Årlig melding for. Luftambulansetjenesten ANS

Transkript

1 Årlig melding 2011 for Luftambulansetjenesten ANS

2 Innhold 1. Innledning Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag... 3 Virksomhetside Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer Rapportering på krav i oppdragsdokument Overordnede styringsbudskap Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene Krav til aktivitet Finansiering eiernes bevilgning Styrets plandokument Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor ansvarsområdet Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Bygningskapital status og utfordringer Plan for å møte utviklingen Vedlegg Innledning STYRESAMMENSETNING Mål Forretningside Kunder og brukere Arbeidsoppgaver og områder for samarbeid Innledning Leveranser og arbeidsoppgaver Krav til kompetanse Suksesskriterier og risikohåndtering Økonomi Økonomimodell Overskudd/underskudd Budsjett Prioriteringer i

3 1. Innledning 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Virksomhetside Luftambulansetjenesten skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Den primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Vi skal drive den flyoperative ambulansetjenesten. Vi skal bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Vi skal videre på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Vi skal bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeide for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer Trekk frem det selskapet opplever å ha lyktes særlig med, og det som oppleves som særlige utfordringer. Hovedområder for styring og oppfølging. Dette er en sammenstilling av konklusjoner fra rapporteringsdelen (kap 2) og plandelen (kap 3). I 2011 har vi fått på plass en del formelle styringsdokumenter, så som etiske retningslinjer, instruks for daglig leder og instruks for styret. Likeså ble «Nasjonal standard for luftambulanseleger» vedtatt. Dessuten ble plan for forberedelse og gjennomføring av ny kontraktsrunder for både ambulansefly og helikopter utarbeidet. Tilgjengeligheten på ambulansefly er nå etablert på et stabilt høyt nivå. Når det gjelder ambulansehelikoptre ser vi en økende utfordring med teknisk tilgjengelighet på helikoptertypen som operere på Lufttransports baser. Av utfordringer som vi drar med oss videre er vurdering av den etablerte strukturen en betydelig sak. Vi må vurdere hvordan vi kan opprettholde god beredskap overfor Svalbard og vi må vurdere om dagens baseplassering er god nok. 2. Rapportering på krav i oppdragsdokument 2.1 Overordnede styringsbudskap Luftambulansetjenesten ANS skal utvikle tjenesten koordinert med øvrige helsetjenester og integrert i den samlede akuttmedisinske kjede. Tilbudet skal sikre likeverdighet, god kvalitet, trygghet og tilgjengelighet gjennom kostnadseffektiv drift og god kapasitetsutnyttelse. 3

4 Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Luftambulansetjenesten ANS har, siden selskapet ble etablert i 2004, gjennomført to store anskaffelser i form av nye kontrakter for ambulansehelikopter og ny kontrakt for ambulansefly. I prosessen med kravspesifikasjon ble det tatt hensyn til opplevde mangler i tidligere kontrakter. Kontraktene stiller samme krav til utstyr og besetning ved baser. Vi har også gjort store anskaffelser av medisinskteknisk utstyr for å sikre best mulig overvåkning og behandling av pasienter under transport. De største anskaffelsene har vært intensiv-kuvøse med integrert overvåknings- og behandlingsutstyr, samt nye sprøytepumper til alle luftfartøyene inkludert sysselmannens helikopter på Svalbard. I 2009 og 2010 ble det gjennomført to virksomhetsoverdragelser. I 2009 ble Flykoordineringssentralen i Tromsø overdratt fra Lufttransport AS og i 2010 ble de ansatte ved AeroMedTech AS overført til Luftambulansetjenesten ANS. I begge tilfeller var bakgrunnen at arbeidet som ble utført i hovedsak var på oppdrag fra oss, og vi vurderte det som viktig å ha styring på hele oppgavekjeden. I 2011 vedtok styret Nasjonal standard for luftambulanseleger. Dokumentet er retningsgivende for kompetanse- og helse-krav til legene i tjenesten. Luftambulansetjenesten ANS gjennomførte i 2011 anskaffelse av elektroniske søkesystemer for bruk ifm. søk etter skredtatte. Fra og med vintersesongen vil alle luftambulansebaser bidra i den nasjonale snøskredberedskapen med det mest moderne utstyret innenfor redning i snøskred. Luftambulansetjenesten ANS bidro i 2010 til revisjon av Nasjonal standard for redningsmenn innen luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og SARoffshore. Vi har flere fora. Disse er etablert som rådgivende organ. o Medisinsk nettverk er et slikt forum. Medlemmene inkluderer de medisinske lederne ved samtlige baser inkludert Longyearbyen. o Operativt forum inkluderer flygesjefene og de redningstekniske lederne hos operatørene inkludert 330 skvadronen og operatøren på Svalbard. o Medisinsk materiellutvalg arbeider med vurdering, oppfølging og implementering av medisinsk teknisk utstyr. Medlemmene inkluderer to medisinske ledere, en teknisk leder fra hver sivil operatør, en flysykepleier og en representant fra 330 skvadronen. Luftambulansetjenesten ANS arrangerer årlige Fagdager for luftambulansepersonell. Dette er et arrangement over 2-3 dager for alt personell som har tilknytning til tjenesten. Arrangementet har flere funksjoner. Det er en møteplass for personellet på tvers av baser, operatører og type maskin. Det er også en arena for diskusjoner rundt videre utvikling av tjenesten samt informasjon om nye behandlingsformer, nye rutiner, nytt utstyr etc. Arrangementet medvirker til 4

5 erfaringsutveksling og bidrar til standardisering av tjenesten. Fagdagene arrangeres i nært samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Luftambulansetjenesten ANS bidrar for øvrig til gjennomføring av diverse fagkurs for medisinsk personell, herunder operativt introduksjonskurs for helikopterleger og kurs i flymedisin for leger og flysykepleiere. Luftambulansetjenesten ANS deltar, gjennom redningsteknisk rådgiver, i møter i redningsteknisk forum. Forumet er sammensatt av redningstekniske ledere fra alle operatører i LAT og redningstjeneste. Forumet utarbeider revisjoner av Nasjonal standard for redningsmenn, bidrar til standardisering av redningstekniske prosedyrer og metodesett, samt arrangere redningsmannsamling hvert andre år. Vår avdeling i Trondheim har ansvaret for anskaffelse, vedlikehold og oppfølging av det medisinsk tekniske utstyret i tjenesten. I snitt blir utstyret kontrollert hver 9 måned. Luftambulansetjenesten ANS skal ha dokumenterte systemer som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med fastsatte krav i lovgivningen. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Selskapet har en forretningsplan som revideres årlig. Innholdet revideres i forhold til planlagte aktiviteter, budsjett og styringskrav fra oppdragsdokument. Som en del av arbeidet med oppfølging av kontraktene gjennomføres det årlig økonomisk revisjon hos operatørene. Likeså gjennomføres det kvalitets- og sikkerhetsgjennomganger på utvalgte baser. Det gjennomføres jevnlig kontaktmøter med operatørene. Dessuten rapporterer operatørene løpende ev. avvik eller hendelser som berører kontraktsoppfyllingen. For øvrig er operatørene underlagt et strengt revisjonsregime fra Luftfartstilsynet. Vi får tilsendt rapporter fra gjennomførte revisjoner. 2.2 Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene Styret skal påse at Luftambulansetjenesten ANS har god intern kontroll og at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Risikofaktorer som kan medvirke til at målene for selskapet ikke nås, skal identifiseres og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse skal iverksettes. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i organisasjonen. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: 5

6 Luftambulansetjenesten ANS vedtok i 2009 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Arbeidet med å revidere denne ble påbegynt i I arbeid med økonomi har vi valgt en funksjonsfordeling som sikrer at alle utbetalinger skal godkjennes av to personer. Når det gjelder faglige beslutninger så har vi en arbeidsmetodikk som sikrer at saker behandles på tvers av fagkompetansen internt. Høsten 2011 vedtok styret instruks for daglig leder samt instruks for styret. Styret skal minimum en gang per år ha en samlet gjennomgang av tilstanden i selskapet med hensyn på risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Det skal redegjøres for styrets arbeid i årlig melding. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: I forbindelse med utarbeiding av budsjett er det en vurdering av alle sider ved virksomheten. Administrasjonen og dens behov vurderes. Likeså vurderes utviklingen innen tjenesten og hvilke økonomiske konsekvenser det kan gi. Arbeidet med budsjettet starter normalt etter at årsrapporten for fjoråret er ferdigstilt. Ev. funn som gjøres i den forbindelse tas med inn i budsjettarbeidet. Dette arbeidet følges opp i styremøtene bl.a. ved økonomisk status. Ved omstilling av virksomheten må det foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene. Det var ingen omstilling i virksomheten i Luftambulansetjenesten ANS skal sikre en systematisk oppfølging av rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn. Luftambulansetjenesten får fortløpende tilsendt rapporter som operatørene mottar fra tilsynsmyndigheter. Disse blir gjennomgått og fulgt opp overfor operatøren. Avvik som meldes til Helsetilsynet på medisinsk hold blir fulgt opp og rutiner gjennomgått med tanke på forbedringer dersom det er behov for det. Som regel blir slike avvik behandlet av det ansvarlige helseforetaket. Ved behov bidrar vi. Avvik som fanges opp i operatørenes avvikssystem, og som berører Luftambulansetjenesten, blir fulgt opp internt med tanke på forbedring eller klargjøring av rutiner. Dette gjelder i forhold til forbedringer internt, og i forhold til forbedringer for tjenesten som helhet. Luftambulansetjenesten ANS er varslet om at Flykoordineringssentralen i Tromsø og Medisinskteknisk avdeling i Trondheim må påregne tilsyn fra operatørene i tjenesten. Eventuelle avvik vil bli fulgt opp for å sikre gode forbedringsprosesser.. 6

7 Det vises til brev av fra Luftambulansetjenesten ANS vedr. avtaleforhold mellom Luftambulansetjenesten ANS og operatørene. Luftambulansetjenesten ANS skal i samsvar med dette sikre at det til enhver tid er etablert gode rutiner for samhandling, informasjon og varsling av eventuelle avvik mellom Luftambulansetjenesten ANS og operatørene. Tilsvarende rutiner skal være etablert mellom Luftambulansetjenesten ANS, de fire eierne, helseforetak med ansvar for helsepersonellbemanningen, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Det ble etablert en varslingsplan for Luftambulansetjenesten ANS i Denne ble vedtatt i styret 26. august 2010 og godkjent i eiermøtet 27. september Operatørene følges tett i det daglige. Formelt gjennomføres det kontaktmøter og kvalitets- og sikkerhetsgjennomgang. I tillegg er det et utall uformelle kontakter mellom partene. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal legges til grunn for endringer og i varsling av hendelser. Selskapet har en ROS-analyse fra Denne ble gjennomgått høsten En oppdatert analyse legges frem for styret i februar Det er etablert egen varslingsplan, se punktet ovenfor. De regionale helseforetakene har etablert et felles prosjekt for å ivareta kravet om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptrene ved akuttsykehusene. Luftambulansetjenesten ANS er gitt i oppdrag å lede dette arbeidet. Arbeidet skal sluttføres i I sluttfasen av prosjektet kom det frem tema som krevde avklaring fra Luftfartstilsynet. Dette er tidligere meldt RHFene. I skrivende stund har vi fått positivt svar fra tilsynet og prosjektet forventes sluttført våren Nødmelde- og ambulansetjenesten skal ha god kompetanse og rask respons. Det skal være likeverdig tilgang til tjenesten for funksjonshemmede, minoritetsspråklige og den samiske befolkningen. Det er et mål å bedre samarbeid og kommunikasjon mellom akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og de frivillige organisasjonene. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Luftambulanseressursene deltar i stor utstrekning i øvelser med naturlige samarbeidspartnere, samt andre lokale arrangement ved de respektive basene. 7

8 Luftambulansetjenesten ANS skal iverksette tiltak for å sikre nødvendig språk- og kulturkompetanse i tjenesten. Temaet blir fast punkt på agenda i ulike fora som Luftambulansetjenesten arrangerer i Selskapet skal i 2011 videreutvikle måleindikatorer for kvalitet, produktivitet og effektivitet i tjenesten. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Vi rapporterer på tilgjengelighet, flydde timer og økonomisk resultat i henhold til oppdragsdokumentet. Det er ikke gjennomført prosesser for å utvikle nye indikatorer i Vi ønsker å se dette i sammenheng med nytt virksomhetsrapporteringssystem. Arbeid med dette håper vi kan starte i 2012, men det avhenger av at Helsedirektoratet klargjør hva som skal rapporteres som minste felles datasett og kvalitetsindikatorer fra de prehospitale tjenestene på nasjonalt nivå. I 2011 hadde vi tilgjengelighet på ambulansefly på 95,1 % og på ambulansehelikopter på 94,4 % hos Lufttransports tre baser og 98,7 % hos NLAs syv baser. For ambulansefly vurderes dette slik at vi nå har etablert en beredskap på et høyt nivå. For ambulansehelikopter ser vi en stor utfordring rundt tekniske problemer med helikoptertypen AW139 som opereres på Lufttransports tre baser. Det forutsettes at Luftambulansetjenesten ANS har utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet og at retningslinjene er gjort kjent og er publisert på virksomhetenes hjemmesider. Retningslinjene skal gjøres gjeldende for alle ansatte, og så langt de passer også for styremedlemmer og andre som representerer selskapet. Det er etablert etiske retningslinjer for selskapet. Disse ble styrebehandlet og vedtatt høsten Det forventes at styret og daglig ledelse er kjent med kravene til samfunnsansvar og håndterer dette i sin strategiske og operasjonelle virksomhetsstyring og årlig evaluerer egen virksomhet. En oppsummering av evalueringen skal videreformidles til eierne i årlig melding. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Dette oppfatter vi som en integrert del av prosessen med etablering av etiske retningslinjer og er nedfelt i disse. Luftambulansetjenesten ANS har ansvar for at rekruttering av personell gjøres slik at det bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet og en kvalitativ god tjeneste. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: 8

9 For tjenesten sikres dette gjennom de krav som stilles i kontraktene. For administrasjonen er dette løpende vurderinger. Ansettelse av kvalitetsrådgiver ble gjennomført i 2011 med tiltredelse medio Luftambulansetjenesten ANS har ansvar for at WHOs internasjonale retningslinjer for etisk rekruttering av helsepersonell implementeres i Luftambulansetjenesten ANS tilsetter ikke helsepersonell, bortsett fra en medisinsk rådgiver i administrasjonen. I 2011 ble det tilsatt tre personer, dette gjaldt stillinger som flykoordinator og kvalitetsrådgiver. Luftambulansetjenesten ANS har ansvar for gode rutiner ved tilsetting av personell, jf. Helsedirektoratets veileder Gode rutiner Gode tilsettinger. Luftambulansetjenesten ANS tilsetter ikke helsepersonell. Selskapets rutine for tilsetting innebærer kunngjøring i lokale og sentrale media med søkefrist 2 uker etter kunngjøring. Søknadene registreres i arkivsystem og samtlige søkere får bekreftet mottak av søknad. Avhengig av type stilling og antall søkere inviteres 3-5 personer til intervju. Intervju gjennomføres av daglig leder samt en eller to rådgivere. Basert på intervju og referanseintervju gis aktuell søker et tilbud. Etter at en søker har akseptert tilbudet blir det gitt melding til samtlige søkere om at stillingen er besatt. For den som blir tilsatt sørges det for at nødvendig utstyr og de nødvendige tilganger skal være på plass ved oppstart. Det gjennomføres opplæring og innføring i firmaets rutiner og praksis. Bruk av midlertidige stillinger og vikariater skal begrenses til et nødvendig minimum (jf. Arbeidsmiljøloven 14-9). Luftambulansetjenesten ANS har ingen midlertidige stillinger, og har i 2011 ikke benyttet vikarer. Luftambulansetjenesten ANS skal i årlig melding rapportere om utviklingen i andelen deltid og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere andelen deltid. Vi har flere deltidsstillinger. Felles for disse er at vi er biarbeidsgiver, og ingen deltidsansatte har ufrivillig deltid. De har sitt hovedvirke hos annen arbeidsgiver og har stillingsandeler på fra 0,1 til 0,4 hos oss. Situasjonen oppleves som delt. Vi ser at dette kan være en effektiv ressursutnytting, men vi ser samtidig at det til enhver tid vil være oppgaver som vi ikke rekker over grunnet mangel på ressurser. Det er ulike årsaker til at vi har inngått disse arbeidsavtalene, men felles er at dette er dyktige medarbeidere med unik kompetanse. Nettopp kompetansen er avgjørende for at vi har valgt denne løsningen. Tallet har ikke endret seg de siste årene. Vi har heller ingen konkrete planer om å endre dette. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS skal ha et bevisst forhold til og begrenser bruken av eksterne konsulenter. 9

10 Selskapet bruker ikke eksterne konsulenter til ordinære driftsoppgaver. Når disse blir brukt er det snakk om situasjoner der det kreves kompetanse som vi ikke selv besitter. Vi bruker ekstern konsulent for uttrekk av statistikk. Dette er en aktivitet med svært begrenset omfang. Vi kjøper konsulenttjenester fra HINAS ved de største anskaffelsene. I forbindelse med gjennomføring av økonomisk revisjon benyttes ekstern revisor. I en del prosjekter er det behov for konsulentbistand for å løse oppgaver der det kreves spesiell kompetanse. Videreutvikling og drift av LABAS er et slikt eksempel. Totalt brukte selskapet kr i konsulentbistand i 2011 Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS har god internkontroll og etterlever regelverket for offentlige anskaffelser og tiltak for å styrke kompetansen på området. Tilsvarende gjelder for krav knyttet til miljø- og samfunnsansvar og krav om oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94 for å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Generelt forholder vi oss til at større anskaffelser er underlagt ekstern kvalitetssikring. Øvrige anskaffelser gjennomføres etter Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser med egne ressurser. Det søkes støtte hos HINAS ved behov. Miljø- og samfunnsansvar er lagt inn som en del av etiske retningslinjer. Operatørene har overenskomster som sikrer like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Internt har vi en ansatt som er kanadier. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS kontinuerlig lærer av erfaringer ved gjennomføring av anskaffelser av tjenester, for å hindre uheldige konsekvenser ved fremtidige anskaffelser. Luftambulansetjenesten ANS har en rutine for å samle informasjon som det må tas hensyn til ved neste anskaffelse. Dette gjelder både for helikopter- og flytjenesten. Informasjonen samles i et dokument hvor alle rådgivere har skrive- og lesetilgang. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS følger opp anbefalingene fra de regionale helseforetakenes fellesprosjekt knyttet til miljø og samfunnsansvar, delprosjekt innkjøp. Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Luftambulansetjenesten ANS har ikke gjennomført anskaffelser i Anbefalingene vil bli fulgt opp i de planlagte anskaffelsene i 2012 og senere. 10

11 Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS ved gjennomføring av anskaffelser av tjenester sikrer en tilfredsstillende geografisk tilgjengelighet til tjenester for befolkningen. I forkant av anskaffelsen av fly-tjenester ble det utarbeidet en vurdering av fremtidig struktur i tjenesten i Norge. Her ble basestruktur utredet grundig, og anbefalingene basert på nasjonale føringer. Notatet var på høring hos berørte parter nasjonalt og tilbakemeldingene dannet grunnlag for selve anskaffelsen. Strukturen ble ikke implementert grunnet av politisk inngripen. En eventuell justering av basestruktur mellom hovedanskaffelsene vil være gjenstand for et tett samarbeid med aktuelt RHF. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS gjennomfører eksterne evalueringer av sine anskaffelser av helsetjenester. Evalueringer må omfatte hele anskaffelsesprosessen. Evalueringer skal bl.a. omfatte konsekvenser for pasienttilbudet mht. kontinuitet, geografisk tilgjengelighet, bredde og mangfold, og evne til fornyelse og utvikling. I tillegg bør evalueringer se på anskaffelsen fra et leverandørperspektiv mht. forutsigbarhet, ryddighet og profesjonalitet, samt anskaffelsenes konsekvenser for fremtidig konkurransesituasjon. Luftambulansetjenestens avtaler for helikopter- og flytjenester gjelder frem til henholdsvis 2016 og 2015, med mulighet for prolongering frem til 2018 og I forkant av sluttdato må det gjennomføres en anskaffelse. Ved de siste anskaffelsene ble det engasjert et advokatfirma med kompetanse på offentlige anskaffelser som fulgte og kvalitetssikret dokumentasjonen vår. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS ved konkurranseutsetting av ikke-medisinske funksjoner sikrer at de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsforhold ikke svekkes. Luftambulansetjenesten ANS har ikke konkurranseutsatt ikke-medisinske funksjoner i Luftambulansetjenesten ANS bes om å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem med påfølgende sertifisering av styringssystemet i henhold til ISO standarden. Dette arbeidet skal ta sikte på å innføre slike systemer innen utgangen av Luftambulansetjenesten ANS erfarte at vi manglet noe kompetanse for å oppfylle dette kravet. Dette ble løst ved å opprette en ny stilling som kvalitetsrådgiver. Den nye stillingens ansvarsområde inkluderer etablering av styringssystem i henhold til ISO standard. Kvalitetsrådgiveren begynner i stillingen sommeren Målet er å være sertifisert i henhold til ISO standarden innen utgangen av Luftambulansetjenesten ANS bes om å følge opp og iverksette de øvrige målene med anbefalte tiltak som er omhandlet i sluttrapporten på områdene innkjøp, bygg/eiendom og transport. 11

12 Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Som nevnt ovenfor har Luftambulansetjenesten ANS ambisjon om å bli sertifisert i henhold til ISO innen utgangen av Gjennom virksomhetsoverdragelser har vi fått inn to lokasjoner som har med seg kvalitetssystem fra tidligere arbeidsgiver. Vi skal etablere et felles system som inkluderer hele administrasjonen. Dette arbeidet startes i Luftambulansetjenesten ANS har utarbeidet en generisk plan for forberedelse og gjennomføring av ny kontraktsrunder for både ambulansefly og -helikopter. Luftambulansetjenesten ANS eier ingen bygg. De lokalene som leies er ulike i alder og valgt teknisk løsning. Eksempelvis er lokalene i Bodø i et moderne bygg med sjøvarme som oppvarming. Delrapport transport angir indikatorer for varetransport, pasienttransport, medarbeiderreiser og for tilgjengelighet til sykehusbygg for kollektivtransport. Videre nevnes det i rapporten at miljøforhold knyttet til transport,.., følges opp i det videre arbeid. Foreslått indikator for pasienttransport er tenkt for helseforetak, vi har ingen tilsvarende funksjon. Vi har så langt ikke utarbeidet egne krav til miljøaspektet ved transport. Ved siste anskaffelse av helikopter- og flytjenester ble det lagt anskaffet nye maskiner som skal være mest mulig miljøvennlige i sine klasser. 2.3 Krav til aktivitet Det ble planlagt med følgende aktivitet i 2011: Helse Nord RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør- Øst RHF Budsjett 2011 Gjennomført 2011 Ambulansefly Kirkenes 1205 timer 1051 timer Tromsø 1259 timer 1241 timer Alta 1 og timer 1749 timer Bodø 1375 timer 1252 timer Brønnøysund 1150 timer 1182 timer Ambulansehelikopter Tromsø 690 timer 559 timer Brønnøysund 550 timer 522 timer Ambulansefly Ålesund 1400 timer 1197 timer Ambulansehelikopter Ålesund 660 timer 567 timer Trondheim 670 timer 744 timer Ambulansehelikopter Førde 730 timer 681 timer Bergen 550 timer 538 timer Stavanger 650 timer 588 timer Ambulansefly Gardermoen timer 1169 timer Gardermoen timer 937 timer Ambulansehelikopter Ål 750 timer 669 timer Arendal 740 timer 736 timer Dombås 670 timer 716 timer 12

13 Lørenskog timer Lørenskog timer 760 timer 750 timer Kort beskrivelse av tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav: Aktiviteten styres i stor grad av helseforetakene. Vår rolle blir å bevisstgjøre helseforetakene i bruken av tjenesten. I 2009 ble Retningslinjer for bruk av luftambulanse revidert. 2.4 Finansiering eiernes bevilgning Kostnadene knyttet til selskapet fordeles mellom de regionale helseforetakene dels i henhold til eierandel og dels i henhold til luftambulansebaser i regionen. Kostnader som kan knyttes mot en luftambulansebase dekkes av det regionale helseforetak der basen befinner seg. Kostnader som ikke kan knyttes direkte til en base (felleskostnader) blir fordelt mellom de regionale helseforetakene i henhold til eierandel. Fra og med 2007 har Administrasjonen i tråd med eiernes og styrets ønske styrt mot et nullresultat. Det har medført nedjustering av tilskudd i siste kvartal. Tilskuddene justeres iht. kostnadsutvikling pr base i hver helseregion. Det gjør at eierne kan påregne både ned- og oppjustering av tilskuddene for å avslutte året i balanse. For 2011 overfører eierne følgende økonomiske vederlag til Luftambulansetjenesten ANS: RHF Kroner Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF I tillegg blir det overført kr fra Helse- og omsorgsdepartementet til dekning av nasjonale oppgaver. Midlene utbetales via Helse Nord RHF. Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse i I 2011 ble det gjennomført nedjustering av tilskuddene fra eierne med totalt 11,5 MNOK. Endelig tilskuddsbetaling ble som følger; RHF Kroner Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Foreløpig regnskap for 2011 viser et overskudd etter finans på 2 MNOK. 13

14 3. Styrets plandokument Denne delen av meldingen skal vise utviklingstrender innen demografi, medisin, infrastruktur m.v. som vil kunne få betydning for selskapet og den delen av de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar selskapet forvalter. 3.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Det redegjøres på generelt grunnlag for utviklingstrekk og forventede ressursmessige konsekvenser av dette i form av økonomi, personell og spesialkompetanse. Tidshorisont 3-4 år. Driften av selskapet : Luftambulansetjenesten har vokst fra en lokasjon med i overkant av 5 årsverk til dagens tre lokasjoner med 18 årsverk. Det stiller større krav til ledelse og administrasjon. Veksten skyldes virksomhetsoverdragelse av aktiviteter som selskapet tidligere kjøpte av andre leverandører. Vi ser en utvikling hvor eierne i større grad ønsker konforme strukturer for rapportering og kvalitetsstyring hos sine datterselskaper. Vi ser at etableringen av disse strukturene kan gi selskapet en merverdi. Det til tross så opplever vi at kravene resulterer i merarbeid. Dagens kontrakter kan prolongeres frem til 2018 og Vår erfaring tilsier at arbeidet med nyanskaffelser av denne størrelsen tar minst tre år og krever store ressurser internt og eksternt. Disse faktorene blir retningsgivende for vår prioritering av ressurser. Med dagens ressursramme må vi få på plass systemer for styring og kvalitetssikring før vi kan starte arbeidet med nye anskaffelsesrunder. Selv om vi klarer dette er det fortsatt usikkert om vi klarer å gjennomføre de nye anskaffelsene uten ekstra personellressurser. Økonomisk har vi relativt god kontroll innenfor et perspektiv på 3-4 år. Neste anskaffelse vil kunne gi et kostnadshopp med innslag i , avhengig av helsetjenestens transportbehov, prisutvikling på flymateriell, teknologisk utvikling og utvikling i tjenesten. Uforutsette kostnadsøkninger kan komme som en konsekvens av nye myndighetskrav innen luftfarten. Det er stor usikkerhet knyttet til med økte kostnader som konsekvens. Utvikling i tjenesten: Størst usikkerhet i utvikling fremover knyttes til regelverksutviklingen/-endringene i luftfarten framover, herunder også flyplasstruktur og eventuelle endringer i tjenestetilbud fra flyplasseier, Likeså kan en endring i strukturen medføre justeringer av tjenesten. Så langt har vi merket oss diskusjon om ny helikopterbase i Nordre Nordland/Søndre Troms og på Innlandet. 14

15 Vi opplever at det med dagens løsning er vanskelig å betjene Svalbard-samfunnet på en god nok måte. En mulig løsning er å vurdere innføring av et eller flere fly med bedre rekkevidde i tjenesten. Helseforetakene sammen med de regionale helseforetakene vurderer fortløpende nye behandlingsmetoder. Dette sees i noen grad sammen med sentralisering av tilbudet. Vi har erfaring med at en slik sentralisering samt en del av de nye behandlingsmetodene utløser større behov for transport med fly eller helikopter. Vi har nylig levert vår evalueringsrapport etter terrorhandlingene 22. juli. Arbeidet med denne aktualiserte behovet for en bedre koordinering og flight following for ambulansehelikoptrene. Denne saken må utredes og vurderes i samarbeid med aktuelle helseforetak og de regionale helseforetakene. 3.2 Utviklingen innenfor ansvarsområdet Stikkord: Befolkning, kapasitetsvurdering, fagutvikling, spesielle forhold som f eks endring i befolkningssammensetningen, nye/større grupper med særlige behov. Flere faktorer bidrar til økende bruk av luftambulanse. Den medisinskfaglige utviklingen frambringer nye behandlingstilbud for store pasientgrupper. Mange av disse tilbudene innebærer store investeringer og/eller krever spisskompetanse som det ikke er realistisk å utvikle ved mange sykehus. Mange steder i landet kreves luftambulanse for at pasienter med tidskritiske tilstander skal kunne nyttiggjøre seg sentraliserte behandlingstilbud. Etablering av døgnberedskap for PCI ved akutt hjerteinfarkt har eksempelvis vært en stor driver for luftambulanse de senere år. Likeledes er det en tendens til sentralisering av traumeomsorg, behandling av premature og syke nyfødte og intensivkapasitet. Et økende antall lokalsykehus reduserer ortopediberedskapen, og slike tiltak øker transportbehovet ytterligere. Når de store sykehusene mottar store nye pasientgrupper til akuttbehandling, har de også behov for å sende dem tilbake til lokalsykehus tidligere enn før, for å sikre sin egen akuttberedskap og intensivkapasitet. Tilbakeføringer av nyopererte eller på annen måte ustabile pasienter krever ofte betydelig medisinsk innsats underveis. Luftambulansen har høy medisinsk kompetanse og tilbyr i tillegg hurtig og skånsom transport. En ganske ny pasientgruppe på den akuttmedisinske arena er hjerneinfarkt-pasientene. Hjerneslag er den viktigste årsaken til uførhet blant voksne og representerer en enorm belastning på enkeltpersoner og samfunn. Det vises til Nasjonale retningslinjer for slagbehandling, som anbefaler bruk av luftambulanse når det kan bidra til trombolysebehandling innenfor tidsvinduet på 3 4,5 timer. Selv om de fleste lokalsykehus tilbyr effektiv slagbehandling i teorien, viser erfaring at et mindre antall sykehus oppfyller alle krav til slagenhet og effektiv akuttbehandling. Vi forventer at et økende antall slagpasienter av denne grunn vil måtte bli transportert i luftambulanse til rett behandlingsnivå. Ingenting tyder på at den beskrevne utviklingen stopper opp, og en må forvente en ytterligere etterspørsel etter luftambulansetransport. Vi har de siste par årene også sett at enkelte lokalsamfunn og lokalpolitikere krever bedre akuttmedisinsk beredskap i sitt 15

16 område. Dette er en konsekvens av sentralisering av legevaktfunksjonen, i tillegg til det som oppleves som nedbygging av lokalsykehusfunksjon. Noen lokalsamfunn krever konkret etablering av ambulansehelikopter, gjerne sterkt applaudert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Politisk press av denne type på RHFene og sentrale helsemyndigheter må forventes å øke. Framtidig flyplasstruktur, herunder antall, plassering og banelengder, vil kunne få innvirkning på den framtidige ambulanseflytjenestens valg av hensiktsmessig flymateriell. Videre vil flyplasseiers (i dag hovedsakelig Avinor) tjenestetilbud kunne endres og således skape utfordringer for tjenesten, både beredskapsmessig og økonomisk. Overgangen fra EU-OPS til EASA part OPS ser foreløpig ikke ut til å berøre ambulanseflytjenestens gjeldende arbeids - og hviletidssystem, da gjeldende bestemmelser i EU-OPS, samt nasjonale tilleggsbestemmelser på dette området er foreslått videreført for ambulanseflyging inntil et eget regelverk for denne kategori flyging er utarbeidet av EASA. Dette arbeid er ennå ikke kommet skikkelig i gang, og vi kan forvente at det tar flere år før regelverket er ferdig til implementering. Luftambulansetjenesten ANS vil følge utviklingen nøye og forsøke å påvirke der vi kan. 3.3 Økonomiske rammeforutsetninger Kort om forhold knyttet til økonomi. Relateres evt. til budsjettvedtak eller andre beslutninger. Selskapet har bygget opp en kapitalbase som gjør at vi tåler noe. Vi har en relativt forutsigbar økonomi ved at 70 % av kostnadene våre er knyttet til faste vederlag for kontraktene. Kontraktsprisene justeres årlig i henhold til lønnsindeks og KPI. Vi opplever at de økonomiske rammeforutsetningene er i samsvar med de krav og føringer vi hittil har fått. 3.4 Personell og kompetanse Stikkord: Rekruttering, opplæring, utdanning. Behov og planer. Med bakgrunn i økte krav til kvalitetsstyring ble det på tampen av 2011 tilsatt kvalitetsrådgiver. Denne tiltrer sin stilling sommeren Ved Flykoordineringssentralen ble det tilsatt to personer høsten Dette innebærer en utvidelse av sentralen med 0,5 årsverk. Disse to erstatter en ansatt som sluttet og en ansatt som ble delvis ufør. Bemanningen på Flykoordineringssentralen i Tromsø er to flykoordinatorer på dag og kveld, og en på natt og i helgene. En eventuell økt bruk av ambulanseflytjenesten i helger og på natt forutsetter en økning av antall flykoordinatorer. Vi vil fortsatt være presset innenfor de faggruppene som er representert i staben. 3.5 Bygningskapital status og utfordringer 16

17 Luftambulansetjenesten ANS eier ingen bygg eller tomter. Administrasjonen leier lokaler for sin virksomhet i Bodø, Tromsø og Trondheim. Når det gjelder baser er vi leietakere på samtlige lokasjoner. Utleier er enten operatør, lokalt helseforetak eller Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Luftambulansetjenesten ANS har ingen planer om å endre sin status fra leietaker til eier. 3.6 Plan for å møte utviklingen Denne delen beskriver selskapets planer for å møte utviklingen, evt. kan selskapets forretningsplan tas inn. Se vedlagte forretningsplan. 17

18 4. Vedlegg FORRETNINGSPLAN FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) 18

19 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning STYRESAMMENSETNING Mål Forretningside Kunder og brukere Arbeidsoppgaver og områder for samarbeid Innledning Leveranser og arbeidsoppgaver Krav til kompetanse Suksesskriterier og risikohåndtering Økonomi Økonomimodell Overskudd/underskudd Budsjett Prioriteringer i

20 1. Innledning Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble formelt stiftet 16. januar Hensikten med etableringen var å samle ansvaret for en nasjonal og likeverdig luftambulansetjeneste i et landsdekkende selskap. Selskapet er lokalisert til Bodø, Tromsø og Trondheim. Luftambulansetjenesten ANS er et ansvarlig selskap eid av de regionale helseforetakene i Norge: Helse Nord RHF 20 % Helse Midt-Norge RHF 20 % Helse Vest RHF 20 % Helse Sør-Øst RHF 40 % Denne forretningsplanen skal være et arbeidsdokument for driften av selskapet. Planen skal revideres jevnlig, og minst en gang pr år. Det er utarbeidet en egen partneravtale for samordning av aktivitetene mellom helseforetakene. Det er også utarbeidet selskapsavtale som i samsvar med gjeldende lovgivning regulerer øvrige forhold mellom deltakerne og omverdenen forøvrig. 2. STYRESAMMENSETNING Det sittende styret ble gjenvalgt for en periode på to år i selskapsmøtet 23. mai Det innebærer at eierne har styrerepresentanter ut fra eierandel: Tor-Arne Haug (nestleder) (Helse Nord RHF ) Daniel Haga (leder) (Helse Midt-Norge RHF) Ingvill Skogseth (Helse Vest RHF) Randi Nordtorp Mølmen og Arild Østergaard (Helse Sør-Øst RHF) 3. Mål Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS skal på vegne av RHFene drive en nasjonal luftambulansetjeneste som skal gi befolkningen en forsvarlig og likeverdig tjeneste. Tjenesten skal være integrert i den samlete ambulansetjeneste og øvrige helsetjeneste. 20

21 Selskapet skal bidra til at helsetjenesten i Norge når sine overordnede mål. tilby pasienter og helsepersonell effektiv og trygg lufttransport, og samtidig gi helsepersonellet gode rammebetingelser for pasientbehandlingen på skadested/hentested og under transport. understøtte helseforetakenes funksjons- og oppgavefordeling ved å tilby hensiktsmessig pasienttransport til sykehus og mellom sykehus bidra til en bedre og mer effektiv drift enn om tjenesten hadde blitt drevet av de enkelte regionale helseforetakene. 4. Forretningside Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS skal lede, kontrollere og styre den flyoperative delen av luftambulansetjenesten gjennom god kontraktsforvaltning og innkjøp gjennomført iht lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Herunder kommer kjøp av fly og helikoptertjenester, samt støttetjenester. En viktig del av arbeidet er oppfølging av de risikoreduserende tiltakene i tjenesten. Ansvaret for den medisinske virksomheten ivaretas av det helseforetak som har base på vegne av sitt RHF. På den måten vil en best kunne ivareta nødvendig samordning i forhold til de øvrige helsetjenester. Selskapet skal arbeide for en nødvendig nasjonal og regional integrering av luftambulansetjenesten i øvrige ambulansetjeneste og helsetjeneste. Dette gjenspeiles i styrets sammensetning der relevant medisinsk og administrativ kompetanse fra RHF-ene er representert. Det er gjennom selskapsavtalen og partneravtalen utformet vedtekter som gir de regionale helseforetakene god mulighet til å følge opp sitt ansvar og utøve nødvendig styring og kontroll. 5. Kunder og brukere Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS er en del av helsetjenesten som primært retter seg mot pasienter med akutt behov for helsehjelp. Luftambulansetjenesten ANS bidrar også til realisering av funksjons- og oppgavefordelingen mellom sykehusene, og opprettholdelse av spesialsykehusenes kapasitet. Rekvirering av luftambulanse skjer via AMK-sentralene og skal være hjemlet i gjeldende Retningslinjer for bruk av luftambulanse. Det må foregå en fortløpende dialog om hvilke behov Luftambulansetjenesten ANS skal dekke og hvordan dette imøtekommes. Luftambulansetjenesten ANS må spre kunnskap om tjenesten, både til helseforetakene og utad til befolkningen. Et viktig område i denne sammenheng er opplæring og utvikling av personell i tilknytning til tjenesten og til videre rekruttering. Selskapet må kunne generere analyser av tjenesten for å finne frem til hvor det ligger mest potensial i å forbedre den. 6. Arbeidsoppgaver og områder for samarbeid 6.1 Innledning Selskapet har for 2011 fått et Oppdragsdokument fra eierne. Dokumentet pålegger selskapet en rekke nye aktiviteter og rapporteringer. Selskapet vil bruke en del ressurser for å skape en plattform for å oppfylle kravene i Oppdragsdokumentet. 21

22 6.2 Leveranser og arbeidsoppgaver Selskapets innsats vil primært dreie seg om leveranser og arbeidsoppgaver knyttet til den flyoperative luftambulansevirksomhet, operativ koordinering av flytjenesten, anskaffelse og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr og integrering mot den medisinske tjeneste og mot øvrig helsetjeneste. I tillegg vil Luftambulansetjenesten ANS levere og arbeide innenfor: Tjenester som støtter opp under hovedtjenesten Arrangere tverrfaglige møter, konferanser, kurs og seminarer innen fagområdene Flyoperativ tjeneste Koordinering og samordning av tjenesten mot den medisinske virksomhet, forankret i hvert enkelt RHF Planlegging, forvaltning og drift av andre tilhørende tjenester og oppgaver Overvåking og oppfølging av risikoreduserende og sikkerhetsrelatert virksomhet Krav til personell i tjenesten Dokumentasjon og rapportering Bruk av redningstjenesten til luftambulanseoppdrag Redningsteknisk kapasitet i helikoptertjenesten Ansvaret inkluderer innkjøp av nødvendige varer og tjenester til luftambulansetjenesten, herunder avtaler vedrørende: helikoptertjenester flytjeneste støttetjenester: o kart o radio o anskaffelse og vedlikehold av administrative støttesystemer o leieavtaler for basebygg Tjenesten skal være en integrert del av den samlede ambulansetjeneste og den øvrige helsetjeneste. Selskapet har ansvar for at utvikling av tjenesten og nødvendige støttetjenester skjer i nært samarbeid med aktuelle brukergrupper, råd og utvalg. Selskapet skal integrere medisinsk og flyoperativ virksomhet og bidra til en samordnet og standardisert nasjonal utvikling. Selskapet skal ta ansvar i forhold til ytre miljø ved å velge miljøvennlig i forhold til avfall, transport, innkjøp og energi. 6.3 Krav til kompetanse Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS skal inneha kompetanse og erfaring på følgende felter: Ledelse Flyoperativ kompetanse som dekker både helikopter og fly, samt kunnskap om koordinering og sikkerhet 22

23 Medisinsk kompetanse svarende til spesiallege med solid erfaring fra luftambulansetjeneste Flyoperativ kompetanse, fortrinnsvis med bred flygererfaring fra fly og/eller helikopter Data- og sambandsteknisk kompetanse relatert til det flyoperative fagfeltet Kompetanse innen økonomistyring, administrasjon, IKT, offentlige anskaffelser, kvalitetsledelse og kontraktsforhandling Redningsteknisk kompetanse. Medisinskteknisk kompetanse for vedlikehold og anskaffelse av samt opplæring på medisinskteknisk utstyr til fly og helikopter Oppdatere kompetanse hos den enkelte medarbeider for best mulig å bidra til å utvikle luftambulansetjenesten I tillegg må en vurdere om kompetansen i selskapet er tilstrekkelig for å oppfylle kravene i Oppdragsdokumentet. 7. Suksesskriterier og risikohåndtering Selskapet forventes å gi økonomiske besparelser samt kvalitative forbedringer mht: Kompetanse Standardisering Sikkerhet Kontraktsforvaltning Rådgivning Veien til suksess vil være gjennom: Effektiv og god drift av luftambulansetjenesten Kommunikasjon og samarbeid med alle helseforetakene og med brukere innen foretakene Et godt kvalitetssystem. 23

24 8. Økonomi 8.1 Økonomimodell Eierne er enige om at det skal betales vederlag for tjenester i rimelig forhold til uttaket av disse. Kostnadene blir fordelt mellom helseregionene ut fra geografisk baseplassering. I etterkant av Magnussen-utvalgets innstilling til Helse- og omsorgsdepartement vedr inntektsfordeling mellom regionale helseforetak i 2008 er det kommet signaler om en lignende gjennomgang av kostnader for hele det prehospitale området. Videre utvikling av vår økonomimodell må skje i tråd med funnene i den nasjonale gjennomgangen. 8.2 Overskudd/underskudd Selskapet har i de første driftsårene gått med overskudd som igjen har gått til å finansiere opp selskapet. Økonomien er nå på et nivå som gjør at en kan takle et år med underskudd uten behov for ekstra midler fra eierne. Videre er en i stand til å håndtere nødvendige investeringer framover, Uregelmessigheter i betalingsstrømmene skal en også kunne håndtere. Fra og med 2007 har Administrasjonen i tråd med eiernes og styrets ønske styrt mot et nullresultat. Det har medført justering av tilskudd i siste kvartal. Tilskuddene justeres i h.t. kostnadsutvikling pr base i hver helseregion. Det gjør at eierne kan påregne både ned- og oppjustering av tilskuddene for å avslutte året i balanse. 8.3 Budsjett Tabellen nedenfor viser vedtatt budsjett for Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS for Driftsbudsjett 2010 Tekst Budsjett 2010 Refusjonsinntekt Annen inntekt(tilskudd) Tilskudd felles ihht St.prop SUM INNTEKTER Personalkostnader Avskrivninger Fast vederlag, timeuttak, baseleie Operative driftsutgifter (redn tjeneste, FKS, backup, mm) Risiko og sikkerhet Indirekte kostnader Drift, vedlikehold og service av nasjonale oppgaver Andre driftsutgifter Administrative kostnader Reise, diett, bilgodtgjørelse Salg- og reklamekostnader 0 Representasjon 0 24

25 Andre kostnader 0 Forsikringer (styreansvars) SUM KOSTNADER DRIFTSRESULTAT 0 Netto finans ÅRSRESULTAT Prioriteringer i Følgende arbeidsoppgaver vil bli prioritert i : Strategiske Oppgave Følge opp og implementere Oppdragsdokumentet i daglig drift 1 Tidsfrist Utarbeide plan for kommende anskaffelser Sikre opprettholdelse av nasjonale standarder i luftambulansetjenesten inkludert blant annet utstyrsoppsett Utvikle en nasjonal standard for leger i luftambulansetjenesten, der faglige krav, helsekrav og fysiske krav inngår. I samarbeid med redningsmyndighetene videreutvikle og definere luftambulansetjenestens rolle innen søk- og redningstjeneste Etablere en medie- og kommunikasjonsstrategi for selskapet Utarbeide ny strategisk plan Oppdatere og følge opp risiko og sårbarhetsanalysen Bidra til samarbeidsavtaler mellom operatørene og det enkelte helseforetak, herunder spesifisering og samordning av krav til helsepersonell i tjenesten Delta aktivt i anskaffelsen av nye redningshelikoptre (Helse- og omsorgsdepartementets representant i anskaffelsesprosjektet) Bidra til at konsekvenser for luftambulansetjenesten blir utredet ved gjennomføring av strukturendringer eller innføring av ny behandlingspolitikk for spesielle pasientgrupper Bidra til analyser innen det prehospitale området Styrke samarbeidet med de lokale helseforetakene og videreutvikle nasjonale retningslinjer for daglig bruk av luftambulansetjenesten Følge opp arbeidet med ny økonomisk modell gjennom det nasjonale arbeidet med finansiering av hele det prehospitale området Ukjent framdrift er avhengig 1 Det vises til Oppdragsdokument 2011 for konkrete krav og oppgaver. 25

26 Oppgave Tidsfrist av nasjonalt prosjekt Operasjonelle Oppgave Tidsfrist Utarbeide årlig melding for 2011 til eierne 1. mars 2012 Rapportere selskapets aktivitets- og resultatutvikling til eierne Tertialvis forvaltning av kontrakter I samarbeid med St. Olavs Hospital gjennomføre en pilot ved tre baser der en benytter digital penn og ny database som dokumentasjonsverktøy Ferdigstille prosjekt for å ivareta krav om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene Videreføre arbeidet med web-basert ambulanseflybestilling Nytt dokumentasjons-, koordinerings- og flåtestyringssystem med fokus på flytjenester (Fligth Vector) Samarbeide med Samferdselsdepartementet og Avinor om støttetjenester på flyplassene Bidra til forskning og fagutvikling i luftambulansetjenesten. Vedlikeholde revisjonssystemet og gjennomføre revisjoner Planlegge og arrangere årlige fagdager for personell i luftambulansetjenesten Tas i bruk senest