Gode prinsipp for estetikk i bygnings- og utemiljø - erfaringar frå prosjekt i Lindås Astrid Rongen Sivilarkitekt MNAL Aslan Viak AS 28.10.2008 Kommuneplankonferansen 2008 Asplan Viak AS
Bygnings- og utemiljø Kva skal eg fortelja om? Prosjektet P j t og sakene vi har jobba med Kva har vi lært? 28.10.2008
Bygnings- og utemiljø OPPDRAGSGIVAR Lindås kommune 28.10.2008
Bygnings- g og utemiljø FINANSIERING: Lindås kommune Husbanken Hordaland Fylkeskommune 28.10.2008
Bygnings- g og utemiljø Mål : Gjennom samarbeidsprosessar utvikla gode prinsipp for estetikk i bygningsog utemiljø i Lindås 28.10.2008
Målgruppa Sakshandsamarane Byggenæringa Vidaregåande skule Politikarane 28.10.2008
Bygningsmiljø og utemiljø 5+5 hovedprinsipp for godt bygnings- og utemiljø FASAR I PROSJEKTET 1) 2004 - Link arkitekter / Plan vest 2) 2007-2008 Asplan Viak AS
Kva vi har jobba med Enkeltsaker - Byggesaker Visningsområde 28.10.2008
Byggeskikk og estetikk 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Bygdeempiren Empirvindauga. Dette vindauga er kanskje det vanlegaste på eldre hus, Det var dominerande på 1800-talet. Til vanleg med to, tre eller fire ruter i kvar ramme. Rutene vart større enn tidlegare fordi glas kunne produserast større og rimlegare. Typen kom attende på 1920-talet. Empirvindauga med krysspost var mest brukt i byane, og då helst i størrre hus med høge vindaugo 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Sveitserstilen og dragestilen Hus i Lindås 28.10.2008 Krysspostvindauga Frå ca 1860 vart rutene større enn i enpirstilperioden, og talet på ruter færre. Sprossene vart borte. Vindaugo vart først brukt i sveitsarhus og pussa murhus i byane og vart deretter tatt i bruk i byane Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Jugendstilen Jugendvindauget I jugendvinduaget kombinerer ein stor og små ruter. Det vert ei kryssing mellom stetikk tikk og praktiske k løysingar. Jugendstilen eller Art Nouveau som den og vert kalla, er stilperioden i. Mange fine villahus frå preioden 1905 20 som har slike vinaugo. Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Funksjonalismen Typehusa frå 1950 talet er døme på regional tilpassing av funksjonalismen Funkisvindauget Få stilartar har endra byggeskikken så radikalt som funksjonalisme n i 1930-åra. Vindaugo frå denne perioden og seinare er moderne vindaugo. Det vart vanleg med innervindaugo og kopla vindaugo som reduserte varmetapet 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Typehus 1960 1970 1980 1990 Vippevindauget På 1960-talet vart det lansert ei rekke hengslingssystem. Ein kalla vindaugo gjerne vippevindaugo. Tre hengslingstypar g dominerte markaden, svingvindauget, glidehengsling og dreie /vippevindauget, Felles for alle var at dei mangla midtpost og inndeleing i ruter Det hand saman med at dei forsegla rutene ( isolerglas) kom på marknaden. Vippevindaugo hadde stor gjennomslagskraft då dei var mykje enklare å halda reine enn dei eldre typane med mange småruter og koplingar. Det medførte diverre at mange eldre hus fekk ei rekke uheldige fasadeendringar. Men i seinare tid er ein blitt meir opptatt av å tilbakeføra fasadane til opphavelege typar. 28.10.2008 2000 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Skifting av vindaugo
Skifting av vindauge 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Ditt hus er mi utsikt.. 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Terrassar 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Terrassar 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Terrassar 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Terrassar 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Påbygg og tilbygg Kva har vi lært? Tilbygg og påbygg bør underordna seg huvudforma på huset Element som knyter det nye saman med det gamle: takform takvinkel materialtbruk farge Nybygget y ygg bør utformast på ein måte slik at ein ser at det er bygd i dag, men for store kontrastar kan redusera kvaliteten på det eksisterande 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Påbygg og tilbygg
Påbygg til 1950 tals hus
Tilpassing eller kontrast? Siv. Ark MNAL Todd Saunders 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
På bygg og tilbygg 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Tilpassing eller kontrast 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Tilpassing eller kontrast 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Fasadeendring 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Fasadeforbetring Nye energikrav Auka krav til isolasjon og nye tekniske løysingar for oppvarming og ventilasjon kan utløysa nye og spanande fasadeløysingar 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Fasadeforbetring Voss 28.10.2008 Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune 14.10.2008 Asplan Viak AS
Bygging i kulturlandskapet Korleis byggja nytt i dette landskapet?
Draumen om herrskapshuset Denne bygningstypen passar best på ei stor, flat naturtomt langt frå andre bygningar.
Tradisjonelt hus i Lindås
Klyngetun Tilpassing og fortetting i gardstun?
Nye hus i kulturlandskapet Bygningar som er representative for si tid. Materialbruk og fargar bitt husgruppa saman.
Bygging i kulturlandskapet Nybygg i kulturlandskapet som spelar på lokal byggeskikk og materialbruk, med som har eit moderne uttrykk.
Landskapstilpassing Fjernverknad er viktig.
Landskapstilpassing Torvtak og naturfargar får bygget til å underordna seg naturlandskapet.
Bygging i naturlandskapet og bratt terreng Bygging i bratt terreng. Arkitektkontoret Eik AS Bygging i bratt terreng. Arkitekt Bjørn Simonnæs
Bygging utan terrenginngrep Naturkvalitetar kan takast vare på ved å setja hus på søyler slik at naturinngrepa vert minst mogeleg. Moderne arkitektur kan framheva kvalitetane til landskapet ved å byggja i kontrast. I bratt terreng kan bygningane lett koma i silhuett og få ei dominerande framtoning. Bygget kan bli eit signalbygg utan at funksjonen skulle tilsei det. Mange einingar kan i sum endra karakteren til det overordna naturlandskapet sjølv om kvart enkelt bygg tek omsyn til naturkvalitetane på mikronivå. Nappane SivArk MNAL Todd Saunders, Bergen www.saunders.no
Bygging i strandsona
Tradisjonelle naust
Nye naustmijø
Nye naust
Småbåthamner
Hyttenaust
Tradisjonelle byggefelt Krav om saltak har vore eit viktig krav i reguleringsføresegnene. Dispensjonar kan fort punktera gode planintensjonar.
Bygging i planlagte område Kontrastar, Kven skal få lov å skilja seg ut?
Bygging i planlagte område Bør vi avsetja eigne byggefelt for modernistisk arkitektur?
Massebalanse og murar
Massebalanse og murar Utsprengt fjell aukar med 60% i volum. Kan reduserast til 40 % ved komprimering
Massebalanse og murar Kommunen (føresegner) bør stilla krav om plan for handsaming av overskotsmassar
Massebalanse og murar
Massebalanse og murar Ein bør unngå regulering av tomter brattare enn 1:3
Massebalanse og murar
Massebalanse og murar
Massebalanse og murar
Terrengtilpassing
Terrengtilpassing
Bygging i naturlandskapet og bratt terreng Bygging i bratt terreng. Arkitektkontoret Eik AS Bygging i bratt terreng. Arkitekt Bjørn Simonnæs
Terrengtilpassing Planføresenene bør ha krav om : Hustype tilpassa bratt terreng Snitt Plan for massehandsaming
Terrengtilpassing?
Terrengtilpassing?
Bygging i silhuett
Bygging i silhuett
Bygging i silhuett Eksponertet tomter bør reserverast bygningar som er viktige for fellesskapet som kulturhus, kyrkjer og likanande.
Kommunedelplanar KDP Alverstraumen Landskapsanalyse 28.10.2008
Bygging i planlagte område
Bygging i silhuett
Reguleringsplan Knarvik aust Korleis byggja tett på ei kuppert tomt?
Reguleringsplan Bruk synlegheits-analysar y
Arkitektkonkurranse Arkitektkonkurransar kan få fram god arkitektur skapa debatt om estetikk
Arkitektkonkurransar er krevande Plangrunnlaget viktig! 28.10.2008
Arkitektkonkurransar er krevande 28.10.2008
Kommentarar til Juvikstølen 28.10.2008
Fargebruk
Bygging i planlagte område Sprikande uttrykk For små identitetsområde Reguleringsplanen l / konkurranseprogrammet k burde hatt meir detaljerte t føringar på terrengtilpassing og uttrykk.
Kva har vi lært så langt? Gode planar er viktig for eit godt resultat 28.10.2008 Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? Landskapsanalyse og kartlegging av kvalitetar i forkant av planarbeidet er viktig 28.10.2008 Fjernverknad Synlegheits -analyse Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? Illustrasjonsplanar Illustrasjonsplanar er nyttig verktøy for å tydeleggjera intensjonar 28.10.2008 Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev god dokumentasjon i samband med byggesøknadar 28.10.2008 Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? Føresegnene: 28.10.2008 Krev snitt som viser terreng inngrep og evt bygningar bak og framfor ( Sol og utsikt) Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? 28.10.2008 Føresegnene: Krev fotomontasjar eller perspektiv som ser tiltaket i høve til nabohus Krev fotomontasjar som viser fjernverknaden Krev 3D visualisering for store og Samarbeidsgruppa 23.10.2008 vanskelege prosjekt
Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev spesialteikna bygningar på tomter brattare enn 1:3 28.10.2008 Krev dokumentasjon av massebalanse. Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Kva har vi lært så langt? Dispensasjonar: 28.10.2008 Dispensasjonar -skapar uforutsigbarheit -skapar presidens og bør berre gjevast om den er godt grunngjeven Samarbeidsgruppa 23.10.2008
Resultat RAPPORT 28.10.2008
Resultat Internettside til Lindås kommune 28.10.2008
Takk for at de høyrde på meg!