Jeg heter Marianne Gjørv og jobber i Naturforvaltningsavdelingen i

Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner på det som innen styrketrening kalles planken. Jentene står spente og ser på og lurer på hvem av gutta som først blir våte. Det er noe tilrekkende med vann, enten man får lyst til å måle vanndybde, kaste stein, sjekke badetemperaturen eller bare nyte synet av vann. Særlig vann i by, nær der folk bor. Bildet er fra Bjerkedalen park i Groruddalen i Oslo. I 50 år har Hovinbekken ligget i rør under Bjerkedalen. Nå er denne delen av bekken gravd fram i lyset, til glede for store og små. Bjerkedalen park er en av fire, store bydelsparker som utvikles i Groruddalssatsingen. 1

Her ser dere et bilde av en forsøplet og forurenset Hovinbekk på 60-tallet. Datidens løsninger var å legge bekker og elver i kulvert under bakken. På bildet til høyre ser vi byråd for byutvikling i Oslo kommune, Bård Folke Fredriksen, ved åpningen av Hovinbekken, etter 50 år i rør. Bjerkedalen park har blitt et populært møtested i Bydel Bjerke. Til og med ørreten har funnet veien tilbake til Hovinbekken. Jeg heter Marianne Gjørv og jobber i Naturforvaltningsavdelingen i Klima- og miljødepartementet. Jeg skal ta dere med på en visuell reise, der dere skal få høre mer om Groruddalens grønne lunger og blå vannveier og se noen av resultatene i Groruddalssatsingen. Men først skal jeg fortelle dere litt om Groruddalssatsingen og Groruddalen. 2

Groruddalssatsingen er et 10-årig samarbeid mellom staten og Oslo kommune om å bedre miljø og levekår i Groruddalen. Satsingen startet i 2007 og varer ut 2016. 35 statlige og kommunale aktører samarbeider om tiltak i Groruddalen, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Fra statens side er sju departementer og sju direktorater med. Fram til nå har staten og Oslo kommune bevilget over en milliard kroner i Groruddalssatsingen. Disse pengene er brukt på tiltak innen følgende fire programområder: - Miljøvennlig transport - Alnaelva, grønne lunger, kulturmiljø og idrett - Områdeløft og stedsutvikling - Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering 3

Visste dere at mer enn hver femte Oslo-innbygger bor i Groruddalen? Groruddalen har ca 130 000 innbyggere, som tilsvarer Stavangers befolkning. Disse er fordelt på de fire bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna. Som dere ser på kartet, er Groruddalen omkranset av Oslomarka på nesten alle kanter. Alnaelva renner fra Lillomarka, gjennom dalen og ut i Oslofjorden ved Bjørvika. Flere steder er elva skjult av lagerbygg, jernbane og veier, eller gravd ned under asfalt. Dalbunnen er preget av industri, kontorer og handel. Dalen splittes av barrierer som jernbanen, Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6. Her har byplanleggingen skjedd på bilens og godstransportens premisser. Befolkningsvekst og høye boligpriser i Oslo, gjør Groruddalen nå mer attraktiv. Industri og parkeringsplasser blir gradvis skiftet ut med nye boligområder. 4

Dette bildet viser at selv om mange bor trangt i Groruddalen, så er det rom for fortetting uten at vi trenger å bygge ned de grønne lungene. Bildet er tatt på en av mine vandringer i Groruddalen. Skoen er ikke min. Den var faktisk der da jeg kom dit. 5

Mange av de eldre boligområdene ligger ganske fint til i dalsidene, nær både t-bane og marka. Flere har bosatt seg her nettopp fordi de er glade i å gå på tur. Dalen har en relativt høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med resten av Oslo og landet for øvrig. For mange som ikke er vokst opp med friluftsliv, virker marka kanskje litt fremmed og utilgjengelig. Terskelen for å prøve noe nytt kan være høy. Da kan parker være mer forlokkende. Når det nå bygges boliger i områder som tidligere har vært preget av industri, er det viktig å ta vare på eksisterende grønne lunger og etablere nye, i tillegg til å få vannet fram i dagen. Det er bra for naturmangfold og overvannshåndtering. I tillegg er gode uteområder, nær der folk bor, også bra for folkehelsa - både for hode og kropp. Derfor lager vi nye parker i Groruddalen. Disse er sosiale møteplasser som bidrar til både trivsel, tilhørighet og turglede. 6

Ammerud, Romsås, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet. Du vet heller ikke hvor disse stedene ligger, gjør du vel? Slik startet en av artiklene om Groruddalen i Aftenpostens serie Stakkars oss, bydel for bydel, like før jul. Journalistene bak spalten Stakkars oss fikk stadig høre at Oslo er en stygg og sjarmløs by. De fant imidlertid mange eksempler på det motsatte. Det resulterte i fotobloggen Stakkars oss.no som også viser flere av mine bilder fra Groruddalen. Med ironisk snert synliggjør journalistene hvorfor Oslo er et vakkert sted. Her er et av mine bilder fra en restaurert prestegårdshage i Grorudparken. Hagen er til fri bruk for alle. Den er satt i stand slik den så ut da den ble anlagt for 100 år siden, med blomsterbed lik mønstre i orientalske tepper. 7

I samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har Klima- og miljødepartementet ansvar for det programområdet i satsingen som heter Alnaelva, grønne lunger, kulturmiljø og idrett. Dette bildet viser Grorudparken, som er en av fire større bydelsparker som utvikles i satsingen. De to andre, Bjerkedalen park og Verdensparken på Furuset, er nesten ferdigstilte. Den fjerde parken kommer i Bydel Stovner. På bildet ser vi Alnaelva renne under Trondheimsveien og ut i Groruddammen. Dammen var lenge forurenset fra trafikk og tidligere industri. Nå er den forurensede massen fjernet fra dammen og lagt på land. De inngjerdede plantene i skråningen opp mot veien, suger opp forurensningen og renser jorda. Etter hvert skal plantene fjernes og behandles som spesialavfall. Hvis man følger trappa på bildet, kommer man til Grorud idrettspark, prestegårdshagen og restaurerte arbeiderboliger med Kafé Steinbra og et steinhuggermuseum. 8

Vet dere hva Løvebakken har å gjøre med Groruddalen? Løvene foran Stortinget er laget av grorudgranitt. De som hugde ut løvene, var straffanger - som var dømt til døden. Men løvene ble så fine, så steinhuggerne ble benådet - og fikk leve. Dette og mye annet kan vi lære om i steinhuggermuséet, som ligger i arbeiderboligene. De er restaurert med støtte fra Groruddalssatsingen. Her ligger også Kafé Steinbra, som har blitt en populær møteplass for folk i bydel Grorud. 9

I Grorudparken er det anlagt flere rasteplasser langs Alnaelva, som den vi ser øverst til høyre, der det landet en hegre mens jeg var der. Litt lenger nede i Grorudparken kan du høre bruset fra Leirfossen, som tidligere ga energi til tekstilfabrikken på Grorud. Leirfossen er også et historisk sted i norsk skisport. Der ble hovedstadens første skirenn arrangert for over 150 år siden. På skiltet ved fossen kan vi lese hva sportsreporter Henrik Ibsen skrev i 1862 om Skiløbermøtet på Grorud i Illustreret Nyhedsblad. Leirfossen og deler av Alnaelva ble etter hvert lagt i rør, men er nå åpnet, takket være Groruddalssatsingen. 10

Vi følger Alnaelva videre gjennom Grorudparken, der den renner under en av landets eldste og best bevarte steinhvelvsbruer, Kalbakkbrua. I gamledager var den en del av hovedveien fra Christiania til Trondheim. Den er bygd så solid at den fortsatt tåler vanlig biltrafikk. 11

Nedenfor Leirfossen ligger Hølaløkka. Der kan man slappe av på en benk ved et idyllisk vann og se Alnaelva renne under bakken i et kunstnerisk sluk. Vannplanter fungerer som et økologisk renseanlegg og filtrerer forurensning fra elva. 12

Fra Grorudparken kan man følge en turvei videre på tvers av dalen over til Furuset i Bydel Alna. På Furuset bor det folk fra 140 forskjellige land. Derfor har denne bydelsparken fått navnet Verdensparken. Da parken skulle planlegges, ble folk i området spurt om hva de ønsket seg. Flere av de voksne ønsket seg møteplasser med benker og bord, lekeplasser for de minste, nye gangveier med belysning, åpent vann og flere trær på den store gressletta. 13

Alt dette har de nå fått. I Verdensparken blir folk fra ulike kulturer, med ulike språk, og på tvers av generasjoner, kjent med nye naboer. De møtes ved piknikbordene, der det er griller med krydderbed de kan forsyne seg fra. De kan plukke bær fra bærbuskene, og etter hvert kan de plukke frukt fra frukttrærne. Som dere ser på bildet, kan også ungdommen gå i barndommen, hvis de lar seg friste av en sandkasse med gravemaskin. De som vil prøve seg på noe litt tøffere, kan bryne seg på parkens klatrevegg. 14

Det ungdommen på Furuset imidlertid svarte da de ble spurt om hva de ønsket seg, var et parkouranlegg. Parkour handler om å forsere hindre uten andre hjelpemidler enn en spenstig kropp. Parkour kan ses på som den kule fetteren til turn. Norges første treningsanlegg for parkour ligger i Verdensparken. Her møtes de som liker å bruke kroppen og mestre nye høyder. De eldste inspirerer de yngre, og de helt yngste bruker dette som en lekeplass. Anlegget tiltrekker seg ungdom fra hele Oslo. Både Verdensparken og Grorudparken ble nominert til Oslo Bys Arkitekturpris i 2014. 15

Den siste, store bydelsparken i Groruddalssatsingen, er Linjeparken. Den kommer i Bydel Stovner og er helt i oppstartsfasen. I påvente av at Linjeparken skal bli ferdig, har Bydel Stovner fått en annen park; Rommensletta skulpturpark ved Haugenstua. Sammen med Rommensletta idrettspark og lekeplassen Sneglehuset, er parkområdet blitt et flott møtested for alle som ønsker lek, aktivitet og rekreasjon. Flere av skulpturene i parken har tidligere stått andre steder i Oslo. Gjennom sin nye plassering, får skulpturene nytt liv i nye omgivelser. Dette er gjenbruk i praksis. Parken er faktisk bygget på en tidligere søppelfylling, og også her er det åpnet en bekk. 16

Groruddalssatsingen jobber for en mest mulig sammenhengende turvei langs Alnaelva. Det har tidligere vært vanskelig å ta seg fram langs elva uten å støte på veier, jernbane, industriområder og gjengrodd kratt. Det er i ferd med å endre seg. Selv om deler av elva fortsatt ligger i rør, har det skjedd store forbedringer i løpet av de siste årene. Nye parker er bygd langs elveløpet, vannkvaliteten er bedre og sidebekker er åpnet. Turveien langs elva har fått navnet Alnastien. Skal du gå bare en liten del av Alnastien, vil jeg vil anbefale en tur gjennom Svartdalsparken. Start turen like nedenfor Bryn jernbane- eller t-banestasjon. Følg en plankegang langs Alnaelva, under jernbanelinjen og over hengebroa, som dere ser på bildet. Følg stien videre gjennom en gammel, mosegrodd skog før du igjen treffer på sivilisasjonen i Kværnerbyen og trafikken på E18 mot Bjørvika. 17

Selv om det gjenstår mange utfordringer i Groruddalen, håper jeg denne visuelle parkvandringen har gitt dere et positivt bilde av dalen. Jeg har vist eksempler på at eksisterende parker og friluftsområder, nær der folk bor, er fornyet og videreutviklet. I tillegg er det bygd helt nye parker, på steder der det tidligere ikke har vært grønne lunger. Videre er bekker gravd opp, som lenge har ligget i skjul under bakken. Det er bra! Men det som er like viktig, er at de naturlige grønne lungene, som allerede ligger der, ikke blir bygd ned. Vi trenger områder med trær som har fått lov til å vokse seg så store at det kan bygges hytte i dem. Og kanskje Alnaelva på sikt kan bli like attraktiv som Akerselva er for Oslos befolkning? Jeg vil oppfordre dere til å utforske dalen videre på egenhånd. Jeg håper noen av erfaringene fra Groruddalssatsingen kan være til inspirasjon og nytte i Rogaland. God tur videre langs Groruddalens grønne lunger og blå vannveier! 18