PANDEMIPLAN FOR ALTA KOMMUNE Bakgrunn og scenarier Kommunehelsetjenesten skal, i henhold til kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven, ha beredskap for å kunne håndtere en influensapandemi. Alta kommune har blant annet Beredskapsplan for helsetjenesten i Alta og Smittevernplan, plan for helsemessig og sosial beredskap. Sentrale myndigheter har det overordnede ansvar ved en pandemi, men kommunene vil også ha store arbeidsoppgaver og ansvar under en pandemi. En pandemi er en verdensomspennende influensaepidemi. Pandemi betyr verdensomspennende epidemi, uavhengig av type virus eller bakterie. Med begrepet pandemi forståes i denne planen pandemisk influensa. Viruset vil være nytt, og befolkningen vil mangle immunitet mot dette. Pandemier regnes som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander i Vesten. En pandemitilstand erklæres av WHO. En pandemisk influensa vil by på spesielle utfordringer fordi store deler av befolkningen vil kunne bli syke, og det vil bli stort press på helsetjenestene. Samtidig må man påregne at også mange helsearbeidere blir syke. Influensaspredningen er vanskelig å forhindre, smitten skjer raskt, og alle lag av befolkningen vil rammes. Det vil være et stort informasjonsbehov. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opererer med ulike scenarier for en pandemi: * Det mest sannsynlige scenariet tilsier at 30 % av befolkningen blir smittet i løpet av et halvår, og 15 % blir syke og sengeliggende. For Altas vedkommende betyr dette at rundt 2700 mennesker blir syke. Man forventer for en kommune som Alta en overdødelighet på omkring 3-10 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong. * Det verste scenariet HOD opererer med er mindre sannsynlig, og tilsier 50 % smittede og 25 % syke og sengeliggende. Overdødeligheten blir også større i dette scenariet. I Alta kommune må vi da regne med 4500 syke og 18-50 ekstra dødsfall. Man regner da med at antallet syke samtidig vil være rundt 8 % av befolkningen, altså rundt 1500 personer i Alta. Tall i denne størrelsesorden vil skape formidable utfordringer for samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt. Ansvar og ledelse Håndtering av en pandemi vil by på store utfordringer for kommunen, og man vil måtte fravike normal drift blant annet av oppgaver, lokaler, personellhåndtering og budsjetthåndtering. Rådmannen vil ha ansvaret for ledelse av en pandemisituasjon fra kommunens side, spesielt vil rådmannen være viktig i forhold til organisatoriske og økonomiske spørsmål. Leder for helse og sosialsektoren vil ha en sentral posisjon. Øvrige sektorledere involveres etter rådmannens behovsvurdering. Kommuneoverlege og smittevernlege vil være viktige rådgivere, og vil lede legetjenesten og være kommunens hovedrepresentanter ovenfor media. Legevakta vil være sentral i håndteringen av en pandemi, denne ledes av legevaktansvarlig 1
lege som er underlagt kommuneoverlegen. Omsorgsavdelingen vil være viktig i hjemmebasert omsorg. Omsorgsleder underlagt leder for Helse- og sosialsektoren organiserer dette. Leder for Helse- og sosialsektoren styrer også de øvrige ressursene i helsesektoren. Ved en alvorlig pandemisituasjon vil det være aktuelt at kommunens kriseledelse settes sammen. Tiltak og stenging etter smittevernloven, miljørettet helsevernloven og kommunehelsetjenesteloven gjennomføres etter samme ledelses- og ansvarslinjer som i ikkepandemisk periode. Tiltak ved pandemi: Vaksinering og antiviralia De viktigste tiltakene ved en pandemi vil være vaksinering og behandling med antivirale medikamenter. Initialt vil diagnostisering og ev isolering av syke være helt sentralt. Prosedyrer for sikker laboratoriediagnostikk finnes på folkehelseinstituttets hjemmesider (se vedlegg, aktuelt for svineinfluensa 2009). Myndighetene har lagre med medikamenter som vil kunne distribueres til kommunene ved en pandemi. Prioriteringen av hvem som skal få medikamenter og vaksine vil bli bestemt av sentrale helsemyndigheter. Vaksine vil i de fleste tilfeller komme senere i forløpet av en pandemi. Utviklingen av en vaksine vil ta flere måneder fra det primære utbruddet. Alta kommune må ved en pandemisituasjon kartlegge antallet personer innenfor hver av målgruppene som anbefales vaksine. Vaksiner skal sendes til legevakta i Alta og lagres der. Legevakta har fasiliteter for trygg lagring av medikamenter. HOD antyder mulighet for at mennesker vil gjøre desperate forsøk på å få tak i antiviralia. Ved legevakta vil dette være en ikke helt ukjent situasjon, men dersom forholdene tilsier det må kommunen be om vakthold fra vekterselskap eller politiet. Store mengder vaksine krever økt kjølekapasitet, men dette må påregnes å kunne skaffes på kort varsel. Avdelingssykepleier på legevakta vil være ansvarlig for medikamentbestilling, mottak og lagring. Medikamentene oppbevares og utsendes til kommunene fra Folkehelseinstituttet. Utlevering og administrering av vaksiner skjer i henhold til nasjonale planer og retningslinjer. Kommunen må sørge for et apparat som kan transportere legemidler ut til pasientene. Sannsynligvis vil dette behovet dekkes av helsepersonell. Helsepersonell må påregne å bli tillagt oppgaver utenom og i stedet for ordinære arbeidsoppgaver, se også senere. Kommunen, ved legevakta, bør ved erklæringen av en pandemi også bestille inn større mengder antibiotika til behandling av superinfeksjoner og bakterielle lungebetennelser, samt interkurrent sykdom. Videre må lagrene av beskyttelsesutstyr styrkes, se senere. Informasjon og kommunikasjon Informasjon vil være et svært viktig virkemiddel i håndteringen av en pandemisituasjon. Informasjonen til publikum må være kunnskapsbasert og samordnet. Informasjonen skal være i henhold til anbefalinger fra sentrale myndigheter. Informasjon til befolkningen kan gis via direkte kontakt med presse fra kommuneoverlege og smittevernlege primært, eventuelt også 2
fra legevaktsansvarlig lege, leder for helse og sosialsektoren, rådmann og ordfører etter vurdering. Alta kommunes hjemmeside på internett vil også være et sentralt sted for formidling av informasjon. Kommunens informasjonskonsulent vil være en viktig støttespiller og rådgiver. Forespørsler fra lokal og nasjonal presse kanaliseres til ovennevnte personer. Mobilisering og organisering av helsepersonell, samt mottak og pleie av pasienter Det vil være et stort behov for helsepersonell av alle kategorier ved en pandemi. Både behandling, diagnostisering, pleie og massevaksinering vil legge beslag på store ressurser samtidig som man må forvente betydelig sykelighet også blant helsepersonell. De 3 legesentrene vil sammen med legevakta være kjernen i diagnostisering, og planlegging av behandling og tiltak ved en pandemi. Legesentrene vil, i alle fall i de verste scenariene, måtte avlyse all planlagt aktivitet og kontroller, som ikke er til umiddelbar fare for liv og helse. I utgangspunktene skal pasientene ved en pandemi forholde seg til sin fastlege og sitt fastlegesenter. Det kan bli behov for en styrking av bemanningen på legevakta både på lege og sykepleiersiden. Dersom det oppstår behov for en sentral koordinering av pasientstrømmen/pasienthenvendelsene, for eksempel som følge av stort sykdomsforfall i legegruppen, må denne koordineringen foretas fra legevakta. Bemanningen på legevakta må eventuelt tilpasses også dette. For å unngå samling av pasienter, med økt mulighet for smitte til omgivelsene, skal pasienter i utgangspunktet ikke komme til legevakta, men undersøkes av helsepersonell annet sted, fortrinnsvis i hjemmet. Det kan da være behov for at lege og hjelpepersonell drar ut i fellesskap slik at nødvendige prosedyrer kan gjennomføres. Dette kan være klinisk undersøkelse, blodprøvetaking, taking av ekg og annet. Det er viktig at helsepersonell bruker beskyttelsesutstyr i møtet med pasienter; munnbind og hansker, og det må være et styrket fokus på hostehygiene og håndhygiene. Desinfeksjonsmidler/sprit til håndhygiene skal være lett tilgjengelig. Helsepersonell må bruke dette hyppig, mellom hver pasient eller for eksempel hver halvtime. Også personer som oppsøker helsesenter og legevakt bør desinfisere hender når de ankommer helsesenteret og når de drar. Desinfeksjonsstasjoner bør plasseres ved alle innganger. Oppslag om håndhygiene og hostehygiene gjøres tilgjengelig på alle venterom og pasienttoaletter. Praktisk gjennomføring av dette, og bestemmelser om dette skal gjøres obligatorisk avgjøres i den enkelte situasjon. Pasientene med behov for heldøgns pleie vil måtte plasseres i sykestua, og i de eksisterende sykehjem i kommunen. Pasienter vil også måtte kunne behandles og pleies i eget hjem i betydelig utstrekning. Dette medfører at også omsorgsavdelingen må omprioritere sine tilsyn, og sannsynligvis øke sin aktivitet. Hjemmebasert omsorg vil igjen medføre økt behov for hjemmebesøk fra legetjenesten, likeledes vil økt behandling i institusjonene kreve hyppigere legetilsyn enn ordinær ukentlig visitt. Et alternativ vil være å organisere en lege/sykepleierenhet som kun driver legeundersøkelse og behandling utenom legesentrene og legevakta. Ved svært mange syke med behov for heldøgns pleie vil det være aktuelt å leie 3
Opptreningssenteret i Finnmark, eventuelt med tillegg av ett eller flere av overnattingsstedene i kommunen. Vaksineringen av pasienter foretas normalt av forebyggende avdeling. Også helsesøstrene ved forebyggende avdeling må avlyse all planlagt aktivitet og kontroller, utover det som anses strengt nødvendig, til fordel for massevaksinering. Massevaksinering planlegges i hovedsak gjennomført i dagens helsestasjoner, men også andre lokaler som forsamlingshus, skoler etc vil være aktuelle vaksineringsarenaer. I Beredskapsplan for helsetjenesten i Alta er det lister og telefonnumre til aktuelle lokaliteter både for behandling, innkvartering og vaksinering. Det vil ventelig oppstå et betydelig økt behov for helsepersonell i perioden, slik at kommunen og den enkelte må være forberedt på at permisjoner og ferier inndras, at deltidsarbeidere må arbeide fulltid, at pensjonerte helsearbeidere tas inn i jobb og at personellgrupper blir omplassert. Omplassering kan for eksempel gjelde helsefaglig utdannet personell i stillinger som ikke direkteberøres av en pandemi: Psykiatriske sykepleiere, jordmødre, sykepleiere og leger ved spesialistpoliklinikken og DPS/Helse Finnmark, og andre dersom dette finnes rimelig etter en konkret vurdering. Personell og ledelse må være forberedt på å gjennomføre arbeide utenom ordinær arbeidstid, og utover normalt uketimetall. Det finnes i Beredskapsplanen for helsetjenesten i Alta og ved legevakta i Alta lister over leger og sykepleiere som kan kontaktes ved katastrofer. Disse listene benyttes som utgangspunkt i starten av en pandemi. Imidlertid må kartleggingen av ytterligere helsepersonell starte tidlig i en pandemiperiode. Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester En del funksjoner er viktige for opprettholdelse av normalt samfunnsnivå. Brudd eller vesentlig reduksjon i disse tjenestene vil kunne få alvorlige følger kommunen og helsevesenet. Disse tjenestene vil også rammes av sykdomsforfall, og enkelte av de vil oppleve økt arbeidsmengde som følge av en pandemi. Funksjoner som er spesielt kritiske ved en pandemi er vurdert nedenfor: o Apotek: Alta har per mai 2009 tre apotek med kompetent personell. Tross en epidemi kan man påregne med at i alle fall ett eller to av disse holder åpent. De har relativt små lagre av medikamenter, driften er basert på bestilling og rask levering fra engroslager. o Strøm: Strømforsyningen vil kunne bli satt ut i perioder, men dersom sykeligheten i arbeidsstokken ikke overstiger 50 % vil avbrudd i strømforsyningen kunne rettes relativt raskt. Dette skjer relativt ofte også i normalperioder, men man må kunne forvente noe lengre perioder med strømløshet under en pandemi. De fleste hus har vedføring i tillegg til elektrisk oppvarming, slik de fleste vil kunne klare seg i noen tid uten strøm. Helsesenteret har et stort dieselaggregat som forsyner helsesenteret, inklusive edb-anlegg og medisinsk utstyr med strøm. 4
o Vann: Vannforsyningen i Alta vil ventelig ikke bli en kritisk faktor ved en pandemi. o Renovasjon: Vil sannsynligvis gjennomføres som normalt eller med litt redusert funksjon. Eventuelt vil næringsliv og privatpersoner kunne bringe avfall til Stengelsmoen selv da de fleste har tilgang til egnede transportmidler for dette. En pandemi vente å inntreffe i vinterhalvåret da temperaturene bidrar til at renovasjonen blir mindre tidskritisk. o Transport: De fleste i Alta har tilgang på privatbil, slik at nødvendig transport ved en pandemi ikke antas å bli et stort problem. FFR og andre busselskaper har et stort antall busser stasjonert i Alta. En pandemi vil ramme hele landet, og det vil være stort behov for samme varer og leveranser over store deler av landet. Samtidig vil langtransportkapasiteten regionalt og nasjonalt være begrenset, noe som gjør at man må påregne økt leveringstid for nødvendig materiell. o Telekommunikasjon: Det er godt utbygde mobiltelefonnett i kommunen, i tillegg til fasttelefonnettet og nett for dataoverføring. Disse nettene fungerer uavhengig av hverandre. I tillegg har helsevesenet, brann og politi egne sambandsnett. o Brann/redning: Alta har et relativt stort brann- og redningskorps, slik at man regner med at dette vil kunne være operativt tross en pandemisk influensa situasjon. o Politi: Helsevesenet kan i noen grad ha behov for hjelp fra politiet under en pandemisituasjon. Omfanget av dette ventes å bli uendret eller litt større enn ellers. HOD vurderer at politiets arbeidsoppgaver vil kunne øke under en pandemi. Sykdomsforfall også i politiets rekker må påregnes. Alta har et relativt stort lensmannskontor, slik at de vesentligste oppgaver sannsynligvis vil kunne håndteres. o Sivilforsvaret: Sivilforsvaret vil kunne avhjelpe helsetjenesten med mannskaper og materiell ved en pandemi, forutsatt at sivilforsvarets personellressurser er tilgjengelige og friske. o Prester: Ved en pandemi ventes en moderat til høy overdødelighet (3-50 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong). Dette vil i verste scenario medføre et betydelig ekstraarbeide for prestene i form av sorgarbeide og begravelser. o Begravelse/likrom/gravplasser: I det verste scenariet fra HOD vil kapasiteten til begravelsesbyråer, kirken og likrom bli presset i de verste fasene. I disse fasene vil overdødeligheten i kommunen kunne komme opp mot 5 pr uke. Det er flere begravelsesbyråer i kommunen som samlet ventelig vil klare en slik utfordring. Prestene vil ventelig også klare å gjennomføre selve begravelsene. Likromkapasiteten i kommunen vil sannsynligvis dekke behovet. Alternativet er anskaffelse av kjølecontainere, eventuelt lagring i uisolerte bygninger dersom klimasituasjonen tillater det. 5
o Barnehager og skoler: Steder der større mengder mennesker samles vil ha stort potensiale for smittespredning, og vil måtte vurderes stengt. Barnehager og skoler vil kunne bli stengt ved en pandemi fordi de vil kunne være slike viktige smittesteder. Barn som har behov for et dagtilbud ved en eventuell stenging vil i noen grad kunne tilses av lærere og barnehageansatte i mindre grupper på egnede steder. De fleste barn forutsettes å kunne tas hånd om av familie, men noen foreldre vil være for syke, og noen foreldre vil være bundet opp med helsearbeide eller samfunnskritisk arbeide. Smitteverntiltak og beskyttelsesutstyr Influensa smitter via dråpesmitte, direkte på inntil en meters avstand og indirekte via hender og gjenstander som nylig er forurenset med virus. De viktigste tiltak vil være avstandsforholdsregler ved omgang med syke, håndhygiene, hanske ved kontakt med slimhinner og kroppsvæske samt beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut av biologisk materiale. Munnbind skal brukes ved nærkontakt med smitteførende pasient. Vedvarende smitteeksponert helsepersonell tilbys ev antiviral profylakse dersom dette foreligger. Under en pandemi vil det være økt behov for medisinsk utstyr og forbruksmateriell som munnbind, beskyttelsesfrakker, visir og hansker. I tillegg er det viktig at tilgangen på hånddesinfeksjonsmidler til personell og pasienter er god. Kommunen har til enhver tid en del av dette på lager, men vil ikke ha lager for en langvarig pandemi. Imidlertid finnes tre apotek som leverer denne typen utstyr i kommunen, slik at man regner med å kunne skaffe dette til veie relativt raskt. I tillegg har Alta kommune innkjøpsavtale med et annet firma i Nord- Norge (NorEngros), og påregner å kunne få utstyr også derfra på kort varsel. Stenging av virksomheter og forbud mot ansamlinger Kommunen kan dersom situasjonen tilsier det måtte stenge virksomheter der større mengder folk samles, for å unngå smittespredning. Dette kan gjelde for eksempel serveringssteder, barnehager og skoler, kjøpesentre, kino, kulturarrangementer, idrettsarrangementer, demonstrasjoner og markeringer. Også samlinger i forbindelse med private arrangementer som bryllup, fødselsdager, begravelser og lignende kan måtte frarådes. Avgjørelser om dette vil tas på bakgrunn av råd fra nasjonale myndigheter sammenholdt med situasjonen lokalt. Samordning med andrelinjetjenesten Leger som arbeider med elektiv virksomhet ved spesialistpoliklinikken i Alta og ved DPS i Alta vil kunne bli forespurt om å bidra i behandlingen av influensasyke pasienter. Helse Finnmarks røntgenenhet i Alta må kunne brukes ved behov for spesielt lungerøntgen i vurderingen av syke. Man forutsetter støtte av radiolog i Hammerfest eller helseregionen til å tolke bildene, som i ikke-pandemiske tider. Innleggelser i sykehus bør begrenses til de aller sykeste. Kommunen vil dessuten være i løpende kontakt med helseforetakets hygienesykepleier. Man må forvente et betydelig press på ambulansetjenesten til kjøring av 6
pasienter internt i kommunen og til sykehus. Videre må man forvente at sykehusets avdelinger vil ha begrenset kapasitet i forhold til en formidabel innsykning i befolkningen. Fugleinfluensa Fugleinfluensa håndteres etter samme plan som pandemiplanen, men med økt samarbeide med Mattilsynet og veterinærtjenesten. Informasjonen må tilpasses situasjonen, og folk må tilrådes å unngå kontakt med fugl. Eventuelt må fjørfebesetninger slaktes ned dersom myndighetene tilrår det. Situasjonen og informasjonen må tilpasses tilrådingene og retningslinjene fra sentrale myndigheter. Opplæring og øvelser Planen skal gjøres kjent for alle ansatte i Helse og sosialsektoren. Table top øvelser gjøres av de mest sentrale ansvars og ledelspersonene (se ansvar og ledelse) med jevne mellomrom. Oppfølging og oppdatering av planen Planen skal gjennomgås og revideres årlig. Ansvaret for dette ligger hos kommuneoverlegen, eventuelt delegert til smittevernlege. Utarbeidet av Kenneth Johansen Versjon 290409. VEDLEGG: Prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved mistanke om svineinfluensa A(H1N1) hos menneske Publisert av FHI 26.04.2009, oppdatert: 28.04.2009, 09:54 Stikkord:Svineinfluensa Folkehelseinstituttet gir råd om prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved mistanke om human svineinfluensainfeksjon. Målgruppe: Helsepersonell og laboratorier Aktuelle prøvematerialer Forsendelse Laboratoriediagnostikk 7
Tilfeller med mistanke om svineinfluensa A(H1N1) bør: Henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk og behandling Undersøkes for A(H1N1)-svineinfluensa Umiddelbart varsles til kommunelegen. Kommunelegen skal varsle smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (telefon 21 07 63 48) og fylkesmannen. Hvis kommunelegen ikke er tilgjengelig, varsles Smittevernvakten direkte. For råd om mikrobiologisk utredning bør lege eller sykehus kontakte sitt vanlige laboratorium: Sending av prøve for påvisning av svineinfluensa skal alltid avtales i forkant. Laboratoriet vil kunne være nærmeste kilde til råd og materiell for prøvetaking. Laboratorier som får inn prøver fra slike pasienter oppfordres til å splitte prøven og sende primærprøve direkte til Folkehelseinstituttets viruslaboratorium. Forsendelse avtales med laboratoriet på forhånd på telefon: 21 07 62 81 og utenfor arbeidstid 952 14 993. Hvis ikke hjelp er tilgjengelig lokalt, kan influensasenteret kontaktes direkte(se punkt om forsendelse). Aktuelle prøvematerialer Det bør tas rikelig med prøvemateriale slik at gjentatt testing blir mulig. 1) Luftveisprøve bør helst tas i løpet av 4-5 dager etter symptomdebut, siden det er i denne perioden en har best sjanse til å finne virus i luftveiene. Enkelte personer, særlig barn, kan skille ut virus i 10 dager eller mer. Prøve fra øvre luftveier: - Nasopharynx-pensel (En kombinasjon av nasopharynx- og halspensel er anbefalt. Kan gjerne kombineres i samme prøvebeholder med virustransportmedium). - Halspensel (pensel strøket over tonsiller, ganebuer, bakre svelgvegg) - Nasopharynxaspirat - Neseskylleprøve Prøve fra nedre luftveier, ved klinisk indikasjon: - Transtrachealt aspirat - Bronchoalveolær skylling - Lungebiopsi - Post-mortem lunge- eller tracheavev NB. Penselprøver er forbundet med mindre smitterisiko enn for eksempel nasopharynxaspirat pga aerosoldannelse i prøvetakingssituasjonen 2) Ta også akuttfase-serumprøve og planlegg ny serumprøve 14 dager etter symptomdebut. Blod tas som vanlig til virusantistoffundersøkelse, ca 10 ml blod. Forsendelse Spørsmål rundt prøvetaking, utstyr og forsendelse kan avklares med lokalt mikrobiologisk laboratorium, alternativt med influensasenteret på Folkehelseinstituttet. 8
Luftveisprøve tilblandes virustransportmedium og oppbevares og transporteres kjølig ved 4 C (våt is eller kjøleblokk som ikke ligger direkte inntil prøve). Prøven merkes og pakkes forskriftsmessig. Dersom prøven ikke kan behandles innen 72 timer, bør den fryses ved -70 C eller lavere. Unødvendig gjentatt frysing og tining bør unngås. Hvis forsendelse på tørris, ta ekstra forholdsregler så ikke selve prøvematerialet utsettes for CO2 som kan forårsake inaktivering av influensavirus. Remisse med pasientopplysninger må tydelig påføres at det dreier seg om mistanke om svineinfluensa, samt relevante opplysninger om pasient og prøvematerialets natur. Innsending av prøver til influensasenteret skal avtales på forhånd, Tlf. 21 07 62 81/21 07 70 00. Hvis man utenom arbeidstid ikke når laboratoriet, kan kontakt formidles via Mikrobiologisk beredskapstelefon 952 14 993. Remissen merkes tydelig med svineinfluensa. Sendes til: Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for smittevern - Influensalaboratoriet, PB 4404 Nydalen, 0403 Oslo. Laboratoriediagnostikk Luftveisprøve bør analyseres raskt med tanke på influensa A og H1N1-svineinfluensa, men også med tanke på relevante differensialdiagnostiske agens. Såfremt tilstrekkelig prøvemateriale foreligger, bør begge disse spor forfølges. Ved begrunnet mistanke om svineinfluensa skal prøve uten opphold sendes til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Influensasenteret ved Avdeling for virologi har beredskap for å påvise og identifisere influensa A, også uvanlige varianter. Folkehelseinstituttet vil også samarbeide med internasjonale referanselaboratorier for verifisering av laboratoriefunn. Prøve kan også med fordel analyseres samtidig for influensa A og andre respiratoriske agens ved lokalt eller regionalt laboratorium som tilbyr slik diagnostikk. Håndtering av prøver fra pasienter med klinisk mistanke om svineinfluensa bør foregå i sikkerhetskabinett og isolering av svineinfluensavirus bør foregå ved inneslutningsnivå 3. RT-PCR Revers transkripsjon-polymerasekjedereaksjon (RT-PCR)-påvisning av virus-rna er den mest sensitive analyse for influensavirusinfeksjon. Folkehelseinstituttet har etablert slik PCR for påvisning av alle influensa A samt flere ulike subtyper. Flere andre laboratorier har også RT-PCR som kan påvise influensa A-virus generelt, trolig også H1N1-svineinfluensa. Men disse vil ikke kunne identifisere viruset som svineinfluensa. Flere av disse laboratoriene tilbyr også PCR-diagnostikk for en rekke andre respiratoriske agens. Hurtigtester Hurtigtester skal ikke erstatte testing med mer sensitiv metode, men kan likevel ha en rolle i utredning av mulige tilfeller. Immunofluorescens-test og kommersielle hurtigtester kan brukes lokalt og gi et preliminært resultat meget hurtig. De er også egnet til å påvise influensavirus 9
type A fra dyr, men sensitiviteten er vesentlig lavere enn RT-PCR og virusdyrking. Slik påvisning av influensa A vil bidra til styrket mistanke, særlig utenfor influensasesongen. Negativt testresultat med slike metoder skal derimot ikke tolkes som en svekkelse av mistanken. For påvisning av virus med immunfluorescenstest er det vesentlig at prøven inneholder infiserte celler, og for dette formål er nasopharynxaspirat eller neseskylleprøve generelt bedre egnet enn penselprøve. Sist oppdatert 26.04.09 VEDLEGG: TELEFONNUMRE FOR ALTA Liste over nøkkelpersonell, institusjoner og media: Rådmann Bjørn-Atle Hansen 95765212 Ordfører Geir Ove Bakken 90070109 Leder Helse og sosial Per Prebensen 94806260 Kommuneoverlege Kenneth Johansen 91798063 Smittevernlege Frode Øvrejord 90102059 Legevaktansvarlig lege Øystein Furnes 90512933 Omsorgsleder Mette Skipperud Avdelingsleder legevakta Ragna Eikanger 97072460 Apotek 1 78449610 Apotek 1 Nordlys, Alta storsenter 78446820 Alliance Apotek 78444150 Tangens begravelsesbyrå 78445552 Alta begravelsesbyrå 78435574 Granshagens begravelsesbyrå 78435129 Alta lensmannskontor 78428000 Mattilsynet i Alta 06040 Prestekontoret 78444270 Sivilforsvaret (Vest Finnmark) 78429530 Fylkesmannens helseavdeling 78950300 Folkehelseinstituttet 22042200 Hammerfest sykehus 78421000 Altaposten 78456700 Finnmark Dagblad 78428600 NRK Troms og Finnmark 77661200 NRK Sami Radio 78469200 TV Nord 78456700 Nordlys 07760 10