Fornybar energi i 2005

Like dokumenter
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Hvor står vi hvor går vi?

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Hvordan blir klimaet framover?

Framtidige klimaendringer

Klimaproblemer etter min tid?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Hva står vi overfor?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Nytt fra klimaforskningen

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Klimaendringer i polare områder

Er klimakrisen avlyst??

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Klimavariasjoner og -endring

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

IPCC, From emissions to climate change

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Kunnskap om havnivåstigning

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Vær, klima og klimaendringer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Å modellere fremtidens klima

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Regionale vannstandsendringer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Været på Vestlandet de neste år

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

NorACIAs klimascenarier

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Trenger verdens fattige norsk olje?

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Norge. Hva skjer?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Klimaendringer ved kysten

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Sli.do Kode#: Censes

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Transkript:

Fornybar energi i 2005 Solvarme Bioopparming Vannkraft Bioel Vannkraft Vannkraft Bioopparming Bioel 3% Solvarme Vindkraft 58% 5% 17% Vindkraft Vannkraft 7% 5% www.ren21.net

Hvordan håndtere det uunngåelige og unngå det uhåndterlige Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Nansen-Zhu International Research Centre, Beijing, Kina

Bakgrunn

Observert og forventet innhold av CO2 i atmosfæren 960 ppm 550 ppm CO2 (ppm) 280 ppm 200 ppm 0 C I dag: Temperatur (oc) Høyeste nivå på 850.000 år 5.8 C År 2100: Høyeste nivå på opptil 20 millioner år1.4 C Økningen skyldes i hovedsak forbrenning av kull, olje og gass -8 C 850,000 650,000 650,000 år år 1850 2007 2100

Middel av IPCC 4AR (scenario A2) I dag 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning2(håndtere Tilpasning det uunngåelige) 3 Ansvar 4 Muligheter

Observert temperaturendring NASA GISS

Dagens energisituasjon

Verdens energifordeling i 2005 9% Fornybar 6% Kjernekraft Fossile brensler 15 TW (470 EJ) 85% www.ren21.net

Verdens energifordeling i 2005 85% 1 13% 1/6 1% 1/60 www.ren21.net

Fossile reserver Hansen et Nansensenter al. 2007 for miljø og fjernmåling (1 ppm = 2.13 Gt C)

Observert vs simulert klima

21 varmeste årene siden 1980 11 varmeste årene har kommet siste 12 år 2005 nest varmest siden 1880 Vulkanutbrudd Source: data.giss.nasa.gov/gistemp

Observert overflatetemperatur i 2006 vs. 1961-1990 middel http://data.giss.nasa.gov/gistemp/

Observert og modellert global temperatur Hadley Centre NASA GISS IPCC RahmstorfNansensenter et al., Science, 2007 for miljø og fjernmåling

Framtidig klimautvikling 3 ºC: Uopprettelige endringer 2 ºC: EU-mål Krever minst 50% kutt i år 2050 IPCC 2007Nansensenter for miljø og fjernmåling

Temperatur år 2100 vs 1950-80, SRES A1B A. Sorteberg, BCCR

Havis

Status for arktisk sjøis: Nær 50% reduksjon sommerstid 9 8 7 6 5 1978 2007 1983 1988 1993 1998 2003

Observert utbredelse av havis 1979-2000 mean = 7.7 mill sq km Sep 2007 = 4.14 mill sq km Serreze og fjernmåling etnansensenter al., 2007for/ miljø NOAA NSIDC

Observert utbredelse av havis Sep 18 1979 Sep 18 2007 Univ. of Illinois

Observert vs simulert isutbredelse, sep (Stroeve et al. 2007) Observert isminimum ligger ca. 30 år foran middel av IPCCmodellene

Simulert ikke-lineær reduksjon i isutbredelse (SRES A1B, CCSM3) Rask issmelting forekommer i (flere) klimamodeller, typisk f.o.m. år 2015 Holland et al. 2006/Bitz 2007

Breer

Breer smelter og areal av frossen mark avtar Increased glacier retreat since the early 1990s Area of seasonally frozen ground in NH has decreased by 7% from 1901 to 2002

Innlandsisen på Grønland: 7 meter havnivå Var 30% mindre sist temperaturen var 3º varmere i nordområdene under forrige mellomistid (125kyr tilbake) Global vannstand var da 4-6 m høyere inn i dag Avsmelting går trolig raskere enn vi trodde tidligere Men vi har bare gode data fra 1993 Stor usikkerhet; bør unngå 3 graders oppvarming i nordområdene sommerstid

Tibetan Plateau (46,000 glaciers) Main source of the Yangtze, Yellow, Mekong, Indus, and Ganges rivers Important source of water during the summer months The current melting rate corresponds to the yearly discharge of the Yellow River If the trend continues, the glaciers will shrink by ~45% by 2070, and ~75% by 2100 Melting of glaciers will increase river flow until ~2050, but lead to reduced river flow thereafter Socio-economic consequences will likely be huge, influencing 100 s of millions of people

Observert varmeinnhold i verdenshavenes øverste 3000 m Temperaturøkning: 0-3000 m = 0.06 oc 0-300 m = 0.31 oc Levitus et al. (2000), Science, 287, 2225-2229

Observert havnivåøkning siden 1870 Satellite altimetry Holgate and Woodworth, 2004 1.8 +/- 0.3 mm/yr Church et al., 2004, 2006 Nansensenter miljø og fjernmåling Anny Cazenave (LEGOS,for Toulouse)

GLOBAL SEA LEVEL RISE Courtesy of Remko Scharroo

Observert og simulert havnivå l lit e t Sa lt A e i ter e m C IPC ges u a G Tide Rahmstorf, RahmstorfNansensenter et al., Science, 2007 Cazenave, Church, Hansen, Keeling, Parker and Somerville (Science 2007) for miljø og fjernmåling

(1993-2005) Variations du niveau moyen de la mer au cours du 20ème siècle d après les mesures marégraphiques d après Church et al. (2004)

Midlere vannstand neste 100 år relativt år 2000 Temperaturøkning (ºC) A2 A1B B1

Midlere vannstand neste 100 år relativt år 2000 Temperaturøkning (ºC) A2 A1B B1 Havnivåøkning (cm) Basert på Rahmstorf (2007)

Mulig havnivåstigning (cm) langs Norskekysten Bryggen 26.11.2006 2100 vs 2000 år

2.38 m over normal null Bergen kommune - Byutvikling, Plan og miljøetaten -Geodata Mulig stormflo i Bergen i år 2100

Tørke / nedbør

Nedbørsendringer Stippled areas are where more than 90% of the models agree in the sign of the change Precipitation increases very likely in high latitudes Decreases likely in most subtropical land regions This continues the observed patterns in recent trends

Varmebølgen i sør-europa, august 2003

Temperature anomaly (1961-1990) ( C) Stott et al. (2004) År

Temperature anomaly (1961-1990) ( C) Stott et al. (2004) År

Hvorfor mer nedbør hos oss? Effekt av økende temperatur Effekt av vind høst/vinter Effekt av fjernforbindelser

Tropiske systemer fortsetter ofte mot nordøst som sterke lavtrykk med mye nedbør grunn til bekymring også for våre områder

QuickTime and a decompressor are needed to see this picture.

Bergen, 14. september 2005

QuickTime and a decompressor are needed to see this picture.

14. sep 2005

Bergen, 14. november 2005 Kilde: Roar Hansen, STORM

QuickTime and a decompressor are needed to see this picture.

14. nov 2005

240 Gt C Ikke havopptak 60 % Havets og den terrestriske biosfærens opptak av CO2 har dempet CO2-drevet klimaendring Opptak av CO2 i havet fører til redusert ph med ukjente følger for det marine økosystemet og CaCO3-dannende organismer Redusert hav- og landopptak av CO2 vil føre til forsterket G C Rieber med klimainstitutt drivhuseffekt, kanskje opptil 1 ºC ekstra oppvarming i dette 30 %

Enhanced warming with interactive carbon cycle w/interactive CO2 Standard SRES A2

Mulig forsterket oppvarming med dynamisk C-syklus m/dynamisk CO2 Standard SRES A2 m/dynamisk CO2 Standard SRES A2

Hvordan Unngå det uhåndterlige Håndtere det uunngåelige Utslippsreduksjon, min 50% globalt Tilpasninger nødvendig! 80-100% reduksjon hos oss Vi som er skyld i problemet, kan oftest tilpasse oss Internasjonale avtaler nødvendig Fastsetting av nasjonale og internasjonale rammevikår Informasjon! Kunnskap bevissthet handling Hvorfor klimaendringer, følger lokalt og globalt, kostnader med å reduser utslipp, energibehov, teknologimuligheter, holdninger Teknologiutvikling De som ikke er skyld i problemet, vil kanskje ikke kunne tilpasse seg Ansvar? (Hvordan håndtere klimaflyktninger? Bistandshjelp?)

Fordeling av vinternedbør i Bergen, 1861-2007 1/500 1/30.000 Grønås og Kvamstø (2005)

Fordeling av vinternedbør i Bergen, 1861-2007 1983 2005 2005 2007 1993 1992 1983 1918 2000 00 1989 1/500 1/30.000 Grønås og Kvamstø (2005)