1. Fakta 2.1. Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader knyttet til luftambulansebaser i det regionale helseforetakets region samt andel av felleskostnader og administrasjon. Andelen tilsvarer det regionale helseforetakets eierandel i selskapet. 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord 200 000 100 000 0 2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 For årene 2009, 2010 og 2011 fikk Luftambulansetjenesten ANS årlig tilskudd fra Helse og omsorgsdepartementet på fra 66 MNOK til 71 MNOK. Tilskuddet ble benyttet til å dekke kostnader knyttet til felles nasjonale oppgaver. I figuren ovenfor er disse kostnadene fordelt pr RHF i henhold til eierandel. Det innebærer at tallene for 2009, 2010 og 2011 er totalt årsregnskap. For 2013 er det vedtatt et samlet budsjett på kr 773 896 714. I etableringsfasen av selskapet tok ikke eierne ut overskudd, disse ble lagt til egenkapitalen. Eierne utsteder et oppdragsdokument til Luftambulansetjenesten ANS. Økonomisk stilles det krav til at Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse. Sensommer/høst hvert år utarbeides en prognose for årsresultatet. Dersom prognosen viser et større positivt årsresultatet tilpasses årets siste tilskudd fra eierne slik at resultatet blir tilnærmet null. Dette ble første gang gjennomført i 2007. side 1
2.2. Forutsetning avtaler og kontrakter Luftambulansetjenesten ANS har i dag tre kontrakter knyttet til fly og helikoptertjenestene. Ambulanseflykontrakten løper til 30. juni 2015 med opsjon på forlengelse i 2 + 2 år. I ambulansehelikopterkontraktene er den første opsjonen på 2 år utløst. Det medfører at kontraktene løper til 31. mai 2016. Det gjenstår en opsjon på ytterligere 2 år på disse kontraktene. Samlet inkluderer de tre kontraktene 12 helikoptre ved 11 baser og 9 fly ved 7 baser, samt reservemateriell i form av to helikoptre og to fly. Kostnadene knyttet til kontraktene inkluderer fly/helikopter, piloter og redningsmenn, teknikere. De lokale helseforetakene ved basene er arbeidsgiver for henholdsvis helikopterlegene og flysykepleierne og dekker kostnadene knyttet til disse funksjonene. Vi har også avtaler med flere helseforetak og Stiftelsen Norsk luftambulanse knyttet til leie av basefasiliteter for helikopter. For to helikopterbaser og samtlige flybaser er basefasilitetene inkludert i kontrakt med operatøren. Utover disse avtalene foreligger det en avtale mellom Justisdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet om bruk av 330 skvadronen til luftambulanse. Denne betales av Luftambulansetjenesten ANS. 2.3. Forutsetning aktivitetsstyring og prioriteringer I forbindelse med budsjettering årlig innhentes rapporter fra samtlige baser. Samtidig bes det om beskrivelse av forventet oppdragsutvikling ved basen. Budsjettert aktivitet for neste år baseres på baserapportene og våre egne vurderinger. Bruken av ressursene styres primært av AMK sentralene og luftambulanselegene på vakt. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig bruk av ressursene er det etablert Retningslinjer for bruk av luftambulanse, siste revidert pr 1. april 2009. Generelt påvirkes bruken av luftambulanse av helseforetakenes strukturendringer, funksjonsfordeling og etablering av nye behandlingstilbud. 2.4. Forutsetning kostnadsbildet Kostnadsbildet er tett knyttet til kontraktene med operatørene. Som det fremgår av diagrammet utgjør kostnader direkte knyttet til helikopter og flykontraktene hoveddelen av de totale kostnadene, ca. 90 %. Gjennom hele perioden utgjør andelen som går til administrasjon 3 % og felles (reservemateriell, bruk av 330.skvadron etc.) 7 % årlig av de totale kostnadene. Helikopter og flykostnader inkluderer både fast månedlig vederlag i henhold til kontraktene samt de variable kostnadene (drivstoff, timeuttak, luftfarts og operative avgifter). De variable kostnadene følger aktivitetene. Pris for drivstoff følger markedspris. side 2
800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 Adm og felles Helikopter Fly 200 000 100 000 0 2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 De økte kostnadene knyttet til kontraktene har flere årsaker. Etter inngåelse av eksisterende kontrakt har det påløpt ekstra kostnader knyttet til økte krav i tjenesten. Dette gjelder sertifisering av EC145 og EC135 for bruk av nattsyn briller, etablering av trådløs intercom (Polycon), samt nye braketter til oksygenflasker. Det har også vært nødvendig å utvide landingsplassen ved noen baser etter innføring av AW 139. Ved hver ny kontraktsrunde vil kostnadene øke, dette skyldes flere ting. Nytt materiell og oppgradering av materiellet er gjengangere i så måte. Gitt at flykontrakten prolongeres skal det, innenfor denne planperioden, ikke startes nye kontrakter, med mindre eierne vil utvide tjenesten. Leiekostnader knyttet til basene har økt, dels fordi gamle avtaler løp ut og ble reforhandlet og dels fordi det stilles strengere krav til basefasiliteter, noe som utløser behov for utbygging/rehabilitering. Luftambulansetjenesten ANS er leietaker ved samtlige lokasjoner vi benytter, enten det gjelder lokaler for administrasjonen eller det gjelder basene. Luftambulansetjenesten ANS eier og vedlikeholder det medisinsk tekniske utstyr som benyttes i tjenesten. Dette inkluderer medisinsk teknisk utstyr som benyttes av 330. skvadronen samt hos Sysselmannen på Svalbard. Investeringer avskrives over forventet levetid. Nyinvesteringer skjer løpende etter behov og kapasitet for gjennomføring av anskaffelsen. Selskapet har i dag 24 ansatte fordelt på i underkant av 19 årsverk. 10,75 årsverk er tilknyttet 24 timers drift av Flykoordineringssentralen i Tromsø. 2 årsverk er knyttet til medisinsk teknisk verksted i Trondheim og de øvrige er knyttet til hovedkontoret i Bodø. Eierne har pålagt selskapet å etablere system for kvalitet og miljø sertifisering. Det har medført behov for utvidelse av staben. Det ble tilsatt en kvalitetsrådgiver i år for å dekke bl.a. denne oppgaven. side 3
2. Utvikling fremover 2.1. Arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopter I 2008 ble det implementert nye arbeids og hviletidsbestemmelser for flypilotene (jf. EU OPS Subpart Q). Dette medførte en todeling av døgnet slik at det ble behov for to skift på hvert fly for å dekke et døgn. For å tilpasse tjenesten til det nye regelverket ble antall ansatte flypiloter mer enn doblet. Det er sannsynlig at EASA innfører tilsvarende bestemmelser for helikopterpilotene også. I så tilfelle medfører det sannsynligvis et behov for å øke antall piloter med opp til 70 %. En slik utvidelse av antall ansatte vil medføre økt behov for trening. Med dagens aktivitetsmønster er det ikke nok oppdrag til å holde alle pilotene operative i fremtiden basert på ordinær aktivitet. Dette vil innebære at konstnadsøkningen i tjenesten vil bli relativt mye større enn den ble i flytjenesten.det er stor sannsynlighet for at arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopterpilotene blir tilsvarende som for flypilotene. EASA har opprettet Rulemaking Task OPS.071 som skal utvikle regelverket og, etter det vi forstår, vil regelverket tidligst tre i kraft i 2016. Når disse blir vedtatt vil det bli en overgangsfase på to år fra iverksettelse av bestemmelsene. 2.2. Rehabilitering eksisterende og etablering av nye luftambulansebaser De senere årene er det planlagt/gjennomført rehabilitering ved flere av luftambulansebasene. Noe skyldes dels at fasilitetene ikke lengre er godt nok tilpasset behovene i dagens tjeneste, og noen steder har ikke vedlikeholdet vært godt nok til å opprettholde en god standard. Helse Førde er i ferd med å bygge ny base til erstatning for dagens løsning. Helse Bergen skal skifte ut eksisterende brakkerigg med ny. Universitetssykehuset i Nord Norge vurderer utbygg av eksisterende base. Samlet gir dette økte kostnader til husleie. Helse Nord RHF utreder for luftambulansedekningen mellom Bodø og Tromsø. Det er også stadige utspill i media i forhold til flere baser i Sør Norge. Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider politisk for å utvide tjenesten. Dersom antall baser utvides er det en etableringskostnad knyttet til selve basen, denne kostnaden blir en investering for det lokale helseforetaket men blir videreført som del av husleien vår. Dessuten kan det bli følgekostnader så som en runde med offentlig anskaffelse, etablering av avtaler og tilrettelegging for ny enhet. Dette vil presse administrasjonen som allerede opplever begrensete ressurser. Det er mulig at det blir etablert en ny helikopterbase i nord i løpet av de neste 3 4 årene. Driftskostnader knyttet til en etablert helikopterbase i nord utgjør i 2012 opp mot 33 MNOK. Dette er ikke inkludert helseforetakenes kostnader knyttet til helsepersonell. 2.3. Nye redningshelikoptre NAWSARH prosjektet, som arbeider med anskaffelsen av nye redningshelikoptre, har utlyst anbud med frist for innlevering av tilbud i desember 2012. Tilbudene skal deretter evalueres og et endelig valg på nytt redningshelikopter blir tatt høsten 2013. Hva som blir det endelige innholdet i redningshelikoptertjenesten kan påvirke innholdet i den fremtidige luftambulansetjenesten. Det kan være at Luftambulansetjenesten ANS må bidra sterkere i redningsaktivitet over land. Nye redningshelikoptre blir innfaset i årene 2017 2020. Det er ikke sannsynlig at valg av nye redningshelikoptre vil påvirke vår tjeneste i de neste 3 4 årene. side 4
2.4. Svalbard Det har dukket opp en temperaturbegrensning for bruk av ambulansefly til Svalbard. Denne medfører at dagens ambulansefly ikke alltid kan utføre oppdrag t/r Svalbard ved lave temperaturer. Det arbeides med en løsning, men for vintersesongen 2012 13 leies det inn annen flytype til å utføre disse oppdragene. Dette aktualiserer et spørsmål i forhold til neste kontrakt om flytjenester. Bør vi forlate dagens prinsipp om standardisering av flyflåten? I skrivende stund er det ikke avklart om produsenten av flyene har en løsning klar for neste vintersesong. En avklaring forventes før sommeren 2013. I verste fall medfører det at vintersesongen 2013 14 må løses med ekstern bistand. Dette gir en kostnadsøkning for sesongen på om lag 23 MNOK basert på 2012 priser. 2.5. Selskapets kapasitet I henhold til selskapsavtalen er selskapets hovedanliggende å drive den flyoperative ambulansetjenesten samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten. Selskapet skal på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetak i Norge. Som et ledd i driften av tjenesten skal selskapet bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Et av utviklingstrekkene innenfor offentlige virksomhet er større krav til dokumentasjon, likeså stilles det nå krav til etablering av kvalitetssystemer og omfattende rutiner i forbindelse med anskaffelser. Generelt medfører dette økt behov for administrativt personell. Flykoordineringssentralen oppleves som tilstrekkelig bemannet i forhold til dagens oppgaver. Dersom oppgavene for Flykoordineringssentralen utvides til å inkludere noen oppgaver knyttet til helikopter må ressurssituasjonen vurderes på nytt. Det har dessuten vært diskutert å utnytte ambulanseflyene mer aktivt på natt og helg. Bemanningen på natt og helg er i dag redusert, tilpasset kun haste og akuttoppdrag. En økt bruk på natt og helg medfører at ressurssituasjonen for Flykoordineringssentralen må revurderes. For rådgivergruppen i selskapets stab er det i hovedsak en person eller inntil ett årsverk for de ulike fagdisipliner. Det gjør oss sårbare, men først og fremst utgjør dette en begrenset ressurs kapasitetsmessig. Medisinsk teknisk verksted utgjør to årsverk fordelt på to personer. Denne bemanningen er basert på behov for vedlikehold og reparasjon av tjenestens medisinsk tekniske utstyr i 2002. Siden den gang er imidlertid både antall enheter og typer utstyr merkbart utvidet. Samtidig mottar vi jevnlig ønsker om nytt utstyr og utvidelse av funksjoner, noe som utløser behov for utredninger og utprøvinger. I tillegg etterspørres kompetansen her i stadig større grad til utviklingsarbeid i tjenesten, spesielt innen anskaffelser og teknisk vurdering av utstyr, funksjonell innredning av luftambulansefartøyene og internasjonalt standardiseringsarbeid.. Bemanningen er på smertegrensen i dag i forhold til omfanget av utstyr som skal vedlikeholdes og følges opp. Luftambulansetjenesten ANS erfarer at en anskaffelse av nye fly eller helikoptertjenester tar opptil tre og et halvt år fra start til kontrakten iverksettes. Gitt dagens bemanning ser vi at i deler av denne fasen må annen aktivitet nedprioriteres til fordel for anskaffelsen. side 5
Gitt at utviklingen fremover går som beskrevet ovenfor er det sannsynlig at selskapets stab må utvides med inntil 2 3 årsverk i løpet av de neste 2 3 årene. Luftambulansetjenesten ANS har god likviditet og ingen lån. Det gjør at endring i renten i liten grad påvirker den økonomiske situasjonen direkte. 3. Oppsummert Forutsatt at dagens flykontrakt blir prolongert vil dagens flytjeneste og helikoptertjenestekontrakter gjelde ut over denne planperioden. Det gjør den økonomiske situasjonen i planperioden relativt forutsigbar. Det må forventes noe økte kostnader dersmo det blir etablert nye baser. Og det kan bli behov for å utvide personellstaben med 2 3 årsverk. Ambulanseflytjenesten til Svalbard er ikke avklart med en varig og robust løsning. Det kan medføre behov for ekstra innleie av langdistanseressurs også kommende vintre. side 6