Formingsveileder for Sinnes og Vik s Camping på Sinnes i Sirdal kommune Karttjenester as Dato: 02.02.2014 Rev.:29.04.2014
Forord På oppdrag fra Knut Sinnes og Tor Sigve Vik har Karttjenester AS laget en formingsveileder for reguleringsplanen Sinnes og Vik s Camping på Sinnes i Sirdal kommune. Formingsveilederen er utarbeidet med utgangspunkt i rapporten Kvalitet i hyttebygging i Sirdal utarbeidet av landskapsarkitektene grønn_strek as (2007), jf. bestemmelser til kommuneplanen, pkt. 1.5. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Tor Sigve Vik og Knut Sinnes. Tonstad, april 2014 Bildene i rapporten er tatt av Jan Audun Bjørkestøl og Ivar Aarstad. Referanse: Aarstad, I. og Ousdal, J. O. 2009, rev. april 2014. Formingsveileder for Sinnes og Vik s Camping på Sinnes i Sirdal kommune. Formingsveileder, Karttjenester AS. 9 s. 2
Innhold FORORD... 2 INNHOLD... 3 1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.1 CAMPINGPLASSENE SINNES GARD OG VIK S CAMPING... 4 1.2 UTBYGGINGSPLANENE... 4 1.3 TILTAKSHAVERNES MÅLSETTINGER FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV SINNES GARD OG VIK S CAMPING... 6 1.4 FORMINGSVEILEDEREN OG FORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN... 6 2 BEBYGGELSEN... 6 2.1 EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 6 2.2 CARAVANPLASSER MED TILBYGG FOR CAMPINGVOGNER... 7 2.3 NYTT BYGG MED SANITÆRANLEGG I SØRLIGE DEL AV PLANOMRÅDET FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2.4 FRITIDSBOLIG... 7 2.5 GARASJEANLEGG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2.6 EVENTUELLE ANDRE MINDRE FELLESBYGG... 8 2.7 BEBYGGELSE KNYTTET TIL TEKNISKE ANLEGG... 8 2.8 GENERELT OM MATERIALVALG OG FARGEBRUK... 8 3 UTEAREALER... 8 3.1 GRØNTAREALER OG LEKEAREALER... 8 3.2 VEIER/GANGVEIER... 8 3.3 SKILTING OG BELYSNING OG ANDRE ELEMENTER I PLANOMRÅDET... 9 3.4 PLATTINGER/REKKVERK... 9 4 TEKNISKE ANLEGG... 9 4.1 GRØFTER... 9 4.2 OMRÅDE UNDER HØYSPENTLINJE... 9 5 VEGETASJON TILSÅING OG ISTANDSETTING AV ANLEGGSOMRÅDER... 9 5.1 AVSKJERMING... 9 5.2 TILSÅING OG ISTANDSETTING AV ANLEGGSOMRÅDER... 9 3
1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Campingplassene Sinnes Gard og Vik s Camping Sinnes Gard og Vik s Camping er etablerte campingplasser som ligger tett inntil hverandre øst for fylkesvei K-975 ca. 2 km nord for Sinnes sentrum i Sirdal kommune. Nærheten bidrar til at området fremstår som en helhet, men campingplassene drives som separate enheter. Driften av campingplassene er basert på langtidsutleie av caravanplasser med vogner som er stasjonære gjennom hele eller store deler av året. Campingplassene ligger i tilknytning til landbruksjord og gårdsbebyggelse ca. 552 560 meter over havet i dalføret som dannes langs Siravassdraget. Enkelte service- og støttefunksjoner for campingplassene (sanitæranlegg) er lagt til eksisterende bebyggelse som også har andre funksjoner knyttet til drift av eiendommene. For 9/22 planlegges det nybygg av sanitæranlegg. På en mindre åsrygg mellom campingplassene og elva Sira finnes også boligbebyggelse og fritidsbebyggelse. I en større sammenheng er områdene omkring Sinnes Gard og Vik s Camping fra før godt utbygget med både hytter, servicenæring, skianlegg, m.v. Området reguleres under ett og det planlegges ny bebyggelse av ulik karakter innenfor planavgrensningen. 1.2 Utbyggingsplanene Arealet som omfattes av campingplassene er på ca. 55 daa. Det legges til rette for ca. 157 oppstillingsplasser for campingvogner med tilbygg som står fast hele eller større deler av året. Og 7 oppstillingsplasser for bobiler. Vik s Camping har sanitæranlegg i eksisterende bygningsmasse. På Sinnes Gard planlegges to områder for sanitæranlegg, en i den sørlige del av planområdet og en i den nordre delen av området. Byggningene vil også kunne få andre funksjoner knyttet til drift av campingplassen. I forslaget er det også inkludert 4 nye fritidsboliger og 6 mindre campinghytter. Adkomstveier til de ulike oppstillingsplasser og utbyggingsområdene er vist. Det er videre avsatt arealer til lek og opphold samt til avskjermende vegetasjon. 4
Formingsveileder for Sinnes og Vik s Camping på Sinnes i Sirdal kommune Figur 1.2.1, figur 1.2.2 og figur 1.2.3 viser partier fra planområdet. Figur 1.2.1 Planområdet og omkringliggende bebyggelse sett fra øst. Figur 1.2.2 Bygningsmiljø med ulike funksjoner tilhørende nordlige del av planområdet. Figur 1.2.3 Parti fra planområdet sett mot øst. Fylkesvei K-975 i forgrunnen. Vik s Camping til venstre og Sinnes Gard til høyre. 5
1.3 Tiltakshavernes målsettinger for utbygging og tilrettelegging av Sinnes Gard og Vik s Camping Til grunn for utforming av Sinnes Gard og Vik s Camping og skal ligge: o Ved eventuelle fremtidige tiltak på eksisterende bebyggelse i planområdet skal det velges løsninger som bidrar til å gi bygningene identitet og et helhetlig og gjennomført preg. o Ny bebyggelse i planområdet (sanitærbygg, fritidsbolig, garasje) skal ha en utforming som føyer seg naturlig inn i øvrig bygningsmiljø, både i og umiddelbart utenfor planområdet. o Tilbygg til campingvogner skal ha en utforming som bidrar til å gi et ryddig og helhetlig inntrykk. Campingområdet skal gjennomføres med en enhetlig og gjennomført bruk av materialer og farger. Innenfor fastsatte rammer i reguleringsplan, formingsveileder og annet regelverk kan det åpnes rom for individuelle løsninger og varianter. Det skal benyttes materialer av god kvalitet og bygningsmessige konstruksjoner som tilbygg, plattinger, rekkverk m.m. skal være utført på en fagmessig forsvarlig måte. o Eventuelle naturområder, naturformasjoner eller vegetasjon som anses å ha spesiell verdi, skal ikke bebygges. Stedets eksisterende forutsetninger og muligheter skal utnyttes. o Interne veier og andre utearealer skal være tilpasset brukere med ulikt behov for tilgjengelighet, aktivitet og orienterbarhet. o Områdene skal gis en utforming som ivaretar trafikksikkerhet og sikkerhet mot andre ulykker. o Campingplassene skal utformes på en slik måte at de inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. o Det skal avsettes arealer der barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal være store nok og egnet til lek og opphold. De skal representere den naturen som finnes på stedet og gi muligheter for lek og opphold på ulike årstider. Videre skal arealene kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. 1.4 Formingsveilederen og forholdet til reguleringsplanen Formingsveilederen følger som vedlegg til reguleringsplanen for området. Den er retningsgivende og kan fravikes dersom de foreslåtte løsningene ikke fungerer etter hensikten eller det foreligger andre tungtveiende og dokumenterte grunner til fravik. 2 Bebyggelsen 2.1 Eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet består av bygningsmasse med flere funksjoner i nordvestlige del av planområdet. Dette dreier seg om sanitæranlegg, lagerhall, driftsbygning. I denne delen av planområdet finnes også et eksisterende bolighus. Det vises til figur 1.2.1, 1.2.2 og 1.2.3. Både materialbruk og fargevalg varierer innen ulike deler av denne bygningsmassen. 6
2.2 Caravanplasser med tilbygg for campingvogner Det forutsettes at tilbygg til campingvogner ikke er mer enn 35 cm høyere enn campingvognen og heller ikke går ut over vognens lengde. Det forutsettes også at tilbyggene etableres med vinduer og dør. Dør bør slå utover da denne vil ha funksjon som rømningsvei i tilfelle brann. Det forutsettes videre at campingvognene ikke overbygges eller omsluttes av tilbygget. Tilbyggene må oppføres på fagmessig forsvarlig måte og i henhold til materialleverandørens spesifikasjoner. Det må benyttes materialer av god kvalitet (i tre eller prefabrikkert aluminium eller plast). Materialer bør velges med henblikk på brannsikkerhet. Farger på tilbygg til campingvogner bør fortrinnsvis være hvit eller nyanser av grått. Innenfor hver caravanplass bør campingvogn og tilbygg plasseres slik at gjenværende uteareal blir mest mulig lunt og solrikt og slik at naboer ikke skygger for hverandre. Størrelser på terrasser/plattinger, tilbygg, campingvogner og parkeringsareal bør avstemmes i forhold til hverandre, til de enkelte caravanplasser og de ulike feltene for oppstilling av campingvogner. 2.3 Næring, tjenesteyting/sanitæranlegg Ny bebyggelse planområdet bør i utforming avstemmes til nærliggende bebyggelse. Det bør fortrinnsvis benyttes stående eller liggende bordkledning som males/beises i godt tilpassede nyanser av brunt, grått eller rødt. Taktekke bør ha en mørk og matt overflate. Dør- og vindusomramminger, vindskier og andre detaljer bør være hvite dersom ikke nyanser av bygningens hovedfarge følges. Bygget bør utformes med særlig tanke på funksjonalitet og tilgjengelighet for alle. 2.4 Fritidsboliger Nye fritidsboliger bør utformes slik at de glir godt inn i det omkringliggende bygningsmiljøet. Taktekke bør ha en grå eller mørk grå/svart farge og en matt overflate dersom ikke torvtak benyttes. Ytterveggene bør fortrinnsvis beises i nyanser av grått eller brunt. Omramming av dører og vinduer bør være i hvitt eller duse farger som harmonerer med fritidsboligens hovedfarge. 2.5 Næring og tjenesteyting/garasjeanlegg Bygg for næring og tjenesteyting/garasjeanlegg i nordøstre del av planområdet bør være avstemt i forhold til den tilhørende hovedbygningen eller til nærliggende bebyggelse. Porter bør være i samme farge som bygningen for øvrig. Bygget bør i utforming fargebruk knyttes opp mot bakenforliggende bebyggelse på åsryggen like øst for planområdet. Bygningen bør fortrinnsvis være malt eller beiset i ulike nyanser av grått (ikke for lyse) eller brunt som er godt tilpasset terrengets farger. Eventuelt kan det benyttes ubehandlet kledning dersom det også benyttes tresorter som er egnet for dette. 2.6 Kombinert byggeområde Bolig/Fritidsbolig Nytt byggeområde kombinert Bolig/Fritidsbolig, B/BF bør utformes slik at det glir godt inn i det omkringliggende bygningsmiljøet. Taktekke bør ha en grå eller mørk grå/svart farge og en matt overflate dersom ikke torvtak benyttes. Ytterveggene bør fortrinnsvis beises i nyanser av grått eller brunt. Omramming av dører og vinduer bør være i hvitt eller duse farger som harmonerer med boligens/fritidsboligens hovedfarge. 7
2.7 Campinghytter Fra tidligere godkjent reguleringsplan er område for Campinghytter tatt inn i plan. Dette er mindre hytter som bør gis et utseende og fargevalg med god innbyrdes samstemthet og tilpassing til nærliggende bebyggelse. God tilpassing til terreng og et materialvalg som ikke bryter med øvrig bebyggelse. 2.8 Eventuelle andre mindre fellesbygg Eventuelle fellesbygg (for eksempel grillhytte) bør utføres på en måte som ikke bryter med øvrig bebyggelse. Slike bygg skal være med på å forsterke helheten og identiteten knyttet til campingplassene. 2.9 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Eventuelle pumpestasjoner, trafokiosker m.v. bør utføres på en helhetlig måte i forhold til den øvrige bebyggelse. I praksis betyr dette at materialbruk og utforming skal være den samme som på servicebygg, lagerbygg og eventuelle andre fellesbygg. 2.10Generelt om materialvalg og fargebruk Tilbygg til campingvogner skal utføres med et material- og fargevalg som harmonerer med campingvognen og med campingplassen. Det legges til grunn at det benyttes materialer av god kvalitet og som er godt tilpasset stedet og øvrig bebyggelse. Det bør benyttes farger som er godt tilpasset omgivelsene (natur og eksisterende bebyggelse). 3 Utearealer 3.1 Grøntarealer og lekearealer Grøntarealer og lekearealer bør innrettes slik at danner sosiale møteplasser og er attraktive for ulike aldersgrupper. Arealene bør videre innrettes slik at de er lett tilgjengelig for alle. Et samspill mellom naturlig vegetasjon og opparbeidete arealer kan være positivt for disse områdene. Eventuelle gamle stier og ferdselsveier med tilliggende nærområder bevares. Andre særegne kulturminner av nyere dato og med lokal betydning bør også bevares i den grad slike finnes innenfor planområdet. 3.2 Veier/gangveier Veier innenfor planområdet skal ivareta ulike funksjoner og trafikksikkerhet på en god måte og gode interne transportløsninger vil dessuten kunne bidra positivt til trivselen på campingplassene. Det bør særlig legges vekt på forholdet mellom biltrafikk og gående. I nærheten av fellesbygg og servicefunksjoner bør det legges særlig vekt på effektiv og sikker trafikkflyt. Barn bør sikres rask og sikker adkomst til lekearealene. Videre bør adkomsten til løypenettet vies oppmerksomhet. 8
3.3 Skilting og belysning og andre elementer i planområdet Eventuelle sittebenker/bord i grøntområdene utføres i tre eller naturstein. Utelys knyttet til bygninger, caravanplasser, veier og andre utearealer bør ha en helhetlig og stedstilpasset utforming. Ren effektbelysning av vegetasjon, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke forekomme. Skilting for informasjon og henvisning innen planområdet utføres på en helhetlig måte. Det bør særlig legges vekt på god skilting i tilknytning til fellesbygg og servicefunksjoner. 3.4 Plattinger/rekkverk Høydeforskjell mellom plattinger og terreng bør være liten. Størrelse på platting i oppstillingsplassen for campingvogner er maksimalt 10 m2. Det må benyttes materialer av god kvalitet og funksjonalitet. Konstruksjonene må etableres på fagmessig forsvarlig måte. 4 Tekniske anlegg 4.1 Grøfter Grøfter for ledninger og kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til så snart som mulig. 4.2 Område under høyspentlinje Område under høyspentlinje bør innrettes slik at det ikke inviterer til bruk som lekeareal. 5 Vegetasjon tilsåing og istandsetting av anleggsområder 5.1 Avskjerming Planområdet er flatt og vegetasjon bør benyttes aktivt til avgrensing og avskjerming. Avskjermende vegetasjon vil kunne være fordelaktig både i forhold til innsyn fra områder utenfor planområdet og for skille mellom ulike deler av campingplassene. Beplantning kan også benyttes som en positiv trivselsfaktor på ensartede og tett utnyttede arealer. 5.2 Tilsåing og istandsetting av anleggsområder Etter hvert som de ulike delene av campingområdet blir bygget ut, bør avsluttede anleggsområder istandsettes og tilplantes eller såes til så snart som mulig. 9