Næringslivets rapport om emballasje optimering 2010
Innhold Innledning fra NOK; Emballasjeoptimering med vind i seilene...s. 3 Utvikling i emballasjeforbruket i Norge 2001-2010...s. 5 Emballasjedugnaden i Norge...s. 24 CEN Arbeidet...s. 26 Fortsatt høye gjenvinningstall...s. 27 Finansiering av emballasjedugnaden...s. 28 Den norske Emballasjeforening og Emballasjeforsk...s. 30 LOOP...s. 31 Virkemidler i optimaliseringsarbeidet...s. 32 Informasjon og samfunnskontakt...s. 34 Optimeringsprisen 2010...s. 36 Bedriftseksempler: Mills...s. 40 Norplasta...s. 41 Smurfit Kappa Norpapp...s. 42, 43 Brynild Gruppen...s. 45, 46 Kaffehuset Friele...s. 47 Diplom Is...s. 48 Bisca Gruppen...s. 48 Glamox...s. 49 Nidar...s. 49 Findus...s. 50 Forestia...s. 51 Lilleborg...s. 52 Nokia...s. 54 Under lupen: Spylervæske...s. 56 Vartdal Plast...s. 58 Dagligvarehandelens Miljøforum...s. 60 Paragraf 5.2...s. 62 2
Emballasjeoptimering med vind i seilene I disse dager har Regjeringen vedtatt å lage en ny Stortingsmelding om avfall. Når det kommer slike initiativ er det noen ord og begreper som dukker opp i kjølevannet. I dette tilfellet blant annet biogass, matavfall og avfallsreduksjon. Flere av disse momentene er relevante i forhold til emballasjeoptimering. Ved å ta ansvar for den brukte emballasjen på markedet i henhold til bransjeavtalene bidrar vi sterkt til avfallsreduksjon. I EU får avfallsreduksjon stadig større oppmerksomhet, og i Norge er emballasjeoptimering et av de viktigste verktøyene vi kan ta i bruk for å nå fremtidens mål. Ikke nødvendigvis gjennom å redusere emballasjen, men ved å benytte emballasje for å sikre at for eksempel mat kan fraktes gjennom verdikjeden på en effektiv måte med lavest mulig svinn. I Norge dokumenteres emballasjeoptimering og avfallsreduksjon av Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK). På oppdrag fra NOK gjennomfører Østfoldforskning flere forskningsprosjekter med ulik tilnærming. Tilsvarende har NOK fra 2011 gitt Grønt Punkt Norge og Den Norske Emballasjeforening ansvar for kommunikasjon og sekretariatstjenester. Det aller viktigste i forhold til emballasjeoptimering er bedriftenes systematiske arbeid i virksom konkurranse med å bruke emballasje riktig i verdikjeden for å spare ressurser og forbedre miljøet. Bedriftene i dagligvarebransjen, både handel og industri, er pådrivere i dette arbeidet som vist i rapportens eksempelkapitel. NOK har benyttet 2010 til å utarbeide en ny og offensiv strategi som sikter mot vår nye visjon: Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert! Denne visjonen medfører at det må arbeides kontinuerlig med optimering, og det må gjennomføres ved å ta hensyn til emballasjens mange funksjoner som blant annet omfatter; - Ta vare på produktet i hele holdbarhetsperioden - Markedsføre og profilere varen - Tilpasse til logistikksystemer - Innsamling og gjenvinning - Økonomi Det ligger en ambisjon i NOKs nye strategi som er mer offensiv og dynamisk enn tidligere. NOK ønsker å inneha solid kompetanse knyttet til optimering, og være en pådriver for å få næringslivet til å arbeide aktivt og langsiktig med disse spørsmålene. Videre ligger det i strategien en ambisjon om å ha en løpende dialog med myndighetene, slik at myndigheter, næringen og NOK sammen kan bidra til konstruktive og utviklende løsninger som viser vei og demonstrerer at verdiskapning og optimering kan realiseres til beste for samfunnet og samtidig fremme konkurransedyktighet. De tre forskningsprosjektene NOK har gitt Østfoldforskning i oppdrag å gjennomføre i 2010 var Emballasjeindikator, Handlekurv og Forbrukerorientert emballasje. Prosjektene som har blitt gjennomført over flere år har gitt oss god oversikt over utviklingen av emballasjeforbruket de siste 10 årene, blant annet gjennom Handlekurv 10 år. Etter at man i perioden 2003 til 2005 hadde en økning på 2 % i bruk av emballasje, har vi fra 2005 til 2010 sett en reduksjon på hele 6 % målt i forhold til omsetning. Positive tall som viser at utviklingen går i riktig retning. Ellers viser resultatene fra forskningsprosjektene at emballasjeforbruket for de produktene som vokser raskest også reduseres. Som en konsekvens av dette reduseres materialforbruket, noe som igjen bidrar reduksjon i klimagassutslipp. Østfoldforskning har dokumentert dette gjennom livsløpsvurderinger av to produkter der endringer av emballasjen i form av redusert materialforbruk for D-pak og økt fyllingsgrad på pall har gitt reduksjon av klimagassutslipp med henholdsvis 9 % og 15 %. Arbeidet som har vært gjort i regi av NOK gir og har gitt resultater. I den forbindelse ønsker vi å takke Helge Fredriksen fra Næringslivets Hovedorganisasjon, som frem til i år har ledet NOK. Arbeidet som har blitt gjort vil bli videreført, samtidig som vi gjennom vår nye strategi og visjon ønsker at det skal bli satt et enda større trykk på emballasjeoptimering fra næringslivets side. Dette er det vår oppgave å stimulere til, og vi ser frem til et godt samarbeid både med næringsliv og offentlige myndigheter. Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité ved Helge Hasselgård, leder 3
4
Utvikling i emballasjeforbruket i Norge Hanne 2001-2010 Møller, Vibeke Schakenda og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning 5
1.Oppsummering av emballasjeforbruket Emballasjeindikator Emballasjeforbruket i kg pr 1000 kr omsatt viser en oppgang på 2 % for 2003-2005 og en reduksjon på ca 6 % fra 2005 til 2010. Det er valgt ut de 6 bedriftene som har størst emballasjeforbruk. Av disse viser 1 bedrift en markant nedgang fra 2003-2010, mens 2 bedrifter har økt emballasjeforbruket i samme periode. 3 bedrifter viser en økning fram til 2007 og deretter en reduksjon. Intervju med emballasjeansvarlige viser at de bedriftene som har redusert emballasjeforbruket, oppgir optimering som hovedårsak, mens de bedriftene som har økt emballasjeforbruket oppgir markedsforskyvninger som hovedårsak. Handlekurven Emballasjeforbruket for markedsledere i handlekurven er for 2010 redusert i forhold til de to foregående år. Totalt sett er dette en reduksjon på 2 % i forhold til emballasjeforbruket i 2001. F-pak er redusert pga. nye produkter med lavere emballasjevekt i noen av varegruppene. Også materialforbruket for pall er redusert, dette skyldes at plastpaller med høyt tripptall utgjør 8,5 % av europaller for 2010. Emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter er redusert siden 2009. Totalt sett gir dette en reduksjon i materialforbruket i perioden 2006-2009 med unntak av 2008. Reduksjonen skyldes at produktene med glassemballasje er byttet ut med produkter med lettere emballasjetyper, noe som fører til en reduksjon i totalt materialforbruk. Livsløpsvurdering av to produkter hvor det har skjedd endringer i emballasjesystemet viser at selv om materialforbruk pr 1000 kg produkt har økt for ett av produktene, er det totale klimagassutslippet likevel redusert pga. endret materialvalg og økt fyllingsgrad på pall som gir reduksjon i transportarbeid. 6
2. Kort om prosjektene Emballasjeoptimeringsarbeidet i Norge dokumenteres av NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè). Dette gjøres blant annet gjennom Østfoldsforsknings prosjekter som dokumentere emballasjeforbruket i Norge over tid; Emballasjeindikator dokumenterer emballasjeutviklingen for bedrifter ved å relatere emballasjeforbruket til bedriftenes omsetning Handlekurven viser emballasjeutvikling for utvalgte dagligvarer. Hver varegruppe er representert med 3 markedsledende produkter og 3 hurtigst voksende produkter Forbrukerorientert emballasje retter fokus på materialforbruk, fyllingsgrad og svinn av produkt for utvalgte produkter. 7
3. Emballasjeindikator Emballasjeindikatorprosjektet analyserer emballasjeforbruk fra 29 bedrifter, hvorav 14 rapporterer direkte til Østfoldforskning, og 15 rapporterer til GPN (Grønt Punkt Norge) som grunnlag for betaling av vederlagsavgiften. Det er komplisert å innsamle eksakte data for bedrifters emballasjeforbruk i Norge, fordi flere bedrifter importerer produkter og/eller emballasje. Vederlagsavgiften for import av tom emballasje betales av emballasjeimportøren og registreres derfor ikke hos pakker/fyller ved rapportering til GPN, noe som kan gi mangelfull rapportering fra disse leverandørene. Det er dessuten en del bedrifter som overlater rapportering av bølgepapp til emballasjeleverandører. Det er de siste årene brukt mye tid på å korrigere for feilkilder i tallene som ligger til grunn i prosjektet. Datasettene fra de to rapporteringssystemer vil likevel ikke ha samme grunnlag, fordi dataene innrapporteres til to forskjellige formål. Imidlertid antas at dette avviket vil være likt fra år til år slikt at det ikke påvirker statistikken for utvikling over tid og det er derfor forsvarlig å rapportere disse data samlet, så lenge utvalget av bedrifter er likt for hele perioden. Emballasjeforbruket som er vist i figur 3.1 er basert på en totalomsetning i de deltakende bedrifter på 27 milliarder i 2003 og 36 milliarder i 2010. Det høyeste emballasjeforbruket pr 1000 kr omsatt var i 2005 og er siden da redusert med 6 %. Figur 3.1 viser brutto og netto materialforbruk. Brutto materialforbruk er den totale mengde materiale forbrukt pr 1000 kr omsatt, netto materialforbruk er brutto materialforbruk fratrukket den mengde emballasje som materialgjenvinnes. Netto materialforbruk er beregnet ut fra statistikk for materialgjenvinning som innrapporteres til KLIF hvert år (Grønt Punkt Norge, 2011). Figuren viser at netto materialforbruk utgjør mindre enn halvparten av brutto materialforbruk. Netto materialforbruk følger samme nedadgående trend som brutto materialforbruk, men er redusert med 15 % i perioden 2005-2010. Dette skyldes at andel til materialgjenvinning har økt, især for plast, metall og drikkekartong (se tabell 4.2). For plast er det brukt tall for total materialgjenvinningsandel. Figur 3.1 Utviklingen i bedrifters brutto og netto materialforbruk i kg pr 1000 kr omsatt produkt 8
Tabell 3.1 Endring i nøkkeltall fordelt på materialer fra 2005-2010 % Plast Emballasje kartong Drikke kartong Bølgepapp Glass Metall 2005 100 100 100 100 100 100 2006 104 87 97 101 100 87 2007 105 97 96 99 95 83 2008 104 90 94 103 94 75 2009 107 88 98 99 91 68 2010 109 95 96 96 90 64 Tabell 3.1 viser utviklingen av materialtypene, hvor 2005 er satt til 100 % for hvert enkelt materiale. I tabellen er fiberemballasje oppdelt i drikkekartong, emballasjekartong og bølgepapp. Materialforbruker pr 1000 kr omsatt har økt for plast, mens de øvrige materialtypene er redusert. Metall er den materialtype som er redusert mest i perioden. Figur 3.2 viser hvordan emballasjeforbruket fordeler seg på F-pak og D-pak. F-pak utgjør ca. 75 % av totalt emballasjeforbruk, og det er relativ konstant fordeling gjennom hele perioden. Summen av F-pak og D-pak er lik totalt materialforbruk som vist i figur 3.1. Dette betyr at både F-pak og D-pak er redusert ca. 6 % i perioden 2005-2010. Figur 3.2 Emballasjeforbruk fordelt på F-pak og D-pak i kg pr 1000 kr omsatt produkt 9
I tillegg til å vurdere bedriftene samlet, er det valgt ut de 6 bedriftene som har størst emballasjeforbruk. Bedriftenes emballasjeforbruk utgjør til sammen 79 % av emballasjeforbruket i hele indikatorprosjektet. Figur 3.3 viser utviklingen i emballasjeforbruk for disse bedriftene. Bedrift A Bedrift B Bedrift C Bedrift D Bedrift E Bedrift F Figur 3.3 Utvikling i kg emballasjeforbruk per 1000 kr omsatt i utvalgte bedrifter 10
Det er stor forskjell i antall kg materialforbruk fra bedrift til bedrift. For de 6 utvalgte bedriftene varierer det fra ca 2 kg til ca 10 kg materialforbruk pr 1000 kr omsatt. Bedrift A er en næringsmiddelbedrift med en stor andel av drikkekartong og noe plast. Bedriften har siden 2001økt emballasjeforbruket med ca 10 %. Bedrift B produserer også næringsmidler og har hatt noe varierende emballasjeforbruk. Den største andelen er fiber, dernest glass, plast og metall. Siden 2007 har bedriften redusert emballasjeforbruket med 7 %. Bedrift C har redusert emballasjeforbruket kraftig siden 2004, det er især mengde av glass som er redusert. Bedrift D har økt emballasjeforbruket fram til 2008, deretter redusert emballasjeforbruket. Bedriften har et emballasjeforbruk på ca 10 kg pr 1000 kr omsatt, noe som er det høyeste blant de 6 utvalgte bedriftene. Bedrift E er en maling- og lakkprodusent. Bedriften har økt forbruket av plast og redusert forbruket av metall. Totalt emballasjeforbruk er redusert siden 2005 med ca 15 %. Bedrift F produserer næringsmidler og har økt emballasjeforbruket med 28 % siden 2003. Det er især fiber som har økt, mens forbruket av plastemballasje har vært jevnt gjennom perioden. Det er gjennomført intervjuer med de bedriftene som rapporterer direkte til Østfoldforskning og som har endret emballasjeforbruket mer enn 2 % i forhold til konsumprisjustert omsetning. Bedriftene er spurt om hva som er årsaken til endringene; emballasjeoptimering, markedsforskyvninger innenfor eksisterende produkter eller nye produkter. Bedriftenes svar er vist i tabell 3.2 sammen med antall bedrifter som ikke har endret emballasjeforbruket fra 2009 til 2010. Det ses av tabell 3.2 at de fleste av bedriftene som har redusert emballasjeforbruket, oppgir optimering som hovedårsak. Av de bedriftene som har økt emballasjeforbruket, oppgir de fleste at det er markedsforskyvninger som hovedårsak til endringer. Noen bedrifter har oppgitt kombinasjoner av flere årsaker som forklaring på endringer. Det er viktig å påpeke at en reduksjon i emballasjeforbruket pr 1000 kr omsatt også kan skyldes en økning i omsetningen ved økt pris pr enhet, uten at emballasjen er endret. Dette skal til en viss grad fanges opp av konsumprisjusteringen, men store endringer for enkeltprodukter vil ikke avspeiles i denne indeksen. Tabell 3.2 Bedrifters svar på spørsmål om årsaker til endringer i emballasjenøkkeltall Reduksjon i emballasjeforbruk Optimering Markeds forskyvning Nye produkter Økning i emballasjeforbruk Markeds forskyvning Nye produkter 3 1 2 3 1 6 Uendret emballasje forbruk Glass 11
4. Handlekurven 2001-2010 Handlekurven omfatter 22 varegrupper, som er valgt ut for å gi et representativt bilde av dagligvarehandelen i Norge både ut fra økonomisk og emballasjemessig betydning. De 22 varegruppene er vist i tabell 4.1. Utvalget av produkter som hvert år inngår i handlekurven er basert på omsetningstall som er levert fra A C Nielsen Norge AS. For hver varegruppe inngår de 3 markedsledende produkter med størst omsetning, og 3 hurtigst voksende produkter (1 produkt for perioden 2001-2005) med størst omsetningsøkning. For alle produktene i handlekurven er det gjennomført en kartlegging av emballasjesystemet, basert på mål, vekt og materialtyper. Datagrunnlaget er i hovedsak samlet inn av Østfoldforskning, mens de aktuelle leverandører har bidratt med å kvalitetssikre data. I tillegg er det supplert med data for antall F-pak i D-pak og D-pak på pall fra EPD databasen (Tradesolutions produktdatabase). Nettovekt av produkt og emballasje for F-pak er funnet ved egne målinger gjennomført av Østfoldforskning. Totalt materialforbruk er et økonomisk veid gjennomsnitt av det enkelte produkts omsetning i forhold til omsetningen for alle produkter i handlekurven. Dvs. at produkter med stor omsetning har større påvirkning på det totale materialforbruk enn produkter med lav omsetning. Nye opplysninger har ført til at tallmaterialet i analysen har blitt forbedret, det kan derfor være noen endringer i resultatene i forhold til tidligere års rapportering. For 2010 utgjør plastpaller 8,5 % av antall tripper for europaller. Det er tatt høyde for dette i analyseringen av materialforbruket. For alle år er det også tatt høyde for ombruk av pall; 2001-2005 er det antatt 8 gangers bruk av trepall, for 2005-2006 er det antatt 7 gangers bruk og for 2007-2010 er det antatt 6 ganger bruk. Tabell 4.1 Oversikt over varegrupper som inngår i Handlekurvprosjektet Bleier Kjeks Snacks Desserter Kjøttpålegg Sukkervarer Ferdigretter Kosttilskudd Syltetøy og marmelade Bearbeidet fryst fisk Pasta-, ovns- og gryteretter Toalettruller Hvitost Pølser Tøyvaskemidler Iskrem Sjokolade og konfekt Yoghurt Juice Smør og margarin Øl Kaffe 12
Utvikling i emballasjeforbruk blant markedsledere i Handlekurven For de markedsledende produkter i Handlekurven viser analysene at det gjennomsnittlige emballasjeforbruket pr 1000 kg produkt for de 22 varegruppene ble redusert fra 2001 til 2004. Fra 2005 til 2007 var det en økning i emballasjeforbruk, mens emballasjeforbruket i 2010 er redusert i forhold til 2008-2009 (se figur 4.1). Totalt sett viser analysene en reduksjon i forhold til emballasjeforbruket siden oppstart av prosjektet. Endringene for F-pak det siste år skyldes at det har kommet inn nye produkter med lavere emballasjevekt pr enhet for noen av varegruppene. En liten økning i materialforbruk til D-pak skyldes økt bruk av fiberkartong. Samlekartong er bare registrert brukt i en av de 22 varegruppene og har vært konstant i de siste 5 år. Økningen i materialforbruk for pall gjennom hele perioden har en sammenheng med at tripptallet for trepall er redusert fra 2001 til 2009. Det er økt bruk av halvpaller de siste år, noe som også har bidratt til økningen. Fra 2009 til 2010 er det en nedgang i materialforbruket for pall, dette skyldes at det for 2010 er tatt høyde for at 8,5 % av alle europaller er byttet ut med plastpaller (Strand, 2011). Plastpaller har høyt tripptall og lavere enhetsvekt (Vold & Nereng, 2009), noe som fører til et redusert materialforbruk. Figur 4.1 Totalt emballasjeforbruk for markedsledende produkter 2001-2010. (Økonomisk veid i forhold til omsetning) 13
Figur 4.2 viser brutto og netto materialforbruk. Brutto materialforbruk er den totale mengde materiale forbrukt pr 1000 kg produkt, netto materialforbruk er brutto materialforbruk fratrukket den mengde emballasje som materialgjenvinnes. Det ses av figuren at brutto materialforbruk er redusert med 2 % siden 2009, mens netto materialforbruk er redusert med 11 %. Dette har direkte sammenheng med gjenvinningsgraden av de ulike materialfraksjonene, se tabell 4.2. Figuren viser at det er fibermateriale som bidrar til den høyeste andelen av materialforbruket. Det er en nedgang i forbruk av glassemballasje i forhold til 2009, dette skyldes utskifting av 5 produkter med glassemballasje til nye produkter med fiberemballasje. Figur 4.2 Brutto og netto materialforbruk for markedsledende produkter i perioden 2001-2009 Tabell 4.2 viser andel gjenvunnet materiale for perioden 2007-2010, dette blir brukt for å beregne rest som ikke materialgjenvinnes. For F-pak er det andel gjenvunnet fra husholdninger som gjelder, for D-pak og pall er det andel gjenvunnet fra næringsliv. Tabell 4.2 Andel materialgjenvunnet fordelt på husholdninger og næringsliv 2007 2008 2009 2010 H N T H N T H N T H N T Bølgepapp 87,0 86,0 88,0 92,0 Plast 15,4 47,1 30,0 13,4 49,6 30,0 12,8 59,4 34,2 25,2 55,6 39,2 Metall 65,1 68,2 68,0 67,4 Kartong 50,6 44,5 43,8 46,4 Drikkekartong 50,5 47,5 50,3 53,4 H - Husholdning N Næringsliv T - Totalt 14
Utvikling i emballasjeforbruk blant hurtigst voksende produkter i Handlekurven Omsetningen for de hurtigst voksende produkter er ca. halvparten av omsetningen for markedsledende produkter. Det er også større utskifting i produktutvalget for hurtigst voksende produkter, 48 produkter ble byttet ut med nye i 2010 kontra bare 8 for markedsledende produkter. Grunnlaget for utvelgelse av produkter som skal med i analysen er også ulikt, for markedslederne er det de 3 produktene med høyest omsetning som er med innen hver varegruppe, for hurtigst voksende er det de 3 produktene med høyest verdiendring. Dette fører til at det for hurtigst voksende produkter kan bli inkludert produkter med relativt lav omsetning, men som totalt sett ikke har den store påvirkningen på resultatene siden dette er vektet i forhold til omsetning. På grunn av dette kan kampanjeprodukter, som bare er tilgjengelig i en kort periode, bli inkludert i analysen. Dette kan gjøre det problematisk å få tall på emballasjesystemet, noe som gjør at analysen for noen av varegruppene viser et gjennomsnitt av færre en 3 produkter. Figur 4.3 viser totalt emballasjeforbruk for hurtigst voksende produkter. Det ses en reduksjon i materialforbruk knyttet til F-pak, i forhold til 2009. Dette skyldes utskiftning av glass. D-pak er økt pga. økt fiberforbruk og lavere fyllingsgrad. Lavere fyllingsgrad i D-pak har en direkte sammenheng med økt forbruk av pall. Figur 4.3 Totalt emballasjeforbruk for hurtigst voksende produkter 2001-2010 15
Figur 4.4 viser brutto og netto materialforbruk. Brutto materialforbruk er den totale mengde materiale forbrukt pr 1000 kg produkt, netto materialforbruk er brutto materialforbruk fratrukket den mengde emballasje som materialgjenvinnes. Endringene i netto materialforbruk følger utviklingen for brutto materialforbruk med unntak av 2009, hvor den høye gjenvinningsandelen til glass gir en reduksjon i netto materialforbruk, selv om brutto materialforbruk er høyere. Figuren viser at materialforbruket er redusert siden 2009. Det er høyest forbruk av fiber, dernest plast, glass og tre. Totalt sett gir dette en reduksjon i materialforbruket i perioden 2006-2009 med unntak av 2008, og det er en reduksjon på ca. 38 kg fra det høyeste nivået i 2006. Figur 4.4 Brutto og netto materialforbruk for hurtigst voksende produkter 2001-2010 Figur 4.5 viser utviklingen i materialforbruk for hurtigst voksende produkter sammenliknet med de markedsledende produktene. Det ses av figuren at emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter var betydelig lavere enn for de markedsledende produktene i første halvdel av perioden, men denne trenden er i siste halvdel blitt brutt. For årene 2006, 2007 og 2009 har hurtigst voksende produkter høyere materialforbruk enn markedsledere. I 2009 var det høyt materialforbruk pga. av at flere produkter med glassemballasje var med i utvalget i forhold til tidligere år. For 2010 er materialforbruket mye lavere, da disse produktene med glassemballasje pga. omsetningsendringer er falt ut av utvalget og erstattet med produkter med lettere emballasjetyper. Figur 4.5 Totalt emballasje for markedsledende og hurtigst voksende produkter i perioden 2001-2010 16
Emballasjeutviklingen for utvalgte varegrupper I tillegg til samlede emballasjetall for 22 varegrupper, er emballasjeutviklingen også vist for utvalgte varegrupper. Det er valgt å vise mer detaljert utvikling i emballasjeforbruk innenfor varegruppene bearbeidet fryst fisk, kosttilskudd og hvitost. Varegruppen bearbeidet fryst fisk har i forhold til den totale handlekurven et gjennomsnittlig emballasjeforbruk. Tilsvarende har varegruppen kosttilskudd et emballasjeforbruk som er ca. 10 ganger høyere enn gjennomsnittet og varegruppen hvitost ca. halvparten av gjennomsnittet av emballasjeforbruket i handlekurven. Figur 4.6 Brutto og netto materialforbruk for varegruppen bearbeidet fryst fisk, i perioden 2001-2010 Figur 4.7 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen kosttilskudd, i perioden 2001-2010. Figur 4.6 viser at emballasjeutviklingen for varegruppen bearbeidet fryst fisk varierer både innen markedsledende og hurtigst voksende produkter. I 2001 og 2002 var det markedslederne som sto for det høyeste emballasjeforbruket, en trend som snudde i 2003. I perioden 2005-2009 var det små verdier som skilte mellom markedslederne og hurtigst voksende produkter. Utvalget av produkter som er med i analysen av denne varegruppen har endret seg de siste 2 år. I tidligere år har produkter med fiberemballasje dominert utvalget, men for hurtigst voksende produkter kom det i 2009 og 2010 inn flere produkter med plastemballasje. Figur 4.7 viser at for kosttilskuddsprodukter er det stor variasjon i emballasjevekten per 1000 kg produkt. Dette skyldes at emballasjeløsningene for produktene i denne varegruppen varierer i både utforming og i materiale. Produktene omfatter vitaminpiller i glassflaske og i pillebrett, flytende kosttilskudd i glassflaske, pulverprodukter med mye fiberemballasje og ferdige mellommåltid. Hurtigst voksende produkter har lavere emballasjeforbruk enn markedslederne, med unntak av 2006. Trenden for varegruppen gjennom hele perioden viser en reduksjon i materialforbruket totalt sett. Fra 2009 til 2010 har 2 produkter for hurtigst voksende produkter og 1 produkt for markedsledere, blitt endret fra glassemballasje til lett fiberemballasje. Selv om det var en stor reduksjon i materialforbruk for hurtigst voksende produkter fra 2009-2010 er det en økning i rest som ikke materialgjenvinnes. Dette skyldes at andel til materialgjenvinning for glass er høyere enn for plast. 17
Figur 4.8 viser at emballasjeforbruket for hvitost var stabilt i perioden 2001-2004. I 2005-2006 var det en endring av type produkter for hurtigst voksende produkter, hvor større enheter ble byttet ut med mindre. Bredden på vareutvalg innen denne varegruppen har økt mye de siste år, dette gjenspeiler seg i materialforbruket. Toppen i 2007 skyldes revet ost i plastpakning, et produkt som har et langt større materialforbruk enn tidligere produkter, som har vært vakuumpakkede biter i plast. Økningen for materialforbruket i 2009 skyldes at 2 av 3 produkter er smøreost i tube. Figur 4.8 Brutto og netto materialforbruk for varegruppen hvitost, i perioden 2001-2010. Endringer i emballasjeløsninger Endring i samlet emballasjeforbruk innenfor hver varegruppe fra et år til et annet kan skyldes tre faktorer: a) Ett eller flere produkter er erstattet med nye produkter med høyere omsetning (markedsledere) og høyere omsetningsøkning (hurtigst voksende). b) Omsetningsendringer, dvs. at et produkt har tapt eller økt sin omsetning relativt i forhold til et annet produkt c) Emballasjeendringer i emballasjesystemet til produktet som har endret emballasjeforbruket pr 1000 kg produkt. For markedsledere er det er forskyvninger i markedet som står for de fleste endringene. 10 produkter er byttet ut (a), hvor 3 produkter som gir et redusert materialforbruk og 7 produkter gir en økning i materialforbruk. 4 produkter har endret omsetning (b), 1 produkt har gitt redusert emballasjeforbruk og 3 har gitt en økning. Det er bare innrapportert 1 emballasjeendring (c) for markedslederne i 2010. Av de 66 produktene som er med i markedsledende produkter er 51 uendret i 2010. Klimaregnskap av emballasjeendringer I 2010 ble det innrapportert at det var gjennomført emballasjeoptimering for 1 markedsleder og 1 hurtigst voksende produkt. Det er foretatt en forenklet livsløpsanalyse av endringene som er gjort, det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke er tatt hensyn til selve produktet, men kun emballasjesystemet. Følgende data er benyttet: Antall F-pak i D-pak og antall D-pak på pall Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for F-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for D-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for pall Materialgjenvinningsandelen som er lagt til grunn for brukt emballasje er vist i tabell 4.2 Transport av produkt i to etapper: Produsent til lager: 120 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil med kapasitet til 66 paller. Lager til butikk: 150 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil som kan frakte 22 paller. 18
Resultatene viser netto klimagassutslipp der klimabelastningene ved transport og behandling er summert med klimagevinsten ved at avfallet brukes som en ressurs og erstatter enten produksjon av annet materiale eller energibærer. Denne metoden kalles systemutvidelse (system expansion) og inkluderer nytten ved at mindre jomfruelig materiale må produseres eller energi fra andre energibærere som følge av avfallshåndteringen (avoided burdens). For materialgjenvinning er svinn i materialgjenvinningsprosessen inkludert i beregningene, og det forutsettes at det resirkulerte materialet erstatter jomfruelig materiale. For energiutnyttelse er det tatt hensyn til virkningsgrad og utnyttelsesgrad i anlegget og det forutsettes at den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på norsk fjernvarmemiks (Raadal et al., 2009). Grunnen til å gjennomføre en forenklet livsløpsvurdering av hele emballasjesystemet er at en reduksjon i materialforbruk ikke nødvendigvis innebærer en optimering når hele emballeringskjeden tas i betraktning. Det er mange faktorer som spiller inn: materialvalg, materialforbruk, fyllingsgrad, og transportarbeid. Også emballasjens funksjonalitet er viktig i forhold til å unngå svinn av produkt. Det er verdt å merke seg at selve produktet ikke er inkludert i denne analysen og at data for produktsvinn før og etter endringen ikke er tilgjengelig. Det antas derfor at det ikke er forskjell i svinn mellom de to løsningene. For ett av de to eksemplene under er materialforbruk pr 1000 kg produkt økt, men det totale klimagassutslippet er likevel redusert pga. endret materialvalg og økt fyllingsgrad på pall, som gir reduksjon i transportarbeid. I 2010 ble det for ett av produktene innen markedsledere i varegruppen sukkervarer gjennomført en emballasjeoptimering. Opplysninger fra produsent viser at F-pak er uendret, men en reduksjon i D-pak førte til lavere materialforbruk og en økning i fyllingsgraden. Den nye størrelsen på D-pak ga også flere D-pak på pall. Dette gir en reduksjon i materialforbruk og i transport. Optimeringen fører til at det totalt sett er en reduksjon i klimagassutslipp forbundet med emballasjesystemet på ca. 15 %. Figur 4.9 Klimagassutslipp for emballasje og transport av 1000 kg sukker-vare, før og etter optimering av emballasjesystemet 19
I 2010 ble det for ett av produktene innen hurtigst voksende produkter i varegruppen snacks gjennomført en emballasjeoptimering. F-pak er uendret, men mengde produkt ble redusert noe. Dette fører til en økning i materialforbruk på F-pak pr 1000 kg produkt. En reduksjon i materialforbruk i D-pak førte til en økning i fyllingsgraden både i D-pak og pall, noe som gir et lavere materialforbruk og en mer effektiv transport. Totalt sett er det en reduksjon i klimagassutslipp forbundet med emballasjeendringen på ca. 9 %. Dette viser at emballasjeoptimering kan ha en positiv effekt selv om materialforbruket øker i et av leddene i verdikjeden, dersom denne gir en reduksjon i de andre leddene. Begge emballasjeendringene som er rapportert inn av produsentene i Handlekurvprosjektet i 2010 viser totalt sett en optimering dersom man ser på hele emballasjesystemene i et verdikjedeperspektiv hvor både materialforbruk, fyllingsgrad og distribusjon vurderes samlet i forhold til klimagassutslipp. Figur 4.10 Klimagassutslipp for emballasje og transport av 1000 kg snacks, før og etter optimering av emballasjesystemet 20
5. Diskusjon av resultater fra emballasjeindikator og handlekurv Indikatorprosjektet viser en jevn nedgang i det totale emballasjeforbruket i bedriftsutvalget siden 2005. Forbruk av plast og bølgepapp har økt i perioden, mens forbruk av metall, emballasjekartong, glass og drikkekartong er redusert, slik at det er en total reduksjon på 6 %. For enkeltbedrifter trenger en reduksjon i emballasjeforbruk pr 1000 kr omsatt ikke nødvendigvis å være uttrykk for en reell reduksjon i emballasjeforbruk. Det kan også skyldes en prisøkning pr enhet, som ikke avspeiles av konsumprisindeksen. Imidlertid er det verdt å merke seg at når det gjennomsnittlige emballasjeforbruk reduseres jevnt over en tidsperiode er dette uttrykk for en reel nedgang. I Handlekurvprosjektet er det for markedsledere en viss variasjon. Emballasjeforbruket for 2010 er 2 % lavere enn i 2009, som viste det høyeste emballasjeforbruket siden 2001. Det er uansett små svingninger i totalt emballasjeforbruk, forskjellen mellom det høyeste og laveste emballasjeforbruk utgjør 6 %. Hurtigst voksende produkter har de fleste år hatt et lavere materialforbruk enn markedsledere, med unntak av 3 år (2006, 2007 og 2009). For disse årene er det produkter i glassemballasje, som har gitt en stor økning i materialforbruk. Siden glass er et tungt emballasjemateriale gir det store utslag når 2-3 produkter byttes ut, enn tilsvarende for andre materialer. Utskiftning mellom plast/fiber og glass gir også stort utslag for den andel av emballasje som ikke materialgjenvinnes. Hvis det er et høyere antall produkter med glassemballasje gir dette et høyt totalt emballasjeforbruk, men pga. en meget høy og stabil gjenvinningsgrad blir det likevel et lavt netto materialforbruk. Motsatt er det for plastemballasje, som har relativt lav andel av totalt materialforbruk sammenlignet med glass og fiber, men høyere andel av materialforbruk som ikke gjenvinnes. Trender fra utlandet viser at forbruket av plast øker på bekostning av glass. Denne trenden bekreftes både i indikatorprosjektet og for markedsledere i handlekurven og har vært gjeldende hele perioden. Hurtigst voksende produkter viser også en økning for plast, men ikke en tilsvarende nedgang for glass. Dette skyldes trolig utvalget av produkter som er diskutert over. Livsløpsvurdering av to produkter, hvor det har skjedd endringer i emballasjesystemet, viser at for begge produktene er klimagassutslippet redusert ved å endre D-pak og fyllingsgraden på pall. Dette er endringer som ikke er synlige for forbrukeren, men som likevel gir vesentlig reduksjon i totale klimagassutslipp. Dette viser at det fortsatt er mulig å gjøre forbedringer i emballasjesystemene. 21
6. Forbrukerorientert emballering Det er økende etterspørsel av ferdigmat og porsjonspakninger av mat. I første del av prosjektet forbrukerorientert emballasje er det gjennomført en studie av en middagsrett laget fra bunnen av i hjemmet, fra halvferdige ingredienser og som ovnsklar ferdigrett (Hanssen, 2010). Dette prosjektet er videreført til fokus på små enheter i forhold til større enheter. Følgende produktgrupper er utvalgt for å illustrere problematikken rundt optimal emballering. Ost; skivepakket, revet og hel bit Rømme/syrnede produkter; små og store pakninger I prosjektet blir emballering vurdert i forhold til materialforbruk, fyllingsgrad og svinn av produkt i distribusjon, i butikk og hos forbruker. Det er også analysert om variasjonsbredden i sortimentet som omfatter skiveskåret ost og mindre produktenheter av ost og syrnede melkeprodukter har betydning i forhold til svinn både i butikk og hos forbruker. Prosjektet er knyttet opp til ForMat-prosjektet (www. matavfall.no), som gir tilgang til data på svinn av produkter gjennom verdikjeden. Forbrukernes holdninger og adferd knyttet til valg mellom porsjonspakninger og større enheter skal også dokumenteres. Prosjektet gjennomføres av Østfoldforskning og SIFO. Datainnsamling i prosjektet startet opp i 2010 og hele prosjektet forventes avsluttet i løpet av 2011. 22
7. Referanser A C Nielsen, 2011. Oversikt over markedsledere og hurtigst voksende produkter Grønt Punkt Norge, 2011. Mengde gjenvunnet materiale for 2010. http://www.grontpunkt.no/omgroent-punkt/aarsrapport-og-resultater/klif-rapportering Vold, M., Nereng, G., 2009. Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Norsk Lastbærer Pool. http://www.nlpool.no/ index.php?option=com_content&view=art icle&id=110&itemid=80&lang=nb Hanssen, O.J., Møller, H., og Schakenda, V., 2009. Emballasjeoptimering i Norge. Resultater fra Indikator og Handlekurvprosjektet 2008. Rapport fra Østfoldforskning OR 24.09. http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/ emballasjeoptimering-i-norge-resultater-fra-indikatorog-handlekurvprosjektet-2008-596.aspx Hanssen, O. J., M. Vold, V. Schakenda, P. A. Tufte, H. Møller, J. Skaret, K. H. Trømborg, N. S. Olsen, 2010. Forbrukerorientert Emballering ferdigretter, halvferdige retter og hjemmelaget mat i et forbruker-, emballasje- og livsløpsperspektiv. Østfoldforskning rapport OR.27.10 Møller, H., Rubach S., Hanssen O. J. (2010). Evaluation of sustainable packaging in the Norwegian shopping basket 2001 2007. Packaging Technology and Science 2010; 23: 135 144. Published online 1 February 2010 in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com) DOI: 10.1002/pts.885 NOK, 2010. Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2009. http://www.grontpunkt.no/nyhet/ naeringslivets-rapport-om-emballasjeoptimering-2009 Raadal H. L., Modahl, I. S., Lyng K., 2009. Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase l og ll. Østfoldforskning rapport OR 18.09 Statistisk Sentralbyrå, 2011. Konsumprisindeks fra www.ssb.no Strand, R. 2011. Opplysninger fra Norsk Lastbærer Pool gitt pr telefon, april 2011. 23
24
Emballasjedugnaden Norge 25
cen arbeidet I 2010 har NOK dekket årsmøtene CEN/ TC 261 og SC4. Man har også fulgt opp arbeidet i SC4 vedrørende revisjonsarbeidet av de 6 emballasje-standardene 13427-13432, og har også i 2010 fulgt arbeidet med utforming av standarden CEN/TCWG 2 Ease of opening., og sluset denne vanskelige Standarden gjennom CEN- systemet til godkjenning, ikke som Standard, men som en Technical Spesification. Høsten 2009 satte Standard Norge i gang et prosjekt for utvikling av standarder for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor, med støtte fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD). Prosjektets arbeidstittel er: Utvikling og bruk av standarder for klimamerking av produkter Redskap for en bærekraftig klimapolitikk. Etter planen skal prosjektet foregå frem til våren 2012. NOK har tatt del i dette arbeidet fra starten og deltar i en arbeidsgruppe for kvantifisering av klimaspor. Det har vært stor aktivitet i gruppen som har avholdt 4 arbeidsmøter og en felles konferanse i 2010. Arbeidet med mulig revisjon og endringer i Emballasjestandardene har også krevd oppfølging og likeledes et nytt prosjekt fra ISO-systemet hva gjelder utarbeiding av en ny Standard for Samfunnsansvar, ISO 26000. 26
Fortsatt høye gjenvinningstall Nordmenn blir stadig flinkere til å kildesortere, og flere kommuner tilbyr etter hvert utvidet kildesortering. Tallene viser at 2010 ble et rekordår for gjenvinning. Av all plastemballasje på det norske marked ble 39,2 prosent materialgjenvunnet og for drikkekartonger 53,4 prosent. Fraksjonene som inngår i bransjeavtalene for emballasje: glass, metall, bølgepapp, emballasjekartong, drikkekartong og plastemballasje kunne stort sett vise til gjenvinningstall på over 80 prosent. Også emballasjekartong, som cornflakes- og pizzaesker, hvor 46,4 prosent av kartongene nå materialgjenvinnes, har hatt en oppgang på tre prosentpoeng i 2010. Myndighetenes mål på 50 prosent materialgjenvinning er absolutt innen rekkevidde. Grønt Punkt Norge AS drifter returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong. Norsk Resy drifter returordning for bølgepapp. Norsk Glassgjenvinning drifter tilsvarende ordninger for glass- og metallemballasje. Av all plastemballasje på det norske markedet ble 39,2 prosent gjenvunnet til nye plastprodukter. Dette er nesten 10 prosentpoeng over myndighetenes mål på 30 prosent. Også når det gjelder melk- og juicekartonger har gode vaner satt seg hos befolkningen. Her ble 53,4 prosent samlet inn og materialgjenvunnet til nye papirprodukter. For drikkekartong er målet så høyt som mulig, da denne har miljøavgift hvor hver returnerte kartong gir et avslag på avgiften. Materialfraksjon Tonn totalt Materialgjenvunnet Energiutnyttet Totalt gjenvunnet Glassemballasje 64 640 89,2 % 89,2% Metallemballasje 11 795 67,4 % 67,4 % Bølgepapp 244 555 92,0 % 7 % 99,0 % Emballasjekartong 45 245 46,4 % 44,3% 90,7 % Drikkekartong 20 066 53,4 % 33,6 % 87,0 % Plastemballasje 135 066 39,2 % 50,7 % 89,9 % 27
Finansiering av emballasjedugnaden i 2010 / Grønt Punkt Norge 2010 var et godt år for gjenvinning av emballasje i Norge. For å finansiere de norske returordningene for emballasje har Grønt Punkt Norge oppdraget med å administrere finansieringen av materialselskapenes returordninger. Dette gjøres gjennom å samle inn et emballasjevederlag fra næringslivet som skal dekke utgiftene ved returordningene. Grønt Punkt Norge gjør dette på vegne av samtlige materialselskaper for emballasje. For plastemballasje økte den fakturerte mengden med 2 456 tonn, korrigert for etterslep. Noe som må vurderes som et godt resultat. Forbruk av drikkekartong og emballasjekartong er relativt stabilt i forhold til 2010. Finansuroen i 2009 hadde en innvirkning i forhold til rapportert forbruk av bølge- og massivpapp. For 2010 har fakturerte mengder derimot økt igjen. Også fakturert mengde glass- og metallemballasje har økt, og de siste årene har spesielt glassemballasje uten miljøavgift hatt en forsiktig vekst i volum, mens drikkevareemballasjen øker raskt. For Medlemsavdelingen i Grønt Punkt Norge er målet å få full oppslutning franæringslivet, slik at alle blir med å ta sin del av regningen for emballasjedugnaden. Blant sektorene som har fått størst oppmerksomhet i 2010 er fremdeles offentlig sektor, som har en viktig rolle i forhold til å redusere antall gratispassasjerer i gjenvinningsordningen. 28
29
Emballasjeforsk Den Norske Emballasjeforening (DNE) I formålsparagrafen til DNE heter det: Den Norske Emballasjeforening er et samarbeidsog koordineringsorgan for emballasje-produsenter/ leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre interessenter, som alle i sin virksomhet befatter seg med emballering og emballasjeutfordringer det er naturlig å løse i fellesskap. Arbeidet med emballasjeoptimering har vært en sentral bærebjelke i alt DNEs arbeid siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i 1996. DNE har i overkant av 200 medlemmer fra hele emballasjens verdikjede, et bredt sammensatt styre og et sekretariat bestående av 3 årsverk. DNEs sekretariat, styrets medlemmer og medlemmer for øvrig deltar i en rekke møter, konferanser, kurs osv. hvor emballasje og emballering blir belyst fra alle tenkelige vinkler. Emballasjeoptimering går igjen som en rød tråd alle steder hvor emballasjefolk treffes. Emballasjeforsk arbeider for å fremme forskning og utvikling innen emballasje og emballering, og er en møteplass og et koordineringsorgan hvor industriens og handelens representanter treffer forskere fra forskjellige institusjoner. Det er ca 25 bedriftsmedlemmer i Emballasjeforsk i tillegg til 5 forskningsinstitusjoner. Emballasjeforsk er en del av DNE, men operer med eget styre og årsmøte. DNEs leder er sekretær for forumet. Samarbeidsforumet har eksistert i 12-13 år og i løpet av disse årene er det mange forskningsprosjekter som har hatt sitt utspring i møter og seminarer i regi av Emballasjeforsk. De aller fleste prosjektene er medfinansiert fra Norges Forskningsråd, mens noen er finansiert gjennom EUs sjette og sjuende rammeprogram. I tillegg kommer betydelig finansiering fra industrien, vesenlig i form av egeninnsats. Nedenstående figur viser total volum de senere årene samt finansieringsformen. DNEs Emballasjeskole har gjennom 40 år gitt medarbeidere i sine medlemsbedrifter kunnskap om emballasjefaget. De siste 15 årene har emballasjeoptimering vært et sentralt punkt i pensumlisten, og temaet er gitt både som eksamens- og diplomoppgaver. Gjennomføring av Emballasjeskolen gir i dag 15 studiepoeng ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) DNE har sammen med NOK finansiert vår deltagelse i CEN arbeidet hvor oppfølging av arbeidet med EU dir. 94/62 og de dertil hørende standarder 13427-13432 har stått sentralt. Som det framgår av figuren var den samlede porteføljen av prosjekter i størrelsesorden 50-60 mill NOK per år i 2007og 2008, hvorav en stor andel har vært Brukerstyrte Innovasjonsprosjekter. Med tilbaketrekking av utlysninger fra BIA programmet i 2009 og Smartrans i 2010, og omprioriteringer av prosjekter finansiert fra Matprogrammet, ser vi at porteføljen går ned i 2009 og spesielt i 2010. Prosjektene spenner over hele emballasjens verdikjede og emballasjeoptimering er en sentral måloppnåelse i alle prosjekter. 30
Om LOOP LOOP skal øke kunnskap Nytt nettsted LOOP Miljøskole sortere.no tur retur andre LOOP-prosjekter INNHOLD og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. 3 4 5 8 10 11 2010 LOOP er en stiftelse opprettet av returselskapene i 2000. LOOPs formål er å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP fremmer samarbeid som styrker felles, effektiv kommunikasjon i hele miljø-, returog gjenvinningsbransjen. ForMat. LOOP har i 2010 deltatt i prosjektet ForMat. Prosjektet skal bidra til å redusere det spisbare matavfallet med 25 prosent innen 2015. Prosjektet ledes av NHO Mat og drikke, og en rekke organisasjoner innen nærings- middelindustrien og dagligvarehandelen deltar. Miljøvern-departementet og Landbruks- og matdepartementet støtter prosjektet, og Østfoldforskning og Nofima Mat har ansvar for kartlegging og nettverksarbeid. LOOP arbeider med informasjonsdelen av prosjektet, og særlig med å utvikle et undervisningsopplegg som senere skal inngå i LOOP Miljøskole. 31
VIRKEMIDLER I OPTIMALISERINGS- ARBEIDET Vi har en klode som vi alle ønsker skal være i best mulig tilstand. Da må vi bidra med alle de små og store tiltak vi kan, og hvis vi drar lasset sammen ved å implementere de regler og standarder vi allerede har, så vil vi lykkes. Gjør det riktig første gang! 32
EPD- sjekkpunkt: Tungt å fjerne luft Det har vært en relativt stor jobb for hele dagligvarebransjen, sier avdelingsleder Sven-Erik Andersen i Tradesolution. Nå oppfyller 96 prosent av alle dagligvarer kravet til å ha registrert fyllingsgraden. Men forandring som dette tas ofte ikke imot med åpne armer, med mindre man får synliggjort konsekvensene av å redusere luft i emballasjen, konstaterer Andersen. Fra 1. juli i fjor kom det krav til fyllingsgrad i emballasjen. Det er mange som synes det er litt vondt å pirke borti kravene til hvor mye luft vi har i emballasjen. Design, miljøhensyn og holdbarhet betyr også mye. Men det er dyrt og lite miljøvennlig å transportere luft rundt i landet, fastslår han. Nå bruker mange leverandører Tradesolutions EPD sjekkpunkt for å få hjelp med å beregne fyllingsgraden. Det hele går ut på å ha gode rutiner for innsamling av data, og en plan for utviklingen av emballasjen og produktet, slik at man tenker og praktiserer optimalisering i hele verdikjeden. Dagligvarebransjen arbeider systematisk sammen for å optimalisere emballasjen. Det er best eksemplifisert ved at sentrale dagligvare industribedrifter i flere år og med gode resultater har optimalisert emballasjen i samråd med dagligvarehandelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF). Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) støtter denne aktiviteten. I dette arbeidet har det vært fokusert på hvordan pakninger og paller skal ta mest mulig hensyn til miljøbelastningen de forårsaker, både i transport, emballasje, eksponering i butikk og hjemme hos forbruker. Eksempler på innsatsen for å optimalisere bruken av emballasje i verdikjeden følger lenger bak i rapporten. For å løfte arbeidet enda noen steg opp, vil dagligvarehandels-grupperingene bruke sine leverandørportaler til å be leverandørene om å fylle ut sjekklister på produkter de ønsker å komme inn i kjedene med. Disse listene er en del av STAND- standard 009, Optimaliseringsstandarden, som ligger på www.stand.no. Det viktigste virkemiddelet som etter hvert vil bli implementert hos alle aktører, er STAND- standardene som har blitt utviklet i et samarbeid mellom DMF og DLF siden 1998. De revideres fortløpende og er i tråd med dagens utvikling. Disse standarder er et viktig grunnlag for optimaliseringen i dagligvarebransjen. Etableringen av slike standarder representerer et stort skritt fremover i retning av bedre ressursanvendelse og mindre miljøbelastning i verdikjeden for dagligvarer. Standardene er en følge av felles interesse og innsats over mange år i dagligvarebransjen i Norge. 33
Emballasjeoptimering høyere på dagsorden I 2010 ga Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK) Grønt Punkt Norge (GPN) ansvaret for kommunikasjonsaktivitetene knyttet til emballasjeoptimering. Målsettingen med kommunikasjonsarbeidet var å heve interessen for emballasjeoptimering, både hos Grønt Punkt Norges medlemmer og andre relevante interessenter, og å bidra til en mer miljøvennlig emballasje gjennom økt bevissthet hos emballasjebrukere og designere. 34
Emballasjeoptimering ble derfor blitt lagt inn som en egen fane på hjemmesidene til Grønt Punkt i 2010. Fra 2011 er det bestemt at NOK skal stå som avsender for all kommunikasjon relatert til emballasjeoptimering. Det bygges derfor opp et nytt nettsted: www. emballasjeoptimering.no der all relevant informasjon om optimering vil bli samlet. Det gjelder for eksempel forskningsrapporter, nyheter, filmer, web-baserte nytteverktøy, optimeringsrapport etc. I løpet av 2010 ble det produsert en rekke nyhetssaker med utgangspunkt i optimering. Blant selskapene som ble omtalt i forbindelse med sin innsats for optimering var blant andre: Lilleborg, Brynild/Minde, 2025 design, Mills, Nycomed, Finsbråten og Nidar. I tillegg ble det produsert to nyhetsbrev. Også på Grønt Punkt dagen i 2010 var det et sterkt fokus på optimering, der selskaper og organisasjoner som Norner, Østfoldforskning, Nokia, Lilleborg, Dagligvarehandelens Miljøforum og Dagligvareleverandørenes forening holdt foredrag for 200 gjester om sin egen innsats på optimeringssiden. I 2011 var leder for NOK, Helge Fredriksen møteleder på Grønt Punkt dagen så det tette samarbeidet fortsetter. Rammen rundt NOKs informasjonsarbeid i 2011 er noe endret sammenlignet med 2010, da man besluttet at Den norske Emballasjeforening og Grønt Punkt i fellesskap skal stå for kommunikasjonarbeidet. I første halvår av 2011 er det blitt fokusert på å etablere en ny kommunikasjonsplattform, som består av en grafisk profil, en kommunikasjonsstrategi og en kommunikasjonsplan for NOK. Denne skal bidra til å styrke NOKs overordnede visjon. 35
Optimeringsprisen 2010 til Finsbråten Under Emballasjedagene i Sandefjord i begynnelsen av november fikk Finsbråten AS Optimeringsprisen 2010 for sitt systematiske arbeid med emballasjeoptimering. Prisen deles ut for å stimulere aktørene i emballeringskjeden til økt fokus på emballasjeoptimering. Juryen sier om Finsbråten at kjøttvarebedriften på Eidsvoll har gjort hverdagsoptimalisering til rutine og tenker emballasjeoptimering gjennom hele verdikjeden. Optimaliseringstiltakene har gitt store miljøgevinster, og ASKO har beregnet at tiltakene gir en besparelse på 1000 paller årlig hos dem. Finsbråten har ved å rapportere inn ca. 30 helhetlige emballasjeløsninger for ulike pølser, skinke og karbonader vist; Pallereduksjon Materialbesparelse Kostnadsbesparelse Redusert transportbehov Reduserte utslipp For 2009 lanserte og rapporterte Finsbråten AS blant annet sin nye plastemballasje for kjøttpålegg med to lag pålegg skilt med ett lag plast. Den nye emballasjeløsningen har redusert misfarging til et minimum og nærmest eliminert svinn. Finsbråten AS har arbeidet kontinuerlig for å fremme hverdagsoptimalisering, og vist at systematisk arbeid med optimalisering gir store miljøgevinster som ivaretar både kundens og miljøets behov gjennom hele verdikjeden. - Dette er en anerkjennelse av den jobben vi har gjort, men vi jobber ufortrødent videre, sier produktuviklingssjef Anton Brandsø i Finsbråten i en kommentar. 36
Foto: Ukjent - Optimeringsprisen 2010 til Finsbråten, her representert ved Svein Dystvold og Anton Brandsø. 37
optimerings eksempler 2010 38
Mills...40 Norplasta...41 Smurfit Kappa...42 Brynild...46 Kaffehuset Friele...47 Diplom Is...48 Bisca Gruppen...48 Glamox...49 Nidar...49 Findus...50 Forestia...51 Lilleborg...52 Nokia...54 Under lupen/spylervæske...56 Vartdal Plastindustrier...58 Dagligvarehandelens Miljøforum...60 39
Mills; Diverse produkter Optimeringsarbeid hos Mills i 2010 Mills DA har realisert to store prosjekter i 2010 med stor fokus på emballasjeoptimering. Det ene prosjektet har omfattet Mills og Vita Hjertego sine tubeprodukter innenfor majones, remulade og kaviar, og det andre prosjektet har omfattet Mills sine sjaktelprodukter (pose) innenfor majones og remulade. Tubeproduktene har fått ny D-pak. De nye eskene er smalere, og i praksis betyr det en ekstra eske på hvert pallelag. I tillegg er konstruksjonen forsterket for å øke stablestyrken slik at det er mulig å utnytte full pallhøyde. Sjaktelproduktene har gjennomgått en enda større endring. Hovedhensikten var å fjerne samlekartongen som produktene tidligere ble sampakket i etter ønske fra handelen. Samlekartongen medførte mye ekstra håndtering hos mange av grossistene. Samtidig som den nye løsningen sparer mye håndtering hos grossist ivaretar den også effektiviteten ved håndtering i butikk da D-pak er utstyrt med en smart og rask åpnefunksjon. Den nye løsningen er også vesentlig mer transporteffektiv enn tidligere, og for å øke effektiviteten ytterligere ble dobbelsjaktelen gjort litt smalere. Tidligere bestod emballasjesystemet av : pose (plast) // sjaktel (kartong) // trau (kartong) // stroppebånd (plast) // samlekartong (bølgepapp) Nå består emballasjesystemet av pose (plast) // sjaktel (kartong) // D-pak (bølgepapp) Totalt medfører disse to prosjektene for 2011 en reduksjon av 1481 paller med full høyde og 625 paller med halv høyde fordelt på fjorten varelinjer. 40
Norplasta; Plastspann Tjener på å være firkantet Målsettingen var å optimere emballasjen, fra tradisjonelt rundt spann til firkantet. Produktet ble utviklet og produsert raskt som følge av gode ideer og innspill gjennom nettverksgruppa. I tillegg påvirket dokumenterte optimeringsgevisnter for miljø og samfunnsøkonomiske effekter som for eksempel økt palleutnyttelse. Antall spann pr pall ble økt fra 72 til 96, ved å gå fra tradisjonell rund til ny firkantet form. Dette ga også en CO2 gevinst på 16% som følge av mindre lastebærere (pall). Materialforbuket er også redusert med 13,5%. Den bedriftsøkonomiske effekten er at Norplasta styrker sin posisjon som preferert leverandør av emballasje til næringmiddelsindustrien i Norge. Økt oppmerksomhet og økt salg av spann som følge av beviselige og dokumenterte argumenter. 41
Optimeringseksempler 2010 Smurfit Kappa Norpapp; Kjøttprodukter Emballasje for automatpakking av kjøttprodukt Vi har i samarbeid med kunden endret målene på ny emballasje. Med opplag på 200.000 esker pr. år ga tidligere emballasje 112 esker pr. pall og 1786 paller pr. år. Med den nye størrelsen som er bedre tilpasset produktene, får vi 180 esker pr. pall og 1111 paller pr. år. Dette er 675 paller spart gjennom hele verdikjeden. Materialforbruket er i tillegg redusert kraftig, og vi sparer 32540m² papp pr. år. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. Smurfit Kappa Norpapp; Fiskeprodukter Emballasje for automatpakking av frossen blokk fisk I samarbeid med kunden har vi fått full optimering i alle ledd. Artikkel har 628mm 1. gangs mål på produsert format. Dette er produsert med tre baner i papirbredde 2000mm med trim/ beskjæring på 5.8%. I samarbeid med kunden har vi endret størrelse på klaffer. 1. gangs mål er nå 614mm, som går med fire baner i pappmaskinen. Dette gir ny trim/ beskjæring på 1.8 %. Vi reduserer trim/ avfall med 15.000m² pr. år og får et mindre materialforbruk pr. emballasje til kunden. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. Smurfit Kappa Norpapp; Optimering i alle ledd Trau for bokser med fiskeprodukt Er nå endret fra tidligere løsning i EPS, til trau i materialet bølgepapp. På paller med emballasje fra oss til kunde er høyden på tidligere løsning 32mm og 198 stk. pr. pall, mens ny emballasje bygger 7mm og 450 stk. pr. pall. Med et volum på 10.000 trau gir dette en reduksjon fra 51 paller til 22 paller. Dette gir mer enn en halvering av antall paller pr. år. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. 42
Smurfit Kappa Norpapp; Emballasje Mer enn halvering i antall paller pr. år Emballasje for automatpakking av kjøttprodukt. Tidligere emballasje er endret med mer optimale mål og endring av materialtykkelse. Flat emballasje fra oss til kunde ga tidligere 500 plane plater pr. pall i C-flute. Med et opplag pr. år på 258000 emballasjer gir dette 516 paller pr. år. Kunden pakket 8 stk. produkt pr. eske, og 40 esker pr. pall. 40 X 8 =320 beger pr. pall. Den nye emballasjen gir 1050 plane plater pr. pall fra oss til kunde i B-flute, som til svarer 245 paller pr år. 8 stk. produkter pr. eske som det går 100 stk. esker av pr, pall. 100 X 8 =800 beger pr. pall. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. Smurfit Kappa Norpapp; Wrap-around Emballasje automatpakking av snacks Tidligere emballasje var trau og lokk. Vi har i samarbeid med kunden utviklet en ny og bedre tilpasset løsning i wrap-around. Med et uttak på 50000 enheter pr. år. Oppnår vi et spart materialforbruk på 2240m². Ny løsning gir også færre paller pr. år. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. Pakkeprosessen er forenklet i forhold til kortere omstillingstid og lavere energiforbruk. Smurfit Kappa Norpapp; Kortere klaffer Vi reduserer trim/ avfall med 29.000m² pr. år Emballasje for automatpakking av kjøttprodukt. Artikkel er i samarbeid med kunden justert med bedre tilpasset (redusert) høyde og kortere klaffer på produsert format. Artikkelen er tidligere produsert med fire baner i papirbredde 2500mm. Etter endringen produseres emballasjen nå i 5 baner i papirbredde 2500mm med trim/ beskjæring på 1,6 % i vår pappmaskin. Vi reduserer trim/ avfall med 29.000m² pr. år og får et mindre materialforbruk pr. emballasje til kunden. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. 43
44
Brynild Gruppen; Snacks Bedring av palleutnyttelse på 12,5% Endret posehøyde, eskehøyde og optimalisert antall poser i D-PAK. Nye salgsløsninger som baserer seg på D-PAK istedet for spesial løsninger som har vært tidligere. Endringene på salgsløsninger gir også vesentlig bedre logistikk enn tidligere og også mer salg pr. salgsenhet. Mindre kompleksitet i hele produksjonen via logistikkforbedringer samt reduksjon av antall innsatsfaktorer under pakking. Gir også effekt gjennom mindre handling i butikk for våre selgere. Forbedringene tilsvarer en reduksjon i paller med 587 paller. Brynhild Gruppen har gjennom diverse tiltak bidratt til reduksjon av antall paller med over 6000 stk i 2009 og 2010. Dette er en betydelig % av Brynhild Gruppen sin totale antall paller. 45
Optimeringseksempler 2010 Brynild Gruppen; Minde plater Kvadratisk sjokolade optimalisert i D-PAK, samt ny esketype En bedring av palleutnyttelse på 49,5% Kvadratisk sjokolade har en vesentlig bedre facing pr. volumenhet enn standard i kategorien sjokoladeplater (150 til 200 gram). Økningen i palleutnyttelse reduserer kompleksiteten innen Brynhild Gruppen betraktelig. Esken er også utviklet slik at 2 esker med plater tilsvarer 1 D-PAK med Minde poser slik at samme salgsløsninger kan brukes. Forbedringene tilsvarer en reduksjon i paller med 426 paller. Ved og ha kvadratisk sjokolade så tilsvarer 2 facinger av Minde plater 1 facing med tradisjonelle sjokoladeplater i norsk handel. Dette bedrer butikkøkonomien og/eller gir mindre plassbehov i butikk som er en miljøeffekt. Brynild Gruppen; Supermix Mindre emballasje pr. forbrukerenhet Salgsløsningen er nå basert på D-PAK og ikke spesielle løsninger som tidligere. Redusert høyde og dermed økt fylningsgrad i posene samt endret eskestørrelse, ny eske størrelse er 26,5 X 39,5 X 17,5 som gir flere esker på pall. En bedre palleutnyttelse på 27%, dette tallet inkluderer 1/3 løsningen hvor effekten er litt mindre enn optimaliseringen av vanlige paller. Mindre kompleksitet i hele produksjonen via logistikkforbedringer samt reduksjon av antall innsatsfaktorer under pakking gir også effekt gjennom mindre handling i butikk for våre selgere. Forbedringene tilsvarer en reduksjon i pallene med 1334 stk. I og med at posehøyden (samme materiell) også er redusert bruker vi mindre emballasje pr forbrukerenhet. Ved å redusere bredden på esken frigjøres plass i hyllen. Dette bedrer butikkøkonomien og/eller gir mindre plassbehov i butikk som er en miljøeffekt. Fronten på esken er nå 26,5 mot tidligere 30. 46
Kaffehuset Friele; Espresso Optimeringsarbeidet gir resultater! Endringer i Barista-serien tilbyr kunder å kjøpe helkaffe i 225 g poser. Friele har gått bort fra en folie som vi ikke var helt fornøyde med, tidligere så var denne kaffeserien tilgjengelig i 250 g poser. Høres kanskje lit rart ut de går ned med 25 g i innholdet i forhold til tidligere, men vi vil få en bedre utnyttelse pr kartong og pall, siden disse er modultilpasset. Beskrivelse av optimeringsarbeid: Vi har endret design på Friele Espresso + 5 andre varianter på Hele Bønner, vi har gått i fra 250g til 225g pr. pose. Optimeringsarbeidets resultater: Dette medfører at vi kan øke innholdet pr. kartong med 2 poser. Dette utgjør 225g mer pr. kartong og 20 kg pr. pall. Samfunnsøkonomisk effekt: Mindre Co2 utslipp totalt med tanke på lavere forbruk av folie. Tidligere fyllingsgrad i pose på ca 60% nå ca 90-94 %. Både kartong og folie kan kildesorteres, henholdsvis som papp og plast. Vi har endret folie fra D-Met til transparent folie. 47
Optimeringseksempler 2010 Diplom is; 2 liters boks Kontinuerlig optimalisering gir gode resultater 5 gram blir fort 20 tonn Tidligere veide en standard Diplom is 2-liters boks 65 g. Dette har blitt redusert grunnet nye verktøy hos boksleverandøren og nå veier denne 60 g. Med et forbruk på ca. 4 mill. bokser årlig, gir dette en miljøbesparelse på hele 20 tonn plast pr år. Bisca Gruppen; Maryland Cookies Paller spart er CO 2 tjent I 2010 endret Bisca antall kartonger pr pall fra 42 til 56. Dette sparer dem for ca 850 paller tilkjørt til Norge. Bisca melder også at de fortsetter med optimeringstiltak og har også store forbedringer på gang. 48
Glamox Luxo; Lysende optimeringsidé Ved å endre fra fefco 4270 m/innlegg (pr.lampe), til innlegg (2 deler) for 5 stk.lamper pr.lag i container. Besparelsene for Glamox ble 37 mindre fraktede paller til kunde, i tillegg til hele 6731 m 2 i totalt spart materiale. Nidar; Lavere eske, høy gevinst! Ved å endre endesveisene på selve sjokoladeplatene (Stratos, Crispo, Smash, Bergene Melk og Bergene Nøtt) kunne Nidar senke selve eskehøyden med 6,4 mm. Dette resulterte i et økt antall esker pr pall fra 208 til 224. I tillegg har de økt selve antall plater i Stratos Storplate esken fra 14 til 15 stk. Totalt utgjør dette en reduksjon på 288 paller pr år. 49
Optimeringseksempler 2010 Findus Norge; Internt optimaliseringsprosjekt førte til miljø- og økonomigevinst Findus Norge initierte et internt optimaliseringsprosjekt vinter/vår 2011 etter en gjennomgang av produktporteføljen i 2010. Gjennomgangen avdekket muligheter både i forhold til endret pallemønster og bedre utnyttelse av pallehøyden. Forstudiet viste at det fantes et potensial for reduksjon av paller. Miljø- og økonomigevinsten ville være til stede både for Findus som produsent og senere ledd i verdikjeden, da det flyttes et betydelig antall paller mellom aktørene. I tillegg ble det identifisert optimaliseringsmuligheter i prosessen med innleggelse av fyllingsgrad i d-pak. Dette arbeidet resulterte i et omfattende emballasjeprosjekt for å minimere mengde luft i d-pak. Til gjennomføring av prosjektet har Findus benyttet ekstern konsulentbistand samt intern fagkunnskap og erfaring. I løpet av prosjektets første fase var erfaringen at små og enkle, men nytenkende grep gir store gevinster. Erfaring fra tilsvarende arbeid tilsier at besparelsen i produsentleddet kan multipliseres med 4 i det påfølgende leddet i verdikjeden. Gevinsten har vært mulig å realisere pga et mer tilpasningsdyktig regelverk nå enn før. Etter tett dialog med DMF og dagligvarekjedene, har prosjektet utvidet pallehøyden på noen produkter ut over norsk standard, dog i henhold til europeisk standard. Tiltakene har foreløpig resultert i en estimert besparelse på ca 3500 paller pr år (tidl. rapportert ca 2600 paller) Eksempel på besparelse: Art. 49837 Pytt i Panne Redusert antall cm på d-pak: 3,4 cm Utvidet pallehøyde: 0,5 cm Økt antall lag pr pall fra 5 til 6 lag Økt antall kartonger pr kartong 36 til 54 Estimert årlig besparelse: ca 1200 paller (tilsvarende i overkant av 18 semitrailere) Eksempler på tiltak som er gjennomført Bedre palleutnytelse Pallehøyde Eskeoptimering 50
Forestia; Takess Forestia har et ess i ermet Forestia AS, endret pappkvaliteten på en artikkel for Takess fra b-flute til e-flute. Vil her vise besparelsen ved en ordrestørrelse på 12.000 som vil være en normal kjøring på denne. Formatet på denne art er 820 x1354mm. Gammel art i b-flute: 360 pr pall / h 1200 = 33,3 paller Dette vil også gi en emballasje med penere trykk resultat. Kunden vil også få en enhet til i høyden på pallen, fra 15 til 16 enheter, som igjen vil gi besparelse vedr transp/lager. Det vil også være en betydelig besparelse for forbruker/kunde på avfall. B-fluten tilsvarer 38 m 3, e-fluten tilsvarer 25 m 3. Besparelsen på avfallet vil være 13 m 3. Ny art i e-flute: 560 pr pall / h 1200 = 21,3 paller Dette gir en besparelse på 12 paller, som vil gi store utslag vedr transport, lager. Fluten i b-flute = 1,312 pr.m Fluten i e-flute = 1,292 pr.m Papirbredde 1900 gir 2 opp på BM, dette gir 8124 lm. 1,312 x 8124 = 10 658 lm, 20 250m 2 1,292 x 8124 = 10 496 lm, 19 942 m 2 Besparelse her vil være ca 162 lm som tilsvarer 307 m 2 51
Optimeringseksempler 2010 Glomma Papp; Lilleborg/Solidox eske Optimering ga Worldstar packaging award Solidox sin standardeske for 30 tuber tannkrem, ble optimert i 2010 og resulterte i den gjeve prisen Worldstar packaging award. Materialforbruket er redusert med hele 21% noe som tilsvarer en reduksjon på 10 200 m 2 pr år. Reduksjonen er også tilstede ved transport og handling. Antall emballasjer pr pall er økt fra 1040 til 1400 pr pall. Dette betyr 45 mindre paller pr år. I tillegg har emballasjen blitt utstyrt med rivtape slik at den er lett å åpne og plassere i hylle. 52
53
Optimeringseksempler 2010 Sparer milliarder på optimering Nokia reduserte pappemballasje med 100 gram og forminsket størrelsen på mobiltelefonesken. 54
Av Per Nordberg, Publisert 05.02.10 Nokia i Norge Nokia er indirekte medlem av Grønt Punkt Norge gjennom sin avtale med El-Retur. Medlemsskapet betyr at for hver kartong som sendes ut på det norske markedet, betaler de et vederlag som skal sikre forsvarlig gjenvinning av emballasjen, forutsatt at forbruker leverer den riktig selvsagt. Omlag 50 prosent av all forbrukerkartong blir i dag kildesortert og dermed materialgjenvunnet. Reduksjonen Nokia gjennomførte på mobiltelefoneskene utgjorde i Norge alene 47 tonn mindre avfall på to år. Med det oppnådde de en kostnadsreduksjon på nesten en halv milliard euro altså fire milliarder kroner på to år. Den reduserte forpakningsstørrelsen innebærer også betydelig reduserte transportkostnader. Nokias emballasjeoptimering sparer både penger og miljø. - Parallelt med emballasjereduksjonen, og dertil redusert transport, oppnås det også en betydelig reduksjon av CO2-utslipp, forteller miljødirektør Markus Terho. - Noen ganger har vi hos Nokia vanskelig for å forstå hvor store besparelser som oppnås, i og med at produksjonsvolumet vårt er på hundrevis av millioner enheter Beskytte Emballasjens hovedoppgave er å beskytte produktet på best mulig måte. En reduksjon må derfor gjøres med stor forsiktighet. Hvis en reduksjon medfører at flere produkter blir ødelagt vil dette medføre en større belastning på miljøet, med tanke på de ressurser, materialer og energi som da går til spille. Men gjort riktig kan altså en emballasjeendring som Nokia gjorde resultere i så mye som en halv milliard euro spart. 55
Optimeringseksempler 2010 Under lupen: Spylevæske PackNews har testet spylervæske på kanner og ståposer. Det ble en klar vinner. Av Synnøve Prytz Berset og Per Øyvind Nordberg, Publisert 07.02.11 Emballasjen til hvert produkt vurderes innenfor fire kategorier: - Brukervennlighet - Form (logistikk) - Design (produkt) - Miljøfaktor Karakterskala 1 eske: Dårlig 2 esker: Bør bli bedre 3 esker: Middels 4 esker: Slett ikke verst 5 esker: Dette fungerer bra! 6 esker: World Class! Norsk vinter er høysesong for spylervæske. På de verste dagene går det ikke så mange mil før man må fylle spylervæskebeholderen. Som oftest stopper man da på den første bensinstasjonen for å kjøpe en kanne. Ståposer utfordrer kanner Denne vinteren har de tradisjonelle plastkannene fått konkurranse av ståposer. Disse finnes så vidt vi vet kun i butikker, foreløpig. Vi dro derfor innom nærmeste butikk og kjøpte inn en kanne med spylervæske fra Unitor og en ståpose Blåtind, for å sammenligne disse. Produktene er evaluert hver for seg, men hvis du sammenligner de to testene vil du se at vi kom frem til en klar vinner. 56
Vi kjøpte en tilfeldig valgt kanne med spylervæske fra nærmeste butikk, hvilket ble Unitor spylervæske hos Kiwi. Vi vet ikke hvem som har produsert emballasjen, en fire liters kanne. Miljøfaktor Kannen har stort volum og kan ikke presses sammen etter bruk. Dette gir økte transportkostnader og miljøbelastning. Enkelte bensinstasjoner har oppsamlingspunkter, men kanner som kjøpes i butikk (langt billigere!) må du kvitte deg med selv. Totalkarakter 11 esker Spylervæske i kanne fra Unitor oppnådde 11 esker et snitt på 2,75 Vi har testet en nykommer på markedet: Spylervæske i ståpose fra Blåtind. Vi kjøpte Blåtind spylervæske i ståpose på nærmeste Kiwi-butikk. Vi vet ikke hvem som har laget selve ståposen, som rommer 3 liter og blir helt flat etter bruk. Miljøfaktor Skal inneholde 65 prosent mindre plast, ifølge produsenten. Samtidig har den 25 prosent mindre innhold, slik at forbruket øker tilsvarende. Men denne emballasjen blir nesten borte når den er tom, sammenlignet med kanner. Det er en stor miljøfordel. Totalkarakter 21 esker Blåtind spylervæske i ståpose oppnådde totalt 21 esker et snitt på 5,25. 57
Optimeringseksempler 2010 Gjør fiskeeksporten grønnere En redesignet fiskekasse kan spare miljøet for 155.000 tonn CO2. For det ble BEWi, Vartdal og Inventas belønnet med Miljøprisen 2011. 58
En redesignet fiskekasse kan spare miljøet for 155.000 tonn CO 2. For det ble BEWi, Vartdal og Inventas belønnet med Miljøprisen 2011. Miljøprisen deles ut årlig på Designdagen til den bedriften som har utviklet et produkt eller en løsning med de fremste miljøegenskapene. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er svært begeistret for den norske nyvinningen: Norge eksporterer 37 millioner måltider med sjømat hver dag. Da er det utrolig viktig at vi utnytter volumet best mulig. Jeg håper sjømatnæringen, som er avhengig av et rent og friskt hav, lar seg inspirere av dette, sier statsråden. Vi ønsker å løfte fram bedrifter som målrettet bruker design for å redusere miljøbelastningen. Grønne verdier og bærekraftighet kommer stadig høyere på dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, og vil bli enda viktigere for selskaper som ønsker å hevde seg i fremtiden, sier Eline Strøm-Gundersen, prosjektleder i Norsk Designråd. Vi begynte å se på fiskekassene som vi hadde produsert i 20 år, og kom fram til at dette ikke var noe vi ville satse på de neste 20 årene. Vi ønsket først og fremst å droppe lokkene. Dette innebar at omsetningen vår ville synke med rundt 25 prosent, men vi kom fram til at det likevel ville lønne seg i det lange løp, forteller prosjektleder Christian Bekken i BEWi. Resultatet ble EPS Box, en lettere, sterkere emballasje som forsegles med en tynn film på slakteriet. Boksen forenkler produksjonen og reduserer transportkostnader. 40 millioner laksekasser Norge eksporterer rundt 40 millioner kasser med laks hvert år. Dersom EPS Box blir bransjestandard i Norge innebærer det ifølge BEWi en miljøbesparelse på minst 155 000 tonn CO 2 årlig. I tillegg sparer bransjen rundt 100 millioner kroner i innkjøpskostnader. EPS Box ble lansert i juni 2010, og i mai i år ruller fullskalaproduksjonen i gang. Tiden imellom er brukt til å kjøre leverandørtester og sikre viktige kontrakter. To av verdens største lakseprodusenter har allerede inngått avtale med BEWi, og bedriften tror boksen vil bli bransjestandard i løpet av 2011. Ville droppe lokket Det hele startet med en enkel ide hos emballasjeprodusenten BEWi i Hamarvik i Sør-Trøndelag: Hva hvis vi erstatter lokket på fiskekassene våre med en enkel film? Resultatet ble et innovasjonsprosjekt som har potensial til å fullstendig forandre måten laks pakkes og transporteres på og som kan spare miljøet for flere tusen tonn med CO 2. 59
Optimeringseksempler 2010 Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF); - Faggruppe Optimalisering Følgende eksempler er samlet inn og levert av DMF. Eksemplene gir en samlet pallreduksjon på ca 40 000 paller Leverandør - produkt Aktivitet/Tiltak Resultat Brynild Gruppen Supermix Brynild Gruppen DLN Snacks (Spesial, Nøtti frutti, osv.) Brynild Gruppen Minde sjokoladepl. 150 gr. + Michaels Farm Lavere D- pak, Smalere D- pak, Ny salgsløsning som kun bruker D- pak, enklere for butikk. 27 % besparelse Lavere D- pak, Ny salgsløsning som kun bruker D- pak, enklere for butikk, Optimalisering av antall poser i D-pak Besparelse 12,5 % Kvadratisk sjokolade, vesentlig bedre facing enn i std. i kategorien sjokoladeplater Optimalisert fyllingsgrad, Bedre pallutnyttelse Besparelse 49,5 %. Michaels Farm 340 paller 1334 paller 587 paller 766 paller Sum besparelser Brynild Gruppen 2687 paller Nidar Optimert F- pak og D- pak på Smash, Stratos, Crispo, 288 paller Store sjokoladeplater Bergene Melk og nøtt Sum besparelser hos Nidar 288 paller Beiersdorf Optimalisert portefølje for transport? 52,2 tonn CO2 1888 paller Stabburet 8 varianter endret og forbedret med følgende reduksjon 2252 paller Idun sennep og ketchup Idun ketchup store fl. 2 varianter endret med påfølgende økning i ant. paller + 468 paller Sum nye besparelser hos Stabburet 1784 paller Santa Maria Optimalisert 17 produkter 371 paller Rieber / Toro Sauser Endret et utall økonomiposer med sauser 2500 paller Alternativ Mat Optimalisert 25 produkter 329 paller Mills Kaviar Optimalisert D- pak og fjernet samlekartong, ny lavpall 649 paller Mills Majones Optimalisert D- pak og fjernet samlekartong, ny lavpall 1323 paller Mills Remulade Optimalisert D- pak og fjernet samlekartong,ny lavpall 134 paller Sum besparelser hos Mills * En del ½ lavpall 2106 pall* Kraft Foods Optimalisert SKU og forbedret facing 1131 paller Freia Kvikk Lunsj div.type Freia Eventyrpose, klassikere, gullruter Reduksjon av høyde på poser, innføring av 4 hjørner 500 paller Sum nye besparelser hos Kraft Foods 1631 paller SCA Optimalisert og fornyet bleieporteføljen Libero 10400 paller Lantmännen Optimalisert Sopps produkter 1171 paller Findus Forbedret frysevareporteføljen 3500 paller Bisca Forbedret paller med kjeks og kavringer 1180 paller Maarud Forbedret/Endret snacksvarianter 180/150 gr./ 250 gr.?* 6904 paller 60
Leverandør - produkt Aktivitet/Tiltak Resultat Bisca Mcvities ritz crackers 414 paller Brynildsen Risdrikk økologisk Bygd ned pallen Culinor Kaiser rolls ass 50g Bygd ned pallen Finsbråten Optimalisering forskjellige produkter 38 paller Foodbroker Optimalisering forskjellige produkter 7paller og lavere pallhøyde Leaf norge as Sure sopper 900g løsvekt 15 paller Lilleborg as Jif kjøkken 236 paller Mills da Optimalisering forskjellige produkter 190 paller Norcrisp as Mad-croc regular 0,25lx6 Bygd ned pallen Norrek as Optimalisering forskjellige produkter 390 paller Oluf lorentzen as Optimalisering forskjellige produkter 1 pall Sætre Rugkjeks fin 58 paller Unil Optimalisering forskjellige produkter 1470 og lavere pallhøyde Reduksjon på hele 39 715 paller! Hverdagsoptimaliseringen og den systematiske arbeidet med emballasje forbedringer som ga Finsbråten optimeringsprisen for 2010, smitter over på andre leverandører. Reduksjon av antall paller er et resultat av tiltak og mulige løsninger gjennom hele produktets livsløp. Faksimile fra handelsbladet FK 61
NOKs arbeid er basert på de fremforhandlede avtalene fra 1994/95 mellom Miljøverndepartementet og bedrifter og organisasjoner i de ulike emballasjekjedene. Avtalene består av to hovedelementer: Konkrete gjenvinningsmål og emballasjeoptimering. Optimeringsarbeidet defineres i avtalens paragraf 5.2. Paragraf 5.2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasje-kartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF art 9. 62
63
Noks visjon: Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert! NOKs Hovedstrategier NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering av emballasje. NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene. (Paragraf 5:2) NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning, analyser og utredninger. Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) ble opprettet i 1998 av materialselskapenes eiere. NOK er pådriveren i optimeringsarbeidet og besto i 2010 av: -- Helge Hasselgård, Dagligvare Leverandørenes Forening -- Helge Fredriksen, NHO -- Steinar B. Kringlebotten, Norges Colonialgrossisters Forbund -- Jens Olav Flekke, Dagligvarehandelens Miljøforum -- Bjørn Sørensen, Norske Bølgepappfabrikkers Forening -- Kjell Løvold, Plastindustriforbundet -- Jaana Røine, Grønt Punkt Norge AS -- Brian Raastad, Norsk Drikkekartong Informasjon -- Jan Ove Holmen, Den Norske Emballasjeforening -- Halfdan Kverneland Olafssøn, NHO Mat og Drikke For nærmere informasjon vedrørende denne rapporten, kontakt: Prosjektleder: Yngve Krokann, NOK Telefon: 22 12 17 62 - E-post: ykrokann@dne.no - www.gpn.no