Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.9.2011 Saksbehandler: Arild Johansen Saken gjelder: Sak 095/11 O Adm. direktørs rapport til styret nr. 8/2011 Arkivsak 0 2010/5518/012 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 8/2011. Kommentarer: Resultater på aktivitet, økonomi, ventetider og fristbrudd presenteres i egne saker. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 8/2011 til orientering.
1 OVERORDNEDE VURDERINGER Foretaket er i god utvikling på mange områder. Ferien gav tilbakeslag i arbeidet for å nå målsetningene på tilgjengelighet til tjenestene, målt ved fristbrudd og ventetider. Dette skal raskest mulig snus til en ny positiv utvikling. Økonomisk er det nå kontroll i Helse Stavanger HF. I økende grad markerer foretaket seg på kvalitet regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Dette er til stor inspirasjon for foretaket, og markerer det fokusskiftet mot kvalitet som styret har ønsket og som økonomisk kontroll gir rom for. Forskningssatsingen i Helse Stavanger HF gir også resultater og vi markerer oss også her i stadig sterkere grad. Dette har positive effekter på tilbudet til pasientene våre på mange nivåer, både på kort og lang sikt. Det er ellers på kvalitetsområdet behov for tett oppfølging av IKT-området generelt og meldingsflyt spesielt. Dette vil etter styrets ønske bli tema på styreseminaret 26.10. Forberedelsene til å møte samhandlingsreformen pågår for fullt, og det er svært gledelig å se at de fleste av våre kommunale partnere ser ut til å ha godt trykk på egne forberedelser. Vi er i god samhandling, men ser behov for enda tettere dialog om hvordan kommunene alt i 2012 vil endre sitt tjenestetilbud. Dette for å kunne tilpasse foretakets tilbud til de endrede behov kommunene vil ha for våre tjenester. Ønsket om mer dialog rundt dette er tatt opp med kommunene vi betjener. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Policy og strategi Evaluering av framtidig organisatorisk innplassering av MOBA Adm. direktør har besluttet at MOBA skal få sin endelige organisatoriske tilknytning f.o.m. 1.1.2012. Avdelingssjef for MOBA rapporterer i dag direkte til adm. direktør. Adm. direktør har nedsatt en arbeidsgruppe ledet av fagdirektør, som skal vurdere fordeler og ulemper, inkl. en forenklet risikovurdering, forbundet med alternative organisasjonstilknytninger for MOBA. Evalueringen skal forelegges adm. direktør innen 20.10.2011. Utredning og evaluering av Dalane DMS i Helse Stavanger HF Adm. direktør har besluttet å gjennomføre en evaluering av prosjektet Dalane DMS. Prosjektet er tidligere forlenget ut 2011. Adm. direktør har nedsatt en arbeidsgruppe ledet av divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne til å forestå utredning og evaluering. Arbeidet skal ses i sammenheng med ekstern evaluering som pågår, samt styringsgruppens sluttvurdering av prosjektet. Utredningen og evalueringen skal bl.a. gi råd om følgende: Framtidig samarbeidsrelasjon, ansvarsdeling og forpliktende avtaler med kommunene, og de øvrige delene av Helse Stavanger HF, også i lys av samhandlingsreformen. Framtidige oppgaver for Dalane distriktsmedisinske senter, fundert på pasientenes behov og med samhandlingsreformen som bakteppe. 2
Organisatorisk tilknytning for Dalane distriktsmedisinske senter i Helse Stavanger HF med et tydelig råd om hvilken divisjon Dalane distriktsmedisinske senter skal tilhøre. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 15.11.2011. Prosjekt Iverksettelse av dagkirurgisk satsning i Helse Stavanger HF, fase 1 Adm. direktør har besluttet å iverksette satsingen på økt dagkirurgisk kapasitet i nye, leide lokaler i tråd med styrets vedtak i sak 078/09 B. Iverksettelsen skjer i to faser. Mandat for fase 1 er utformet som et prosjektdirektiv der ansvaret for leveransen til adm. direktør er lagt til divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne. Prosjektdirektivet legger opp til god involvering fra alle berørte enheter, medarbeidere, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerne. Fase 1-prosjektet skal innhente konkrete, forpliktende tilbud på egnede eksterne lokaler, forpliktende tilbud fra leverandører ved øvrige investeringer og konkret prosjektplan for en påfølgende fase 2, herunder en forpliktende tidsplan. Styret vil få en egen sak til behandling etter fase 1, og før fase 2 iverksettes. Fase 2 vil handle om å utarbeide konkret driftskonsept og forberede igangsettelse av drift. Personalplanlegging vil være en vesentlig del av planleggingen. Før fase 2 kan iverksettes må leiekontrakt for egnede lokaler være inngått. Finansiering av nødvendige investeringer og budsjettmessige konsekvenser av oppstart av drift må også være endelig avklart. Fase 1-prosjektet skal levere til adm. direktør senest 10.12.2012. 2.2 Medarbeidere Arbeidet med tilrettelegging for faste stillinger for leger i spesialisering status Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ overfor de regionale helseforetakene i forhold til å sikre at flest mulig leger i spesialisering gis fast tilsetting. De regionale helseforetakene ga Spekter i oppdrag å etablere nødvendige prosesser med Legeforeningen. Det er avholdt to møter og berammet ytterligere to møter i september. Da arbeidet er svært komplekst og omfattende, er det vanskelig eksakt å anslå arbeidets varighet. Arbeidet planlegges imidlertid sluttført i ultimo 2011. Ansatte i Helse Stavanger HF uten gyldig arbeids- og oppholdstillatelse i Norge I forbindelse med manglende innlevering av skattekort for 2011, ble det avdekket at årsaken til dette var at ansatt ikke hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse. Personalavdelingen iverksatte umiddelbart en gjennomgang for å avklare hvorvidt dette kunne gjelde flere arbeidstakere. Det ble totalt avdekket at dette gjaldt 10 arbeidstakere innenfor renhold (timebetalte, vikarer og fast ansatte). Helse Stavanger HF avsluttet umiddelbart arbeidsforholdet for disse arbeidstakerne. Helse Stavanger HF ble parallelt med dette kontaktet av politiet som innledet etterforskning mot foretaket knyttet til dette forholdet. Foretaket har hatt et godt samarbeid med politiet i denne saken og har avgitt partsforklaring i avhør. Politiet har informert om at saken vil bli oversendt til statsadvokaten som vil avgjøre hvorvidt det er grunnlag for å utstede en foretaksbot knyttet til dette forholdet. Helse Stavanger HF har hatt rutiner som skal sikre at utenlandske statsborgere fremlegger dokumentasjon på gyldig arbeids- og oppholdstillatelse. Årsak til rutinesvikt i disse sakene er noe sammensatt. I enkelte av ansettelsesforholdene var det fremlagt gyldig midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse ved tilsetting, men en hadde ikke fanget opp at arbeids- og oppholdstillatelsen ikke ble forlenget ved utløpsdato. Rutinene er nå gjennomgått og revidert slik at dette ikke skal gjenta seg. 3
Deltidskartleggingen i Helse Stavanger HF Som omtalt i adm. direktørs orienteringer til styret i forrige måned (sak 084/11 O) kartlegger Helse Stavanger HF fortløpende hvor mange som arbeider deltid, og hvem som ønsker en utvidelse av sin stillingsstørrelse. Pr. august 2011 er det 282 av de deltidsansatte som har deltatt i kartleggingen, det er en økning med 27 medarbeidere fra juli måned. Totalt Andel Ikke registrert 37 13 % Ønsker høyere stillingsprosent 91 32 % Ønsker ikke høyere stillingsprosent 154 55 % Totalt 282 100 % Tabellen viser at 91 deltidsansatte ønsker en høyere stillingsprosent. Dette utgjør 32 % av dem som har deltatt i kartleggingen. 48 av 91 deltidsansatte ønsker heltidsstilling og 48 deltidsansatte kan starte i høyere stillingsbrøk innen 1 måned. Lederne vil følge opp de deltidsansatte som har svart at de vil gå opp i stilling, slik at man i samarbeid kan se på hvilke muligheter det er for endring i stillingsprosent. HMS I siste periode er følgende utført: Hørselstester av ansatte ved sterilsentralen. Resultatene er til vurdering. Arbeidsmiljøbasert helserisikovurdering ved seksjon for bakteriologi. Pågående arbeid med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, helseovervåking, undervisning og bistand for ledere, avdelinger og grupper. 2.3 Samarbeidspartnere og andre ressurser Policy seminar: Introducing Pay for Performance (P4P) in the Norwegian health system scoping relevant international experiences, Oslo 1.9.2011 Adm. direktør var en av innlederne på denne internasjonale konferansen som Helsedirektoratet organiserte. Helse Stavanger HF deltar i prosjekt innen velferdsteknologi Universitetet i Stavanger sammen med Altibox (Lyse) har søkt forskningsrådet om tilskudd til et større utviklingsprosjekt vedrørende Safer @ home. Prosjektet skal ta for seg de teknologiske muligheter som finnes i forhold til bredbåndstilgang (fiberkabel) til hjem og overføring av relevante data til helsevesenet og andre offentlige instanser. I alt har prosjektet en ramme på kr. 18 mill. hvor det vesentlige vil være lokalisert til Universitetet i Stavanger og Altibox (Lyse). Prosjektleder ved Universitetet i Stavanger er professor Chunming Rong. I tillegg til de to hovedsamarbeidspartnere er flere industribedrifter i Rogaland involvert, Stavanger kommune, SINTEF og også Helse Stavanger HF. Helseforetakets bidrag vil bestå i 4
veiledningsbistand i forhold til en påtenkt doktorgrad i prosjektet. Denne vil bli gitt av postdoc Ingelin Testad ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. Dette er et intitiativ som må sees som en del av en større satsning vedrørende velferdsteknologi hvor Helse Stavanger HF deltar aktivt i planleggingen. Når denne satsningen er mer konkretisert, vil styret bli orientert i egen sak. SMS-varsling til pasientene om poliklinisk time I 2010 ble 24 000 pasienter registrert som ikke møtte til avtalt poliklinisk time i Helse Stavanger HF. For å bedre fremmøteprosenten har foretaket innført SMS-varsling (påminnelse) fra journalsystemet. Psykiatrisk divisjon startet med dette for flere år siden og fra 1.9.11 har hele foretaket tatt i bruk SMS-varsling, med unntak av barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA). Funksjonaliteten er slik at det kun er mulig å sende 1 SMS per timeavtale. Dette er årsaken til at BUPA ikke har tatt i bruk tjenesten da BUPA har behov for å sende flere meldinger pr. timeavtale (mor/far/barn). Det er levert endringsønske til leverandøren av journalsystemet, slik at funksjonaliteten også kan tas i bruk av BUPA. Ved utsendelse av SMS er foretaket pålagt å følge "norm for informasjonssikkerhet i helsetjenesten". Denne normen legger føringer i forhold til at helseforetaket blant annet må innhente samtykke. Samtykke innhentes når pasienten møter til første time i foretaket. Det forventes derfor en høyere fremmøteprosent når foretaket har hatt systemet i bruk i noen tid. Andre helseforetak som har innført tjenesten, rapporterer en økning i fremmøteprosenten på inntil 5 %. Erfaringene etter oppstart er positive. Avdelingene og mange pasienter ønsker tilbudet velkommen. Talegjenkjenning Talegjenkjenning er en ny måte å dokumentere på i Helse Vest. Dette kommer i tillegg til muligheten for å benytte digital diktering eller å skrive selv. Fordelen med talegjenkjenning er at teksten umiddelbart skrives inn i journaldokumentet. Konseptmessig erstattes tastaturet av tale direkte, og det er påregnelig at dette etter hvert vil bli et vanlig grensesnitt mot mye av vårt IKTutstyr. Helse Vest RHF vedtok i oktober 2010 å gjøre et felles avrop av lisenser for bruk av talegjenkjenning. Dette ble gjort etter at saken var diskutert på programstyret for Felles EPJ 12.4.2010 og AD-møtene 7.6.2010 og 13.9.2010. Helse Førde HF har gjennomført en regional pilot for talegjenkjenning i Helse Vest. Dette prosjektet har gitt føringer for videre innføring av talegjenkjenning i Helse Vest. Piloten ble gjennomført med 19 pilotleger som benyttet talegjenkjenning fra 11. januar 2010 til 1. april 2010. Helse Bergen HF planlegger en pilotering med 19 leger høsten 2011 og full utrullering av talegjenkjenning i 2012, Helse Fonna HF våren 2012, mens Helse Stavanger HF har satt tentativt tidspunkt for innføring høsten 2012. For å forberede innføringen i Helse Stavanger HF vil det i løpet av høsten 2011 bli gjennomført et forprosjekt som skal levere en innføringsplan inklusiv beskrivelse av ressursforbruk ved divisjonene. Innføring av talegjenkjenning i Helse Stavanger HF omfatter ikke patologi og psykiatri. Innen patologi og psykiatri er det ikke utviklet elektroniske ordbøker som muliggjør en innføring. Ved innføring av talegjenkjenning som verktøy er det avgjørende med god forankring og synliggjøring av at fagpersonenes samlede tidsbruk på dokumentering ikke går opp. 5
Tilgang til tidsskrifter i Helse Stavanger HF Adm. direktør viser til spørsmål reist i styret 24.8.2011 angående tilgangen på tidsskrifter i Helse Stavanger HF, og kan gi følgende orientering: Medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF har 2 avdelinger samt ansvar for pasientbiblioteket. En avdeling befinner seg i Sydbygget på Våland, den andre avdelingen er plassert i Psykiatrisk divisjon og dekker psykiatrisk litteratur. Biblioteket har pr. i dag 4 ansatte fordelt på 3,25 stillinger. Pr. i dag har ansatte i Helse Stavanger HF tilgang til tidsskrifter via 3 forskjellige innganger. 1. Tilgang til elektroniske tidsskrift via Helsebiblioteket. Helsebiblioteket ble etablert i juni 2006, og er en nettbasert kunnskapstjeneste. Alt innhold er gratis tilgjengelig på nett (for alle med Norsk IP-adresse), og målgruppen er helsepersonell. Tjenesten driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsebiblioteket er redaksjonelt uavhengig, og offentlig finansiert. Selv om målgruppen primært er helsepersonell, er mye av Helsebibliotekets ressurser tilgjengelig for alle i Norge. Pr. i dag er det elektronisk tilgang til ca. 3000 tidsskrifter via Helsebibliotekets internettsider. For videre informasjon om hva Helsebiblioteket tilbyr, se http://www.helsebiblioteket.no/ 2.Elektroniske tidsskrift i abonnement ved Medisinsk bibliotek. Biblioteket abonnerer på elektroniske tidsskrift via forlaget Elsevier og tidsskriftagenten Swets. Dette gir oss tilgang til ca. 1500 tidsskrift. Tidsskriftene er tilgjengelige i fulltekst via de fleste referansedatabaser. Tilgang til disse tidsskriftene er styrt på IP-nummer spesifikt for Helse Stavanger HF, dvs. det er tilgang fra alle PC-er i Helse Stavanger HF. 3.Trykte tidsskrift i abonnement ved Medisinsk bibliotek I tillegg til elektroniske tidsskrift abonnerer foretaket på papirutgave av ca. 140 tidsskrift fordelt på somatisk og psykiatrisk avdelingsbibliotek. Ca. 50% av disse er også tilgjengelige i elektronisk utgave. Utbyggingsprosjekter Ny Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Månedsrapport for august 2011 HMS og kvalitetskontroll Det er rapportert totalt 50 stk. HMS-avvik (rapport om uønsket hendelse) siden oppstart. To av disse hendelsene har medført mindre skader på personell, men uten sykefravær. Dette følges tett opp av prosjekt- og byggeledelse. Det er registrert noen mindre kvalitetsavvik i perioden. Disse er utbedret uten at dette har hatt konsekvenser for den totale kvaliteten. 1.2 Framdrift og økonomi Hovedtidsplan er revidert 25.1.2011. Forventet ferdigstillelse av bygget er juni 2012. Det foreligger ikke nevneverdige avvik fra tidsplanen. 6
Det er foreløpig ikke noe som tyder på at kostnadsrammen ikke holder. Avvik framdrift og økonomi Det er ikke meldt nevneverdige avvik fra hovedtidsplan eller fra byggebudsjett. Hovedaktiviteter milepæler Entreprise B02 Grunnarbeider pågår. Entreprise B03 Råbygg og tak er i sluttfasen med støping av kulvert til SUS samt tekking av tak. Entreprise A06 Tømrerarbeider pågår med utvendige fasader og innvendige vegger. Entreprise V12 Rørarbeider, V13 Ventilasjon og E14 Elektro pågår innvendig og i tekniske rom. Detaljprosjektering pågår, primært med komplettering av arbeidstegninger og detaljering for alle entrepriser. Utarbeidelse av grunnlag for anskaffelse av brukerutstyr pågår. Utarbeidelse av underlag for anskaffelse, evt. på rammeavtale, av E18 Byggautomasjon pågår i regi av Intern Service. Leveranse til prosjekt BUPA er del av denne anskaffelsen. Avklaring av finanseringskostnader for prosjektet og tidligere avvik mellom byggeregnskap og regnskap pågår hos SUS. Medvirkning og forberedelser til drift Intet nytt å rapportere om medvirkning og forberedelse til drift. Spesielle utfordringer og korrigerende tiltak Generell oppfølging av fremdrift, økonomi, HMS og kvalitet på byggeplass. Gjennomføring av utstyrsplanlegging og tilbudskonkurranser for brukerutstyr. 2.4 Prosesser Pasientbehandling og relaterte støtteprosesser Oppsummert sluttrapport for prosjektet innføring av sjekkliste for trygg kirurgi ved Helse Stavanger HF I januar 2007 startet Verdens helseorganisasjon, WHO, arbeidet med å bedre sikkerheten i tilknytning til kirurgiske inngrep. Formålet var at rett pasient skulle opereres på rett sted med riktig anestesi- og operasjonsmetode av godt kommuniserende operasjonsteam, og at teamet var forberedt på sannsynlige komplikasjoner. Høsten 2009 igangsatte Helse Vest RHF et prosjekt med innføring av sjekkliste for trygg kirurgi ved alle operative enheter i regionen. Helse Stavanger HF startet prosjektet med en kartlegging av kontrollrutiner i forbindelse med anestesi og operasjon før sjekklisten ble tatt i bruk. Denne viste at mange av sjekkpunktene allerede var godt innarbeidet, men at det var utilstrekkelig felles gjennomgang av pasientens risikostatus og forventede komplikasjoner av et samlet operasjonsteam. Sjekklisten skal brukes ved alle typer kirurgi og alle hastegrader, uavhengig av anestesiform og operasjonslokalisasjon. Sjekkpunktene kan imidlertid begrenses til det som er aktuelle for det enkelte inngrep. 7
Innføringen av sjekklisten startet som en pilot ved ortopedisk og urologisk seksjon i februar 2010. De resterende seksjoner fulgte etter i løpet av våren 2010. Alle operative enheter ved Helse Stavanger HF har nå innført sjekklisten Det er blitt gjennomført registreringer av avvik fra operasjonsrutiner avdekket ved bruk av sjekklisten blant 350 operasjonspasienter. Dette viste blant annet at 7 % av pasientene ikke hadde fått antibiotikaprofylakse og 3 % hadde ikke markert operasjonsfelt. I alt var det 21 % avvik. Sjekklisten for trygg kirurgi er et bredt etablert tiltak for økt sikkerhet ved kirurgiske inngrep. Prosjektet har vist at dette er et enkelt, lite ressurskrevende og effektivt tiltak som fanger opp svikt ved behandling og rutiner som operasjonsteamet får en mulighet til å korrigere. Grafen under viser andel av utførte operasjoner der sjekklisten er brukt, fordelt på elektiv og ø-hjelp kirurgi. Svakheter i flyten av røntgensvar i Helse Stavanger HF Helse Bergen HF oppdaget nylig at røntgensvar ikke har kommet frem til legene i sykehuset som forutsatt. De samme rapportene som avdekket feil i Helse Bergen HF ble kjørt i Helse Stavanger HF, uten at en fant samme feil. Det ble imidlertid funnet andre svakheter i flyten av røntgensvar ved vårt foretak. Det viste seg at røntgensystemet inneholdt unøyaktigheter i forhold til en del av de rekvirerende sykehuslegene, slik at systemet fortolket noen interne leger som eksterne. Disse fikk da ikke opp melding i DIPS om at svaret var klart. Svaret gikk inn i DIPS og sykehuslegene kunne finne svarene og bildene de ventet på der, eller ved oppslag i røntgensystemet, men de fikk ikke påminnelsen i DIPS. Selv om foretaket har rutiner for at røntgenlegene ved alvorlige funn tar direkte kontakt med behandlende lege, medførte dette at man likevel ikke i alle tilfeller fikk dokumentert at et røntgensvar var fulgt opp. 8
Da forholdet ble oppdaget satte foretaket, sammen med Helse-Vest IKT og de aktuelle leverandørene, inn alle tilgjengelige ressurser for å kartlegge og rette opp feilen. Ved gjennomgang av logger fra DIPS og røntgensystemet fant en ut det bare var et lite antall av røntgensvarene som ikke var dokumentert at var lest, men for å være på den sikre siden valgte en likevel å sende ut alle svarene som manglet formell kvittering for oppfølging foretakets rekvirenter på ny. Totalt dreier det seg om ca. 9500 svar som formelt fikk kvittering ved denne utsendelsen. Arbeidet med å rette feilene i røntgensystemet og sikre at svarene blir sendt på riktig måte er nå i sin sluttfase, og det foretas kontinuerlig overvåkning for å sikre at feilen ikke oppstår igjen. Det er foreløpig ikke avdekket sikre negative konsekvenser for pasienter som følge av denne situasjonen. En enkeltpasient som har fått forsinket vurdering av et røntgenbilde følges nå særskilt opp for å avdekke om situasjonen har hatt negative konsekvenser for hans behandling og helsetilstand. Foretaket undersøker også om en situasjon som førte til en melding til helsetilsynet tidligere i år kan ha hatt sin årsak i svakhetene i meldingsflyten for røntgenbilder, og om svakheten da burde vært oppdaget. Foretaket har underveis i prosessen holdt Helsetilsynet i Rogaland løpende orientert. Saksbehandlingsprosesser Høringsuttalelser Helse Stavanger HF har avgitt høringsuttalelse til Helse Vest RHF i følgende saker: Uttalelse av 15.8.2011 om Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem. Uttalelse av 15.8.2011 om Forslag til etablering av nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. Uttalelse av 15.8.2011 om Evaluering av behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Uttalelse av 12.9.2011 om Nasjonalt mandat for de kliniske etikk-komiteene. Uttalelse av 14.9.2011 om Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop.91L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Uttalelsen følger vedlagt denne rapporten. 3 RESULTATER 3.1 Pasientresultater Kvalitetsindikatorer Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Den sentrale styringsinformasjon i rapporten omfatter andel korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter og gjennomsnittlig antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon. Bruken av pasienthotellet er omtalt i teksten. Hovedpunkter er følgende: 9
Andelen korridorpasienter i somatikken har de siste ukene ligget på ca. 3 %. Det har samtidig vært stor pågang av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Den 19.8.2011 ble det åpnet en midlertidig sengepost med 16 senger for utskrivningsklare pasienter. Dette avlaster i forhold til korridorpasienter. Etter sommeren har også antallet utskrivningsklare i somatikken vært lavere generelt, noe som også medvirker til at korridorpasienttallet blir lavere. Vi har ikke grunnlag for å si om dette er en svingning eller uttrykk for at kommunene forbereder seg på samhandlingsreformen. Innen psykiatrisk divisjon er det tilnærmet ikke korridorpasienter. Trendkurven på utviklingen i antall utskrivingsklare pasienter i psykiatrien viser en nedgang. Det arbeides med ytterligere forbedringstiltak sammen med kommunene. Trenden viser at antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon er synkende. Vi ser en sammenheng med prosjektposten for utskrivningsklare pasienter. Det er ingen vesentlig endring i bruken av pasienthotellet. Det er satt i gang en fornyet analyse av hva som er helseforetakets maksimale potensial for bruk av hotellet. Resultatet vil bli forelagt styret. 10
11
Epikrisetid 12
Grafene ovenfor på utviklingen i epikrisetid viser at Helse Stavanger HF fortsatt ligger langt unna målsettingen på epikrisetid som er 100 % utsendt innen 7 dager. I august måned ble ca. 70 % av epikrisene sendt ut innen 7 dager. Dette er omtrent samme resultat som i forrige måned, men trendkurvene viser en positiv utvikling det siste året. Som nevnt i adm. direktørs foregående driftsorienteringer til styret er det satt i gang en særlig oppfølging i helseforetaket med sikte på å oppfylle epikrisemålet. De avdelingene som har under 65 % måloppnåelse følges nå opp særskilt. Dette innebærer at det avholdes møte 2 ganger i måneden mellom fagdirektør, divisjonsdirektør og avdelingene der avdelingene har ansvar for at flaskehalser beskrives og identifiseres og at det framlegges konkrete fristsatte tiltak. Resultat prevalensmåling av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF somatisk del 7. 9. 2011 Forekomsten av sykehusinfeksjoner registrert 7. september er 4,8 %. Dette er en nedgang siden sist måling. Trenden viser at vi ligger på samme nivå som den nasjonale prevalensen. Gjennomsnittlig prevalens ved Helse Stavanger HF for 2011 er 5,6 %, og gjennomsnittlig prevalens 2010 var 5,3 %. Registreringen 07.09.11 inkluderte 630 pasienter. Resultatet viser at 30 pasienter hadde en eller flere sykehusinfeksjoner. 140 av pasientene er operert. 13
Infeksjonstype Prevalens SUS (%) Nasjonal prevalens 2010 (%) 95 % KI * 16.02.11 25.05.11 07.09.11 Urinveisinfeksjoner 1,9 2,1 1,3 1,5( 1,3-1,7 ) Nedre luftveisinfeksjoner 1,9 1,7 1,9 1,8 (1,6-2,1) Septikemier 0,5 0,5 0,3 0,6 (0,4-0,7) Postoperative 10,5 8,4 7,1 8,1 (7,1-9,1) sårinfeksjoner ** Total 6,0 6,1 4,8 6,0 (5,5-6,4) *Nasjonale prevalens høst 2010 i prosent ** I forhold til alle opererte Gjennomsnitt prevalens 2011 Sykehus infeksjoner Måling 1 (1. kv) Måling 2 (2. kv) Måling 3 (3. kv) Måling 4 (4. kv) Hele 2011 Antall pasienter med sykehusinfeksjoner 45 43 30 118 Totalt antall innleggelser 756 706 630 2 092 Andel pasienter med sykehusinfeksjoner 6,0 % 6,1 % 4,8 % 5,6 % Prevalensmåling av sykehusinfeksjoner har vært gjennomført ved Helse Stavanger HF siden 2004. Prevalensmåling er en nasjonal kvalitetsindikator som er ment å gi en pekepinn på kvaliteten på det området som måles. En høy eller lav prevalens sier ikke nødvendigvis noe om at kvaliteten av forbyggende tiltak er god eller dårlig. Resultatene må leses med varsomhet da tallmaterialet er lite og resultatet er sårbart for variasjoner i registreringsmåter, liggetid og pasientsammensetning. Det må derfor legges mest vekt på trender som varer over tid. Trendutvikling sykehusinfeksjoner Helse Stavanger HF 14
Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Lov om spesialisthelsetjenesten 3.3 pålegger helseforetaket snarest mulig å gi skriftlig melding til Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade. Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten-uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. 3.3 meldinger Umiddelbare meldinger til Statens helsetilsyn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 0 1 10 17 4 15 0 2-18 2 1 Tabellen ovenfor viser at det i juni og juli måned ikke ble oversendt noen saker til Helsetilsynet. Årsaken til dette er at skadeutvalget ble avlyst i juni og at det ikke avholdes skadeutvalg i juli måned. Det var i august måned en sak som umiddelbart ble oversendt Statens helsetilsyn. Det ble ikke iverksatt videre granskning av hendelsen. Grafen nedenfor viser at det i 2010 ble det registrert 2203 pasientrelaterte saker i Synergi. Så langt i 2011 er det registrert færre uønskede pasientrelaterte hendelser enn i 2010. 1312 saker ble registrert fram til og med august måned, det tilsvarende tallet var 1450 for 2010. De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser som rapporteres er fall og legemiddelhåndtering. I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Så langt i år er det registrert 247 fallhendelser mot 277 på samme tid i 2010. Legemiddelfeil har hittil i år gått ned sammenlignet med i fjor fra 376 til 355. Adm. direktør har i foregående driftsorienteringer til styret redegjort for at det er satt i gang regionale prosjekter med sikte på å forebygge både fall og legemiddelfeil (LOP). 1 Det ble ikke avholdt møte i skadeutvalget i januar. 2 Det ble ikke avholdt møte i skadeutvalget i juni. 15
Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. i 2010 og 2011 Pasientrelaterte saker pr 31.08.11 250 200 150 100 50 0 2010 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall registreringer 179 184 214 222 193 193 139 126 173 186 197 204 201 188 212 179 172 129 118 113 2011 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Hendelser knyttet til legemiddelhåndtering og fall pr. 31.08.11 70 60 50 40 30 20 10 0 2010 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fall 29 40 34 44 37 48 21 24 26 21 42 44 35 45 32 29 30 22 27 27 Legemiddelhåndtering 46 34 62 54 59 57 32 32 51 54 47 46 57 48 53 48 40 40 30 39 2011 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,8 % i juli 2011. Dette er ikke et uvanlig nivå for juli, selv om juli 2010 skilte seg ut med svært lavt fravær. Utregningen av sykefravær gjør at når mange ansatte er på ferie skal det færre sykemeldte til for å få en høy sykemeldingsprosent, enn i resten av året. 16
Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2008-2011 Reviderte tall etter nye retningslinjer f.o.m. 2008 Prosentvis sykefravær 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2008 5,8 7,3 6,2 6,7 6,3 6,8 6,4 6,3 5,9 6,4 7,6 7,2 6,6 2009 7,7 7,6 7,4 5,8 6,8 6,6 7,2 7,2 6,8 7,3 7,8 6,3 7,0 2010 7,1 7 5,8 5,1 5,3 5,6 4,7 4,8 5,6 6,4 6,3 7,4 6,0 2011 8,0 7,6 7,3 6,2 6,3 5,8 6,8 6,8 Siste 12 mndr 6 6 6,2 6,2 6,3 6,3 6,5 Gj.snitt hittil i år Helse Stavanger HF sykefravær juli 2010 versus juli 2011 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder 8 7 6,8 6,5 Prosent sykefravær 6 5 4 3 2 1 0 4,7 jul.10 jul.11 Gj.snitt siste 12 mndr Sykmeldt fravær var 6,1 % (4,3 % 2010). Dette er 1,8 prosentpoeng høyere enn juli 2010. Egenmeldt fravær var 0,7 % (0,5 % 2010). Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn for samme periode forrige år. Sykefravær fordelt på kort tid og Juli 2011 Juli 2010 lang tid Kort tid 2,6 % 2,0 % 1-3 dager 0,8 % 0,6 % 4-8 dager 0,7 % 0,6 % 9-16 dager 1,1 % 0,8 % Lang tid 4,1 % 2,7 % 17-56 dager 3,6 % 2,3 % > 56 dager 0,5 % 0,4 % 17
Divisjons- /enhetsvise oversikter Sykefravær pr divisjon/enhet - Juli 2010 vs Juli 2011 14 12 Prosent sykefravær 10 8 6 4 2 0 Kirurgisk divisjon Medisinsk divisjon Psyk.divisjo n Med.serv.divi sjon Intern Service Kvinne-og barn MOBA Adm.dir. stabsavdelinger Dalane DMS jul.10 4,2 4,7 5 4,6 4,9 4,8 7,4 1 5,2 jul.11 7,1 6,6 6,6 6,8 7,8 6,3 6,4 6,2 12 Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr. juni 2010 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Dalane DMS hadde ikke pasientrettet aktivitet i juli, noe som påvirker sykefraværsstatistikken grunnet reduksjon i registrerte timeverk. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5% for juli 2011 var 69,2 %. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF nå har det nest laveste sykefraværet av helseforetakene i Helse Vest, med forbehold om at julitallene påvirkes av ferieavvikling som redegjort for over. Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest RHF 10 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 0 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov.10 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 18
Skadestatistikk ansatte Helse Stavanger - Ansattskader med fravær Fraværsskadefrekvens (FS/H1 verdi) 2011 FS= Ant skader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden 7 6 5 4 FS 3 2 1 0 J F M A M J J A S O N D FS 5,04 0 1,24 2,46 2,48 3,68 3,44 0 FS 2011 5,04 2,5 2,08 2,17 2,23 2,48 2,62 2,30 FS er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Kommentar: 1 skade med fravær i tillegg for juli. Vold: Spark mot hodet. Medførte hjernerystelse. Fravær 3 dager. Helse Stavanger - Ansattskader 2011 - Konsekvens Skade, fravær Skade, medisinsk beh. Skade, førstehj. Skade, uten beh Kutt suturnål/skalpell/etc Biologisk blod/kroppsvæske Stikk Vold, Skade, fravær Vold, Skade, førstehj.. Vold, Skade, medisinsk beh. Vold, Skade, uten beh. Vold, Trussel Kilde: Synergi per 4. september 2011 0 50 100 150 200 250 J F M A M J J A S O N D Oppsummering: Totalt 54 innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for august 2011. 2 vold-førstehjelpsskader - sårskader, 3 andre førstehjelpsskader kutt i fot, tannskade og hodeskade, 3 skader uten behandling samtlige fallskader, 1 biologisk - øye, 2 stikkskader, 29 voldtrussler og 14 vold-skader u/behandling. 19
3.3 Samfunnsresultater Forskernytt Det vises til vedlagte Forskernytt september 2011. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. POSITIVT Statsministeren og helse- og omsorgsministeren på besøk Både statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte Stavanger Universitetssjukehus (SUS) onsdag 7. september. SUS er blant de beste i Europa når det gjelder å behandle hjerneslag. Jørn Lien fikk livreddende behandling for to år siden. I går møtte han statsministeren. Takket være ny teknologi og rask behandling går det bra med han i dag. I går fikk han og samboer Unni-Wendel Meling hilse på statsminister Jens Stoltenberg. Statsministeren og helseminister Anne Grethe Strøm Eriksen presenterte i går tall som viser at Stavanger universitetssjukehus er helt i front når det gjelder å redde pasienter som får hjerneslag. - Det er viktig at vi offentliggjør kvalitetstall i helsesektoren. Både for at pasientene skal kunne velge det beste sykehuset, og for at de andre sykehusene skal ha noe å strekke seg etter, sier Stoltenberg. - Norge skal lære av Stavanger, sier han. (RA og Stavanger Aftenblad) 110.000 kr til BUPA Golfturneringen Randaberg Open som er en del av Region Tour Rogaland hadde hadde i år 68 påmeldte. Turneringen støtter et veldedig formål. Denne gang ble det under turneringen samlet inn nesten 110.000 kroner til BUPA, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus. (Bygdebladet) Katastrofeberedskapen skal bli betre Tettare samarbeid på tvers av etatar og landegrenser skal gjere redningsarbeidet ved terroranslag, naturkatastrofar og industriulukker meir effektivt. Terroranslaga i Oslo og på Utøya er ei uhyggjeleg påminning. Gjennom finansiering av prosjektet BRIDGE (Bridging resources and agencies in large-scale emergency management) har EU teke tak i problemstillinga. Blant 14 partnarar frå sju land finn vi regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest (RAKOS) ved Stavanger universitetssjukehus. SINTEF koordinerer arbeidet med å utvikle teknologi for å betre kommunikasjonen og samhandlinga på tvers av etatar og landegrenser. (Helse Vest nett) 20
Ny sengepost utgjør en forskjell Den nye sengeposten for utskrivingsklare pasienter ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) gjør en forskjell, mener oversykepleier Inger Skjæveland. For om lag to uker siden åpnet sykehusets nye sengepost beregnet på utskrivingsklare pasienter. - Det går veldig bra, og vi fyller opp sengene etter hvert som personalet kommer til. For øyeblikket har vi 12 pasienter ved posten, men jeg regner med at også de siste sengene fylles i løpet av neste uke, forklarer oversykepleieren. Totalt har sengeposten kapasitet til 16 utskrivingsklare pasienter. ( Rogalands Avis) Bjørn Eidsvåg trakk 1400 ansatte Rundt 1400 SUS-ansatte med følge fikk se, høre og oppleve en Bjørn Eidsvåg på sitt beste i hageatriumet på sykehuset gjennom to intimkonserter. Sammen med sitt strålende band, serverte han nytt og gammelt til et publikum som visste hvem de hadde på scenen. Da Eidsvåg og band satte i gang den halvannen time lange konserten, var regnet for lengst borte begge dager. Hageatriumet satte en stemning som knyttet "sal" og scene sammen. Allsang og litt vrikkende dansing, javisst var det det. Men først og fremst en glimrende artist med flotte musikere som ga oss alle en god følelse av å ha opplevd noe som akkurat der og da gjorde godt. (Sus.no) NØYTRALT Nytt selvmord ved Psykiatrisk på SUS - Ja, jeg kan bekrefte at en pasient begikk selvmord mens han oppholdt seg på sykehuset, opplyser direktør Inger Kari Nerheim som er direktør ved Psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger. Hun forteller at selvmordet rutinemessig er blitt meldt til Fylkeslegen i Rogaland. Det er dessverre ikke første gang at en pasient klarer å begå selvmord under behandling i psykiatrien i Sør- Rogaland. Hvert eneste år lykkes i gjennomsnitt fem pasienter å begå selvmord mens de er under behandling. Dette er gjennomsnittstall for de siste åtte årene. I januar i år fikk sykehuset kritikk fra Helsetilsynet i Rogaland for manglende dokumentasjon på at de ikke hadde vurdert risikoen for selvmord under hele behandlingsforløpet, men bare ved innleggelse. Vi har gjennomgått rutinene våre siden den gang, og vi har tettet igjen de hullene som Helsetilsynet påpekte. Men faren for selvmord er noe av de vanskeligste innen psykisk helsearbeid, sier hun. Det er nettopp faren for selvmord som ligger bak 50 prosent av alle henvendelsene til Psykiatrisk divisjons akutte mottaksposter. Hver annen som blir akuttinnlagt har tanker eller ideer om selvmord. (Aftenbladet) 21
Legeforeningen møter Helse Stavanger HF i Arbeidsretten Arbeidsretten skal til uken behandle hvem som skal dekke kostnader til kurs for leger i spesialisering. Legeforeningen møter Spekter/Helse Stavanger i Arbeidsretten til uken i to saker som gjelder uenigheter ved Helse Stavanger. Begge sakene dreier seg om hvem som skal dekke kostnader til kurs for leger i spesialisering. Partene lokalt og sentralt har arbeidet for å oppnå enighet uten å lykkes. Den ene saken dreier seg om egenandelen fra utdanningsfond III som ble innført 1. oktober 2009. Den andre saken dreier seg om kostgodtgjørelse i forbindelse med reiser for å delta på kursene. (Tidsskriftet for Den norske legeforening/nett) NEGATIVT Flest korridorpasienter i Helse Stavanger OSLO: Helse Stavanger planlegger flere sykehussenger for Rogalands befolkning. - Men vi vet ikke om vi vil ha økonomi til å gjennomføre veksten, eller når vi kan gjøre det, sier fagdirektør Sverre Uhlving. Helse Stavanger planlegger uansett for en lavere vekst i antall sykehussenger enn Sintefs fremskrivninger tilsier. - Vi regner med at Samhandlingsreformen skal føre til at kommunene tar over en del av disse pasientene. Problemet er at man ikke vet i hvilken grad kommunene vil gjøre det. (Dagens Næringsliv) Brev i Rogalands Avis Ja, når du leser dette sitter jeg hos Elisabeth på Ortopedisk. Jeg tror hun er litt streng. Brevet fra Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF (puh!) var i hvert fall ikke spesielt koselig. Tonen var nesten litt sarkastisk: «Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen (greit å vite)... Gå til venstre når du kommer inn. NB! Hvis du uteblir fra timen uten å si fra innen 24 timer før konsultasjonen, vil du bli belastet med kr 307? selv om du har frikort.» Dette er bare et lite utvalg av varsler og skremmeskudd de fant det passende å pøse på med da jeg etter uendelig lang tids venting fikk audiens hos doktor Elisabeth på Ortopedisk Poliklinikk. Jeg ble også bedt om å stikke innom minst tre dager før dersom jeg satt på aktuelle røntgenbilder tatt andre steder enn ved SUS, gi beskjed på forhånd om jeg er blitt undersøkt i utlandet siste 12 måneder og forberede meg på at egenandelen på 307 kr bare dekket mitt blide åsyn. Utgifter til nødvendig materiell hadde eget taksameter... (utdrag av brev) Røntgenbilder må gjennomgås på nytt ved SUS 22
Stavanger universitetssjukehus (SUS) måtte gå gjennom flere tusen røntgenbilder på nytt etter en feil i datasystemet. Systemet har ikke registrert at bilder som er tatt siden januar i år, har blitt vurdert av en lege. (NRK Rogaland) 23