Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?



Like dokumenter
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringssvikt hos gamle

Veilederen er utarbeidet av:

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæring- fra screening til handling

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

Fagdag i kreftklinikken

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Ernæring til den palliative pasienten

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Hva er en tiltakspakke?

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Optimal ernæring ring til alle

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

Ernæringspraksis i fokus

Forskningssykepleier Christina Frøiland

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Ernæring i fokus nok en gang

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Systematisk ernæringsarbeid

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Maten er ikke gitt før den er spist

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Ernæringsstatus, fall og brudd

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Normalt forhold til mat

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Rapport publisert NOVEMBER Uten mat og drikke. Ernæring Kroken sykehjem 2011

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Ernæringsstrategi

Behov for ernæringstiltak?

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Små grep- økt matglede!

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Underernæring -konsekvenser og behandling

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Helhetlig matopplevelse

Tiltakspakken. Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Helseetaten v/pro-seksjonen

Underernæring og sykdom hos eldre

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

MATEN E GOD DEN, DET E KJE DA..

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING. Alma Bukvic B-gren geriatri A-hus

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Transkript:

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til normalt utfordringer i relasjon til matinntaket (kvalme, oppkast, appetittløshet, obstipasjon)

Regneeksempel Pasient: Vekt 72 kg, høyde 178 cm, ufrivillig vekttap på 8 kg de siste 6 månedene Vekt (kg) BMI = = = 22,7 kg/m 2 Høyde (m) 2 72 m (1,78 m) 2 : 72 kg / 1,78 m / 1,78 m = 22,7kg/m 2 Vekttap (kg) x 100 % Vekttap = = = 10 % Vekt før vekttap (kg) 8 (kg) x 100 % 80 (kg)

Vurdering av ernæringsmessig risiko: skriv ernæring i søkefeltet for nytt dokument og velg vurd. av ernær

Fyll inn opplysningene til høyre forslag kommer opp når de klikkes på

Trend vises ved å høyreklikke i marg på dokumentet I journal plasseres dokumentet under mappen F Observ. og behandling F2: Særskilte kurver/ernæringsskjema

Trend opprettes ved høyreklikk i marg på dokumentet Vurdering av ernæringsmessig risiko

ICD 10 Koding av underernæring Definisjon i praksis E.46 Ernæringsmessig risiko: NRS 2002: skår 3 eller mer, MUST: skår >2, MNA skår <11, SGA grad B, Ernæringsjournal Helsedir: kulepunkt 2 E.44 Moderat underernæring: minst ett av kriteriene Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3 6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20,5 kg/m2 (> 65 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E.43 Alvorlig underernæring definert som betydelig vekttap ved en av følgende kriterier 15% ufrivillig vekttap i løpet av de tre siste månedene 5% ufrivillig vekttap i løpet av den siste måneden BMI <18,5 + redusert allmenntilstand Matinntak 0 25% av behov siste uke Ernæringstiltak må iverksettes med betydelig vekttap Vekttap på 30% kan være livstruende

Ernæringstiltak og oppfølging Bruk diagnosekode E46 ved score 3 og ernæringsbehandling Flere linjer popper opp ved å klikke på dato

Ernæringsplan Årsakene til vekttapet? Kartlegg: ernæringsstatus, appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker Pasientens behov og faktisk inntak Hva er differanse mellom behov og inntak? Generelt 30 kcal/kg og 30 ml/kg kroppsvekt pr dag (OBS korrigering ved aktivitet/sykdom) Unngå > 11 timers faste om natten I epikrise beskrive problemstillinger ved ernæringssituasjonen og tiltak

Standardtekster i pleieplan

Eks: Standardtekst for kvalme Gi informasjon og veiledning om hvordan forholde seg til denne type kvalme. Kartlegg pasientens opplevelse av ubehag/symptomer, Endringer i tilstanden, faktorer som bedrer / forverrer ubehaget, konsekvenser for pasienten i det daglige liv. Registrere når og hvor ofte pasienten er kvalm, under hvilke situasjoner. Observere oppkast Administrere kvalmestillende medisiner før måltid (og etter pasientens behov og forordning) Observere og informere om effekt og bivirkninger Lufte før måltid Innbydende spiseplass Tilstrebe luftige og ryddige rom, ren seng Tilgjengelig pussbekken, cellestoff etc Små, innbydende, fargerike måltider Mat som er fettfattig, men rik på karbohydrater Kald, klar drikke, fortrinnsvis luktfri Ønskekost Kostregistrering

Eks standardtekst screening Vekt og høyde ved innleggelse og vekt X 1 pr. uke Måle drikke Kostregistrering i 3 dager for beregning av kalori og proteininnhold: Dato Albuminverdi måles X 1 pr. uke Begynn med næringstilskudd mens kostregistrering pågår. Pasientens daglige Energi behov: Min 30 kcal X kroppsvekt Pasientens daglige Proteinbehov: Min 1,5 g X kroppsvekt Ro og tid til å spise God spisestilling under måltid/ Sitte oppe i stol Hjelp under måltid /Hjelpemiddel ved måltid: Skylle munn før måltid, pusse tenner etter måltid Observere effekt av kvalme stillende gitt ½time før måltid Henvis til ernæringsfysiolog dersom tiltak ikke lykkes. Tilby ønskekost Kost: Pasienten er glad i: Tilsett 3 ss energipulver i drikke Mellommåltid kl: Tilsett 2 ss fløte i supper og grøt, tilsvarer 90 kca.l Næringsdrikker antall pr.dag som gir til sammen 3 400kcal og 20g protein. Calogen, fettemulsjon, anbefalt 20 30ml ( 30ml=134 kcal) 3 4 ganger pr. dag. Takes ved medisinering. Multivitamineraler daglig

Flytskjema over ernæringsbehandling ved innleggelse sykehus fra Helsedirektoratets retningslinjers. 18.

Utregning av vekttap (%)

Hvilke tiltak kan vi gjøre for åbedre pasientens ernæringstilstand? Sonde Konsistenstilpasning God spisesituasjon Næringsdrikker Mellommåltider Intravenøs ernæring Beriking Diett Motivasjon Små måltider Spisehjelp

Energi i lunsj og middag v/st. Olav (n=101, 7 somatiske sengeområder, gj.snittsverdier) Levert fra Mat og Café: 1100 kcal Tilgjengelig på avd: 1280 kcal Servert på avd: 950 kcal, Spist av gj.snittspas: 770 kcal Dagsbehov energi ~ 2300 kcal/d (vekt ~ 76 kg)?!

Tidspunkt for måltidene ved St. Olavs Kl 09 frokost lunsj Kl 12 Kl 15 middag Kl 18 Kl 21 kvelds