En av Gutan. «Med litt planlegging, er ikke diabetesen noen begrensning» Pumpe-barna Ferdigmiddager Lærerløftet Afrika i endring Sunn helgemat

Nr. 2 / april 2013 / Diabetesforbundet / www.diabetes.no En av Gutan «Med litt planlegging, er ikke diabetesen noen begrensning» Tromsø-spiller Hans Nordbye Les også om: Pumpe-barna Ferdigmiddager Lærerløftet Afrika i endring Sunn helgemat Diabetes 3/2012 1

Accu-Chek Aviva Nano nå med Accu-Chek FastClix Strimmelfri, enkel, smart. Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche. 2012 Roche Diagnostics. 25531-V001-0912. ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. 2012 Roche Diagnostics. V002-0612. 70% færre trinn for å utføre en måling sammenlignet med andre blodsukkerapparat* Liten i størrelse. Stor i ytelse. Ingen manuell koding Sikkert sperrer for bruk av ødelagte strimler Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig. Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile. Spesielt tilpasset insulinbrukere. Enkel blodsukkermåling med smart, ny design. 50 tester på et langt bånd Ingen håndtering av løse strimler og lansetter Ingen koding Opplev mulighetene. Finn ut mer om strimmelfri teknologi, besøk www.accu-chek.no * Referanse: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain. STRIMMELFRI TEKNOLOGI Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO Telefon: 815 00 510 www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510

Man går ikke og legger seg bare fordi det er mørkt. Den lille blodsukkermåleren med lys. Les mer på ABBottdiABetescAre.no rev.1 mars/2013 Doc.no 88 Leder Se mot nord... Stabilitet, forebygging og forutsigbarhet er viktige stikkord for barn med diabetes, men i skolehverdagen opplever mange det stikk motsatte. I Tromsø er de nå i ferd med å få til noe banebrytende; noe som kan stå som et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner. Diabetesforbundets lokalforening i Tromsø og omegn har nemlig sammen med Tromsø kommune utarbeidet en felles opplæringspakke for alle grunnskolene i kommunen. Den skal iverksettes fra skolestart til høsten. Etter gjentatte episoder med manglende oppfølging av min sønn Tord, begynte jeg å sjekke hvordan det var for andre barn med diabetes i Tromsø. Det viste seg at skolene håndterte sykdommen vidt forskjellig, forteller initiativtaker Sølvi Bersås i denne utgaven av Diabetes. Med hjelp fra tidligere lokallagsleder Ole-Reidar Myrland, som gjennom lang arbeidserfaring kjenner mange av de «rette» folkevalgte i kommunen, fikk hun et møte med byrådet i Tromsø. Og dermed begynte ballen å rulle... Skolefaglig rådgiver i Tromsø kommune, Greta Jentoft, har fått ansvaret med å implementere opplæringspakken, og hun er svært positiv til initiativet fra lokalforeningen i Diabetesforbundet. Dette er spesielt viktig for de minste barna i skolen. Vi tror at slike maler vil kunne øke tryggheten rundt diabetes, både for foreldre, lærere og ikke minst barna. Samarbeidet mellom det offentlige og en pasientorganisasjon er både meningsfullt og brukervennlig, sier hun. Bra jobba, sier vi. Politisk press også lokalt nytter! KJE Innhold 6 KAMPKLAR Diabetes type 1 er ingen hindring for tippeliga-spiller Hans Nordbye fra Karasjok. Hvis du planlegger, er det ingen begrensninger, sier den 26-årige Tromsø-spilleren. 10 RÅDVILL Vladimir Toro Perez (45) savner jobben, å være til nytte og å være den pappaen han pleide å være. I Norge må du ha flaks for å treffe diabeteseksperter som kan hjelpe deg, mener han. 16 GØY MED PUMPER Insulinpumper og barn kan være en vanskelig kombinasjon. Småbarnsmamma Hilde Stenstad ønsket å gjøre pumpebruken så positiv som mulig for sin sønn Lukas (5). Det ble starten på nettbutikken BareDia. 20 BLODSLITET «Blodsukkerkrampe» til tross: Ingvild Skirbekk Sagmoen (37) klarte å komme seg over fjellet og i mål i årets birkebeinerrenn. Det var aldri noe tema å bryte, sier Ingvild som har hatt diabetes type 1 i 25 år. 22 RASKE MIDDAGER Leverandørene er mange, og utvalget likeså. Diabetes har testet 42 av ferdigmiddagene som tilbys i norske kjedebutikker. Konklusjon: Enkelt, men dyrt og saltrikt. 38 SKOLELÆRDOM Mange barn får ikke får god nok diabetesoppfølging i skolene. I Tromsø har Diabetesforbundets lokallag tatt grep og oppnådd resultater: Alle lærere i grunnskolen skal nå få obligatorisk diabetesopplæring. Ernæring 14 Mat & drikke 29 Digital diabetes 34 Den psykologiske siden 37 Diabeteslinjen 40 Ungdiabetes 44 Diabetes og cøliaki 46 Advokaten 48 Forskning 50 Global diabetes 52 Barn og diabetes 55 Diabeteskalenderen 58 Kontakter 61 Smågodt 62 send Freestyle til 2140* som sms, for å bestille en Freestyle Lite blodsukkermåler. *koster det samme som en vanlig sms. Freestyle and other brandmarks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. All other trademarks are the property of their respective owners. Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Rune Stoltz Bertinussen/Scanpix 4 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 5 OPPLAGSKONTROLLERT Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 29, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, www.diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes. no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Fagredaktør Torild Skrivarhaug, 995 01 613, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 63, ISSN 1502-1424 Opplag 34 200 Layout Marit Jakobsen

Ventetida er over Tippeligaspiller Hans Norbye: Kampklar med planlegging Hvis du planlegger, er det ingen begrensinger, fastslår Tromsøs høyreback Hans Norbye etter rundt et år med insulin, måleutstyr og sjokolade som fast følge på kamp og trening. Tekst Sven Grotdal Foto Lars Åke Andersen TRENING: Fotballtrening er mer enn ball. Hans Norbye er med, selv om han er lyskeskadet. 333 Foto: Tromsø Idrettslag 6 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 7

ALFHEIM: Hans Norbye gleder seg til seriestart, på et foreløpig snødekt Alheim, Tromsø hjemmebane. Men spille den får han ikke. Vi vil bli flere! Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer og motta fine gaver som takk. Verving av familiemedlemmer gir deg også rett til vervegave. 1. Alt. alt. Fiskars knivsliper MÅLINGER: Hans Norbye tilstreber et blodsukker på 6 7 før kamp. Da føler jeg meg trygg, samtidig som jeg har full yteevne, sier han. 2. alt. 333 Kort tid etter seriestart i 2012, fikk 26-åringen fra Karasjok diabetesdiagnosen. TIL klarte etter hvert ikke å følge opp den gode andreplassen fra året før, og ikke minst: sesongen ble avsluttet med forsmedelig cupfinaletap for «lille» Hødd. Og nå, når vi treffer ham «hjemme» på Alfheim en måned før seriestart? Lyskestrekk! Det bare smalt til. Det siste sparket på ballen under en trening i Skarphallen. Jeg hadde bra fart, og høyrefoten hang igjen i kunstgresset. Jeg får ta det som det kommer, uke for uke. Men seriestart rekker jeg nok ikke. Kanskje etter to-tre kamper Diabetesen da? Den går det greit med. Jeg føler jeg har OK kontroll. Jeg har jo godtatt det på en måte. Hvis man tenker for mye på det, blir man trist. Og samtidig har mange det mye verre. Tung start Hans Norbye, en av Tippeligaens raskeste spillere, hadde ikke sagt det samme for et «Med et blodsukker på 6 7 før kamp, føler jeg meg trygg, samtidig som jeg har full yteevne» år siden. Da felte han noen tårer, innrømmer han, etter at han hadde vært på apoteket og fått med seg to bæreposer med måleutstyr, spisser og penner. Ja, det var tøft i starten. Jeg satt der og så på skapet med alt utstyret og tenkte at dette måtte jeg holde på med hver dag, hele tiden. Det var tungt. Men jeg har fått veldig fin oppfølging på sykehuset, det har gitt mye trygghet. Jeg har også pratet litt med Erik Erlandsen, som spiller på Alta nå, men som overtok plassen min i TUIL (Tromsdalen, red. anm.) for tre år siden. Spurte ham om doser etc. Han begynte bare å flire; dette måtte jeg finne ut av selv. Jeg kom til å feile masse i starten, fikk jeg høre. Kanskje i et par måneder. Det stemte ganske bra Men er det diabetes type 1 han har? Eller er det LADA, varianten der bukspyttkjertelen sakte men sikkert stopper å produsere insulin, kanskje over så lang tid som tre til fem år? Jeg vet ikke. Men legene på UNN synes i hvert fall at jeg er et spesielt interessant tilfelle. Og jeg har visst litt insulinproduksjon igjen. Kanskje forsvinner den helt, vi får se. Ingen følinger Allerede i januar i fjor viste en blodprøve at blodsukkeret hans var litt høyt, og ved neste rutinemessige test gjentok det seg. Og igjen. En såkalt sukkerbelastning måtte til, og drøyt 4 mmol/l fastende ble til 17 to timer etter glukoseinntaket. HbA1c viste seg å ligge på 11 prosent. Ingen tvil! To dager senere var det Novorapid som gjaldt, og ikke lenge etter ble det hurtigvirkende «måltidsinsuline» supplert med langtidsvirkende Lantus. Hvordan legger du det opp rundt kamper og treninger? Før hjemmekampene spiser vi litt en time før kampstart, men borte kan det kanskje bli så mye som tre og halv time før. Det går ikke, så da spiser jeg litt i bussen fra hotellet eller når vi kommer fram til stadion. To og en halv time før kamp er maks. Og jeg måler meg alltid før oppvarmingen, etter oppvarmingen og i pausen. Vil helst ligge på 6 7 rett før kamp. Da føler jeg meg trygg, samtidig som jeg har full yteevne. Men det hender blodsukkeret forandrer seg mye under oppvarmingen, merker jeg. Ingen følinger? Nei. Det var vel bare én kamp i fjor der jeg trengte påfyll i pausen fordi jeg var for lav. Da har det heller vært at jeg har vært for høy, så jeg ikke får ut all energien. Faktisk har jeg ennå ikke hatt føling. Når jeg nærmer meg 3, merker jeg at jeg er på tur ned. Jeg har ikke vært under 2. Men jeg har hatt en episode med det motsatte. Jeg spiste en hamburger på Gardermoen en gang og målte meg til 23 etterpå. Må si jeg lurer litt på hva som er i den hamburgeren, smiler Hans Norbye. Treneren informerte Når vi treffer ham i Tromsø, er TIL veldig snart på vei til Antalya i Tyrkia for ni dagers treningsleir med kamper mot østeuropeiske lag. Den lyskeskadde høyrebacken skal være med, men trene alternativt, som det heter. Når dette leses, har han kanskje rukket sin første kamp i årets tippeligasesong. Hvordan har folkene rundt deg her i TIL taklet diabetesen din? Spillergruppen, apparatet rundt? Høgmo (daværende trener Per-Mathias Høgmo, red. anm.) fortalte det til alle på laget. Og til å begynne med vitset jo gutta mye i garderoben: «Hva har du i sprøyta i dag, da?». Men helt til å begynne med klarte jeg ikke å være åpen om det, ville ikke at noen skulle vite det, i hvert fall ikke fortelle det frivillig. Jeg ville fordøye det selv først, og ikke knekke sammen og begynne å gråte. Nå har Hans Norbye altså ingen problemer med å fortelle om diabetesen sin, slik han først gjorde det i en av Tromsøs lokalaviser. Etter intervjuet der fikk han gode tilbakemeldinger via både SMS og Facebook. Jeg har fått flere meldinger på Facebook. En far skrev for eksempel at «sønnen min trodde ikke han kunne være god!». Hvis åpenheten min kan hjelpe bare én til å bli mer motivert og giret og klar for å trene skikkelig igjen, så er det verdt det. Et godt råd til slutt, til unge fotballspirer med diabetes? Hvis du tenker at det ikke går, så går det ikke. Det går! Og det er ikke lurt å lese seg opp på nett og tro på alt som står der. Huden på den ene hælen min var tørr og begynte å sprekke, og jeg fant jo fort et worst case scenario om senskader. Legen var ikke enig. Han mente jeg hadde gått for mye med våte fotballsko! Ingen grunn til å surmule, med andre ord. Litt mer planlegging, så går det bra. Mummitrollet saks 3. alt. Rosendahl isasjett Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent. Vervet av: Navn:... Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet)... Jeg ønsker å få tilsendt: Fiskars knivsliper Mummitrollet saks Rosendahl isasjett Kontaktinformasjon om nytt medlem: Navn:... Adr:... Postnr.:...Sted:... E-post:... Fødselsdato:...Når fikk du diabetes?... Tlf.nr:...Mobil:... Ordinært medlemskap kr 420,- Livsvarig medlem kr 5040,- Minstepensjonist/uføretrygdet * kr 210,- Livsvarig familiemedl. kr 1440,- Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes: Navn:...Medlemsnr:... Gjelder minste pensjonsnivå høy sats. (se NAV.no for mer informasjon) * (Kryss av) Har diabetes type 1 Har diabetes type 2 Pårørende Har ikke diabetes Helsepersonell, yrke:... A-post Svarsending 3048 0092 Oslo (Skriv tydelig og kryss av) Diabetes nr. 2-2013 8 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 9

Helse-spillet «Ofte har det vært slik at jeg ved hvert legebesøk blir tilbudt en ny liten pille. Og når jeg formidler min frustrasjon over det, vil de behandle psyken min med en pille også» Vladimir Toro Perez Helse-Norge er som lotto du må ha flaks for å treffe ekspertene som både har kompetanse og motivasjon til å hjelpe deg, sier Vladimir Toro Perez. TØFF KAMP: Til tross for sin unge alder, har Vladimir Toro Perez allerede mange senkomplikasjoner som følge av diabetes type 1. Den tidligere så spreke tobarns-pappaen drømmer om en gang å kunne jobbe igjen. Det er klart vær, og strålende solskinn da vi møter Vladimir utenfor boligblokken hans i Drammen. Han har vært på dagens første tur, sammen med sin trofaste venn, schæferen Chico. Mange års kamp mot et blodsukker som har vært vanskelig å regulere, har satt sine spor. Komplikasjoner i øyne, tenner og leddsmerter, har gjort at den tidligere så spreke 45-åringen nå har mye tid å tilbringe sammen med Chico. Jeg savner jobben, jeg savner å være til nytte jeg savner å være den pappaen jeg pleide å være, sier Vladimir med et sukk. Men heldigvis har jeg Chico. Han drar meg ut hver dag og passer på meg når jeg blir for lav, legger han til med et smil. Alltid på vakt Lite visste den livlige gutten om hvilke utfordringer han stod overfor, da han som fireåring havnet i koma. Legene på det lokale sykehuset i Chile hadde store utfordringer med å finne ut hva som feilte den lille gutten, og det var vanskelig å få ham til å våkne. Men etter å ha fått diagnosen diabetes type 1, skulle Vladimir etter hvert bli godt kjent med diabetesomsorgen både i Chile og senere i Norge. Jeg har alltid slitt mye med min diabetes, og blodsukkeret er veldig vanskelig å regulere. De siste årene har smertene jeg har i kroppen blitt uutholdelige, forteller Vladimir oppgitt. I løpet av ett døgn kan blodsukkeret variere fra 1-27mmol/l, uten at han nødvendigvis gjør noe uvanlig. I enkelte perioder er han så mye dårlig at han ikke våkner av seg selv om morgenen, og familien må tilkalle ambulanse flere ganger i måneden. Konsekvensene er tydelige. Høyt langtidsblodsukker, høyt blodtrykk, dårlig syn, nedsatt nyrefunksjon og store leddsmerter. Da jeg var 26 år, sa legen til meg at jeg hadde nyrer som en 60-åring, sier Vladimir og fortsetter: I tillegg har jeg operert hendene, og etter at jeg nesten mistet synet på det ene øyet ble også dette operert. Men nå har jeg begynt å se veldig dårlig igjen, så det spørs vel om jeg mister synet likevel. Rett ned Chico og Vladimir er ute på tur hver dag. Ettersom Vladimir har problemer med å kjenne når blodsukkeret blir lavt, er det en stor trygghet i å ha hunden med seg. Jeg kjenner ingen symptomer på føling. Når vi er ute på tur kan jeg plutselig bli så svimmel at jeg må sette meg rett ned. Ofte vet jeg ikke hvor jeg er, eller hvordan jeg skal komme meg hjem. Beina blir som gele. Jeg har alltid med meg mat og drikke slik at jeg kan få opp blodsukkeret igjen, men likevel må jeg ofte sitte en times tid og hvile før jeg kan gå videre, forteller han. Han er vant til å ta høyde for raske blodsukkerfall. Men det er verre de gangene det blir så lavt at han besvimer før han rekker å gjøre noe med det. Vladimir holder frem et par joggesko, hvor gummien på den ene sålen er helt smeltet bort. En dag Chico og jeg var på tur i skogen, gikk vi til en bålplass for å grille pølser. Det siste jeg husker, er at jeg tente opp og satte meg ned på benken som stod like ved. Etter dette er alt svart, forklarer Vladimir. Etter en stund våkner han opp. Kroppen er så skjelven at han ikke klarer å sette seg opp. Men heldigvis får han lirket ut en flaske appelsinjuice fra sekken, som han slurper i meg mens han ligger. Det er først når han skal reise seg at han merker det: Den ene foten hadde ligget inntil glørne i bålet, slik at gummien var smeltet, sier han, mens han samtidig peker på noen arr i ansiktet. Disse er fra brannsårene jeg fikk på nesen. Vladimir ble bekymret for hvor Chico var, og når han kommer seg opp på beina, vandrer han rundt mens han roper på turkameraten. Til slutt ringer han hjem, og sønnen kan fortelle at Chico allerede er hjemme. Han står på fotballbanen utenfor blokken og «roper». Tungt Hverdagen er tung. Det er tungt å komme seg opp av sengen, tungt å holde blodsukker og smerter i sjakk, og tungt å tenke på at han ikke lenger kan gjøre enkle ting, som å gå på jobb. Jeg elsket å jobbe, og ved min siste jobb på en fabrikk her i Drammen, sto jeg opp 04:00 hver dag, slik at jeg kunne lufte hunden og stelle i stand for ungene før jeg gikk på jobb. Fra å være en arbeidsglad familiemann, er jeg i dag bare en gammel rotfrukt, sier han med en trett mine. Smertene gjør at han sover dårlig, noe som påvirker ham både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke planlegge livet mitt i 333 10 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 11

Et skremmende avvik, mener professor og overlege Trond Geir Jenssen Bryter Pasientrettighetsloven Diabetesforbundet mener Helse Sør-Øst bryter loven, og har sendt bekymringsmelding til Pasient- og brukerombudet. Dette er helt uakseptabel 333 det hele tatt. Kan ikke planlegge ferie til sommeren, ikke hva jeg skal gjøre neste uke. Nå tør jeg ikke tenke lenger enn en dag av gangen. Etter at helsen stadig har blitt verre de siste årene, så han det til slutt som en nødvendighet å søke uføretrygd. Det er ikke noe artig når man er så ung som meg, men det gjør hverdagen litt mer forutsigbar, forklarer han. Runde løsninger Vladimir kom til Norge med familien for 17 år siden. Før det bodde de noen år i Sverige. Familien har flyttet mye, og bodd i flere store norske byer. På den måten har han fått erfaring med helsetjenesten på godt og vondt. Det er veldig stor forskjell på diabeteskompetansen blant sykepleiere og leger, og i hvilken grad de har kunnet behandle alle mine «vondter» som en helhet, sier Vladimir, og fortsetter: For eksempel fikk jeg fantastisk hjelp da vi bodde i Bodø for noen år siden. Der var jeg blant annet innlagt over en lengre periode, og fikk hjelp til å behandle både diabetesen og andre relaterte komplikasjoner. Men etter flere sykehusinnleggelser og besøk hos ulike eksperter er han skeptisk. Ofte har det vært slik at jeg ved hvert legebesøk, blir tilbudt en ny liten pille. Og når jeg formidler min frustrasjon over det, vil de behandle psyken min med en pille også, sier han og nikker oppgitt. Avvist Vladimir ønsker seg oppfølging av en gruppe som kan hjelpe «hele ham», og som evner å se det kompliserte spillet mellom diabetesen og de andre plagene han har. I vinter kom nok en skuffelse. Han har vært pasient ved Norsk diabetikersenter, men etter at senteret fikk kutt i budsjettet, har de måtte redusere tilbudet. Som en av flere, ble da Vladimir henvist videre. I henvisningen er mine helseutfordringer tydelig beskrevet. På den tiden var jeg svært dårlig, og var i utgangspunktet fortrolig med at jeg var henvist til sykehuset, forteller han. Men i svaret fra Drammen sykehus står det at «pasienten har ikke rett til nødvendig helsehjelp innen en gitt frist, men settes likevel opp på venteliste, og vil bli innkalt til undersøkelse/behandling». Videre ble det informert om at ventetiden var tolv måneder. Fortvilet VÆRER ENDRINGER: Vladimir kjenner ikke lenger følingssymptomene. Men turvennen Chico reagerer ofte med å bli ekstra urolig når Vladimir får lavt blodsukker, og er derfor en trygghet i hverdagen. Vladimir ble svært overrasket, og ringte straks til sykehuset. Alt han fikk var en beklagelse. Jeg ble fortvilet. Hva skulle jeg gjøre nå? Var ikke mine problemer alvorlige nok til å få behandling? Han tok kontakt med Norsk diabetikersenter igjen, og ble heldigvis satt opp på pasientlisten igjen. Men på grunn av senterets budsjettkutt, er fremtiden uviss. Det jeg ønsker meg aller mest nå er å få hjelp til å stabilisere blodsukkeret, slik at jeg unngår de kraftige følingene. Deretter kan kroppen gradvis komme til seg selv, sier Vladimir og avslører fremtidsdrømmen: Jeg drømmer om at jeg en gang blir så bra at jeg kan ta med meg Chico og ryggsekken, og reise med den Transsibirske jernbanen. Ingenting er umulig, avslutter den smilende chileneren med et glimt i øyet. Pasientrettighetsloven 2-1, annet ledd står det følgende: «Rett til nødvendig helsehjelp etter 2-1 annet ledd foreligger bare dersom pasienten har et tilstrekkelig prognosetap, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt». I hvilken grad mener du Vladimir Toro Perez har behov for medisinsk oppfølging? Jeg har aldri truffet Vladimir som behandler, men denne pasienten har klar rett til nødvendig helsehjelp, og det innen uker, ikke innen år. Han har hatt diabetes type 1 i mer enn 40 år, har mistet varslingssymptomene sine for alvorlige lave blodsukkerverdier og må derfor hentes i bevisstløs tilstand av ambulanse flere ganger årlig. Han har også langtkomne diabetiske øyne- og nyreskader. Hvor alvorlig mener du dette er? Bevisstløshet ved lavt blodsukker er forbundet med fare for liv, og uten nødvendige medisinske tiltak risikerer han å være uten syn og med behov for dialyse innen 10 år. Å påstå at denne pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp, er et skremmende avvik fra medisinsk forsvarlighet. Ubehandlet har denne pasienten et prognosetap ikke ulikt en pasient med ubehandlet tykktarmskreft. Nå må noen ta tak og se hvor systemet svikter, og rette på det. pasientbehandling, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot. Allgot forteller at historien til Vladimir Toro Perez ikke er enestående. Vi kjenner til flere tilfeller hvor personer med diabetes type 1 har blitt satt på lange ventelister og gitt uklare frister for utredning. En del av disse har alvorlige tilleggskomplikasjoner som krever intensiv behandling. At disse menneskene blir satt i køer på opptil ett år, kan i verste fall bety at de ikke vil overleve. De fleste klagene kommer fra pasienter i Helse Sør-Øst. På vegne av meldingene har Diabetesforbundet sendt bekymringsmelding til Pasient- og brukerombudet i Helse Sør-Øst. Vi har registrert flere saker vi mener er brudd på Pasient- og brukerrettighetsloven. Det et viktig at dette tas på alvor, understreker Allgot. Verre nå Allgot mener det mangelfulle tilbudet henger sammen med innføringen av samhandlingsreformen, og omorganiseringen i Helse Sør-Øst. Vi har aldri tidligere fått tilbakemeldinger på linje med dette. Nå ser vi at køene blir lenger og lenger, i tillegg til at diabetesteamene flere steder bygges ned, sier han og viser til nedskjæringene ved Norsk Diabetikersenter: Senteret har fått mindre bevilgninger det siste året, og har derfor måtte kutte i sitt tjenestetilbud. Som et resultat av dette har flere blitt henvist til sykehus i regionen. Det som da er særlig kritikkverdig, er at disse personene blir avvist fra sykehusene med påstanden om at de ikke har rett til nødvendig helsehjelp og blir heller satt i lange køer. Allgot understreker at alle med diabetes type 1 skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder personer med type 2 som har komplikasjoner. Målet er å hindre at folk blir sengepasienter. Det er mye bedre samfunnsøkonomi å behandle folk på poliklinikkene, slik at de unngår å havne på sengeposten, understreker Allgot. 12 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 13

Ernæring Anne-Marie Aas er klinisk ernæringsfysiolog og tilknyttet Oslo universitetssykehus, avdeling Aker. Hun er ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet. Kan livsstilsendring forebygge hjerte- og karsykdom og død? Insulinpumpen Paradigm Veo Friheten som DU fortjener Vi har lenge visst at økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og sunn kost kan forebygge nye tilfeller av diabetes hos personer som har høy risiko for å utvikle sykdommen. Studier har vist at man med ganske moderate endringer som f.eks. en vektreduksjon på 5 kg og det å gå turer på en halvtime per dag, kan halvere risikoen for å få diabetes type 2. Hva så med de som allerede har fått diabetes type 2; kan de ha nytte av slike tiltak? Alle studier tyder på at sunnere kost, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon har betydelig effekt på blodsukkerregulering, kolesterol, blodtrykk og det meste av plager som ofte oppstår i kjølevannet av diabetes. Alle de tingene som øker vår risiko for å få hjerte- og karsykdom eller såkalte diabetiske senkomplikasjoner, synes å bli bedre av en sunnere livsstil. Likevel har det ikke vært gjort noen studier der man aktivt har gitt en gruppe oppfølging for å endre livsstil, som senere har sett på om de faktisk har fått mindre hjerte- og karsykdom og om de lever lengre. Det var det som var målet for en stor amerikansk undersøkelse som nettopp ble avsluttet, Look-AHEAD-studien. Over 5000 personer med diabetes type 2 deltok i gjennomsnitt elleve år. De ble delt tilfeldig i to grupper der en gruppe fikk vanlig diabetesopplæring og oppfølging, mens den andre gruppen fikk velge mellom ulike livsstilskurs eller individuell oppfølging med sikte på å få til økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og et sunnere kosthold. Resultatene etter elleve år viste at livsstilsgruppa hadde greid å opprettholde 5 % vektreduksjon og de var i bedre fysisk form enn de som fikk vanlig oppfølging. Livsstilsgruppa hadde da også jevnt over en bedre blodsukkerregulering, blodtrykk og kolesterolprofil, til tross for at de brukte mindre medisiner enn kontrollgruppa. I tillegg hadde man sett at de hadde mindre plager som søvnforstyrrelser og urinlekkasje. I løpet av de første fire åra var det også flere i livs stilsgruppa som fikk så bra blodsukkernivå at de i prinsippet var kvitt sin diabetes. Derfor kom det som en overraskelse at selv etter elleve års oppfølging, kunne man ikke se noen forskjell i hvor mange som fikk hjerteinfarkt, slag eller som døde av hjerte- og karsykdom i de to gruppene. Betyr det at det ikke hjelper å legge om livsstilen i forhold til å forebygge disse alvorlige hendelsene? Det er for tidlig å konkludere ut fra denne ene studien. Vi trenger flere slike studier som ser på ulike typer livsstilstiltak i ulike undergrupper av folk. Look-AHEAD har blitt kritisert for at de bare tok med de friskeste personene med diabetes type 2. De hadde bra blodsukkerregulering i utgangspunktet og ingen hadde hjerte- og karsykdom fra før, dermed var det færre som fikk infarkt, slag eller som døde. Når det er få hendelser er det vanskelig å vise en forskjell. Et annet poeng er at de som var med i kontrollgruppa fikk mer og flere medisiner enn livsstilsgruppa. De hadde også en vektreduksjon, selv om den ikke var så stor som i livsstilsgruppa. Det kan være at den oppfølgingen de fikk var mer intensiv enn om de ikke hadde vært med i en studie. Kanskje ville man fått et annet resultat om man hadde tatt med alle som hadde diabetes type 2, også de med ekstra høy risiko, og ikke gjort noen forskjell i medisineringen. Livsstilsendringer hadde en positiv effekt på mange plager og gjorde at behovet for medisiner ble mindre. Det er grunn til å tro at livsstilsgruppa derfor opplevde at de hadde en bedre livskvalitet i hverdagen, og det er kanskje viktigere for den enkelte enn om man greier å forebygge hjerte- og karsykdom. Hjelp døgnet rundt for aller første gang Paradigm Veo er den eneste insulinpumpen som kan redusere alvorligheten av følinger. Paradigm Veo bruker data fra en glukosesensor for å kontinuerlig registrere glukoseverdiene dine. Når Paradigm Veo registrerer at glukoseverdiene dine er på et farlig lavt nivå stopper den automatisk insulintilførselen. MiniMed Paradigm Veo -systemet Live More, Worry Less www.medtronic-diabetes.no 14 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 15 UC201001628aNO Medtronic Norge AS Vollsveien 2 A Postboks 458 NO-1327 Lysaker Tlf: +47 67 10 32 00 Faks: +47 67 10 32 10

Tekst Knut Jarle Einstad Foto Erik M. Sundt Barnslig moro for pumpe-barn «Spiderman», «Lynet» eller fotball hva skal jeg ha på meg i dag? Lukas står overfor valgets kvaler når han skal kle på seg om morgenen. Insulinpumpen som har vært festet til ham siden han ble utskrevet med diagnose diabetes type 1 for et drøyt halvannet år siden, får også mulighet til å kle seg i morsomme vesker. Helt siden diagnosen var et faktum og insulinpumpen var et fast tilbehør, så har vi følt et stort behov for å gjøre pumpebruken så positiv som mulig, sier mamma Hilde Stenstad. Nettbutikk Det var starten på BareDia.no. Alt var jo nytt for oss. Diabetes, karbohydrater, insulin og pumpebruk. Vi nærmest bodde på Internett og googlet oss frem til alt av relevant informasjon. Vi søkte også etter pumpevesker som var litt mer tilpasset barnas ønsker. Her så vi fort at vi måtte langt utenfor Norges grenser for å få tak i et godt utvalg av morsomme pumpevesker. Etter flere bestillinger med både dyrere frakt og tollgebyrer, bestemte vi oss for å etablere BareDia.no som nettopp skulle tilby akkurat det vi savnet å kunne bestille i Norge, sier hun. Venn med pumpa! Lukas bruker insulinpumpe, og denne er festet til ham 24 timer i døgnet. Han er helt avhengig av å være koblet til denne for å få tilført insulin. Det er kun i svært korte perioder at pumpen kobles fra når han dusjer eller bader. Lukas er derfor nødt til å akseptere å bære insulinpumpen tett på hele tiden. Han må med andre ord bli venn 333 PUMPE ER KULT: Mamma og gründer Hilde Stenstad og sønnen Lukas. RIKT UTVALG: Diabetes-barn har mye å velge mellom. 16 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 17

Medlemskap 2013 Jungelhåndboka 2013 333 GODE DIABETES-VENNER: Lukas Stenstad (5) og Eiril Strand (5). med insulinpumpen, på samme måte som han må bli venn med sin diabetes. Lukas er i full lek det meste av tiden, og at pumpevesken kan gjenspeile det han er opptatt av, akkurat som et hvilket annet plagg han har på seg, ser vi at bare bidrar positivt til hans ER DEN IKKE FIN? Eiril viser frem en av sine favorittvesker. forhold til insulinpumpen og hans diabetes, sier Stenstad. Populært Også venner av Lukas (som ikke har diabetes) kan også tenke seg en morsom pumpeveske. LUKAS FAVORITT: Det blå Diabetes-armbåndet. Mitt ønske er at Lukas, i likhet med andre barn som har diabetes, skal ha minst mulig bekymringer å tenke på når de er barn. Barn bør få lov til å være barn også de med diabetes, sier hun. Ordinært medlemskap... kr 420,- Fam. medl.skap/støttemedl.... kr 120,- Minstepensjonist/ uføretrygdet... kr 210,- (gjelder minste pensjonsnivå høy sats. For mer info se NAV.no) Ungdom 18 25 år... kr 210,- Student t.o.m. 30 år... kr 210,- Livsvarig medlemskap... kr 5040,- (også for ungdom 18 25 år) Livsvarig fam. medlemskap... kr 1440,- www.diabetes.no Fribol - 185 x 127 Host Hals - 5 sorter_liggende 03.10.2011 17:24 Side 1 Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Jungelhåndboka 2013 er en oppdatert guide gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten. Alle aktuelle lover og rettigheter innenfor velferdsretten revideres hvert år. Boka er delt inn i flere kapitler, og tar for seg: arbeidsliv trygdeytelser helse- og omsorgstjenesten tilgjengelighet og diskriminering skole og utdanning barneverntjenesten boligspørsmål offentlig saksbehandling Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem og er beregnet til bruk både ved selvstudium og som kursmateriell. Les mer på www.diabetes.no Nasjonalt Diabetesforum 2013 finner sted på Oslo Kongressenter, Folkets Hus, 21. 22. august 2013. To intensive dager, hvor følgende temaer står sentralt: Den debatterte og omfattende samhandlingsreformen Primærforebygging av diabetes type 2 Nytt om senkomplikasjoner ved diabetes type 1 HbA1c som diagnostiseringsverktøy Avslutningsvis spennende nyheter fra forskningen Som vanlig blir det også parallelle seminarer begge dagene, med et vidt spekter av aktuelle og nyttige diabetestemaer. Nasjonalt Diabetesforum 2013 er godkjent av Den norske legeforening for følgende spesialiteter: Allmennmedisin: Godkjennes med 17 timer som klinisk emnekurs i diabetes til videre- og etterutdanning. Pediatri: Godkjennes med 17 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning. Indremedisin: Godkjennes med 12 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning. Nasjonalt Diabetesforum er også godkjent med 17 timer for følgende helsepersonellgrupper: Sykepleiere, psykologer, bioingeniører, legemedarbeidere/ helsesekretærer, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, fotterapeuter og apotekteknikere. Fullstendig program og påmelding: www.diabetes.no/diabetesforum2013 2013 For spørsmål vedr. konferansen kontakt organisasjonskonsulent Liv Nordby tlf. 464 46 783 eller liv.nordby@diabetes.no Påvirker ikke blodsukkeret! www.diabetes.no 21. 22. aug. 2013 Om produktene: Søtet med sukralose 0 gram karbohydrater 90% kostfiber (vingummibamser 66%) 0-1 gram fett. Inneholder kun 1 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Forhandles kun på apotek Påvirker ikke blodsukkeret Tlf. 33 18 74 00 - www.aponor.no - Email: post@aponor.no 18 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 19

KLARTE DET: Endelig i mål for Ingvild og Cecilie. Vant kampen mot ujevnt blodsukker STABILT: Tommy Røstens blodsukker var 6,9 her etter målgang på Lillehammer. Ved start var det 6,8. Snakk om stabilt! Hun fikk «blodsukkerkrampe» underveis. Men Ingvild Skirbekk Sagmoen klarte å komme seg over fjellet og i mål i Birkebeinerrennet. UJEVNT: Ingvild Skirbekk Sagmoen målte svingende blodsukker underveis. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen og Geir Røed Du har kanskje vært innom Diabetesforbundets nettsider (www.diabetes. no) og fulgt forberedelsene til Elverumsjenta Ingvild Skirbekk Sagmoen (37), som har hatt diabetes type 1 i 25 år. For fjerde gang skulle hun prøve seg på blodslitet over fjellet fra Rena til Lillehammer. Denne gang i «Fredagsbirken» et slags dagen før dagen-arrangement. Får kick Og på fjerde forsøk gikk det mye bedre enn tidligere! Hun unngikk følinger, og kunne smile bredt da hun kom i mål. Men blodsukkeret hoppet veldig. Fra åtte til 23. På morgenen, før start, var det på 4,1 og det var bra. Men jeg får et kick når jeg står på start og da går blodsukkeret opp masse, forteller Ingvild. Ingvild kom seg i mål på seks timer og 20 minutter ikke langt unna målet på seks timer. I kjelleren Birkebeinerrennet er et blodslit over 54 kilometer fra Rena til Lillehammer. «Over fjellet», sier folk. Men egentlig er det tre fjell som passeres, etter at det har gått bare oppover i mange kilometer fra Rena. Opp mot det andre fjellet Raufjellet var Ingvild langt nede i kjelleren. Men det var ikke noe tema å bryte i år, forteller Ingvild. Hun har nemlig erfaring med at det går bedre når hun har passert halvveis. Så også i år. Tida er Ingvild kjempefornøyd med. De to første gangene brukte hun over åtte timer, og i fjor brøt hun etter bare ei mil. Gikk «Tjejvasan» Ingvild Skirbekk Sagmoen slet virkelig med blodsukkeret. Også i dagene før årets renn. På bloggen sin fortalte Ingvild om treningsturer med store problemer med blodsukkeret. All type trening førte til høyt blodsukker og bare rolige skiturer med de tre små guttene hennes har hatt gunstig effekt på blodsukkeret. Også Vasaloppet, da. Et par uker før Birken gikk hun «Tjejvasan», som går over tre mil stort sett bare bortover med diagonalgang og staking. Kortere løype og flatere terreng er bedre for meg, sier Ingvild. Men det er veldig langt fra løypeprofilen i Birken. Aldri si aldri! Underveis fra Rena målte Ingvild blodsukkeret seks-syv ganger. Sammen med henne gikk treningsvenninnen Cecilie Bøhmer Grønstad fra Rena, som har vært en uvurderlig støtte. Det er veldig fint å være to når den ene har diabetes type 1, sier Ingvild. Nå er du i mål for tredje gang. Stiller du neste år også? Akkurat nå føles det som at jeg har gått for siste gang. Det er så komplisert med blodsukkeret. Men venninnen Cecilie er ikke så sikker på det. Man skal aldri si aldri med Ingvild, sier hun. Har du lyst til å lese Ingvilds tanker med hennes egne ord? Sjekk bloggen hennes på www.diabetes.no... men for Tommy var det stabilt Også Tommy Røsten (33) har diabetes type 1. Men for ham var blodsukkeret over fjellet kjempestabilt. Det var 6,8 da jeg startet på Rena, og 6,9 da jeg kom i mål på Lillehammer, forteller Tommy. Han er opprinnelig fra Folldal i Hedmark, men bor i Oslo. Han gikk også i fjor, på den svært gode tiden tre timer og 47 minutter. I år gikk han på 3,50, som for eksempel er nesten like raskt som Nytt på nytt-general Jon Almaas. Tommy klarte det ettertraktede birkebeinermerket med ni minutters margin. Tommys problem er at blodsukkeret kan bli for lavt før start. Men ikke denne gangen. Hva tror du er årsaken til det stabile blodsukkeret? Jeg spiser og drikker på alle matstasjonene underveis og jeg har alltid med meg følingsmat. Han har gått nesten 100 mil på ski i vinter, og skal fortsette både med Birken og andre mosjonsrenn. I hvert fall så lenge blodsukkeret er så stabilt. Personer med diabetes må ikke tenke at Birken er en umulighet, sier Tommy Røsten. 20 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 21

Test Denne gang har Diabetes tatt for seg ferdigmiddager. Vi har plukket ut 42 av de mest populære ferdigmiddagene fra de to store produsentene Fjordland og Toro. Enkelt men dyrt og saltrikt Enklere kan det ikke bli: Ferdigmiddager som bare varmes opp i mikroen. Men dette er dyr mat, med mye salt. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen Det finnes flere produsenter, og et svært stort antall ferdigmiddager. Vi kan få det meste i kartonger. Men vi har valgt å ta med de tradisjonsrike rettene og noen få mer eller mindre eksotiske. Relevant oversikt Det fine med denne oversikten, er at den også gir en god pekepinn på hva en tilsvarende middag som du selv lager på kjøkkenet vil inneholde. Porsjonene i disse pakkene er grovt sett passe store for én person, og fordelingen av kjøtt, fisk og tilbehør er grovt sett slik de fleste av oss spiser. Derfor kan du bruke denne tabellen til å sjekke innholdet i en laksemiddag, sammenlignet med for eksempel kjøttkaker eller en pastarett. Mye salt Det mest slående er saltinnholdet. Det har vi illustrert ved å måle opp saltinnholdet i to av rettene med mye salt; komper/raspeballer og fiskekaker. Saltmengden har vi deretter plassert oppå kartongen. I begge tilfellene er det et lite berg av salt. Maten er smakløs, til tross for det høye saltinnholdet. Vi kjente ikke kjøttsmak av kjøttkakene. Spesielt potetene føles vasne, og vi savner veldig ferske grønnsaker og salater. Men det er jo naturligvis ikke mulig å pakke i esker. Men flere av pastarettene smakte greit. Det samme gjør grøtene, og også kompene/raspeballene. Godt merket Slike ferdigmiddager er både ut fra pris og innhold et godt alternativ til gatekjøkkenmat og overtidsmat på kontoret. Men hjemme på kjøkkenbordet passer det ikke, synes vi. Produsentene og spesielt Fjordland har god produktinformasjon både på nettsidene og på pakkene. De opplyser også om forhold de ikke er pliktige til som saltinnhold, samt andelen sukker og mettet fett. Det er mye bedre enn for ferdigretter i frysedisken. Da vi i fjor dypdykket i frysedisken, fant vi saltinnholdet i kun drøyt halvparten av rettene. 333 I butikkene er det stort utvalg av ferdigmiddager. Smakløst Dette er ikke en smakstest. Men Diabetes har selvsagt smakt på noen av rettene blant annet kjøttkaker, medisterkaker, rømmegrøt, torsk, risgrøt og lavkarboretten kylling med ostesaus. Hovedinntrykket vårt er at maten ser mye mer fristende ut på pakkene enn på tallerkenen. Mest salt er det i komper og raspeballer. En porsjon inneholder så mye salt som du ser på bildet; 8,4 gram. 22 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 23

Test Fiskekaker er blant rettene med svært mye salt. Den vakuumpakkede middagen inneholder 5,5 gram salt i én porsjon. Det er mer salt enn vi behøver i løpet av en hel dag. Fakta om 42 retter Vi har sjekket 24 retter som inneholder svin- og storfekjøtt, syv kyllingretter, seks fiskeretter samt fire grøt - middager og fårikål. Her er fakta om alle: Pris Det er vel ingen overraskelse at ferdigmiddag koster penger. De fleste variantene koster rundt 60 kroner porsjonen. For to voksne blir prisen dermed 120 kroner, mens en familie på to voksne og to små må ut med ca. 180 kroner dersom barna deler en porsjon. Tar vi utgangspunkt i at en vanlig, nøktern familiemiddag tilberedt på kjøkkenet koster rundt 100-lappen for to små og to store, ser vi at ferdigmiddag koster omtrent det dobbelte. Pakkene passer grovt sett for én voksen person. En småspist kvinne kan riktignok synes at det er mye mat mens en sulten mann kanskje mener det er litt snaut. Den aller dyreste retten er kveite, mens også komper/raspeballer og biffsnadder passerer 70 kroner pakken. Klart billigst er grøtene. Noen av dem selges faktisk med sukker, kanel og skje(!) De norske tradisjonsrettene er de mest populære. Sursøt kylling er et unntak. Kalorier Ferdigmiddagene er ikke kaloririke, riktignok med unntak for kaloribomben komper (eller raspeballer som noen også kaller det). Det er svært store forskjeller i kaloriinnhold. Men de aller fleste rettene inneholder mindre enn én tredel av daglig anbefalt kalorimengde per voksen (2000 for kvinner og 2200 for menn). Tre av fire retter har fra 500 kalorier og nedover. Proteiner Andelen proteiner i rettene varierer fra åtte til tre prosent. Karbohydrater Risgrøt har naturlig nok mye karbohydrater. Det samme har de øvrige rettene med ris. Risgrøt med sukker og kanel fra Fjordland inneholder 18 prosent karbohydrater. Det utgjør 63 gram per porsjon. Men også retter uten ris har mange karbohydrater. Blant annet både lasagne og tacogryte. Toro har en lavkarbo kyllingrett med ostesaus og grønnsaker uten ris. Dermed blir karbohydratinnholdet på bare fire prosent. Retten er imidlertid blant de dyreste. Også kjøtt- og fiskesuppene, samt fårikål, har lavt innhold av karbohydrater. Fett Kraftbomber som rømmegrøt, samt komper og raspeballer, har høyest fettinnhold. Rømmegrøt har også klart høyest andel av det usunne, mettede fettet. Minst fett er det i sursøt kylling og torskemiddagen. Saltinnhold Ferdigmat betyr som oftest mye salt, og saltinnholdet er svært høyt i flere av rettene. Seks av rettene inneholder mer salt enn man behøver i løpet av en hel dag (fem gram). Aller mest er det naturlig nok i komper og raspeballer, som inneholder salt kjøtt. Men i både biffsnadder og kjøttkaker har produsenten Fjordland tilsatt svært mye salt. Det samme gjelder karbonader og fiskekaker. Helsemyndighetene anbefaler maksimalt fem gram salt om dagen. Dersom vi forutsetter at maksimalt 40 prosent av saltinnholdet skal komme fra middagen, inneholder samtlige av rettene, foruten grøtene, for mye salt. Det er mer enn to gram salt i alle de andre rettene. Ferdigmiddager har både sine fordeler og ulemper. Her er noen: - Kundene vil ha salt Spansk chorizo ser mer fristende ut på pakken enn ferdig oppvarmet. Kundene vil ha mye salt i ferdigmiddagene. Derfor er det mye salt, sier produsentene. Alle rettene vi har sjekket unntatt grøtrettene inneholder for mye salt i forhold til behovet til et menneske. Vi jobber aktivt med å redusere saltinnholdet. Samtidig må vi ta hensyn til kundenes smakspreferanser, sier kommunikasjonssjef Anne Marit Rødland i Fjordland. Produktene må smake godt, og å redusere saltinnholdet uten å endre smaken er en svært omstendelig prosess. Vi gjør derfor små steg. Blant annet erstatter vi saltet med andre smakssterke ingredienser som løk og aroma. Men ikke konserveringsmidler eller smaksforsterkere. Det bruker vi aldri. Også Toro sliter med at kundene helst vil ha mye salt. Toro har jobbet med å redusere saltet siden 70-tallet. Men mange forbrukere vil ha salt, og vi kan ikke redusere saltinnholdet for mye på en gang, sier Linn Brunborg, ernæringsfysiolog i Rieber & Søn. + Enkelt Ikke kaloribomber Stort utvalg av retter Dyrt Ikke ferske grønnsaker Mye salt Toro har lavkarboretten Provence kylling. Den inneholder lite karbohydrater. Men vi reagerer på alt smøret og ikke ser den særlig delikat ut heller. Men smaken var likevel ikke så verst. Ferdigmiddager for 800 millioner kroner Nordmenn vil spise ferdigmiddager for 800 millioner kroner i år. I fjor spiste vi ferdigmiddager for 755 millioner kroner, viser tall fra AC Nielsen. Totalt ble det solgt 11 millioner porsjoner middager og 12 millioner porsjoner grøt. Fjordland var på markedet med de første ferdigmiddagene i 1997, mens ferdiggrøt kom i 1994. Det er de tradisjonelle norske rettene som er mest populært. Grøt er de mest populære ferdigmiddagene. Blant markedslederen Fjordlands 14 mest populære, er det kun tradisjonsrike retter som kjøttkaker, risgrøt og svinestek med unntak for sursøt kylling, som er den 11. mest populære. Mange synes det er tidkrevende og litt vanskelig å lage tradisjonsmat. Derfor selger vi mye av disse. Og når julerettene kommer i november, øker salget betraktelig, sier kommunikasjonssjef Anne Marit Rødland i Fjordland. 333 24 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 25

Test Produsent/ importør Pris, kr. Kg. pris, kr. Kalorier pr. 100 gram Kalorier per porsjon Proteiner, % Karbohydrater, % Fett, % Salt, % Totalt saltinnhold i retten Kommentar Fiskeretter Fiskekaker av steinbit med gulrotstuing, brun saus og poteter Fjordland 56 103 84 458 3 9 4 1 5,5 Lite proteiner. Mye salt. Fiskeboller med gulrøtter, saus og poteter Fjordland 57 114 73 365 3 9 3 0,8 4 Lite proteiner. Laks med gulrøtter, saus og poteter Fjordland 70 143 99 485 7 8 5 0,7 3,4 Kveite med gulrøtter, sandefjordsmør og poteter Fjordland 87 167 145 754 7 7 10 0,5 2,6 Dyrt! Kaloririkt. Fettrikt. Torsk med gulrøtter, saus, poteter og purreløk Fjordland 60 109 59 325 6 6 1 0,6 3,3 Kalorifattig. Fettfattig. Fiskesuppe med sei, rotgrønnsaker creme fraiche og smør Fjordland 38 109 78 273 4 5 5 0,9 3,2 Lite karbo. Grøtretter Ekspress risgrøt med sukker og kanel Fjordland 25 71 116 406 4 18 3 0,3 1,1 Mye karbo. Risgrøt Fjordland 24 52 106 490 4 16 3 0,3 1,4 Billig. Mye karbo. Byggrynsgrøt Fjordland 25 68 94 348 4 11 3 0,3 1,1 Rømmegrøt Fjordland 28 80 212 742 4 10 18 0,3 1,1 Kaloririkt. Fettrikt. Kyllingretter Sweet & sour kylling med ris, tomatsaus og grønnsaker Fjordland 52 163 96 307 7 16 0,5 0,7 2,2 Dyrt! Mye karbo. Fettfattig. Karrikylling med ris Fjordland 60 130 105 483 6 15 2 0,6 2,8 Mye karbo. Fettfattig. Bali kyllinggryte med ris, grønnsaker og karrisaus Toro 46 115 178 712 6 13 11 0,7 2,8 Kaloririkt. Mye karbo. Tandoori kyllinggryte med ris og grønnsaker Toro 59 148 145 580 7 12 8 0,9 3,6 Kaloririkt. Mye karbo. Thai kyllinggryte med ris, kokosmelk og bambusskudd Toro 62 155 102 408 5 11 4 0,7 2,8 Dyrt! Ekspress kyllingsnadder med poteter og bernaisesaus Fjordland 58 129 107 482 4 10 5 1,1 5,0 Mye salt. Provence kylling med ostesaus og grønnsaker Toro 64 160 130 520 8 4 9 0,9 3,6 Dyrt! Lite karbo. Fettrikt. Retter med svin, storfe, sau Ekspress pasta bolognaise med tomat- og kjøttsaus Fjordland 41 117 106 371 5 14 3 1 3,5 Mye karbo. Mye salt. Biff stroganoff, oksekjøtt, ris, grønnsaker og creme fraiche Fjordland 47 103 109 496 8 14 3 0,9 4,1 Proteinrikt. Mye karbo. Lasagne Toro 58 145 144 576 8 14 6 0,6 2,4 Kaloririkt. Mye karbo. Tacogryte med kjøttdeig, bacon, tomater og ris Toro 60 150 122 488 7 12 5 1 4 Mye karbo. Mye salt. Komper/raspeballer med salt kjøtt, vossakorv og kålrotstappe Fjordland 77 128 197 1182 8 11 14 1,4 8,4 Kaloririkt. Mye salt. Biffsnadder krydderpoteter og bernaisesaus Fjordland 73 149 104 510 6 11 4 1,4 6,9 Mye salt. Karbonader med kålstuing, poteter og tyttebærsyltetøy Fjordland 58 105 108 594 4 11 5 1 5,5 Mye salt. Kjøttboller i tomatsaus med pasta Toro 62 103 118 708 5 11 6 0,8 4,8 Bifflapskaus med rotgrønnsaker, poteter, løk og flatbrød Fjordland 67 140 86 413 6 11 2 0,7 3,4 Fettfattig. Oksekjøtt med ertestuing, saus og poteter Fjordland 69 119 107 621 8 11 2 0,5 2,9 Proteinrikt. Fettfattig. Svenske kjøttboller med fløtesaus, potetstappe og tyttebær Fjordland 58 124 128 596 4 10 8 1,1 5,1 Fettrikt. Mye salt. Spaghetti med kjøttsaus og tomater Toro 45 113 87 348 4 10 3 0,6 2,4 Kjøttkaker med ertestuing, saus og poteter Fjordland 52 88 107 633 4 9 6 1 5,9 Mye salt. Medisterkaker med surkål, saus og poteter Fjordland 60 111 81 437 3 9 4 0,9 4,9 Lite proteiner. Ekspress kjøttkaker med kålstuing, saus og poteter Fjordland 55 112 105 516 4 9 6 0,9 4,4 Svinestek med sjysaus, surkål, poteter og tyttebærsyltetøy Fjordland 68 123 80 444 6 9 2 0,8 4,4 Fettfattig. Ekspress kjøttdeiggryte med tomat og potetmos Fjordland 55 122 80 360 3 9 3 0,8 3,6 Lite proteiner. Spansk chorizopølser med bacon, bønner, grønnsaker Toro 64 160 156 624 6 8 11 1 4 Dyrt! Kaloririkt. Mye salt. Ekspress biffkarbonade med grønnsaker, saus og potetmos Fjordland 57 127 89 401 4 8 4 0,9 4,1 Lys lapskaus med salt svinekjøtt, grønnsaker og poteter Fjordland 49 109 69 311 4 8 3 0,8 3,6 Kalorifattig. Viltkabonader med poteter og rotgrønnsaker Toro 66 110 85 510 4 8 4 0,6 3,6 Svinefilet med sjysaus, rotgrønnsaker og fløtepoteter Fjordland 70 151 83 386 7 7 3 0,8 3,7 Ekspress pasta med ost og skinke Fjordland 41 117 132 462 6 7 9 0,6 2,1 Fettrikt. Kjøttsuppe med kjøttboller, grønnsaker og poteter Fjordland 36 103 48 168 3 5 2 1,1 3,9 Kalorifattig. Mye salt. Fårikål med hodekål og poteter Fjordland 47 83 77 435 6 5 3 0,8 4,5 Lite karbo. Vi har valgt ut 42 av de mest populære ferdigmiddagene til markedslederen Fjordland, samt Toro. Prisene er sjekket ved Coop Mega, Lillehammer, mars 2013. 26 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 27

Mat & drikke Matoppskriftene lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge, Grete Roede as Foto: Grete Roede as Sunne helgefavoritter Nytt blodsukkerapparat I helgene ønsker man gjerne å kose seg litt ekstra i matveien. Dette behøver slett ikke være ensbetydende med usunn mat. Disse oppskriftene er både næringsrike, smakfulle og enkle å lage. Fullkorn og grønnsaker bidrar med fiber og langsomme karbohydrater. I Roede er vi opptatt av matglede. Kos dere med våre sunne helgefavoritter! Enkel informasjon. For deg som bruker insulin. Bayers nye CONTOUR NEXT USB målesystem for blodsukker, for enda bedre nøyaktighet og forståelse av dine blodsukkerresultater. De gode egenskapene du kjenner fra før, nå også med: Insulin, med mulighet for å registrere dine insulinenheter Karbohydrater, du kan nå også registrere karbohydrater Ny strimmel, det nye målesystemet gjør det mulig å etterfylle blod CONTOUR NEXT blodsukkerstrimmel - enda bedre nøyaktighet Bestill hos Bayer i dag, ring 24 11 18 00 www.bayerdiabetes.no grøset 11.12.A.NO 28 Diabetes 2/2013 Blodsukkerstrimler Målesystem for blodsukker Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker. 2012 Bayer HealthCare LCC Diabetes 2/2013 29

Grov spekepizza 4 porsjoner 2 dl vann 25 g fersk gjær 1 ts salt 4 ss olje ca. 3 dl hvetemel 2 dl sammalt hvetemel ½ dl solsikkekjerner Tomatsaus 1 boks hermetiske tomater 2 fedd hvitløk 2 ts oregano 1 ts basilikum ½ ts salt ½ ts pepper Per porsjon: Kcal: 435 Per 100 g: Kcal: 132 KH: 14,7 Topping 8 skiver spekeskinke 6 friske sjampinjonger 1 dl sorte oliven 2 dl lettere gulost revet 50 g ruccola Rør gjæren ut i vannet og tilsett olje, salt, kjerner og mel. Rør deigen godt til det blir en smidig deig. La deigen heve til dobbel størrelse. Hell hermetiske tomater i en gryte og tilsett finhakket hvitløk. Kok opp og la det koke i ca. 10 minutter. Smak til med salt og pepper og tørket oregano og basilikum. Kjevle ut deigen til en passe tynn leiv, og legg den på et stekebrett kledd med bakepapir. Fordel tomatsausen på pizzabunnen og strø osten over. Skjær sjampinjong og oliven i skiver, og på pizzaen sammen med spekeskinken. Stek pizzaen på 225 ºC i ca. 15 minutter. Server med frisk ruccola eller grønn salat ved siden av. Kyllinglasagne 4 porsjoner 6 lasagneplater (gjerne fullkorn) 1 ½ dl revet gulost, lettere Kjøttsaus 1 løk 1 ts olje 1 boks hakkede tomater 1 dl vann ½ terning hønsebuljong 400 g kyllingkjøttdeig 1 ts oregano ½ ts salt ½ ts pepper Brun kyllingkjøttdeigen i en panne med olje. Finhakk løken og ha den i. Hell i vann, hermetiske tomater og hønsebuljong. Kok opp, og smak til med krydder. Lag en jevning av melet og litt av melken. Kok opp resten av melken og rør jevningen i. Smak til med salt, pepper og revet muskatnøtt. Legg lasagneplater, kjøttsaus og ostesaus lagvis i en brødform. Dryss over revet ost til slutt. Stek lasagnen midt i ovnen ved 200 grader i 35 40 minutter. Server kyllinglasagne med frisk salat. Tacosnurrer Ca. 18 stykker 3 dl lunket vann ½ pakke gjær 2 ½ dl sammalt hvete, grov 4 ½ dl hvetemel 1 ss olivenolje ½ ts salt Fyll 400 g karbonadedeig 1 pose tacopulver ½ løk 1 liten boks mais 2 dl lettere gulost Ostesaus 6 dl Ekstra lettmelk 2 ss hvetemel siktet ½ ts salt ½ ts pepper ¼ ts muskat Per porsjon: Kcal: 400 Per 100 g: Kcal: 162 KH: 21,1 Per porsjon: Kcal: 410 Per 100 g: Kcal: 90 KH: 9,5 Rør ut gjæren i vannet og tilsett olje, salt og mel. La deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Finhakk løk. Stek karbonadedeig og løk. Tilsett tacopulver og ca. 1 dl vann i karbonadedeigen, og la det koke i 5 minutter. Kjevle deigen til en avlang firkant, ca. 30 x 40 cm. Ha i karbonadedeigen, mais og revet hvitost. Rull sammen til en pølse. Skjær pølsa i ca. 1,5 cm tykke skiver. Legg tacosnurrene på et stekebrett kledt med bakepapir. Dryss over litt ost til slutt. Etterhev salamisnurrene i ca. 10 minutter og stek dem på 225 C i ca. 10 15 minutter. Fajitas med kyllingfilet 4 porsjoner 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1 pose Fajitas kryddermiks ½ boks røde bønner 1 løk ½ rød chili 4 tortillalefser Skjær kyllingfileten i strimler og stek dem i en panne med litt olje. Finhakk løk og skjær chilien i tynne ringer. Tilsett kryddermiksen med litt vann som anvist på posen, og la det koke i noen minutter. Skyll de hermetiske bønnene og la de renne godt av. Ha de i kyllingblandingen. Varm tortillalefsene som anvist på pakken. Legg kyllingblandingen midt på tortillaen. Brett så undersiden av tortillaen halvveis opp mot midten, deretter brettes sidene inn mot midten. Server gjerne fajitas med guacamole og frisk salat. Meksikansk suppe 4 porsjoner 500 g karbonadedeig 1 løk 1 pose tacokrydder ¼ purre 2 gulrøtter 1 liter buljong (vann + 2 ts buljongpulver) 1 boks hermetiske tomater, hakkede ½ ts Tabasco etter smak Garnityr 2 dl lettere gulost, revet 1 dl mais 2 finhakkede tomater ½ finhakket rå løk 4 ss kesam 4 tacoskjell eller noen tortillachips Per porsjon: Kcal: 375 Per 100 g: Kcal: 148 KH: 12 Per porsjon: Kcal: 330 Per 100 g: Kcal: 55 KH: 3,7 Brun karbonadedeig i to omganger på middels sterk varme, og hell det over i en gryte. Skjær gulrot i strimler, løk i tynne båter og purre i ringer, og ha det sammen med karbonadedeigen i en gryte. Tilsett tacokrydder og hell over hermetiske tomater, vann og buljong og kok opp. La det koke 10 minutter. Smak til med Tabasco, ev. salt og pepper. Lag skåler med revet ost, mais, finhakkede tomater, hakket, rå løk og kesam, så man kan forsyne seg av det ved bordet. Server med knuste varme tacoskjell eller tortillachips og granityr. 30 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 31

Tekst Atle Egil Glomstad Takk for ditt bidrag til diabetesarbeidet i 2012! Ny GLP-1 analog godkjent Lyxumia har blitt godkjent som et supplement i behandlingen av diabetes type 2. Et spesielt gunstig behandlingsalternativ, sier avdelingsoverlege Per Medbøe Thorsby ved Oslo universitetssykehus. Legemiddelfirmaet Sanofi-Aventis melder at Statens Legemiddelverk har gitt markedsføringstillatelse for GLP-1 analogen Lyxumia. Legemiddelet er godkjent for behandling av voksne med diabetes type 2, og skal brukes i kombinasjon med glukosesenkende legemidler og/eller basalinsulin, når dette sammen med diett og mosjon ikke gir tilfredsstillende glykemisk kontroll. Også i samtlige EU-land, samt Island og Liechtenstein, er det gitt markedsføringstillatelse for Lyxumia. Dette mye på bakgrunn av at Lyxumia i november i fjor fikk en positiv anbefaling fra et ekspertpanel i Det europeiske legemiddelbyrå (EMEA). Et effektivt behandlingsalternativ Avdelingsoverlege Per Medbøe Thorsby, hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, Aker, sier i en pressemelding fra Sanofi at godkjenningen betyr enda et effektivt behandlingsalternativ for personer med diabetes type 2. På grunn av effekten på det forhøyede blodsukkeret etter måltider, kan man tenke seg at dette behandlingsalternativet er spesielt gunstig i kombinasjon med langsomtvirkende insulin for pasienter som ikke får kontroll på sykdommen sin, utdyper Medbøe Thorsby. Som GLP-1 analog er ikke Lyxumia unik på markedet. Legemiddelfirmaet Novo Nordisk har sitt tilsvarende preparat Victoza, som dermed gir Lyxumia konkurranse. Sammenligningstester viser for øvrig at Lyxumia har enkelte fordeler fremfor Victoza, hevdes det fra Sanofi. Omfattende studier Legemiddelverkets markedsføringstillatelse er basert på resultatene av studieprogrammet GetGoal, der mer enn 5 000 pasienter fordelt på elleve kliniske studier deltok. Resultatene viste at Lyxumia gir en betydelig bedring av blodsukkernivået målt ved HbA1c, og at effekten er spesielt markant på det forhøyede blodsukkeret etter måltider. Studiene viste også at Lyxumia gir en merkbar vektnedgang hos brukerne. Ditt bidrag er kjempeviktig for alle med diabetes, og for dem som ikke ønsker å få det. Vi setter stor pris på alle bidrag som har kommet inn de siste ukene. Ønsker du å gi, har du fremdeles muligheten. Bidraget kan gis direkte på www.diabetes.no/giver, eller du kan bruke bankkontonummer 7058 05 09035. Skriv 2012 giver i meldingsfeltet. Om du ønsker å bli fastgiver, ta kontakt med økonomisjef Randi Jansen på telefon 971 87 110 eller per e-post randi.jansen@diabetes.no www.diabetes.no Gaven som betyr noe! Følg oss! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram Faktaboks Foto: Colourbox Legemiddelet Lyxumia er en såkalt «GLP-1 analog». GLP-1 (glukagonlikt peptid 1) er et inkretinhormon som produseres i tarmen ved matinntak, og som regulerer blodsukkernivået på to måter. Det stimulerer bukspyttkjertelens betaceller til å øke insulinfrisettingen, og det får bukspyttkjertelens alfaceller til å redusere glukagonfrisettingen. Agonister er en type legemidler som gir en positiv respons når de bindes til en reseptor (mottaker), derav reseptoragonist. Personer med diabetes type 2 har nedsatt GLP-1 mengde, eller nedsatt effekt av dette hormonet. Det er også kjent at personer med diabetes type 2 har nedsatt betacellefunksjon, og mindre betacellemasse enn friske personer. Dyreforsøk har vist at inkretiner bidrar til betacellevekst og redusert betacelledød. www.diabetes.no 32 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 33

digital diabetes Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet ma@diabetes.no «Sukkersyke» tweets: På Twitter er det stor takhøyde, og mange deler både innfall og utbrudd der. Det er bra, for da kan vi andre se hva folk er opptatt av enten det gjelder høyt blodsukker eller lavkarbo. Diabetesforbundet heter forresten @diabetes_no på Twitter, vi blir glade om du følger oss. BRUKER DU FORTSATT LANGE KANYLER NÅR DET IKKE ER NØDVENDIG? BD Micro-Fine 4mm pennekanyle: BD s korteste kanyle NOENSINNE! Sukkersykt Jævla hælvetes sukkersyke!!!!!!!!!! stian steinshaug (@StianSteinshaug) Ånei, lavkarbo norge unfollowet meg :(((<////3 (@denjenten) Skulle ønske at absolutt alle i hele verden fikk kjenne hvordan det er å ha lavt blodsukker før de begynner å dømme av personer med diabetes foretrekker BD Micro-Fine TM 4mm pennekanyle i stedet for kanyler de allerede bruker *. Dummeste diabetes myten må være: fikk du d fordi du spiste så mye sukker, Kan du ikke spise sukker mer du nå da? sukkersyke er misvisende ord Eva Straum (@evastraum) Middelhavskost og lavkarbo føre til vellykket vekttap etter 2 år. Men middelhavskost best etter 6: #LHLkostkonf Erik Arnesen (@erik_arnesen) og snakke drit Lone (@thelooon) Lærern lagde lapper til oss i går. Hvorfor? «Kreativitet utnyttes ikke godt nok med lavt blodsukker».» I kliniske studier er det funnet at BD Micro-Fine 4mm pennekanyle er mindre smertefull å bruke enn lengre kanyler og enklere å injisere uten å løfte hudfold **. Katalognummer: 320636 Hvordan jeg føler meg etter å ha spist en halv eske konfekt? Legg sammen fyllesyke, båtsyke, bilsyke, sukkersyke, Norske aviser bruker et år på å presse folk over på lavkarbo, for så å «avsløre» at det kan drepe deg... Sindre Johnstad (@SindreJohnstad)» Du kan bruke BD Micro-Fine 4mm pennekanyle uavhengig av din kroppsvekt. svartedau. Borghild T. Henden (@ Queen_B) Turgåer funnet brukerveske til en med sukkersyke på Jevnaker. Ta kontakt på Magnus Forsberg (@forsberg) Føling med føling? Foto: Privat» Passer til alle injeksjonspenner for behandling av diabetes. 32103210 dersom du savner dette. Politiet N Buskerud (@opsnbuskerud) Skjønner ikke helt hvorfor Thiago er på benken, kan jo være han har en føling et eller annet sted. Men virker jo som han * Pen needle clinical study, conducted by Bruno and Ridgway among 143 diabetes patients, December 2009. ** Hirsch L, Klaff L, Bailey T, Gibney M, Albanese J, Qu S, Kassler-Taub K. Comparative glycemic control, safety and patient ratings for a new 4 mm\32g insulin pen needle in adults with diabetes Curr Med ResOpin 2010;26:1531 1541 Blodsukkerbønn har blitt vraka Dagfinn Thon (@DagfinnThon) BD, BD Logo and BD Micro-Fine are trademarks of Becton, Dickinson and Company. 2012 BD. All claims and copy are correct at the time of print, january 2012. All claims relate solely to diabetes drugs and devices currently available in Finland. Kjære blodsukker; skjerp deg! Tror jeg får føling av alle disse kakene på Connie Heian Olaisen (@Connietryne) Laber lavkarbo? Trodde aldri at jeg skulle bli en av de som lagde lavkarbo brownies og drev med yoga Turid Rachel Bråthen (@turidrachel) Brødmat er kanskje noe av det beste som finnes. Synes så ubeskrivelig synd i alle som går på lavkarbo. Joakim Hjelle (@JoakimHjelle) Norsk presse vet mer om lavkarbo enn om kristentro, bloggar Hilde Sandvik. TV.#DiabetesBonanza Eivind Aanes (@MrCortado) Høyt og lavt Visste du at sportsdrikker kan gi deg både høyt blodtrykk, høytblodsukker, hjertebank og mange turer på toalettet? Journalen (@Journalen) Skal skylde på lavt blodsukker hver gang jeg blir sint og sier slemme ting til folk. Ronja Røverdatter (@trekkopp) Twitter tar søvnen min Forbundslederen på Twitter: @NinaSkille er på Twitter, men har ennå ikke komponert sin første tweet. Vil du hjelpe henne i gang kom med forslag til «åpningstweet» og send til Nina på Twitter, om du er der selv. Vinneren får tweeten på trykk, en RT, heder og ære på Twitter og en reisehøyttaler til smarttelefon i premie. JA, dette ønsker jeg å prøve! For å få tilsendt BD Micro-Fine TM 4mm prøvepakning GRATIS: Gå inn på www.puls-norge.no. Her vil du finne annonsen som du «klikker» på. Skriv ditt navn og din adresse, og prøvepakningene er straks på vei til din postkasse. Prøvepakningen inneholder:» 5 stk BD Micro-Fine TM 4mm pennekanyler (32G)» Mini guide for hjelp til din diabetes Puls as Strømsveien 344 Postboks 77, Leirdal 1008 OSLO Tlf: 23 32 30 00 firmapost@puls-norge.no www.puls-norge.no Bra skrevet (også lavt blodsukker da) nina.skille@diabetes.no Randi Gustad (@randigustad) Mina Jørgensborg (@minajor) Puls as er BD`s distributør i Norge. Vi har kontorlokaler på Furuset i Oslo, og lager i Moss sammen med vårt morselskap Handicare ASA. 34 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 35

DiabetesID Den Psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og Phd-student ved Universitetet i Bergen (har diabetes type 1). Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com Ekstra trygghet uansett hvor du er! Foto: Colourbox Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort. DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulinsjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. Gratis app! For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e post til post@diabetes.no Psyk ut diabetes! Diabetesomsorg er fortsatt oftest knyttet til endokrinologiske avdelinger på sykehus eller fastlegekontor. Legen «fikser» kroppen og fokus er på de fysiske utfordringene med diabetes. Det er fint og viktig. Men hodet henger ikke alltid helt med. Psyken trenger ikke være helt på plass selv om blodsukkeret er fint. Det tar på å stadig bli forbauset over blodsukkeret. Du har sikkert mer enn én gang blitt overrasket over at blodsukkeret er slik som det tallet som blinker mot deg på displayet. Det kjennes at man aldri kan ta pause fra sykdommen. Psykologisk hjelp i diabetesomsorg har gjerne blitt satt inn som en siste løsning, snarere enn i forkant. Eksempelvis når man overhodet ikke klarer å følge opp reguleringsarbeidet, når man kjenner sterk angst eller er klinisk deprimert. Med mye bra utstyr og gode terapeutiske teknikker er det nå mulig å håndtere de fysiske utfordringene med diabetes på en god nok måte. Og forskning viser at man med god blodsukkerkontroll, kan leve nesten som andre, lenge og uten komplikasjoner. Hvorfor er det da så mange med diabetes som opplever psykiske vansker, og hvorfor blir ikke dette fanget opp på et tidlig tidspunkt? Jeg mener det både henger sammen med for lite kunnskap og at et dualistisk tankesett fortsatt er rådende. Altså at kropp og sjel er todelt og uforenlig. Vi behandler kroppen og «sjelen», eller psyken, som to separate ting. Jeg fikk selv diabetes for få år siden. Jeg hadde da et lite barn og ventet et nytt. Som psykolog tenkte jeg, hjelp! Dette griper voldsomt inn i familiesystemet. Hva om jeg får alvorlig føling og ikke klarer å ta meg av barna? Hva om barna må hjelpe meg? Hvordan kommer de til å reagere på det? Dette kommer til å bli slitsomt! Slike tanker tror jeg at det er normalt å få. Likevel var det ingen i hjelpesystemet som spurte meg om mine tanker rundt familien, om det å blir mor, som foreslo å snakke med familien, eller i det minste at jeg selv skulle gjøre det. Ingen spurte hvordan det var for meg å få diabetes! Hjelpepersonene behandlet det viktigste, kroppen min. Imidlertid er det slik at om man ikke har det bra med seg selv, og med sin diabetes, så vil man også følge opp den kroppslige diabetesbehandlingen dårligere. Det henger altså sammen! «The effect of diabetes on the mind and emotions is its most devastating aspect» Dette er et sitat hentet fra boken «Psyching out diabetes» («Psyk ut diabetes») og kan oversettes med «det mest ødeleggende med diabetes er effekten på psyken og følelsene». Boken er skrevet av Richard Rubin. Han påpeker at de fleste mennesker med diabetes plages mer av de emosjonelle faktorene knyttet til sykdommen, enn av de biomedisinske aspektene. Bare tanken på at man har diabetes og at dette er slitsomt, urettferdig osv kan altså gi deg mer problemer enn selve sykdommen. Mange med diabetes føler at hjelpepersonell ikke virkelig forstår hvordan det er å leve med en kronisk lidelse hele tiden. I «Psyching out diabetes» ønsker Rubin at vi skal bli bedre på å mestre diabetes og å mestre livet med diabetes på en psykisk sunn måte. Han bruker begrepet «å psyke ut diabetes». Selv rynket jeg først på nesen av begrepet. Diabetes sitter jo ikke i hodet. Men forfatteren bruker begrepet om å psyke ut diabetes som en positiv tilnærming til de negative følelsene som kan være knyttet til det å ha en kronisk lidelse som diabetes. Han vil holde uhensiktsmessige, diabetesrelaterte følelser ute av psyken slik at vi, så lenge reguleringsjobben er på stell, kan leve akkurat det livet vi vil. Rubin beskriver en rekke negative følelser som det er vanlig å ha i forbindelse med diabetes. Dette er blant annet; fornekting, sinne, tristhet, sorg, frykt, skyld, skam og en tvangsmessig opptatthet av diabetes. Problemet er ikke de negative følelsene i seg selv, men hva du gjør med dem, eller snarere ikke gjør med dem. Om man går inn for å psyke ut sin diabetes er løsningen, ifølge Rubin, en holdningsendring til eget liv. Man må bruke positive rammer som gir en modus der gode ting kan skje. Dette betyr ofte å stå imot naturlige impulser og det betyr å alltid jobbe hardt. Mange gjør dette på en utmerket måte selv. Andre trenger støtte på veien. Kanskje kan noen dra nytte av en bok som «Psyching out diabetes». Jeg anbefaler uansett å ta følelsene på alvor, og ta følelsene med til legekontoret eller på kontroll på sykehuset dersom de legger en demper på livet ditt. Fortell hva du føler! 36 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 37 www.diabetes.no

Tromsø viser vei nå skal lærerne til Tord (9) få diabetesopplæring Er diabetes en slags allergi? Skal han bare gå på gangen hvis han får føling? Slike spørsmål fikk Sølvi Bersås da sønnen Tord (9) fikk diabetes i første klasse. Sammen med Diabetesforbundets lokallag, tok hun saken opp med kommunen. Resultat: Felles opplæringspakke for alle skolene i Tromsø. Tekst Knut Jarle Einstad og Tonje Pedersen Foto Knut Jarle Einstad ENDELIG TRYGG: Sølvi Bersås mistet nattesøvnen da sønnen Tord ikke fikk nok diabetesoppfølging i skolen. I dag er han ni år og klarer skolehverdagen selv. Stabilitet, forebygging og forutsigbarhet de viktigste stikkordene for barn med diabetes, mener Sølvi Bersås. For sønnen Tord ble skolehverdagen det stikk motsatte da han fikk diagnosen diabetes type 1 i midten av første klasse. De faste lærerne klarte seg greit og lærte å kjenne ham, men i skolen er det mange vikarer. Vikarene forsto ikke hvorfor han trengte ekstra hjelp rundt måltidene, hvorfor han plutselig ble fjern i blikket eller hvorfor han plutselig ble hyperaktiv. Jeg mistet nattesøvnen av det, forteller Bersås. På det verste var det så ille at Bersås sto opp på natten for å sjekke sønnens blodsukker. Hun klarte ikke tanken på at sønnen skulle ha ustabilt blodsukker allerede i starten på dagen uten at noen la merke til det. Etter gjentatte episoder med manglende oppfølging, begynte hun også å sjekke hvordan det var for andre barn med diabetes i Tromsø. Det viste seg at skolene håndterte sykdommen vidt forskjellig. Jeg hørte om andre skoler der barna hadde egne assistenter for å følge dem opp gjennom dagen. Først etter hjelp fra PPT fikk Tord assistent før skolemåltidene. Dessverre varte dette bare i halvannen måned. Retningslinjer Det startet da jeg ble valgt til leder for Diabetesforbundet i Tromsø. To foreldre i styret hadde barn med diabetes i skolene, og oppfølgingen de fikk var veldig forskjellig. Den ene hadde assistent, mens den andre måtte klare seg selv. Dette handlet om en manglende forståelse fra skoleledelsens side, mener Ole- Reidar Myrland, som er tidligere leder i Tromsø. Gjennom lang arbeidserfaring kjente han veien inn til de riktige folkevalgte og fikk et møte med byrådet i Tromsø. Dermed ble det fortgang på problemet, og en arbeidsgruppe ble satt ned for å opprette felles retningslinjer for alle skolene i Tromsø. Personalet må selvsagt vite om hva diabetes er. Barn kan få føling og plutselig ligge på bakken. For foreldre har dette vært som å vinne i Lotto. Vinnerne går på skoler der noen forstår. Heldigvis fikk vi gjennomslag fra politikerne. Enhetsleder for forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, Greta Jentoft, leder kommunens arbeid med å lage en fast opplæringspakke for skolene i kommunen. Gjennom planer og «Vi opplever at barn med diabetes blir godt fulgt opp i barnehagen. Ved skolestart glipper oppfølgingen» individuell oppfølging vil kommunen unngå at slike episoder skjer igjen for barn med diabetes i skolene. Vi har utarbeidet en informasjonspakke som skal introduseres for alle skoler som får barn med diabetes. Foreldre har meldt om forskjellsbehandling. Det er årsaken til at vi tok tak i dette. Vi opplever at barn med diabetes blir godt fulgt opp i barnehagen. Ved skolestart glipper oppfølgingen flere steder, forteller hun. Felles og individuell Alle skoler som får barn med diabetes skal nå gjennom det samme opplegget. Pakken inneholder faktainformasjon om hva diabetes er, hvordan det gir utslag, hvilke symptomer de som jobber med barnet må se etter og hva de skal gjøre. Det blir også påpekt at det er viktig å forebygge høyt blodsukker fordi det kan føre til at eleven ikke får med seg noe av undervisningen. I tillegg skal helsesøster ved skolen, samt spesialisthelsetjeneste ved behov, fungere som veileder for lærerne. Alle helsesøstrene i Tromsø-skolene skal ha god og oppdatert fakta om dette, slik at de kan bidra når det kommer barn med diabetes til skolen. Vi mener at vi har funnet fram til gode maler for dette nå. I tillegg til den faste introduksjonen med god informasjon, har vi laget en mal som foreldre skal fylle ut sammen med skolen. På denne måten blir planen også individuelt tilpasset, sier Jentoft. Starter i høst Allerede til høsten skal prosjektet tre i kraft i Tromsø. En skolefaglig rådgiver i kommunen har ansvaret for å implementere dette i skolene. Dette er spesielt viktig for de minste barna i skolen. Vi tror at slike maler vil kunne øke tryggheten rundt diabetes, både for foreldre, lærere og ikke minst barna. Samarbeidet mellom det offentlige og en pasientorganisasjon er både meningsfullt og brukervennlig. Kvaliteten sikres gjennom nærheten til problematikken, sier Jentoft. For Bersås ble sønnens første skoleår tøffe. I dag er Tord ni år og trenger ikke lenger oppfølging i samme grad. Nå håper hun at foreldre og barn med diabetes får en mye bedre skolehverdag i Tromsø. 38 Diabetes 2/2013 Diabetes 2/2013 39