Oppdatert: 21. mar 2014 13:28 Publisert: 21. mar 2014 13:28 Oftest er det arkitekten som får æren når nye bygg reises og bydeler skapes. Ikke mange tenker på dem som har jobbet årevis i forkant for å få alt på plass først. En av dem er Jan Willy Føreland. Han blir hyret inn av grunneierne for å drive fram prosessen mot myndigheter, naboer og hva det skal være. Det er sånt han lever av og for. Føreland har hatt en finger med i mange av store utbyggingsprosjektene i og rundt Kristiansand. I 16 andre kommuner også. Varmtvannsbasseng: Jan Willy Føreland har planlagt utbyggingen på Tangen (i bakgrunnen) og utviklingen av Aquarama. Her tester han det utvendige varmtvannsbassenget i Kristiansands nye badeanlegg. Bystranda bak. FOTO:Kjartan Bjelland Han har planlagt utviklingen av hele Tangen-området og Tangen videregående skole, Aquarama, museumsplanene på Odderøya, Nybyen, Agder Energi-bygget på Kjøita, utvidelse av flystripa på Kjevik og prosessen i forkant av utbyggingen på det nye kvartalet til Filadelfia, Q2. Kilden hadde han befatning med i en tidlig fase. Nå er han rådgiver i planleggingen for Silokaia, han planlegger utvikling på Lumber og på Jaktodden i Vågsbygd, i Kvartal 2 i Kvadraturen, på Hamresanden og den kommende gigantutbyggingen på Hamrevann. Og han er langt inne i utviklingsplanen for Sørlandet sykehus i 2030.
Mer enn en finger Når vi ber ham ramse opp alt han har jobbet med og har en finger i nå, har han ikke svar. For i tillegg til de lokale prosjektene, er han involvert i utbygging i en rekke andre kommuner i Sør-Norge. Og for Helse Sør-Øst. Han har mer enn en finger med i utviklingen av kunnskapshavna i Arendal, i den tidlige planleggingen av havneområdene i Grimstad, av Dovre-området, Møglestu, Nygårds jorde og Kroksteinåsen i Lillesand, av et stort nytt byggefelt i Kjellandsheia i Søgne og av den nye bydelen med Buen på Malmø i Mandal. Utsikt: Ett av mange konflikttemaer som følge av arbeidet til Jan Willy Føreland er at naboer risikerer å miste utsikten. Her er han på befaring på Jaktodden med byutviklingsstyret i oktober 2012. FOTO:Vegard Damsgaard - Ja, jeg er en slags edderkopp. En samfunnsbygger. Mye av det jeg engasjerer meg i, handler om at jeg har lyst til å være med å bygge en landsdel; gjøre det mer attraktivt å bo og leve her. Det har alltid vært min drivkraft å tenke større enn det enkelte prosjektet når jeg jobber. Jeg tenker alltid samfunnsmessig, sier Føreland. Et stykke jord Før spaden kan stikkes i jorda og gravemaskinene kan jafse i seg sørlandsk grunnfjell, er det en haug med ting som må avklares, avtales og planlegges. Det er slikt Føreland tar seg av. Det starter gjerne med at noen grunneiere har et stykke moderjord de har lyst til å utnytte til et eller annet. Kanskje er det vrient å få det til uten å samarbeide med naboen. Uansett er det umulig å få til uten samarbeid med kommunen. Slikt krever kunnskap, og det tar tid.
Det er da Jan Willy Føreland får en telefon. «Kan du hjelpe oss?» Og til det sier han nei bare hvis han er innblandet i et annet prosjekt med motstridende interesser. Temperatur: Når Jan Willy Føreland møter naboer til planlagte utbyggingsprosjekt, blir det fort høy temperatur, som her om utbyggingen på Jaktodden i mai 2013. Fra venstre investor Morten Hansen, Frode Stokkeland fra Øygruppen og Føreland, var adskillig mer tilfreds enn søstrene Nina Merete (t.v.) og Kari Schage, som eier et av nabohusene. Foto: Vegard Damsgaard FOTO:Vegard Damsgaard - Jeg elsker å jobbe, og skal fortsette å jobbe så lenge jeg synes det er gøy. Klarer du å jobbe med ting som er gøy, får du energi av det, og jeg er så heldig at jeg til og med får betalt for det. Jeg er privilegert som er ettertraktet og får jobber, sier mannen som nylig fylte 60. - Jeg er en slags edderkopp. En samfunnsbygger. Mye av det jeg engasjerer meg i, handler om at jeg har lyst til å være med å bygge en landsdel. Fra fylkeskommunen... Førelands yrkesvei ble staket ut da han valgte å studere til bygningsingeniør på NTH i Trondheim og skrev prosjektoppgave om by- og regionplanlegging. Siden har han jobbet med samfunnsplanlegging, og blitt en av landets kapasiteter på slikt. I rundt 20 år var han planlegger i forskjellige roller i Vest- Agder fylkeskommune, og han kjenner hver krinkelkrok i fylket, ettersom han på 1980-tallet hjalp samtlige 15 kommuner med å lage sine generalplaner. - Noe av det jeg er mest stolt av på regionalt nivå, er å ha utredet felles brann- og redningstjeneste for de sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, og deretter vært med på å gjennomføre det, sier han.
FOTO:Kjartan Bjelland...til privat firma Som over gjennomsnittlig politisk interessert, skjønte Føreland godt hva som kom til å skje da Aplandsmøtet våren 2000 vedtok å overføre sykehusene fra fylkeskommunene til staten. Han er ikke den som sitter passivt og lar skjebnen innhente seg, men innkalte samtlige kolleger i teknisk avdeling og la fram planen sin: Han ville hoppe av fylkeskommunen, ta med seg samtlige ansatte og lage eget firma. - Jeg ville outsource oss selv og selge tjenestene våre tilbake til fylkeskommunen, gliser han. Og slik ble det, i 2002. Som eneste fylkeskommune i landet hoppet de ansatte av i samlet flokk og laget et selskap (Tet AS) som de selv eide. Det hele ble ledet av en mann med oppvekst i en Apfamilie der faren var bryggearbeider. I det nye selskapet måtte Føreland etter et par år nedbemanne fra 18 til 11. - Men jeg lovet å hjelpe alle med ny jobb, og vi klarte det, sier han veldig fornøyd. Siden har selskapet fusjonert to ganger, og ble i 2008 del av det nordiske konsernet Faveo, med 25 ansatte i Kristiansand.
Senter: Jan Willy Føreland har utredet hvordan Odderøya kunne bli et kraftsentrum for Vest-Agdermuseene. Her i mai 2013 med tidligere museumsdirektør Marianne L. Nielsen. Foto: Torstein Øen FOTO:Torstein Øen - Vi måtte fusjonere for å få store nok jobber. Da stilles det krav til hvilken bredde- og dybdekompetanse vi må ha for å få store oppdrag, forklarer Føreland. Nattlig leder Underveis hoppet han av som daglig leder og begrenset seg til å jobbe med utviklingsprosjekter. - Jeg ble kalt nattlig leder, fordi jeg engasjerte meg samtidig i så mange prosjekter, gliser han, og innrømmer at han fortsatt jobber halvannen stilling. Minst. Jobben hans innebærer først og fremst å snakke med folk. Det blir masse snakk, mange smil og litervis med kaffe. Når vi treffer ham, har han gått over til kaldt vann. - Det er grenser for hvor mye kaffe magen tåler, smiler han. Så ringer mobilen.
Konflikt: Nybyggingsprosjekt er ofte svært konfliktfylte. Her lytter Jan Willy Føreland i oktober 2012 til innsigelsene fra Stine Bårdsen i Vågsbygd vel mot det vedtatte prosjektet på Lumber kalt Amalienborg. Foto: Vegard Damsgaard FOTO:Vegard Damsgaard - Det er ordføreren i Spydeberg. Jeg driver et prosjekt for ham, sier han unnskyldende. Det er tydeligvis i en intensiv fase, for etter en tid ringer en til fra samme kommune. - Jeg vil gjerne at denne saken blir en suksess, så jeg vil gjerne fullføre, svarer han i telefonen. - Vi blir enige i forkant om felles spilleregler; altså at verdiene som skapes skal fordeles etter størrelsen på tomta og ikke etter hva som havner på den. Samarbeid Offentlig-privat-samarbeid (OPS) er ikke noe nytt for Føreland. Det er det han har bedrevet i alle år. Når områder skal utvikles, kommer initiativ like gjerne fra en kommune som fra private grunneiere. - Norske kommuner har mange hatter. På mange steder i Norge er kommunen selv en stor grunneier. Problemet er at de ofte ikke klarer å få til noe. Ting står i stampe, forteller han.
Det er da de ringer til Føreland og ber ham hjelpe dem ut av dødvanne. Det dreier seg gjerne om å utvikle et sentralt område som er blitt forlatt, områder med nedlagt industri og forfalne bygninger; ikke ulikt situasjonen på Lumber og Silokaia i Kristiansand. - Ofte stopper det opp fordi det er mange grunneiere som hver tenker bare på sin tomt som de vil ha mest mulig ut av. Min jobb er å få dem til å forstå at de må samarbeide og tenke felles om ett samlet område, sier Føreland. Da samler han grunneierne og snakker med dem. FOTO:Kjartan Bjelland Spilleregler - Jeg hører hva de sier, hva de er interessert i å få til, og kartlegger hvilke muligheter som fins. Så lager vi ofte et selskap for planleggingen, eller de inngår en samarbeidsavtale om hvordan planleggingen skal skje. Og det som får ting til å løsne er dette: - Vi blir enige i forkant om felles spilleregler; altså at verdiene som skapes skal fordeles etter størrelsen på tomta og ikke etter hva som havner på den. Da slutter folk å slåss mot grøntområder og innser at grønne lunger faktisk øker attraktiviteten til området, forklarer Føreland. I mange tilfeller er kommunen én av grunneierne sammen med private. - Kommunene har ofte kompetanse til å drive fram prosjektene selv, men de har erfart at det kan lønne seg å hente inn en uhildet person utenfra uten egeninteresser til å lede prosessen. De vil i større grad ha fokus på økonomi og gjennomføring enn kommunene har, sier mannen som ofte får oppdragene.
Møter: Prosjektering innebærer massevis av møter for Jan Willy Føreland, her i mai 2013 om flyttingen av fylkesmuseet til Odderøya. Foto: Jon Anders Skau FOTO:Jon Anders Skau Økonomi For en annen årsak til at mange prosjekter havarerer, er økonomien. - Man kan lage så mange planer man vil, men de må være økonomisk gjennomførbare. Mange planer havner i skuffen fordi de ikke er det. For kommunene er det fristende å prøve seg med å legge store krav på utbyggeren, fordi de tror utbyggeren kan klare det. Mange prosjekter stopper opp fordi kommunen har for høye krav til hva utbyggerne må betale av kostnader til veier, lekeplasser og annen infrastruktur, forklarer han. Og det skjer visstnok selv om den nye plan- og bygningslovens regel om «forholdsmessighet» understreker at kommuner ikke kan lempe større utgifter på utbyggere enn utbyggernehar nytte av. Ett eksempel er den planlagte utbyggingen av Marviksletta, som sliter med å bli virkeliggjort på grunn av nettopp dette, antyder Føreland, som ikke er involvert i det prosjektet.
- Det handler om å finne krav som er realistiske, som det enkelte prosjektet tåler, sier Føreland, og ser dette som den andre av sine to viktige oppgaver. Følgelig blir det enda mer prat, denne gangen med politikere og med administrasjonen i kommunene. - Jeg regner på hva hvert enkelt tiltak koster og på hvilket tidspunkt de kommer, sier han. Lillesand: Jan Willy Føreland er involvert i utviklingsprosjekt i de fleste kommunene rundt Kristiansand. Her dreier det seg om utbygging på Dovrehei i Lillesand, der han snakker med Gunnar Grana og med Arne Gulbrandsen. Foto: Jostein Blokhus FOTO:Blokhus Bedre med samarbeid Ofte vil da naboer og andre protestere, og politikerne blir utsatt for et stort press. Det fører ofte til at det kreves redusert utnyttelse, og at prosjekter blir svært vanskelige å gjennomføre. Dermed får en ikke til den fortettingen og utviklingen av sentrum som både politikerne og utbyggerne ønsker, sier han. Kupp Som aktivt medlem i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen var han nylig med på å gjennomføre et aldri så lite kupp mot kommunen. Foreningen fant seg ikke i at kommunen skulle lage en næringsplan uten dem, tok styringen og forlangte å få være del av utredningsarbeidet. - Nå skal vi kjøre en bred prosess og spille inn ting vi synes er viktige. Vi skal komme fram til konkrete mål og handlinger som næringslivet mener er viktigst for oss. Dette må ikke bli noe som er skrevet på
et kontor, men noe som næringslivet opplever som viktig og kan stille seg bak, sier Føreland, og nå smiler han ikke. FOTO:Kjartan Bjelland - Der en lykkes med god samfunnsutvikling er der hvor det offentlige og private samarbeider godt. Vi må se inn i glasskula og finne fram til hva som er de viktigste driverne for å få til vekst. Om dette må vi skape en felles forståelse i kommunen og næringslivet. Uten at det brede lag av næringslivet står bak planen, får den ikke legitimitet, sier Føreland. Stortingsmelding I 1999 skrev han en stortingsmelding om skole, og før jul var han med på å levere en utredning på oppdrag fra tidligere helseminister Jonas Gahr Støre. Der foreslår han å opprette et eget foretak med ansvar for all sykehusplanlegging og -bygging i Norge. Og det har den nye helseministeren allerede avgjort å innføre. - Jeg er overbevist om at vi skaper et bedre tilbud til befolkningen når det private og det offentlige samarbeider. - Det er nødvendig for å få mer profesjonalitet og for at alle kan lære av de som lykkes best blant sykehusene. Hadde foretaket eksistert, hadde det kunnet forhindret problemene rundt byggingen av nye operasjonssaler på sykehuset i Kristiansand. Og det hadde for lengst vært involvert i utbyggingsplanen for Sørlandet sykehus, sier Føreland. Jan Willy Føreland har hatt sitt politiske hjerte på venstresiden. Men ikke lenger nå. - Jeg ville ha noen som kunne utfordre de rød-grønne. Deres svøpe er at de ikke tør utfordre det offentlige. Det blir for mye forsvar av det bestående og for liten vilje til å forandre. Jeg mener det er veldig viktig å ha et godt offentlig tilbud, og da må en tørre å utfordre om ting gjøres på riktig måte. Hvis en ikke tør det, blir en fort hengende fast i forsvar for det bestående i stedet for å tenke nytt. Som person har jeg radaren på hele tiden, og tenker alltid: «Hva er mulighetsrommet her?» Enhver situasjon er også en mulighet, sier Føreland. - Et demokratisk problem Ulf Engh, fylkesrådmann i Vest-Agder 1992-2005
Ulf Engh, fylkesrådmann i Vest-Agder 1992-2005. FOTO:Torstein Øen - Det var en god løsning å opprette et eget selskap utenfor fylkeskommunen da sykehusene ble overført til staten, fordi vi da slapp å nedskalere teknisk avdeling og si opp folk. Vi var også med som medeier i starten. Det var ganske uvanlig å skille ut tekniske tjenester i eget selskap. Jan Willy Føreland var drivkraft i det. Uten at vi hadde noen som var motor for få det til, hadde neppe blitt gjennomført. Han fikk jo avdelingen med seg på det. En del var skeptiske til gi slipp på tilhørigheten i fylkeskommunen, men han klarte å få opplsutning om det. Og det ble bra. Ragnar Evensen, teknisk direktør Kristiansand kommune Ragnar Evensen, teknisk direktør i Kristiansand kommune. FOTO:Reidar Kollstad - Jan Willy har utviklet seg til å bli en klassisk lobbyist i ordets beste mening. Han skaper ofte større forståelse hos utbyggerne for hvordan slike planprosesser fungerer og er god til å avdekke mulighetsrommet. Har har stort gjennomslag fordi har god prosessforståelse og kan mye om faget. Han kjenner alle beslutningsprosesser og påvirker der han kan. Av og til tar han noen short cuts så prosjekt kommer vel raskt til beslutning. Hamrevann kommer lenger fram i utbyggingskøen enn vi synes er riktig fordi han vært med å påvirke politikerne. Det går på bekostning av andre områder som kunne hvært mer rasjonelt å ta før. Man kan diskutere om det er hensiktsmessig ut fra et samfunnssynspunkt. Halvor Fjermeros, i bystyret for Rødt
Halvor Fjermeros, i bystyret for Rødt. FOTO:Jon Anders Skau - Føreland har fortid som planlegger i fylkeskommunen og bruker sin kompetanse derfra nå for private utbyggere. Det er ikke kriminelt. En kan ikke nekte folk å skifte jobb. Men det er et demokratisk problem med hele lobbyismebevegelsen som jobber for dem som har råd til å betale for det. Det er et grunnleggende trekk for kapitalismen, der eiendomsbransjen har råd til å kjøpe seg slike leiesoldater, som lobbyister er. I store byggesaker må beboere, velforeninger og folkelige bevegelser prøve å reise motkompetanse. Og det er veldig krevende. Stine Bårdsen, tidligere leder av Vågsbygd vel Stine Bårdsen, tidligere leder av Vågsbygd Vel. FOTO:Marit Nyjordet - Føreland gjør sin jobb ut fra den rollen han har. Han gjør jobben sin og kan ikke belastes for vedtaket om utbyggingen rundt Skyllingsheia ved Lumber, like lite som at vi kan beskyldes for å trenere saken. Det som oppleves litt frustrerende for en liten velforening er at vi kan få følelsen av at mye er lagt på forhånd. Det er kanskje sånn spillet er.
Det er tungt å arbeide mot dette. Vi var løsningsorienterte og positive til prosjektet, men kom litt seint med alternative forslag. Vi er alle i fulle jobber og har ikke tid nok, og det ble litt tilfeldig hvilke ideer som kom opp. Til syvende og sist er det politikerne som tar avgjørelsene og som har ansvaret.