Forslag til forbedringer:

Transkript

1

2 Gater 1

3 Sjøgata Innkjøringen til Bodø sentrum langs Sjøgata består av en tett trerekke på nordsiden av veien før man kommer til rundkjøringen. Dette er med på å forsterke følelsen av at man er på vei inn til sentrum. I rundkjøringen er det beplantning i form av tre trær. Grøntområdene i området rundt rundkjøringen er generelt dårlig vedlikeholdt og preget av ugress og gjengroing. Etter rundkjøringen og videre inn mot sentrum har Sjøgata svært få grønne innslag, for utenom noen spredte trær og blomsterkrukker. 2

4 Forslag til forbedringer: - Rundkjøringen fungerer som en portal til sentrum og dette bør forsterkes. Trærne i rundkjøringen blokkerer sikten inn til Sjøgata og bør derfor fjernes. Her kan det i stedet være lavere beplantning med fargesterke blomster eller lignende. - Grøntområdene rundt rundkjøringen bør være godt vedlikeholdt. Denne kan godt være enkel, for eksempel plen. - Retningskvaliteten inn til sentrum bør forsterkes ved å utvide gangfeltet og plante trær langs begge sider av Sjøgata. Dette vil forsterke Sjøgatas funksjon som viktig innfartsåre og handelsgate i sentrum. - Bebyggelsen i Sjøgata er massiv og har få åpninger i fasaden. Dette gjelder særlig den sørlige fasaden. Her blir tverrgatene mot sjøen og havnepromenaden ekstra viktig for orientering og sikt. Disse bør derfor ryddes for parkering, ugress og avlastning, samt gjøres mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette vil også øke attraktiviteten langs Sjøgata. 3

5 Storgata og Torget Torget og gågata er byens sentrale samlingspunkt og et av de eneste områdene i byen som alene er forbeholdt gående. Det er i dag igangsatt arbeid med å forlenge gågata fra nedre inngang av Glasshuset til starten av Storgata i vest. Beplantningen i nedre del av Storgata er i dag sparsom og består av en enkel rekke med trær fra krysset i Sandgata. Disse skaper en romlig avgrensning mellom sonen for gående og for kjørende, men gjør ellers lite for opplevelsen av gata. Fra enden av Glasshuset og øvre del av Storgata kommer man til Torget som oppleves som en åpning i gaten. Området er formet som en halvsirkel med enkelte bed plassert langs primæraksene. Beplantningen er stort sett midlertidig og tilpasset sommerhalvåret, noe som gjør at grønnstrukturen virker skjør og lite variert. Rundt torgets avgrensning mot nord fungerer store trær nedenfor som en grønn vegg som kranser inn torget og forsterker romfølelsen. 4

6 Øvre deler av Storgata har rotete beplantning og stor variasjon mellom trær i ulike størrelser, blomsterbed og busker. Flere mindre bygninger og romlige avgrensninger i midten av gaten gjør at bevegelsen i gågata skyves ut til sidene og siktlinjer langs gaten blokkeres. Her er det samlet sett for mange elementer som gjør at øvre deler av Storgata virker trang og overfylt. Ved inngangsportalen til gågata fungerer den tette beplantningen mer som en avsperring enn åpningen til en gågate. 5

7 Forslag til forbedring: Torget - Bodøs lange vinter og mørketid gjør at Torget bør ha mer helårsbeplantning slik at det også oppleves grønt utenfor sommerhalvåret. Dette kan gjøres ved å plante mer robuste busker og trær i bed og la blomster pryde torget om sommeren i flyttbare og midlertidige krukker/bed. - For å gjøre Torget mer innholdsrikt kan man sørge for større variasjon i beplantningen og kombinere ulike sjikt med trær, busker og blomster. Trær har kvaliteter som øker romfølelsen og kan bidra med at torget oppleves lunere og mindre værhardt. - I gågateaksen gjennom torget bør det holdes mest mulig fritt for beplantning, møblering og bygninger. Disse fungerer som barrierer for gående og bremser bevegelsen. Møbleringen på torget bør plasseres på solrike og lune steder med god utsikt over området. Det bør unngås å plassere sitteplasser på en slik måte at gangtrafikk blir gående bak ryggen på de som sitter. Dette gir dårlig oversikt og kan oppleves utrygt. 6

8 Forslag til forbedring: Gågata - Bygninger og beplantning som fungerer som barrierer i øvre deler av Storgata bør fjernes. Beplantningen bør være med å understreke siktlinjer langs og på tvers av gaten i stedet for å blokkere dem. - Langs hele gågaten fra Storgatas start i vest til krysset i Bankgata i øst foreslår vi at det plantes trerekker på begge sider. Dette vil øke romligheten i gågata og gjøre den lunere. Trærne kan pyntes med lys på vinterstid. - Gaten kan deles inn i flere mindre soner og gis beplantning som understreker disse med avgrensede rom og sitteplasser. All beplantning i gågaten foruten trerekkene bør være lave og ha tydelig struktur, for eksempel formklipte hekker eller stauder i bed. - Ved å utvide gågaten frem til Bankgata kan bygninger med vernede etterkrigsfasader få mer bruk og samtidig høyere verdi for folk i Bodø. Forlengelse av gågaten kan også gjøre Anna Benoni-parken mer populær ved at den opplevede avstanden blir mindre. 7

9 Havnepromenaden og moloen Moloen og havnepromenaden er sammen en del av et langsiktig prosjekt for å skape en opplevelsesrik og attraktiv ferdselsvei for gående langs sjøen. I dag er det kun moloen og Moloveien som er tilrettelagt for allmenn ferdsel. Moloen er tilnærmet fri for beplantning, mens det langs Moloveien er plantet varierte sorter busker og blomster med ulike høyder i kasser. Inntrykket av beplantningen er stusselig og gjør lite for opplevelsen. Den delen av havnepromenaden som går på baksiden av sentrumsbyggene har tydelig bakgårdspreg og består hovedsakelig av grå flater. Her er det ingen beplantning og området bærer preg av at det ikke har vært fokus på estetikk. Noen steder er promenaden preget av gjengroing og ugress. 8

10 Forslag til forbedring: Havnepromenaden og moloen - Langs moloen og havnepromenaden bør det være et helhetlig fokus på materialbruk og lysutforming. Disse må tilpasses Bodøs lange mørketid slik at promenaden også oppleves attraktiv på vinterstid. - Beplantning bør være nøktern slik at det ikke tar oppmerksomheten bort fra utsikten til landskapet, havet og byen. De bør også være værbestandige slik at de tåler vær og vind. - Moloen mangler universell utforming og har behov for å bli mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette gjelder særlig forbindelsen mellom moloen og sjøbodene langs bryggekanten. På baksiden av sjøbodene er det delvis svært trangt og den eneste forbindelsen til moloen er en smal trapp i enden av bryggen. - Moloen har behov for større attraksjoner, for eksempel med opplysningsskilt eller kikkerter langs moloen. Plassen foran Molostua kan bli et attraktivt område for restauranter. 9

11 Forslag til forbedring: Moloveien - En tydeligere soneinndeling av havnepromenaden, vei for kjørende og fortau vil gjøre at ferdselen oppleves enklere, samtidig som den vil oppleves mer innholdsrik. - Feltet for gående bør utvides langs fasaderekkene og deler av parkeringen langs Moloveien tas bort. Her bør det være utadrettete funksjoner som uteservering og restauranter. - Beplantningen langs havnepromenaden bør ha et kraftigere uttrykk enn andre steder i byen og kan for eksempel bestå av eviggrønne busker og planter som tåler litt vær. - Åpningen mellom Thon hotell og Kunstforeningen brukes i dag til parkering. Parkeringsplassen ligger på et lavere nivå enn Konrad Klausens vei på oversiden og er adskilt med et gjerde som stenger for ferdsel. Dette er en viktig forbindelse som bør åpnes slik at gangforbindelsen mellom Prinsens gate og Moloveien fullføres. Denne er i dag godt tilrettelagt fram til Konrad Klausens vei. 10

12 Andre gater Rensåsgata (høyre bilde): I de østlige delene av Rensåsgata har store deler av gaten trær langs gatens nordlige side. Dette fungerer som markering og avgrensning mellom den indre bykjernen og de sentrumsnære boligene. Fra krysset ved Professor Schyttes gate til Nyholmsgata er gaten preget av å være boligstrøk med grønne innslag i tilknytning til private hager. Her er mye av gaten dårlig vedlikeholdt og preges av mye ugress langs fortauet. Prinsens gate (venstre bilde): Østlige deler av gaten går gjennom flere offentlige grøntområder og har trerekker på hver side av gaten. Disse markerer bevegelsen i gatens retning, samtidig som de gjør gaten innholdsrik. Fra Professor Schyttes gate oppleves gaten mer privat og er preget av boliger på hver side. Likevel er det jevne innslag med grønt i tilknytning til de private hagene. Gatens vestre del er kun delvis tilpasset gående og syklende, men gaten oppleves likevel som en attraktiv grønn akse gjennom sentrum. 11

13 Kongens gate (høyre bilde): Gaten er bred og er stort sett godt tilrettelagt for gangtrafikk. Gatens utforming er størst vektlagt i de sentrale delene hvor det er både trær, blomster og dekorasjoner langs gata. De østre delene av gaten er så å si fri for grønne innslag og har kun noen spedvokste trær på ene siden. Bredden på gaten tilsier at det vil være mulig med trerekker på begge sider av hele gaten. Dette vil gi gaten et lunere uttrykk og gi den en tydeligere gatekarakter. Dronningens gate (venstre bilde): Stort sett har hele gaten trebeplanting på gatens nordlige side. I de mest sentrale delene av gata er det i tillegg plantet noen trær på gatens sørlige side og lyktestolpene er pyntet med blomster. Dette er med på å understreke at dette er en viktig sentrumsgate med tydelig retningsdrag langs gateaksen. Der det er mulig bør det plantes flere trær også langs gatens sørlige side for å understreke gatekarakteren ytterligere. I de sentrale delene av gaten bør det være sitteplasser og benker. 12

14 Viktige tverrgater Som gående i Bodø sentrum opplever man at det å komme seg mellom viktige funksjoner i byen ikke alltid oppleves enkelt eller intuitivt. Dersom man ikke er kjent i byen kan det være vanskelig ut i fra gatehierarki å vite hvor sentrumskjernen ligger. Grunnen til dette er at det har vært fokusert på beplantning i gater som er viktige innfartsårer for motorisert ferdsel, mens gater som stort sett brukes av gående i stor grad er oversett. Dette gjelder hovedsakelig tverrgatene som forbinder øvre deler av sentrum med torget og sentrumskjernen. Ved å styrke attraktiviteten i disse gatene med beplantning og grønne innslag, vil sammenhengene mellom sentrumsgatene og grøntområdene bli tydeligere. Dette vil skape tydeligere retningsdrag mot sentrum, samtidig som det blir enklere for gående å orientere seg for gående. Grønne tverrgater (fra venstre): Professor Schyttes gate, Torvgata, Havnegata og Rådhusgata (snarvei). 13

15 Professor Schyttes gate (høyre bilde) strekker seg forbi Parkveien i sør, gjennom gågaten og helt til Hundholmen plass og havnepromenaden. Denne er i dag så å si fri for grønne innslag fra Kongens gate til havna, foruten en rekke med trær foran Grand hotell. Gata er i dag preget av gjennomkjøring med parkering på begge sider i store deler av gata. Her foreslår vi at parkeringen på den ene siden fjernes og at det i stedet anlegges trær som fortsettelse av trerekken utenfor Grand hotell til Domkirken og Nordland Museum. Dersom gaten i framtiden stenges for gjennomkjøring mellom Dronningens gate og Sjøgata når gågaten ferdigstilles kan parkeringsplassene for bil byttes ut med sykkelparkering. Havnegata (venstre bilde) går fra Solparken i sør og ender sentralt på Torget. Fra Torget går det videre en trapp ned til Sjøgata. Gaten har ingen beplantning og oppleves ikke som en viktig ferdselsåre i sentrum. Her mener vi det bør være beplantning på ene siden av gaten, men at parkeringen langs gaten hovedsakelig opprettholdes. For eksempel kan det pyntes med blomster langs lyktestolpene på sommerstid (slik det blant annet er gjort langs Dronningens gt.) og/eller anlegges trær på ene siden av gaten. 14

16 Torvgata er den viktigste tverrgaten i sentrum. Denne kobler parkområdene i sør med Torget og Nedre torg i nord. Gaten har innholdsrik beplantning i ulike sjikt og oppleves som en grønn akse. Mellom Dronningens gate og Torget oppleves det derimot noe overfylt på den ene siden med forskjellige typer skulpturer og beplantning. Noe av dette kan med fordel fjernes (flyttes) slik at området blir mer oversiktlig. Den andre siden av gaten er nærmest tom for beplantning og har smalt fortau. Her foreslår vi at parkeringsplassene fjernes helt og erstattes av sykkelparkering og bredere fortau. Her bør det være lav beplantning med tydelig karakter, for eksempel formklipt hekk som understreker og balanserer grønnstrukturen i gaten. Denne bør fortsette langs hele Torvgata slik at forbindelsen fra Torget til Solparken og Nedre torg forsterkes og gjør gaten mer helhetlig. Særlig forbindelsen mellom Torget og Nedre torg er i dag utydelig og beplantningen oppleves tilfeldig. I krysningen mellom Torvgata og Torget sperres ferdselen av sykkelparkering og uteservering. Dette gjør at Torvgata blir føles oppdelt og hindrer direkte ferdsel. Denne aksen bør holdes åpen og fri for barrierer slik ferdsel langs Torvgata oppleves enklere. 15

17 Plasser og parker 16

18 Nedre torg Nedre torg brukes i dag som parkeringsområde med en avsperret grense til en havneplatting i nord. Langs Sjøgata har området tett beplantning i form av ulike grønne busker i bed og trær langs fortauet. Buskene oppleves som en vegg fra Sjøgata og hindrer innsyn til området og utsikt til havet. Ved inngangen i øst fra Sjøgata er buskene plassert på tvers med en åpning ned til parkeringsplassen. Her er det også inngjerdet servering i tilknytning til restauranten Bølgen. Området oppleves rotete og uoversiktlig fra Sjøgata og forbindelsen til havnepromenaden er utydelig og oppleves komplisert. 17

19 Forslag til forbedringer: - Nedre Torg bør få økt tilgjengelighet både for ferdsel og bruk. Dette kan gjøres ved å fjerne parkeringsplassene og legge til rette for at området kan brukes som møteplass og rekreasjonsområde. Bygningene rundt Nedre torg bør få mer plass til servering, underholdning etc. - For å øke tilgjengeligheten for gående langs Sjøgata bør beplantningen i bedene fjernes. Dette åpner for gjennomgang også på tvers av området mellom trærne, samtidig som disse fortsatt vil fungere som romlig avgrensning. - Beplantning og møblering som spiller på kontraster vil kunne gi Nedre torg et moderne og karakteristisk preg. Dette kan for eksempel være kontraster mellom formklipte hekker i bed og mer frittvokste stauder og planter.. 18

20 - Kreativ overvannshåndtering, for eksempel som vannspeil eller basseng kan gi en interessant fin kobling mot sjøen, samtidig som det kan gjøres på en måte som oppfordrer til lek. - Åpningene i den østlige og den vestlige delen av Sjøgata er viktige inngangsporter til Nedre torg. Disse bør holdes fri for barrierer og unngås at siktlinjene mot sjøen blokkeres. - Forbindelsen til havnepromenaden og opp mot torget er særlig viktig og bør tydeliggjøres i form av helhetlig beplantning langs Torvgata 19

21 Hundholmen plass Hundholmen plass er i dag et område med flere funksjoner. Den østlige delen er utformet som et torv og møteplass med steinheller og brostein som underlag. Her er det velstelt beplantning i form av trær og blomster i bed, samt blomsterkrukker langs Sjøgata og ferdselsåren på tvers av plassen. Beplantningen skaper ulike soner og rom i den østlige delen som gjør at den virker innbydende og rolig, men uten at det føles ut som et naturlig rekreasjonssted. Den vestlige delen av brukes til parkeringsplass, taxisentral og bespisning. Denne delen skiller seg tydelig fra den østlige delen ved at den er tilrettelagt for kjørende, mens gangtrafikk føres til utkantene av området. Her er det ingen beplantning, foruten om noen trær langs Sjøgata. 20

22 Forslag til forbedring: - Plassen bør gjøres mer tilgjengelig for gående ved å fjerne parkeringsplassene og gjøre plassen til et kjørefritt område. - Området oppleves mer som en markedsplass enn et rekreasjonssted, og bør få funksjoner som understreker dette. Her ser vi for oss at området på sommertid kan romme ulike salgs -og grønnsaksboder, samt aktiviteter og arrangementer som skaper liv og røre i byen (for eksempel Musikkfestuka). På vinterstid kan dette være en naturlig plass å ha byens julegran med ulike aktiviteter tilknyttet det. - Beplantingen bør gjenspeile plassens funksjon som markedsplass med mulighet for å endres og tilpasses etter behov. Flyttbar beplantning i krukker er en fin måte å gjøre plassen fleksibel slik at den kan endes etter bruk. - Trerekken langs Sjøgata bør forlenges slik at den strekker seg langs hele plassen. Dette vil skape en grønn ytterlinje som vil gjøre at plassen hele året oppleves naturpreget og grønn uavhengig av bruken til enhver tid. 21

23 Bankplassen I Dronningens gate, like over torget ligger et godt skjermet grøntområde bak Rådhuset. Her er det lagt stor vekt på å gjøre plassen attraktiv med blomster og beplantning, men området føles privat og lite tilgjengelig fra Dronningens gate. Busskuret foran hindrer inngang på langsiden og skjermer for innsyn. Møbleringen på plassen er enkel og består av flere spredte trebenker. Disse virker landlige og forsterker den private følelsen av plassen. De høye buskene og gangstrukturen gjør at området blir uoversiktlig og rotete. Flere parkeringsplasser for bil sentralt på plassen forsterker dette inntrykket. Øvre deler av plassen er noe bakgårdspreget. 22

24 Forslag til forbedring: - Plassen bør bli mer tilgjengelig og åpen fra Dronningens gate ved at busskuret foran fjernes. Dette vil gi mulighet for inngang langs hele plassens langside. -Møbleringen bør stå i stil med plassens karakter og bygningene rundt, gjerne ved å kombinere harde flater (for eksempel betong eller stein) med mykere materialer (for eksempel tre). - Plassens struktur og beplantning bør understreke bevegelseslinjen fra Dronningens gate og veien gjennom området slik at muligheten for gjennomgang tydeliggjøres. - Busker bør være av maksimalt 2-3 ulike sorter slik at inntrykket av plassen blir mer helhetlig. Disse bør markeres tydelig i form og høyde slik at de ulike sjiktene kommer frem. - Parkeringsplassene bør fjernes slik at plassen kan være forbeholdt gående og bli brukt som rekreasjonsområde. 23

25 Anna Benoni-parken Anna Benoni-parken ligger øst for glasshuset langs Bankgata. Parken er delt i to deler som skilles av Dronningens gate, men oppleves tredelt på grunn av nivåforskjell i terrenget i den nordlige delen. Dette gir muligheter for å skape en helhetlig park med flere soner og mindre rom. Parken har tydelig preg av å være planlagt etter geometriske formprinsipper, men dessverre er dette kun delvis gjennomført og parken oppleves i stor grad som separerte deler uten en sammenhengende rød tråd. 24

26 Parkens nordlige del Mot Storgata, ved det vi anser som parkens hovedportal er inntrykket av parken svært godt. De store trærne mot Storgata og den formklipte hekken langs Bankgata gjør at parkens romlige lukkethet er tydelig. Trærne gjør at opplevelsen i parken føles skjermet, samtidig som de gir god oversikt og inn- og utsyn. I midten av parken er det et sirkelformet blomsterbed med benker rundt. Dette er et naturlig rekreasjonsområde hvor det føles trygt å sette seg ned, til tross for at Bankgata er trafikkert. 25

27 Parkens midtre del Hekken som går langs Bankgata slutter omtrent der man kommer til parkens midterste del. Her skilles parkens ytre grenser direkte med fortauet langs Bankgata og formen oppleves derfor utflytende og utrygt for barn. Parken har sparsom beplantning med tilfeldig og spredte innslag av blomster uten bed. Foran boligene i øst og langs deler av Dronningens gate står det flere store og tette busker. Disse avgrenser parkens ytre grenser mot Dronningens gate, samtidig som forbindelsen med parken på andre siden av veien forsvinner. Parkens romlige avgrensning er tilnærmet ikkeeksisterende og området oppleves lite attraktivt for lek og opphold. Parken ser ut til og stort sett være i bruk kun for gjennomgang. 26

28 Parkens sørlige del Parkens sørlige del skiller seg fra de andre delene ved at den er svært innholdsrik, men på en kaotisk og rotete måte. Her har man forsøkt å beholde samme geometriske uttrykk som i den første delen av parken, men uten at dette er gjort vellykket. Flere stier på tvers deler parken i små plener som er vanskelig å bruke, samtidig som parken oppleves uoversiktlig. Parkens tre gatesider har beplantning i form av trerekker, men disse er småvokst og virker stusselige. Hjørnene av parken mot Bankgata har store busker som hindrer inn- og utsyn, samtidig som de gjør det utrygt for barn å ferdes fritt. Sentralt i parken er det en sirkelformet sitteplass med benker på hver side og skulptur i midten. Rundt sirkelen er det flere halvsirkelformede bed, men disse er kun delvis beplantet. Sirkelens størrelse og plasseringen i midten av parken gjør at sitteplassen oppleves trang og gir dårlig oversikt over området. 27

29 Forslag til forbedring: - Forbindelsen mellom parkdelene bør gjøres tydeligere ved at stier og beplantning anlegges slik at det blir naturlig å fortsette over på andre siden av veien. De store buskene i hjørnene av parkens midtre og sørlige del bør fjernes slik at det blir sikt mellom parkdelene. - Parkens ulike deler bør ha et enhetlig formuttrykk som gjør at de samlet oppleves som en helhetlig park. De geometriske formprinsippene i parkens utforming bør forsterkes. Dette gjelder særlig i parkens midtre og sørlige del. - Blomster bør være plantet i bed, ikke rett i jorda slik det er flere steder i parken i dag. Det bør være samme type beplantning i de ulike delene av parken. - Det er svært viktig at stier i parken anlegges etter hvor folk faktisk går, slik at man unngår stier utenfor de opparbeidede stiene. - Hele parkens ytterlinje bør skjermes fra veien slik at parken blir mer barnevennlig og trygg. Dette kan enten gjøres med en lav, formklipt hekk slik det er i parkens nordlige del, og/eller med et lavt gjerde. 28

30 Solparken og Rådhusparken 29

31 Solparken Solparkens ytre grense mot Rensåsgata markeres tydelig av en trerekke som rammer inn området. De andre yttergrensene er mer utflytende og gir parken en utydelig form. I midten av parken er det anlagt en bred sti med tydelig retningskvalitet som leder bevegelsen i parkens retning. Der stiene i parken møtes er det markert en åpen plass med blomster og sitteplasser. Den vestlige delen av parken preges av store trær som gir parken en grønn himling og oppleves lukket. Her er det ingen sitteplasser eller plassdannelse, noe som gjør at skulpturene på hver side av stien virker skjermet og lite synlig. Skulpturene er vendt i forskjellige retninger, noe som oppleves forvirrende. Den østlige delen av parken består hovedsakelig av rekker med store busker plassert i ulike retninger. Her er det forsøkt å skape flere avgrensede rom og områder med sitteplasser, men resultatet er at parken virker uoversiktlig og rotete. Her går det flere stier på tvers av de opparbeidede stiene. 30

32 Rådhusparken Parken avgrenses med store trær langs alle parkens sider bortsett fra langs Havnegata. Dette rammer inn området og gir den en markert form. Det er utover dette lite beplantning i midten av parken og den føles derfor åpen og oversiktlig. Sentralt i parkens nordlige del er det et basseng med sitteplasser rundt. Her er parkens viktigste samlingspunkt og møteplass. Bak bassenget er det en asfaltert sti med busker, trær og blomster plantet ved siden av stien. Stien fører på tvers gjennom parken og til scenen som ligger i ytterkanten av Solparken. Her stopper bevegelsen og fortsetter ikke naturlig inn i solparken. 31

33 Forslag til forbedring: - Stier bør være hierarkiske og legges etter målpunkt og ferdselsveier for gående. Torget er et viktig målpunkt og det bør derfor legges sti som gir naturlig fortsettelse til Torvgata. Sammenhengende stier mellom parkene vil gi dem en tydeligere kobling med hverandre og gjøre at de oppleves mer helhetlige. - Skulpturene bør plasseres på sentrale møteplasser hvor de blir sett av flest mulig. Her bør det være rikelig med sitteplasser og blomster som markerer området. Stien inn fra Fridthjov Anderssens vei er en viktig inngangsport til Solparken og er et naturlig punkt for møteplass. Denne bør markeres tydeligere enn den er i dag slik at det oppleves som et naturlig sted å sette seg. - Scenen i Solparken blokkerer utsikten og oppleves som en barriere for ferdsel både inn og ut av parken. Denne bør flyttes til Rådhusparken hvor det er mer naturlig å legge til rette for en plassdannelse. 32

34 Parken ved Hålogalandsgata På befaring merket vi oss at det er få steder i sentrum som er tilpasset barn og utformet slik at barn kan oppholde seg fritt. Parken langs Hålogalandsgata brukes i dag som midlertidig parkeringsplass og har dermed et utgangspunkt som gjør at man kan stå tilnærmet fritt i forhold til utforming av parken. Parkens størrelse og beliggenhet i nærheten av sentrum og sentrumsnære boliger gjør at det her er potensial for å lage en attraktiv lekepark spesielt tilrettelagt for barn. Den doble trerekken i parkens yttergrense langs Hålogalandsveien gjør at parken får en romlig avgrensning og føles skjermet og trygg. Nyholmsgata er en svært viktig gangforbindelse til sentrum, men gangfeltet er smalt og plassert slik at utkjøring fra Skagen Hotell krysser gangfeltet. Her er det behov for bedre tilrettelegging for gående og syklende, for eksempel ved at gangfeltet blir en del av parken og flyttes til motsatt side av veien. 33

35 Inspirasjonsbilder til lekepark Sirkusparken (Ladeparken) i Trondheim er en ny og moderne park anlagt i Inspirasjonen bak parken har vært stedets historiske bruk som sirkustomt. Dette er i dag en svært populær og attraktiv park hvor barn og lek har førsteprioritet. Parken er utviklet av Asplan Viak og Trude Westby Nordmark. 34

36 Park foran Fylkeshuset Området er i dag delvis i bruk som parkeringsplass og delvis som park. Det oppleves åpent og lett tilgjengelig fra alle innfartsårer, men parkområdet er smalt og består av en enkel plen som gjør det vanskelig å tas i bruk. Forslag til forbedring: Slik det er i dag er området vanskelig å transformere på grunn av at parkeringsplassene på området ikke enkelt kan erstattes. Ved ferdigstilling av parkeringskjeller på nedsiden av Fylkeshuset kan det derimot tenkes at parkeringsplassene i framtiden blir overflødige. Plassen kan da for eksempel erstattes av ballbane og lekeplass. Dette vil gi parkdelen en større funksjon og bidra til at den blir tatt mer bruk uten at det nødvendigvis trengs større opparbeidelse. Ved å plante trær langs parkens ytre grense mot Hålogalandsgata vil området oppleves mer skjermet fra veien. 35

37 Annet 36

38 Gjengroing i sentrum I flere av bygatene i sentrum la vi merke til at mange av gatene virker ustelt og dårlig vedlikeholdt på grunn av ugress langs fortau, husvegger, lyktestolper, trær osv. Dette er med på å trekke ned helhetsinntrykket i sentrum og gjør at selv grønne gater i byen oppleves lite trivelige. Tilfellene av gjengroing og frittvoksende ugress er verst i gater utenfor sentrumskjernen, men overraskende mange steder er dette et gjennomgående trekk også i sentrumskjernen. Bilde: Rensåsgata ved utkjøring mot Nyholmsgata. Bilde over: Tverrgate langs Sjøgata Bilde under: Ved rundkjøringen i Sjøgata 37