Saksliste styremøte 30. januar 2014

Transkript

1 Saksliste styremøte 30. januar 2014 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: Arkivnummer: 012 [Sted] Bodø Daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til styremøte 30. januar 2014 kl 0830 i Bodø. Saksliste: Sak Godkjenning av innkalling Sak Godkjenning av saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 5. desember 2013 Sak Foreløpig årsregnskap 2013 Sak Årlig melding 2013 Sak Basefasiliteter helikopter Sak Orienteringssaker a. Helikopterhavari Sollihøgda b. Samarbeidsprosjekt med Sverige c. Helikopterlandingsplasser ved sykehus d. Medisinsk tjeneste Dombås e. Helikopterbase Evenes f. Kuvøse g. Ultralyd i luftambulansetjenesten h. Strategidiskusjoner i. Møteplan 2014 j. Lufttransport AS k. Norsk Luftambulanse AS l. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Sak Eventuelt Med vennlig hilsen Øyvind Juell

2 Luftambulansetjenesten ANS Postboks Bodø Tlf PROTOKOLL Vår dato: 10. desember 2013 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 5. DESEMBER 2013 Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte 5. desember 2013 kl i Stjørdal Til stede Daniel Haga (styreleder) Tor Arne Haug (nestleder) Ingvild Skogseth Arild Østergaard Forfall: Randi Nordtorp Mølmen Fra administrasjonen Øyvind Juell (daglig leder) (på sakene 60, 62 og deler av 65) Mariann Hunstad (rådgiver) Pål Madsen (rådgiver) (på sakene 60, 62 og deler av 65) INNLEDNING Møtet ble avholdt i Ambulanse Midt Norge HF sine lokaler i Stjørdal. STYRESAK GODKJENNING AV INNKALLING Styrets vedtak Innkalling til styremøte 5. desember 2013 er godkjent. STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Sak Godkjenning av innkalling Sak Godkjenning av saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 9. oktober 2013 Sak Økonomisk status Sak Medisinsk teknisk verksted Sak Revidert budsjett 2014 Sak Ambulansehelikoptertjenesten Sak Basefasiliteter helikopter Sak Avsetning til fremtidig vedlikehold Sak Orienteringssaker a. Ambulanseflyginger til Svalbard b. Helikopterbase Evenes c. Samarbeidsprosjekt med Sverige d. NAWSARH e. Landingsplassprosjektet f. Møteplan 2014 g. Oppdragsdokument 2014 strategi

3 Sak h. Lufttransport AS i. Norsk Luftambulanse AS j. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Eventuelt STYRESAK Styrets vedtak Innkalling er godkjent. STYRESAK Styrets vedtak Saksliste er godkjent STYRESAK Styrets vedtak GODKJENNING AV INNKALLING GODKJENNING AV SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokoll fra styremøte 9. oktober 2013 er godkjent. STYRESAK ØKONOMISK STATUS PR Styrets vedtak Styret tar informasjon om aktivitet og tilgjengelighet pr 31. oktober til orientering. Styret godkjenner reduksjon av desemberfaktura til RHF med samlet 24 MNOK. STYRESAK MEDISINSK TEKNISK VERKSTED Styrets vedtak Styret mener tjenesten ved Medtek er viktig for tjenesten generelt, og pasientsikkerheten spesielt, og må derfor være robust og av høy kvalitet også i fremtiden. Styret vedtar å utvide staben ved Medtek med et årsverk i Styret gir daglig leder fullmakt til, i løpet av 2014, å vurdere ytterligere utvidelse av staben ved Medtek med et årsverk. STYRESAK REVIDERT BUDSJETT 2014 Styrets vedtak Styret vedtar revidert budsjett for STYRESAK AMBULANSEHELIKOPTERTJENESTEN Styrets vedtak Styret vedtar å prolongere kontraktene for ambulansehelikoptertjenester med operatørene Norsk Luftambulanse AS og Lufttransport AS for perioden

4 STYRESAK Styrets vedtak BASEFASILITETER HELIKOPTER Styret tar utkast til standard for luftambulansebase helikopter til orientering og ber om at den sendes på høring til relevante høringsparter. Styret ber om at endelig utgave fremlegges styret for endelig godkjenning. STYRESAK AVSETNING TIL FREMTIDIG VEDLIKEHOLD Styrets vedtak Styret vedtar tilbakebetaling av for stor avsetning med totalt 4 MNOK. STYRESAK ORIENTERINGSSAKER Styret ble orientert om følgende saker: a. Ambulanseflyginger til Svalbard. I oktober og november (delvis inn i planlagt periode for innleie med oppstart 15. november) er det gjennomført fem oppdrag fra Svalbard. Alle flygingene er gjennomført iht ny prosedyre. Alle turene ble gjennomført uten Svalbard config, dvs fullt utrustet og normalt bemannet fly. UNN jobber med å få sjekket ut et antall leger slik at de kan følge ambulanseflyet alene uten flysykepleier i tilfeller der det kan vise seg nødvendig. Det jobbes fortsatt med temperaturfølere i drivstoffsystemet og økt maks avgangsvekt for ambulanseflyene. b. Helikopterbase Evenes. LAT ANS har etablert prosjektgruppe med prosjektledelse fra HINAS. Det blir gjennomført prekvalifisering. Veiledende kunngjøring ble lagt på DOFFIN Prosjektet har bedt om og fått avklaringer fra Helse Nord RHF. Prosjektet har møtt medisinsk prosjekt ved representanter fra UNN. Prosjektet har besøkt Evenes og sett på mulige basefasiliteter. c. Samarbeidsprosjekt med Sverige. Prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. Samarbeidsavtalen mellom landene er presentert og akseptert av fagdirektørene. Avtalen skal behandles i AD møtet 16. desember. Avtalen kan sendes pr epost hvis ønskelig. Alternativt kan den hentes fra våre hjemmesider etter behandling i AD møtet. d. NAWSARH. AW101 blir etter all sannsynlighet vårt nye redningshelikopter etter Sea King. Klagefrist på tildelingen er ikke utløpt. Kontraktsignering er planlagt til 20. desember AW101 var den største og tyngste av kandidatene. Det må gjøres vurderinger framover for landingsplasser ved sykehus (prosjektet har øremerket midler for utbedring/oppgradering av landingsplasser der det er nødvendig som en konsekvens av valg av helikoptertype), mulige konsekvenser for enkelte oppdragstyper (f. eks. redning i bratt lende). e. Landingsplassprosjektet. Prosjektet er ferdig. Rapporten skal presenteres for AD møtet 16. desember. f. Møteplan Se egen epostutveksling. g. Oppdragsdokument 2014 strategi. Styret vil diskutere med eierne rammene for LAT ANS sitt virke, jf. eksempelvis økt behov for bistand til RHF samt bistand til forskning og utvikling innen tjenesten. Daglig leder vil planlegge for et strategiseminar med styret første halvdel av h. Lufttransport AS. Tilgjengelighet i november 2013 snitt alle baser: 97,4 %, snitt 2013 alle baser (jannov): 94,7 %. Samme periode i fjor: 95,0 %. Helse Møre og Romsdal HF har fått utsatt fristen med å svare ut brev fra Helse Midt Norge RHF vedrørende crew konsept til etter styrebehandling av AMKstrukturen (12. desember). Lufttransport AS har begynt arbeidet med GPS innflyginger til 3 sykehus (ref tidligere styresak). Samarbeider med NLA AS om metodikk/prosedyrer. Lufttransport leverte ikke tilbud på Bodø Værøy ruta (AW139) i første omgang. Endringsordrer utstedt for anskaffelse av

5 406 PLB nødpeilesendere til alle crewmedlemmer, og fullverdige NVG briller til alle legene. Begge er viktige sikkerhetsfremmende tiltak. i. Norsk Luftambulanse AS. Tilgjengelighet oktober 2013 snitt alle baser: 98,2 %. Snitt 2013 alle baser (jan okt): 97,0 %. Rapportert samme periode i 2012 er 98,2 %. Det er stor grunn til å tro at rapportert tilgjengelighet i 2012 har vært feil pga. manglende rapportering av utmeldinger duty. Endringsordrer utstedt for anskaffelse av 406 PLB nødpeilesendere til alle crewmedlemmer, og fullverdige NVG briller til alle legene. Begge er viktige sikkerhetsfremmende tiltak. j. Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Styret ble orientert om SNLA sine aktiviteter som kan ha konsekvenser for LAT ANS sitt ansvarsområde. Styrets vedtak Styret tar sakene til orientering. STYRESAK EVENTUELT Intet. Daniel Haga Tor Arne Haug Randi Nordtorp Mølmen Ingvill Skogseth Arild Østergaard

6 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Styresak nr Foreløpig årsregnskap 2013 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf Vår dato: Møtedato: 30. januar Bakgrunn/fakta Følgende regnskapsmessige disposisjoner er foretatt i forbindelse med foreløpig årsregnskap for 2013: Avstemming er foretatt tom oktober. Finansinntekter er bokført tom desember. Endelig aktuarberegning er ikke bokført. Det gjenstår noen fakturaer som ikke er mottatt ennå, det er ikke tatt avsetning for disse. Basert på tilsvarende fakturering for november vil disse i sum utgjøre ca 6 MNOK (bl.a. timeuttak, drivstoff, operative og luftfartsavgifter for desember). Revisjonsfirmaets kontroll og gjennomgang av regnskap 2013 gjenstår. 2. Foreløpig årsregnskap 2013 Tekst Regnskap Refusjoner og tilskudd Driftsinntekter Personalkostnader Avskrivninger Fast vederlag m.m Operative driftsutgifter Risiko og sikkerhet Indirekte kostnader Drift, vedlikehold og service Andre driftsutgifter 248 Administrative kostnader Reise, diett, bilgodtgjørelse Salgs og reklamekostnader 67 Kontigenter, gebyrer 55 Forsikringer 101 Driftskostnader

7 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader 6 Netto finans Resultat Vi har mottatt avkorting for totalt 1,8 MNOK. Dette er i henhold til kontrakt og gjelder for den tid operatørene ikke klarer å stille beredskap. Dette er inntekt som det ikke budsjetteres med. For november og desember ble tilskuddsfakturaene til RHF ene redusert med til sammen 42,4 MNOK. Reduksjonen ble noe for høy og gir dermed et negativt årsresultat. Underskuddet dekkes over oppspart egenkapital. Sum kostnader ble noe lavere enn prognosen. 3. Estimert årsresultat 2013 Det tas forbehold om at estimert årsresultat med underskudd på ca. 8 MNOK kan bli endret som en følge av utestående fakturaer, revisjonens gjennomgang og resultatet av aktuarberegningen. 4. Konklusjon Styret for Luftambulansen ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret tar foreløpig årsresultat 2013 til orientering. Styret ber daglig leder utarbeide endelig årsoppgjør med forslag til disponering av overskuddet. Øyvind Juell daglig leder

8 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Styresak nr Årlig melding 2013 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf Vår dato: Møtedato: 30. januar 2014 Bakgrunn Luftambulansetjenesten ANS rapporterer i henhold til oppdragsdokument fra eierne i form av en årlig melding. Vedlagt følger årlig melding for Meldingen er basert på en mal tilsendt fra Eierstyringsgruppen for de regionale helseforetakene. Konklusjon Styret for Luftambulansen ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret vedtar Årlig melding 2013 for Luftambulansetjenesten ANS. o På grunnlag av den samlede rapporteringen og styreprotokoller for 2013, anser styret at selskapets hovedoppgaver er løst i tråd med de føringer eierne har gitt i Oppdragsdokumentet o Videre utvikling av tjenestetilbudet planlegges i tråd med selskapets strategidokumenter og føringer fra eier. Styret ber daglig leder oversende Årlig melding 2013 til eierne. Øyvind Juell daglig leder

9 Årlig melding 2013 for Luftambulansetjenesten ANS 1

10 Innhold 1. Innledning... 3 Om Luftambulansetjenesten ANS... 3 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer Rapporteringer... 5 Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene for Krav til aktivitet i Finansiering - eiernes bevilgning for Rapportering på krav stilt i selskapsmøter i løpet av året Styrets plandokument Utviklingstrender og rammebetingelser Plan for å møte utviklingen Vedlegg Områder med mulige aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Styresak Vurdering av behov for likviditet i selskapet Økonomisk langtidsplan Aktivitetsplan

11 1. Innledning Om Luftambulansetjenesten ANS Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Virksomhetside Luftambulansetjenesten skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Den primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Vi skal drive den flyoperative ambulansetjenesten. Vi skal bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Vi skal videre på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Vi skal bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeide for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Selskapets mål for 2013 Et mål for selskapet i 2013 var å etablere et system for kvalitet og miljøstyring med tilhørende sertifisering. Miljø og kvalitetshåndbok og Driftshåndboken for Flykoordineringssentralen ble ferdigstilt i januar 2013, mens Driftshåndboken for medisinsk teknisk verksted ble ferdigstilt våren NEMKO AS gjennomførte sertifiseringsrevisjoner ved selskapets kontorer i Trondheim, Tromsø og Bodø. I september fikk selskapet sertifikatene som er utstedt i henhold til NS EN ISO 9001:2008 og NS EN ISO 14001:2004. Selskapets beredskapsplan ble vedtatt i styremøte 19. september Det ble etablert en revisjonsplan for Planen inkluderte både interne revisjoner i selskapet samt eksterne revisjoner ved operatørenes hovedkontorer samt ved basene Stavanger (helikopter), Alta (fly) og Tromsø (helikopter). Revisjonene ble gjennomført i henhold til planen og har avdekket flere avvik og forbedringsområder. Det er lagt ned mye ressurser og tid for å følge opp disse avvikene. Luftambulansetjenesten ANS tok initiativ til og ledet arbeidet med å utvikle Nasjonal standard for flysykepleiere. Standarden ble styrebehandlet 13. mai Styret vedtok å prolongere helikopteravtalene frem til og med mai

12 Styrets arbeid i 2013 Styret har gjennom flere styremøter arbeidet med ambulanseflyberedskap for Svalbard, se punkt 2 o. Luftambulansetjenesten ANS har i flere år finansiert operatørens avtale for avising ved de mest brukte flyplassene i Nord Norge. Det oppsto etter hvert behov for å utvide denne beredskapen til å gjelde på alle flyplasser hvor ambulanseflyene i stor grad utgjør en primærressurs. Dette gjelder flyplassene i Finnmark, Troms, deler av Nordland, Værnes og Vigra. Avtalene knyttet til avising ble utvidet for å inkludere disse. Selskapet har avdekket tekniske problemer med kuvøsene som sist ble anskaffet. Saken ble fulgt opp overfor leverandør og produsent. Medisinsk teknisk verksted bemannes av to medarbeidere. En evaluering av verkstedet og tjenesten som leveres avdekket at det er behov for justering av vaktordning og dimensjonering ved verkstedet. Styret vedtok å utvide bemanningen med en medarbeider. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Flysikkerhetsforum (forum for norske innenlands helikopterselskaper, ledet av Luftfartstilsynet) iverksatt en studie for å få kartlagt helikopteroperasjoner for innlandet og se på sikkerheten i bransjen. Studien ble gjennomgått i styremøte 13. mai I forlengelsen av Sikkerhetsstudien valgte styret å etablere IFR ruter / GPS innflyginger til sykehusene i Harstad, Mo i Rana og Ålesund. Helse Nord RHF vedtok å etablere ny ambulansehelikopterbase på Evenes. Luftambulansetjenesten ANS fikk ansvaret for å etablere den operative delen av basen. Arbeidet ble påbegynt høst/vinter Invitasjon til prekvalifisering av mulige operatører ble kunngjort via DOFFIN. Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer Luftambulansetjenesten ANS nådde en viktig milepæl ved å bli sertifisert i henhold til ISO 9001 og I forrige versjon av Økonomisk langtidsplan ble transportene fra Svalbard vurdert som vanskelige i spesielt lave temperaturer, noe som fordret innleie av ekstern ressurs. Høsten 2013 fikk dagens operatør godkjent nye prosedyrer som minimerer problemene knyttet til lave temperaturer. Luftambulansetjenesten ANS ble bedt om å etablere en plan/strategi for informasjon og kommunikasjon. Selskapet har ikke fått dette på plass i 2013, men planlegger at oppgaven skal gjennomføres i

13 På grunn av presset kapasitet ved medisinsk teknisk verksted har flere anskaffelser blitt forsinket. Disse planlegges gjennomført i Rapporteringer Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene for 2013 a) Videreføring av relevante krav og mål Det presiseres at tidligere styringsbudskap fortsatt gjelder selv om disse ikke er særskilt omtalt i dette dokumentet eller er stilt rapporteringskrav til i b) Intern kontroll og risikostyring Styret for Luftambulansetjenesten ANSs ansvar og oppgaver er forankret i Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven) Styret har det overordnede ansvar for selskapets forvaltning. Under styrets kontroll og ansvar ligger også oppfølgning av selskapets økonomiske utvikling. Det legges til grunn at styret skal: Sikre at forholdene legges til rette for at selskapets virksomhet startes og drives i samsvar med deltagernes forutsetninger. Sikre at driften skjer innenfor rammen av selskapsavtalen, selskapsloven og annen lovgivning. Føre tilsyn med daglig leder og fastsette instruks for denne. Styrets kompetanse kan delegeres med de begrensinger som følger av selskapslovens 3 18 (3). Det er også i 2011 avdekket flere tilfeller av uheldige hendelser og systematiske avvik i spesialisthelsetjenesten. Det vises til tidligere krav om å ha god intern kontroll og systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i hele organisasjonen. Det skal rapporteres om arbeidet i årlig melding. Det forutsettes at styret har en samlet gjennomgang av tilstanden i selskapet minimum én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Det forutsettes at det ved omstilling av virksomheten, herunder innføring av ny teknologi og organisasjonsendringer, må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha, også for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene. Der det foreligger risiko for uønskede hendelser skal det etableres særlige overvåkingsrutiner og forebyggende tiltak for å redusere risiko. Det forutsettes at Luftambulansetjenesten ANS har en systematisk oppfølging av rapporter fra offentlige tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn Det forutsettes at forespørsler fra offentlige tilsynsmyndigheter følges opp og besvares innenfor de fristene som er satt. Det vises for øvrig til Helse og omsorgsdepartementet veileder for styrearbeid i de regionale helseforetakene. Veilederen er en sammenfatning av gjeldende rettsregler og styringskrav. 5

14 Den inneholder også en omtale av styrearbeid av mer veiledende karakter. Det legges til grunn at styret for Luftambulansetjenesten ANS følger opp denne veilederen som er tilgjengelig på følgende lenke: I styremøte 10. oktober ble kvalitet og miljø behandlet som egen sak. Revisjonsaktivitetene for 2013 ble gjennomgått i tillegg til at styret har fortløpende blitt orientert om funn etter revisjoner på styremøtene. c) Innsyn og internrevisjon De regionale helseforetakene kan ved behov foreta internrevisjon av virksomheten i Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten ANS skal bistå med å fremskaffe tilleggsinformasjon og analyser som er nødvendig. I avtaler/kontrakter med leverandører/samarbeidspartnere skal, der dette er nødvendig, krav om revisjoner av systemer, rutiner regnskaper og aktiviteter forbundet med tjenesten inngå. Internrevisjonen/konsernrevisjonen i de regionale helseforetakene kan, etter nærmere avtale, bistå styret og ledelsen med å utøve god virksomhetsstyring gjennom vurdering av risikohåndtering og intern kontroll. Dette kan også bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring av selskapets interne styrings og kontrollsystemer. Luftambulansetjenesten ANS skal styrebehandle alle internrevisjonsrapporter som beslutningssaker og etablere handlingsplaner som angir tiltak, ansvar og frister. Handlingsplanene skal også behandles som beslutningssaker og fremdrift og virkning av tiltakene skal følges opp av styret. Det har ikke vært forespørsel fra regionalt helseforetak om internrevisjon av selskapet. Luftambulansetjenesten ANS har selv gjennomført internrevisjon av Medisinsk teknisk verksted og Flykoordineringssentralen. Rapportene ble forelagt styret som beslutningssak i oktober. d) Økonomisk langtidsplan Luftambulansetjenesten ANS skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til god økonomistyring og streng prioritering av ressursbruk. Selskapet skal, som en del av årlig melding for 2013, utarbeide økonomisk langtidsplan for perioden som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen området. Økonomisk langtidsplan for følger som eget vedlegg, se vedlegg 3. e) Ledelse I Nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene er det gitt retning for videre arbeid med ledelse nær pasienter og brukere, rammeverk for ledere, livsløpsperspektiv på ledelse og ledelse i profesjonsutdanningene. Det pågår et arbeid for å samordne krav for ledere i primær og spesialisthelsetjenesten. Luftambulansetjenesten ANS skal legge til rette for at ledere har nødvendig kompetanse og støtte for å ivareta sitt ansvar som leder. Ledelse på alle nivå skal legge til rette for systematisk kvalitets, pasientsikkerhets og HMS arbeid. 6

15 Ledelsens gjennomgang ble gjennomført juni Daglig leder deltar i nasjonalt direktørmøte. Daglig leder og leder Flykoordingeringssentralen er aktive deltakere i utviklingen av kvalitetssystemet for selskapet. Selskapet har gjennomført kurs for rådgivere og ledelsen ved Flykoordineringssentralen i Risikovurdering (NS 5814), alle ansatte har fått opplæring i selskapets nye avviks og hendelsesrapporteringssystem (OPSCOM) og fire ansatte har deltatt på kurs i revisjonsteknikk (NS EN ISO 19011). f) Krav til tilsettingsforhold Arbeidet med å øke andelen faste stillinger og redusere bruken av deltid videreføres. Luftambulansetjenesten ANS skal delta i utvikling av kunnskapsgrunnlaget og samarbeide om tiltak for å øke andelen faste stillinger og redusere bruken av deltid i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner. Luftambulansetjenesten ANS har i 2013 tilsatt tre medarbeidere i heltidsstillinger ved Flykoordineringssentralen. To erstatter medarbeidere som sluttet og den tredje erstatter en langtidssykemeldt medarbeider. Selskapet har 25 tilsatte ved utgangen av Av disse er 18 tilsatt i full stilling. De resterende har redusert stillingsbrøk, en grunnet helse og de øvrige fordi selskapet er biarbeidsgiver. Bruk av deltidsstillinger skyldes behovet for spesialkompetanse på det flyoperative og redningsfaglige området. Samtlige er fast tilsatte i selskapet. g) Ansattes bierverv og avtaler med private Luftambulansetjenesten ANS skal ha retningslinjer og systemer for rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Det forutsettes at eventuelle brudd på retningslinjer, orienteringsplikt, habilitetsregler m.v., blir fulgt opp av Luftambulansetjenesten ANS som arbeidsgiver. Selskapet har bestemmelser om bierverv i alle arbeidsavtaler. Dette har i 2013 blitt fulgt opp gjennom diskusjoner på fellessamling i november, samt i medarbeidersamtaler. Det er ikke avdekket brudd på retningslinjer, orienteringsplikt, habilitetsregler eller lignende. h) Oppfølging av arbeidsmiljøloven Luftambulansetjenesten ANS skal etablere gode rutiner for å unngå mulige brudd på arbeidsmiljøloven generelt og arbeidstidsbestemmelsene spesielt. Luftambulansetjenesten ANS skal samarbeide med de regionale helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS ønsker i størst mulig grad å legge til rette for trygge og sikre arbeidsforhold for medarbeiderne. Dette gjøres gjennom tariffavtalen for flykoordinatorene, HMS gjennomgang ved alle tre lokalisasjoner og gjennom medarbeidersamtalene. I 2013 ble det gjennomført en evaluering av situasjonen ved Medisinsk teknisk verksted i Trondheim som resulterte i at bemanningen økes med en tredje medarbeider. i) Mangfold og likestilling I Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi omtales mangfold og likestilling som en del av samfunnsansvaret. 7

16 Luftambulansetjenesten ANS skal være kjent med kravene til samfunnsansvar, også på områdene mangfold og likestilling, og fremmer samfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen. Luftambulansetjenesten ANS er kjent med kravene til samfunnsansvar, herunder også mangfold og likestilling. Ved nyansettelser benyttes følgende standardformulering: Luftambulansetjenesten ANS har som mål å oppnå en balansert alders og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Kvinner oppfordres til å søke. j) Kartlegging av rapportering i spesialisthelsetjenesten Det vises til arbeidet med å kartlegge omfanget av tidsbruk på dokumentasjon, registrering og rapportering i spesialisthelsetjenesten og vurdering av i hvilken grad det er mulig å gjøre effektiviseringer. Luftambulansetjenesten ANS skal bidra til kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten. Selskapet rapporterer aktivitet og økonomi til samtlige styremøter. Ut over det rapporterer selskapet til eierne ved tertialrapporter og årlig melding samt årsregnskap. I tillegg utarbeider selskapet en årsrapport med bl.a. aktivitetstall for og utvikling i tjenesten. k) Lønnsutvikling Luftambulansetjenesten ANS skal bidra til moderasjon i lederlønningene og skal være kjent med og følge retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper av 31. mars Daglig leder tiltrådte stillingen i mai Daglig leders ansettelsesvilkår er i overensstemmelse med retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper fastsatt 31. mars Daglig leders lønnsbetingelser fastsettes av styret og justeres årlig pr. 1. april. Utover daglig leder er det kun leder FKS som har definerte lederoppgaver. Ansettelsesvilkår for leder FKS er i overensstemmelse med samme retningslinjer og fremforhandles av daglig leder etter rammer gitt av styret. l) Prehospitale tjenester Prehospitale tjenester, herunder luftambulansetjenesten, videreutvikles i samarbeid med de regionale helseforetakene og helseforetakene, blant annet med bakgrunn i erfaringer og omforente anbefalinger i evalueringen av hendelsene 22. juli Rapport fra arbeidet om Flight following funksjonen for luftambulansene bes forelagt eierne i løpet av 1. halvår Gjennomføringsplan for Flight Following ble behandlet i styremøtet 13. mars Luftambulansetjenesten ANS har i etterkant av dette arbeidet med oppfølging av planen både internt og eksternt. Revisjon av operatørene har hatt fokus på Flight Following, selskapet har deltatt i prosjekt i Helse Sør/Øst for å redusere antall AMK LA sentraler fra fire til en, holdt foredrag om oppfølgingen av planen, bl.a. på Helsedirektoratets nasjonale samling (Mot lysere tider), Ambulanseforum 2013, Nasjonal AMK samling og ved regionale/lokale AMK aktiviteter. Arbeidet med oppfølgingen forventes å sluttføres i

17 m) Utvikling av nødmeldetjenesten Nødmeldetjenesten må utvikles på en god måte, i samsvar med krav i lov og regelverk. Evalueringsrapportene om 22. juli 2011 har pekt på svakheter i IKT systemer i den akuttmedisinske kjede, og Stortinget har fattet vedtak om landsdekkende utbygging av det nye digitale nødsambandet. Det legges til grunn at de regionale helseforetakene iverksetter nytt styringsdokument for Nødnett der blant annet helseforetak og kommuner får et selvstendig ansvar for gjennomføring av plan for landsdekkende utbygging. Styringsdokumentet gir også føringer om å følge opp fastsatt gevinstrealiseringsplan, bidra i utredningen om sentralisering av driftstjenester og etablering av Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) som egen organisasjon. De regionale helseforetakene skal bidra i den videre utbyggingen av Nødnett, tilrettelegge for Telenors overgang til IPtelefoni og bidra i etableringen av et felles nasjonalt legevaktnummer. Luftambulansetjenesten ANS vil bli nærmere orientert om arbeidet. Luftambulansetjenesten ANS har sammen med operatørene, DNK og Helsedirektoratet jobbet for å få installert radioutstyr for nødnett i tjenestens helikoptre i Arbeidet er ikke ferdigstilt og fortsetter i Luftambulansetjenesten ANS deltar i arbeidet med utbygging av nødnett og spesielt opp mot problematikken med dekning for luftfartøyene. n) Kartlegging av landingsforhold De regionale helseforetakene har etablert et felles prosjekt for å ivareta kravet om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse og redningshelikoptrene ved akuttsykehusene. Luftambulansetjenesten ANS er gitt i oppdrag å lede dette arbeidet. Prosjektet er utsatt bl.a. i påvente av avklaringer med Luftfartstilsynet. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS sluttfører arbeidet i løpet av 1. halvår Prosjekt landingsplasser ble sluttført sommeren 2013 og prosjektrapporten ble behandlet som sak i AD møte 16. desember o) Sikring av ambulanseflytjenester til Svalbard Luftambulansetjenesten ANS skal sikre at Svalbard samfunnet gis forutsigbare og tilstrekkelige ambulanseflytjenester i tråd med lov og avtaleverk og innenfor gjeldende kontrakter og vedtatt budsjett. Luftambulansetjenesten ANS har, i samarbeid med Helse Nord RHF og operatøren, arbeidet mye for å finne en god løsning for Svalbard. For vintersesongen ble det leid inn ekstern ambulanseflyressurs for å ivareta beredskapen for Svalbard. I forkant av vintersesongen innførte operatøren en prosedyre «pre determined point» (PDP) som gjør at de fleste oppdrag til Svalbard nå kan gjennomføres med eksisterende flyflåte. Det ble ikke leid inn ekstern ressurs for november/desember p) Luftambulansesamarbeid med Sverige Nordisk helseberedskapsavtale legger føringer for grensesamarbeidet i krisesituasjoner. Et luftambulansesamarbeid med Sverige vil kunne representere en styrking av katastrofeberedskapen, samtidig som det legger til rette for effektiv gjennomføring av 9

18 luftambulanseoppdrag over grensen. Det legges til grunn at Luftambulansetjenesten ANS følger opp samarbeidet med Svenske myndigheter innenfor rammen av selskapets formål og oppgaver. Rapport fra arbeidet bes forelagt eierne i løpet av 1. halvår Prosjektet Luftburen Ambulanssjukvärd er et samarbeid mellom Länene i Västra Götaland, Jämtland, Dalarna, Värmland og Luftambulansetjenesten ANS. Prosjektet ble startet våren 2012 og avsluttes primo Luftambulansetjenesten ANS har bidratt med flere ansatte i prosjektarbeidet og tatt ansvaret for to av tre delprosjekter i regi av hovedprosjektet. Prosjektet har vært arbeidskrevende, men selskapet ser nødvendigheten av å få på plass avtaler og rutiner, avklare medisinske ansvarsforhold og operative forhold samt etablere økonomiske oppgjørsmodeller for å forenkle planlegging av luftambulanseoppdrag over grensen. Prosjektet er nå i sluttfasen og prosjektrapporten ferdigstilles tidlig i Krav til aktivitet i 2013 Det legges til grunn følgende aktivitet i 2013: (LAT ANS legger inn nødvendige tall) Helse Nord RHF Helse Midt Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør Øst RHF Budsjett Gjennomført Ambulansefly Kirkenes Tromsø Alta 1 og Bodø Brønnøysund Ambulansehelikopter Tromsø Brønnøysund Ambulansefly Ålesund Ambulansehelikopter Ålesund Trondheim Ambulansehelikopter Førde Bergen Stavanger Ambulansefly Gardermoen Gardermoen Ambulansehelikopter Ål Arendal Dombås Lørenskog Lørenskog Finansiering eiernes bevilgning for 2013 Kostnadene knyttet til selskapet fordeles mellom de regionale helseforetakene dels i henhold til eierandel og dels i henhold til luftambulansebaser i regionen. Kostnader som kan knyttes mot en luftambulansebase dekkes av det regionale helseforetak der basen befinner seg. 10

19 Kostnader som ikke kan knyttes direkte til en base (felleskostnader) blir fordelt mellom de regionale helseforetakene i henhold til eierandel. Det pågår et arbeid der de regionale helseforetakene vurderer forhold knyttet til eierskap og finansiering av de felleseide selskapene. Det forventes at dette arbeidet konkluderes i Luftambulansetjenesten ANS vil bli nærmere orientert om dette. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere tilskuddets størrelse. Negativt resultat innebærer en ekstraordinær situasjon og forutsettes forelagt eierne til beslutning. For 2013 overfører eierne følgende økonomiske vederlag til Luftambulansetjenesten ANS: (LAT ANS legger inn nødvendige tall) RHF Kroner Helse Nord RHF Helse Midt Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør Øst RHF Rapportering på krav stilt i selskapsmøter i løpet av året I sak ba Selskapsmøtet Luftambulansetjenesten ANS utarbeide en nærmere beskrivelse av antatt aktivitetsvekst og utvikling av tjenesten for øvrig og at dette skal forelegges de regionale helseforetakene. I styremøte 19. september 2013 ble styret forelagt en gjennomgang av mulige aktivitets og kostnadsøkninger i tjenesten, se vedlegg 1. I forbindelse med Selskapsmøtets behandling av årsregnskap for 2012 ble Luftambulansetjenesten ANS bedt om å vurdere behov for likviditet i selskapet. I styremøte 19. september 2013 behandlet styret Vurdering av behov for likviditet, se vedlegg Styrets plandokument Utviklingstrender og rammebetingelser Luftambulansetjenestens aktivitetstall er nært knyttet til hva som skjer i spesialisthelsetjenesten. Sentralisering av tjenestetilbud gjennom funksjonsfordeling utløser ofte behov for ytterligere transporter med luftambulanse. På samme måte kan nye tjenestetilbud utløse behov for flere luftambulansetransporter. 11

20 En sentral rammebetingelse for selskapet er antall baser i selskapets portefølje. Helse Nord RHF har vedtatt at det skal etableres ny helikopterbase på Evenes. Arbeidet med å etablere denne er igangsatt. I media meldes det ofte behov for nye baser. Personell og kompetanse For 2014 er det planlagt utvidelse av staben ved medisinsk tekniske verksted i Trondheim med ett årsverk. Økonomiske rammeforutsetninger Utvidelse av staben medfører noe økte kostnader. Likeså vil etablering av ny helikopterbase på Evenes medføre økte kostnader. Investeringer status og utfordringer Planlagte investeringer i 2014 er knyttet til medisinsk teknisk utstyr så som kapnografer, defibrillatorer samt væskevarmere. I april 2014 starter ny operatør drift av Sysselmannens helikoptre. I den forbindelse blir det to likeverdige helikoptre der. Det utløser behov for medisinsk teknisk utstyr til helikopter nummer to. Plan for å møte utviklingen Se vedlegg 4 Aktivitetsplan 4. Vedlegg 12

21 Vedlegg 1 Aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Styresak Aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 12. september 2013 Møtedato: 19. september Bakgrunn/fakta Luftambulansetjenesten ANS avholdt selskapsmøte 13. mai I protokollen fra møtet står det blant annet: Plandelen i årlig melding beskriver en antatt vekst i aktivitet og en utvikling innen tilgjengelig MTU som kan påvirke tjenestens omfang. Selskapsmøtet ber Luftambulansetjenesten ANS om at selskapet utarbeider en nærmere beskrivelse av antatt aktivitetsvekst og utvikling av tjenesten for øvrig og at dette forelegges de regionale helseforetakene. Selskapsmøtet understreker at det er viktig med en fortsatt tett dialog mellom Luftambulansetjenesten ANS og de regionale helseforetakene mht. utvikling av tjenesten som en del av det samlede spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen. Vedlagt følger en oversikt over mulige aktivitets og kostnadsøkninger i luftambulansetjenesten. Oversikten er inndelt i følgende punkter: Ambulansehelikopter Ambulansefly Medisinskteknisk utstyr Konsekvenser knyttet til anskaffelse av nye redningshelikoptre Administrative oppgaver 2. Anbefaling/konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret tar oversikten over mulige aktivitets og kostnadsøkninger til etterretning. Styret forutsetter at daglig leder fortsetter å holde styret løpende oppdatert om aktivitetsutviklingen i tjenesten. Styret ber daglig leder sende gjennomgangen til de regionale helseforetakene. Øyvind Juell daglig leder

22 Vedlegg 1 Aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Områder med mulige aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten 1. Innledning Luftambulansetjenesten ANS har identifisert mulige aktivitetsøkninger framover i henhold til punkt 2 5 nedenfor. Dette notatet er ment å svare ut pålegg fra selskapsmøtet 13. mai Ambulansehelikopteraktiviteten Aktivitetsutviklingen for ambulansehelikoptrene har vært økende over tid. Etter en foreløpig topp i 2008 og senere reduksjon, har aktiviteten igjen tatt seg opp med en økning i timeforbruket på drøyt 6% fra 2011 til Timeuttaket er for 2012 nær toppen fra Økningen har fortsatt i de første månedene av 2013, og er spesielt merkbart i Helse Sør Øst RHF. Helse Sør Øst RHF har startet et eget prosjekt for å se på bedring og effektivisering av koordineringen av ambulansehelikopter i regionen. En mer effektiv koordinering i det daglige kan føre til en nedgang i timeuttaket. I årsrapporten for 2012 skriver vi at utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være moderat på nasjonalt nivå. Det står også i samme rapport at det nok er en underrapportering av dette. Behovet for en bakvakt på Lørenskog diskuteres. Nye behandlingsmetoder kan i noen grad føre til aktivitetsøkning. Det er blant annet forventet en økning knyttet til transport og behandling av slagpasienter. Eventuelle endringer i behandlingstilbud ved sykehus vil ha konsekvenser for aktiviteten i luftambulansetjenesten. F. eks. vil endringer av hvilke sykehus som i fremtiden skal ha PCIberedskap og traumefunksjon påvirke aktiviteten i stor grad. Helse Nord RHF vil etablere en ny helikopterbase i Midtre Hålogaland. Dette vil medføre en aktivitetsøkning selv om basen sannsynligvis vil avlaste Tromsø basen noe. Flere nye baser er foreløpig ikke besluttet etablert, men det kan ikke utelukkes at flere vil komme til. Nye felleseuropeiske arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopter er forventet implementert i 2016, sannsynligvis med en implementeringsperiode på 2 år. Dersom reglene fører til behov for arbeidstidsordninger med delt døgn (som for fly) vil tjenesten påføres økte kostnader grunnet behov for flere piloter, økt trening og behov for flere helikoptre i tjenesten. Kostnadsøkningene pr. RHF er foreløpig beregnet til: Helse Nord RHF 42,4 MNOK Helse Midt Norge RHF 40,6 MNOK Helse Vest RHF 50,8 MNOK Helse Sør Øst RHF 87,1 MNOK 3. Ambulanseflyaktiviteten Aktivitetsutviklingen for ambulanseflyene avhenger i stor grad av vedtak knyttet til funksjonsfordeling. Sentralisering av sykehusfunksjoner gir økt transportbehov. Spredning gir mindre transportbehov. Vi ser et økende behov for flytransport mellom sykehus. Trenden har vært spesielt sterk i Nord Norge. 14

23 Vedlegg 1 Aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Endret utskrivingspraksis ved sykehusene kan føre til aktivitetsøkning i helgene. Den totale aktiviteten trenger ikke nødvendigvis øke av den grunn. Flykoordineringssentralen har minimumsbemanning i helgene, og må øke bemanningen hvis en slik endring iverksettes. Over flere år er det rapportert at ambulanseflyet i Ålesund ikke har kapasitet til å frakte flere pasienter enn det gjør nå. Sannsynligvis må noe gjøres med luftambulansestrukturen og kapasiteten i Helse Midt Norge de nærmeste årene. Nye krav og behandlingsmetoder vil også kunne bety aktivitetsøkning for flyene som for helikoptrene. 3. Medisinskteknisk utstyr Luftambulansetjenesten ANS ivaretar alle aspekter med det medisinsktekniske utstyret (MTU) i luftambulansetjenesten. Det omfatter blant annet innkjøp/anskaffelse, vedlikehold, reparasjoner, opplæring og beredskapsvakt H24. Dette gjøres av kun to personer. Antallet enheter MTU har vært økende de siste årene. Utviklingen tyder på at det heller blir flere enheter pr fly/helikopter enn færre (f. eks. ultralyd, væskevarmere). I tillegg kommer flere luftambulanseressurser i tjeneste (Midtre Hålogaland, Svalbard) som krever tilsvarende flere oppsett medisinskteknisk utstyr som skal følges opp og vedlikeholdes. Det er derfor iverksatt et eget prosjekt for å vurdere hele organiseringen og dimensjoneringen av tjenesten knyttet til MTU. Konklusjonene fra prosjektet blir fremmet som egen styresak i løpet av Anskaffelse av nye redningshelikoptre Valg av fremtidig redningshelikoptertype til norsk redningstjeneste skal etter planen skje før årsskiftet inneværende år. De nye Helikoptrene er planlagt innfaset i tjeneste i perioden Dette valget kan gi konsekvenser for luftambulansetjenesten. Dersom evaluering av den nye helikoptertypen viser at denne er mindre egnet enn dagens Sea King til enkelte oppdragstyper, kan dette bety en aktivitetsøkning for luftambulansetjenesten. Fremtidig valg av nytt redningshelikopter vil også kunne medføre konsekvenser knyttet til dimensjonering av fremtidig redningsteknisk kapasitet i luftambulansetjenesten. 5. Administrative oppgaver Luftambulansetjenesten ANS har en liten administrasjon. De siste årene er det stilt stadig større krav til leveransen innen forskjellige områder. Selskapet skal være spesialisthelsetjenestens kompetansesenter innen luftambulanse, så denne utviklingen er i stor grad riktig. Dette har allerede gitt nye og økte arbeidsoppgaver til de fleste i selskapet, og har konkret ført til ansettelse av en egen kvalitetsrådgiver. Oppfølging og videreutvikling av kvalitets og miljøstyringssystemene er også krevende. Det kan bli behov for ytterligere personellressurser i tiden framover. Økte krav relaterer seg blant annet til: Økte rapporteringskrav Økte krav til og oppfølging av kvalitetssystemet Oppfølging av miljøsertifisering Standardiseringsarbeid 15

24 Vedlegg 1 Aktivitetsøkninger i luftambulansetjenesten Mediekontakt Beredskap og beredskapsoppfølging. I tillegg dras ansatte i selskapet i stadig større grad med i eksterne aktiviteter og pålagte prosjekter, samt innføring av nye verktøyer som for eksempel: Utredninger knyttet til behov for ytterligere luftambulanseressurser Samarbeid med naboland (blant annet INTERREG prosjekt med Sverige) Støtte til RHF ledede prosjekter (blant annet koordinering av luftambulanse i regi av Helse Sør Øst RHF) Nytt krisestøtteverktøy. Enkelte aktiviteter de regionale helseforetakene iverksetter får økonomiske konsekvenser for både luftambulansetjenesten og helseforetak. Endringer i behandlingstilbud mellom sykehus er nevnt tidligere. Et annet eksempel er Helse Midt Norge og Helse Nord sine avtaler om gjensidig bistand over grensen mellom Norge og Sverige. Disse avtalene krever forberedende tiltak for å kunne gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Elementer i dette omfatter blant annet: Anskaffelse av kartverk Etablering av operative prosedyrer Godkjenning av leger til å drive medisinsk behandling i Sverige. Bodø, 12. september

25 Vedlegg 2 Vurdering av behov for likviditet Styresak Vurdering av behov for likviditet i selskapet Saksbehandler: Mariann M. Hunstad Vår dato: Møtedato: Bakgrunn/fakta Luftambulansetjenesten ANS har bygget opp likviditet gjennom flere år ved at overskudd er beholdt i selskapet og lagt til egenkapitalen. I selskapsmøte 13. mai 2013 ble selskapet bedt om å vurdere behovet for likviditet. 2. Drøfting Ved at selskapet har fått anledning til å bygge opp kapitalbase gjennom å beholde årlige driftsoverskudd, har det de siste årene ikke vært behov for å etablere driftskreditt for å sikre selskapets behov for likviditet. I forståelse med våre eiere, har en de siste årene søkt å tilpasse driftsresultatet mot et resultat i null, ved å redusere siste innbetalingstermin basert på prognosen 2. tertial. Kapitalbasen kan, i prinsippet, reduseres enten ved å planlegge med driftsunderskudd eller ved en tilbakebetaling til eierne. En ev. tilbakebetaling må skje med lik andel til hver av eierne i henhold til stiftelsesdokumentene. Et styrt driftsunderskudd kan planlegges slik at eierne får reduserte krav om tilskudd tilsvarende sin andel av driften. I eksisterende finansieringsmodell har hvert RHF betalingsansvar for samtlige luftambulansebaser innenfor sin region. Det gjør at RHFene bidrar med ulik størrelse på de månedlige tilskuddene. Helse Nord RHF er største bidragsyter med 27,6 MNOK månedlig i Helse Sør Øst bidrar med 18,9 MNOK. Mens Helse Midt Norge RHF og Helse Vest RHF bidrar med henholdsvis 9,8 MNOK og 7,6 MNOK. En ev. tilbakebetaling med like andeler vil gi en skjev fordeling i forhold til de største bidragsyterne. Luftambulansetjenesten ANS har verken lån eller kassekreditt. Det gjør selskapet sårbar i forhold til ev. manglende innbetaling av de månedlige tilskuddene fra eierne. I år har vi ved tre tilfeller opplevd at en eier har betalt tilskuddet 2 3 uker for sent. Den første i hver måned forfaller betaling av fast vederlag til operatørene. Samme dato skal eierne betale sine tilskudd til selskapet. Takket være opparbeidet likviditet har vi så langt vært i stand til å betale våre leverandører uavhengig av den forsinkede inntekten. Kapitalbasen er selskapets buffer i slike tilfeller.

26 Vedlegg 2 Vurdering av behov for likviditet Investeringer på beløp større enn kr avskrives i regnskapet i henhold til forventet levetid. Driftsregnskapet tar høyde for avskrivningene av anleggsmidlene, men det er opparbeidet kapitalbase som sikrer likviditeten ved anskaffelsen. Ved anskaffelsen trekkes totalkostnaden av selskapets likviditet. Ved inngangen til 2013 hadde vi anleggsmidler til en samlet verdi av 18,1 MNOK. Dette er finansiert av opparbeidet likviditet. I budsjett for 2014 er det planlagt investeringer for til sammen 18 MNOK. Luftambulansetjenesten ANS har kontraktsforpliktelser som i faste månedlige vederlag utgjør 45 MNOK. Dette fordeler seg med 22,9 MNOK for ambulanseflyene og 20,5 MNOK for ambulansehelikoptrene, begge tall eksklusiv reservemateriell. Bruken av 330 koster månedlig 1,8 MNOK. I tallet ovenfor er det ikke hensyntatt bruken av materiellet. Dette kommer i form av timeuttak, drivstoff og operative/luftfartsavgifter. Dette er kostnader som kommer etterskuddsvis og normalt betales i påfølgende måned. Gjennomsnittlig månedskostnad hittil i 2013 for dette er 13,6 MNOK. I sum utgjør dette en månedlig kostnad på 58,6 MNOK knyttet kun til driften av helikopter og fly. 3. Konklusjon vurdering likviditetsbehov Luftambulansetjenesten ANS har ingen form for lån eller kassekreditter. Opparbeidet likviditet fungerer som bufferen selskapet er nødt til å ha. Bufferen har to funksjoner, den sikrer likviditet ved forsinket innbetaling av tilskudd fra eiere samt at den sikrer likviditet for investeringer. Det anbefales at selskapets likvide midler tilsvarer en måneds sum av faste vederlag for ambulansefly, ambulansehelikopter og bruk av redningshelikopter. I 2013 utgjør dette 45 MNOK. Styret for Luftambulansen ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret vedtar at størrelsen på likvide midler skal tilsvare en måneds faste vederlag. Styret ber daglig leder sørge for at likviditet som overstiger vedtatt norm ved årets slutt justeres gjennom planlagt driftsunderskudd påfølgende år. Øyvind Juell daglig leder 18

27 Vedlegg 3 Økonomisk plan Økonomisk langtidsplan 1. Fakta Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader knyttet til luftambulansebaser i det regionale helseforetakets region samt andel av felleskostnader og administrasjon. Andelen tilsvarer det regionale helseforetakets eierandel i selskapet Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord Budsjett 2013 Budsjett 2014 For årene 2010 og 2011 fikk Luftambulansetjenesten ANS årlig tilskudd fra Helse og omsorgsdepartementet på henholdsvis 69 MNOK og 71 MNOK. Tilskuddet ble benyttet til å dekke kostnader knyttet til felles nasjonale oppgaver. I figuren ovenfor er disse kostnadene fordelt pr RHF i henhold til eierandel. Det innebærer at tallene for 2010 og 2011 er totalt årsregnskap. For 2014 er det vedtatt et samlet budsjett på kr I etableringsfasen av selskapet tok ikke eierne ut overskudd, disse ble lagt til egenkapitalen. Eierne utsteder et oppdragsdokument til Luftambulansetjenesten ANS. Økonomisk stilles det krav til at Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse. Sensommer/høst hvert år utarbeides en prognose for årsresultatet. Dersom prognosen viser et større positivt årsresultatet tilpasses årets siste tilskudd fra eierne slik at resultatet blir tilnærmet null. Dette ble første gang gjennomført i 2007.

28 Vedlegg 3 Økonomisk plan Forutsetning avtaler og kontrakter Luftambulansetjenesten ANS har i dag tre kontrakter knyttet til fly og helikoptertjenestene. Ambulanseflykontrakten løper til 30. juni 2015 med opsjon på forlengelse i år. I ambulansehelikopterkontraktene er den begge opsjonene på forlengelse utløst. Det medfører at kontraktene løper til 31. mai Samlet inkluderer de tre kontraktene 12 helikoptre ved 11 baser og 9 fly ved 7 baser, samt reservemateriell i form av to helikoptre og to fly. Kostnadene knyttet til kontraktene inkluderer fly/helikopter, piloter og redningsmenn, teknikere. De lokale helseforetakene ved basene er arbeidsgiver for henholdsvis helikopterlegene og flysykepleierne og dekker kostnadene knyttet til disse funksjonene. Vi har også avtaler med flere helseforetak og Stiftelsen Norsk luftambulanse knyttet til leie av basefasiliteter for helikopter. For to helikopterbaser og samtlige flybaser er basefasilitetene inkludert i kontrakt med operatøren. Utover disse avtalene foreligger det en avtale mellom Justisdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet om bruk av 330 skvadronen til luftambulanse. Denne betales av Luftambulansetjenesten ANS. Forutsetning aktivitetsstyring og prioriteringer I forbindelse med budsjettering årlig innhentes rapporter fra samtlige baser. Samtidig bes det om beskrivelse av forventet oppdragsutvikling ved basen. Budsjettert aktivitet for neste år baseres på baserapportene og våre egne vurderinger. Bruken av ressursene styres primært av AMK sentralene og luftambulanselegene på vakt. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig bruk av ressursene er det etablert Retningslinjer for bruk av luftambulanse, siste revidert pr 1. april Generelt påvirkes bruken av luftambulanse av helseforetakenes strukturendringer, funksjonsfordeling og etablering av nye behandlingstilbud. Forutsetning kostnadsbildet Kostnadsbildet er tett knyttet til kontraktene med operatørene. Som det fremgår av diagrammet utgjør kostnader direkte knyttet til helikopter og flykontraktene hoveddelen av de totale kostnadene, ca. 90 %. Gjennom hele perioden utgjør andelen som går til administrasjon 3 % og felles (reservemateriell, bruk av 330.skvadron etc.) 7 % årlig av de totale kostnadene. Helikopter og flykostnader inkluderer både fast månedlig vederlag i henhold til kontraktene samt de variable kostnadene (drivstoff, timeuttak, luftfarts og operative avgifter). De variable kostnadene følger aktivitetsnivået. Pris for drivstoff følger markedspris. 20

29 Vedlegg 3 Økonomisk plan Adm og felles Helikopter Fly Budsjett 2013 Budsjett 2014 De økte kostnadene knyttet til kontraktene har flere årsaker. Etter inngåelse av eksisterende kontrakt har det påløpt ekstra kostnader knyttet til økte krav i tjenesten. Dette gjelder sertifisering av EC145 og EC135 for bruk av nattsyn briller, etablering av trådløs intercom (Polycon), samt nye braketter til oksygenflasker. Det har også vært nødvendig å utvide landingsplassen ved noen baser etter innføring av AW 139. Ved hver ny kontraktsrunde vil kostnadene øke, dette skyldes flere ting. Nytt materiell og oppgradering av materiellet er gjengangere i så måte. Gitt at flykontrakten prolongeres skal det, innenfor denne planperioden, ikke startes nye kontrakter for ambulansefly. Helse Nord RHF har vedtatt etablering av ny ambulansehelikopterbase på Evenes. Arbeidet med etablering er igangsatt, basen forventes å være i drift med virkning fra 1. mai Leiekostnader knyttet til basene har økt. Dette skyldes at det har vært behov for oppgradering av basefasilitetene på grunn av slitasje og elde, men også fordi det stilles strengere krav til basefasiliteter. Luftambulansetjenesten ANS er leietaker ved samtlige lokasjoner vi benytter, enten det gjelder lokaler for administrasjonen eller det gjelder basene. Luftambulansetjenesten ANS eier og vedlikeholder det medisinsk tekniske utstyr som benyttes i tjenesten. Dette inkluderer medisinsk teknisk utstyr som benyttes av 330. skvadronen samt hos Sysselmannen på Svalbard. Investeringer avskrives over forventet levetid. Nyinvesteringer skjer løpende etter behov og kapasitet for gjennomføring av anskaffelsen. 21

30 Vedlegg 3 Økonomisk plan Selskapet har i dag 25 ansatte fordelt på 20 årsverk. 11,75 årsverk er tilknyttet 24 timers drift av Flykoordineringssentralen i Tromsø. 2 årsverk er knyttet til medisinsk teknisk verksted i Trondheim og de øvrige er knyttet til hovedkontoret i Bodø. 2. Utvikling fremover a. Arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopter I 2008 ble det implementert nye arbeids og hviletidsbestemmelser for flypilotene (jf. EU OPS Subpart Q). Dette medførte en todeling av døgnet slik at det ble behov for to skift på hvert fly for å dekke et døgn. For å tilpasse tjenesten til det nye regelverket ble antall ansatte flypiloter mer enn doblet. Det er sannsynlig at EASA innfører tilsvarende bestemmelser for helikoptercrew også. I så tilfelle medfører det sannsynligvis et behov for å øke antall piloter og redningsmenn med opp til 70 %. En slik utvidelse av antall ansatte vil medføre økt behov for trening. Med dagens aktivitetsmønster er det ikke nok oppdrag til å holde alle pilotene og redningsmennene operative i fremtiden basert på ordinær aktivitet. Dette vil innebære at konstnadsøkningen i tjenesten vil bli relativt mye større enn den ble i flytjenesten.det er stor sannsynlighet for at arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopterpilotene og redningsmennene blir tilsvarende som for flypilotene. EASA har opprettet Rulemaking Task OPS.071 som skal utvikle regelverket og, etter det vi forstår, vil regelverket tidligst tre i kraft i Når disse blir vedtatt vil det bli en overgangsfase på to år fra iverksettelse av bestemmelsene. b. Rehabilitering eksisterende og etablering av nye luftambulansebaser De senere årene er det planlagt/gjennomført rehabilitering ved flere av luftambulansebasene. Noe skyldes dels at fasilitetene ikke lengre er godt nok tilpasset behovene i dagens tjeneste, og noen steder har ikke vedlikeholdet vært godt nok til å opprettholde en god standard. Helse Førde ferdigstiller ny base våren Helse Bergen skifter ut eksisterende brakkerigg med ny. Den nye er klar for bruk forsommeren Universitetssykehuset i Nord Norge har igangsatt utbygging av eksisterende base. Samlet gir dette økte kostnader til husleie. Fra tid til annen kommer det utspill i media hvor det uttrykkes behov for flere baser spesielt i Sør Norge. Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider politisk for å utvide tjenesten. Dersom antall baser utvides er det en etableringskostnad knyttet til selve basen, denne kostnaden blir en investering for det lokale helseforetaket men blir videreført som del av husleien vår. Dessuten kan det bli følgekostnader så som en runde med offentlig anskaffelse, etablering av avtaler og tilrettelegging for ny enhet. Dette vil presse administrasjonen som allerede opplever begrensete ressurser. Helse Nord RHF vedtok i september 2013 å etablere en ambulansehelikopterbase på Evenes. Oppdraget med å etablere den operative delen av basen samt sørge for basefasiliteter ble gitt Luftambulansetjenesten ANS. Arbeidet er i gangsatt og basen skal være i operativ drift 1. 22

31 Vedlegg 3 Økonomisk plan mai Driftskostnader knyttet til en etablert helikopterbase i nord utgjorde i 2012 opp mot 33 MNOK, eksklusive helseforetakenes kostnader knyttet til helsepersonell. c. Nye redningshelikoptre NAWSARH prosjektet, som arbeider med anskaffelsen av nye redningshelikoptre, har valgt leverandør av nytt redningshelikopter. Det nye helikopteret, AW 101, var den største av de to maskinene som sto igjen i anskaffelsen. Hvordan dette valget påvirker innholdet i redningshelikoptertjenesten og derigjennom arbeidsfordelingen med luftambulansetjenesten gjenstår å vurdere. Det er mulig at Luftambulansetjenesten ANS må bidra sterkere i redningsaktivitet over land. Nye redningshelikoptre blir innfaset i årene Det er ikke sannsynlig at valg av nye redningshelikoptre vil påvirke vår tjeneste i de neste 3 4 årene. Når så er sagt så må denne vurderingen gjøres i forkant av neste hovedanskaffelse av nye helikopter kontrakter. d. Aktivitetsøkninger I styresak , se vedlegg 1, beskrev Luftambulansetjenesten ANS en forventet utvikling de nærmeste årene. Det forventes en fortsatt økning i produserte flytimer for helikopter. For både fly og helikopter følger antall flytimer produsert av utviklingen hos helseforetakene. Dersom det etableres nye behandlingstilbud eller det blir vedtatt ytterligere sentralisering av helseforetakenes tjenester som utløser flere transporter så kan behovet for luftambulanse øke. e. Selskapets kapasitet I henhold til selskapsavtalen er selskapets hovedanliggende å drive den flyoperative ambulansetjenesten samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten. Selskapet skal på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetak i Norge. Som et ledd i driften av tjenesten skal selskapet bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Et av utviklingstrekkene innenfor offentlig virksomhet er større krav til dokumentasjon, likeså stilles det nå krav til etablering av kvalitetssystemer og omfattende rutiner i forbindelse med anskaffelser. Generelt medfører dette økt behov for administrativt personell. Flykoordineringssentralen oppleves som tilstrekkelig bemannet i forhold til dagens oppgaver. Dersom oppgavene for Flykoordineringssentralen utvides til å inkludere noen oppgaver knyttet til helikopter må ressurssituasjonen vurderes på nytt. Det har dessuten vært diskutert å utnytte ambulanseflyene mer aktivt på natt og helg. Bemanningen på natt og helg er i dag redusert, tilpasset kun haste og akuttoppdrag. En økt bruk på natt og helg medfører at ressurssituasjonen for Flykoordineringssentralen må revurderes. 23

32 Vedlegg 3 Økonomisk plan For rådgivergruppen i selskapets stab er det i hovedsak en person eller inntil ett årsverk for de ulike fagdisipliner. Det gjør oss sårbare, men først og fremst utgjør dette en begrenset ressurs kapasitetsmessig. Medisinsk teknisk verksted utgjør to årsverk fordelt på to personer. Denne bemanningen er basert på behov for vedlikehold og reparasjon av tjenestens medisinsk tekniske utstyr i Siden den gang er imidlertid både antall enheter og typer utstyr merkbart utvidet. Samtidig mottar vi jevnlig ønsker om nytt utstyr og utvidelse av funksjoner, noe som utløser behov for utredninger og utprøvinger. I tillegg etterspørres kompetansen her i stadig større grad til utviklingsarbeid i tjenesten, spesielt innen anskaffelser og teknisk vurdering av utstyr, funksjonell innredning av luftambulansefartøyene og internasjonalt standardiseringsarbeid. For å avhjelpe situasjonen noe ble det inngått avtale med St. Olavs Hospital om innleie av en medisintekniker to dager i uken for en periode høsten 2013 og en periode våren Det skal videre utlyses en stilling som tekniker ved verkstedet. Det betyr at bemanningen utvides med ett årsverk i løpet av Når nytilsatt er i ordinær drift må situasjonen evalueres igjen. Luftambulansetjenesten ANS erfarer at en anskaffelse av nye fly eller helikoptertjenester tar opptil tre og et halvt år fra start til kontrakten iverksettes. Gitt dagens bemanning ser vi at i deler av denne fasen må annen aktivitet nedprioriteres til fordel for anskaffelsen. Selskapet har igangsatt et prosjekt for etablering av ny helikopterbase på Evenes. Prosjektledelse utøves av HINAS, men mange av selskapets rådgivere bidrar tungt. Når vi så vet at anskaffelsesprosessen for nye helikoptertjenester (hovedkontraktene) må startes ved årsskiftet ser vi at personellet blir presset. Gitt at utviklingen fremover går som beskrevet ovenfor er det sannsynlig at selskapets stab må utvides med inntil 2 3 årsverk i løpet av de neste 2 3 årene. Luftambulansetjenesten ANS har god likviditet og ingen lån. Det gjør at endring i renten i liten grad påvirker den økonomiske situasjonen direkte. 3. Oppsummert Forutsatt at dagens flykontrakt blir prolongert vil dagens flytjeneste og helikoptertjenestekontrakter gjelde ut over denne planperioden. Det gjør den økonomiske situasjonen i planperioden relativt forutsigbar. Det må forventes noe økte kostnader dersom det blir etablert nye baser. Og det kan bli behov for å utvide personellstaben med 2 3 årsverk. 24

33 Vedlegg 4 Aktivitetsplan Aktivitetsplan 2013 Aktivitet/prosjekt Ansvar Merknader 1. Klima og miljø PMT Ferdigstilles første uka i juli. Ledelsens gjennomgang 19. juni. Resultat etter måling av kundetilfredshet Medtek. 2. Flight Following PMT Egen tiltaksplan 3. Revisjoner PMT Egen plan 4. Aktivitetsøkning ØJ Styresak september 5. Strategisk plan oppdatering ØJ Styresak desember 6. Redn. tekn. Virksomhetsregistrering videreutvikling av SAR-rapport FIG Ferdigstilles ila Info-sak til styre når ferdigstilt. 7. Standard for basefasiliteter helikopter FIG Styresak september 8. Standard for trening og utsjekk FIG 9. Budsjett 2014 MH Styresak september 10. Informasjonsstrategi MH Styresak oktober? 11. Gjennomgang Medtek MH 12. Redusere egenkapitalen MH Styremøte september 13. FW Svalbard BM Kort- og langsiktig 14. Evt FW-anbud BM Lite sannsynlig 15. Deice BM/RW Klart før vintersesongen. Styresak september. 16. Personellsituasjonen FKS RW Linda, Jan-Erik 17. Utvikling FKS RW 18. Flight Vector RW 19. Oppfølging av sikkerhetsrapport RIJ Løpende 20. Prolongering RW til 2018 RIJ Styremøte september 21. Base Evenes MH I drift 2014? 22. Landingsplassprosjektet PM Styresak september 23. MTU i bilambulanse PM Styresak september? 24. Introkurs for nyansatte i tjenesten PM Opplegg klart tidlig høst? 25. Interreg med Sverige PM Ut året og litt til 26. Standard kuvøsetransporter PM 27. Virksomhetsregistrering (nye LABAS) PM 28. Væskevarmer Medtek 29. Pasientvarming AA 30. Kuvøse RM 31. Ny multimonitor RM Pågående anskaffelsesprosjekt 32. Ny kapnograf Medtek Allerede utsatt anskaffelsesprosjekt 33. Oppgradering Propaq RM Pågående prosjekt 34. Brukerhåndbok medisinskteknisk utstyr Medtek 35. Medisinskteknisk utstyr til spesialtransporter Medtek 36. Nytt nødnett SB 25

34 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Styresak nr Basefasiliteter helikopter Saksbehandler: Fritz Ivan Gulbrandsen, Vår dato: Møtedato: 30. januar Bakgrunn Standard for Basefasiliteter helikopter var opp som sak (styresak ) i styremøte den den 5. desember Styret ga sin støttet til standarden, og anmodet videre daglig leder om å sende standarden på høring til relevante høringsparter. 2. Vurdering Standarden ble etter styremøtet i desember sendt på høring til relevante høringsparter, og det er mottatt totalt 11 høringssvar. Se tabell for oversikt høringsparter, samt mottatte høringssvar. Høringsparter Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Midt RHF Helse Sør Øst RHF Lufttransport AS Norsk Luftambulanse AS Lokalmedisinske ledere LAT (totalt 11 stk) Stiftelsen Norsk Luftambulanse Mottatte høringssvar Helgelandssykehuset HF v/ Anders Åvall Helse Bergen HF v/ Guttorm Brattebø Helse Fonna HF v/anne Hilde Bjøntegård Helse Stavanger HF v/ Hans Tore Frydnes Helse Midt Norge RHF v/ Gunnar Watn Sørlandet sykehus HF v/ Lars Jacobsen Regionsjef LT AS Sjefredningsmann LT AS NLA AS v/lasse Dahl Helse Møre og Romsdal HF v/ Boris Erwied St. Olavs Hospital HF v/ Odvar Uleberg Svart i samarbeid med NLA AS Med bakgrunn i de mottatte høringsuttalelsene er følgende endringer gjort i dokumentet fra forrige styrebehandling (språklige endringer er ikke nevnt): Pkt 5 er det lagt til følgende: «Standarden beskriver behovene ut fra en helikopterberedskap der fasiliteter for teknisk vedlikehold er ivaretatt på en slik måte at beredskapen kan opprettholdes til enhver tid.» Pkt 7.1 For arkiv er det lagt til at dette må oppfylle krav for oppbevaring av sensitiv informasjon.

35 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Pkt 7.2 lagt til «mulighet for demping av lys» Pkt 7.4 For medisinsk lager er det lagt til at fasiliteter skal oppfylle forskriftsmessige krav til oppbevaring av A, B og C preparater som benyttes i LAT. Samt at fasiliteter skal oppfylle forskriftsmessig krav knyttet til lagring av medisinser som trenger kjøling Pkt 7.5 For redningsteknisk lager er det satt krav til mulighet for å tørke vått utstyr og materiell. Pkt 7.6 Lagt til «Forskriftskrav skal møtes i forhold til målt støy fra støykilder som er i området. Ventilasjon skal tilfredsstille krav og forskrifter, med særlig vekt på optimalisering av kjøling, oppvarming og luftsirkulasjon. Muligheter for dempning av lys.» Pkt 7.8 For legebilgarasje er det satt krav til at det skal være mulig å vaske legebil, innvendig og utvendig Pkt 7.9 lagt til «God ventilasjon og varmeregulering, det må her legges særlig vekt på energieffektive løsninger der det raskt oppnås minimum 18 grader romtemperatur» Pkt 7.11 lagt til «Heve / senke port» Pkt 7.13 lagt til «Skinnesystem må etableres slik at det er sikret mot nivåendringer i grunnen og tåler kontinuerlig vektbelastning av aktuelle helikoptre i tillegg til tralle. samt annen trafikk i området (tankbil o.l.)» Pkt 9.1 lagt til «Drivstoffanlegg skal være spill sikkert i henhold til gjeldende lover og forskrifter» En del høringsinnspill er ikke hensyntatt i dokumentet. Det er i hovedsak innspill som går mer i detalj enn det funksjonelt rettede dokumentet. Ellers kan nevnes at de innspill som er tatt inn styrker standarden ytterligere. 3. Anbefaling Daglig leder anbefaler at styret vedtar «Standard luftambulansebase helikopter» som norm for basefasiliteter med tilhørende landingsplass. 4. Konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret vedtar «Standard luftambulansebase helikopter» med de endringer som fremkom i møtet. Øyvind Juell Daglig leder

36 Standard Luftambulansebase Helikopter Føringer knyttet til infrastruktur & fasiliteter for bruk ved nybygg, ombygging og restaurering av luftambulansebaser Versjon 1.8 korrigert etter høringsprosess

37 Innhold 1 Et luftambulanseoppdrag Luftambulansetjenesten Forskriftsforankring Luftambulansetjenesten ANS Standardens hensikt Forutsetninger Lokalisering og miljø Bygningsmasse Funksjonsbehov Operasjonsrom Garderobefasiliteter Medisinsk lager Redningsteknisk lager Forlegningsrom Treningsfasiliteter Garasje for legebil Hangarfasiliteter Dimensjon hangar Port Personelldør i hangar Skinnesystem for helikoptertralle Tekniske fasiliteter (Part 145) Landingsplass Aktuelt regelverk Annen infrastruktur og systemer Drivstoffanlegg Aktuelt regelverk: Snø smelteanlegg Nødstrøm Sikkerhetssystemer Sikring av landingsplass Sikring av basebygg Sikring av tankanlegg Tele og data Branntekniske krav Varme og Ventilasjon

38 10 Miljø

39 1 Et luftambulanseoppdrag Vi befinner oss på en luftambulansebase en høstnatt. Ute er det mørkt, det regner lett, det blåser lett bris og temperaturen er fortsatt akkurat på pluss siden på gradestokken. Vakthavende besetning, bestående av Anestesilege, Redningsmann/ HCM og pilot, ligger og sover på rommene sine. Klokken 01:32 blir besetning alarmert av AMK sentralen, ved at det piper i radioene, meldingen er «fallulykke bevisstløs mulig hodeskade». Besetningen kvitterer på radio at meldingen er mottatt, tar på seg uniform og små løper ut av rommene, gjennom en kort gang, og inn på ops rommet. Pilot sjekker været gjennom nettbaserte værmeldesystemer og aktuelle webkamera, lege leser høyt fra AMIS (Journal og flåtestyringssystem som benyttas av AMK) som er online opp mot AMK, og redningsmann ringer opp AMK på konferanse slik at hele besetningen kan snakke med AMKoperatør. All nødvendig informasjon er innhentet og besetningen forflytter seg raskt fra OPS rom til hangar, som ligger vegg i vegg med OPS rom. Ved døren ut til hangar slås nødvendig lys på og hangardøren åpnes med en bryter som er strategisk plassert. Pilot setter seg i cockpit og aktiverer hovedstrøm på helikopter samtidig som redningsmannen betjener trallen som fører helikopteret ut av hangar. Så snart helikopteret er ute av hangar starter pilot motorer mens legen lukker hangarporten. Klokken 01:41 tar Helikopteret av og setter kurs mot posisjon de har fått oppgitt av AMK sentralen. Ved ankomst, klokken 02:08 stabiliseres pasienten i samarbeid med lokal lege og ambulansetjeneste, før transport av pasient til sykehus iverksettes klokken 02:21. Etter at pasient er levert på sykehus klokken 02:53 returnerer besetningen tilbake til basen hvor de lander Klokken 03:42. Etter Landing fylles drivstoff fra basens drivstoffanlegg, forbrukt utstyr etterfylles, elektronisk pasientjournal og flight log føres, bekledning tørkes m.m. Alt for at besetningen så snart som mulig skal være klar til å dra ut på nytt oppdrag igjen. Oppdrag som dette er et av rundt 7500 oppdrag som ambulansehelikoptrene gjennomfører hvert år. 2 Luftambulansetjenesten 2.1 Forskriftsforankring Luftambulansetjenesten er beskrevet i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus(for ), som sier følgende: 16. Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin og være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. De regionale helseforetakene har ansvar for at luftambulansetjenesten forvaltes som en nasjonal tjeneste, herunder fastsettelse av felles retningslinjer for rekvirering av tjenesten. Ambulansehelikoptertjenesten skal primært: Bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent helsepersonell raskt fram til alvorlig syke eller skadde pasienter. Bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling, herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk. Utføre enkle søk og redningsoperasjoner. Utover overnevnte krav og føringer stiller de regionale helseforetakene, ved Luftambulansetjenesten ANS, ytterligere krav gjennom kontrakt med operatørene. Av disse kravene kan følgende beredskapskrav trekkes frem: Operatøren skal stille helikopter og operativ besetning til beredskap på basen på helkontinuerlig basis, hele døgnet, hver dag, hele året. 3

40 Operatørens virksomhet skal være slik tilrettelagt at helikopteret med operativ besetning kan ha en reaksjonstid på maksimum 15 minutter. Enhetens reaksjonstid defineres som tid fra LA AMK(koordinerings sentral tilknyttet medisinsk nødmeldetjeneste) varsler enheten, til enheten rykker ut (tar av). 3 Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) er et heleid datterselskap av de fire regionale helseforetakene(rhf). Selskapet har det operative ansvaret for all sivil luftambulansevirksomhet i Norge, og er en del av den prehospitale kjeden. Selskapet har kontrakt med operatører som leverer helikopter og ambulansefly tjenester. Helikopterbasene er lokalisert i Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Ål, Arendal, Lørenskog og Dombås. En ny base skal etableres på Evenes. Flybasene er lokalisert i Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen. Som datterselskap av de regionale helseforetakene er vi en del av spesialisthelsetjenesten og defineres som offentlig virksomhet. LAT ANS er formell leietaker av basebygg ved samtlige luftambulansebaser i Norge. Hele luftambulansetjenesten i Norge, både fly og helikopter, er fullfinansiert av de fire regionale helseforetakene. For mer informasjon om Luftambulansetjenesten ANS: 4 Standardens hensikt Luftambulanseoperasjoner med helikopter er svært komplekse, og krever en rekke omfattende støttefunksjoner knyttet til bygningsmasse og infrastruktur for at tjenesten skal operere sikkert, med god funksjonalitet, samt tilfredsstille samfunnets behov. Standard luftambulansebase helikopter, heretter kalt «standarden» har til hensikt å legge føringer, rammer og anbefalinger for å oppnå akseptable og funksjonelle løsninger knyttet til fremtidig nyetablering, modernisering, ombygging eller restaurering av infrastruktur og bygningsmasse. Standarden skal være dynamisk i den forstand at den skal revideres, dette basert på dialog mellom byggherre og LAT ANS, slik at nyttig erfaringer fra bygge prosesser i tjenesten videreføres. LAT ANS forventer at byggherre som planlegger oppføring, restaurering eller ombygging av infrastruktur eller fasiliteter hvor LAT ANS er, eller skal bli, leietaker, benytter standarden som et grunnlagsdokument. 5 Forutsetninger Standarden tar utgangspunkt i luftambulansetjenesten sin egenart i Det innebærer blant annet følgende forutsetninger: Standarden omfatter en helikopterbase med en besetning på tre personer, henholdsvis pilot, redningsmann og lege. Andre besetningskonsepter vil kreve endringer i forhold til standarden. Standarden beskriver behovene ut fra en base der vaktene er av 24 timers varighet eller lenger. Eventuelle endringer i arbeids og hviletidsbestemmelsene som krever to eller tredelt døgn vil føre til endrede krav til basefasilitetene. Standarden beskriver behovene ut fra en helikopterberedskap der fasiliteter for teknisk vedlikehold er ivaretatt på en slik måte at beredskapen kan opprettholdes til enhver tid. 4

41 6 Lokalisering og miljø Helikopteroperasjoner representerer en ikke ubetydelig miljøbelastning, både i form av støy, eksosutslipp og vindeffekt fra rotorbladene (down wash). Dersom en luftambulansebase lokaliseres i tettbygd strøk, vil miljøbelastningen også kunne ramme private hjem og arbeidsplasser. Som hovedregel øker miljøbelastningene med økt helikoptervekt. Dagens erfaring i luftambulansetjenesten er at den største helikoptertypen (AW 139) også representerer den største miljøutfordringen. Det er en risiko for at down wash volder annen skade i nærområdet ved at løse gjenstander velter eller blåser bort, vinduspersienner ødelegges osv. Mennesker kan dessuten skades ved at de blåses overende. Det er derfor viktig at landingsplassen sikres og avskjermes godt. Vektingen av miljøbelastningen må vurderes opp mot nytten av ønsket lokalisering. Det må også tas i betraktning hvilken helikoptertype som er mest aktuell for bruk i området samt aktivitetsmengden. Ved nyetablering av luftambulansebase utenfor område som er regulert for luftfart, bør eier av fasiliteter og infrastruktur, så tidlig som mulig, etableres dialog med flyplass seksjonen i Luftfartstilsynet mht. konsesjonssøknad for helikopterlandingsplass. Konsesjonsprosessen gir samfunnet en mulighet til å påvirke prosjektet, blant annet ut fra miljøhensyn. Ved endring av eksisterende landingsplass gjelder det samme. I tillegg bør det tidlig i prosjekteringsprosessen vurderes å utarbeide støyrapport for området, dette basert på alternative helikoptertyper samt inn og utflygingsretninger. Slike forhold vil også bli ivaretatt ifm Søknad om konsesjon knyttet til operasjoner med helikopter. For ytterligere informasjon knyttet til landingsplass, se punkt 7. 7 Bygningsmasse Funksjonsbehov ved en standard luftambulansebase er beskrevet i understående tabell med påfølgende utdypninger. Det presiseres at funksjonsbehov vil kunne endres i fremtiden knyttet til regionale helsestrategiske behov, fremtidige lovendringer m.m. Fellesfunksjoner, kontorfunksjoner og forlegningsfunksjoner er dimensjonert, etter egnede standarder, for døgnkontinuerlig tilstedevakt med en vaktbesetning bestående av Anestesilege, redningsmann/ HCM og Pilot. Det fjerde forlegningsrommet er tiltenkt brukt av personell som er under utsjekk, reisetekniker, hospitant m.fl. Ved nyetablering av en luftambulanse bør det, rent byggeteknisk, legges til rette for en fremtidig utvidelse av disse funksjonene, dette av hensyn til eventuelle fremtidige endringer knyttet til behov og lovverk. Hangar er dimensjonert etter samme rammer som legges til grunn ved dimensjonering av landingsplasser for ambulansehelikopter. Teknisk funksjonsbehov er dimensjonert for teknisk drift definert som «line maintenance» i EASAforskrifter. I praksis vil dette bety retting av oppdukkende teknisk feil, samt daglige inspeksjoner. Større vedlikehold utføres ved annen lokalitet. 5

42 7.1 Funksjonsbehov Beskrivelse Antall Kommentarer Fellesfunksjoner Stue oppholdsrom 1 Kjøkken Spisestue 1 HC Toalett 1 Plasseres i tilknytting til stue/ kjøkken Gjestetoalett H/D 1 Plasseres i tilknytting til stue/ kjøkken Vaskerom 1 Dimensjonert for vaskemaskin og tørketrommel Lintøyrom 1 Oppbevaring av sengetøy, håndduker etc. Treningsrom 1 Se også punkt 7.7 Kontor redningsmann 1 Kontor lege 1 Kontor pilot 1 Kontor basesjef 1 Kopi/arkiv/ lager 1 Kontorfunksjoner Tilstrekkelig tilrettelagt for oppbevaring av sensitiv dokumentasjon. Forlegningsfunksjoner Forlegningsrom (sovefasiliteter) søvn og hvile hele døgnet. Se punkt 7.6 Hvilefasiliteter skal tilby mulighet for kvalifisert 4 Bad/ WC/ Dusj 4 I tilknytning til hvert forlegningsrom Operative funksjoner Operasjonsrom 1 Se punkt 7.2 Møterom/ briefing rom/ 1 Flerbruksrom undervisningsrom Felles Garderobe 1 Se punkt 7.3 Medisinsk lager 1 Se punkt 7.4 Redningsteknisk lager 1 Se punkt 7.5 Rengjøringsrom medisinsk/ redningsteknisk 1 For rengjøring av medisinsk og redningsteknisk utstyr Garasje legebil 1 Se punkt 7.8 TETRA/ Helseradio Det skal sikres optimal sambandsdekning på hele basen Tekniske funksjoner Utstyrslager/ delelager 1 Hangar 1 Se punkt 7.9, 7.10, 7.11 og 7.12 Teknisk kontor og teknisk bibliotek 1 EASA part 145.A.25 Facility requirements Teknisk verksted 1 EASA part 145.A.25 Facility requirements Lager for løsemidler Kan løses med ventilerte, godkjente skap som 1 og kjemikalier plasseres i hangar. Toalett 1 I tilknytting til hangar 6

43 7.2 Operasjonsrom Bør plasseres strategisk mellom sovefasiliteter/ oppholdsrom og hangar for å oppnå så kort utrykningsvei som mulig for vakthavende besetning Tilgang på digitalt kartverk og flåtestyringssystem tilsvarende som ved AMK LA sentral (AMIS og TransMed i dag) Kartvegg med plass til relevant kartverk Konferansetelefon God bredbånd kapasitet for Internett (sjekk av aktuelt vær, sende flight plan, sjekke webkamera m.m). Her må det legges vekt på stabilitet og høy hastighet på linjer og nettverk God radiodekning for alarmering og kommunikasjon mellom crew og AMK Nødvendig instrument for avlesning av innhold i drivstofftank Mulighet for demping av lys 7.3 Garderobefasiliteter Det bør være en felles garderobe som ligger i tilknytning til hangar, dette for å oppnå nærhet til helikopter, og for å spare tid ved oppdrag samt klargjøring etter oppdrag Planløsning på garderobe skal legge til rette for skille mellom damer og herrer Hver ansatt ved basen bør ha eget garderobeskap hvor det er plass til alt nødvendig fly utstyr og bekledning Det bør være tilgang på dusj i garderobe, dette fordi en blir svett og klam når en opererer med survival suit (smokk) Det bør være tilgang på tørkefasiliteter for smokk og undertøy i felles garderobe, alternativt i tilslutning til denne Vaskemaskin og tørketrommel for vask av fly bekledning 7.4 Medisinsk lager Forskrift om smittevern i helsetjenesten(for ) regulerer utforming og kvalitet for denne type fasiliteter. Det er bl.a. krav til miljø på lager, samt at det skal være separasjon mellom rent og skittent område ifm vask av medisinsk utstyr. Utover dette skal følgende punkter tilfredsstilles: Dedikert rom for lagring av medisinsk forbruksutstyr ved basen Kapasitet til ladning av elektromedisinsk utstyr(1 fase 16 A strømuttak) Fasiliteter for vask og desinfisering av medisinsk utstyr Bør ligge i tilslutning til hangar Nødvendig ventilasjon (luftkvalitet) Nødvendig belysning Regulerbar romtemperatur Fasiliteter for forskriftsmessig oppbevaring av de medikamenter(a, B og C preparater) som til enhver tid benyttes i LAT Fasiliteter for forskriftsmessig oppbevaring av medisiner som trenger kjøling Inneholde dedikerte fasiliteter for rengjøring av medisinsk utstyr 7.5 Redningsteknisk lager Dedikert rom for lagring av redningsteknisk beredskapsutstyr Arbeidsbenk for pakking, sjekking og reparasjon av utstyr Må ligge i tilslutning til hangar Nødvendig ventilasjon Nødvendig belysning Regulerbar romtemperatur 7

44 1 fase 16 A strømuttak s for ladning av diverse batteri Punktavsug for bruk av løsemidler i små mengder Fasiliteter for tørking av vått utstyr og materiell 7.6 Forlegningsrom Forlegningsrom skal tilby mulighet for kvalifisert søvn og hvile hele døgnet. Dette betyr at støyisolasjon av sovefasiliteter må dimensjoneres tilstrekkelig i forhold til aktuell støy. Forskriftskrav skal møtes i forhold til målt støy fra støykilder som er i området. Ventilasjon skal tilfredsstille krav og forskrifter, med særlig vekt på optimalisering av kjøling, oppvarming og luftsirkulasjon. Muligheter for demping av lys. 7.7 Treningsfasiliteter Nasjonal Standard for redningsmenn stiller krav til fysisk yteevne for redningsmenn. Standarden beskriver at arbeidsgiver plikter å legge til rette for fysisk trening. Alle luftambulansebaser skal ha tilgang på treningsfasiliteter for hele vaktbesetning. Slike fasiliteter skal bestå av: Dedikert rom som tilbyr nødvendig treningsapparater knyttet til styrke og kondisjon Dimensjonert ventilasjon Nødvendig belysning Regulerbar romtemperatur 7.8 Garasje for legebil Det er etablert legebil beredskap ved samtlige baser. Hensikten med denne type beredskap er å ha et utrykningsalternativ når været ikke tillater flyging, eller når det er behov for å rykke ut i nærområdet. I så måte er legebilen et alternativ når basens helikopter er av beredskap, eller at værforholdene er av en slik karakter at en ikke kan benytte helikopter. Det skal etableres tilpasset garasjeløsning for legebil som bidrar til smidig drift og redusert responstid. En slik løsning skal tilfredsstille følgende: Dedikert garasje med strategisk plassering mtp. utrykningsvei Dimensjoneres for SUV Automatisk port åpner Isolert, med mulighet for temperatur regulering Nødvendig belysning 1 fase 16 A strømuttak Dette fordi bilen er avhengig av strømtilslutning når den ikke er i bruk Mulighet for vask(utvendig og innvendig) av bil 7.9 Hangarfasiliteter Hangaren skal fungere som en beredskapshangar og en hangar hvor det er lagt til rette for lett vedlikehold, definert som «line maintenance». Hangar skal tillate operasjoner med helikopter med både hjul og skid. Dette betyr at det ved nybygg bør etableres skinner i hangargulv(se punkt 7.13). Utover dette skal hangar oppfylle følgende: Industrigulv med god kvalitet (tilsvarende epoxy/ Acryl) lys farge God drenering av gulv fall i gulv slukrist innenfor dør og over gulv (hele gulvets lengde) Oljeutskiller for drenering i gulv pga fuel/ olje Rom for teknisk arbeid 8

45 Rom for oppbevaring av deler hvor det er fysisk skille mellom nye og brukte komponenter Teknisk kontor Skap med ventilasjon for oppbevaring av olje og løsemidler Dimensjonert og tilrettelagt uttak for strøm ved arbeidsposisjoner God belysning God ventilasjon og varmeregulering, det må her legges særlig vekt på energieffektive løsninger der det raskt oppnås minimum 18 grader romtemperatur Vannslange med varmt og kaldt vann som rekker ut til landingsplass Stor utslagsvask med varmt og kaldt vann Trykkluftanlegg med 10 bar trykk og flow på l/min Strømuttak på 3x63 A (til inverter), i hangar og på vegg utenfor(nærhet til landingsplass) hangar Brann CO2 apparater, Ikke pulver (skader restverdi på flymaskin ved en eventuell brann) 7.10 Dimensjon hangar Dimensjon på hangar fastsettes ut i fra de behov som gjelder for den enkelte luftambulansebase. Behovsrammer utarbeides av berørte RHF og LAT ANS Port Hangarport dimensjoneres ut i fra største helikoptertype som forventes benyttet. Dette besluttes av berørte RHF og LAT ANS. For å minimalisere muligheten for at det skal oppstå bakke uhell i forbindelse med inn og uttauing av helikopter, skal det være sikkerhetsmargin på hangarportens bredde. Utover dette skal hangarport inneha følgende funksjonaliteter: Heve / senke port Tillate normal operasjon i aktuelle temperaturer Tillate normal operasjon i vindhastighet opptil 35 knop Isolasjonsverdi som bidrar til minimalt varmetap Mulighet for vindu i port Automatisk motorstyring med hurtig åpning Skal tillate manuell operasjon av en person ved feil på motorstyring Sikkerhetssystemer som stopper portoperasjon ved obstruksjon, dette for og hindrer skade på objekter som befinner seg i portåpning når opereres Personelldør i hangar Det skal etableres personelldør i hangar. Denne døren skal tilfredsstille gjeldende krav for rømningsvei. Døren skal plasseres slik at det er enkel ferdsel og kort avstand mellom hangar og landingsplass Skinnesystem for helikoptertralle Det bør etableres sammenhengende skinnegang i hangargulv og landingsplass. Dette for bruk av helikoptertralle ved operasjon med skid maskiner. Skinnesystem må etableres slik at det er sikret mot nivåendringer i grunnen og tåler kontinuerlig vektbelastning av aktuelle helikoptre i tillegg til tralle. samt annen trafikk i området (tankbil o.l.) 9

46 7.14 Tekniske fasiliteter (Part 145) Krav til tekniske verkstedsfasiliteter ved en luftambulansebase reguleres gjennom EASA part 145.A.25 Facility requirements og nasjonale krav gjennom f.eks. HMS forskriften og andre relevante lover og forskrifter innenfor arbeidsmiljø. Det er teknisk organisasjon hos helikopteroperatøren som er eier av godkjenningen for verkstedsfasiliteter, dette gjennom tillatelse fra luftfartstilsynet forankret i JAR OPS 3 og Part 145 forskriften. Operatør må svare overfor Luftfartstilsynet knyttet til utforming av tekniske verkstedsfasiliteter ved en luftambulansebase. Det er derfor viktig å ha en løpende kontakt med helikopteroperatør om kravene knyttet til samsvar med deres håndbøker. Luftfartstilsynet vil sannsynligvis kreve adgangskontroll i henhold til begge forskriftene før operatørene får lov til å flytte inn. Operatøren skal varsle Luftfartstilsynet og bestille tilsyn. 8 Landingsplass Luftfartsloven og forskrifter gitt ut som Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL). BSL regulerer krav til konsesjon, godkjenning og utforming av helikopterlandingsplasser i Norge. Landingsplass ved en luftambulansebase er en tilrettelagt landingsplass, og er konsesjonspliktig, uavhengig av antall landinger på plassen. Det er Flyplasseier som har ansvar for drift og konsesjon for plassen, og må forholde seg til Luftfartstilsynet. I tillegg til konsesjon kreves det en teknisk og operativ godkjenning av landingsplassen. 8.1 Aktuelt regelverk BSL E 1 1, Forskrift om konsesjon for landingsplasser BSL E 1 2, Forskrift om krav til teknisk/ operativ godkjenning av flyplasser BSL E 3 6, Forskrift om utforming av små helikopterplasser BSL E 4 4, Forskrift om brann og redning ICAO Annex 14, Vol 2, Heliports 9 Annen infrastruktur og systemer 9.1 Drivstoffanlegg Understående punkter for drivstoffanlegg er forankret i erfaringer og samarbeid med luftambulanseoperatører og leverandører av drivstoff og drivstoffanlegg. Drivstoffanlegg skal være spill sikkert i henhold til gjeldende lover og forskrifter Skal tilfredsstille aktuelle forskrifter for drivstoffanlegg Drivstoffanlegg bør tilby Fjernpeiling, med det menes elektronisk tankmåling som kan leses av på OPS rom på basen Drivstoffanlegg bør tilby slangelengde som tillater fylling av helikopter på alle landingspunkter Det bør legges til rette for hensiktsmessig tilkomst for tankbil Tankbil bør kunne fylle drivstoffanlegg uavhengig av helikopteroperasjon fra landingsplass Drivstoffanlegg bør tilby tilkobling for tankbil innenfor oppsamlingsområde (skap med tett bunn) Drivstoffanlegg bør tilby kabinetter med tett bunn for oppsamling av søl 10

47 Drivstoffanlegg bør tilby lukket prøvetaking Aktuelt regelverk: Forskrift om begrensning av forurensning (FOR ) For brannvern henvises det til Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære lagertanker, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb) 9.2 Snø smelteanlegg For å oppnå god operasjonell funksjonalitet hele året skal det etableres snø smelteanlegg. Et slikt anlegg skal besørge god funksjonalitet i aktuelle temperaturer. Det bør etableres snø smelteanlegg på følgende områder: Gulvflate under hangarport i hele portens lengde, hvor bredden skal dekke hele arealet av gulvet som berøres av hangarport. Dette for å unngå at hangarport fryser fast, samt at det ikke legger seg is på gulvet. Foran alle dører som er definert som rømningsvei eller beredskapsvei, skal det etableres snøsmelteanlegg utenfor dørene. Dette for å unngå at snø og is hindrer åpning og lukking av denne type dører. I Skinnesystem for helikoptertralle (se punkt 7.13) Område på landingsplass hvor omlasting av pasient(er) vil foregå Drenerings kum for vann må etableres på enden av skinner og være tilkoblet oljeutskiller. 9.3 Nødstrøm Det skal være nødstrømsaggregat tilgjengelig for levering av strøm ved strømbrudd. Følgende funksjoner skal ha prioritet på leveranse fra nødstrømsaggregat: Strømtilførsel OPS Lys hangar Belysning for opplysning av landingsplass Belysning for utvendig hindermarkering på hangarbygg Ladefasiliteter for medisinteknisk utstyr Hangarport inkludert snø smelteanlegg på gulvflate under hangarport Drivstoffanlegg Tralleanlegg Snø smelteanlegg tilknyttet skinnegang for helikoptertralle Brannvarslingsanlegg 9.4 Sikkerhetssystemer Sikring av landingsplass Sikring kan gjøres med skilting, markeringer og fysiske hinder for å hindre adgang for uvedkommende ved avgang og landing, samt unngå risiko for skade på 3. part. Valg av sikringsmetoder bør baseres på en risikoanalyse for den gjeldende plass (i flg. Luftfartstilsynets gjeldende krav) Sikring av basebygg Det bør etableres system for adgangskontroll for å hindre uønsket adgang til basens fasiliteter. Krav til adgangskontroll for verksted og tilhørende verktøy/utstyr er beskrevet i Part M (jar ops). 11

48 9.4.3 Sikring av tankanlegg Tankanlegg bør sikres med gjerde for å hindre adkomst til tank med tilhørende komponenter. Hvis mulig legges anlegg inn i base og/eller flyplass sone. 9.5 Tele og data En luftambulansebase er avhengig av robuste tele og dataløsninger. Tjenesten baserer planlegging av oppdrag på flere online datakilder. Ved dimensjonering av robusthet og kapasitet knyttet til linjekapasitet bør det utføres en analyse av behovet. 9.6 Branntekniske krav Basebygg, hangar, landingsplass og drivstoffanlegg skal tilfredsstille de til en hver tid gjeldende normer og forskrifter for brann og eksplosjonsvern. 9.7 Varme og Ventilasjon Varme og ventilasjon skal dimensjoneres for det enkeltes rom`s sin funksjonalitet, dette i henhold til gjeldende normer og forskrifter. 10 Miljø Infrastruktur og fasiliteter skal tilfredsstille den til enhver tid gjeldende Miljøhandlingsplan for boligog byggsektoren, utgitt av Kommunal & Regionaldepartementet. 12