1 Globalisering Grunnlagsdokumentet 2.2.1 og 2.1.4 Rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer og informasjon over statsgrenser, og en situasjon der politisk styring, nasjonal økonomi og rettsordning påvirkes av krefter utenom nasjonalstaten, innebærer nye rammevilkår for kommunene. Politisk kraft i lokaldemokratiet. Kan lokaldemokratiet i større grad legge føringer for utvikling av nasjonen? Økt tilgang til arbeidskraft i kommunal sektor og privat næringsliv fra andre land blir lettere. Utfordring å nytte denne kompetansen. Klarer vi å få til raskere/bedre godkjenningssystemer for andre lands utdanningssystemer? Skape et mer attraktivt bo- og arbeidsmiljø enn byene i Norge kan tilby. Må legge til rette for hele familiene. Må vise fram våre attraksjoner i små lokalsamfunn. Ustabil verdensøkonomi gjør at vi må moderere lønnsveksten i Norge. Verdier som motvekt mot effekter av globalisering (spes i f.h.t. internasjonale media/internett.) Ligger muligheter i at folk reiser mer og får satt egne oppfatninger i perspektiv Stor og slagkraftig region/kommune som er i stand til å møte utfordringene Oppfattes som mer urban og attraktive for unge kompetente folk. I tillegg de grønne verdiene. Toleranse og kreative. Må få attraktive boligområder 4 Felles for Levanger og Verdal 2 Lever i samme verden Felles strategier 2 Markedsføring av regionen turisme, arbeidskraft/attraktiv region, produkter. Bedre infrastruktur mot Europa/verden varedistribusjon etc. NECL, Midt-Nordenkorridoren. Nodebygging f.eks. Europakontoret. 3/5 Fri flyt av personer - forberede oss - nasjonale føringer forplikter - bosetting planberedskap Verdal fortetting + bruk av dyrka jord? Levanger mer langsiktig 4 Utfordringer: Framtidens bo/flyttemønster mindre bestemt av arbeidssted. Eksport industri. Strategi: Være deltaker og påvirker for infrastruktur (veg, jernbane, bredbånd). Være attraktiv bokommune. 7 Globalisering gir muligheter gjennom dagens teknologi, vi er blitt mer sentral, muligheter for vekst. Flerkulturelt samfunn positivt.
2 Økonomisk usikker framtid Grunnlagsdokumentet 2.2.6, 2.2.8 og 2.3.11 Økt etterspørsel etter og forventning om offentlige tjenester og høyt gjeldsnivå gir ressursknapphet. En ustabil verdensøkonomi gjør det lokale næringslivet mindre stabilt, og den kommunale økonomien mindre forutsigbar. Samarbeid med frivillighetene Redusere gjeldsgraden? (ansvarliggjøring av politikere ta mer ansvar for egen politikk -> kommunen som forvalter av samfunnets ressurser -> eiendomsskatt som makroøkonomisk verktøy) Redusert lønnsnivå/moderate lønnsoppgjør Vi må ha en organisasjon som takler endring i rammebetingelser. Innovasjon/nytenking Fleksibilitet Kompetanse Kunnskapsstyrt - Ledelse 2 Felles strategier 4 Skape fellesskap i Levanger og Verdal 2 Hente ut samordningsgevinster/stordriftsfordeler innenfor økonomi og kompetanse/rekruttering 4 Utfordring: Hvor lenge kan vi være en boble i verden? Markedene tørker ut. Migrasjoner. Er vi rustet til å matche en skikkelig nedgangstid? Strategi: Være rustet gjennom offentlig struktur/styringssystem. Investere i noe av det som kan gi livskvalitet selv i nedgangstider. Tæring etter næring. Systemer som tåler endring. 7 Store svingninger i den globale økonomien påvirker oss. Folks forventninger til ytelser er en utfordring, vi har verken folk eller penger til å gjøre alt. Det er sammenhenger i økonomien. Statlige pålegg en utfordring det følger sjelden nok penger med. Statens reformiver sprenger kommunale budsjett. Lønnsnivået er en utfordring. Kontroll og tilsyn er resurskrevende for kommunene. For mye av de totale resursene går til spesielle tiltak. Dersom mottakerne ikke er fornøyd får vi tilsyn. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Stort enige med, men er det realistisk å redusere gjelden? Det betyr i så fall investeringsstopp. Lønnsnivået bør fryses. 8 Renteøkning? Produktivitet må være i fokus. Jobbe smartere. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Frivilligheten Hva skal de levere, og hva kan vi forvente? Et kjempepotensial. Kontroll på drifta. Må hele tiden ha fokus på ressursutnyttelse og drift. Klarere prioriteringer. Samarbeid og effektivisering. Få til driftsmargin på 3 %. Ha en reserve. Moderat lønnsoppgjør Må gjelde for alle, og så privat sektor. Komplementer næringsstruktur. Mer vekst i folketall enn landsgjennomsnitt. 40 000 innbyggere i 2030. Skape innovasjonskultur, særlig i de tunge sektorene. Avklare forventningene til hva det offentlige kan gjøre for deg. Folk må ta mer ansvar selv!
3 Demografi Grunnlagsdokumentet 2.1.1 og 2.3.1-4 Flere eldre fører til økt etterspørsel etter tjenester, spesielt i helsesektoren. Nedgang i barnetall i Verdal og deler av Levanger krever tilpassing av volum på skole og barnehage. Legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmiljø. Innovasjon og teknologisk utvikling. Arrondere/planlegge/utvikle infrastrukturen for en effektiv tjenesteproduksjon tjenesteyting Fleksibilitet i arbeidsstokken. Skaffe et klart bilde av kommuneintern migrasjon. Forstå samfunnsoppdraget på en ny måte. Vurdere økt fleksibilitet ift hvem som kan gjøre de forskjellige oppgavene. Se sammenhengen mellom økte krav til kompetanse og den demografiske utfordringen med færre yrkesaktive i f.h.t. eldre. 1 Red. arbeidsstyrke - Eldre befolkning - Kommunen som arbeidsgiver - Forebygging/ folkehelse 2 Sikre ivaretakelse av økt etterspørsel etter tjenester 3 Ses i sammenheng m/ bosetting, styres? Oppvekst: se på elevtall, struktur, organisering. 4 Utfordring: Trondheim 6 I grunnlagsdokumentet vises det at i Verdal er det økning av folketall i sentrum, nedgang i utkantene. I Levanger ser en ikke samme tendens, folketallet holder seg stabilt i grendene der. Har dette betydning for skolestrukturen? To ungdomsskoler i Verdal, fem i Levanger. Innen helse og omsorgstjenestene kan en på tvers av kommunene etablere tjenestetilbud der volumet er lite. Vedr. s alternative løsninger/muligheter:legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmiljø, innovasjon og teknologisk utvikling. Se sammenhengen mellom økte krav til kompetanse og den demografiske utfordringen med færre yrkesaktive i f.h.t. eldre - dette har vi beskrevet under rekruttering. rrondere/planlegge/utvikle infrastrukturen for en effektiv tjenesteproduksjon tjenesteyting dette mener vi er et relevant punkt 7 Strukturene må tilpasse seg endringer i befolkningssammensetningen 8 Eldrebølgen vil være en utfordring. Barnetallet for lavt, sikre boligtomter slik at unge etablerer seg i området. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Enig i disse punktene er avhengig av prosessene i forkant. Endring i hvor/ hvordan vi løser oppgavene og hvem som gjør hva. Fleksibilitet, f.eks ungdomsskole- barneskolebarnehage i samme bygg Utnytte alle yngre spreke, pensjonister. Samsvar mellom boligbygging og skolestruktur. Nytt boligfelt mellom Levanger og Verdal og fleksibel løsning.
4 Arbeidskraft, kompetanse og Tilby gode og sikre arbeidsplasser (Se over). rekruttering Differensiering og markedsføring av mangfoldet. Grunnlagsdokumentet 2.3.12-13 og 2.3.15 Status må opp. Demografisk utvikling med flere eldre og færre yrkesaktive innebærer kamp om arbeidskraft og kompetanse. 1 Utdanning kompetanse - rekruttering - arbeidslinje 6 Velferdsordninger har de medført holdningsendring som gir mange unge trygdemottakere? Legge til rette for sommerjobb i ung alder (15 år) venne seg til arbeidslivet. Forholdet mellom flere eldre og færre i yrkesaktiv alder: legge til rette for høy fødselsrate: gode permisjonsordninger ved fødsel, boligtomter og barnehager. Bruke de menneskelige ressurser på en mer hensiktsmessig måte gjennom å ta i bruk teknologi, eks velferdsteknologi. Rekruttering: livsløpshensyn-tagen ved stillingsstørrelse og arbeidstid. Utnytte restarbeidsevne legge til rette for arbeidsplasser som personer med redusert arbeidskapasitet kan ha. Seniorpolitikk? Være en attraktiv arbeidsgiver: Godt mottak av nye arbeidstakere. Viktig at de føler at de er en del av et godt arbeidsfellesskap. Målretting av hvilken kompetanseutvikling vi skal ha nasjonalt og lokalt. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Tilby gode arbeidsplasser: vi har vært mer detaljert også her. Det er viktig med tilpassede arbeidsplasser som favner mer av mangfoldet i arbeidsmarkedet. Status opp på visse yrker hvordan? Lønn? Har vi behov for å bli sett og eksponere oss selv - er det hva vi signaliserer til barna våre? Skape forståelse for et fellesskap. 7 Tilstrekkelig med personell blir en utfordring. Kan våre nye landsmenn være redningen? Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Mangel på arbeidskraft utfordrende, folk bør stå lengre i arbeid gjennom tilrettelegging. Fleksible løsninger er viktig. Deltidsproblematikken?? Spesielt helse/omsorgssektoren. Må kunne tilby heltidsstillinger. 8 Høy kompetanse blant innbyggerne/ansatte. Bruke kompetanse riktig. Næringsutvikling og utdanning må henge sammen, slik at vi får utdannet det personalet som vi har behov for. Rekruttering utlysningene må gå breiere ut, og profilere kommunene. Gi våre nye landsmenn muligheter i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjoner skolering, Viktig med veiledning i utd, valg. Aktiv og god seniorpolitikk. Få redusert antall deltidsstillinger. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Støtter `s forslag til alternative løsninger/muligheter. Framstå som attraktiv, tolerant og nyskapende. Kan ikke løse dette med høyere lønn. Få ungdommene fra regionen til å velge utdanninger det er behov for. Benytte den store arbeidsinnvandringen. Gi tilbud om norskopplæring til innvandrere. Være den foretrukne
5 Bruk av ny teknologi Teknologi er en mulighet i tillegg til at det stiller opp nye utfordringer (Se over). Bruk av teknologi kan bety at vi kan levere tjenester og trygghet på en mer rasjonell måte. Investere for å spare. Teknologisk utvikling øker forventningspresset på offentlige tjenester. For å levere gode tjenester innen forsvarlige økonomiske rammer er det avgjørende at kommunene nyttiggjør seg eksisterende teknologi bedre og innfører ny teknologi. Dette er krevende i kompliserte kommunale tjenester. Ny teknologi for samferdsel krever utbygging av veg, jernbane og havn. 2 Kan ikke være kommunespesifikt 2 Bruk av lokale næringsutviklere for å framskaffe ny teknologi f.eks. helseteknologi. Utnytte ny teknologi i kommunikasjon i vår tjenesteproduksjon internt og eksternt. Ligge i front mht. bruk av ny (utprøvd) teknologi. 3/5 Sentral beliggenhet (sjø-vei-jernbane-luft) Regionale løsninger Samme traseer nye (og raskere) former for transport Teknologi i trygging av eldre Teknolog i utdanning / opplæring Elektrifisering, nye drivstoff 4 Utfordringer: Samhandling mellom ulike systemer. Strategi: Velferdsteknologi. 7 Teknologi bør absolutt gi muligheter for mer effektiv drift opplæring en utfordring. Velferdsteknologi må utnyttes. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Teknologien kan utnyttes bedre, effektivisering. Det kan være god lønnsomhet i å investere. 8 Teknologi. Mye å hente her, og vi må være innovativ i forhold til å ta det i bruk. På helse må dette tas aktivt i bruk for bedre ressursutnyttelse. Innbyggerne bor lenger hjemme. Felles arbeidsmarked Ha bedre utnyttet infrastruktur. Infrastruktur avgjørende, veg, gangveg, jernbane og bredband. Skal være ledende i bruk av velferdsteknologi - hver mann sin robot Lovverket er myket opp slik at overvåking og hjelpemidler kan brukes. Hjemme hos fru Paulsen på Sintef sine nettsider. Våre ungdommer bør være ledende i utvikling av kompetansemiljøer på dette. Teknologi gir: selvstendighet og selvhjelp for livskvalitet og utvikling effektiv tjenesteproduksjon (og god dokumentasjon
6 Helhet og samhandling Grunnlagsdokumentet 2.2.3 og 2.2.5 Raske samfunnsendringer og kompliserte behov for tjenester gir økt behov for samhandling, mellom forvaltningsnivå, mellom sektorer og profesjoner og mellom offentlig sektor og privat sektor. Det er spesielt krevende å utvikle innholdet i samhandlinga med frivillig sektor. Samhandling politikk, administrasjon og brukerne må bli bedre Fleksibilitet. Holdninger Målgruppeorientering Brukerdialog 2 Ligger i utfordringen at mye av dette må være felles strategier 2 Videreutvikle samhandlinger i forbindelse med samhandlingsreformen og helsereformen. Sikre videre samhandling med frivillig sektor 4 Utfordring: Utfordres av styringsformen; kommunene får nytt ansvar/oppgave. Rettighetslover - tilsyn. Private ønsker en rolle. Strategi: Kultur; frivillige lag og foreninger. Mange vil hjelpe til, men man vil spørres. Seniorene som ressurs. 7 Samhandling er nødvendig (men vanskelig). Frivillige organisasjoner og enkeltmennesker - må sterkere inn i ulike tjenesteområder som kommunene har ansvar for eks. pleie og omsorg. Må vektlegge helsefremmende arbeid. Det må inn i alt planverk. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Samhandlingen politikk/administrasjon må være god, selv om en kan være uenig i konkrete saker. Dårlig samhandling går ut over innbyggerne, og kan føre til dårlig omdømme. 8 Privat og off. samarbeid Innbyggerne opplever samordnete tjenester tuftet på respekt og ærlighet uavhengig av organisering. Tjenestene er i partnerskap med andre aktører, både frivillig sektor, private aktører og andre forvaltningsnivå.
7 Folkehelse Grunnlagsdokumentet 2.1.3 og 2.1.7 En negativ utvikling i ulike livsstilssykdommer fører til økt press på kommunale tjenester. Årsakene til endra folkehelse er kompliserte og krever kunnskap om hele samfunnet. Folkehelseperspektivet må i inn på alle plannivå (Jmfr. attraktivitet og bolyst) (også i reguleringsplaner) -> trinnvis fortetting og hensyn til uteaktivitet. Skille mellom aktivitetssoner. Universell utforming Tilrettelegge for god psykisk og fysisk helse men ikke ta ansvaret fra den enkelte. Tiltak mot å dreie et feil kroppsfokus begynne tidlig -> vi er og kommer til å være forskjellige. 6 Overordna strategi 6 Sentral tanke: FOREBYGGING. Ansvarliggjøring av det enkelte individ kommunens oppgave å tilrettelegge for at innbyggerne kan ivareta egen helse. Tiltak: frisklivssentral (kostholdskurs eks), tilrettelegge for å bruke gymsaler, svømmehall. Stoppe skolebussen 1 km før den kommer til skolen. Definere hva forebygging er begrepsbruk. Forebygge ensomhet/fremme sosial tilhøring. Bevissthet om ansvar for egen helse. Ta vare på den enkelte, ta vare på hverandre forebygge psykiske helseproblemer i alle aldre, forebygge ensomhet. Verdsette frivillig arbeid. Vedr. s alternative løsninger/muligheter: Universell utforming og folkehelseperspektivet inn på alle plannivå er sentralt. () Vi har beskrevet det å tilrettelegge for god psykisk og fysisk helse uten å ta ansvaret fra den enkelte med tiltaksforslag(mer detaljert enn ). I tillegg har vi pekt på viktigheten av å satse på frivillig arbeid. Å legge til rette for et godt partnerskap med frivillige organisasjoner. 7 Forebygging kan redusere behov for hjelp, reduserer presset på hjelpeapparatet. 8 Folkehelse utbygging av gang og sykkelveier. Folkehelsearbeid må skje på alle nivåer og alle aldre. Samarbeid med frivillige. En aktiv befolkning med god helse
8 Individualisering og rettighetssamfunn Grunnlagsdokumentet 2.2.3 og 2.3.7 Fokusendring hvor det kollektive blir viktigere enn individet Arbeide for en holdningsendring gjennom å sette standard for fellesskapets/kollektiv leveranse og selge tilleggstjenester. Fokus på egne behov og kunnskap om egne rettigheter setter press på kollektive løsninger og på dokumentasjonsbehovet. Mer lokaldemokrati mindre fokus fra tilsyn på individuelle rettigheter. Individualisering må også bety å ta ansvar for seg og sine Yte før nyte. Bidra til fellesskapet. 8 Normalisere forventningene til kommunale tjenester. Kravene til off. tjenester øker i takt med økt velferd. Holdningsendringer. Serviceerklæringer? Innbyggerne tar ansvar for seg selv og andre. Det er god forventningsavklaring mellom innbygger og tjenesteyter. Oppslutning om lokaldemokratiet har økt. Økte sosiale forskjeller Grunnlagsdokumentet 2.1.2, 2.1.5 og 2.3.2 Større sosiale forskjeller, tynnere sosiale nettverk og familiestrukturer som brytes opp, fører til ulikheter i helse, utdanning og livskvalitet. Det flerkulturelle samfunnet krever nye løsninger. Arbeidsmarkedet må fungere for alle (også for flerkulturelle) - fokus på språk og inkludering og kvalifisering. Samhandling i det offentlige. Jfr. Dropout i vgs. Kvalifisering til arbeidslivet gjennom utdanning. Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag. Boligpolitikken. 4 Utfordring: Polarisering i befolkningen. 8 Skilsmisseutfordringer kan gi dårlig økonomi. Utfordring med å finansiere bolig hver for seg. Innvandrere ny arbeiderklasse? Vanskelig å få arbeid og boliglån, blir overlatt til utleiemarkedet. Barnefattigdom: 50 % av de som mottar øk. sosialhjelp har minoritetsbakgrunn. Arbeidsmarkedet har bruk for alle.
9 Samfunnssikkerhet Grunnlagsdokumentet 2.1.8 og 2.3.10 2 Bør ha en felles beredskapsplan. I hovedsak felles strategier. Utarbeidelse av felles beredskapsplan. Felles beredskapsøvelser 4 Felles løsninger. Noe kommunespesifikt. Beredskap og forebygging 8 Felles beredskapsplan, øvelser osv. skaper trygghet hos befolkningen Nasjonale eller internasjonale hendelser kan føre til skader og tap på områder av stor betydning for sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghet. Arealdisponering Grunnlagsdokumentet 2.2.4 Areal til næringsliv, samferdsel og bosetting konkurrerer med areal til andre samfunnshensyn som landbruk og miljøformål. Legge inn bedre marginer for konsekvenser av naturkatastrofer i planer. Nødprosedyrer og utstyr. ROS-analyser. 3 Godt datagrunnlag, grunnkvalitet, sjønivå. Ses i sammenheng med teknologi 4 Utfordringer: Ras og flomutsatt. Sabotasje /Terror. Beredskap. Strategier: Boligbygging. Behov for "nødservere" for sentrale samfunnsfunksjoner. 7 Vi må fokusere på at vi er sårbare må ha planer dersom noe faller ut, for eksempel datasystem. Bør vurdere om vi trenger lager av f. eks. matvarer. Klimautfordringene? 8 Utbygging av felles strategi for næringsareal. Bør være en helhetlig strategi for Innherred/region. Overordnet. Revurdering av arealdisponeringen m.h.t. hva som egner seg for ulik type aktivitet m.h.t. ny ROS-analyse. 1 Underkommunisert jordvern/miljøvern (konflikt). Skogbruk. Bruk/vern. Variert nok boligtilbud 4 Areal til næringsliv, samferdsel og bosetting konkurrerer med areal til andre samfunnshensyn som landbruk og miljøformål. 7 Arealdisponering: Konflikt mellom dyrket /dyrkbart areal og areal til næring / bolig gjør det vanskelig å finne attraktivt næringsareal. Mange hensyn å ta. Levanger: avlastningsveier i sentrum. 8 Være flinke til å selge områdene. Bli mere offensiv. En bruk av areal som gir et variert boligtilbud, gode transportløsninger og robust, allsidig næringsliv, inkludert landbruk.
10 Attraktivitet og bolyst Grunnlagsdokumentet 2.3.10 Tilrettelegge for aktivitet i nærmiljøet. Lekeplasser med apparater for voksne og barn. Landsby -prinsippet. Levanger og Verdal har Regionens attraktivitet utfordres av tilfredse innbyggere og sentralisering, omdømme, og store Tjenester nærmere der folk bor.(?) globale urbane trender. Videreutvikle kulturtilbudet, det utvidede kulturbegrepet. tilflytting. Hurtigtogforbindelse med to spor til Trondheim. 4 Regionens attraktivitet utfordres av sentralisering, omdømme, og store globale urbane trender. 8 Tilrettelegging for boligbygging, ungboprosjekt, utnytte husbankfinansiering. Kommunikasjon 1 Fysisk samf. Knytte sammen regionen Trondheim-Steinkjer 7 Det ligger muligheter i bedre utbygging av vei og jernbane. 8 Tog. Knytte regionen bedre sammen. Kommunikasjonen er så god at bo og arbeidsregionen er utvida til Trondheim-Steinkjer.