Nordnorsk kraftsamling

SAMEFOLKETS «LØVEBAKKE» FERDIGBYGD side 17 NR.3,2000 RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Salten Kraftsamband og Troms Kraft: Nordnorsk kraftsamling Fordoblet omsetninga Sten-Tore Reinfjell (bilde) og Nordnorsk Tankrens AS i Mo i Rana hadde et gullkantet år ifjordademerennfordoblet omsetningen på ett år - til 37,5 millioner kroner, og den positive utviklingen ser ut til å fortsette for firmaet. S. 36 En luring Jens Kr. Lundeland Harald Mellerud - Jeg har en visjon om at vi skal få til en nord-norsk kraftplattform, sier administrerende direktør Harald Mellerud i Salten Kraftsamband. Det er allerede tatt initiativ til at vi på administrativt nivå skal møte Troms Kraft etter sommeren. Jeg ønsker en dialog om en nord-norsk kraftplattform nå! Side 5 I 1997 solgte Jan Even Tretnes selskapet sitt, Karasjok Biljardservice, til Oslokapitalen for 35 millioner kroner. Ett år senere kjøpte han selskapet tilbake for 15 millioner kroner ingen lurer luringen fra Karasjok. S. 32

2 PÅ DEN ANNEN SIDE Insidere i hurtigruteselskapene: Stor tro på TFDS og OVDS En rekke innsidere har fått kjempeutbytter på sine investeringer i de to hurtigruteselskapene TFDS og OVDS, godt hjulpet av offentlige subsidiekroner skriver forfatteren Arne Eriksen i sin bok "Dansen rundt Hurtigruten". Arne Eriksen har fått stor oppmerksomhet rundt boken ikke minst på grunn av tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvolls rolle ved departementets saksbehandlingen av subsidiebehandlingen. Vel så interessant som Fjærvolls rolle, er etter vår mening hvordan sentrale personer med kjennskap til de to hurtigruteselskapenes indre liv har opptrådt. Når de med godt kjennskap til et selskap investerer, er det normalt et tegn for andre til å investere. Problemet med TFDS og OVDS er at selskapene ikke er børsnotert. Dermed slipper selskapene unna de meget strenge reglene som gjelder for såkalte insidere. Hurtigruteselskapene mottar KRITISK: Forfatter Arne Eriksen er kritisk til hvordan flere sentrale personer rundt hurtigruteselskapene TFDS og OVDS har opptrådt. til sammen cirka 200 millioner kroner i subsidier per år frem til og med 2001. Dette har vært nivået på subsidiene de siste 10 årene. Støtten gjelder både drift og støtte i forbindelse med utskifting av gamle skip. Verken TFDS eller OVDS hadde kunnet gå med overskudd uten statlig støtte. Samtidig har selskapene delt ut millioner av kroner til sine aksjonærer i utbytte, noe som også er uvanlig at man kan gjøre når selskapene mottar store subsidiebeløp. Nå prøver hurtigruteselskapene for øvrig å få utvidet støtten i ytterligere fem år. Blant insidere som har benyttet anledningen til å øke aksjebeholdningen kraftig etter at det forrige gang ble klart at den statlige støtten ville bidra til kraftig og sunn vekst for hurtigruteselskapene finner vi Tommy Sivertsen. Han er daglig leder i Nor Cargo Data (deleid av TFDS) og sitter i TFDS bedriftsforsamling. I følge forfatter Arne Eriksen ga utbytte for 1999 alene Sivertsen en rente på cirka 30 prosent på investert kapital. En annen insider er styremedlem i TFDS, Odd Erik Hansen, som også har kjøpt seg opp i de to hurtigruteselskapene siden tidlig på 1990-tallet. Han er nå på listen over selskapets største aksjonærer. På tre år har Odd Erik Hansen og selskaper han kontrollerer mottatt over 1,2 millioner kroner i utbytte. Andre personer som også har gjort meget vellykkede investeringer er tidligere økonomisjef i TFDS, Jan M. Leinebø med frue og Arne Trengereid som har sittet med ansvaret for hurtigrutedriften i TFDS. Renten personene ovenfor har mottatt på investert kapital er langt høyere enn det en bankkunde kan drømme om. ANBUD - INNKJØP - TILDELINGER EFFEKTIVISER DIN HVERDAG MED NORGES LEDENDE PRIS- OG ANBUDSFORMIDLER WWW.MERCELL.COM - Daglig anbudsalarm med nye forespørsler - 500-700 nye forespørsler hver dag - Dekker alle bransjer - Forespørsler fra hele Europa - Kontraktstildelinger - Forespørsler fra både offentlige og private organisasjoner - Effektive innkjøpssystemer NæringsRapport Nr. 3-2000 MERCELL AS Karihaugveien 89 1001 OSLO Tlf: 22309005 Fax: 22309017 Epost: info@anbudsnett.no MERCE

LEDERSIDEN 3 Proaktiv eller reaktiv? Staten er rik, fylkene og kommunene er fattige. Det er krise over alt i kommunal og fylkeskommunal økonomi. Tromsø har for eksempel knapt nok penger til å drive sykehuset. Selv om det kanskje kommer litt ekstra avlat fra staten for å hjelpe på, blir neppe situasjonen bedre i årene som kommer. Den blir bare verre! Det vi likevel etterlyser er en svært aktuv næringspolitikk. Spesielt gjelder dette for steder som Tromsø, som kan knapt kan sies å ha noen næringspolitikk. Hvorfor? I Norge har vi et stort offentlig apparat. Dette apparatet er for dyrt og tungt å drive. På sentralt overordnet politisk nivå er det derfor en målsetting å få kostnadene ned. Det gjøres ved å tillegge kommuner og fylker stadig nye oppgaver uten at det følges opp med tilstrekkelig bevilgninger og skatterammer til å dekke alle kostnader. Kommunale myndigheter fortviler. For å få bedre balanse i budsjettene settes offentlige tjenester ut på anbud, arvesølv som kraftverk selges, kommuner blir i enkelte få tilfeller slått sammen og trolig blir også antallet fylker redusert. Det er mye dobbeltarbeid som gjøres i kommuner og fylkeskommuner. Vi ser utviklingen som helt nødvendig og positiv. Nord-Norge kan like lite som andre deler av landet leve på statlige bevilgninger og et stort tungt offentlig apparat som må betales gjennom skyhøye skatter og avgifter. Vi har gått gjennom sysselsettingstatistikken og funnet frem til følgende. I Troms er mellom 53 og 54 prosent av alle sysselsatte ansatt i det offentlige. I Finnmark er det tilsvarende tallet mellom 49 og 50 prosent og i Nordland mellom 46 og 47 prosent. Troms er naturlig høyere enn de andre fylkene grunnet universitetet og sykehuset. Inkluderes personer som lever av det sosiale støtteapparatet, finansierer det offentlige en enda større andel av det daglige brød til befolkningen. Det sier seg selv at med så stor andel offentlig finansiert sysselsetting blir det vanskelig når det fra sentralt politisk hold er en målsetting å få de offentlige kostnadene ned. Hva skal lokal politikere gjøre? Være reaktiv og skrike ut etter statlig nødhjelp når situasjonen ikke lenger er håndterbar. Selge unna de verdiene en måtte sitte på? Vente på å få tredd en vanskelig situasjon ned over hode på seg selv og befolkningen? Det finnes et alternativ. Vær proaktiv og se situasjonen og at problemene kommer og at det kan bli vesentlig verre enn det er i dag. Om fem år har kommunene kanskje ikke mer arvesølv å selge, hva da? Start en aktiv politikk for å få de offentlige kostnadene ned helst i nært samarbeid med nabo kommuner og fylkeskommuner for at dobbeltarbeid skal unngås og at ressursen utnyttes til det fulle. Sammenslåing av kommuner er heller ikke nødvendigvis et onde. Det vi likevel etterlyser er en svært aktiv næringspolitikk. Spesielt gjelder dette for steder som Tromsø som knapt kan sies å ha en næringspolitikk. Et universitet burde være en magnet for bedrifter som kan dra veksler på all den kunnskapen som der er samlet på en plass. Da må imidlertid de som arbeider med næringspolitikk legge forholdene mest mulig til rette for bedrifter og deres ønsker for etablering. Kommunene må aktivt gå ut for å finne bedrifter som kan tenke seg å etablere virksomhet. I Ski utenfor Oslo blir bedrifter eksempelvis som spør etter mulige plasser for etablering, umiddelbart tatt med til potensielle områder og bedriftene kan også selv komme med ønsker. Ski kommune vil gjøre det den kan for å etterkomme slike ønsker. Og igjen merk dere dette Tromsø! Byggesaker tar et minimum av tid i administrasjonen, fra en til to uker. Med etablering av et aktivt næringsliv skapes virksomhet og arbeidsplasser som i neste omgang gir skatteinntekter og større muligheter til å bedre kommuneøkonomien. Nord-Norge har en rekke naturgitte ressurser. Oppdrettsnæringen er ett eksempel på en næring som kan videreutvikles kraftig. Dessuten har oppdrettsnæringen med få unntak ikke utviklet seg til det den har blitt i dag på grunn av en aktiv lokal næringspolitikk, men på tross av mangel på en. INNHOLD NR. 3 2000: Stor tro på TFDS og OVDS...2 Proaktiv eller reaktiv?...3 Nord-Norge henger etter...4 I uformelle samtaler...5 Konkurranse og svak kommuneøkonomi...6 Troms på tredjeplass...7 Nettleie i snitt fylkesvis...7 Kjøp og salg for 60 milliarder...8 Lanserer energimarkedsplass...9 Kraftmilliarder i Nord...10 Troms Kraft...10 Salten Kraftsamband...11 Helgeland Kraftlag...11 Nord Norske kraftselskaper i tall...12 Statkrafts store pengebinge...13 Bodø på utbyttetoppen...13 Rana på topp...13 Forløper til fusjon?...14 Tredje størst i Norge...16 Samefolkets «Løvebakke» er klar...17 Sameland i tabloid for 42 millioner...20 På fisketur - hele tiden...21 Melka gir mindre levebrød...22 Rein-sentrum...23 Perpetuum tar markedet...24 Tore Bernt rir igjen!...25 Hålogaland i minus...26 Rådgivernettverk for energisparing...27 Aksjeselskap uten inntjeningskrav...28 Navneskift og flytting...29 Solid rederi...30 Andøya mot skyene...31 Stor, større størst...31 En luring i automatbransjen...32 Dobbel flaks...32 Gode bransjeløsninger...33 Halv størrelse i nord...33 Landsdel til salgs...35 Fordoblet omsetningen i fjor...36 REDAKTØR: Leiv Berg ISSN 0801-0625 Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulenter: Dag Danielsen, Kjell Andersen Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Knut Ørjasæter, Odd Magne Johansen, Geir Gisnås, Arnt Ryvold. Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år NæringsRapport Nr.3-2000

4 KRAFT OG ENERGIMARKEDET 10 år med nytt energiregime: Nord-Norge henger etter Etter at den nye energiloven kom for ca. 10 år siden har det skjedd store strukturendringer blant norske kraftselskaper bare ikke i Nord-Norge. - Vi ser en betydelig regionalisering ved at det bygges store regionale kraftkonstellasjoner i hele Norge, sier informasjonsdirektør Vidar Kildahl i Energiforsyningens Fellesorganisasjon (ENFO). Foreløpig venter vi med spenning på hva som vil skje i Nord- Norge, der har det til nå skjedd veldig lite. Tallene i tabellene i artikkelen "Kraftbransjen i endring" på side 8, gir en indikasjon hvor lite som har skjedd i Nord-Norge sammenliknet med resten av landet. Utviklingen hittil i år forsterker dette inntrykket. Her lister NæringsRapport opp de viktigste regionale kraftsentra som er dannet og/eller som er i ferd med å bli dannet her til lands. Det blir blant annet disse selskapene nord-norske kraftselskaper må bryne seg på fremover. Nord-Vestlandet På nord-vestlandet har Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) kjøpt opp eller kjøpt seg inn i kraftverk/-selskaper fra Stord Energi i sør til Tafjord Kraft på Møre i nord. Selskapet har vært meget aggressiv og kjøpt det som har vært å få tak i. Nylig overtok selskapet Oskraft for i overkant av 100 millioner kroner. Per i dag fremstår BKK som et fullintegrert kraftselskap med egen kraftproduksjon, nettdrift og kraftsalg. Et normal år har BKK en egenproduksjon på 6 TWh. Det utgjør vel fem prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Selskapet har 150.000 kunder og en omsetning på i underkant av tre milliarder kroner. Bergen kommune er største eier med over 50 prosent av aksjene og Statkraft er nest største aksjonær med 26 prosent av aksjene. BKK har over 1.000 ansatte. Sør-Vestlandet I Stavanger og Rogalandsområdet er det Lyse Energi som har etablert seg som den dominerende spilleren i energimarkedet. Selskapet ble dannet etter en fusjon av en rekke kraftselskaper i regionen med virkning fra 1. januar 1999. Det er et fullintegrert kraftselskap med nettvirksomhet, egen kraft produksjon og kraftomsetning. Stavanger kommune er største aksjonær med i overkant av 40 prosent av aksjene. Nest største aksjonær er Sola kommune med i underkant av 10 prosent. Lyse Energi produserer i underkant av 6 TWh årlig og har 5 prosent av produksjonskapasiteten for kraft i Norge og 6 prosent av effekt- og magasinkapasiteten. Det er 540 ansatte og omsetningen lå i fjor på 2,2 milliarder kroner. Samlet har Lyse Energi cirka 120.000 kunder. Nylig ble det inngått en samarbeidsavtale med Haugaland Kraft som styrker Lyse Energis posisjon i regionen ytterligere. Haugaland Kraft hadde en omsetning på i underkant av 500 millioner kroner i fjor og har vel 50.000 kunder. Agder regionen Nylig har de tre samarbeidende selskapene i Interkraft, Aust Agder Kraftverk, Kristiansand Energiverk og Vest Agder Energiverk vedtatt å fusjonere. Gruppen vil bli et fullintegrert kraftselskap med nettvirksomhet, egen kraftproduksjon og kraftomsetning. Dette nye selskapet blir en slagkraftig enhet med over 7 TWh egenprodusert kraft. Videre får gruppen en kundebase på mellom 135.000 og 140.000. Antallet ansatte blir i overkant av 700 og den samlede omsetningen ble i fjor på mellom 2,3 og 2,4 milliarder kroner. Går fusjonene endelig igjennom blir Kristiansand største aksjonær med 30 prosent av aksjene. Vestfold/Telemark Opprinnelig forelå det planer om å fusjonere de to samarbeidende selskapene Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) og Vestfold Kraft (VK) med de tre selskapene i Agder-regionene som nå har vedtatt å fusjonere. Dette falt imidlertid i fisk. I stedet har SKK og Vestfold Kraft vedtatt å fusjonere. Før dette skjer skal Statkraft inn i SKK med 34 prosent der SKK verdivurderes til nær 5 milliarder kroner. Både SKK og Vestfold Kraft har vært meget aktive på oppkjøpsog fusjonssiden det siste året, også etter årsskifte. I fjor overtok SKK kraftproduksjonen til Asker og Bærum Energi. I Vestfold regionen har Vestfold Kraft overtatt det meste av eksisterende nettselskaper. I år overtar selskapet Sandefjordregionen Energiverk og Larvik & Lardal Everk for til sammen over en milliard kroner. Etter diverse oppkjøp og en fusjon mellom gruppen SKK og Vestfold Kraft fremstår som et fullintegrert kraftselskap. Det fusjonerte selskapet vil få en omsetning på over 2 milliarder kroner, ha en egenproduksjon av kraft på nær 5 TWh, ha 170.000 kunder og mellom 700 og 800 ansatte. Trøndelag Det er vedtatt at Trondheim Energiverk (TEV) og TrønderEnergi skal fusjonere. Samtidig prøver Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk å komme med ved at selskapet har gitt bud på en tredjedel av aksjene i TEV. Dette er det foreløpig ikke blitt noe av. Trondheim Energiverk overtok nylig Istad Kraft i Møre og Romsdal. Klarer en å få til en samling i Trøndelag som mange regner med, får en et kraftselskap med mellom 190.000 og 200.000 kunder, en samlet egen kraftproduksjon på over 7 TWh og en samlet omsetning på over 3 milliarder kroner. Det er imidlertid fortsatt et stykke frem før en kommer dit. Nylig avviste kommunestyret i Trondheim å selge 49 prosent av TEV til Statkraft før fusjonen til en samlet pris på 1,6 milliarder kroner i tillegg til en kapitaltilførsel til selskapet. Hedmark/Oppland - I denne regionen er ikke sammenslutningene like store som ovenfor, sier Vidar Kildahl. - Fra at det i dag er mellom 6 og 7 selskaper blir det fremover tre. Oppland Energiverk slår seg sammen med Hedmark Energi. I april vedtok eierne av Hedmark Energi en rettet emisjon mot Statkraft der Hedmark tilføres 1,4 milliarder kroner mot at Statkraft får 33 prosent av aksjene. Med denne emisjonene prises Hedmark Energi til 4,3 milliarder kroner etter emisjonene er gjennomført. Videre skal Hamar-regionene Energiverk og Lillehammer & Gausdal Energiverk fusjonere. Den siste kraftgruppen som dannes er Mjøs Kraft gjennom en fusjon mellom Gjøvik Energi og Toten- Kraft. Etter at disse tre gruppene er dannet regner de fleste som følger kraftmarkedet nøye med at ytterligere fusjoner kommer forholdsvis raskt. Nord-Norge SENTRAL: Administrerende direktør Lars Uno Thulin i Statkraft ønsker å spille en sentral rolle i den regionaliseringen som foregår i kraftbransjen, men ikke i Nord-Norge. Lite har skjedd til nå, men diskusjoner har startet mellom lederne i flere av de store kraftselskapene. Statkraft sentral Det er verd å merke seg at Statkraft har kjøpt viktige eierandeler i flere av de regionale kraft gruppene ovenfor. Statkraft er storaksjonær i BKK, i Hedmark Energi og i både Vestfold Kraft og SKK. Selv om statsselskapet i første omgang ble avvist i Trondheim Energiverk er det helt tydelig at Statkraft ønsker å få et fotfeste og å ha en aktiv rolle i de regionale kraftsentra som etableres. Flere av de aktørene NæringsRapport har snakket med påpeker at Statkraft kan spille en helt annen og vesentlig større rolle enn andre aktører i bransjen gjennom forholdsvis enkel tilgang på statlig lånekapital. Dette gir statsselskapet nærmest en monopolsituasjon når større eierandeler legges ut for salg, noe bransjen for øvrige er lite glade for. Skal vi tro en artikkel som nylig kom ut i Kommunal Rapport er Statkraft ikke interessert å ha samme rollen i Nord-Norge. - Vi er interessert i flere selskaper i Oslo-området og sørover og i Øst- og Midt Norge, sa Statkrafts informasjonssjef Geir Fuglseth til bladet. Nord-Norge er ikke på handlelisten. Vi i NæringsRapport mener at det er på tide at de nord-norske kraftselskapene selv tar initiativ. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no NæringsRapport Nr. 3-2000

KRAFT OG ENERGIMARKEDET 5 Salten Kraftsamband og Troms Kraft: I uformelle samtaler - Jeg har en visjon om at vi skal få til en nord-norsk kraftplattform, sier administrerende direktør Harald Mellerud i Salten Kraftsamband. Det er allerede tatt initiativ til at vi på administrativt nivå skal møte Troms Kraft etter sommeren. Jeg ønsker en dialog om en nord-norsk kraftplattform nå! Etter det NæringsRapport erfarer skal Mellerud ha møter med sjefen i Troms Kraft, Jens Kr. Lundeland, i august. Agendaen til de to lederne er etter det vi forstår, at de på fritt grunnlag skal diskutere ulike former for samarbeid. Mellerud har lenge sett det som et mål å få til en nord-norsk kraftenhet som kan være en motpol til og stå i mot store kraftsammenslutninger fra østlandet, vestlandet eller utlandet. Dette er også noe vi her i Nærings- Rapport har tatt til orde for en rekke ganger, allerede i nr. 3 1997. - Jeg har fortstått det slik at også Lundeland er interessert i disse tankene, sier Mellerud. Jeg er dessuten åpen for å diskutere dette med andre ledere i nord-norske kraftselskaper. positivt i slike samtaler. Utgangspunktet for samtalene må være det kommersielle der vi blant annet diskuterer hvordan vi i fellesskap skal kunne bli mer konkurransedyktig og hvordan vi skal kunne få til en nordnorsk kraftplattform på kommersielt grunnlag. Krysseie vs fusjon Mellerud ser for seg to måter å danne en nord-norsk kraftplattform. En måte er at selskapene får eierandeler i hverandre og dermed utvikler et samarbeid gjennom krysseie. Den andre formen er full fusjon. - Vi har god erfaring med og kommet langt gjennom krysseie, sier Mellerud. Nylig kjøpte Salten Kraftsamband seg inn i Rødøy-Lurøy Kraftverk med 38 prosent gjennom en rettet emisjon. Videre har vi opsjon til ytterligere å øke eierandelen til 51 prosent. Dette bidrar til å styrke vår posisjon i sørlige deler av vår region. I tillegg har vi lenge hatt en eierandel på 61 prosent i Nord- Salten Kraftlag. Det gir oss et godt fotfeste i nordlige deler av regionen. Her har vi klart både å styrke det kommersielle grunnlaget for alle parter/ selskaper samtidig som lokale krefter fortsatt har stor innflytelse. For ikke så lenge siden ble det tatt et initiativ til samtaler mellom styreformennene i Salten Kraftsamband og Bodø Energi for å se på muligheter for et nærmere samarbeid. Bodø kommune er ene aksjonær i Bodø Energi og sitter med over 40 prosent av aksjene i Salten Kraftsamband. Det burde gi et meget godt grunnlag til et nærmere samarbeid mellom selskapene, men forsøket strandet. - Dette initiativet startet i feil ende, sier Mellerud. - Jeg tror vi hadde kommet lenger om saken hadde blitt utredet på administrativt nivå før respektive selskapers styrer fikk saken til behandling. Utgangspunktet må igjen være det kommersielle der en tar fatt i gevinster et tettere samarbeid vil gi. Nå er det opp til politikerne i Bodø kommune å få denne dialogen i gang igjen. De må bestemme seg for hvordan de mest fornuftig vil administrere sine eierandeler i de to kraftselskapene fremover. Formelt var det også problemer i vedtektene til Salten Kraftsamband som bidro til at samtalene mellom styreformennene strandet. SAMARBEIDS INVITASJON: Administrerende direktør Harald Mellerud i Salten Kraftsamband er klar for samarbeidsdiskusjoner på kommersielt grunnlag med ledelsen i alle kraftselskaper i Nord-Norge. Samarbeid vs konkurranse Med et stort nord-norsk kraftselskap i tråd med Melleruds ideer tror vi eiersituasjonen rundt Narvik Energi allerede ville vært løst. I stedet for å konkurrere om andelen i Narvik Energi som Troms Kraft og Salten Kraftsamband nå gjør, ville den nord-norske kraftplattformen Mellerud har i tankene trolig overtatt aksjene. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no Elinor et problem? Troms Kraft er med i Elinor der en rekke kraftselskaper i Nord Norge samarbeider om blant annet utvikling av nye tjenester og innkjøp. Mellerud har vært skeptisk til dette samarbeidet og Salten Kraftsamband har valgt å stå utenfor. En viktig årsak er at han ser Elinor som gammeldags og et forsøk på beholde dagens struktur. Det er ikke et forsøk på å være aktiv i forhold til den utviklingen som skjer i kraft-markedene i Nord Norge og internasjonalt. - Personkjemien mellom Lundeland og meg er meget god, sier Mellerud. Det vil bidra NæringsRapport Nr.3-2000

6 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Regionaliseringens årsaker: Konkurranse og svak kommuneøkonomi Drivkreftene bak kraftselskapers sammenslåing, oppkjøp og kjøp av større eierposisjoner er mange. En nye energilov for 10 år siden ga bare grunnlaget. Norge var blant de første land i verden som åpnet elektristetsmarkedene for fri konkurranse. Det skjedde ved innføring av en ny energilov som ble gjeldene fra 1. januar 1991. Mange ventet at dette skulle bli starten på en knallhard konkurranse med umiddelbar virkning. Men konkurransen var ikke spesielt hard til å begynne med. Etter nær 10 år med nytt energiregime har konkurransen kommet og virkningene er blitt mer synlige med unntak av i Nord-Norge HK på nett NæringsRapport Nr. 3-2000 så lenge det varer. Konkurransen blir reell De første årene var kundene lite bevisst og strømregningen var heller ikke til å forstå for de fleste kunder. Privat kunder og bedrifter forble derfor hos den kraftleverandøren de alltid hadde hatt. Store industriselskap og kraftforbrukere i kraftkrevende industri var stort sett dekket gjennom langsiktige kontrakter og bidro lite til å utvikle markedet til å begynne med. Markedet og konkurransen fungerte likevel godt i det profesjonelle markedet, spesielt siden dette var et marked der kraftselskaper dekket inn underskudd på kraft eller solgte overskuddskraft. Dette markedet fungerte godt også lenge før den nye energiloven kom. www.helgkraft.no Etter hvert påla myndighetene kraftbransjen å skille ut monopolvirksomheten (nettdrift). Igjen et tiltak for å øke konkurransen mellom kraftleverandører og for å hindre kryss subsidiering internt i kraftselskapene. Det var relativt vanlig at selskapene lot de deler av virksomheten som gikk godt, betale for de deler som gikk dårlig. Kundene måtte betale det det kostet uansett, uten å vite om det var selve kraften eller transport av kraften de betalte for. Myndighetene kom også etter hvert med regler for hva det skulle koste å skifte kraftleverandør, hvor lang tid det skulle ta osv. Alle tiltak ble iverksatt for å øke konkurransen og gjøre det lettere for hvermannsen å skifte kraftleverandør hvis han eller hun ønsket det. Myndighetens tiltak virket. De Verdiskaping her vi bor Kortsiktig profitt eller langsiktig verdi? Ved å tenke helhet og fellesskap her vi bor, er du med på å bygge framtidsrettede og attraktive lokalsamfunn. Ditt valg betyr noe! - mer enn 2 hull i veggen NORD-NORGE KOMMER: Selv Arbeiderpartiets Tor Zachariassen i Tromsø vurderer muligheten for salg av Troms Kraft. siste årene har konkurransen hardnet betraktelig og det har blitt en reell konkurranse mellom kraftselskapene i Norge. Myndighetenes pålegg om å skille monopolvirksomheten (nettdrift) fra øvrige kraftvirksomhet har spesielt hatt stor betydning. Kunder kan nå reelt sammenlikne prisene mellom ulike kraft leverandører. Tak på monopolinntekter Ett forhold har hatt og har stor innvirkning på omstruktureringen som skjer blant nettselskaper. Gjennom Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen (NVE) har myndighetene satt strenge krav til maksimal inntjening i all monopolvirksomhet slik at denne tjeneste også skal bli mer effektiv og rimeligere for forbrukerne. Det presser nettselskapene i neste omgang til å bli mer og mer kostnadsbevisste, ikke minst siden myndigheter stadig reduserer rammene for maksimal inntjening. Effekten av hardere konkurranse er at kraftselskapene har kommet ut av sin tidligere monopolistiske dvale og over i en ny virkelighet. Marginene presses og de dyktigste tjener bedre enn andre. Det gir i seg selv de dyktigste mulighet til å overta helt eller delvis de som ikke driver fullt så bra. I tillegg dannes det sammenslutninger og ulike former for samarbeid for å bedre konkurransekraften. At dette skjer på regionalbasis er naturlig siden selskaper med geografisk nærhet normalt kjenner hverandre godt fra samarbeid gjennom lang tid, gjerne i forbindelse med felleseide kraftverk. Hardere konkurranse er den ene av de sterke drivkreftene for omstrukturering og regionaliseringen vi i dag ser i kraftmarkedet. Eierne stiller krav En annen viktig drivkraft er et inntil nylig ukjent fenomen for kraftselskaper inntjeningskrav og utbyttepress fra eiere. I "gamle dager" hadde kraftselskapene det meget behagelig ved at de kunne dekke kostnader helt og fullt fra kundene. Eierne som i hovedsak var kommuner og fylkeskommuner, var såre fornøyd så lenge kraftselskapene ikke ble en belastning på deres budsjetter og at styremedlemmene (hovedsakelig politikere) fikk sine hyggelige styrehonorarer. Kraft var uansett billig i Norge. I dag er dette dramatisk endret. Svak kommuneøkonomi der en har knapt med midler til å dekke oppgaver som skole og helsevesen, har fått kommuner til å lete høyt og lavt etter mulige finansieringskilder. For mange kommuner har kraftselskaper blitt redningen. Til å begynne med presser kommunene på for å få mest mulig utbytte. Dette stiller strengere krav til inntjening. Penger som tidligere forble i kraftselskapene forsvant nå. Hvor skulle penger til vedlikehold og videre utbygging nå hentes fra? Fusjon, krysseie og oppkjøp for å få ned kostnadene har vært en løsning. Igjen er geografisk nærhet et naturlig utgangspunkt når kraftselskaper skal innlede tettere samarbeid for å få kostnader ned og resultater opp. Når utbyttet ikke lenger har vært stort nok til å dekke underskudd i budsjetter, har kommuner begynte å selge unna eierandeler i arvesølvet. Det er dessuten ikke lenger regnet som en kommunal oppgave å forsyne innbyggere med kommunalt eid kraft. Hvorfor skulle det være det? Det eksistere et marked med fri konkurranse der innbyggerne selv kan velge å kjøpe kraften av den leverandøren de måtte ønske. Ønsket side effekt Svak kommuneøkonomi har ikke først og fremst som mål å få til endringer i kraftbransjen, men det bidrar likevel sterkt. Svak kommuneøkonomi må sees på som sentrale myndigheters måte å få ned kostnadene i offentlig administrasjon. Det er meget nødvendig når det i mange kommuner er flere offentlig ansatte enn private. Sentrale myndigheter ser nok på den omstruktureringen som skjer i kraftbransjen som meget ønskelig. En økende internasjonal konkurranse i kraftmarkedet krever at vi har en godt utviklet og konkurransedyktig norsk kraftbransje. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no

KRAFT OG ENERGIMARKEDET 7 Nettleie for år 2000: Troms på tredjeplass Du kan velge strømleverandør, men ikke nettselskap. Kostnadene med å få transportert strøm inn i de tusen hjem varierer kraftig og Troms er det tredje rimeligste fylket i landet. Nettleie utgjør i underkant av halvparten av strømutgiftene til en vanlig husholdning. Den andre halvdelen er forbruket av strøm. Det er en hard konkurranse mellom strømleverandørene om å selge strøm. Dette tjener forbrukerne på ved at regningen blir mindre. Nå vet myndighetene å kompensere dette ved høyere avgifter. Elavgiften økte med 40 prosent fra i fjor til i år. Eieren av nettet strømmen transporteres gjennom er imidlertid i en monopolsituasjon. Som forbruker ville du vært helt prisgitt betingelsene til nettselskapet der du bor dersom ikke NVE hadde satt øvre grenser for hva nettselskapene kan tjene. I årene som kommer skal denne rammen ned slik at transporten av strøm blir enda rimeligere for forbrukerne. NæringsRapport har fått tilgang til ferske tall fra NVE. I gjennomsnitt bruker en familie 20.000 KWh årlig. Forskjellene mellom rimeligste fylke, Oslo, og dyreste fylke Energiledd Nord-Trøndelag er 2.240 kroner på årsbasis. Tallene viser at en gjennomsnittsfamilie betaler mellom 55 og 60 prosent mer i nettleie ved å bo i Nord-Trøndelag sammenliknet med å bo i Oslo Det er naturlig at det er rimeligere nettleie i de store byene. Det er tett mellom forbrukeren. Det betyr igjen mindre kabel og flere å fordele vedlikeholdet og kostnadene på. I mer grisgrendte strøk er det ofte langt mellom bosettingene og det kan også være meget værhardt. Det trekker kostnadene opp. I fjor lå Nordland og Finnmark over landsgjennomsnittet. I år har det så vidt kommet over på den "riktige" siden. I de tre nord-norske fylkene betaler ikke forbrukerne moms på nettleie. Absolutt rimeligst overføringskostnad får du om du bor i Bodø. Bodø Energi tar 3.320 for å transportere strøm til en gjennomsnittsfamilie. På andre plass Netteleie i snitt fylkesvis Nettleie for en Fast ledd Energiledd husholdning med Kr/kunde øre/kwh Kr per år Oslo...............455.......17,5...3940 Rogaland..........1274.......14,0...4060 Troms.............1174.......15,0...4180 Vestfold...........1590.......13,0...4200 Akershus...........1165.......15,4...4240 Telemark..........1290.......16,1...4500 Vest-Agder.........1190.......16,9...4560 Finnmark..........1586.......15,3...4640 Nordland...........1333.......16,6...4660 Østfold............1009.......18,8...4760 Oppland...........1727.......15,2...4780 Buskerud..........1479.......16,5...4780 Møre og Romsdal....1835.......15,7...4980 Aust-Agder.........1205.......19,3...5060 Hordaland..........1084.......20,2...5120 Sogn og Fjrodana....1520.......18,6...5260 Sør-Trøndelag......1274.......20,2...5320 Hedmark...........2262.......16,1...5480 Nord-Trøndelag......701.......27,4...6180 Landsgjennomsnitt.1251.......17,0...4660 Kilde.NVE Nettleie de dyreste Nettleie for en husholdn.med forbruk på 20.000 Fast ledd KWh Kr/kunde øre/kwh Kr per år TrønderEnergi Nett 2091 28,7 7820 Tysnes Kraftlag 2460 23,4 7140 Fitjar Kraftlag 2952 20,3 7020 Melhus Energi 3198 18,2 6840 Modalen Kraftlag 923 29,3 6780 Kilde.NVE ligger også et nord-norsk nettselskap, Narvik Energi. I den andre enden av skalaen er det spesielt Trønderne som utmerker seg. Dyrest blant de nord-norske selskapene er Sjøfossen Energi med en nettleie på 6.340 kroner for en gjennomsnittsfamilie. Ikke langt etter ligger Nord-Salten Kraftlag og Rødøy-Lurøy Kraftverk med en årlig nettleie på henholdsvis 6.200 kroner og 6.100 kroner. Nettleie de rimeligste Nettleie for en husholdn. med forbrukpå 20.000 Fast Energiledd KWh Kr/kunde øre/kwh Kr per år Bodø Energi 700 13,1 3320 Narvik Energi 1300 11,3 3560 Røros El.verk 861 14,1 3700 Gudbrandsdal Energi 1230 12,3 3700 Notodden Energi 1230 12,3 3700 Kristiansand E.verk Nett 1107 13,0 3700 Absolutt rimeligst overføringskostnad får du om du bor i Bodø. Bodø Energi tar 3.320 kroner for å transportere strøm til en gjennomsnittsfamilie. På andre plass ligger også et nordnorsk nettselskap, Narvik Energi. Kilde.NVE Driftskontroll-systemer for Produksjon og Distribusjon Vi har mange fornøyde kunder, men ønsker flere! Ta kontakt Vi har levert mange STORE systemer for DRIFTSKONTROLL til eldistribusjon og produksjon i NORGE, og mange små. Disse er våre beste referanser. Vi har ETT system, og det dekker ALT fra de minste til de største RTU`s (10 til 5000 obj.) Det er vi som leverer de smarte bryterstyringene med radio kommunikasjon Interface mot kartsystemer og andre databaserte systemer Direkte interface mot eksisterende PLS baserte lokalkontrollanlegg og/eller vern. Ta kontakt for mer info. Kommunikasjon mot RTU`er (prosess-stasjoner) fra andre leverandører. Vi kommuniserer med ALLE Vi har lang erfaring i utvikling og leveranser av systemer til norsk el-forsyning. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 2272-4343 Brobekkveien 80 Postboks 6, Økern Telefaks: 2272-1323 0508 Oslo 0508 Oslo E-mail: trohne@nettkon.no NæringsRapport Nr.3-2000

8 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Kraftbransjen i endring: Kjøp og salg for 60 milliarder Siden den nye energiloven kom for snart 10 år siden er det gjennomført eiendomstransaksjoner i kraftbransjen for over 60 milliarder kroner. Det representerer 30 prosent av samlet bokført totalkapital for norske kraftselskap. Tallene NæringsRapport har innhentet stammer fra analyseselskapet Energianalyse as. Fra og med 1991 frem til og med 1999 er det gjennomført transaksjoner der det er kjøpt/solgt eierandeler i kraftselskap og/eller gjennomført fusjoner for over 60 milliarder kroner i Norge.. Da er transaksjoner en ikke har hatt opplysinger om pris ikke regnet Transaksjonsverdi 1991 til 1999 i MNOK 1999 var et rekord år for kraft transaksjoner med en samlet verdi på over 26 milliarder kroner. Året før var verdien over 16 milliarder kroner og henholdsvis 3,5 milliarder i 1997 og i underkant av 10 milliarder kroner i 1996. Kilde: Energianalyse as. med, ei heller langtidsutleie av kraft lik avtalen der Eastern Group og Lund Energi kjøper kraft for 55 år fra Norlandskraft/Nordland Fylkeskommune. Vel halvparten av transaksjonsbeløpet gjelder fusjoner. Fullstendig oppkjøp av selskaper representerer nær ni milliarder kroner og deloppkjøp av aksjer og Transaksjonsverdi per fylke 1990-1999 Grafen ovenfor viser at har det vært få transaksjoner i Nord-Norge. I Nordland er det Nordlandskrafts kjøp av 30 prosent i Svartisen utbyggingen for 1.750 millioner kroner som drar opp. Videre er det fusjonen mellom Ofoten Kraftlag og Sør Troms Elforsyning i 1997 og dannelsen av Hålogaland Kraft as som gir en verdi på 504 millioner kroner for Troms. I Finnmark er det Varanger Krafts investering på 234 millioner kroner i Pasvik DA som trekker opp sammen med Statkrafts kjøp av Finnmark E-verk for 68 millioner kroner i 1993. Kilde: Energianalyse as. eierandeler i underkant av 21 milliarder kroner. Til sammenlikning er bokført totalkapital i samtlige norsk kraftselskap cirka 200 milliarder kroner i følge Energianalyse as. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no NæringsRapport Nr. 3-2000

KRAFT- OG ENERGIMARKEDET 9 Norsk Hydro: Lanserer energimarkedsplass For små og mellomstore bedrifter som er brukere av energi, lanserer nå Norsk Hydro en egen markedsplass der brukerne kan legge ut kraftbehovet på internett. I det norske markedet har 25 leverandører forpliktet seg til å stille priser som skal medføre fysisk leveranse. Det finnes allerede et spotmarked og terminkontrakter for kraft, Norpool. Dette markedet kan kalles et grossistmarked og er et marked for de profesjonelle. De kjøper og selger kraft i form av standard kontrakter. Det er ikke snakk om kraft levert til sluttkunde. Fysiske leveranser BuyEnergyHere.com som den nye markedsplassen heter, er den første markedsplassen der kundene kan legge ut sine faktiske behov og får bindende priser fra potensielle leverandører. Det var Norsk Hydros egne behov for å kjøpe kraft som dannet grunnlaget for det som nå er blitt en egen markedsplass. Markedsplassen ble lansert i Norge 12. april i år. Bruken tar seg forsiktig opp og til nå har det blitt omsatt mellom 10 og 15 kontrakter som til sammen representerer nær 50 GWh. - For øyeblikket omsettes det mellom tre og fem kontrakter i uken, sier Baard Jessen i Norsk Hydro. Dette svarer godt til våre forventninger fra da vi lanserte BuyEnergyHere.com. Kundene bestemmer selv auksjonstiden. Det har imidlertid vist seg at det først er siste dag det kommer priser og anbudskonkurransen virkelig starter. Årsaken er at prisene i markedet kan variere mye fra dag til dag og risikoen for feilprising kan bli stor dersom en er tidlige ute og gir anbudspris. Norsk Hydro har for øvrig påtatt seg rollen som market maker. Det betyr at Norsk Hydro uansett vil stille pris. Prisen Norsk Hydro stiller til å begynne med er vanligvis høy, nettopp på grunn av risikoen og de store prisvariasjonene. Leverandørene kan kun se sin egen posisjon og hvilket nummer de er i rekkefølgen. De kan imidlertid legge inn nye tilbud for å komme lenger opp på listen. Kundene får en liste over de fem beste tilbudene som de kan velge fritt fra. Dette fordi tileggstjenester kan ha betydning for valg av leverandør om det bare er mindre forskjeller i pris. Store ambisjoner Norsk Hydro har store ambisjoner med markedsplassen. Den skal bli en europeisk gigant for fysisk energi leveranser. Ved siden av Norge er en kommet i gang både i Sverige og i Storbritannia. I Sverige ble markedsplassen lansert 20. mai og i Storbritannia 24. mai. For øyeblikket er det fem svenske selskaper som har forpliktet seg til å stille priser og i Storbritannia er det tre. - Vi har planer om videre ekspansjon til alle de store markedene i Europa, sier Jessen. I første rekke er det elektrisitetsmarkedet vi sikter oss inn på. Men vi ser også konseptet vårt brukt på olje og gass produkter. Før gassmarkedet blir liberalisert ytterligere er det imidlertid vanskelig å få markedsplassen til å HYDROS E- BUSINESS: Her er gruppen som har ambisjoner om å lage Europas største markedsplass for fysiske energileveranser fra høyre: Jan Magne Strand, Baard Jessen, Geir Tuft og Ian Templeton fungere for denne typen produkter. Hydro eneeier Norsk Hydro eier per i dag konseptet alene. Etter det Nærings- Rapport erfarer er det hittil gått med vel 10 millioner kroner i utvikling av konseptet. Fem personer har sitt daglige virke i den nye virksomheten. Norsk Hydro vil etter hvert slippe andre til på eiersiden. De er ikke ute etter finansielle investorer, men søker strategiske samarbeidspartnere som kan bidra til at markedsplassen blir ledende i sine respektive geografiske områder. Det finnes enkelte systemer i Tyskland som delvis kan konkurrere med systemet til Jessen & Co, men de er foreløpig ikke kommet like langt. Samhandling Du treffer oss på stand U-255 NæringsRapport Nr.3-2000

10 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Kraftmilliarder i NORD NæringsRapport følger i år opp tidligere års grundig analyse av verdiene bak hvert av det tre store kraftselskapene i Nord- Norge, Troms Kraft, Salten Kraftsamband og Helgeland Kraftlag. Med de om-struktureringer bransjen venter seg i regionen finner vi denne analysen mer aktuelt enn noen gang. De største forandringene som har skjedd siden samme eksersis ble gjort i fjor er at verdiene har falt til dels betydelig. Dette gjelder både verdien av kundemasse så vel som verdien av kraftproduksjon. De siste transaksjonene som er gjort indikerer en pris på mellom 1.500 og 2.000 kroner per kunde og en pris på i mellom 1,50 og 2,00 kroner for hver produsert KWh. I fjor brukte vi ca. to kroner per. KWh. For to år siden brukte vi er verdi på mellom 2,25 og 2,50 kroner per KWh. Betydelig fall i kraftprisene de siste to årene er årsaken til verdifallet på kraftproduksjon. Videre har det vist seg vanskelig å forrente en kundemasse om en betaler godt over 2.000 kroner per kunde som var tilfellet for vel ett år siden. En av de virkelige vinnerne i kraftavtaler som er inngått de siste to årene, er gruppen av nord-norske kraftselskaper som per 1. januar 1999 leier ut dyr Kobbelvkraft til engelske Eastern Group PLC og svenske Lund Energi AB for de neste 55 år. Avtalen den engelsk/- svenske gruppen er beregnet til å tilsvare en verdi på over 2,60 kroner per KWh. Skulle avtalen vært inngått i dag ville prisen trolig vært nær en krone lavere. Troms Kraft gjorde heller ingen dårlig handel da selskapet solgte sin andel på 17,5 prosent tilbake til Statkraft. Prisen er etter det NæringsRapport erfarer tilsvarende den den engelsk/svenske-gruppen betalt, dog med mindre risiko i form av politisk risiko. Troms Kraft Det største selskapet i Nord-Norge, nesten uansett hvordan en måler, er og blir Troms Kraft. Selskapet har størst omsetning, produserer mest kraft, selger mest kraft, har flest kunder og har flest ansatte. I nettoverdi og lønnsomhet er selskapet også størst, men ikke like suverent. I vår modell har vi lagt til grunn at selskapet har en samlet egenproduksjon i heleide og deleide verk på 1.185 GWh som er normalproduksjonen i følge selskapet. Regner vi med at kraftproduksjon har en bruttoverdi på mellom 1,50 og 1,90 kroner per KWh betyr det at kraftproduksjonen alene har en bruttoverdi på mellom 1.800 og 2.250 millioner kroner. Det er verd å merke seg at kraften til Troms Kraft kommer fra forholdsvis små kraftverk og normalt har slik produksjon lavere verdi enn kraft fra store kraftverk. Troms Kraft har evigvarende hjemfall på all egenprodusert kraft, noe som på sin side er høyt verdsatt i kraftbransjen. Andre forhold som kan ha betydning for verdivurderingen av kraftproduksjonen, er om det er sommerkraft eller vinterkraft selskapet produserer. Normalt er kraften dyrere om høsten og vinteren. Det betyr at slik kraftproduksjon også bør ha høyere verdi ved kjøp og salg av kraftproduksjon. Siden vi opererer med verdi-områder og ikke selv skal legge inn bud på kraftproduksjonene til Troms Kraft, regner vi med at slike variasjoner ligger innenfor verdi intervallene vi har brukt. Vi har heller ikke inkludert kjøp av kraft. Enkelte kraftselskaper kan ha inngått langsiktige kraftavtaler som gir mer- eller mindreverdier. Våre undersøkelser har vist at slike forhold gir små utslag for de tre kraftverkene vi har undersøkt. Nettselskapet til Troms Kraft har en samlet balanse på over en milliard kroner. NVEs rammevilkår tillater selskapet et overskudd etter skatt på vel 70 millioner kroner. Baserer en verdien av hele nettselskapet på denne sterkt regulerte inntjeningen kan en bruke en multiplikator på 12. Det betyr en rente på i overkant av åtte prosent for den som eier selskapet. Dette gir nettselskapet en verdi på mellom 840 og 900 millioner kroner. Troms Kraft har ca. 60.000 kunder. Vi antar at hver kunde kan prises til mellom 1.500 og 1.900 kroner. I bransjen regner en per i dag med dette som normalverdi av kundeporteføljen. Til sammen gir dette et verdianslag på mellom 90 og 120 millioner kroner. Sammen med en rekke nordnorske kraftselskaper har Troms Kraft vært en betydelig aktør telesuksessen Enitel. Selskapet har tatt gevinst og solgt noen av aksjene i løpet av vinteren/våren i år. Regner vi med antall aksjer selskapet hadde per årsskiftet hadde Troms Kraft merverdi i aksjeporteføljen i forhold til bokførte verdier på over 200 millioner kroner. Vi har ikke gitt Troms Kraft Varme som blant annet driver med fjernvarme verdi. Verdiene i selskapet mener vi er så små at det ligger innenfor intervallene vi opererer med Etter at Kobbelv problemet er løst har Troms Kraft knapt netto rentebærende gjeld igjen medd unntak av et ansvarlig lån til eierne på 200 millioner kroner. Selskapets store likviditetsbeholdning er stor nok til å dekke de fleste andre gjeldsforpliktelser. Det er for øvrig Troms Kommune og Troms Fylkeskommune som eier Troms Kraft med henholdsvis 40 og 60 prosent. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no Oppsummer får vi følgende: VERDIVURDERING TROMS KRAFT (MNOK) Kraftproduksjon 1.800 til 2.250 Nettvirksomhet 840 til 900 Kunder 90 til 120 Aksjer (Enitel) 200 - Gjeld (netto rentebærende) 200 Nettoverdi 2.730 til 3.270 Til sammenlikning er bokført egenkapital for konsernet Troms Kraft 2.053 millioner kroner. NæringsRapport De mest lønnsomme i 1999 ÅRSRESULTAT I 1000 NOK 1999 Troms Kraft 82942 Helgeland Kraftlag 64292 Salten Kraftsamband 54159 Lofotkraft 36741 Varanger Kraft 34455 Hålogaland Kraft 22397 Bodø Energi 19464 Alta Kraflag 14985 Ishavskraft 14975 Nord-Troms Kraftlag 14334 NæringsRapport Nr. 3-2000 De største i 1999 OMSETNING I 1000 NOK 1999 Troms Kraft 741892 Salten Kraftsamband 551101 Helgeland Kraftlag 504122 Hålogaland Kraft 256853 Varanger Kraft 201010 Bodø Energi 191954 Ishavskraft 165142 Lofotkraft 123956 Narvik Energiverk 116835 Vesterålskraft Nett 89749 De mest lønnsomme i 1999 ÅRSRESULTAT I PROSENT AV OMSETNING 1999 1998 Lofotkraft 29,6-5,1 Sjøfossen Energi 27,3 26,8 Nord-Troms Kraftlag 25,1 28,0 Alta Kraflag 22,7 21,2 Dragefossen Ktraftanl. 21,5 21,2 Rødøy-Lurøy Kraftverk 19,2 18,8 Nord-Salten Kraftlag 17,2 21,8 Varanger Kraft 17,1 17,4 Revåg Kraftlag 16,4 14,3 Evenes Kraftforsyning 16,1 19,0

KRAFT OG ENERGIMARKEDET 11 Salten Kraftsamband (SKS) SKS er hovedsakelig det vi kaller et grossistverk uten en stor egen portefølje av detaljkunder. Selskapet har imidlertid startet opp med direkte salg og har også detaljkunder indirekte gjennom en eierandel på 60 prosent i Nord Salten Kraftlag og ved nærmere 40 prosent eierandel i Rødøy og Lurøy Kraftverk. SKS har ikke evigvarende konsesjoner på sin kraft. Kraftverkene er imidlertid forholdsvis nye og det er derfor lang tid som gjenstår før verkene hjemfaller til den norske stat. Forskjellene i pris/verdivurdering mellom evigvarende hjemfall og hjemfall om 40 til 50 år blir liten. Salten Kraftsamband har et normal år egenproduksjon på i overkant av 1.500 GWh årlig. Nær 50 prosent selges til faste priser på lange kontrakter. Med en tilsvarende verdivurdering som for Troms Kraft er verdien av kraftproduksjonen til SKS mellom 2.250 og 2.800 millioner kroner. SKS har flere utbyggingsprosjekter under vurdering. Lav kraftpris og tunge og lange byråkratiske prosesser for å få alle nødvendige tillatelser på plass gjør at vi ikke har tillagt dette ekstraverdi. Nettvirksomheten har vel 300 Oppsummerer får vi følgende: millioner kroner som grunnlag for avkastning i tråd med NVEs regelverk. Dette gir selskapet en inntjening på cirka 20 millioner kroner etter skatt basert på NVEs krav. Bruker vi samme multiplikator som for som for Troms Kraft gir det nettvirksomheten en bruttoverdi på mellom 220 og 250 millioner kroner. VERDIVURDERING SALTEN KRAFTSAMBAND (MNOK) Kraftproduksjon 2.250 til 2.800 Nettvirksomhet 220 til 250 Kunder 20 Merverdi aksjer i Enitel/ Nordlandsbanken 120 - Gjeld (netto rentebærende) 200 til 300 Nettoverdi 2.400 til 2.900 Konsernets bokførte egenkapital var ved årets begynnelse til sammenlikning tett på 750 millioner kroner. NæringsRapport Helgeland Kraftlag Helgeland Kraftlag er et fullintegrert kraftselskap som Troms Kraft. Det betyr at virksomheten omfatter alt fra produksjon, distribusjon og kjøp/salg av kraft. Selskapet har egenproduksjon av kraft tilsvarende 940 GWh et normal år. Regner vi på samme måte som tidligere har denne produksjonene en bruttoverdi på mellom 1.410 og 1.780 millioner kroner. Nettvirksomheten har en bokført balanse på 600 millioner kroner og selskapet kan ha en inntjening etter skatt på cirka 50 millioner kroner. Regner vi på samme måte som tidligere gir dette nettvirksomheten en verdi på mellom 580 og 620 millioner kroner. Helgeland Kraftlag har vel 40.000 kunder. Kundemasse vurdert som for Troms Kraft gir et verdianslag på mellom 60 og 80 millioner kroner. Helgeland Kraftlag har likvide midler til å betale all rentebærende gjeld om selskapets ledelse måte ønske å gjøre det VERDIVURDERING HELGELAND KRAFTLAG Kraftproduksjon 1.410 til 1.780 Nettvirksomhet 580 til 620 Kunder 60 til 80 Merverdi aksjer (Enitel) 70 - Gjeld (netto rentbærende) 0 Nettoverdi 2.120 til 2.550 Selskapets bokførte egenkapital var til sammenlikning på 1.622 millioner kroner ved siste årsskifte. NæringsRapport De mest solide: Nord-norske dominerer I listen over landets kraftselskaper med høyest bokført egenkapital dominerer nord-norske kraftselskaper, men de er blant de små kraftselskapene i landsdelen. Bladet Energi gir årlig ut en liste over de fleste av landets kraftselskaper med nøkkeltall for virksomheten. I listen over de 10 mest solide selskapene er fire selskaper nord-norske. Vi lar listen tale for seg selv: Grådige eiere I UTBYTTE I 1000 NOK 1999 1998 Helgeland Kraftlag 23244 16092 Salten Kraftsamband 22736 40015 Troms Kraft 20000 16000 Lofotkraft 16000 0 Varanger Kraft 15000 11000 Hålogaland Kraft 12250 10000 Bodø Energi 10000 9000 Vesterålskraft Nett 5000 2000 Narvik Energiverk 4800 4800 Dragefossen Ktraftanl. 3939 1970 Grådige eiere II UTBYTTE PROSENT AV ÅRSRESULTATET 1999 1998 Narvik Energiverk 555,6 85,7 Vesterålskraft Nett 130,6 13,1 Hadsel Energiverk 93,5 54,5 Dragefossen Ktraftanl. 58,0 28,3 Hålogaland Kraft 54,7-77,9 Bodø Energi 51,4 60,8 Lofotkraft 43,5 0,0 Varanger Kraft 43,5 32,0 Salten Kraftsamband 42,0 38,7 Andøy Energi 40,6 0,0 Norges 10 mest solide kraftselskaper BOKFØRT EGENKAPITAL I % 1999 1998 Fusa Kraftlag 96,3 95,1 Bindal Kraftlag 94,9 92,7 Nordkyn Kraftlag 94,0 94,3 Nord Troms Kraftlag 93,6 92,2 Jæren E-verk 92,7 93,3 Repvåg Kraftlag 92,7 96,2 Larvik og Lardal E-verk 92,0 89,2 Evenes Kraftforsyning 91,8 94,0 Krødsherad E-verk 91,4 90,7 Nome Elverk 91,3 89,3 NæringsRapport Nr.3-2000

12 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Nord Norske kraftselskaper i tall DRIFTSINNTEKTER DRIFTSINNT. DRIFTSRESULTAT DRIFTSRES. NETTVIRK. NETTVIRKSOMHET 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 Alta Kraflag 65952 81437 58594 54967 16396 19712 15565 16092 Andøy Energi 44997 41491 22246 22118 2772 634 6283 5837 Bodø Energi 191954 213687 112378 109056 26876 29505 25780 16307 Dragefossen Ktraftanl. 31577 32892 18652 18101 4139 6524 3980 3822 Evenes Kraftfors. 14486 14346 8965 8668 963 1666 1916 2239 Hadsel Energiverk 46372 50572 27936 34768 982 1352 7686 6583 Helgeland Kraftlag 504122 487582 245907 219788 79191 68511 73550 59775 Hålogaland Kraft 256853 227299 115360 113823 36954-9695 mangler mangler Ishavskraft 165142 178601 0 0 18236 20407 0 0 Lofotkraft 123956 215012 100964 97805 38111-4220 33474-70091 Narvik Energiverk 116835 147932 58465 57574 12403 11766 15357 13849 Nord-Salten Kraftlag 70528 74435 38592 39676 24011 29069 11382 12408 Nord-Troms Kraftlag 57221 59559 4348 43332 10404 9738 7139 6100 Nordkyn Kraftlag 21369 20977 13114 12291 2426 3449 953 732 Revåg Kraftlag 32954 34416 28315 29810 2321 5294 1583 3546 Rødøy-Lurøy Kraftverk 32577 31629 21444 20037 6886 7026 2073 2300 Salten Kraftsamband 551101 511038 100537 99071 91044 146533 32579 35155 Sjøfossen Energi 29951 28195 0 17602 8747 9398 0 4025 Skjerstad Kraftlag 10492 10731 5885 5632-632 163 280 410 Troms Kraft 741892 787195 390066 352709 142844 185099 133901 119138 Varanger Kraft 201010 197452 108266 117216 43890 42854 25055 21846 Vesterålskraft Nett 89749 121141 55353 52958 17794 5644 10120 9329 NETTOFINANS RESULTAT SKATT ÅRSRESULTAT UTBYTTE FØR SKATT 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 Alta Kraflag 3440 2191 19836 21901 4851 4611 14985 17292 0 0 Andøy Energi 297 242 3069 876 605 1162 2464-286 1000 0 Bodø Energi -2264-7763 27105 21742 7641 6342 19464 14800 10000 9000 Dragefossen Kraftanl. 3948 2387 8087 8911 1291 1953 6796 6958 3939 1970 Evenes Kraftforsyning 2154 1769 3116 3435 781 704 2335 2731 0 600 Hadsel Energiverk 1136 1190 2118 2542 300 1258 1818 1284 1700 700 Helgeland Kraftlag 10594-16461 89785 52050 25493 20667 64292 31383 23244 16092 Hålogaland Kraft -7651-2514 29749-12209 6596 628 22397-12837 12250 10000 Ishavskraft 2600 1567 20835 21974 5860 5350 14975 16624 2175 2175 Lofotkraft 10533-2005 48644-6226 11903 262 36741-10871 16000 0 Narvik Energiverk -11336-12332 1067 6321 204 721 864 5601 4800 4800 Nord-Salten Kraftlag -7084-7981 16927 21088 4797 4833 12130 16255 0 0 Nord-Troms Kraftlag 8339 4143 18744 13880 4400 1986 14334 16706 3000 3000 Nordkyn Kraftlag 545 537 2971 3985 496 433 2475 3552 0 0 Revåg Kraftlag 3819 1273 6140 6567 721 1660 5419 4907 0 0 Rødøy-Lurøy Kraftverk 884 325 7770 7351 1524 1418 6246 5933 820 745 Salten Kraftsamband -15269-12304 75775 134229 21616 30710 54159 103519 22736 40015 Sjøfossen Energi 1920 399 10667 9797 2500 2228 8168 7569 1622 1495 Skjerstad Kraftlag 1235 469 602 632 0 29 602 602 113 465 Troms Kraft -30221-49515 112623 135585 29681 42204 82942 93381 20000 16000 Varanger Kraft 4344 3234 48234 46088 13779 11717 34455 34371 15000 11000 Vesterålskraft Nett -1742-1636 16052 4007 6591 2568 3829 15295 5000 2000 Kilde: Bladet Energi NæringsRapport Nr. 3-2000

KRAFT OG ENERGIMARKEDET 13 Misunnlige kraftselskaper: Statkrafts store pengebinge Statkraft kjøper seg inn i en rekke regionale kraftselskaper. Selskapet har tilgjengelig en pengesekk de fleste andre kraftselskaper misunner statsselskapet. Dette er en viktig årsak til at mange i regionale kraftselskap ser positivt på å få Statkraft inn på eiersiden. Klager Statkrafts ledelse klager over at selskapet blir sittende igjen med for lite av overskuddet. I 1999 tok eieren, den norske stat, 600 millioner kroner i utbytte. I tillegg betalte selskapet nær 750 millioner kroner i ulike skatter. Det betyr at selskapet som hadde et overskudd før skatt på i underkant av 1.700 millioner kroner ble sittende igjen med "beskjedne" 346 millioner kroner etter at skatt og utbytte var betalt. - Av vårt resultat på 1,7 milliarder kroner tar staten 80 prosent i form av skatt og utbytte. Dette er dobbelt så mye som hos våre skandinaviske konkurrenter, utalte administrerende direktør Lars Uno Thulin til Dagens Næringsliv nylig. Den andre side av historien Historien har imidlertid en annen side. Staten tilførte også selskapet betydelig kapital i 1999. Et lån på 3.850 millioner kroner ble like før årsskiftet omgjort til aksjekapital. Videre fikk selskapet utvidet lånerammen med 10 milliarder kroner til 42 milliarder.. Ved årsskiftet var 24,5 milliarder kroner av lånerammen brukt. Statkraft har dermed muligheter til å øke låne- og garantiforpliktelsene med 18,5 milliarder kroner før grensen er nådd. Dette gir Statkraft meget betydelige finansielle muskler til å fortsette strategien om å kjøpe seg inn i kraftselskaper i Norge og i utlandet for å bli den betydelige europeiske aktøren ledelsen ønsker. Selv om Statkraft er stor i Norge er selskapet likevel for en mygg å regne blant store europeiske kraftselskaper. Drømmesituasjon Siden Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat har selskapet dessuten meget hyggelige lånevilkår, med topp plassering hos store internasjonale kredittbyråer som Moody s og Standard and Poor. De fleste andre kraftselskaper kan bare drømme om en slik økonomisk handlefrihet. Selv om et lokalt kraftselskap hadde vært interessert i kraftig ekspansjon er det sjelden mulig. Fattige kommuner og fylkeskommuner kan verken tilføre ny egenkapital eller er særlig interessert i at kraftselskapene skal låne mer penger hvis det ikke er for å gi eierne pengene tilbake i form av sikre rente inntekter. STOR HANDLEFRIHET: Statkraft har en økonomisk handlefrihet ledelsen i andre kraftselskaper bare kan drømme om. Bodø på utbyttetoppen De store nord-norske kraftselskapene gir flere ti-talls millioner kroner i utbytte til eierne. Bodø kommune er den kommunen som får mest Det er to metoder eiere bruker for å ta ut penger fra kraftselskaper. Først og fremst er det i form av utbytte dernest er det i form av rente på ansvarlige lån. I Norge tok eieren av kraftselskaper til sammen ut over 4,2 milliarder kroner i fjor. Det var en økning på 1,4 milliarder kroner sammenliknet med året før. Av dette utgjorde rente på ansvarlige lån over en milliard kroner, noe som er en dobling sammenliknet med året før. Ansvarlig lån vanlig De siste årene har det stadig blitt mer vanlig at eierne omgjør deler av egenkapitalen til ansvarlig lån. Det gir eierne forholdsvis sikre renteinntekter i stede for et mer usikkert utbytte som andel av et eventuelt overskudd. I Nord-Norge har imidlertid de fleste eiere av kraftselskaper ikke benytte seg av modellen med ansvarlige lån til nå. Ett unntak finnes det, Troms Kraft. I forbindelse med omdannelse til aksjeselskap per 1. januar 1998 ble det gitt et ansvarlig lån på 200 millioner kroner. Lånet forrentes med 7 prosent rente pr år. Det gir Tromsø kommune 5,6 millioner kroner årlig og fylkeskommunen 8,4 millioner kroner i tillegg til utbytte. Bodø kommune tar kun utbytte fra de to store kraftselskapene kommunene har eierandeler. Det er de Oslo baserte selskapene som må gi mest til eieren. Oslo Energi Holding måtte gi 438 millioner kroner i utbytte og 187 millioner kroner i rente på i Nord-Norge. Troms fylke er likevel den som samlet tar ut mest fra kraftselskapet det eier. ansvarlig lån til sine eiere. Til sammen blir det 625 millioner kroner. Det er faktisk mer enn det Statkraft måtte ut med i utbytte (Se egen sak). Viken Energi Nett betalte til sammen 439 millioner kroner til sine eiere med henholdsvis 311 millioner kroner i utbytte og 128 millioner kroner i rente på ansvarlig lån. Store nordnorske kraftselskaper utbetaler noen ti-talls millioner kroner til sine eier og blir for smågutter å regne sammenliknet med tallene fra Oslo. Ordfører Odd Tore Fygle fikk som representant for eieren Bodø Kommune 19,5 millioner kroner i utbytte fra Bodø Energi. Kraftskatt i Nord-Norge: Rana på topp En rekke kraftkommuner tjener store penger på eiendomsskatt fra kraftselskaper. Rana topper listen i Nord-Norge med cirka 50 millioner kroner årlig. Statkraft er den mest betydelige betaler av eiendomsskatt i Norge. I fjor betalte statsselskapet i alt 335 millioner kroner i eiendomsskatt. Videre får også kommunene også enkelte andre skatte kroner. Fra Statkraft alene fikk nord-norske kommuner over 115 millioner korner. Til sammenlikning betalte Troms Kraft til sammen ut cirka 30 millioner kroner i skatt til kommuner i Nord- Norge. Skattevinnerne (i MNOK) 1999 1998 1997 Rana 49,5 51,2 35,8 Meløy 33,7 41,7 41,3 Narvik 32,0 32,5 31,0 Skatt fra Statkraft Kilde: Statkraft Betaling til krafteiere i Nord-Norge 1999 1998 Bodø Kommune 19,5 25,8 Troms Fylke 20,4 18,0 Tromsø Kommune 13,6 12,0 Rana Kommune 6,2 Abonnér på NæringsRapport NæringsRapport Nr.3-2000

14 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Elinor-samarbeidet: Forløper til fusjon? - Vi har fått mer tillit til hverandre gjennom Elinor-samarbeidet, sier Knut Einar Olsen som er styreformann i Elinor. Det letter samarbeidsklima når et utvidet og tettere samarbeid skal diskuteres fremover. Det er halvannet år siden Elinor ble dannet som eget selskap av fem kraftselskaper i Nord-Norge. Troms Kraft, Helgeland Kraftlag, Bodø Energi, Varanger Kraft og Hålogaland Kraft står bak selskapet. Styreformann Knut Einar Olsen er til daglig markedsdirektør i Troms Kraft. Nylig ble Torstein Rødseth (ex. Futurum i Narvik) ansatt som administrerende direktør i Elinor. Han tiltrådte 1. juli og med egen ansatt er det forventet at Elinor-samarbeidet utvides og blir mer synlig. 14 prosjekter - Målsettingen med Elinor var å finne områder der vi kunne samarbeide og ta ut rasjonaliseringsgevinster i et klima der fusjon og eiermessig samordning ikke var mulig, sier Olsen. Jeg mener vi har fått til mye selv om Elinor-samarbeidet ikke har vært særlig synlig utad. I alt har vi gjennomført 14 prosjekter. Nå er det heller ikke så fremmed for partene å snakke om fusjon lenger. På den måten bidrar Elinor-samarbeidet å lette eventuelle slike forhandlinger. Frem til nå har samarbeidet vært gjennomført på prosjekt basis. I følge Olsen er det spesielt innen samordning av innkjøp Elinor har vært vellykket. Selskapene har til sammen spart millionbeløp ved felles innkjøp av målere og regner å spare ytterligere millioner ved felles innkjøp av kabel og transformatorer. Videre har Elinor partnerne gjort felles fremstøt på salgssiden ved kraftleveranser til storkunder. Eksempelvis har Sparebank1 gruppen fått Elinor selskapene som kraftleverandør til sine filialer. Utviklingen av en felles kvalitetsnorm er også under utvikling. - Med ansatte i organisasjonen har vi fire områder vi skal øke trykket fremover, sier Olsen. Vi skal videreutvikle samarbeidet ovenfor salg til storkunder, vi skal bedre kommunikasjonen mot eiere og kunder, vi skal videre utvikle samarbeidet om nye produkter og ha felles fremstøt ovenfor underleverandører og til slutt skal vi samarbeide om fakturering og utsendelse av fakturaer. Med samlet 170.000 kunder er det store beløp å spare på å samordne denne delen av virksomhetene. Hindringer forsvinner Det har vært flere forhold som har vanskeliggjort et tettere samarbeid enn det som er gjort frem til nå. Helgeland Kraftlag er for eksempel fortsatt ikke aksjeselskap, men det er startet en prosess for å endre selskapsstruktur. Videre har problemene rundt Kobbelv og Norkraft vært et problem for flere av partene i Elinor. Dette problemet er nå løst. - I Nord-Norge finnes det med stort og smått cirka 20 kraftselskaper, sier Olsen. Utviklingen rundt oss tilsier at fusjon og eiermessig samordning kommer på dagsorden forholdsvis raskt, også i vår region, selv om det har vært relativt lite som har skjedd frem til nå. Eierne kan ikke tilføre kapital Knut Einar Olsen påpeke et viktig forhold som bidrar til at dagens eiersituasjon er til hinder for en dynamisk utvikling i kraftbransjen. Selskaper som er ekspansive og ønsker en ekspansiv strategi trenger normalt tilførsel av kapital for å gjennomføre sin strategi. Dette er så godt som umulig for kraftselskaper. Eierne er fattige kommuner der en prøver å få mest mulig penger ut av kraftselskapene ikke tilføre selskapene midler. Knut Einar Olsen har god erfaring med hvordan en visjonær ekspansiv strategi kan virke og samtidig være særdeles vellykket. Han sitter som styremedlem i Enitel, der tilførsel av kapital og aktiv bruk av kapitalmarkedene har bidratt til suksessen. Samtidig har utviklingen av Enitel tilført initiativtakerne (en rekke kraftselskaper) arbeid og fremtidige inntekter uten at eierforholdet til nettet er berørt. Troms Kraft er for øvrig en av de største aksjonærene i Enitel. MER SAMARBEID: Knut Einar Olsen, markedsdirektør i Troms Kraft og styreformann i Elinor, ser for seg et tettere eiermessig samarbeid mellom de nord-norske kraftselskapene. - Ikke alt for langt i det fjerne ser jeg for meg et nord-norsk kraftselskap som også kan bidra til videre næringsutvikling i regionen, sier Olsen. Et slikt selskap skal ha en aktiv rolle i næringsutvikling i regionen. For meg er dette viktig for å vedlikehold en god kundebase. Kraftbransjen har etter NæringsRapports mening mye å lære av Enitel-samarbeidet for å få frem et kraftfullt og dynamisk kraftselskap i Nord-Norge. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no Kunsten å bygge Sametinget BJØRN BYGG AS har vært hovedentreprenør og koordinator av samarbeid og framdrift med under- og sideentreprenører. SAMETINGET har vært et utfordrende og inspirerende byggeprosjekt. Et arkitektonisk kunststykke med utradisjonelle løsninger tegnet av Stein Halvorsen AS, ved Stein Halvorsen og Christian Sundby. VI TAKKER STATSBYGG for byggeoppdraget og ønsker alle brukere til lykke med det nye Sametinget. Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL og Christian Sundby Arkitekt MNAL BJØRN BYGG AS Stakkevollveien 51, 9293 Tromsø. Telefon: 77 66 10 30. Telefaks: 77 66 10 60. E-post: firmapost@bjorn.no For mer informasjon se våre websider: http://www.bjorn.no -vi bygger på tillit EnType NæringsRapport Nr. 3-2000

NæringsRapport Nr.3-2000

16 KRAFT OG ENERGIMARKEDET Mo Fjernvarme: Tredje størst i Norge - Etter Oslo og Trondheim er Mo i Rana fjernvarmebyen i Norge. Det produseres 60 GWh per i dag og mye mer kan produseres dersom kundene ønsker det, sier administrerende direktør Arild Mentzoni. I motsetning til det som er vanlig for andre fjernvarmeanlegg produserer Mo Fjernvarme varme basert på spillvarme. Varmen kommer fra spillvarme hentet ut av røyken til verkene fra Fesil Rana Metall og fra Fundia. Lange forhandlinger Etter lange og harde forhandlinger ble selskapet etablert per 1. januar i år da fjernvarme-aktivitetene til Norsk Jern Holding og Helgeland Kraftlag ble slått sammen til ett selskap. Forhandlingene tok vel ett år til sammen før enighet ble oppnådd. Selv om Mo Fjernvarme er nyetablert har det eksistert fjernvarme i Mo helt siden 1985. Det nye selskapet er 60 prosent eid av Norsk Jern Holding og 40 prosent av Helgeland Kraftlag. Selskapet har en totalbalanse på vel 50 millioner kroner der vel 60 prosent er aksjekapital og lån fra eierne. Det var et ønske om utvidelse av fjernvarmemarkedet i tillegg til en sterkere fokus på utnyttelse av spillenergi som dannet grunnlaget for sammenslåingen. Videre har sentrale myndigheter også gitt signaler om at utnyttelse av alternative energikilder er et prioritert område. - Vi har et mål å komme opp i en produksjon på 80 GWh i løpet av de neste fem årene. Om det hadde vært kundegrunnlag til det kunne vi mer enn tredoblet dagens produksjon, sier Mentzoni. For øvrig tjener vi penger fra dag en siden vi allerede hadde en godt etablert virksomhet fra starten. Veien frem til de to største fjernvarmeselskapene er lang. Viken Energi i Oslo produserer i underkant av 600 GWh og fjernvarmevirksomheten i Trond-heim i underkant av 300 GWh. Men så er det også store forskjeller i kundeog befolkningsgrunnlaget. Mo Fjernvarme har mellom 70 og 80 kunder. Det er i første rekke offentlige bygg og bedrifter som kjøper fjernvarme. I utgangspunktet skal fjernvarme være rimeligere enn strøm. Dagens fjernvarmeproduksjon tilsvarer et forbruk på cirka 6.000 tonn fyringsolje eller forbruket til 3.000 eneboliger. I tillegg til at Mo Industripark har fjernvarmerør finnes det vel 15 kilometer med rør i Mo sentrum. - Skulle det oppstå problemer med vårt produksjonsanlegg kan vi bruke olje og eller gass til å varme vannet slik at vårte kunder ikke får problemer, sier Mentzoni. Konkurransevridning - Vi er i en dårlig konkurranse situasjon sammenliknet med strøm, spesielt til det private markedet, sier Mentzoni. I Nord-Norge er ikke strøm momsbelagt. Det er imidlertid fjernvarme og gjør det vanskelig for oss å komme inn i det private forbrukermarkedet. Jeg har store problemer med å forstå rasjonale bak denne forskjellsbehandlingen når vi utnytter energi som ellers ville gått til spille. De miljømessige gevinstene ved å bruke fjernvarme er store i vårt område. For å holde kostnadene nede og redusere risikoen er driften foreløpig basert på innleid hjelp. Det er bare to fast ansatte i selskapet. Knut Ørjasæther koerjasa@online.no IKKE BARE STRØM: Helgeland Kraftlag satser på miljøgunstig fjernvarme i tillegg strøm. Bildet viser adm.dir. i Helgeland Kraftlag, Ove Brattbakk. Statsbygg er statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg yter departementer og andre statlige organer bistand når de har nye behov for lokaler. I Nord-Norge forvalter Statsbygg 250.000 kvm bruttoareal. Vi er blant annet byggherre og forvalter for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, Samisk høgskole i Kautokeino og for Sameskolen i Troms, Målselv. Det er en stor glede for oss å være byggherre for Sametingets nybygg i Karasjok. Statsbygg Biskop Gunnerus gt. 6, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Telefon: 22 24 28 00, Fax: 22 24 28 06 Statsbygg Nord Kaigata 4 Postboks 338 9001 Tromsø Telefon: 77 61 54 10 Fax: 77 68 90 75 www.statsbygg.no postmottak@statsbygg.no NæringsRapport Nr. 3-2000

SÀPMI SAMELAND 17 På 69, 3 grader nord: Samefolkets «Løvebakke» er klar Det ventes stor ståhei i Karasjok når Same-tingets flunkende nye bygning åpnes til høsten. Byggingen ble vedtatt i Stortinget i 1996 og de første 10 millionene kom på statsbudsjettet året etter. I juni i fjor la stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl ned grunnsteinen, og i skrivende stund er det hektisk aktivitet for å ferdigstille bygget. Bygget er på totalt 5 300 kvadratmeter og vil være arbeidsplass for 36 ansatte ved hovedadministrasjonen og Samisk næringsråd. Bygget har en kostnadsramme på 126,3 mill. kroner, noe som er 33,5 mill. kroner mer enn Stortinget forutsatte da de ga startbevilgningen i 1996. Sametingsbygget skal overleveres fra Statsbygg til Sametinget i medio august -00, men den offisielle åpningen vil ikke skje før litt senere på høsten. Da er det ventet at alt som kan krype og gå av politiske nobiliteter vil finne veien til Karasjok. Bygningen bærer mottoet "69,3 Nord" og er tegnet av sivilarkitektene Svein Halvorsen og Christian Sundby. Disse vant fram med sitt forslag blant 48 andre i en arkitektkonkurranse som ble avgjort allerede i 1996. Da Kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge i 1996 ga startbevilgningen til bygningen var det under klar forutsetning av at byggets utførelse var forankret PA 69, 3 GRADER NORD: Det nye sametingsbygget er formet i en halvsirkel med en lavvuformet bygning ved enden. Lavvuen inneholder sametingssalen. i samiske kulturtradisjoner. Samtidig skulle det ha et særpreg som var et parlamentsbygg verdig. Bygget er formet som en lav halvsirkel med en lavvuformet sidebygning i den ene enden. Lavvuen rommer selve sametingssalen, der de folkevalgte tar plass i et oppbygget amfi. Halvsirkelen rommer bibliotek, resepsjon, møterom og kontorer. For samene, og ikke minst samepolitikere er det en drøm som er i ferd med å virkeliggjøres. Debatten om samenes rettigheter startet for alvor etter at Stortinget fattet vedtak om utbyggingen av Alta- Kautokeiono-vassdraget på slutten av 70-tallet. Etter dette har Sametinget blitt institusjonert og det har blitt gjennomført jevnlige valg av såvel delegater som en egen Sametingspresident. Sametingsbygningen blir med sin monumentale utforming selve symbolet på den stilling det samiske folk har som opprinnelig folk i nasjonalstaten Norge. Det er Statsbygg som har hatt ansvar for oppføringen av bygningen i nært samarbeid med Sametinget. Resultatet har blitt et bygg som fremstår som en moderne parlamentsbygning. Sametingssalen, auditoriet og alle møterom har topp moderne utstyr, bl.a. digitale tolkeanlegg. I tillegg vil det være egne rom for presse og medier der det er lagt opp til fjernsyns- og radiooverføringer fra sametingsmøtene, i tillegg til overføring av lyd og bilder via internett. Millionene ruller i hjertet av Sameland 243 millioner kroner! Dette er summen som er investert i Samelands "hovedstad" i løpet av de to siste årene. Og nye titalls millioner kroner skal brukes i Karasjok de kommende årene. Selv om den store gullåren eller de første diamantene ennå ikke er funnet i Karasjok er det likevel Klondykestemning i kommunen. Siden 1998 har bygda vært en stor byggeplass. Største delen av utbygningene står det offentlige for, men også private bedrifter satser tungt i kommunen. Samtidig øker folketallet og skatteinntektene. Her er utbygningene: Sametinget 130 mill. NRK-Sami Radio 40 mill. Sapmi 42 mill. Reinslakteri 8 mill. VM-Kroa 5 mill. Omsorgsboliger 18 mill. Og dette kommer: Badeland (kommunalt) 50 mill. Mye tyder på at Karasjok kommune trolig vil få ekstraordinære statlige midler som følge av Stortingets utjamningsmelding. Det kan være snakk om beløp i hundre-millioners klassen. Pengene skal brukes til opprustning av infrastrukturen i kommunen. - Dette vil naturligvis føre til positive ringvirkninger for næringslivet i Karasjok. Jeg håper og tror dette også vil trekke til seg nye private etableringer hit, sier ordfører Kjell Sæther til NæringsRapport. Karasjok har i motsetning til andre finnmarkskommuner økt folketallet. I dag bor det rundt 2900 personer i Karasjok og man regner med å passere 3000-grensen om få år. Eilif Aslaksen ARBEIDSLEDER SKOLEN Bedriftsopplæring as i samarbeid med NKI starter nytt kull 2. oktober i Mo i Rana Hovedmålet er å utvikle en faglig og effektiv lederstil hos 1. linjes arbeidsledere. deltakernes reelle kompetanse som ledere trenes og utvikles gjennom programmets innhold og progresjon. HOVEDEMNER: Ledelse og samrbeid i praksis Lederskap og positiv utvikling Ledelse og organisasjon Personalforvaltning, lover og avtaler Økonomi Programmet passer også for tillitysvalgte og personer med interesse for ledelse. Arbeidslederskolen gjennomføres på Mo over 2 semestre med totalt 6 ukesamlinger. Har du spørsmål, ønsker om informasjon mm. ring: Bedriftsopplæring as Tlf: 751 29860, Fax: 751 29869 Finnmark Teknikk AS Rådgivende ingeniører i byggeteknikk, VA-planlegging og byggeledelse. Taksering, prosjektadministrasjon og eiendomsforvaltning. HOVEDKONTOR: Kirkevn. 5, 9700 Lakselv Telefon: 78 46 08 88 AVD.KONTORER: Fiksekaia, 9790 Kjøllefjord Telefon: 78 49 80 02 Teknologiveien 12, 8500 Narvik Telefon: 76 96 77 90 Vi takker for byggelederoppdraget og gratulerer Sametinget med et flott bygg NæringsRapport Nr.3-2000

Gratulerer Prosjektering av elektriske anlegg Sameting Drammensveien 130 C, N-0277 Oslo Telefon: 22 56 27 20 - Telefax: 22 56 27 20 Vi har levert fast innredning og interiør i tre Aagaards Snekkerverksted a.s Uthusveien 5, 2335 STANGE Telefon: 62 58 89 70 Telefaks: 62 58 89 71 Vi har levert tekking av tak i sink og beslag! Nordkapp Ventilasjon AS Postboks 134 9751 Honningsvåg Telefon: 78 47 25 95 Telefaks: 78 47 31 06 E-post: egil.cock@c2i.net Vi tegnet Sametingsbygget! STEIN HALVORSEN AS SIVILARKITEKTER MNAL CHRISTIAN SUNDBY ARKITEKT MNAL Sagveien 23 A II, 0459 Oslo Telefon: 23 23 38 70 Telefaks: 22 35 77 33 E-mail: shalvar@online.no Først kom vi og sist drar vi! Vi har stått for utgraving og landskapsarbeider! Vi har levert og montert reolene til biblioteket. Og ellers levert alt av rekkverk i tre. Vi takker for oppdraget med å levere motoriserte utvendige persienner Lykke til med nybygget! Postboks 187, 9735 Karasjok Tlf./Fax: 78 46 60 72 - Mobiltlf: 948 18541 Trollhaugen Snekkerverksted 9042 Laksvatn Telefon: 77 72 52 63, Telefax: 77 72 51 70 Seminarbakken 4, 9008 Tromsø Tlf: 77 63 98 30 Mobil 907 75 701 Fax: 77 63 98 31 www.visko.no Vi har utført transport av avfall i byggeperioden og tilrettelagt for kildesortering Renovasjonstransport AS Postboks 85, 9711 Lakselv Tlf.: 78 46 10 05 Fax: 78 46 15 65 Torvhågvn. 10, 9400 Harstad, Tlf: 77 07 32 70, Fax: 77 07 32 71 Vi leverte alt av belysning og styring til lys Vi har levert og montert låssystemer og beslag Betongvn. 1, 9507 Alta, Tlf: 78 44 36 80, Fax: 78 44 36 99 ALU-PLAST AS 9062 FURUFLATEN Tlf: 77711050 Fax: 77711055 Vi har levert og montert dører, inngangspartier og glassfasader med solavskjermede glass av typen Pilkington Suncool HP Brilliant 66 sammen med vår glassleverandør: Vi leverte fasadeheiser og stillas til prosjektet Vi har levert og montert storkjøkkenet, og ønsker alle brukere til lykke med nybygget! Isolerglass Lydstopp Sikkerhetsglass Brannglass Postboks 5593, 9288 Tromsø Tlf: 77 60 02 30, Fax: 77 60 02 31 Postboks 2130, 9507 Alta, tlf: 78 44 90 00, Fax: 78 44 90 01 E-post: firmapost@kitek.no NæringsRapport Nr. 3-2000

med det nye sbygget! Vi har utført -prosjekteringsledelse -byggeteknisk rådgivning i forbindelse med oppføring av Sametinget i Karasjok RÅDGIVENDE INGENIØRER BYGGETEKNIKK Telefon: 22 99 19 70 Telefaks: 22 36 46 18 Kristian 4. gt.15, 0164 Oslo Rådgivende ingeniører VVS-teknikk Vi takker for et spennende oppdrag! Vi har isolert og tekket taket på det nye Sametinget. Postboks 437, 0213 Oslo Telefon: 22 51 80 00 Telefaks: 22 51 80 04 Postboks 3437, 9276 Tromsø Telefon: 946 42598 909 16650, Telefaks: 776 96145 Philips Norge AS Avd. Prosjekter Vår totalentreprise har omfattet blant annet: Kongress og konferanseanlegg Lydanlegg Kamerasystemer Audioviselle anlegg Kabel-TV Lydopptakssystemer Kringkastingsnettverk Sammen med våre underleverandører er vi stolte av vårt bidrag til et topp moderne og funksjonelt bygg. Neumann Bygg AS takker Bjørn AS for leveransen av byggevarer. Lykke til med det nye Sametingsbygget AS Stakkevollveien 15 Postboks 2233, 9268 Tromsø Tlf: 77 65 97 00, Fax: 77 69 48 46, e-post: neumannb@online.no TAC Control Systems AS har levert Sentral Driftskontroll ved det nye Sametinget HARSTAD TROMSØ TAC Control Systems AS TAC Control Systems AS Verkstedvn. 15B, PB 341 Erik Vangbergsgate 7, PB 797 9483 Harstad 9258 Tromsø Tlf: 77 04 11 00 Fax:77 04 11 19 Tlf: 77 66 50 80 Fax:77 66 50 99 Vi takker for oppdraget og ønsker Sametinget og dets brukere lykke til med nybygget. Vi har utført: Installasjon av vann- og kloakksystemer, sanitærutstyr og sprinkleranlegg Blåskjellvn. 7, 9515 Alta Tlf: 78 43 05 49-78 43 43 30 Fax: 78 43 07 94 Postboks 2055, 9256 Tromsø, Telefon: 995 52247, Telefax: 776 76508 NæringsRapport Nr.3-2000

20 SÀPMI SAMELAND Sameland i tabloid for 42 millioner Nå skal turistene stoppes i Karasjok på vei til Nordkapp. En temapark til 42 millioner kroner viser Sameland i tabloid. Satsingen er den største og dyreste i Nord-Norge etter Nordkapp-utbyggingen. To turistbusser står utenfor Sápmi. En gruppe tyske turister kommer fra 30000 turister må årlig besøke den nye opplevelsesparken i Karasjok. Mange spør om samene lever i gammer i dag, forteller Anna Sara Balto til høyre, her i samtale med en tysk tv-dame. det mørke "Stállobákti" eller Trollfjellet på norsk. - Eventyrlig. Rørende. Fantastisk, svarer de middelaldrende tyskerne. De fortsetter ut og sprer seg i siidaen - den samiske boplassen med levende rein og ekte samer. Gammer, bål og reinskinn får tyskerne til å dufte som Sameland. Men foreløpig stopper det ikke nok turistbusser i Karasjok. Budsjettet til daglig leder Hilde Bjørkli (28) krever 30.000 besøkende i året for at det skal gå rundt. - Det kan fortsatt eksplodere, men selv om vi ikke når budsjettet denne sommeren legger vi oss ikke på ryggen. Vi har markedsført Sápmi i to år og er selv sikre på det nye produktet. Informasjonen vi har gitt turoperatørene, har ikke gått nedover i systemet. En del operatører sitter fortsatt på gjerdet fordi de kanskje er usikre på kvaliteten. De reaksjonene vi har fått fra grupper som har besøkt oss etter åpningen 1. juni, er positive. Vi registrer at reiseledere som ikke hadde booket inn Sápmi på sin første tur til Finnmark, legger inn et besøk her, sier Bjørkli som også er salgssjef for Rica hotellene i Finnmark. Urgammelt - hypermoderne 42 millioner kroner er brukt til torvgammer slik de så ut for hundrer av år siden, lavvoer og ikke minst - høyteknologi spesialprodusert i USA. Rica-kjeden er inne på eiersiden med 15 prosent, mens øvrige eiere er lokale - blant annet Jan Even Tretnes, entreprenør Svein A. Paulen og Karasjok kommune. Boplassen er bygd opp av Jon Ole Andersen - selv født og oppvokst i en gamme på Finnmarksvidda. Attraksjonen er med andre ord ekte. Men det er "Stállobákti" eller Trollfjellet som imponerer tyskere, italienere og øvrige. Her tas vi med på en forhistorisk vandring hvor samenes opprinnelse med fokus på reindriftskulturen, vises ved hjelp av moderne filmteknikk og lys- og lydeffekter. Kommentarene er på åtte forskjellige språk. Tyskerne får dermed utviklingen av det samiske samfunnet på sitt eget språk når de er inne. Tabloid Sápmi gir ikke et helhetlig bilde av den samiske kulturen, men basert på det mest sentrale og kjente - reindrifta. Likevel får turister med minimale forkunnskaper om samene, større forståelse for kulturen i løpet av kort tid. Samenes historie i tabloid? - På en måte kan man si at vi presenterer historien tabloid i positiv betydning. Det skal være ekte på en tilrettelagt måte og lett forståelig. Vi har gjennom hele prosessen hatt et nært samarbeid med samene selv. Siidaen er laget av samer og filmen er laget og regissert av samer. Jeg legger ikke skjul på at hovedmålet er å tjene penger, og innenfor turisme brukes enten naturen eller kulturen til det formålet, sier daglig leder Hilde Bjørkli til Nærings- Rapport. Nordkapp Fortsatt er Nordkapp reisemål nummer en for turistene. Målet med Sápmi er å få turistene til å bli lengere i Finnmark. Interessen for det samiske har alltid vært tilstede og har egentlig vært et merkev-arenavn for turoperatørene i Europa. I nesten all markedsføring av Norge ser man samedrakter og rein. - Det har alltid vært stor etterspørsel etter den samiske kulturen. Problemet har bare vært at vi ikke har hatt noe å vise fram. Turoperatørene har nesten ikke tord å fortelle at de passerer Karasjok, sier Knut Sigurd Pettersen - prosjektleder for Sápmi og direktør ved Rica Alta Hotel. Han sier Karasjok var et naturlig stedsvalg. Mye av plattformen for den samiske kulturen ligger allerede her blant annet på grunn av Sametinget. Pettersen er sikker på at Sápmi betyr positive tall etter hvert. - Dette er et unikt tilbud og som vi er stolte av. Turoperatørene kan ikke unngå å stanse her. Eilif Aslaksen Mer penger i kassa - I dag var dagsomsetningen langt over budsjettet, røper Kirsti Gulsrud (50) smilende. Hun eier Sølvsmia Karasjok og er en del av Sápmikonseptet. Hun har drevet Sølvsmia siden 16. juni 1984. Gulsrud flyttet fra Oslo som 18-åring, forelsket seg senere i en samegutt og slo seg ned i Indre-Finnmark hvor hun har bodd i 30 år. - Jeg har tjent bedre tidligere da trafikken til Nordkapp var stor. Toppåret var 1994, men etter 1994 gikk trafikken dramatisk ned. Mønsteret har endret seg; de pengesterke vesttyskerne er borte og en ny generasjon reiser ut nå, men som ikke kjøper sølv i særlig grad. Omsetningen min gikk ned med 20-25 prosent og det førte til regulering av ansatte. Kassa taler Kirsti Gulsrud virker optimistisk og har tro på Sápmi-satsingen. - Ingen vet hva framtida bringer, men så langt ser trafikken ut til å være omtrent som i fjor. Foreløpig har vi ikke besøkstallene så langt i sommer, men omsetningen har til nå vært meget bra. Kassa taler sitt tydelige språk. Om det er konseptet som er så bra eller at det rett og slett er flere besøkende, er vanskelig å si etter bare tre uker. Fordelen ved å være i samme lokaler som hovedattraksjonen er at det kommer mye folk samlet. Ulempen er at de samme menneskene må fordele pengene sine i flere kassaapparat og det er ikke sikkert at alle kan gjøre det. Eilif Aslaksen Så langt ser det lovende ut. Det virker som om Sápmi gir positive ringvirkninger, sier eier av Sølvsmia Karasjok, Kirsti Gulsrud. Vi gratulerer Sametinget med nybygget og ønsker lykke til videre! Vi har utført grunn- og betongarbeider på nybygget Sjøgata 6, Postboks 1072, 9616 Hammerfest Tlf.: 78 42 87 50, Fax: 78 42 87 55, E-mail: kbjorkum@c2i.net Bråk om navnebruken Sápmi er navnet på Sameland. Mange samer har derfor reagert negativt på at navnet brukes kommersielt. - Ingen får lov til å kalle bedriften sin for Norge, sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Janos Trosten. Han krever at eierne skifter navn på temaparken. - Sápmi er fellesbetegnelsen for hele Sameland. Derfor kan det ikke brukes av andre for å tjene penger, mener Trosten. Brønnøysundregistrene har godkjent navnebruken. I vår førte dette til en e-postaksjon mot registrene som ble tvunget til å ta opp saken med eierne av Sápmi.- Saken skal behandles i styret, sier prosjektleder Knut Sigurd Pettersen til NæringsRapport. - Reaksjonene kom litt overraskende på oss. Navnet er jo tross alt registrert allerede i 1996. Hva styret gjør tør jeg ikke å si noe om nå, men det er investert svært mye penger i markedsføring av produktet og dermed også navnet. NæringsRapport Nr. 3-2000