Norgeshistoriens største dreneringsprosjekt Det er svært bratt i fyllitt-fjellsidene som heller ned mot Aurland. Foto: NGI Kommende klimaendringer vil føre til mer nedbør i deler av Norge, og det kan igjen føre til flere fjellskred. Problemstillingen er høyaktuell i Aurland kommune, hvor store ustabile fjellområder kan true både bosetting og turisme. Men i Aurland er det mulig å redusere risikoen, på en måte som attpåtil går med økonomisk overskudd. Av Bjarne Røsjø informasjonsrådgiver, NGI Det er store dimensjoner over det prosjektet som nå utredes i Aurland kommune. Utgangspunktet er at det er påvist skredfare i fjellområdet Stampa, over en lengde på ca 11 kilometer langs Flåmsdalen og nesten ut til Aurlands- 16
Fakta om prosjektet Aurland kommune leder Stampa-prosjektet og har engasjert NGI som fagleder. I tillegg deltar Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for energiteknikk (IFE) og kraftprodusenten E-CO Vannkraft, som eier og driver flere kraftstasjoner i Aurland. Norges geologiske undersøkelser (NGU) er involvert gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommes program for kartlegging av fjellskred. E-CO Vannkraft. Det arbeides nå med en konsesjonssøknad for kraftutbygging, parallelt med at NGI, NGU, IFE, UiO og Aurland kommune fortsetter med mer detaljerte undersøkelser. NGI skal blant annet kartlegge hvor store flodbølger et skred kan tenkes å forårsake i Aurlandsfjorden. vangen. I verste fall kan et stort fjellskred rase ned i Aurlandsfjorden og forårsake en ødeleggende flodbølge. Den gode nyheten er at skredrisikoen fra Stampa kan reduseres eller kanskje elimineres. Det er stor sannsynlighet for at skredrisikoen øker når det er mye overflatevann i området, det vil si når det foregår snøsmelting eller kommer mye regn. Hvis vi reduserer overflatevannet, reduserer vi også skredrisikoen, forteller prosjektleder Bjørn Sture Rosenvold i Aurland kommune. Fyllitt: En svak bergart Rosenvold tok på 1990-tallet initiativ til en kartlegging av området omkring fjellsiden Stampa og seteren Joasete, fordi det skjedde mye rart der. Norges forskningsråd bevilget penger til en geologisk undersøkelse som viste at store deler av området var ustabilt og hadde en viss risiko for løsmasseskred, steinsprang eller fjellskred. Stampa-området består nemlig av fyllitt. Denne bergarten dannes når materiale som en gang har vært leire, bringes ned til stort dyp i jordskorpen og utsettes for høye temperaturer og trykk. Når fylliten kommer opp i dagen igjen etter noen hundre millioner år, som i Flåm, er den blitt en finskifrig og svak bergart som gir lav friksjon når det er mye vann på sprekkeflatene. Resultatet er at området rundt Joasete har vært ustabilt så lenge folk kan huske. Store sprekker åpner og lukker seg i takt med flomvannføring. Elva Stampa, som renner gjennom området, kan gå rett ned i bakken og forsvinne i perioder med lav vannføring. Det går mange historier om at dyr har forsvunnet, kanskje fordi de falt ned i en nydannet sprekk som var skjult av vegetasjon. Det var en gang en badekulp i nærheten av Joasete, men den ble borte etter at de geologiske prosessene i fyllitten førte til at proppen ble fjernet, det vil si at en sprekk åpnet seg under kulpen. Vi har påvist dype kløfter som er opptil ti meter brede, og det har gått to store fjellskred for henholdsvis ca. 9500 og 3000 år siden. Det første skredet gikk sannsynligvis helt i slutten av siste istid, mens det enda var rester av is i området. Universitetet i Oslo har satt ut målepunkter som har flyttet seg opptil fire centimeter i løpet av ett år, mens de fleste 17
Dette bildet viser den omtalte setra Joasete, som ligger nede i en sammenrast sprekk. Den omtalte "badekulpen som forsvant" ligger nedenfor setra til venstre. Foto: NGI punktene har beveget seg i millimeterskala. I perioder med mye snøsmelting eller sterk nedbør øker bevegelsene i fjellsiden fordi fjellsprekkene fylles med vann som gir hydraulisk trykk, sier teknisk ekspert Eystein Grimstad ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). Overflatevannet kan gjøre nytte for seg Men overflatevannet som i dag gjør Stampa til et ustabilt fjellområde, kan isteden gjøre nytte for seg. Foreløpige undersøkelser viser nemlig at vannet kan dreneres over til et eksisterende kraftmagasin i Viddalen. Kostnaden for dreneringen er anslått til ca 300 millioner kroner, men vannet vil også kunne gi opphav til ny kraftproduksjon verdt ca 200 millioner kroner med dagens kraftpriser. Resultatet blir et prosjekt som kan gjennomføres hvis staten bevilger ca 150 millioner til skredsikring. Dette regnestykket fikk kraftprodusenten E-CO til å vurdere om det fantes enda bedre alternativer. I oktober 2008 kom svaret: Det går også an å overføre vann fra elvene Gudmedøla og Flåmselva, og det kan bygges en ny tunnel fra Viddalsmagasinet til en ny kraftstasjon ved Låvi. Til dette kraftverket kan det bygges en tunnel fra landets tredje største kraftstasjon Aurland 1 ved Vassbygdvatnet. Alt dette gir til sammen et prosjekt som er lønnsomt fordi det gir 400 MW økt effekt fra kraftstasjonene i Aurland. I tillegg kan resultatet bli stabilisering av en hel fjellside. Dessuten vil prosjektet redusere muligheten for flomskader i Flåmselva, fordi flomtoppene blir ledet vekk. I tillegg vil store mengder kaldt fjellvann bli ledet utenom Vassbygdvatnet og rett ned til den nye kraftstasjonen ved Låvi. Resultatet kan bli høyere vanntemperatur i Aurlandselvi og bedre forhold for laks og ørret. Men det er én hake ved prosjektet: Flåmsvassdraget ble vernet av Stortinget i 1986. Hvis E-CO skal gjennomføre en lønnsom utbygging som berører vassdraget, må Stortinget gi dispensasjon fra verneplanen. Det viktigste er kunnskap Dette handler om Aurland, men det handler også om mye mer enn Aurland, påpeker Bjørn Sture Rosenvold. Det aller viktigste med dette prosjektet er at vi kan få til en kunnskapsoppbygging med verdi også for andre kommuner som har problemer med klimaendringer og skredfare, sier han. Aurland er nemlig ikke alene om å ha problemer med bratte fjellsider, klimaendringer og potensielle skred. I Møre og Romsdal 18
Det typiske fyllitt-terrenget er preget av bekker og elver som noen ganger kan forsvinne rett ned i bakken og bli borte. Foto: NGI er det i praksis innført byggeforbud i utsatte områder i hele ti kommuner langs Storfjorden, på grunn av trusselen for en tsunami hvis det kommer et stort skred fra oppsprukne fjellpartiet Åkneset. Det finnes flere eksempler internasjonalt på at fjellsider er stabilisert ved hjelp av drenering. Men jeg har ikke hørt om et eneste prosjekt som finansierte seg selv fordi vannet kunne brukes til kraftproduksjon. Dersom bevegelsene i Stampa blir større i årene som kommer, kan vi risikere et plan- og byggeforbud i utsatte områder også i Aurland. Det vil i så fall legge lokk på alle muligheter for fremtidig utvikling i kommunen, for vi har ingen mulige byggeområder som ligger langt fra fjorden, påpeker Rosenvold. Fakta om E-CO E-CO er Norges nest største vannkraftprodusent med en middelproduksjon på 9,7 TWh per år. Kjernevirksomheten er eierskap, drift og utvikling av vannkraftanlegg samt forretningsutvikling. E-CO Energi as eies av Oslo kommune. De øvrige virksomhetene er organisert i selskapene E-CO Vannkraft og Oslo Lysverker. Ikke farlig i Aurland Det aller første jeg vil si, er at det ikke er farlig å bo i Aurland. Det er riktig at det er påvist et ustabilt fjellområde på til sammen mellom 100 og 200 millioner kubikkmeter omkring Stampa, og det er en slags norgesrekord. Men risikoen for å bli rammet av skred eller flodbølge i Aurlandsfjorden er mye mindre enn den risikoen vi alle er villige til å utsette oss for i mange dagligdagse aktiviteter. Det er vesentlig farligere å krysse ei gate i Oslo i fotgjengerfeltet, og det er mye farligere å kjøre bil langs en svingete vestlandsvei, sier Ulrik Domaas ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). Domaas synes likevel det er gode grunner til å gå videre med vurderinger av dreneringsprosjektet i Aurland. Store fjellskred er veldig sjeldne hendelser som kanskje skjer med flere tusen års mellomrom. Da skal vi ikke gå rundt og frykte dem til daglig. Men fjellskred er samtidig hendelser som får veldig store konsekvenser når de først inntreffer, og derfor kan den samlede samfunnsrisikoen bli ubehagelig stor. Det er dette som er problemstillingen i Aurland, og da bør man vurdere å gjøre noe. I dette tilfellet ser det ut til at vi kan sta- 19
Her ser man tydelig fjellsprekkene som blir fulle av vann og kan gjøre fjellsiden ustabil. Aurland ligger nokså rett under dette området, på den andre siden av fjorden. Foto: NGI bilisere en fjellside og bedre sikkerheten på en måte som attpåtil er lønnsom, mener han. Domaas forteller at det er ganske enkle sammenhenger som påvirker stabiliteten i Stampa-området. Våre undersøkelser tyder på at økt vanntrykk på grunn av snøsmelting eller regnvær bidrar til at fyllittmassene begynner å skli. Hvis vi tar vekk vanntrykket, reduseres eller stopper bevegelsene. Vannet fungerer både som hydraulisk jekk og som et slags smøremiddel i en ustabil fjellskråning, forklarer Domaas. Jeg synes for øvrig at Aurland kommune har opptrådt på en forbilledlig måte i denne saken. De oppdaget et mulig problem og sørget for å få gjort en faglig undersøkelse, og kommunen har lagt stor vekt på å gi god informasjon hele veien. Saklig og nøktern informasjon er det beste virkemiddelet hvis man vil unngå unødig frykt og angst, tilføyer Ulrik Domaas. Planlegger forundersøkelse Planene for et større Stampa-prosjekt har vært presentert på flere folkemøter i Aurland samt i lokale og regionale medier, og det har foreløpig ikke kommet mange motforestillinger. Inngrepene i Aurlandselvi er i tråd med elveeiernes ønsker, fordi det kan bedre fisket og turismen. Det er heller ingen som har noe imot skredsikring og drenasje. Det eneste mulige konflikttemaet er inngrepene i vernede vassdrag, kommenterer Rosenvold. Kommunestyret i Aurland har behandlet prinsippene for utbyggingen og sagt ja til at man går videre med saken. Det er en ulempe at prosjektet går inn i vernede vassdrag, men i dette tilfellet er gevinstene så store at det må være riktig å sende saken til Stortinget for å be om en vurdering. Det neste skrittet nå blir å søke staten om midler til en forundersøkelse. Det var ingen som tenkte på klimaendringer da Stortinget vedtok verneplanen som berører Aurland i 1986. Men nå har det gått mer enn 20 år, og vi må forholde oss til kunnskapen om at Vestlandet vil bli rammet av mer ekstremvær og økte nedbørsmengder. Dette må vi håndtere på en måte som gjør at folk kan fortsette å bo i Aurland, og at vi kan bevare Flåmsdalen med kjente turistattraksjoner som Rallarveien og Flåmsbanen, oppsummerer Rosenvold. 20