1 PROMENADE 3 ÅRRINGER 7 STEDER
I Parallelloppdraget 1-3-7 er utarbeidet av Dronninga landskap AS, Zenisk AS og billedhugger Jørn Rønnau for Kongsvinger kommune, januar-februar 2010 II 6 7 Festningsavenyen er fellesnavn på strekningen fra Kongsvinger stasjon, over Kongsvinger bru, Storgata til Kongsvinger festning. Strekningen passerer de helt sentrale målpunktene i byen. Kongsvingers geografi og historie reflekteres i prosjektet 1-3-7 med et sett av tiltak for at Kongsvinger skal forsterkes som by. III 4 5 1 Står for ÉN PROMENADE. Strekningen utformes som en promenade, det vil si en oppstrammet aveny med brede, beplanta fortau av høy kvalitet. Generelt åpnes alle stengte sidegater, enveiskjøringer unngås og gateparkering tillates for å få mer liv i byen. De brede fortauene gir plass til utekafeer og butikkutstillinger. Bevisst belysning, beplantning og møblering humaniserer og forskjønner byens hovedgate. Prosjektets mål er å forsterke bykulturen og bylivet ved å anlegge en scene for bylivet. Scenen er det offentlige byrom, der fortau og plasser er avgjørende for at bykulturen skal kunne blomstre. 3 Står for TRE ÅRRINGER Byen har utviklet seg som årringer fra Kongsvinger festning, som er stedets origo. Byplanhistorien reflekteres i gatenes utseende. Planen 1-3-7 viser at gatene er delt i tre historiske perioder. Belysningen viser sammenheng og variasjon inspirert fra tidsepokene. Sammenheng for å styrke aksen fra brua til Festningen, og variasjon for å gi god visuell stimuli og for å gi identitet til gata som strekker seg gjennom Kongsvingers historie. 3 2 1 G L Å M A I Barokk gateplan II 1800-tallets gateplan med Kongsvinger-lampa III Den moderne byen 7 Står for SJU STEDER Oppstramminga av gatestrukturen gir 7 nye oppholdssteder; en hage, en park, en utsikt, en promenade, en plass, en lund og et torg. De 7 stedene får identitet ved å hedre 7 av Kongsvingers kjente kvinner.
Kongsvinger ligger mellom to skandinaviske hovedsteder. Byen forsterkes samferdselsmessig med timeavganger til Oslo for at byen skal bli en mer naturlig del av hovedstadsregionen. Turen starter fra Kongsvinger stasjon og Stasjonsplass, byens samferdselsmessige origo. 1 Ågot Vangens hage Jernbaneplassen får en utforming som gjenbruker den opprinnelige struktur, i en mindre skala bedre tilpasset dagens behov. Hagedelen gjøres større og to trerekker plantes i forlengelse av stasjonsbygningens akser. Datter av overbanemester på nye Kongsving stasjon i 1862 het Ågot Vangen og var en ung, dyktig billedhugger som arbeidet med slanger. Et Stort Slangeornament i jern legges i belegningen i den halvsirkelformede plassen. N
N Aktivitetssenter 2 Olga Christoffersen park Kafé Området mellom Glommengata og Kongsvingerbanen med utsikt over den glitrende Glomma utformes som en lyspark i fotograf Olga Christoffersens ånd. Det plantes en stor lund av blomstrende trær i rosefamilien av estetiske grunner og for å tiltrekke seg fugler. En vandring gjennom lysende opplevelser, temporære fotoutstillinger, temabelysning om vinteren, workshops for skoleklasser og lysfestival er stikkord for at lysparken skal bli parkattraksjon dag som natt, sommer som vinter.
A B A. Tosidig speil med lysende motiver Vertikale vegger med forskjellig grad av diffusjon og vegger av tosidig speil Om dagen speiles omgivelsene - om kvelden framstår lysende motiv av Olga Christoffersen C Detalj av forslag til plassering av lysmotiv i parken B. Frostede gjennomskinnelige flater Veggene overlapper og får fram spekteret fra helt sløret til brilleklar gjengivelse av parken Prinsippsnitt Blendfri belysning for Glommengata Minst mulig funksjonelt lys i parken gir spillerom for den magiske opplevelsen C.Tosidig speil I naturlig lys om dagen speiler flaten deg selv og omgivelsene I mørket lyssettes deler av trærne og gresset og gjenskinner i flaten på nye og kreative måter - Fotografi er reflektert lys fanget i et øyeblikk
3 Marie Aamodts utsikt Det henges på ei ekstra gangbru på utsida av det smale fortauet på østsiden av brua. Det bygges fire balkonger med benker for en oppsiktsvekkende utsikt utover Glåma, som betyr den blekblå. Marie Aamodt (1857-1927) var første kvinnelige politiker valgt inn i bystyret og første kvinne i formannskapet. Hun var blant annet formann for vannverkskomiteen i mange år. På den nye brua kan det arrangeres elvefestival og kanskje stupekonkurranser, hvis det ikke er for farlig. Brua får et moderne, stilfullt utrykk som viser letthet og eleganse Kongsvinger bru G L Å M A Aktivitetssenter N
Prinsipp gatesnitt for den moderne byen Prinsippsnitt belysning for den moderne byen III Den moderne byen N Nedenfor Øvre Langelandsveg er det moderne bygater med asfalt i kjørebanen og granittfortau og gatetrær. I sentrumsdelen går fortauet inn til og rundt alle bygninger. Trærne, eksisterende og nye, står i trerist. Det monteres avskjermet lys på mast på begge sider av gata med kjøligere lysfarge for kjørebanen, varmere avskjermet lys for fotgjengere. Det er få lysreklameskilt langs Storgata som medfører at belysningen avpasses estetisk i en god atmosfære.
4 Erika Nissens promenade Dagens Storgate legges om slik at det oppstår en ny gruspromenade på 100 m. Her er det plass til blomstrende trær, benker og ikke minst en skulptur til minne om en gudbenådet konsertpianist. Utsmykningen her skal lekes på, spilles på og sittes på. N Ved byparken går gatesnittet fra sentrumspreg til et gatesnitt tilpasset Midtbyen, der gatas naboer veksler mellom næringslokaler, bolig og hage Trærne står i grusfelt med unntak av vestre side av gata langs byparken, der det tilrettelegges for gateparkering mellom trærne Tilgjengeligheten og sammenhengen til Byparken forsterkes med to nye trapper som leder fra gaten og inn i parken
Uteservering Referansebilde uteservering Olaf Ryes plass, Grünerløkka, Oslo 5 Dagny Juels plass N Gjennom oppstramming av gatekrysset mellom Øvre Langelandsveg og Storgata oppstår det en ny plass, som vi har oppkalt etter Dagny Juel. Bokstavene i hennes navn danner sitteplasser, som kjempestore bokstavkjeks i granitt i forskjellige farger under lunder av trær. Som innramming rundt plassen foreslås en fortetting med nye bygninger som kan kan inneholde butikker og kafé i første etasje og bolig i etasjene over. På oversiden av Øvre Langelandsveg ligger et solfylt hjørne som kan tilrettelegges for utendørsservering.
I Barokk gateplan II 1800-tallets gateplan med Kongsvinger-lampa Øvrebyens gater og plasser fra 1680-tallet utformes som barokke gater. Gatechausseet settes i kuppelstein (flate) med ekte rennestein og granittlisenner benyttes i fortau. Vegghengte armaturer i varm lysfarge forsterker gatenes intime atmosfære. Hvert hus får belysning som kler arkitekturen og gir et flerstemt utrykk i en samlet helhet. Lenger ned i Solbakken utformes gatene som 1800-tallsgater med små gatestein i gata, fortauskant og heller av granitt. Varmt lys fra armaturer er fortrinnsvis veggmontert. I alle kryss monteres den eksisterende historiske armaturen (heretter kalt Kongsvingerlampa). Der det er nødvendig monteres mast med teknisk og dekorativ belysning for gate, fasader og for plass.
Hjertekoffert Ågotbenkene N 6 Ågot Gjems Selmers lund Den lille, men meget idylliske, navnløse plassen i overgangen mellom den 1800- og 1600-tallsbyen æres den kjente barnpedagogen Ågot Gjems Selmer. Her plasseres en egen sitteskulptur for barna. Tegningen sandblåses i den blankpolerte toppen av A, sitatet kan sandblåses i O og resten av hennes navn i T en Disse kan farges inn med grunnfargene rød, gul og blå. 7 Thomasines Lies torg Storgata og Festningsgata møtes på det barokke torget. Her plasseres Thomasines Hjertekoffert. Jonas Lie skriver selv om sin Thomasine, at hun var utstyrt med; en mærkelig Dybde og Alvor i Følelsen, en udpræget selvstændig Opfatning og dertil en medfødt kunstnerisk Dømmekraft og Sands for den ekle Helhed. Kofferten plasseres vendt slik at et blikk fra Storgata ville bli reflektert mot Jonas og Thomasines Lies hus, og Thomasines barndomshjem, som hun delte med sin søster Erika Nissen.
N Til slutt anlegges en sti i aksen og i fortsettelsen av Storgata fra Tomasine Lies torg til festningen; som når den tid kommer kan få navnet Grethe Barbro Øverbys sti etter den første, kvinnelige kommandant