STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE KULL 2012 201 HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan for Videreutdanning i Intensivsykepleie, fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 200. Godkjent av avdelingsstyret 20.12.11 1
Innhold 1 Innledning... 2 Målgruppe... Opptakskrav og rangering... Utdanningens nivå, varighet og omfang... Forventet læringsutbytte... Oppbygging og sammensetning... 7 Praksisstudier... 8 8 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer... 8 8.1 IKT støttet læringsaktivitet... 9 8.2 Arbeidskrav... 9 8. Fordypningsoppgave... 9 9 Innpassing... 9 10 Krav til skikkethet og autorisasjon... 9 11 Tekniske forutsetninger... 9 12 Sensorordning... 9 1 Internasjonalisering... 10 1 Kvalifikasjon/Vitnemål... 10 2
1 Innledning Bakgrunnen for videreutdanning i intensivsykepleie er samfunnets og helsevesenets behov for spesialisert sykepleietjeneste til akutt kritisk syke pasienter som behandles i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er utdanningen organisert under Program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning, og gjennomføring foregår i nært samarbeid med videreutdanningene i anestesi-, operasjon-, barne- og akuttsykepleie, samt St. Olavs Hospital og sykehusene i Namsos og Levanger. Utdanningen er basert på Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 200, samt Forskrift til rammeplanen. Gjennomført studium gir kompetanse for arbeid som intensivsykepleier i for eksempel overvåknings- og intensivavdelinger. Intensivsykepleiens fagområde ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Dette preger intensivsykepleierens hverdag og utfordringer. For å bidra til at intensivsykepleiere etter utdanningen skal møte denne type utfordringer på en profesjonell måte, vil høgskolen i tilknytning til teoretiske og praktiske studier, legge til rette for refleksjon over faglige og etiske spørsmål i studietiden. Studentene vil i løpet av studiet bli bedt om å avgi en eller flere evalueringer via Its`learning av form og innhold i videreutdanning i intensivsykepleie. Evaluering fra studenter i løpet av studiet kan i anonymisert form danne grunnlag for avdelingens FOU virksomhet med formål å videreutvikle og forbedre innhold og studieformer i studiene. 2 Målgruppe Målgruppe for utdanningen er sykepleiere med interesse for omsorg og behandling til akutt, kritisk syke, og som ønsker å arbeide i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Opptakskrav og rangering Opptakskrav: Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. To års yrkespraksis som sykepleier i 100 % stilling. Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Det kan bli foretatt kvotering av søkere for å ivareta regionale behov. Stipend- og støtteordninger i forbindelse med utdanningen ligger utenfor høgskolens ansvarsområde.
Utdanningens nivå, varighet og omfang I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelor, master- og doktorgrad. Det finnes en rekke videreutdanninger i sykepleie av varierende omfang, og disse er for tiden ikke innpasset i gradssystemet. Den akademiske plassering for videreutdanningen i intensivsykepleie kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen tema vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. Videreutdanning i intensivsykepleie er et fulltids studium på 90 studiepoeng over tre semester. Studieåret er fastsatt til 0 uker, og en fulltids utdanning gir 0 studiepoeng pr år. En -1- ukes arbeid tilsvarer derfor 1, studiepoeng. Dette gir beregnet studieinnsats til ca. 0 2, timer pr uke (gjennomsnitt for året). Forventet læringsutbytte I nasjonal Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie beskrives innledningsvis en rekke læringsutbytter, som til sammen sikrer at studenten oppnår handlingskompetanse, og dermed kan fungere selvstendig som intensivsykepleier etter gjennomført utdanning. Basert på disse vil det ved utdanningens slutt kunne forventes at studenten: Kunnskaper Har inngående kunnskap om patofysiologi og behandling hos de viktigste pasientgrupper i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Har avansert kunnskap om intensivsykepleierens funksjon og ansvar. Har inngående kunnskap om og forståelse for pasientens og pårørendes reaksjoner og opplevelser ved akutt, kritisk sykdom. Har kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og metode. Har kjennskap til betydningen og prosesser vedrørende innovasjon og entreprenørskap. Ferdigheter Utøver intensivsykepleie med et godt håndlag, og respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser. Utøver kompetent intensivsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandler og forebygger komplikasjoner, lindrer lidelse, smerter og ubehag og fremmer rehabilitering eller bidrar til en verdig død. Bedømmer akutte situasjoner selvstendig, prioriterer og handler raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse- og funksjonsområde. Kan gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere. Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikre eget arbeid, benytter vitenskapelig og forskningsbasert litteratur og bidrar til fagutvikling.
Generell kompetanse Reflekterer kritisk i valgsituasjoner og opptrer etisk og juridisk forsvarlig. Anerkjenner betydningen av innovasjon og entreprenørskap innen eget fagområde. Evner å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som intensivsykepleier. Har utdypende ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. Oppbygging og sammensetning Teoridelen av utdanningen deles inn i emner som til sammen utgjør studiepoeng. Emnenes nøyaktige innhold fremgår av emnebeskrivelsene. Praksisstudier utgjør de resterende studiepoeng og anses, i tråd med rammeplanens føringer, å ha elementer fra alle teoretiske emner i seg. Emne Studiepoeng teori/praksis HVUT800 Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger HMPH001 10 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk HVUT8002 7, Medisinske og naturvitenskapelige tema HSIS8001 1 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse HSIS801P 1, Kliniske studier i grunnleggende intensivsykepleie HSIS802P 18 Kliniske studier i spesiell intensivsykepleie HSIS80P 1, Kliniske studier i avansert intensivsykepleie HSIS8002 7, Fordypningsoppgave i intensivsykepleie SUM 90 Utdanningen strekker seg over tre semester som alle inneholder både teoretiske og praktiske studier. Teoristudiene er organisert i blokker av 8-11 ukers varighet. Mellom teoriperiodene avvikles det veiledede praksisstudier ved aktuelle sykehusavdelinger av 9-11 ukers varighet. I hver teoriblokk veksles det mellom forelesninger, selvstudium og arbeid i grupper. Underveis i studiet skal det leveres en samling skriftlige arbeider som inngår i studentens læringsmappe. Studenten skal gjennomføre fem skriftlige eksamener, hvorav tre skoleeksamener, en hjemmeeksamen og en fordypningsoppgave. Som eksamen regnes også avsluttende vurdering av hver av de tre praksisperiodene. Fremdriften i studiet vises i tabellen under, og utdypes i påfølgende tabeller med oversikt over emneplassering, eksamener, mappearbeider:
1. SEMESTER HØST 2012 UKE/ÅR 7 8 9 0 1 2 7 8 9 0 1 2 Utdanningsuke 1 2 7 8 9 10 11 12 1 1 1 1 17 18 J U * * * L Teori HVUT800 HMPH001 HSIS8001 Praksis HSIS801P Arbeidskrav (AK) Eksamener (X) AK 1 X1 AK 2 AK X2 2. SEMESTER VÅR 201 UKE/ÅR 1 2 7 8 9 10 11 12 1 1 1 1 17 18 19 20 21 22 2 2 2 Utdanningsuke 19 20 21 22 2 2 2 2 27 28 29 0 P Å S K E Teori HVUT8002 HVUT800 HSIS8001 Praksis HSIS802P 1 2 7 8 9 0 1 2 Arbeidskrav (AK) Eksamener (X) X X AK AK X UK E 2- S O M M E R F E R I E UKE/ÅR Utdanningsuk e Teori HSIS8001 HSIS8002 Praksis HSIS80P. SEMESTER HØST 201 7 8 7 9 8 0 9 1 0 2 1 2 7 8 7 9 8 0 9 1 0 2 J U L Arbeidskrav (AK) Eksamener (X) X X 7 A K X 8
Eksame n Kode Emnenavn og eksamensform HMPH00 1 X1 X2 X X X Studiepoen g Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe* 10 HSIS8001 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse X Skriftlig individuell skoleeksamen 1 29.08.1 HSIS8002 Fordypningsoppgave i intensivsykepleie X7 Egne retningslinjer 7, 11.10.1 HSIS80P Uke X8 Kliniske studier i avansert intensivsykepleie 1, 0/1 *Gruppene settes sammen av PVI, HiST og publiseres på It s Learning. Dato Uke 2/12 HSIS801P Uke Kliniske studier i grunnleggende intensivsykepleie 1, 1/12 HVUT800 2 Medisinske og naturvitenskapelige tema Skriftlig individuell skoleeksamen 7, 2.01.1 HVUT800 Opplevelse og reaksjoner og etiske problemstillinger. HSIS802P Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe* 1.0.1 Uke Kliniske studier i spesiell intensivsykepleie 18 2/1 Ny utsatt 11.0.1 0.0.1 07.11.1 Uke 1/1 Arbeidskrav* Oppgavetype Innlevering Uke 7 1 Fagnotat/refleksjonsnotat 2012 Uke 2 Fagnotat 2012 Uke 8 Refleksjonsnotat 2012 Uke 17 Prosjektbeskrivelse 201 Uke 2 Drøftingsoppgave 201 Uke Fagnotat 201 * Oppgavetekst til hvert mappearbeid publiseres fortløpende på It s Learning. Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse Studiet betraktes som gjennomført når studenten har bestått alle eksamener og praksisperioder, og har deltatt på obligatoriske deler av utdanningen. Ut over dette stilles ikke absolutte krav til at studenten følger oppsatt progresjon. Utsettelse og permisjon fra studiet kan innvilges etter skriftlig søknad. Som hovedregel gjelder at tilstedeværelse er obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for praksisstudier, PBL-arbeider, veiledning til fordypningsoppgave, samt ferdighetstrening/simulering, og på øvrige områder hvor høgskolen finner dette nødvendig. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. 7
Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlige individuelle oppgaver. Oppgavens form, omfang og innhold fastsettes av fagansvarlig lærer. 7 Praksisstudier Kompetansen som studentene skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Bare i reelle praksissituasjoner vil studentene møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi erfaringer som gir grunnlag for å utvikle handlingskompetanse i intensivsykepleie. Praksisstudiene skal i følge nasjonal rammeplan utgjøre minimum 0 % og maksimum 0 % av studietiden. 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Veiledede praksisstudier skal primært gjennomføres i: - intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling - overvåkingsavdelinger, herunder hjerteovervåkingsavdeling - postoperative - og recovery avdelinger De veiledede praksisstudiene gjennomføres ved aktuelle sykehusavdelinger ved St. Olavs Hospital og sykehusene Namsos og Levanger. Videreutdanningen i intensivsykepleie setter opp en roteringsplan for studentenes praksisavvikling i løpet av første teoriperiode. Studenten skal i hver praksisperiode ha en hovedansvarlig kontaktsykepleier/praksisveileder ved det aktuelle praksisstedet, og en praksisansvarlig lærer tilknyttet høgskolen vil delta i mål- og vurderingssamtaler. I løpet av en praksisperiode gjennomføres vanligvis en innledende målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. For nærmere beskrivelse av hvert praksisemne: se under emnebeskrivelser. Kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende «Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST». 8 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk metode som både legger til rette for individuell læring og læring i samarbeid med andre. Arbeidsformen gir en kobling mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkeskunnskap, og benyttes i utstrakt grad i videreutdanningen. Når PBL anvendes som metode, vil studentene deles inn i faste basisgrupper, og disse gruppene opprettholdes gjennom hele studiet. PBL-oppgavene publiseres fortløpende på It s Learning. Simulering og ferdighetstrening er en integrert læringsform i utdanningen. Dette skal bidra til økte ferdigheter innenfor intensivsykepleiefaget generelt, samt bidra til en større forståelse for teamarbeid med fokus på kommunikasjon, samhandling og ledelse. Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, problembasert læring (PBL), seminar, ferdighetstrening, 8
simuleringsøvelser, kliniske praksisstudier, selvstendig arbeid (litteraturstudier, oppgaveløsning, diskusjoner med mer). 8.1 IKT støttet læringsaktivitet Studentene vil få tilbud om opplæring i og bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 8.2 Arbeidskrav I løpet av videreutdanningen skal studenten produsere en samling skriftlige arbeidskrav. Dette sikrer en jevnere arbeidsfordeling. Kontinuerlige tilbakemeldinger fra lærer sikrer en gjennomgående dialog rundt den enkelte students læreprosess. Nærmere beskrivelse av de enkelte arbeidskrav gjøres tilgjengelig på It s Learning. 8. Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven skal være en fordypning med relevans for intensivsykepleiefaget. Se emne 8. 9 Innpassing Som beskrevet i punkt har videreutdanningen for tiden ikke en avklart plassering i gradssystemet. Studenter som ønsker å gå videre med mastergrad kan søke om å få godkjent deler av videreutdanningen som en del av sin mastergrad. 10 Krav til skikkethet og autorisasjon Det foreligger ikke formelle krav til skikkethet eller autorisasjon ut over det som er beskrevet under punkt. 11 Tekniske forutsetninger Det forventes at studenter ved videreutdanningen i intensivsykepleie har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen It s Learning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student, både i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenten får opprettet en egen e-post adresse som benyttes under studiet. 12 Sensorordning Ved studiets skriftlige eksamener benyttes intern og ekstern sensor, eller kun intern sensor. Vurdering av praksisstudier følger høgskolens retningslinjer og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens praksisansvarlig og student. 9
1 Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden og Europa. Dette inngår ikke for tiden som tilbud på Program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleie. Imidlertid kan det inngås avtaler om praksisperioder av lenger eller kortere varighet ved sykehus i utlandet. Dette vil avhenge av studentens progresjon i studiet og egnethet for øvrig. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved ASP, HiST. 1 Kvalifikasjon/Vitnemål Videreutdanning i intensivsykepleie gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som spesialsykepleier i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Høgskolen utsteder vitnemål ved gjennomført utdanning. 10
Vedlegg 1 Sentral litteratur - Videreutdanningen i intensivsykepleie 2012-201 HVUT800 Ruyter, K. W, Førde, R. og Solbakk, J. H. (2008): Medisinsk og helsefaglig etikk. 2 utg. Oslo: Gyldendal Akademisk kap 1og ca.120 s. Moesmand, A. M. og Kjøllesdal. A. (200): Å være akutt kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget. kap 2,,, og 7 ca 210 s. HMPH001 Bjørndal, A, Flottorp, S. & Klovning, A. (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 19-11, 1-1 og 17-187) 128 s. Fagerland, T (200). Å tenke skriftlig over fortellinger fra praksis. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 1 (1): 1-11 10 s. Graneheim, U. H. & Lundman, B. (200). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 2 (2): 10-112. 8 s. Helsinkideklarasjonen: http://www.wma.net/en/0publications/10policies/b/index.html s. Lerdal, A. & Karlsson, B. (2008). Bruk av fokusgruppeintervju. Sykepleien Forskning, (): 172-17. s. Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2007, 2. utg.). Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (s. 12-) s. Nøst, T. H. (2010). Er evidens det samme som kunnskap? Sykepleien forskning, (2): 90-91. 2 s. Reinar, L. M. (2007). Å vurdere kunnskap for deg som vil lese forskning kritisk. Sykepleien Forskning, 1 (2): 12-129. s. Ringdal, K. (2007, 2. utgave) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-2, kap. -9 og kap. 19-20) 20 s. Thagaard, T. (2008,. utgave) Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap., s. 7-) 17 s. Thornquist, E. (200) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Ad Notam Gyldendal (kap. -, s. 8 22) 10 s Tjora, A. (2012, 2. utg.). Kvalitative forskningsmetoder i praksis.2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk: 208 s HVUT8002 Schøyen, R. (2011). Mikroorganismer og sykdom. Gyldendal akademisk, 9. utgave Polen Kap 9 s17-172, 17-189?, Kap 11 s209-292, 11
Kap 12 s09-1, s18-, Kap 1 s8-88, Kap 17 s01-07, Kap 18 s 2-, 18 s I tillegg: Eget kompendium under utarbeidelse HSIS8001, HSIS801P, -802P, -80P Gulbrandsen, T og Stubberud, D.G. (red.) (2010). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag Fontaine, D.K., Morton, P.G. (2012). Essentials of critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Norsk resucitasjonsråds retningslinjer: http://www.nrr.org/ HSIS8002 Ca. 00 s. valgfritt Alle emner: Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo : Gyldendal akademisk 12