LYSE SIDER INTERNMAGASIN FOR LYSE NR. 1 2015 Teknologi for framtiden Stavanger-regionen kjemper om ledertrøyen innen smart teknologi. 30 MILLIONER TIL FORSKNING Lyse støtter UiS med midler til IT-forskning de neste åtte årene. KREVENDE ETTERARBEID Vel 100 personer var i sving for å rydde opp etter stormen Nina. CONTROL PÅ GLATTISEN At teknikken sitter og at det stadig er noe nytt å lære er det viktigste for Leiv.
INNHOLD 26 Control på glattisen Konserncontroller Leiv Træet dyrker interessene som han aldri blir utlært i. 36 Lyses gamle hjerte Det største kraftverket i konsernet har gitt strøm til regionen i 60 år. Nå kommer historien i bokform. Design: Ivar Oftedal Design Etc. Trykk: Centrum trykkeri Opplag: 2300 Forsidebilde: Dagfinn Wåge, leder av Innovasjonsavdelingen, på Perspektiv 2014. Foto: Tommy Ellingsen 4 BYGGER DEN SMARTE REGIONEN Lagspill er oppskriften. 16 30 MILLIONER TIL FORSKNING Siden Universitetet i Stavanger ble stiftet har Lyse vært en viktig og ressursrik støtte. 24 GÅ I KUNDENS SKO Hva må til for at vi skal forstå kundenes behov på best mulig måte? Konserndirektør Grethe Høiland gir noen svar. 42 INVITERER 1000 TIL INTERVJU Rekrutteringsavdelingen har startet et maraton-år potensielle nye medarbeidere. 44 GRØNN DATALAGRING Datalagring i Lyse-konsernet flyttes til Green Mountain på Rennesøy og blir grønnere enn noen gang. 48 KOM I GANG PÅ SATSELIXIA Vi gir deg en rask oppsummering på tilbud og fordeler du har med ditt ansattmedlemskap på SatsElixia. Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal GEIR ARVE VIKA COSMOS-SJEF: It direktør i Lyse, Geir Arve Vika leder arbeidet med å gjøre en grundig gjennomgang av IT i konsernet. Utgankspunktet er å sette konsernet i en tenkt oppstartsfase og utfra bhov jobbe fram den beste løsningen for de neste årene. 6 spørsmål Cosmospilot En del av IT-støtten i Lyse baserer seg på valg som ble gjort for flere år siden og som ikke nødvendigvis er slik vi ville ha valgt i dag. Nå skal IT-direktøren ta et langt skritt tilbake og se hvordan IT både kan støtte behov og strategien mot 2020. 1 HVORFOR SKAL ANSATTE I LYSE KJENNE TIL COSMOS? Alle bør ha ett forhold til dette for å sikre at vi setter oss høye nok mål. Brukerne må delta i å skape høye forventninger slik at programmet har ett press for å levere. IT skal bidra til at forretningene øker sin konkurransekraft og forbedrer egen bunn linje. Høye driftskostnader og tjenester som er lite optimale hindrer både forretning og de ansattes leveranse evne. Vi har visjon om at våre IT systemer skal være tilgjengelige overalt alltid, men har en vei å gå for å komme dit. Programmet Cosmos har til hensikt å stake ut veien for å dra oss i denne retningen, og delaktighet i forretning og de ansatte er nødvendig for suksess. 2 HVA VIL COSMOS INNEBÆRE FOR DEN ENKELTE? IT er ikke ett mål i seg selv. IT skal gjøre hverdagen bedre for ansatte i form av automatisering og forenkling. Vi ønsker at arbeidsdagen skal ha tjenester som er like smarte og enkle som de en bruker hjemme. Et konsern med tydelig fokus på kundesentriske leveranser må tilstrebe samme kvalitet og tilnærming internt. Det er ikke bare IT som vil måtte endres. Vi må jobbe smartere og i større grad jobbe etter industriens beste praksis. Det vil gjøre at vi i større grad kan nytte industristandard produkter og løsninger slik at tilpasninger reduseres til ett minimum. 3 HVA ER DET SOM SKAL GJØRES? Arbeidsprogrammet Cosmos skal fremskaffe et transparent bilde av IT bruk og forbruk i Lyse. Dette vil ta fatt i både den finansielle siden, det faktisk ITsystem og bemanningssituasjonen gjennomgående i konsernet. I forbindelse med dette vil det gjennomføres workshops/under søkelser med forretningene for å synliggjøre vesentlige gap i dagens leveranser. Vi ønsker ansattes mening og forventning til hva og hvordan arbeidsflaten («desktop») både skal se ut og fungere. En kartlegging av dette vil starte om kort tid. Alle selskap vil i ulik grad bli involvert i prosessen fremover. 4 HVORFOR ER DETTE SATT I GANG? Vi har en del IT støtte i dag som baserer seg på valg som ble foretatt for mange år siden (legacy systemer). Det er ikke slik at disse nødvendigvis er best for oss fremover. Vi har synlige gap mellom forventninger og leveranser, og det er rom for å redusere den underliggende driftskostnaden. Nå skal vi våge å sette oss i en posisjon som om vi var en «startup», stille oss spørsmål om hvordan vi ville ha løst behovene i dag uten å tenke på hva vi har og deretter planlegge veien dit (evolusjon eller revolusjon). Jeg forventer at IT-strukturen og tjenestene i Lyse fremover vil være langt mer brukerrettet og effektiv. 5 HVA BETYR ORDET COSMOS? «Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system. Begrepet har sin opprinnelse fra et gresk ord som omtaler en «ordnet verden» og er det motsatte konseptet av «kaos». 6 HVOR LENGE VIL COSMOS PÅGÅ? Vi ser for oss at programmet vil bruke de neste 2-4 år for å realisere de målsettinger som blir satt. Det blir gjennomført aktiviteter underveis som vil forbedre hverdagen, og vi vil prioritere de aktivitetene som gir størst bruker og forretningseffekt først. Det er ingen snarveier, kun hardt og målrettet arbeid. Redaksjonen avsluttet 19. feb. 2015 2 3
BYGGER DEN SMARTE REGIONEN LAGSPILL ER OPPSKRIFTEN. NÆRINGSLIV, KOMMUNER, UNIVERSITET, SYKEHUS OG INNBYGGERNE ER ALLE MED NÅR SMART TEKNOLOGI UTVIKLES FOR Å SKAPE NY NÆRING. TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER ILLUSTRASJON HILDE THOMSEN 4 5
DEN SMARTE HJERNEN NÅR EN SMART REGION SKAL BYGGES, MÅ DET STARTE MED EN GRUNNMUR ET STED. FOR STAVANGER ER LYSE SMARTS GATEWAY NETTOPP HJERNEN I DEN SMARTE BYEN. EN INTELLIGENT INFRASTRUKTUR I ALLE REGIONENS HJEM, SLÅR JAN HOLM FAST. For å bygge en smart region må alle deler av samfunnet hjelpe til og trekke i samme retning, inkludert innbyggerne. Med en så intelligent og fleksibel sentral i alle hjem vil det gi Stavanger-regionen et enormt fortrinn i utviklingen av gode løsninger på tvers, understreker administrerende direktør i Lyse Smart. STORT POTENSIALE I HJEMMET Lyse Smart skal på oppdrag av Lyse Elnett installere en automatisk strømmåler og en gateway i alle totalt over 150 000 hjem i regionen innen 1. januar 2019. Stavanger kan bli smart innen flere områder. Kollektivtransport kan gå på miljøvennlig drivstoff, trafikk kan reduseres og trådløst nett i bykjernen kan bygges ut. Men ifølge Jan Holm er mitt og ditt hjem det viktigste satsingsområdet for å se et reelt resultat raskt: Boliger står for over halvparten av regionens strømforbruk, vi kaster flere hundre kilo avfall i året og det er i hjemmet innbyggerne forventer å finne trygghet og komfort. En gateway kan gjøre underverker innen flere områder. Større bevissthet og mulighet for kontroll over energibruken, og ikke minst hjelp til å leve hele livet trygt og komfortabelt i sitt eget hjem, legger han til. STYRKE I LOKALT SAMARBEID Smartly, Lyses nye merkevare som tilbyr styring av lys, varme, alarm og andre funksjoner via mobiltelefonen og nettbrettet, er på full fart inn i dette nye markedet. Konkurransen er ikke til å fnyse av: Apple, Google og Samsung. Vi er sterkere i denne regionen enn noen annen internasjonal gigant. Først og fremst har vi gatewayen i alle hjem. For det andre er vi en lokal aktør som samarbeider med lokalt næringsliv og som kjenner regionen godt. For det tredje har vi kundeservice i verdensklasse, sier Jan Holm bestemt. Smartly-universet av partnere utvides stadig. NorDan på Moi produserer smarte dører og vinduer og Sandnesbaserte Systemairs ventilasjonssystemer kan snart styres via Smartly. FAKTA SMARTLY I 2015 Lyse Smart prioriterer i løpet av våren omsorgsboliger og nye utbyggingsprosjekter. Samtidig pågår befaringer hos privatkunder. Smartly vil være klart for installasjon innen sommeren 2015. SKRÅSIKKER: Jan Holm mener Lyses gateway er hjernen som hjemmene i denne regionen trenger. 6 7
TRIANGEL MED GOD KLANG AT STAVANGER FÅR PENGER OG EUROPEISK HEDER FRA EU SITT MEST PRESTISJEFYLTE FORSKNINGS PROGRAM OVERRASKER IKKE GERD SEEHUUS OG DAGFINN WÅGE FRA TRIANGULUMS PROSJEKTGRUPPE. Stavangers rykte sett utenfra sier at det skjer mye her. Vi retter blikket vårt mot Europa. I fjor fylte Stavanger regionens europakontor 25 år. Et attraktivt næringsliv tiltrekker seg kompetanse. Vi er en liten by i norsk og særlig i europeisk målestokk, men allikevel med nok kunnskap til å måle oss med de største i EU, understreker Seehuus, som de fire siste årene har ledet prosjektet Framtidens byer i Stavanger kommune. SLÅR AN TONEN Dagfinn Wåge (t.h.) er ansvarlig i prosjektet fra Lyses side. Gerd Seehuus (t.v.) er prosjektleder i Triangulum og tidligere orkestermusiker. Triangelet er en god illustrasjon for vårt prosjekt, et lite men slagkraftig instrument. Det avgir lyd som bærer langt, du får ulik lyd ved å slå på ulike sider, det er både et soloinstrument og fungerer best i samspill med flere. Åpningen i hjørnet kan symbolisere at vi deler resultatene og løsningene med andre, sier hun. UTSTILLINGSVINDU I EUROPA I fjor høst ble det klart at Stavanger får omtrent 60 millioner kroner fra EU til å gjennomføre tiltak som skal gjøre byen smartere og mer miljøvennlig. Sammen med de to andre fyrtårnsbyene Manchester og Eindhoven, samt følge byene Leipzig, Praha og Sabadell, har Stavanger blitt tatt inn i Horisont2020, EUs største forsknings- og innovasjonsprosjekt. De tre fyrtårnbyene skal utvikle løsninger, og så kan følgebyene velge hvilke de velger å implementere lokalt hos seg. Derfor gjelder det å gjøre seg så relevant og generiske som mulig, slik at følgebyene umiddelbart ser potensialet i Stavangers løsninger, forklarer Dagfinn Wåge, leder av Lyses innovasjonsavdeling. NOE AV DET SOM SKAL GJENNOMFØRES I STAVANGER I DE NESTE FIRE ÅRENE: Stavanger kommunes eget prosjekt er «City goes Zero». Det innebærer en ny fornybar energisentral i svømmehallbygget som senere kobles til to nærliggende administrasjonsbygg og Øgreids «sentrumskvartal» med kjøpesenter og kontorlokaler kan kobles til etter prosjektslutt. CO2 utslippene reduseres kraftig og energiutnyttelsen forbedres maksimalt, ved at en utnytter varme- og kuldeproduksjon til oppvarming og kjøling av byggene og restvarmen forsvinner ikke over tak. Samlet utgjør denne bygningsmassen et stort nok volum til at løsningen også kan gjentas i følgebyene. 100 boliger samt en skole og et sykehjem (i Hillevåg) skal utstyres med ny måler og gateway fra Lyse, og nye energibaserte tjenester utprøves. Velferdsteknologi og særlig bruk av video skal testes. Rogaland fylkeskommune sammen med Kolumbus kjøper og tester tre batteridrevne busser i ordinær rutetrafikk. Her er også lading av elektriske kjøretøyer sentralt. UiS utvikler en nettskyløsning og behandler alle data fra de tre byene. Greater Stavanger sørger for formidling av resultatene i regionen og at medlemskommunene får tilgang til resultatene fra prosjektet. Noen av kriteriene har vært at det allerede måtte være planer og budsjett for tiltakene, samt at de bidrar til kutt i CO2. EU refunderer deler av kostnadene etter at prosjektene er gjennomført. Litt av hensikten med hele prosjektet er gjennomføringen og så vise det for andre etterpå. Derfor kan vi ikke gi alle detaljer om alle tiltakene nå, for å spare litt spenning til de siste årene av prosjektet, sier Seehus og smiler. FAKTA TRIANGULUM Stavanger, Manchester og Eindhoven er fyrtårnbyer som utvikler løsninger. Leipzig, Praha og Sabadell er følgebyer som skal kopiere løsningene. Fra Stavanger deltar kommunen, fylkeskommunen, universitetet, Greater Stavanger og Lyse. Varer fra 2015 til 2019. 8 9
VIDEO FOR ALLE KORT VEI: Arild Stapnes Johnsen (t.v.) og Gunnar Crawford er enige både i at video blir viktig teknologi i den smarte regionen og at det er praktisk med en kort ferjetur til Tau der Westcontrol produserer VideoForAlle. VIDEO VIL SPILLE EN SENTRAL ROLLE FOR BÅDE VELFERDSTEKNOLOGI OG FOR KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER GENERELT I DEN SMARTE REGIONEN. VIDEOFORALLE ER ET PRODUKT AV GODT REGIONALT SAMARBEID. FAKTA VIDEOFORALLE Integrert personvern betyr en gardin som dekker over kameraet når det ikke er i bruk. Videosignaler er også sikret med kryptering, og systemet registrerer ikke helsedata men sender det videre til elektronisk journalsystem. Fjernkontrollen lades automatisk med induksjons energi ved å plassere den på hovedenheten. LED-lys indikerer hvilke knapper som er relevante for menyene på skjermen. Medisinske sensorer som blodtrykkmåler og pulsoksimetere kan kobles til trådløst. Automatisk valg av riktig HDMI-inngang senker vanskelighetsgraden for mange brukere. Skjermbildet av samtalepartner kan dekke hele skjermen eller bare hjørnet hvis bruker ønsker å fortsette og se tv-programmet mens samtalen pågår. Ideen og teknologien kommer fra Norsk telemedisin i Eigersund og Lyse i Stavanger, mens elementene produseres hos Westcontrol på Tau. Det gir meg en god følelse hver gang jeg sitter på Tau-ferja og tenker hvor mye vi sparer på at jeg slipper å fly til Asia for å sjekke framdrift i prosjektet, sier daglig leder i Norsk Telemedisin Arild Stapnes Johnsen og smiler. BLIR FORT POPULÆRT Produktet er forhåpentligvis klart for markedet til høsten. Og det til en prislapp under 6000 kroner. Det inkluderer en boks som er selve hjernen i systemet, en fjernkontroll og et HD-kamera til TV-en eller skjermen. Med slikt utstyr er det svært enkelt å koble seg til legen, hjemmehjelpen, familien og andre, sier Stapnes Johnsen. De tre partnerne fra Rogaland stilte nylig ut VideoForAlle under verdens største teknologimesse CES i Las Vegas. Der fikk de pris for å ha blitt plukket ut som en av få produkter innen innovasjonskategorien. Vi ser at dette fort kan bli populært. Ved siden av deg og meg i det generelle forbrukermarkedet, ser vi på hvordan dette kan brukes som en del av Smartlys velferdsteknologi. I Las Vegas opplevde vi også stor interesse fra utenfor Norges grenser, sier Gunnar Crawford, senior forretningsutvikler i Lyses innovasjonsavdeling. Som navnet tilsier er dette for alle. Det er svært enkelt i bruk, det er billig sammenlignet med tilsvarende løsninger og det er kompatibelt med alt av eksisterende tjenester for videokommunikasjon. Koble til og prat i vei, legger Crawford til. Opp mot 100 brukere fordelt på Stavanger, Sandnes, Randaberg og Suldal, samt private Orange Helse i Bergen, skal teste VFA de neste månedene. 10 11
TAR PULSEN PÅ VELFERDSTEKNOLOGI KLYNGEN AV BEDRIFTER SOM UTVIKLER REGIONENS VELFERDSTEKNOLOGI TAR FORM. DET UNIKE MED DENNE REGIONEN ER FRAMOVERLENTE KOMMUNER OG EN SOLID INFRASTRUKTUR, SIER PROSJEKTLEDER ARILD KRISTENSEN VED IPARK. LYTTER ETTER GODE INITIATIV: Marit Hagland kan ikke skryte på seg medisinsk kompetanse, men både hun og Arild Kristensen ønsker å vise at denne regionen bugner av gode initiativ og at det er mulig å bygge opp en ny næring innen velferdsteknologi. Kommunene i denne regionen vet hva som kommer. Scenariobildet er tegnet, og de vet at eldrebølgen treffer dem om få år, forklarer Arild Kristensen, inkubatorleder for helse- og velferdsteknologi ved Ipark samt prosjektleder for Norwegian Smart Care Cluster. Infrastrukturen Lyse har bygget og hele verdikjeden av bedrifter i dette prosjektet gjør at denne regionen utmerker seg innen velferdsteknologi, legger han til. FRA PILOT TIL MARKED I juni i fjor ble det klart at et tyvetalls bedrifter, universitetet, sykehuset og kommunen får Arena klyngestatus i Innovasjon Norge. Dette er første steg på veien mot å bli først et Norwegian Centre of Expertice (NCE) og så et Global Centre of Expertice (GCE). Prosjektet har fått navnet Norwegian Smart Care Cluster. Noe av det beste er at små bedrifter som ellers ikke ville blitt hørt får kommet til bordet med sine tanker og ideer her, og det er svært verdifullt når vi skal utvide vårt univers av samarbeidspartnere for Smartly, sier Marit Hagland, leder av Lyse Smart velferd. Vi skal gå fra pilot til marked. Timingen er perfekt for å skape vekst i et nytt næringsområde, og det var viktig at regionen fikk denne tildelingen nå, legger hun til. KOMPETANSEOVERFØRING Prosjektet går over tre år, med mulig forlengelse på to år. Den første tiden brukes til strategiplanlegging og kompetanseoverføring mellom bedriftene. Lyse har allerede hatt klyngen på besøk, og i mars inviterer Lærdal og Safer til bedriftsbesøk. Klyngen har som mål å bli en permanent organisasjon i regionen, og ved utgangen av Arena-prosjektet sikter vi på å levere til neste nivå i Innovasjon Norges klyngeprogram, NCE. Måltidets Hus er den eneste NCE i regionen nå, og vi har startet en spennende dialog med dem om et klynge-tilklynge-samarbeid. Vi ser på hvordan velferdsteknologi kan bidra til en bedre måltidsopplevelse for enslige, for eksempel, forklarer Kristensen. Andre tiltak i emning er et spennende prosjekt for å kartlegge behovene til morgendagens hjemmeomsorg, samt innlemmelse av nye medlemsbedrifter blant annet på Haugalandet. FAKTA KLYNGESTATUS I INNOVASJON NORGE Lyse, Lærdal, Westcontrol og IBM er blant bedriftene. Potensiell støtte er 10 millioner kroner. Prosjektet varer i 3+2 år. Det finnes 25 slike Arena-klynger i Norge. Det finnes 12 NCE-klynger og 2 GCE-klynger. 12 13
GJESTESKRIBENT SMARTSAMFUNN KREVER SMARTE KUNDER TEKST EIRIK NEWTH FOTO UNIVERSAL PICTURES & JON MICHAEL I 1989 kom filmen «Tilbake til fremtiden II», hvor Marty McFly (Michael J. Fox) reiser til fremtiden. Nærmere bestemt til 2015. I disse dager er det mye snakk om Tilbake til fremtiden 2, den amerikanske komedien med Michael J. Fox som herjet kinosalene i 1989. Årsaken er at filmen er lagt til det som den gang var det fjerne året 2015. Som rimelig kan være er det mer bom enn blink: vi ser ikke snurten av filmens flygebiler eller - til min sønns store sorg - sveve-skateboard, og bortsett fra fastlegen min er det i dag ingen som har fax som foretrukkent kommunikasjons middel. Men filmens mest slående feil- spådom er nok fraværet av smarttelefoner og sosiale medier, og kulturen som er blitt til rundt denne teknologien. På sett og vis er det lett å forstå. Å forutse samspillet mellom mennesker og teknologi er mye vanskeligere enn å tenke seg hvilke dingser som vil finnes (ipad ble spådd helt tilbake på 1960-tallet, for eksempel). Når det er sagt, er vi i dag bedre rustet enn man var i 1989. Vi har 26 års erfaring med IT og IT-brukere, og vi har lett tilgang til et mye bredere spekter av studier enn den gang (takk, Google). Derfor bør vi ikke la oss skremme fra å spekulere over hvordan kunder vil reagere på de to viktigste teknologitrendene vi står overfor nå: dataeksplosjonen og tingenes internett. Det er anslått at 2015 blir det første året der mengden data som går via nettet overstiger en zettabyte. En zetta byte er 1 000 000 000 000 000 000 000 byte, eller omregnet til strømmende HD- video en film som varer i 36 millioner år (jeg krysser fingrene for at Bruce Willis er med). Veksten vil drives av at stadig flere av gjenstandene rundt oss får sensorer og nettilgang. Ifølge analyseselskapet Gartner vil tingenes internett allerede i 2020 omfatte 30 til 50 milliarder nettoppkoblede dingser, fra kjøleskap til smart emballasje. Min wifi-kroppsvekt fra Fitbit er et godt eksempel fra vår tid. Når jeg går på vekten, gjenkjenner den meg automatisk og oppdaterer min Fitbit-konto. Der ligger også data fra min Fitbit-skritteller. Lettvint og nyttig, men samtidig et bilde på noe vi alle må forholde oss til: Fitbit legger mine data på en amerikansk server, og oppfordrer meg stadig til å konkurrere mot andre brukere. Jeg må altså velge mellom strengt personvern og en nyttig og morsom brukeropplevelse. Jeg gjør som alle andre og klikker OK. Snowden-avsløringene ga oss nok et eksempel på dette. I 2013 fortsatte bruken av sosiale medier og smarttelefoner å øke, selv etter at kundene fikk vite at de var utsatt for overvåkning fra amerikansk etterretning. Mange ser dette som et utslag av apati, men kan vel så gjerne skyldes en kost/nyttevurdering. Kundene vurderer mediesaker opp mot egne erfaringer, og kommer til at de påståtte kostnadene (uskyldige kan rammes av overvåkning, personvernet undergraves) ikke er konkrete nok til at de oppveier nytteverdien av digitale tjenester. Men kundevaner er ikke hugget i stein, og kan fort endre seg om ikke leverandørene har stålfokus på kost/nytte. I en fremtid da kaffetrakteren trenger antivirus blir sikring av kundedata jobb nummer én på kostnadssiden. Det vil handle om beskyttelse mot hackerangrep og urimelig innsyn fra myndighetenes side, og om å ha en krystallklar og lett forståelig personvernpolitikk. Kundegenererte data av den typen jeg leverer til Fitbit blir stadig vanligere, noe som kan bidra på nyttesiden av ligningen. Det blir viktig å avklare eierskapet til de ulike datastrømmene som vil genereres i fremtidens smarte hus, byer og regioner. Og det bør være til svarende lett for kunder å hente ut sine data og f.eks. bruke dem i den daglige omgangen med offentlige og private aktører (en dag vil nok selv min fastlege være klar til å ta imot Fitbit-data). Man bør også være forberedt på at folk vil tjene penger på egne data. Personvern kan etterhvert få en økonomisk dimensjon, der kunder selger egne persondata til høystbydende istedenfor å bytte dem mot tjenester, slik tilfellet er idag. Mange av fortidens visjoner av fremtiden, inklusive Tilbake til fremtiden 2, handler om at teknologi gjør menneskene dummere. All erfaring tyder på det motsatte. Det er ikke bare gjenstander, bygninger, byer og regioner som blir smartere. Det blir også kundene, og all planlegging bør avspeile dette. EIRIK NEWTH (f. 1964) Cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum. Han blogger om fremtidstenkning, skriver scenarier og foreleser for et bredt publikum (fra bedrifter og offentlige etater til skole klasser og eldresentre) om emnet. 14 15
30 millioner til forskning Forskning I UNIVERSITETET HAR INGEN RIK ONKEL I AMERIKA, MEN PÅ MARIERO HAR DE EN ENGASJERT SAMARBEIDSPARTNER. UIS HAR AMBISJON OM Å BLI INTERNASJONALT ANERKJENT FOR SITT FORSKNINGSMILJØ INNENFOR INFORMASJONSTEKNOLOGI. DET SKAL LYSE BIDRA TIL. Forskning II FORSKNING III Forskning IV TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO ASBJØRN JENSEN 16 17
SLIK SKAL PENGENE BRUKES Midler til kompetanseoppbygging og rekruttering på relevante områder Bidrag til infrastruktur, datalaboratorium og testfasiliteter Delfinansiering og deltakelse i større forskningsprogram Høy kvalitet på forskning skal kombineres med å finne løsninger på relevante problem stillinger der forskning på smarte ITløsninger og effektive energisystemer er viktige tema. EN GLAD DAG: Konsernsjef i Lyse Eimund Nygaard og rektor ved UiS, Marit Boyesen signerte avtalen som skal gjøre UiS til et forskningsbasert universitet med ekspertise på IKT. En ny programavtale ble fredag 23. januar undertegnet mellom Lyse og UiS for å støtte opp om ambisjonen. Avtalen skal også legge til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i Stavanger-regionen. Informasjonsteknologi er ett av utviklingsområdene til UiS, og denne avtalen er derfor av stor verdi for oss. Våre fagmiljø innen Big Data, smartteknologi og bærekraftig energi vil få et godt løft, sier Per Ramvi, spesialrådgiver ved UiS. Avtalen ble undertegnet av Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse, og rektor ved UiS, Marit Boyesen. Dette er noe vi virkelig vil. Det er viktig for regionen å ha et godt universitet som kan skape ny kompetanse for å møte utfordringene i årene som kommer. Vi er både glade og stolte over å kunne gi til UiS, sier Eimund Nygaard. På vegne av UiS og fagmiljøet kvitterte Rektor Marit Boyesen med å si at universitetet er takknemlig for å ha Lyse som støttespiller. Dette gir oss både langsiktighet i vår satsning på IKT og bedrer våre muligheter i forskningskonkurransen når vi søker midler fra Forskningsrådet og EU, sier Boyesen. heter til å utvikle samspill med nye aktører i regionen. Lyse er med som bidragsyter fordi forskning fra UiS gir oss tilgang på kunnskap når vi skal utvikle teknologi og nye løsninger. Vi trenger et sterkt fagmiljø som vi kan jobbe sammen med i utviklingsprosjekter, sier Eirik Gundegjerde, konserndirektør forretningsutvikling i Lyse. Programavtalen har som mål å skape et tett og tverrfaglig sam arbeid mellom UiS, IRIS og Prekubator Technology Transfer Office (TTO), DATATEKNOLOGI OG DIGITALE TJENESTER Universitetet ønsker å bygge opp spisskompetanse innenfor datateknologi og digitale tjenester, som fellesnevner mot flere bransjer. Forskning på data innen energi og energieffektivitet, digitale tjenester og velferdsteknologi vil kunne gi muligsamt med regionale aktører som kommunene, Stavanger Universitetssykehus, SAFER, IBM, Green Mountain Data center, Lærdal Medical m.fl. SMART OG BÆREKRAFTIG Avtalen legger til rette for IT-satsing på to hovedområder: Smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger Bærekraftig smart energi Området «smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger» vil dreie seg om forskning og kompetanseheving for blant annet å utvikle smart infrastruktur for morgendagens byer. Området «smart energi» innebærer forskning og kompetanseheving for å utvikle bærekraftige løsninger for energibruk og energieffektivitet. Programmet innebærer også bygging av et nytt datalaboratorium som kan brukes til håndtering av store datamengder og utvikling av relevante sikkerhetsmekanismer og dataanalyse. 18 19
Jeg så selv hvordan Lyse-ansatte jobbet på Jøsneset under disse værforholdene. Kan bare si at det var utrolig. Tusen takk for innsatsen. Kunde Fikk helgebesøk av stormfulle Nina Vel 100 personer var i sving for å gi nettkunder lys og varme tilbake da Nina herjet som verst i Lyses område. Selv om den sterkeste vinden traff Sør-Rogaland, så mistet få kunder strømmen og de fleste boligeiere fikk raskt strømmen tilbake. Med stor innsats fra ansatte ble også flere midlertidige løsninger rettet i løpet av få dager etter at uværet var over. TEKST INGVILD WEEN FOTO FREDRIK RINGE I løpet av de tre første dagene i arbeidsuken etter stormen ble det planlagt, bestilt og utført blant annet tre større oppdrag. Det ble lagt 360 kvadratmeter nytt tak på en transformatorstasjon i Sola kommune, ny nettstasjon og ny høyspentmast ble satt opp på to ulike steder på Rennesøy. Høyspentmasten sto i tillegg 30 minutters gange fra nærmeste vei, og helikopter måtte tas i bruk for å få arbeidet utført. STOR INNSATS Det er imponerende at vi klarer å gjennomføre denne type arbeid på kun tre dager. Her er det laget arbeidsplan som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, eksterne ressurser som helikopter og taktekkere er bestilt og arbeidet er utført utrolig effektiv og på en sikker måte, sier gruppeleder for vedlikehold Kjartan Åsheim i Lyse Elnett. 2500 kunder var uten strøm på samme tid i forbindelse med ekstremværet. 61 kunder var uten strøm i over 20 21
Smør dåkk med tolmodighet, tenn lys å nyt dagen med dine nærmeste. Får ikke jobba fortere enn de kan i været. Vis omsorg for montørene som er ute i vinden. Heie på dokk. Me bukke og takke for arbeidet så dokke gjør. Stakkars montører som må ut i sånt vær. Meget beundringsverdig at dere gjør dette for oss. Kunde Kunde to timer. Driftssentralen tok i mot 300 hendelser i løpet av ett døgn. Knekte master, trær som faller over strømlinjer og ulike løse gjenstander som blåser på strømlinjer er vanlige feil som oppstår når det blåser så kraftig. Sterkeste vindkast ble målt til 45,6 m/s i Sør- Rogaland. Montørene våre har stått på ute under vanskelige forhold. Det var både mye vind, nedbør og i tillegg lyn enkelte steder. Dette gjorde at vi i perioder måtte avvente feilretting i strømmaster til det var forsvarlig å jobbe, sier Frank Boholm, leder for driftsavdelingen i Lyse Elnett. MÅ PRIORITERE Noen feil rettes midlertidig for å sikre at alle får strømmen tilbake raskt, deretter fortsetter oppryddingsarbeidet. 100 oppdrag lå på pulten hos vedlikehold i Lyse Elnett mandag etter stormen. Med så mye oppryddingsarbeid må vi prioritere det mest kritiske først. Det kan for eksempel være kunder som er forsynt fra aggregat og strømlinjer som er koblet ut og gjør strømnettet sårbart ved nye feil. Vi har ikke den reserven i strømnettet som vi har i en normalsituasjon, sier Kjartan Åsheim i Lyse Elnett. Det gjenstår fortsatt noe oppryddingsarbeid etter stormen, og enkelte oppgaver tar lang tid å fikse. Oppgaver som ikke haster blir tatt innimellom det vanlige arbeidet som alltid skal gjøres. For eksempel kan det ta lengre tid før en enkelt mørk gatelyslampe blir fikset. GODT FORBEREDT Før uværet «Nina» kom hadde Lyse oppbemannet for å være klar til å håndtere at mange feil oppstår samtidig. Når det kommer varsel om mulig ekstremvær, så har vi rutine for å vurdere behov for å kalle inn ekstra mannskaper både til drifts sentralen, beredskapsledelse, kundesenter, montører og skogingslag. Vi sjekker også at utstyr og bilpark er rigget og klart til bruk, sier Frank Boholm. Kjartan Åsheim er sikker på at det planlagte vedlikeholdet som Lyse Elnett gjennomfører hvert år bidrar til at færre kunder mister strømmen under ekstremvær. Vi har linjer i områder der det er skog for eksempel i Sandnes, Ryfylke og Gjesdal. Det blåste godt i disse områdene under «Nina». En av tingene vi gjør som jeg mener bidrar godt er jevnlig skoging under og ved høyspentlinjer. Hvert år brukes det mellom 10 og 15 millioner kroner på skoging, sier Åsheim. Deres montører og operatører gjør en flott jobb. Og kjempebra informasjon og oppfølging her på Facebook. Kunde HARDHENDT: På Rennesøy tok «Nina» et godt tak og delte stolpen tvert av. Foto: Lyse. 22 23
Grethe Høiland er Konserndirektør marked. Foruten styreverv i Lyse-konsernet er Høiland styreleder i Helse Stavanger, styrets nestleder i Argentum og styremedlem i Bouvet ASA. Gå i kundens sko AV GRETHE HØILAND Det skal være enkelt å være kunde hos Lyse. Vi må lage løsninger som er like gode som Apple eller Amazon og se helheten i hva vi leverer. En kundesentrisk organisasjon tar perspektivet til kunden i alt som blir produsert og i alt som blir kommunisert. Lyse ønsker at gode kundeopplevelser skal bli et av våre konkurransefortrinn framover. Konkurransen på markedet av tjenester som Lyse leverer blir større og større. Der vi før hadde en unik posisjon, enten på energisiden, på telekom eller Smartly, der dukker konkurrentene opp med kopier av både tjenester og konsepter. Selvfølgelig skal vi jobbe for å være et hestehode foran våre konkurrenter både i forhold til teknologi og tjenesteutviklingen, men det å ha en kundesentrisk organisasjon med en kundesentrisk kultur vil få større betydning, og den vil det heller ikke være like lett å kopiere. Kundesentrisk kultur, kundesentriske prosesser eller kundesentriske løsninger alt er uttrykk for at vi lager tjenester, selger tjenester, foretar leveranser og følger opp kunden som om det var den eneste kunden vi hadde. Tenk deg at vi bare hadde èn kunde, da ville vi vel alle vært superivrige på at denne kunden fikk akkurat det vedkommende hadde behov for eller ønsket seg, fikk en glatt leveranse og en oppfølging som ingen andre kunne gi. Nå er det bare det, at vi har 140 000 elnett-kunder, 110 000 strømkunder, 62 000 fiberkunder, og 20 000 alarmkunder. Det gjør at vi ikke har mulighet for personlig oppfølging. Likevel må vi sørge for at kunden får følelsen av å være unik, enten det er enkel og logisk prosedyre for bestilling av tjenester, oppstart- prosedyre på Smartly eller automatisk gjenkjenning av kunden ved feil på våre tjenester og så videre. Selskap som Apple har vært sterkt medvirkende til at vi som kunder har fått en referanse på hvordan produkter kan anskaffes og hvordan de enkelt tas i bruk. Kundene våre på virkes av andre folks gode og dårlige kundeopplevelser og de er raske med å dele disse på sosiale nettverk. For Lyse blir det derfor viktigere enn før at kunden får en god kundeopplevelse. Grethe Høiland I Lyse innser vi at dagens kunder forventer at vi har full oversikt over alle tjenester, forbruksvaner, familie situasjon og dermed våre kunders behov. For Lyse- kunden er det først og fremst det faktum at våre tjenester virker, som er viktig. Og at det er nok fart eller ampere. 1000 Mbps eller 100 A, er uviktig så lenge det er nok å ta av når Tesla en i garasjen skal lades. Kunden forventer ikke bare at vi har oversikt over alle vaner og behov, de er også blitt langt mer kravstore og litt mindre lojale enn før. Kundene våre påvirkes av andre folks gode og dårlige kundeopplevelser og de er raske med å dele disse på sosiale nettverk. For Lyse blir det derfor viktigere enn før at kunden får en god kundeopplevelse. Er vi langt fra å ha en kundesentrisk kultur? Vi gjør mye riktig i mange deler av organisasjonen, men vi har en vei å gå for at kundene oppfatter oss på samme måte som Apple. Dette skal vi jobbe med de nærmeste årene. Det er mange kundefunksjoner, mye kundekommunikasjon og mange prosesser som skal defineres og mange IT systemer som skal «rehabiliteres» før vi er i mål. For å kunne gå systematisk til verks med denne oppgaven vil vi benytte kundereisen som metodikk. Dette går ut på at vi i Lyse tar på kundens sko og følger alle kundens steg og opplevelser i kundens møte med Lyse. Gjennom utvikling av fem typiske kunder personas som vi i konsernet skal følge opp og forsikre oss om vil bli fornøyd i møte med oss, håper vi å komme et skritt nærmere kjernen til der vi kan utvikle oss enda mer. Kundene våre er blitt vant til å administrere hus og hjem via digitale medier. Det blir også en av de viktigste oppgavene våre framover å sikre at denne administrasjonen foregår så enkelt som mulig. Vi som selskap vil være tjent med at kunden selv holder orden på sine kundedata og kan fortelle oss hvilke tilganger og kanskje også hvilke interesser familiemedlemmene har. Vi skal også etterhvert benytte oss av både interne og eksterne databaser (big data) for å få et totalbilde av kunden. I Lyse skal kunden oppleve å ha «full kontroll» på sitt kundeforhold. Vi skal vite så mye om hva kundene trenger at vi vil fremstå som forut for kunden. Klarer vi det har vi nådd et viktig mål. 24 25
Control på glattisen TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO LARS RASDAL ENTEN DET DREIER SEG OM MILLIONER I OMSETNING ELLER RIKTIG VINKEL PÅ KLAPPSKØYTEN ER DET VIKTIGSTE FOR KONSERNCONTROLLER LEIV TRÆET AT HAN KAN FINNE NY LÆRING I DET HAN GJØR. I begynnelsen går det langsomt. Følelsen av å gli over isen må sette seg i kroppen etter en lang dag i controller-stolen. Noen lange skøytetak, først med høyre, så med venstre fot. Det går stadig fortere framover. Når svingen kommer er Leiv i siget. Vinklene sitter, han lener seg framover, nesen i rett linje til tåspissen, via kneet. Fra høyre til venstre, flytter tyngde, der, der, der. Rolig sving med armen, så legges armen bakpå ryggen. LUKSUS MED SKØYTEHALL Ofte så mye som tre ganger i uken er Leiv å se i fint driv på isen i Sørmarka Arena. I en times tid hver gang terper han teknikk. Runde på runde på isen, mens han hele tiden tenker på å bli bedre. Bedre teknikk betyr mer læring og dermed nytt driv til å fortsette. I hverdagen er Leiv å finne bak pulten sin der konsernledelsen sitter i første etasje på Mariero. Som leder 26 27
FAKTA SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO NYHETER for koordinering og planlegging av virksomhetsstyring og rapportering mot konsern styret har Leiv en travel hverdag og et stort ansvar. Men han kan koble av. Det har han i grunnen alltid vært god til, helt fra han var gutt på øya Bjorøy midt i innseilingen til Bergen. Han gikk på skøyter der også, syklet om sommeren og stod på ski om vinteren. Slik sett er det lite som har endret seg. Leiv står fremdeles på ski om vinteren, telemarksski. Han var nettopp på to ukers skiferie i Canada med sin sønn, og gjett hva han gjorde der? Bortsett fra å kjøre på ski? Jo, han jobbet med teknikken. Det kan alltid bli bedre, det er hele tiden noe som kan bli bedre, hevder han bestemt. Det er drivkraften det, forteller han med et smil. Han trekker raskt parallellen med både det å kjøre telemarksski og det å gå på skøyter. Tyngdekraften flyttes fra side til side i begge disse grenene. Hele kjernemuskulaturen er aktiv, det går hurtig og det er utfordrende. Det er rett og slett utrolig kjekt, stråler Leiv. GJØR DET UVANTE Det var min sønn som ville teste ut Sørmarka Arena da han var en svingom i Stavanger og hallen var ny. Jeg ble med for å se og det var det som skulle til for at gnisten ble tent. Etterhvert meldte jeg meg inn i Stavanger og Sandnes skøyteklubb. Ikke for å delta DET KAN ALLTID BLI BEDRE, DET ER HELE TIDEN NOE SOM KAN BLI BEDRE Leiv Træet på stevner, men for å støtte opp om klubben og møte andre skøyteløpere. Miljøet er bra og helt uforpliktende. Jeg kan spørre om gode råd og la det bli med det, eller delta aktivt med andre. Begge deler er veldig bra, sier Leiv. Ofte møter han likesinnede og utveksler tips som kan bedre teknikken. HENRYKT SKØYTELØPER: Leiv Træet er konserncontroller på dagtid og en begeistret skøyteløper på kveldstid. I Sørmarka Arena dyrker han sin interesse for stadig å lære noe nytt og å bli bedre. HVA ER EN CONTROLLER? En controller/økonomisjef er en økonom med fokus på virksomhetsstyring hovedsakelig ved hjelp av økonomiske mål. Controllerens yrkesrolle avhenger av organisasjonens behov, men inneholder ofte analyse av nøkkeltall, organisasjons-, forretnings- og logistikkspørsmål. Controlleren/økonomisjefen ses som en ressurs for ledelsen og kan sitte i ledergruppen eller tilsvarende. Fellesskapet og øvelsen dette gir er veldig verdifull. Tempoet blir høyere og drivkraften til å gå på, gjøre det bedre og bedre for hver runde det er en god følelse. Til tross for at han er rimelig hektet på skøyting har ikke Leiv mistet hodet fullstendig slik voksne menn kan ha en tendens til å gjøre når det gjelder utstyr. Klappskøytene kostet riktignok 4000 kroner, men han skøyter i sykkelklærne og trenger ikke annet utstyr enn det. Djevel-luen han har på hodet i dag var kun til ære for fotografen. MED EN TOUCH AV INDIA En gang til, roper fotograf Lars, etter at Leiv allerede har gått 5-6 raske runder. Svetten pipler fram i pannen. Han behersker seg ekstra i det han passerer kameralinsen. Men glimtet i øyet blir fanget. Det er enda lenge igjen av skøytesesongen. I følge Leiv er tilbudet som finnes her på Sørmarka Arena det beste i landet. Ingen i landet har så gode forutsetninger for å kunne gå på skøyter som her, og ingen har is så lenge som her. Det er skikkelig luksus! Snart skal han henge skøytene i boden og klargjøre sykkelen til våren. Den skal han sykle langt, til Kristiansand i pinsen, for øvrig en etappe som hører til The North Sea Cycling Route. Etappen i fjor gikk fra Stavanger til Bjorøy. Det var så kjekk tur at han og kona Berit skal gjøre det en gang til i løpet av sommeren. Men da skal de stoppe på Bekkjarvik der Bocuse d`or vinner og kokken Ørjan Johannesen står for maten. Controlleren, skøyteløperen, telemarkskiidealisten og syklisten Leiv har nemlig også en velutviklet smakssans og innrømmer en aldri så liten hang up på krydret indisk vegetar mat, noe han rett som det er disker opp med hjemme. Smartklokken tar kontrollen Utviklingen av en Altibox TV Overalt-app til smartklokker startet allerede i oktober. Da hadde kundene gitt tydelige tilbakemeldinger om at dette var funksjonalitet som sto høyt på ønskelisten. Endringer i medievanene gjør at kundene forventer løsninger som lar dem ta kontroll over tv-innholdet ikke omvendt. Det å få se tv og film nøyaktig når, på det stedet og på den måten de ønsker er nøkkelen til den tidsriktige underholdningsopplevelsen. Klokker er en av de mest personlige gjenstandene vi har, og da mener vi det er helt naturlig å la kundene få varsler fra og ta styring over vår mest sentrale underholdningstjeneste rett fra armen, sier Lundbakk. Varsling og styring er de to mest sentrale funksjonene i appen. Den lar kundene bla frem og tilbake i programoversikten i tilgjengelige kanaler slik at de kan planlegge hva de ønsker å se. I appen kan man også angi om man ønsker å få varsler på klokka når aktuelle programmer og serier starter. Det er også mulig å angi hvor lenge før programstart man ønsker å bli varslet. Tiden der Altibox-kunden går glipp av favorittprogrammet sitt er for lengst forbi, sier Lundbakk. Vær obs på usikker is Flere av vannene i nære skiområder er regulerte magasin. Dette er det viktig å ta hensyn til når du går på skitur i områdene dette gjelder. Vær særlig oppmerksom på usikker is ved inn- og utløpsoser samt områder rundt tappetunneler. Sprekker langs land må du også være observant på. Variasjon i vannstanden sørger nemlig for at selv om det tilsynelatende er is, kan vannstanden under ha sunket < og 5,- isen kan dermed sprekke. Kraftverksanlegg blir markert med skilt, gjerder og stengsler for å bidra til sikker ferdsel. Lyse har regulerte vann i Årdals-, Lyse-, Frafjord- og Maudalsheiene, samt i lavlandsfeltene Oltedal, Sviland, Hetland og Jørpelandsvassdraget. Før du drar på tur i disse områdene, vennligst se kartene som ligger på nettsiden www.lyse.no/usikkeris. Vær også oppmerksom på at det ved store snømengder i fjellet kan være kort avstand mellom kraftledninger og bakken. Hold i tilfelle god avstand. Kart og nærmere informasjon om Sirdalsområdet finner du på www.sirakvina.no/varslinger/ < 10,- NY REKORD PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO I november 2014 nådde vi over 100.000 besøk totalt på lysekonsern. no. I januar nådde vi enda en rekord med over 14 000 besøk på en måned. VISSTE DU AT tilsammen på nettstedene til Lyse, hadde vi i fjor 41 601 660 ufattelige besøk! LYSE PÅ SOSIALE MEDIER I 2014 fikk Lysekonsernet 145.000 kunde henvendelser i sosiale medier. Lysekonsernet er aktive på Linkedin, Twitter, Instagram og youtube/vimeo. < 10,- < 5,- Strømregningen består av tre omtrent like store deler: strømpris, nettleie og avgifter. Norske familier får all den strømmen de trenger for under ti kroner timen. Det koster under fem kroner i året å lade mobilen din to timer hver eneste dag. Et nytt kjøleskap trenger bare strøm for 78 øre per døgn for å holde maten fersk og kald. 28 29
SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO NYHETER SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO NYHETER Lyses velferdsteknologi til Risør Nytt kontorbygg på Mariero VideoForAlle er en av løsningene Lyse skal levere til Sørlandet Helsepark. Lyse-konsernet trenger mer plass til nye ansatte. Derfor er byggingen av en ny kontorbygning nå i full gang. Bygget skal stå ferdig i løpet av høsten 2015. Antall ansatte i Lyse har økt jevnt og trutt over flere år og behovet for flere kontorplasser har meldt seg. Fram til nå har vi måttet benytte ledige lokaler i nærheten. Det ser vi fram til å slippe, og samtidig få samlet flere av våre selskaper. Vi er også veldig tilfreds med å kunne bli på Mariero, midt mellom to viktige transport-akser, Jærbanen og busstraseen mellom Stavanger og Sandnes. Det sier konsernsjef Eimund Nygaard. Samtidig med at vi nå jobber med tredje byggetrinn av kontorblokken som ligger vest for hovedinngangen, mot Coop Obs, går vi nå i gang med en arkitektkonkurranse der det skal planlegges et bygg som skal erstatte fem andre bygg, forklarer eiendomssjef Odd Hedemand. Nylig var alle arkitetkontorer som skal delta i konkurransen samlet til en befaring på tomten. - Målet er at konkurransen skal resultere i et nytt og spennende bygg, sier eiendomssjef i Lyse, Odd Hedemand. Den nye kontorblokken bygges på tomten som ligger vest for hovedinngangen, i retning av Coop Obs. Området det er satt i gang arkitektkonkurranse er i motsatt retning, østover mot Gandsfjorden. Disse kontorene skal erstatte den eldste delen av bygningsmassen på Mariero, der blant annet intern post og varemottak holder til i dag. Lysekonsernet har 1000 ansatte og hovedkontor på Mariero i Stavanger. 100 HETLAND KRAFTSTASJON i Hå kommune ble offisielt åpnet for 100 år siden i år. Håpet var at elektrisitet skulle få småindustrien til å blomstre på landsbygden så ungdommen ikke reiste til byen eller til Amerika. Den staselige hvite stasjonen produserer fortsatt strøm og inne i maskinhallen kan du fortsatt se en av de gamle svarte turbinene. Lyse leverer flere velferdsteknologiske løsninger til Sørlandet Helsepark som står klart i Risør i løpet av året. Helseparken består av omsorgsboliger, rehabiliteringssenter og et kompetansesenter for helseteknologi som dekker Sør-Norge fra Porsgrunn til Kristiansand. DETTE LEVERER LYSE: Rådgivning innen velferdsteknologi. Nettbrett- og telefonstyring av lys, varme, alarm og andre funksjoner gjennom Smartly. Boligen kan også styres av pårørende eller av Sørlandet Helsepark. VideoForAlle er en brukervennlig kombinasjon av videokonferanse, hjemmemonitorering og sosial kommunikasjonsteknologi som muliggjør kommunikasjon fra bolig til Helseparken, til lokale og nasjonale helsetilbud og til ulike tjenestetilbydere. Trygghetsalarm ved behov for øyeblikkelig assistanse enten man er i boligen eller man er på tur utenfor hjemmet. Sykesignalanlegg for administrasjon av pasientrom i Sørlandet Helsepark. INVESTERER 5MILLIARDER Seks selskaper løper Siddisløpet Åtte lag fra seks Lyse-selskaper er påmeldt Siddisløp-stafetten 25. april. Tre lag fra Lyse Infra, inkludert hele ledergruppen, samt ett lag fra henholdsvis Lyse Energi, Lyse AS, Altibox, Lyse IT og Lyse Energisalg har meldt seg på løpet. Siddisløpet går rundt Store Stokkavann (8,2 km) 25. april. Stafettlag kan ha fra to til ti deltakere, og jo flere deltakere desto kortere blir hver etappe. Flere av lagene trenger flere løpere, så om noen vil knytte joggeskoene for å ha det gøy og bygge lagånd, så meld interessen til espen.schiager@lyse.no. Lyse deltar på flere idrettsarrangementer i 2015. Søndag 19. april løper en rekke Lyse-ansatte, primært fra Lyse AS, halvmaraton i Budapest. Under Energilekene 5. 7. juni i Sarpsborg skal Lyse-ansatte spille både golf, fotball og bowling. Og lørdag 13. juni er det nok en gang duket for god Lyse-deltakelse under Nordsjørittet. Lyse Elnett må investere for nærmere 5 milliarder kroner for å oppgradere strømnettet i årene som kommer. Dette må til for å sikre strømforsyningen i regionen. Stor befolkningsvekst i regionen gjør at kapasiteten i strømnettet er i ferd med å brukes opp. Vi må legge til rette for videre utbygging og være sikre at nettet tåler feil på viktige deler uten at det gir strømbrudd. I tillegg tilsier alderen på dagens nett at det er behov for oppgradering, sier administrerende direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett. 30 31
AMS ALLE SKAL FÅ FAKTA AMS AMS står for automatiske målersystemer Lyse Elnett skal bytte totalt 140.000 strømmålere Innen utgangen av 2018 skal alle nettkunder i Norge ha automatisk strømmåler Lyse Elnett skal bytte målere i 11 kommuner Det er Lyse Smart og montørselskapet OneCo som har fått ansvaret for den store logistikkjobben. Stangeland i Sandnes er første geografiske område som får nye automatiske strømmålere. I februar begynte montører å skifte målere hos vel 950 nettkunder i dette området. Går alt bra trappes aktiviteten ytterligere opp fram mot sommeren. TEKST INGVILD WEEN FOTO ESPEN MILLS -Vi starter med hele postnummer 4316 i Sandnes i midten av februar. Dette blir en ny pilot der vi får testet at utrulling i et geografisk område fungerer slik som det er planlagt. Vi ønsker å forsikre oss om at alt er greit før vi trapper opp aktiviteten ytterligere, sier prosjektleder Per Kolbein Tonstad. 46.000 MÅLERE I ÅR Går alt etter planen blir aktiviteten trappet opp slik at vi er oppe i utrullingstakt i mai måned. Målet er at det skal bli byttet rundt 46.000 strømmålere i år. Det er montørselskapet OneCo som utfører bytte av målere på vegne av Lyse. Det er ikke bare huseiere på Stangeland i Sandnes som får nye målere nå. Vel 250 målere hos tidligere pilotkunder blir byttet til Aidon-måler med gateway. I tillegg startes arbeidet med å skifte ut 2460 trafomålte målere hos bedrifter i februar. Denne siste jobben gjøres av montører fra både OneCo og Lyse Infra. Det er godt å være tidlig i gang med den store jobben som skal gjøres innen utgangen av 2018. Lyse er så langt først i løypen av de større nettselskapene, sier Per Kolbein Tonstad. NYTTIGE OG GODE ERFARINGER I høst ble det gjennomført en pilot der nær 300 strømmålere ble byttet. Nettkunder i alle de 11 kommunene som er i Lyse Elnett sitt område ble besøkt. Vi gjorde mange nyttige erfaringer i denne piloten. For eksempel hadde vi veldig få bomturer til kunder. Kun hos fire av 294 kunder måtte vi komme igjen for å bytte måler senere. Hos to av dem var det kun mindreårige hjemme, og hvis dette ikke er skikkelig avtalt på forhånd, så går montøren ikke inn i huset, sier utrullingssjef Loyd Evensen i Lyse Smart som på vegne av Lyse Elnett har ansvaret for utrullingen. Han er også veldig glad for de gode tilbakemeldingene fra kunder på spørsmål om hvordan de har opplevd målerbytte. Vi har gjennomført egen opplæring av montørene som skal skifte strømmålere. Det er utrolig viktig at alle montørene som er hjemme hos kundene opptrer profesjonelt og har den rette holdningen, sier Loyd Evensen. FORDELER FOR KUNDE Lyse Elnett er opptatt av at kundene skal få en god opplevelse fra de mottar første brev og tid for målerbytte avtales til måleren hos kunden har vært i drift over noe tid. For kundene betyr den nye måleren mer enn at de slipper å lese av strømforbruket sitt. Nye målere innebærer for eksempel at kunder får bedre mulighet til å styre energiforbruket sitt, mulighet for å ta i bruk smarthusteknologi, feilretting ved strømbrudd og jordfeil kan gå raskere og kunder kan etter hvert få mye bedre varsling ved feil. For mer informasjon se www.lysenett.no/ams. HVA BETYR DETTE FOR KUNDER? Automatisk avlesning time for time - Du slipper å lese av måleren selv og sende inn til nettselskapet Faktura basert på helt nøyaktige måleverdier - Avhengig av strømavtale er det med ny måler mulig å betale det strømmen koster den timen du bruker strømmen. Strømprisen varierer nemlig noe gjennom døgnet og året. Kontroll med strømforbruk - Du får bedre oversikt over strømforbruket ditt og kan tilpasse forbruket til tider av døgnet med lavere priser. Framtidsrettet - Måleren og tilhørende kommunikasjonsenhet er en framtidsrettet løsning som åpner opp for styring av energi og sensorer i huset ditt, deriblant velferdsteknologi. Miljø - Forbrukere som er bevisst på hvor mye strøm de bruker bidrar også til bedre miljø. Lavere og smartere strømforbruk gir mer av den rene vannkraften til flere. Sikkerhet - Den nye måleren gir mulighet for å lettere oppdage og lokalisere jordfeil. Forsyningssikkerhet - Tidligere varsling av strømbrudd til nettselskap og mer effektiv lokalisering av feil og retting. 32 33
Klatrer oppover på skalaen KUNDENE GIR STADIG BEDRE SCORE FOR KUNDESERVICEN I LYSE. TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER -Vi ser en fantastisk utvikling fra 2013 til 2014, med flere poeng innen alle kategoriene for kundeservice, sier Lene Nordahl, leder for kundesenteret i Lyse AS. Milevis foran alle andre, mener TNS Gallup. KONTINUERLIGE TILBAKEMELDINGER For tredje året på rad dro Altibox-partnerskapet, med kundesenteret til Lyse AS i spissen, hjem prisen for Norges beste kundeservice innen bredbånd nå i januar. Kåringen er arrangert at TNS Gallup. Det er flere grunner til at kundene gir oss bedre tilbakemeldinger. Vi har blant annet flyttet mer kompetanse inn i første linje slik at kunden får løst problemet sitt tidligere. Og vi jobber tett med HR for å rekruttere folk med god sans for service. Alle kan læres opp teknisk, men det er verre å lære noen god service. Og nesten viktigst av alt får hver kundeveileder kontinuerlige tilbakemeldinger fra kundene på jobben de gjør, forklarer Lene. LYSES MANN I OSLO TEKSTLARS RASDAL FOTO MARTIN S. ANDERSEN FRA SIN NYE BASE I OSLO SKAL ØYVIND LIEN SKAFFE ALTIBOX NYE STOR- KUNDER I DET NASJONALE BEDRIFTS- MARKEDET. Øyvind har 19 års erfaring fra telekombransjen. I november begynte han på jobben som salgssjef for Altibox bedrift region øst. Fra oslokontoret skal han jobbe med store norske bedrifter og forhandlere til bedriftsmarkedet. Tilbakemeldingene fra bedriftene jeg har vært i dialog med har vært gode. De synes det er spennende at Altibox nå etablerer seg i hovedstaden og satser nasjonalt, og setter pris på at vi går i konkurranse med de etablerte tilbyderne også i bedriftsmarkedet, sier Øyvind. SPILLER PÅ LAG Med den nye satsingen på nasjonale bedriftskunder kan Altibox tilby tjenester til bedrifter med lokasjoner som er spredt geografisk. Fiberen leveres da enten av de lokale partnerne eller gjennom samarbeid med andre leverandører i områder der fibernettet ikke allerede er bygd ut. Når avtalen er signert leverer Altibox produktene, og tar seg av løpende kundekontakt, kundeservice og døgnkontinuerlig overvåking av nettverket fra sitt nasjonale operasjonssenter (NOC). Kundeservicen kjøper Altibox fra Lyse AS. På denne måten får vi utnyttet alle styrkene i partnermodellen på best tenkelige måte, sier direktør Altibox Bedrift, Bjørg Tomlin. FLERE TRENGER FIBER Mens utviklingen innen bredbåndsbruk går i et forrykende tempo i privatmarkedet, har bedriftsmarkedet tradisjonelt hengt litt etter. Per i dag har kun 30 prosent av norske bedrifter fibernett, men det er i ferd med å endre seg. Stadig flere tjenester krever økt bredbåndshastighet, som skytjenester for lagring av store mengder data, backup-løsninger av bedriftens systemer og avansert kameraovervåkning. Bedriftene er i ferd med å oppdage hvilke muligheter de får gjennom fiberbredbånd. Vi opplever også interesse fra «nye» bransjer som barnehager og transportselskaper, som ser at de plutselig har fått behov for økt båndbredde, sier Øyvind. SAMMEN FØR SOMMEREN En solid organisering er bygd opp for at Altibox skal kunne håndtere de nasjonale kundene selv. Altibox bedrift har vokst fra to ansatte i 2013 til åtte i 2015. Samtidig er den nye satsingen basert på lagarbeid i partnerskapet. I leveransen til første nasjonale bedriftskunde er fem partnere involvert. Med første avtale på plass har vi nå fått en god start. I 2015 tar vi sikte på å bygge ut 500 nasjonale internettaksesser. Det vil kreve rask respons, profesjonalitet i anbudsbesvarelser, at vi holder forventet kvalitetsnivå og at vi sammen med partnerne fremstår som en samlet enhet som er enkel å forholde seg til for bedriftskundene, sier Bjørg. Per i dag har Øyvind kontor i Oslo Spektrum, men er forberedt på å flytte. Det foreligger nemlig planer om å etablere et nytt, felles lokale for Altibox, Smartly og Viken Fiber sentralt i hovedstaden før sommeren. UTEN DETTE FØLER JEG VI HADDE JOBBET I BLINDE Hver kunde som kontakter Lyses kundesenter får en mail med syv spørsmål om blant annet ventetid, serviceinnstilling og løsning. Svarene går rett tilbake til lederne og kundeveilederne i kundesenteret. Uten dette føler jeg vi hadde jobbet i blinde. Nå kan jeg hele tiden gjøre små justeringer om jeg ser at nivåene ligger lavere enn målet jeg har satt meg, forteller kundeveileder Michael Sivertsen. Med dette systemet kan vi også se at det ofte er tekniske utfall av tjenestene våre som gir et dupp i poengscore, og ikke serviceinnstillingen til våre kundeveiledere. En typisk tilbakemelding fra en kunde kan være at han jeg snakket med var hyggelig, men jeg sitter nå fortsatt her uten strøm, forteller Lene og smiler. PÅ TRAPPENE: Kundeveileder Michael Sivertsen og leder for kundesenteret Lene Nordahl er i kontinuerlig forbedring. 34 35
Lyses gamle hjerte LYSEBOTN KRAFTVERK ER HJERTET I LYSE-KONSERNET. I OVER 60 ÅR HAR TURBINENE SPUNNET FOR Å GI REGIONEN LYS OG VARME. KRAFTVERKET ER DET STØRSTE HELEIDE LYSE HAR OG STÅR FOR 1 % AV NORGES KRAFTPRODUKSJON. TEKST HERBJØRN TJELTVEIT FOTO ARKIV Langt inne i fjellet i Lysebotn sprenges det denne våren ut en stor fjellhall. Hallen skal romme en ny kraftstasjon som skal ta over for den gamle. Under arbeidet med en trykksak om det nye kraftverket i Lysebotn fant kommunikasjonsavdelingen over tusen bilder fra byggingen av Lysebotn kraftverk. Noen av disse bildene ser du på sidene her, og til våren kommer et større utvalg av bilder i en egen bok. Lysebotn kraftverk ble bygget etter andre verdenskrig. Regionen samlet seg da om Lysebotn som løsningen på kraftproblemene. Den gang som nå ble kraftstasjonen sprengt ut inne i fjellet, der inne lå den beskyttet mot bomber, og med fjell til vegger og tak. Arbeidet med Lysebotn kraftverk foregikk over femten år, den første tiden med håndmakt og dynamitt. Kontrasten er stor i forhold til hvordan arbeidet utføres i dag med en datastyrt boremaskin og dumpere. Arbeidsredskapene den gang var feisel, en mellomting mellom en stor hammer og en liten slegge, spade, spett og bor. Skinneganger og traller ble brukt til å flytte masse. Det var med andre ord mange tunge tak. Kraftverket ble bygget ut stegvis fra 1947 til 1963. Etter hvert ble det tatt i bruk lastebiler, gravemaskiner og bulldosere. Bildene gir noen glimt av hvordan arbeidet foregikk og hvordan livet måtte være som anleggsarbeider i Lysebotn. Til tross for farefullt arbeid og mange utfordringer foregikk sprengingen av sjakter og haller uten store problem. En oversvømmelse i den ene sjakten forårsaket skader på riggen og en stans i driften. Årsaken var at en traff på et hulrom i fjellet som var fylt med vann. Uten tap av menneskeliv ble likevel ikke arbeidet gjennomført. To mann omkom i løpet av anleggstiden, den ene som følge av gassforgiftning inne i en tunnel, og den andre på grunn av skader han pådro seg da bulldoseren han kjørte veltet. 36 37
1: Trykksjakten ble foret med stålrør og her fraktes et av de store rørene til fjells med lastebil. 2: Mye trematerialer har gått med til forskaling av hvelvstøp som ligger over kraftstasjonen, 1950. 3: Disse to har vært med på sprengningen av senkingstunnelen til Storetjern, juni 1950. 4: Ingeniør Dahl noterer mens oppmåler Hammer står ved kikkerten, 1949. 4 38 39