Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg
Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober 1998. Miljøoppfølgingsprogram for Fornebu (MOP)
Bakgrunn for oppryddingen MOP: Asfalt og løsmasser skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi blir best mulig ivaretatt: massetransport ut og inn av Fornebu begrenses mest mulig gjenbruk lokalt på Fornebu Forurensninger i grunnen skal ryddes opp 38 lokaliteter: deponert avfall eller forurenset grunn Forurensede masser behandles og gjenbrukes (målsetning 75%) på Fornebu Kompostering på eget behandlingsanlegg
Lokalitetsoversikt Oversiktskart
5 Miljømål for oppryddingen 1. Det må ikke forekomme forurensninger i jord som kan skade menneskers helse 2. Det skal ikke foreligge fare for spredning av miljøskadelig forurensning 3. Ingen miljøskadelig utlekking til sjø skal forekomme 4. Ev. stoffer som kan omdannes til farligere stoffer må klarlegges 5. Flyktige stoffer som gir ubehagelig lukt eller mistrivsel skal ikke forekomme
Kommunedelplan 2
Tillatelser SFT: tillatelse etter Forurensingsloven 11 Rammetillatelse med krav til: Kriterier for opprydding ut fra fremtidig arealbruk (stedsspesifikk risikovurdering) Utførelse Sluttkontroll og dokumentasjon Overvåkning Lokalitetsvise tiltaksplaner for hvert tiltak, med 4 ukers behandlingstid hos SFT. Revisjon (juni 2000) inspeksjon (sept.2003)
Tillatelser Bærum kommune: tillatelse etter Plan- og bygningsloven (samt for Naturvern-områder) 2000: Rammetillatelse til opprydding av forurensede lokaliteter 2002: Rammetillatelse til terrengoppbygging. Herunder gjenbruk av renset og lettere forurenset jord. Lokalitetsvise igangsettingstillatelser. Ansvarsområder (PRO/KPR, UTF/KUT og SAM) spesifiseres med søknad om ansvarsrett samt lokal godkjenning ved behov Kontrollerklæringer prosjektering Kontrollplan utførelse (entreprenør/miljøkontroll)
Risikovurdering - akseptkriterier Egen stedsspesifikk modell Utgangspunkt i aktuell/planlagt arealbruk Kilde ->Spredning/transport -> Eksponering (Menneske og Miljø) Kun relevante eksponeringsveier for den aktuelle lokalitet Basert på disse eksponeringsveiene bestemmes stedsspesifikke akseptkriterier
Stedsspesifikke akseptkriterier Akseptkriterier defineres for hvert område, og de tar hensyn til både helserelaterte og spredningsrelaterte forhold. Dersom beregnet belastning for én eller flere situasjoner er høyere enn akseptkriteriene, må tiltak gjennomføres.
Prosjektmålsetninger Bidra til koordinering av oppryddingsarbeidet mht. utvikling og salg av statens arealer. Opprettholde åpenhet omkring prosjektet mht. oppryddingsarbeidene, herunder myndigheter, fagmiljø og allmennhet. Informasjon til naboer og velforeninger gis i form av fakta-ark, naboavis, møter. Medvirke til forskningsaktivitet som gir prosjektet og fagmiljøet ny kunnskap innenfor fagfeltet, herunder kost-/nyttevurderinger Implementere og ta i bruk GIS-system for dokumentasjon og presentasjon av oppryddingsarbeidene.
Fornebu 1939
Tjæreforurenset bærelag- beskrivelse Under asfalten på Fornebu ble det i tidsrommet 1937-1953 benyttet tjærestoffer som vedheftsmiddel mellom asfaltdekke og pukklag (200.000 m 2 ) Laget er ca 5 cm tykt Tjære inneholder Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH)
Tjæreforurenset bærelag - sanering Fresing av overliggende asfalt for gjenbruk Tjæreforurensede masser graves av og kontrolleres Miljøkontroll etter utgraving
Tjæreforurenset bærelag - stabilisering Forurensingsgrad avgjør behov for stabilisering.
Tjæreforurenset bærelag - innbygging Ny vei Stabilisert PAHholdig materiale Ustabilisert PAHholdig materiale 10.000 m 3 stabilisert og 15.000 m 3 ustabilisert PAH-materiale i Indre Ring 60.000 m 3 ustabilisert i Ny Snarøyvei del 2 Behandling og gjenbruk av massene er godkjent av SFT og Bærum kommune i henhold til egen tiltaksplan (SFT) og igangsettingstillatelse (BK)
Tjæreforurenset bærelag - Indre Ring
Brannøvingsfeltet (lokalitet 041)
Biologisk behandling av oljeforurensede masser
In situ tiltak avisingsplattformen
Gjenvinningsanlegg for glykol In situ tiltak + utgraving
Utgraving av avfallsfyllinger
Massehåndtering, eks. fra brannøvingsfeltet Deponi ved lokalitet 4.673 tonn Utgraving og sortering på stedet 22.541,5 tonn Behandlingsanlegget 17.805,5 tonn Stein mellomlager 1.574 tonn Gravemasse Storøya 5.890 tonn Analyser og sortering på behandlingsanlegget Stein: 2222 tonn Betong 65 tonn Forurensede masser 8.316 tonn Avfall som ikke kan behandles på Fornebu Spesialavfall, olje 7,5 tonn
Massehåndtering ved brannøvingsfeltet Forurensede masser 8.316 tonn Avfall som ikke kan behandles på Fornebu Spesialavfall, olje 7,5 tonn Behandling av piggstein 2198 tonn Behandling av gravemasser 5.798 tonn * Olje/PCBforurensede masser ( telt) 320 tonn 320 tonn Produksjon av BA-materialer i Statsbyggs gjenvinningsanlegg på Storøya Betong: 65 tonn Stein: 2222 tonn Piggstein: 2198 t. Biologisk behandling 803 tonn Gjenbruk i boligområde Gjenbruk på Storøya 4.995 Gjenbruk i Amfiet Godkjent mottak 7,5 tonn
Gjenbruk av masser i fremtidige terrengformer
Miljøkontroll - ca 5000 prøver totalt
GIS som verktøy
Overvåkningsprogram - årlig prøvetaking Skal pågå i 2 år etter avsluttet tiltak Grunnvann, overvann, sedimenter, blåskjell
Nytte-kost analyse mest miljø for pengene Lokal behandling av masser er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt Samfunnsøkonomiske kostnader (utslipp, støy, ulykker, tap av arealfleksibilitet etc. ) er små (ca. 3%), sammenlignet med de bedriftsøkonomiske Brannøvingsfelt lokal behandling ca 50% av ekstern behandling PAH-forurenset bærelag og asfalt - lokal behandling ca 30-50% av ekstern behandling (avhengig av behov for stabilisering)
Nytte-kost analyse mest miljø for pengene Prosjektet har utprøvd en modell som sammenholder: miljøbelastninger som materialforbruk og arbeidsprosesser medfører i hele tiltakets livssyklus (LCA) og miljøgevinster som oppnås som et resultat av prosjektets gjennomføring. In-situ tiltak medfører lavere utslipp av klimagasser, men gir høyere materialforbruk og mer avfall (rør, kabler, elektro) Forbruket av råolje er størst ved stabilisering av masse til gjenbruk under veier. Dette medfører ikke større luftforurensning, da oljen ikke forbrennes.
Erfaringer Planlegging: Myndighetens rammevilkår Massehåndtering logistikk Områder (store) for mellomlagring av masser Gjenbruksmuligheter Dokumentasjon (fra starten av) Viktig med godt samarbeid med kommune og SFT Involveres tidlig Regelmessige møter (KU-møter) Informasjon Naboer - velforeninger Fagmiljø
Fornebu, anno 2015?