SANDEFJORD KOMMUNE. Årsrapport 2012

SANDEFJORD KOMMUNE Årsrapport 2012

KOMMUNENS ORGANISASJON BYSTYRE Kontrollutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Bygge- og eiendomsutvalg else- og sosialutvalg Kultur- og fritidsutvalg Plan- og utbyggingsutvalg Skole- og barnehageutvalg Rådmann Stab Kemner og økonomi Teknisk etat else- og sosialetat Skole- og barnehageetat Kultur- og fritidsetat Stab og service Brann- og feiervesen Stab Botiltak og aktivitet Stab Barnehager, bhg. Stab Bibliotek myndighet og PPT Bygge- og vedlikehold Bygnings- og arealplan else og oppvekst Institusjon og bofellesskap for demente Skoler Voksenopplæring Kultur og kino Park og idrett Geodata- og oppmåling avnevesen Kommunalteknisk Landbruk Senter og hjemmetjenester Utredning og saksbehandling NAV 2 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Kunnskap roten til alt godt Foto: Morten Rakke Mange innbyggere i Sandefjord har det bra. Samtidig må vi erkjenne at kommunen har noen levekårsutfordringer. Andelen elever som dropper ut at videregående skole er høy, arbeidsledigheten blant unge er høyere enn for resten av landet, og vi har flere innbyggere som lider av livsstilssykdommer. Et forskningsprosjekt er iverksatt for å gi bedre kunnskap om årsakene til at Sandefjord har mer av denne type utfordringer enn norske kommuner for øvrig. Nettopp kunnskap vil være avgjørende for å snu trenden og gi våre yngste innbyggere de beste forutsetninger for å velge sin egen fremtid. Det er derfor gledelig å se at skolereformen som ble gjennomført i 2010 allerede begynner å bære frukter i 2012. Resultatene i alle basisfag på grunnskolen og for alle avgangselevene på ungdomsskolene, er markant forbedret. På to år har Sandefjord klatret ikke mindre enn 183 plasser på kommunerankingen og innen 2015 er målet å være blant de ti prosent beste i landet. En viktig del av skolereformen har vært å satse på etter- og videreutdanning av skolelederne våre. 35 rektorer og avdelingsledere fullførte utdannelse på rektorskolen i 2012. Nå vil det være naturlig å fortsette med etter- og videreutdanning av lærerne. Viktige investeringer er også gjort i skolebygg. aukerød skole er i rute og åpner høsten 2013 som en av landets flotteste og mest moderne skoler. I 2012 ble det også endelig besluttet å oppgradere Bugården ungdomsskole. Dermed vil alle de fire ungdomsskolene ha de beste fysiske forutsetninger for god undervisning og læring. regionen. Ikke minst er vi avhengige av gode, effektive forbindelser til fylkets høgskole. Da vil skolen kunne tiltrekke seg dyktige lærere og mange, dedikerte studenter. Forebyggende helsearbeid er den beste medisinen for en kommune som arbeider for å bedre innbyggernes levekår. Forebygging er langt rimeligere enn behandling og er et viktig bidrag for å gi mennesker høyere livskvalitet. I 2012 ble det vedtatt å etablere permanent drift av Frisklivssentralen, et tilbud til innbyggere med kroniske sykdommer som kan trene med resept fra sin fastlege. Et annet forebyggende program er Full fres, et tiltak for overvektige barn, med fokus på kosthold og fysisk aktivitet. Arbeid først er et spennende prosjekt som ble satt i gang i 2012. Målet er at unge sosialhjelpsmottakere raskest mulig skal tilbake til skole eller i jobb. Kommunen viser her samfunnsansvar og bruker sin organisasjon til å skaffe nødvendige plasser for arbeidstrening. Til slutt er det verd å ta med bystyrets beslutning om å etablere et lokalmedisinsk senter på sykehustomta. Et lokalmedisinsk senter vil være et kraftsenter for kommunens helsetjenester og vil bety at innbyggere som har behov for helsetjenester, i større grad kan gjøre det lokalt i stedet for å dra ut av byen. Bjørn Ole Gleditsch, ordfører april 2013 Kunnskap er et viktig stikkord også for satsingen på regionalt samarbeid. I 2012 har det vært mye fokus på at sydfylket må inkluderes i myndighetenes intercityplaner. Et godt kollektivtilbud med moderne infrastruktur er avgjørende for verdiskapningen i Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 3

2012 et omstillingsår Foto: Morten Rakke Gjennom de siste årene har vi sett at kommunens inntekter ikke har vokst i takt med utgiftene. I 2011 økte gapet fra 12 millioner til 90 millioner kroner ved inngangen til 2012. Med kommunens ufravikelige prinsipp om å sette tæring etter næring, var det kun én ting å gjøre; berede grunnen for omstilling og innsparing. 2012 ble derfor preget av arbeidet for raskt å gjenskape balanse i kommunens økonomi. En grundigere gjennomgang av våre virksomheter for å finne gode mulighetsrom for omstilling og effektivisering, har neppe blitt gjort i vår kommune noen gang. Gode ideer og innspill fra seksjoner og avdelinger i etatene bidro til at våre folkevalgte hadde det beste utgangspunkt for å ta kloke beslutninger da tiden var inne. Den innsatsen som ble lagt ned i løpet av fjoråret viser at Sandefjord kommune består av mange lojale og løsningsorienterte medarbeidere. Våre folkevalgte satte ned et eget ad hoc-utvalg der forslag ble lagt fram og drøftet, før bystyret behandlet saken i forbindelse med rammesaken i juni. Dermed kunne flere av innsparingstiltakene initieres allerede fra høsten 2012, mens de øvrige tiltakene ble endelig vedtatt i budsjett og økonomiplan i bystyrets møte i desember. Et typisk trekk ved kommunens økonomi, er at drift har vært prioritert høyere enn avsetning til investeringer. Den omfattende innsparingsprosessen samt en forbedret kommuneøkonomi, har skapt muligheter for økte investeringsrammer i inneværende planperiode. Dette har muliggjort både en innarbeidelse av viktige investeringer som lokalmedisinsk senter og oppgradering av Bugården ungdomsskole på hhv. 205,6 millioner og 125 millioner kroner. Netto driftsresultat i 2012 ble på 200 millioner kroner. Det gode resultatet skyldes for en stor del at oppgjøret etter Anders Jahre ble realisert samt et godt år for kommunens kraftfond. Avkastningen på kraftfondet i 2012 var på 71 millioner kroner. Fondet har en moderat risikoprofil, med kun en liten andel av midlene plassert i aksjefond. Årets regnskapsmessige mindreforbruk (positivt budsjettavvik) inngår i netto driftsresultat med om lag 37 millioner kr. God økonomistyring er avgjørende for å lykkes på sikt. Den viktigste premissleverandøren for kommunens økonomi er likevel staten. Stortinget fastsetter indirekte gjennom sine vedtak om lag 85 prosent av kommunens inntekter, og vi må forvente at også vår økonomi vil bli utsatt for de samme økonomiske utfordringer som samfunnet for øvrig. Gjennom langsiktighet og evne og vilje til å ta grep i utfordrende situasjoner, kan vi likevel legge grunnlaget for en robust økonomi. Dette sikrer at vi har handlefrihet til å levere gode tjenester til våre innbyggere. Gisle Dahn, rådmann april 2013 4 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

else og sosial Bedre samhandling Samhandlingsreformen startet i 2012. Målet med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 5

Samhandlingsreformen starter Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Fra 2012 har kommunen fått ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Dette har medført at pasientene kommer raskere ut fra sykehuset og får tidligere behov for kommunale tilbud som hjemmetjenester, korttids-plasser i institusjon, ergo- og fysioterapi m.m. For å håndtere dette er det blant annet etablert fem avklaringssenger på Nygård bo- og behandlingssenter. Boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord kommune er i et tre til fem års partnerskap med usbanken om boligsosialt utviklingsprogram. Innsatsen rettes mot innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet eller som er avhengige av bistand for å kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon. En prioritert målgruppe er ungdom. Det overordnede målet er at vanskeligstilte på boligmarkedet skal tilbys egnede botilbud. Kommunen har etablert et samarbeid på tvers av etater og avdelinger for å ivareta helheten i botilbudet og tjenestetilbudet for den enkelte innbygger. Kommunen skal jobbe helhetlig med å bosette vanskeligstilte på boligmarkedet, og ikke bare ordne tak over hodet. else og sosial Utredningsavdelingen Avdelingen har behandlet til sammen 3843 søknader om tjenester. Se oversikt nederst på siden. Barneverntjenesten Barneverntjenesten har hatt veiledning av Øyvind Kvello gjennom hele året knyttet til systematiske undersøkelser. Kvello er en stor kapasitet innenfor utviklingsarbeid innenfor barnevern og psykisk helse. Voldsteamet er godt etablert og det er etablert et småbarnteam for å utvikle kompetanse på arbeid med de minste barna. All frister har vært overholdt. Det vil si å ta individuelle hensyn og skape gode boligsosiale tiltak som også er tilpasset lokale forhold. Sosialmedisinsk senter Avdelingen er i fortsatt vekst, både i antall pasienter, fagområder og kompleksitet. Dette året har fortsatt drift og videreutvikling av ungdomsbasen vært viktige områder. Satsing på forebyggende tiltak for de yngste er prioritert. Oppstart av ROP team (Rus Og samtidig Psykiske lidelser) er også iverksatt, og er nå i full drift for pasienter med både rus og psykisk lidelse som krever tett oppfølging. Dagsenterne er stadig mer besøkte, og gir et viktig bidrag til mennesker som har rusproblemer, eller har en dårlig psykisk helse. Foto: Scanstockphoto Innvilgede vedtak Avslag Klager Sum behandlede saker 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Tjenester utenfor ins tusjon Avlastning for barn/unge 92 77 57 8 5 6 3 2 2 103 84 65 jemmesykepleie 820 972 765 7 6 9 4 3 0 831 981 774 Omsorgslønn 44 37 29 22 15 24 5 3 3 71 55 56 Prak sk bistand 399 434 854 13 8 20 4 0 16 416 442 890 BPA 8 14 7 1 4 8 0 0 1 9 18 16 Trygghetsalarm 123 180 120 30 19 13 2 0 0 155 199 133 Stø ekontakt 98 98 65 24 16 15 4 0 2 126 114 82 Opplæring/veiledning 67 85 59 7 4 2 2 1 0 76 90 61 Andre tjenester 22 60 26 4 17 2 0 1 0 26 78 28 Individuell plan 29 46 42 9 11 9 1 1 39 58 51 Behov opphørt 195 225 199 SUM 1 702 2 003 2 024 125 105 108 25 11 24 2 047 2 344 2 355 Ins tusjonstje nester og opphold bofe llesskap Avlastning og kor ds-opphold i ins tusjon 1 329 1047 1013 133 99 72 8 4 2 1 470 1 150 1087 Lang dsopphold i ins tusjon/bof demente 114 139 98 11 17 5 2 2 1 127 158 101 Andre opphold (dag lbud) 60 98 80 2 3 3 0 0 0 62 101 83 Behov opphørt 240 227 217 SUM 1 503 1 284 1 191 146 119 80 10 6 3 1 899 1 636 1 488 SUM ALLE 3 205 3 287 3 212 271 224 188 35 17 27 3 946 3 980 3 843 6 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Legevakt Foto: Dag Nordsveen Legevakten hadde i 2012 totalt 85.963 henvendelser, hvorav 18.781 legekonsultasjoner og en økning til 67.182 sykepleiehenvendelser. Legevakten har hatt sitt første driftsår med 24 timers legevakt. Daglegevakten har i snitt hatt sju pasienter per dag, bortsett fra sommerukene og andre ferieuker med i snitt 20 pasienter per dag. Årets største endring har vært implementering av øyeblikkelig hjelp-senger. Legevakten har funnet rom og praktiske løsninger for sengene, samtidig med utvikling av kompetanse knyttet til pasientgruppen. I alt seks pasienter har vært inneliggende og ifølge presseomtale er pasientene svært fornøyd. Tilbudet startet opp høsten 2012. So-mottaket (So = seksuelle overgrep) I 2012 tok so-mottaket i mot 77 akutte seksuelle overgrepssaker. Av disse er 40 saker overgitt til politiet for anmeldelse. So-mottaket har avsluttet kartleggingsprosjektet vold i nære relasjoner og har utarbeidet en rapport i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin. Rapporten skal utgis våren 2013, der hovedresultatene er at et forsterket akutt tilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner krever bred kompetanse og er tidkrevende. So-mottakets undervisningsopplegg for ungdom er presentert for helsesøstrene i Vestfold, og flere kommuner ønsker å bruke dette i sitt forebyggende arbeid. So-mottaket vil assistere etter behov i oppstartfasen. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har i løpet av skoleåret 2012/2013 vært pådriver slik at alle barneskolene i Sandefjord har gjennomført familieprogrammet Kjærlighet og grenser. elsesøstre og lærere har i samarbeid bidratt til dette. Det vil si at 575 elever i sjuende klasse og deres foreldre får tilbud om å delta i undervisningsopplegget som foregår over åtte samlinger a to timer. Rusforebyggende og holdningsskapende tiltak er satsingsområdene i programmet, og både fremmøte og deltagelse i programmet er svært godt. Frisklivssentralen Frisklivssentralen er lovhjemlet som helsetjeneste fra 2012. I Sandefjord mottok 240 mennesker Frisklivsresept fra lege eller annet helsepersonell i 2012, for å få hjelp til omlegging av levevaner. Antallet mennesker som til enhver tid mottar oppfølging ved Frisklivssentralen er økende. Det jobbes fortsatt med å sikre overgangen til egenaktivitet etter reseptperioden. Tall fra treningssenteret EVO viser at over halvparten av reseptmottakere som benyttet seg av else og sosial prøvemedlemskap ved senteret fortsatt er betalende medlem etter måneder. Gågrupper ledet av frivillige ble overtatt av Turistforeningen i høst. Samarbeid med ernærings fysiolog er innledet i løpet av året. Mosjonskatalogen for voksne ble distribuert til samtlige husstander, mens aktivitetskatalog for barn og unge er utviklet og tilgjengelig på kommunens nettsider. Nettverket av Frisklivssentraler i Vestfold har styrket sitt samarbeid om fag- og tjenesteutvikling. Frisklivssentralen har et tilbud som heter Full fres og som er til barn og unge med fedme eller overvekt. Tilbudet omfatter ukentlig tilpasset aktivitet med veiledning fra fysiotera-peuter. Det er krav til at barna har med seg en forelder som også deltar i aktivitetene. I løpet av året arrangeres det også kurs/opplæring i kosthold og struktur i hverdagen. Tilbudet er gratis og har som mål å motvirke inaktivitet og å vise at fysisk aktivitet er morsomt. Fysio- og ergoterapitjenesten til barn og unge Fysio og ergoterapitjenesten til barn og unge har stor etterspørsel etter vurdering, behandling og oppfølging av barn med ulike funksjonsnedsettelser. Forebyggende arbeid i forhold til livsstilsproblematikk utfordrer tjenesten i økende grad. Inaktivitet blant befolkningen er en fare for folkehelsen og krever innsats for å skape gode vaner tidlig i livet. envisningene bærer ofte preg av sammensatt problematikk og illustrerer at deler av befolkningen i Sandefjord har store levekårsutfordringer. Lokalmedisinsk senter Bystyret vedtok i desember at det skal etableres et lokalmedisinsk senter på sykehustomten hvor sykehusbygningen renoveres og det føres opp tilbygg til legevakt og rehabiliteringsavdeling. Det lokalmedisinske senteret skal stå ferdig i 2016 og vil fungere som et kraftsenter for den kommunale helsetjenesten gjennom utfordringene Samhandlingsreformen og fremtidig demografi vil gi. Senteret vil ha legevakt med øyeblikkelig hjelp-senger, rehabiliteringssenter med opptreningsbasseng, lindrende enhet og forsterkede korttidsplasser. Prosjekt «Arbeid først» I forbindelse med Sandefjord kommunes ad hoc utvalgs-arbeid, ble det synliggjort et ønske om en dreining av sosialtjenesten i retning av Åmli- modellen. Det ble forventet en innsparing på økonomisk sosialhjelp på fem millioner kroner som følge av dette. En slik omlegging av sosialtjenesten ville forutsette en utstrakt tilgjengelighet til kommunale arbeidstreningsplasser. Prosjektet arbeider med rask formidling av ungdommer som søker økonomisk sosialhjelp, til arbeidstrening i organisasjonen. Målgruppen er unge sosialhjelpsmottakere under 35 år som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde og som skal raskt tilbake til skole eller ut i arbeid. Dersom det er ledige plasser kan andre grupper benytte plassene. Prosjektet koordinerer og drifter inntil 15 arbeidstreningsplasser i kommunal regi. Prosjektet har sammen med Nav utviklet rutinebeskrivelser og samarbeidsrutiner for deltagelse i og oppfølging av deltagere i arbeidstrening. Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 7

else og sosial Prosjekt Multisyke Det ble i 2010 gjennomført en større pilotstudie i Vestfold med utarbeidelse og implementering av en modell for økt samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten. Pilotprosjektet hadde hovedfokus på samstemming av legemiddellister og bruk av oppfølgingsplaner for samarbeid rundt multisyke hjemmeboende eldre. Piloten viste at den nye samhandlingsmodellen med tilhørende verktøy sikret en felles forståelse for situasjonen til syke eldre samt bedre oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling. På bakgrunn av erfaringer fra pilotstudiet ønsker Sandefjord kommune å implementere modellen til bruk for alle fastleger og hjemmesykepleieavdelinger i kommunen. Modellen skal i første omgang brukes i helsehjelp til multisyke eldre med stort legemiddelbruk. Prosjektet er godt i gang. østens aktiviteter har hatt fokus på implementering, informasjon, kompetanseheving og utvikling av verktøy. Foto: Morten Rakke NØKKELTALL Legevakt Ak vitetstall og -indikatorer 2010 2011 2012 Totale antall henvendelser l legevakta 74 637 82 002 85 963 erav antall legekonsultasjoner 15 859 17 893 18 781 elsestasjonstjeneste Ak vitetstall og -indikatorer 2010 2011 2012 jemmebesøk nyfødte 338 364 341 Besøk på helsestasjon 10 562 10 029 10 154 Utenlandsvaksiner 2 836 3 865 3 610 Barnevern Antall 2010 2011 2012 Antall meldinger Antall meldinger henlagt Antall barn i forebyggende ltak i året 486 23 265 472 29 297 505 19 283 Barn fra andre kommuner plassert i Sande ord pr. 31.12 og med lsynsansvar for S. kommune Barn i ins tusjon og familiehjem pr. 31.12 Barn i fosterhjem pr. 31.12. 68 68 74 18 24 17 70 71 75 Flyktninger Antall 2010 2011 2012 Avtale m/imdi Familiegjenforening Tilfly ng (bru o) Totalt 19 15 14 48 20 0 32 52 30 9 3 42 NAV Ak vitetstall og -indikatorer 2010 2011 2012 Bto. sosialhjelputgi er (1000 kr.) 41 756 48 230 48 765 Nto. sosialhjelputgi er (1000 kr.) 34 865 40 000 42 683 Nto. kvalifiseringsstønad Ant. søknader om sosialhjelp Ant. vedtak sosial omsorg Antall klienter med utbetaling 6 413 -- -- 1 227 13 864 4 911 6 255 1 254 10 050 4 633 5 946 1 222 Ant. deltagere i kvalifiseringsprogr. pr. 31.12 96 67 79 8 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Bo- Og Avlastningstiltak Bo ltak: Antall bofellesskap Antall samlokaliserte bogrupper Antall leiligheter i bofellesskap Antall leiligheter i samlokaliserte boliger Avlastning: Antall brukere privat avlastning Antall plasser i avlastningsbolig* Antall brukere i avlastningsbolig *inkl. Lystadsvingen Stø ekontakter: Antall brukere med stø ekontakt Antall mer stø ekontakt 2009 2010 2011 2012 Antall Antall Antall Antall 13 6 13 14 14 6 6 6 73 73 81 81 38 38 38 38 2009 2010 2011 2012 98 110 62 73 13 13 14 14 43 50 47 47 2009 2010 2011 2012 222 231 200 190 26 775 19 113 14 736 13 770 else og sosial Rus/Psykiatri Ak vitetstall og -indikatorer 2010 2011 2012 Antall besøk Op misten 6 678 8 527 7 543 Antall brukere Op misten Antall henv. l sosialmedisinsk senter 265 318 276 415 295 424 Sandefjord Rehabiliteringssenter Ak vitetstall og -indikatorer 2010 2011 2012 Døgnplasser *Fly et l Nygård 11 11 11* Fysioterapikonsultasjoner 5 230 4 974 4 543 jelpemiddeloppdrag 6 422 6 149 6 539 jelpemiddeloppdrag, syn- og hørsel 700 798 886 Institusjoner Nygård sykehjem Lunden senter Kam ordhjemmet Ikke-kommunale alders- og sykehjem** Bofellesskap for demente Sum Kor dsplasser Lang dsplasser Dagplasser Plasser i alt 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 44 44 110 110 8 162 154 6 6 33 33 16 16 55 55 8 3 40 61 0 8 48 72 0 0 44 40 0 0 44 40 0 0 48 48 0 0 48 48 58 53 275 292 24 24 357 369 **Inkluderer 4 ekstraplasser kjøpt fra høsten 2009 og t.o.m. 2011 jemmetjenesten Brukere i november mnd. i alt, antall og prosent Brukere over 80 år, antall og prosent Brukere under 80 år, antall og prosent 2010 2011 2012 1 496 100% 1 494 100% 1 477 100% 744 49,73% 739 49,46% 722 48,88% 752 50,27% 755 50,54% 755 51,12% Antall utplasserte trygghetsalarmer Antall utløste alarmer* 499 507 514 25 196 21 794 35 446 *I llegg kommer utløste alarmer lkny et EIB-anlegg i nye bofellesskap. Økningen i antall utløste alarmer fra 2011 l 2012 skyldes at vidtgården har gå over fra EIB-anlegg l ordinær trygghetsalarm. Servicesentra Antall leiligheter Gj. sni salder beboere 31.12. Gj. sni ant. middager pr. dag Antall leiligheter Gj. sni salder beboere 31.12. Gj. sni ant. middager pr. dag Bugårdssenteret Framnessenteret Solvangsenteret Forsmannsenteret 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 43 43 45 45 54 54 98 98 83 81,8 83 83 80,13-84 84,6 93 97 123 117 122 108 132 166 Parken bosenter Ranvik bosenter vidtgården 2011 2012 2011 2012 2011 2012 57 78-57 77,2-59 79 35 59 78,2 41 72 - - 72 - - Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 9

Skole og barnehage På vei mot målet Skoleeier satte i 2010 et mål om at elevenes læringsutbytte innen 2015 er løftet til et nivå som rangerer Sandefjord blant de 10 prosent beste kommunene i Norge. På dette tidspunktet lå Sandefjord på 363 plass på kommunerankingen. Etter skoleåret 2011/12, er Sandefjord på 180 plass, og vil med samme fremgang de neste to årene, kunne innfri målet skoleeier har satt. 10 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Skole og barnehage Forbedret læringsutbytte Skole- og barnehageetaten har som oppdrag å ruste barn, unge og voksne til å mestre utfordringer sammen med andre, utvikle hvert barns kynadighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, samt erverve seg overskudd og vilje til å stå andre bi. Tiden Sandefjords barn og unge tilbringer i barnehage og skole skal gi dem tro på seg selv og på fremtiden, og gi dem et grunnlag for å realisere sine drømmer. Andelen unge i Sandefjord som får for lavt læringsutbytte i grunnskolen, som faller ut av videregående opplæring og som havner utenfor arbeidsmarkedet, er for høyt. Det er vårt felles ansvar å endre denne utviklingen. Delmål og status 1. Sikre at elevene knekker lesekoden i løpet av første klasse Alle elever i ordinær undervisning knekker lesekoden innenfor kravet. Nye metoder og kartlegginger medfører bedret presisjon og dermed mer tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Gode lesere møter færre utfordringer i det videre læringsløpet. 2. Forbedre elevenes leseforståelse, lesehastighet og generelle leseferdighet Ved bruk av systematisk observasjon av lesing (SOL) og forsterket leseopplæring tidlig i læringsløpet, er det signifikant fremgang på leseferdigheten i Sandefjordskolen.er er det mange aktører som har bidratt positivt, hvor særlig bibliotektjenesten kan nevnes eksplisitt. 60 50 40 30 20 2009-10 2012-13 5. klasse på Unneberg skole gjorde det svært godt på nasjonale prøver i lesing med delt 4. plass på landsbasis. (Foto: Asbjørn Wendelberg) 3. Forbedre de fem basisferdighetene og fagkunnskapen på alle klassetrinn Mens det i 2008 var kun hver femte elev på 5. trinn som presterte på høyeste nivå i regning, er hver tredje elev i 2012 på det høyeste nivået. Utviklingen er like positiv på 8. trinn, hvor antallet elever på høyeste nivå i år utgjør tre ganger flere enn i 2008. Det går stabilt fremover også i de andre basiskunnskapene, lesing og engelsk. Det er også gledelig å regitrere at antallet elever som gjør det dårlig, reduseres tilsvarende. Mens 32,1 prosent av elevene presterte på laveste nivå i 2008, er andelen 23,4 prosent i 2012. Satsingen i Sandefjordskolen er i tråd med intensjonen om et kunnskapsløft for alle elever. I tillegg er det verdt å merke seg at Sandefjordskolen gjør det bra også i nasjonale trivselsundersøkelser. 10 0 1 2 3 Prosentandelen elever på de forskjellige lesenivåene på 5. trinn 2009 2012 (1 er laveste nivå). Prosentandelen elever på de forskjellige lesenivåene på 5. trinn 2009 2012 (1 er laveste nivå). Sandefjordskolen har flere elever i høyeste nivå og færre i laveste nivå enn kommunene i Vestfold for øvrig. Også når man sammenligner med kommuner på Sandefjords størrelse (kommunegruppe 13), kommer Sandefjord svært godt ut. Vi er blant de 10 beste kommunene i denne gruppen i alle de tre ferdighetene som måles. For Vestfold fylke og på Sandefjordsskolen på rett vei. (Foto: Eivinn Ueland) Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 11

Skole og barnehage 40,5 40 39,5 39 38,5 38 37,5 37 36,5 36 nasjonalt nivå er trenden i år uendret eller negativ, og er omtrent på det nivået Sandefjord var i 2009. Grunnskolepoeng er en viktig indikator på hvorvidt elevene mestrer skolehverdagen, og om de kan forventes fullføre og bestå videregående opplæring. For Sandefjordelevenes del, er økningen markant positiv, og det er statistisk belegg for å anta at 100 elever flere vil fullføre videregående opplæring med de læringsresultatene som nå foreligger. Dette er en berikelse for de elevene det gjelder, men det vil også ha en direkte positiv samfunnseffekt, ikke minst økonomisk og i et folkehelseperspektiv. 37,5 2008-09 38,7 39,4 40,1 2009-10 2010-11 2011-12 Sandefjord Vestfold Nasjonalt Grunnskolepoeng er summen av standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. trinn. Statistisk medfører et grunnskolesnitt på over 40 en 70 prosent sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring. 4. Gripe inn så tidlig som mulig når et barn ikke viser tilfredsstillende utvikling Gjennom tilsyn og vurdering av egen praksis, er det jobbet med å bistå barn som viser tegn på utfordringer så tidlig som mulig. er samarbeider SB-etaten med mange dyktige aktører. Gjennom en halvårlig, obligatorisk individbasert rapportering, vil barn som viser at det er behov for målrettede tiltak, i større grad kunne få og nyttiggjøre seg denne med en gang problemene oppstår. Det gjenstår fortsatt mye arbeid på dette området, og hjelpen bør i enda større grad iverksettes i førskolealder. 5. Redusere mobbing og fravær i skolen Sandefjordskolen har gjennomsnittlige tall som Vestfold fylke og landet for øvrig vedrørende elevenes trivsel. Det er en bedring fra 2010-11 til 2011-12. Ved innføringen av halvårsvurdering fra og med skoleåret 2011-13, vil denne statistikken kunne presiseres i betydelig grad. Med det vil tiltakene som iverksettes kunne bli mer målrettet mot den eleven som er utsatt for uakseptabel oppførsel fra medelever, og ikke minst mot de elevene som har en utilbørlig adferd overfor andre. 6. Forbedre sammenhengen mellom barnehage/barneskole/ ungdomsskole/vgs Sandefjordskolen og dens samarbeidspartnere har satt elevens 13-årige læringsløp på agendaen, og søker å tilrettelegge et tilbud som i større grad har som mål å sikre at flest mulig mestrer hele dette løpet. Den institusjonaliserte tilnærmingen hvor de pedagogiske arenaene opererer på egenhånd, er utfordret. Sømløse overganger vil i større grad sikre at de barna som har særlige utfordringer imøtekommes på sitt nivå,mens høyt presterende barn i større grad vil møte utfordringer som samsvarer med deres særlige talenter. Også her er veien lang å gå, men det er igangsatt konkrete tiltak for å bedre helhetstenkningen. Sandefjord kommune Vestfold fylke Nasjonalt 1» Sosial trivsel» Trivsel med lærerne» Mestring» Faglig utfordring» Elevdemokrati» Fysisk læringsmiljø» Mobbing på skolen» Motivasjon» Faglig veiledning 1,4 1,4 1,4 2 3 4 5 3,2 3,1 3,2 3,7 3,6 3,6 4,1 4,1 4,1 3,8 3,9 3,9 4,1 4,1 4,0 3,4 3,4 3,4 Sandefjord kommune. Grunnskole. Elevundersøkelsen 2011-2012 Sandefjord kommune. Grunnskole, Elevundersøkelsen 20-2012 4,2 4,2 4,2 4,4 4,4 4,4 12 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Skole og barnehage Felles retning i barnehagene Barnehagen er et viktig redskap for å utjevne sosiale forskjeller, og øke barns språkkompetanse. Det viktigste barn opplever i barnehagealder er å nå sitt utviklingspotensial i forhold til språk, matematikk og sosial kompetanse. Måldokumentet Fokus 2015 samler barnehagesektoren, med både private og kommunale barnehager i en felles retning - til barns beste. Delmål og status 1. Øke barns språk- og lesekompetanse Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Barns språkforståelse i barnehagealder holder seg stabil fra barnehagealder til skolealder. Sandefjord kommune ønsker å fange opp barns språkutvikling på et tidlig stadium, og arbeide systematisk for å bedre barns språkutvikling. Målet om å øke alle barns språkkompetanse kan nåes ved økt systematisk språkstimulering av barn i alderen 0-3 år, og av barn i alderen 3-6 år. Noe av det viktigste som skjedde på dette området i 2012 er at sektoren har enes om en felles retning for alle barnehagene i Sandefjord. 2. eve kyndigheten til ansatte innenfor språkstimulering og lesekompetanse Sandefjord kommune har hatt et etterutdanningstilbud i samarbeid med øgskolen i Vestfold for barnehagesektoren. Etterutdanningen på språk varte i tre år, og ble avsluttet mars 2012. Nesten alle barnehagene har deltatt på denne etterutdanningen, med siktemål om å heve kyndigheten til ansatte innenfor språkstimulering og lesekompetanse. 10. oktober 2012 ble måldokumentet Fokus 2015 det dokumentet som la premisser for hvorfor og hvordan barnehagebarna i Sandefjord kan utvikle og anvende et godt norsk språk. 3. Øke barns grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og gruppen utfordringer. Noe av det viktigste barn kan erverve seg i barnehagen er positiv selvoppfatning, ved å oppleve å være verdifulle i kraft av å være seg selv. I tillegg er det viktig at barn opplever å mestre aktivitetene som barnehagen tilbyr. Barns grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i barnehagealder er et tilfredsstillende norskspråk og matematikkunnskaper. Den viktigste ferdigheten barn skal lære seg i barnehagen er å fungere godt sammen med andre barn og voksne. Det skal jobbes mer intenst med dette i 2013. 4. Gripe tidlig inn hvis det foreligger mistanke om omsorgssvikt Ansatte i barnehage har en individuell meldeplikt ved mistanke om omsorgssvikt. Det er viktig å holde fokus på dette prinsippet, for at reelle mistanker ikke stopper opp i et organisatorisk system. Praksisen må bort fra at det er leder som melder en mistanke om omsorgssvikt. Mange barnehager har gode rutiner for å informere om den individuelle meldeplikten ved mistanke om omsorgssvikt. Vi ser likevel et behov for å skjerpe lokale rutiner for hva som skal til for å melde, og hvordan man melder mistanke om omsorgssvikt. Barnehageleder Lars Grimstad har klare mål for barnehagene i Sandefjord. (Foto: Reidar elliesen) verktøy for å observere barns nullpunkt på områder som matematikk, norsk og sosial kompetanse. Sandefjord kommune ønsker å fange opp barns språkutvikling på et tidlig stadium, og arbeide systematisk med tiltak for å få en tilfredsstillende utvikling. Per 2012 har sektoren ikke et enhetlig observasjonsskjema som kan fange opp barns nullpunkt på områdene matematikk, norsk og sosial kompetanse. Dette må det jobbes mer med i 2013. I forhold til språk bør systematisk språkstimulering starte allerede på småbarnsavdelingen for å gi barn økte forutsetninger for å utvikle et godt språk. 6. Forbedre sammenhengen mellom barnehage, grunnskole og videregående skole Barnehagen har et viktig ansvar med å sette barn i stand til å få en god start på sitt skoleløp. Et sentralt forbedringsområde ved læring i barnehagen er at den i større grad kan systematiseres. Dersom barnehagene systematiserer de skoleforberedende aktivitetene vil det kunne skape sammenheng og gjenkjenning når barnet begynner på skolen. I 2013 bør det etableres et prosjekt som skal forbedre sammenhengen mellom barnehage og skole. Prosjektdeltakerne bør komme fra alle organisatoriske nivåer, fra både skole og barnehagesektoren. 5. Sørge for hensiktsmessige tiltak hvis barn ikke viser tilfredsstillende utvikling En viktig forutsetning for å kunne sette inn gode tiltak er å ha et objektivt nullpunkt. Noen barnehager har rutiner og Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 13

Barnehagemyndigheten Barnehagemyndigheten ivaretar kommunens lovpålagte plikter etter barnehageloven. Avdelingen er blant annet lokal godkjennings- og tilsynsmyndighet i tillegg til å veilede barnehager, koordinere kompetansehevende tiltak og drive spesialpedagogisk systemveiledning. Barnehagedekning Sandefjord kommune har hatt full barnehagedekning siden 2007 og innfridde også i 2012 den lovfestede retten til barnehageplass. Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) er en lovpålagt tjeneste etter opplæringsloven. En annen vesentlig oppgave for PPT er å bidra til organisasjonsutvikling og kompetansebygging i barnehage og skole for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Sandefjord voksenopplæringssenter (SVO) Voksenopplæringen ga i 2012 grunnskoleopplæring for nær 100 voksne i Sandefjord. De fikk opplæring i ett eller flere grunnskolefag, Skole og barnehage Barnetrinnet 2010 2011 2012 Antall elever 3 634 3 627 3 619 Kommunens ne o utgi pr. elev 71 841 75 056 77 497 Antall elever pr. lærerårsverk 11,2 11,2 11,2 Ungdomstrinnet Antall elever Kommunens ne o utgi pr. elev Antall elever pr. lærerårsverk Kulturskolen Antall elever Kommunens ne o utgi pr. elev Skolefri dsordninger Antall elever Kommunens ne o utgi pr. elev NØKKELTALL 1 708 1 713 1 689 74 283 72 599 77 644 11,2 11,2 11,1 500 500 500 10 655 10 879 12 047 1 145 1 171 1 209 5 914 5 267 4 324 i.h.t. opplæringslovens 4. Barnehageplasser 2010 2011 2012 Antall kommunale barnehager 14 14 14 Antall barn i kommunale barnehager 728 712 695 Gj. sn. utgi er pr. barn 124 391 124 187 137 400 Antall ikke-kommunale barnehager Antall barn i ikke-kommunale barnehager Gj. sn. offentlige utgi er pr. barn 34 34 34 1 623 1 702 1 737 117 799 128 526 118 558 14 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Kultur og fritid Et bredt kultur- og fritidstilbud Sandefjord har et rikt kulturog fritidstilbud for alle grupper av befolkningen, med særlig fokus på forebyggende og byggende arbeid for barn og unge. Kommunen har et aktivt bibliotek, et bredt spekter av kulturarrangementer sommer og vinter, flere aktive kulturhus, et rikt og stort foreningsliv som har halvdelen av byens innbyggere som medlemmer, gode muligheter for idrett og friluftsliv, arenaer for rekreasjon og ro. I 2012 merker vi oss også at byen har fostret regissørene bak to filmer som har blitt publikumssuksesser, Kon-Tiki og Til ungdommen, den første sågar med nominasjon til Oscar. Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 15

Biblioteket Biblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom formidling av informasjon, og ved å stille bøker og annet egnet materiell gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Dette gjøres ved utlån på biblioteket, men også ved et utstrakt samarbeid med barnehager og skoler, ved oppsøkende virksomhet for eldre og andre som ikke kan komme til biblioteket selv, ved studieplasser med PC, litteratur og trådløst nettverk, og ved ulike arrangementer. Åpningstiden ved Sandefjord bibliotek er blant de lengste i landet. Ordningen med søndags-åpent i vinterhalvåret forsterker dette, med gode besøks- og utlånstall. Det er også en trend med godt besøk og utlån i sommermånedene. Besøket ligger relativt konstant. I 2012 hadde biblioteket 205.000 besøk, som også er gjennomsnittet de siste tre år. En stor del av de besøkende er barn/barnefamilier, ungdom og personer med flerkulturell bakgrunn. I 2012 lånte biblioteket ut 293.000 enheter. Dette er en nedgang på 6 prosent fra 2011 og 11 prosent fra året før. Denne trenden finner en også på landsbasis, og den kan ses i sammenheng med endringer i mediesituasjonen, først og fremst med nye sosiale og nettbaserte tilbud. Det er gjennom året gjennomført 127 ulike arrangementer og utstillinger, de fleste i samarbeid med frivillige foreninger og andre. Nasjonale prøver for barn i grunnskolen viser økte og gode leseferdigheter blant byens skolebarn. Biblioteket bidrar med flere tiltak for lesestimulering og leseglede, som eventyrstund med høytlesning hver uke, tett samarbeid med og besøk i barnehager og skoler, leksehjelp og sommerkonkurranse for barn, som har fått stor oppslutning. Biblioteket har også en rekke andre tilbud i samarbeid med eksterne aktører, bl.a. advokat og datahjelp. Biblioteket får mange gode tilbakemeldinger om både bokog mediesamling, ansattes mediekunnskap, åpningstider og service. Det samme gjelder kultur- og fritidsetatens ekspedisjon, som er lagt til biblioteket, og som tar hånd om alle publikumshenvendelser, selger billetter til kino og kulturarrangementer på dagtid, og håndterer etatens postbehandling og arkiv. Sandefjordmuseene Sandefjordmuseene er en del av Vestfoldmuseene IKS, men kommunen eier fortsatt museenes gjenstander og bygninger. Virksomheten ved Sjøfartsmuseet er avviklet og bygningene i Prinsensgate er solgt. Midlene er avsatt på fond, til bruk i forbindelse med fremtidig utbygging og rehabilitering av utstillingene ved valfangstmuseet. Kulturarrangementer og kulturaktivitet Kommunens hovedstrategi på arrangementsområdet er å leie ut kulturhus til eksterne arrangører, og legge til rette for deres arrangementer. Kommunen står selv som arrangør av et fåtall arrangementer, blant dem det årlige arrangementet Speil, som skal speile aktiviteten i de frivillige foreningene i året som gikk, og hvor kulturpris, idrettspris og ærespris blir delt ut. I jertnes svinger antall arrangementer noe fra år til år. I 2012 gikk antall kulturarrangementer ned, mens antall kurs og konferanser gikk opp. Til tross for en viss nedgang i antall arrangementer totalt, gikk besøket opp, pga. økning i antall besøkende pr arrangement. Av arrangementer i jertnes i 2012 nevnes Riksteaterets forestilling Anna Karenina, konsert med ans Majestets Kongens Gardes Musikkorps, Inger Lise elsker 70-tallet, Katzen-jammer, Kirkefestdagenes åpningskonsert og julekonsert med det skandinaviske Glenn Miller Orchestra. Kultur og fritid Aktiviteten i Verdensteateret har vært høy også i 2012, primært pga lokale lag og ungdomsaktiviteter. Til tross for en mindre nedgang i antall arrangementer, gikk besøket opp fra 19.500 til 21.500. Det bør også nevnes at Ivo Da Capo i 2012 tok steget fra Verdensteaterets scene til Dizzi Showteater i Oslo. De frivillige foreningene er en del av den kulturelle ryggraden i byen, og mottar derfor tilskudd til sin virksomhet. I 2012 ble det gitt tilskudd til 80 ulike kultur- og barneforeninger, med 7.800 medlemmer, hvorav 75 prosent under 20 år. Kommunen har i tillegg en egen tilskuddsordning for større kulturprosjekter, og det ble i 2012 gitt slikt tilskudd til i 63 arrangementer. Av disse var 11 større sommerarrangementer. Kino Det har de senere år vært en nedadgående trend i kinobesøket, på grunn av et relativt dårlig tilbud av filmer med stort publikumspotensial, og sen digitalisering av kinoen i Sandefjord. Denne trenden ble brutt i 2012, med 103.500 besøk, en økning på 3,6 prosent fra året før. Dette skjedde til tross for at en arbeidskonflikt i mai og juni medførte stengning av kino og avlysning av kinoforestillinger. Den norske publikumssuksessen Kon-Tiki var den mest besøkte filmen i Sandefjord i 2012, med i overkant av 13. 000 besøk. Dernest fulgte James Bond Skyfall, med 6.500 besøk. Ved to anledninger arrangerte Sandefjord kommunale kino Norgespremierer med regissører til stede, alle fra Sandefjord; Joachim Rønning og Espen Sandberg med filmen Kon-Tiki, og Kari Anne Moe med filmen Til ungdommen. Den store kinodagen arrangeres hvert år, den første lørdagen i november, og i 2012 var det omtrent 2.500 besøkende denne dagen, omtrent som de foregående år. Barnas kulturprogram Barnas kulturprogram er en videreføring og en utvidelse av det gamle lørdagsbarneteateret, og omfatter nå både teaterforestillinger, konserter, knøttekino og barnearrangementer på biblioteket. Det har vært satset på markedsføring, blant annet med distribusjon av programfoldere til alle barnehagebarn, og oppslutningen har de siste to år ligget høyere enn før. 16 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Idrett og friluftsliv God folkehelse er viktig for kommunens innbyggere. Derfor er fysisk aktivitet i befolkningen viktig for kommunen. Idrettslag og friluftslivsorganisasjoner er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, og mottar støtte fra kommunen til sin drift og aktivitet. I 2012 ble det gitt tilskudd til 38 idrettslag med om lag 10.800 medlemmer, hvorav halvdelen under 20 år, og til sju friluftslivsorganisasjoner med til sammen 3.600 medlemmer. Bystyret vedtok ny idrettsmelding i 2011. er slås fast at hovedmålet for kommunens idretts-politikk er å bidra til at medlemmer av idrettslag og andre innbyggere har gode muligheter for å utøve et bredt spekter av idrett og fysisk aktivitet, og dermed bidra til god folkehelse for byens befolkning. Kommunens hovedfokus ligger på gode anlegg for idrett, og arbeidet med rehabilitering av byens idrettsanlegg er videreført i 2012, blant annet med utskifting av gulvet i Jotunhallen, og tilrettelegging for minihåndball i samtlige av kommunens skolehaller. Ved Sandar ILs anlegg på Vesterøya er en ny, liten hoppbakke tatt i bruk, og på aukerød er det anlagt en ny, større dam for vann til snøproduksjon ved byens hovedanlegg for skiidrett. Det er også under utarbeidelse en ny plan for videreutvikling av idrettsanlegg i Sandefjord, i nært samarbeid med Idrettsrådet. Kultur og fritid er viktig. Flere idrettsforeninger leier treningslokaler i hallen, mens andre benytter terapibassenget. Størsteparten av skolenes svømmeundervisning foregår også i hallen. Sandefjord er en av de beste kommunene i Norge på skolesvømming, og svømmeskolen er et begrep vi er stolte av. Svømmehallen gir også tilbud om vannaerobic og -jogging, fødselsdagsselskaper o.a. aktiviteter. Friområdet i Preståsen er blitt mer tilgjengelig med ny trapp fra Bjerggata (Foto: Per Rønningen) Gode anlegg for idrett er viktig - sommer som vinter (Foto: Per Rønningen) Det internasjonale sykkelrittet Glava Tour of Norway startet i Sandefjord 16. mai, og Sandefjord Sykleklubb arrangerte i 2012 Sandefjord Grand Prix for 7. gang. Vinteren 2011/2012 var snøfattig, men skiløypene på aukerød ble benyttet når forholdene gjorde det mulig. Under arbeidene med nye E18, er det tilrettelagt for parkering nordøst for anleggsområdet. Det legges også is på en rekke flater i lokalmiljøene. Kommunen er også opptatt av å gi innbyggere og tilreisende muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Friområdet i Preståsen ble i 2012 gjort lettere tilgjengelig ved bygging av ny trapp fra Bjerggata, det er foretatt utbedring av turløyper i jertås og brygga på ellesøya, stiene i naturreservatet på Yxney er utbedret, og det er etablert parkeringsplass og toalettanlegg ved Goksjø. I tillegg fikk Skjærgårdstjenesten ny båt i 2012. Den disponeres i samarbeid med Larvik kommune. Mange benytter svømmehallen til trening, mosjon og rekreasjon, og løpende vedlikehold av både hallen, tekniske anlegg og utstyr Svømmehallen brukes aktivt (Foto: Finn Triger) Sjærgårdstjenestens nye båt (Foto: Knut Magner Asgrimsplass) Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 17

Parker og plasser Sandefjord har ikke mindre enn 116 parker og plasser, med et samlet areal på 435 dekar. Sammen med en rekke skulpturer og monumenter gir de byen et grønt og åpent preg. Badeparken er spesiell og unik i norsk sammenheng. Med sitt store areal og sin sentrale beliggenhet bidrar den til å åpne byen mot havet og verden utenfor, i pakt med byens tradisjoner. År for år utvikles parken som arena for fysisk aktivitet, kulturarrangementer, utstillinger og rekreasjon. I 2012 ble deler av dreneringen i parken utbedret, og det ble bl.a. lagt fast belegg under benkene. Kultur og fritid Kulturell opplæring Alle elever i grunnskolen får hvert år oppleve kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken. Programmet inneholder et bredt utvalg av konserter, scenekunst, museumsbesøk, billedkunst, film, arkitektur og andre uttrykk. Formidlingen legges også tett opp til skolens undervisning og læringsmål. Sandefjord kommune står hvert år i mai/juni som arrangør av Markedet for scenekunst, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og med støtte fra Norsk kulturråd. Dette er den viktigste møteplassen i landet for produsenter, utøvere og arrangører av scenekunst for barn og ungdom. Mange av de forestillingene som vises her, kommer senere ut på turné over hele landet gjennom Den kulturelle skolesekken. Ungdommens kulturmønstring (UKM) arrangeres hvert år i jertnes. Ca 200 lokale ungdommer opptrer med sang, musikk og dans i en rekke ulike sjangere. I jertnesfoajéen stilles ut ung billedkunst, og et representativt utvalg av våre deltakere sendes videre til fylkesmønstring og kanskje helt til landsmønstringen. Blomster er en viktig del av bybildet i Sandefjord (Foto: Per Rønningen) I Bugårdsparken ble både stiene og 400 meters banen for skøyter rehabilitert, og det ble bygget nytt toalettanlegg. Det ble også foretatt en omfattende opprenskning i Bugårdsdammen, etter gjengroing pga. algevekst. På Aagaards plass ble lekeplassen rustet opp med nye lekeapparater, ny beplantning, nytt belegg og nye benker. Samarbeidet mellom kommunen, andelsstanden, Byen vår og gårdeierforeningen om dekorering av sentrum med blomster, ble videreført. Kommunen bidro også til nye dekorasjoner til julegatene. Et godt nærmiljø Frivillige foreninger og lag er helt sentrale i arbeidet fore gode nærmiljøer generelt, og for barn og unge spesielt. Kommunen har også 14 nærmiljøutvalg som arbeider for å gi barn og unge gode oppvekstmiljøer. Utvalgene har vært og er fortsatt sentrale i etablering og oppgradering av nærmiljøanlegg, og arbeider sammen med beboerne for å fylle dem med aktivitet. Etter hvert som arbeidet med hundremeterskogene fullføres, vil utvalgene ha økt fokus på drift og vedlikehold av anleggene, og på tilrettelegging for aktivitet. Lekeplassene på Store Bergan og Virik skoler fikk i 2012 nye lekeapparater, i et samarbeid mellom nærmiljøutvalg, FAU og kommunen. I ungdomsskolekretsene tilbyr ungdomsutvalgene arrangementer for ungdom, bl.a. diskotek-kvelder. Driften av Varden grendehus, med utleie til frivillige, fritidsaktiviteter for barn og unge, og samarbeid med skolen, er en del av den tverretatlige innsatsen for barn og unge i området. Kirkegårder og gravlunder Kommunen har fire kirkegårder, som driftes og vedlikeholdes som verdige minne- og seremonisteder. Det ble i 2012 gjennomført 183 begravelser og 196 bisettelser. Dette var første året hvor det ble registrert flere kremasjoner enn begravelser i Sandefjord. Kremasjoner har siden 2010 blitt foretatt ved Vestfold krematorium IKS på Tassebekk. Fra markedet for scenekunst. (Foto: Conny Wickberg) Ungdomsrådet Ungdomsrådet er høringsorgan for saker av stor eller prinsipiell betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Rådet består av representanter fra byens ungdoms- og videregående skoler, og fra de politiske ungdomspartiene. 18 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

NØKKELTALL Kultur og fritid Arrangementer og besøk 2010 2011 2012 jertnes kulturhus Antall kulturarrangementer 145 139 103 Antall kurs, konferanser mv. Antall arrangementer i alt Besøk kulturarrangementer 49 26 42 194 165 145 33 867 29 271 26 962 Besøk kurs, konferanser mv. 12 226 3 744 7 453 Antall besøk i alt 46 093 33 015 34 115 Arrangementer og besøk 2010 2011 2012 Verdensteateret Antall kulturarrangementer 117 160 133 Antall besøk 19 688 19 584 21 351 JERTNES KINOSENTER 2010 2011 2012 Antall forestillinger 3 552 3 601 3 558 Antall besøk 92 538 99 863 103 475 Antall besøk bad 2010 2011 2012 Barn 26 171 28 443 27 043 Voksne 37 137 39 147 38 458 Skolesvømming 40 120 40 200 43 800 Lag, foreninger og babysvømming 22 600 22 400 23 500 Sum 126 026 130 180 132 801 Barnas kulturprogram Antall forestillinger og besøk 2010 2011 2012 Antall forestillinger 12 14 13 Antall besøk 752 1 050 1 108 Friluftsområder 2010 2011 2012 Antall lekeplasser og balløkker 81 81 81 Antall friområder 56 56 56 Antall badestrender 19 19 19 Antall turstier og løyper 11 11 11 Totalt dekar som vedlikeholdes Ca 3 480 Ca 3 480 Ca 3 480 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 19

Teknisk En snøfattig vinter Vinterdrift og tilhørende kostnader bestemmer avdelingens rammer for prioritering av øvrige vedlikeholdsarbeider. Mindre snøfall enn antatt ga en besparelse på ca. 1,5 millioner kroner for vinteren 2012. 20 Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune

Teknisk Snørydding i ystadveien. (Foto: Eivinn Ueland) Veivedlikehold Besparelsen fra vinterdriften ble benyttet til reasfaltering, et område hvor man langt på vei gjennomførte en ønskelig reasfalteringstakt: ca 27 år. I tillegg avsluttet man en betydelig utbedring på Krokenveien for overvannshåndtering og stabilisering av veiens fundament. Av større driftsoppgaver ble det spesielt fokus på renhold av sentrumsgater og øvrig kommunale veier. Det ble også benyttet betydelige ressurser innen trafikksikkerhet med fjerning av vegetasjon samt en god standard på skilt, trafikkinnretninger og arbeidsvarsling. Innen forvaltning har matrikulering av veigrunn vært prioritert. Parkeringsovervåking Antall ileggelser av parkeringsgebyrer og tilleggsavgifter ble redusert med ca åtte prosent i 2012. Antall klagesaker har stabilisert seg. Det ble innført avgiftsparkering på sentrale plasser der det tidligere var avgiftsfritt. Fremmedparkering i sentrumsnære boligområder øker. Det ble igangsatt arbeider med parkeringsregulering i nye boligog parkeringsoner. Dette arbeidet ferdigstilles første kvartal 2013. Målsettingen for planlagte tiltak ble gjennomført i 2012. Sykkelby og trafikksikkerhet Sykkelbyen Sandefjord gjennomførte en rekke informasjonstiltak og kampanjer i 2012, blant annet en holdningskampanje i lokalavisa på våren og elt grønn skolevei, der 1500 barneskoleelever ble oppfordret til, og premiert for, å gå, sykle eller ta bussen til skolen. Det ble også i 2012 gjennomført vedlikeholdstiltak langs deler av sentrale sykkelstrekninger, med blant annet ekstra feiing på våren og asfaltering på deler av gang- og sykkelvegene langs ystadveien, Krokemoveien, Raveien, Ringveien og Vindalgrenda. Det ble også gitt tilskudd til Sandefjord sykkelfestival, som arrangeres av Sandefjord Sykleklubb. I 2012 ble det samarbeidet med Fjordfesten om overvåket parkering under arrangementet. Kombinert adkomstvei/gang-sykkelvei fra Skaustranda til Thorsholmen ble ferdig bygget i juni 2012. I sentrum ble krysset Museumsgata-Strandgate oppgraderet med opphøyd gangfelt, taktile heller og forsterket belysning. Trygge sykkelveier er prioritert i Sandefjord kommune. (Foto: Reidar elliesen) Miljø, vannforsyning og renovasjon 2012 ble det første hele året med ny renovasjonsordning, som ble igangsatt høsten 2011. Den nye ordningen ser ut til å ha gitt flere positive effekter. Utsortering av plastemballasje samt lavere frekvens på henting av restavfall har medført til at abonnentene har blitt enda flinkere til å sortere på de øvrige avfallstypene det er etablert gjenvinningsordninger for. Den totale mengden husholdningsavfall (henteordningen ved husstandene) økte med om lag fem prosent: fra 9.120 tonn i 2011 til 9.607 tonn i 2012. Innsamling av plastemballasje ved husstandene samt levering ved Kastet gjenvinningsstasjon økte fra 127 tonn til Årsrapport 2012 - Sandefjord kommune 21