uke 7 nr. 36 125. årgang Tirsdag 12. februar 2013 løssalg kr 25 tips: 02303 f-b.no sport Kultur Nyheter Stjerne på besøk Lorena Holmeide var blant rytterne som i helgen fikk en helt spesiell treningsøkt. side 24 Synger for å hjelpe Sanne Caroline Kvitnes (17) er en av mange som opptrer på SOL-konserten. side 19 Begby panorama Hele 400 boliger planlegger OBOS og Block Watne ved Begby. side 6 7 foto: Trond Thorvaldsen Nå kommer IT-jentene Det er en voldsom jakt på kvinner i IT-bransjen. Men jentene selv er ikke klar over det. Silje Arendt Olsen, Veronica Magnussen og Nina Borgersen i Capgemini i Fredrikstad satset i IT og fikk jobb på dagen. side 2 3 Lanserer gedigent p-hus under Bakken P-hus: Frp-topp Bjørnar Laabak fronter et p-hus i to plan.
2 NYHETER Tirsdag 12. Februar 2013 Fredriksstad Blad Her finner du oss Fredriksstad Blad har lokaler i første og andre etasje i denne bygningen på Stortorvet i Fredrikstad. Inngang på hjørnet. 02303 NYHETSTIPS tips@f-b.no MMS 2303 Start melding med f-b.no Nyhetsleder i dag Jon Jacobsen nyhetsleder@f-b.no Fredriksstad Blad ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse beskrives i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å reise klage for Pressens Faglige Utvalg. Telefon 22 40 50 44. E-post pfu@presse.no. Postadresse: Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo. Kun ni av 53 Capgemini-ansatte er kvinner Vil ha flere jenter i IT bransjen Nå vil IT- bransjen rekruttere flere flinke jenter. Data er ikke bare en nerdete guttegreie. IT-bransjen John Johansen john.johansen@f-b.no 928 40 912 Twitter: @MensaforDummies Det sier Nina Borgersen. Hun er operasjonell driftsleder i IT-firmaet Capgemini på Kråkerøy. I samarbeid med Høgskolen i Østfold leder hun en kampanje for å ansette flere kvinner i ITbransjen. Capgeminis avdeling i Fredrikstad har 53 ansatte. Bare ni av dem er kvinner. Vi kan med fordel ansette flere. Gutta er gode på teknikk og «nerdeting», men jentene Oppfordrer: IT-student Jahnne Feldt Hansen oppfordrer jenter til å ta IT-utdanning.! Jentene vet ikke selv hvor ettertraktede de er i IT-bransjen. Jahnne Feldt Hansen, IT-student har kvaliteter på kunderelasjoner, ryddighet i forhold til programmering og dessuten har et fagmiljø godt av å bli mer kjønnsbalansert, sier Nina Borgersen. Capgemini går så det suser. Store kunder som Posten, tolldirektoratet og Sparebank 1 betjenes fra Fredrikstad. Selskapet ansetter stadig nye medarbeidere. Vi rekrutterer flere og flere jenter rett fra IT-utdanningen på Høgskolen, sier Nina Borgersen. IT-kvinne i tjue år Hun har selv arbeidet i IT-bransjen i over tjue år og vet alt om mannsdominansen i yrket. Det vet også Silje Arendt Olsen (28) fra Halden. Ser man bort fra de utenlandske utvekslingsstudentene så var jeg eneste jente i klassen på Høgskolen i Halden, forteller Silje. Jeg er beviset på at du ikke trenger å være spesielt «giret» på data i yngre år for å kunne gjøre det bra i denne bransjen. Frem til jeg var 19 år var jeg ikke spesielt interessert i informasjonsteknologi, men lærte meg det jeg trengte på skolen. Silje Arendt Olsen har nå en master i informatikk og begynte å jobbe i Capgemini i august i fjor. Eneste jente i klassen Hennes kollega Veronica Magnussen (32) og kommer fra gamle Østfold Ingeniørhøgskole i Tune. Jeg var helt ensom svale i en guttedominert klasse. Men i motsetning til mange jenter har jeg alltid vært teknisk interessert, sier hun. De to stortrives i det stadig mindre mannsdominerte miljøet i Capgemini. IT-kveld på Litteraturhuset Dersom du er ung jente og våger å satse innen IT så er Litteraturhuset stedet for deg i kveld. John Johansen john.johansen@f-b.no 928 40 912 Twitter: @MensaforDummies Der kan du blant annet høre på Jahnne Feldt Hansen (20) som er student ved IT-utdanningen Høgskolen i Østfold. IT-utdanningen ligger på Remmen i Halden og her finner du det største IT-miljøet på høyskolenivå i Norge. 450 studieplasser og 25 faglærere gir her et unikt tilbud i Østfold. Jenter er ettertraktet Og det veldig få jenter vet er at de er ettertraktet både som studenter og arbeidskraft etterpå, sier Greåker-jenta Jahnne Feldt Hansen. Hun håper flest mulig jenter som er i ferd med å avslutte videregående skole og skal velge det videre utdanningsløp møter opp. Det er IT-utdanningen i Halden, IT Forum Halden og Capgemini i Fredrikstad som står bak informasjonskvelden på Litteraturhuset. Fire utdanningsveier Dersom man ønsker å ta en IT-utdannelse ved HIØ så tilbyr skolen fr. studieretninger: Digitale medier, Info-systemer, generell informatikk og dataingeniørfag. Det er også mulig å ta en master i anvendt informasjonsteknologi ved skolen. Du må ikke være mattegeni eller datanerd for å velge IT, sier Feldt Hansen. Snakker i kveld: Nina Borgersen i Capgemini har IT-kveld.
Fredriksstad Blad Tirsdag 12. Februar 2013 Findus trekker lasagne Findus Norge trekker tilbake lasagne fra norske matbutikker, men understreker at det ikke er noe som tyder på at det finnes hestekjøtt i pakningene. Meldingen om at Findus Norge trekker tilbake Findus Lasagne Bolognese kom i går ettermiddag. Tilbaketrekkingen gjelder pakninger på 375 gram og 900 gram. Til tross for at det ikke foreligger fakta som tilsier at Findus Lasagne i Norge har annet innhold enn deklarert, trekker Findus Norge tilbake sin lasagne fra butikk og grossist for å være føre var, opplyser administrerende direktør Atle Farmen. Han viser til at det i utlandet er lasagne produsert etter 1. august i fjor som er berørt av juks med hestekjøtt. Ingen av produktene som er levert til markedet i Norge er blitt produsert etter dette. NYHETER 3 Jentene vil ha plass: Avdelingssjef Nina Borgersen (i midten), viser stolt frem to av kvinnene som er ansatt i Capgemini. Veronica Magnussen (til v.) Silje Arendt Olsen (til h.) foto: trond thorvaldsen Et miljø som består bare av menn, eller bare kvinner er ingen fordel, sier Nina Borgersen. Et kjønnsblandet miljø påvirker også kreativiteten og idéskapningen. Jenter har en litt annen og mer sosial tilnærming til ting. Capgemini er et konsulentselskap som på oppdrag fra kunder utvikler applikasjoner (dataprogrammer), vedlikeholder programmene og driver med generell rådgivning. Franske Capgemini er et av verdens største konsulentfirmaer innen IT. Selskapet har 120.000 ansatte over hele verden og ble etablert i 1967. Kontoret i Fredrikstad har ekspandert kraftig siden starten for 15 år siden. Bedriften ser allerede nå at de trenger mer plass. Høyt utdannende vil til Norge Rekordmange høyt utdannede utlendinger søker nå om å få godkjent utdanningen sin i Norge. Det viser tall fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut, melder NRK. I fjor behandlet Nokut over 5.000 søknader, noe som er rekordmange, sier avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven i Nokuts avdeling for utenlandsk utdanning. Pågangen er særlig stor fra østeuropeiske land. Det er mange fra Polen, Litauen og Russland. Tallet har bare steget de siste årene. Det er tre yrkesgrupper som topper vår statistikk. Det er ingeniører, økonomer og lærere, sier Skjerven. Behovet for arbeidskraft er stort i Norge, men arbeidslivet står ikke med armene åpne, sier regiondirektør i NHO, Tom Knudsen. Vi trenger arbeidskraft, uansett hvor den kommer fra, og kanskje spesielt ingeniører. Samtidig er det ikke alltid enkelt for høyt utdannede utlendinger å få jobbene de er kvalifisert til. Samtidig opplever flere norske byer at det kommer europeiske arbeidsledige som sliter med å få jobb og som ender med en hverdag langt unna glansbildet. VI kjører nå et prosjekt som vi har kalt Global Future, der vi vil synliggjøre personer med utenlandsk bakgrunn og høy utdanning, og prøver å få de inn i arbeidsmarkedet, avslutter Knudsen. Åsted: Politiet venter på den endelige obduksjonsrapporten etter Lislebydrapet. arkivfoto: Erik Hagen Ikke avhengige av drapsvåpenet Vi mener å ha tilstrekkelig bevis til å knytte siktede til Lisleby-drapet, sier politiadvokat Nanna Aaby. Stig Nilsson stig.nilsson@f-b.no 905 00 525 Twitter: @stignilssonfb Det til tross for at drapsvåpenet én eller flere kniver fremdeles ikke er funnet. Ingen tilståelse Er det avgjørende for utfallet av saken at drapsvåpenet blir funnet? Politiet mener at vi har tilstrekkelig bevis til å knytte siktede til drapet, sier politiadvokat Nanna Aaby. Hun vil ikke gå nærmere bevis på hva de konkrete bevisene dreier seg om, men det er en kjent sak at metoder som DNA og det faktum at drapet beviselig skjedde i siktedes leilighet som et resultat av konflikt etter et samlivsbrudd er en del av beviskjeden politiet vil legge frem når saken mot 50-åringen kommer opp for retten. Har politiet kommet nærmere en tilståelse? Nei, han har fremdeles ikke tilstått og jeg tror ikke vi vil få noen tilståelse heller. Antipati mot mennesker av en særskilt religiøs tilhørighet, mener Sarpsborg tingrett. Det var fredag 31. august i fjor at hendelsen skjedde i sykehuskrysset i Sarpsborg. Dagen etter meldte en 40 år gammel mossing seg på Moss politistasjon og forklarte i avhør at hans intensjon var å rive av kvinnen niqaben, skriver Sarpsborg Arbeiderblad. I begynnelsen av februar møtte mossingen i Sarpsborg Avg jørende vitne Trolig har påtalemyndigheten like vel mye å bygge saken mot 50-åringen på. En venn av drapsofferet var til stede i leiligheten der drapet skjedde. Denne mannen har status som vitne, og skal være den som slo alarm overfor drapsofferets mor søndag 13. januar. Denne mannen vil bli et kronvitne Ikke minst fordi det skal ha vært en konflikt mellom dette vitnet og den antatte drapsmannen som førte til drapet av 35-åringen, fordi Teresa Palacios skal ha forsøkt å dempe en konflikt mellom sin venn og den antatte drapsmannen da hun selv skal ha blitt angrepet og dødelig knivstukket av 50-åringen. Den antatte drapsmannen og Teresa Palacios var samboere, og drapsofferet skal ha vært i siktedes leilighet sammen med en mannlig venn for å hente sine eiendeler etter samlivsbrudd med 50-åringen. Venter på obduksjonen Ikke minst politiet venter spent på den endelige obduksjonsrapporten. At politiet skal ha stått utenfor leiligheten der 35-åringen lå dødelig såret i 38 minutter, har allerede vært gjenstand for spekulasjoner om drapsofferets liv kunne vært reddet. Er den foreløpige konklusjonen etter obduksjonen at avdøde var så livstruende skadet at det ikke ville spilt noen rolle for utfallet om politiet hadde gått inn i leiligheten tidligere? Nei. Vi har foreløpig ikke fått eller sett noen endelig obduksjonsrapport. Derfor er det for tidlig å si noe offentlig om innholdet i rapporten, sier politiadvokat Nanna Aaby. Ville rive av niqaben tingrett, tiltalt for legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter. Han nektet straffskyld og hevdet at han ikke var nær plagget kvinnen bar. Påtalemyndigheten ønsket mannen dømt til 21 dagers betinget fengsel, som også er hva Sarpsborg tingrett kom frem til at var riktig straff. I tillegg til to års prøvetid ble han dømt til å betale saksomkostningene på 3000 kroner.
8 MENINGER Tirsdag 12. Februar 2013 Fredriksstad Blad meninger brev@f-b.no Ansvarlig redaktør Erling Omvik Nyhetsredaktør René Svendsen Nettredaktør Espen Normann Samfunnsredaktør Øivind Lågbu Redaksjonssjef Geir Ola Eggen Desksjef Svein Jonassen Adm. direktør Petter Chr. Saugstad i lokalmiljøet siden 3. januar 1889 er en fri avis som henvender seg til alle mennesker i Fredrikstad-distriktet. Formålet er å fremme et konservativt samfunnssyn. Vi ønsker å bidra til en konstruktiv utvikling av vårt lokalsamfunn, for å bevare det beste i det bestående. I vårt arbeid opptrer vi på vegne av våre lesere. Det er i både redaksjonens og lesernes interesse at vår redaksjonelle virksomhet skjer uavhengig av eiere, politiske partier og interessegrupper. Samfunnsdebatten er avisens viktigste begrunnelse, og våre spalter står åpne for alle. Kamp om kommuner Stort behov og store muligheter: Klappjakt på digit Programkomiteen i Ap slår et slag for kommunesammenslåinger. Komiteens leder og partiets nestleder Helga Pedersen lister opp eller gjentar, enda en gang de tunge argumentene for en kommunestruktur som hun mener er bedre tilpasset dagens virkelighet. Og hun konstaterer at frivillige løsninger ikke har monnet noe større. Siden 1995 er det i snitt foretatt færre enn én sammenslåing per år. Aktiviteten på dette området var jevnt over ikke større med «Jern-Erna» som kommunalminister enn under åtte år med en Soria Moria-erklæring hvor Sp fikk satt bom for statlige grep. Sp-statsråd Marit Arnstad kommenterer nå Ap-utspillet med at vellykkede sammenslåinger forutsetter frivillighet. I den siste større runden, på 1960-tallet, gikk hver fjerde kommune opp i en større enhet. Å påstå at dette skjedde uten lokal motstand, ville være ganske uhistorisk. Men de færreste vil i dag benekte at et slikt grep var nødvendig, enn si: mene at «tvangen» egentlig burde oppheves. En politikk som i praksis anser det kommunetallet vi til enhver tid har som det «riktige», kan lett bli et hinder for å sikre likeverdige velferdstilbud og videreutvikle hele feltet av offentlige tjenester. Ap-nestlederen mener det nå trengs grenseendringer over hele landet, men vil starte rundt de største byene, for å gjøre disse regionene bedre rustet til å møte den forventede, sterke befolkningstilveksten. I mindre distriktskommuner handler det blant annet om problemet med å rekruttere ingeniører, psykologer og annet fagpersonale. Påstanden om at samhandlingsreformen i helsevesenet krever større kommuneenheter, er foreløpig ikke tilbakevist. Og antagelsen om at interkommunalt samarbeid gjør sammenslåing overflødig, trenger bedre dokumentasjon, i alle fall for å være et landsdekkende faktum. Regjeringspartiene fremlegger på løpende bånd sine programmer for neste periode, der egenmarkeringer ofte er mer synlige enn en Soria Moria 3. I et intervju med Klassekampen har Helga Pedersen en litt diffus formulering om at kommunene selv må legge opp prosessen, men hun levner ingen tvil om at det skal åpnes for statlige grep. Hvis Ap mener sammenslåinger er nødvendig, må partiet si mer om virkemidlene. Ellers blir dette et nytt slag i luften. Kronikk Ragnhild Fjellro Høyskolelektor i digital medieproduksjon Høgskolen i Østfold Fremtiden skriker etter mer IT-kompetanse. Det er på høy tid at jentene skjønner at det også skrikes etter dem. Papiravisa har slitt en stund, og slitasjen begynner å merkes godt. Et stykke før jul lot for eksempel landets største avis, Aftenposten, flere journalister ta sluttpakke. Omtrent samtidig søkte de etter 17 «digitale hoder». 17 digitale hoder som skal utvikle nye digitale løsninger på skjermer og lesebrett. Dette er bare ett eksempel på det økende behovet for folk med IT-kompetanse. Men hvor blir jentene av? Stadig færre IT-jenter. Jenter elsker mobilen sin, likevel viser tall fra Høgskolen i Østfold (HiØ) at bare tre av ti studenter i digital medieproduksjon er jenter. Ser vi på studier som handler om informasjonssystemer og informatikk faller enda flere jenter fra. Det gjør de også når vi ser utviklingstendensen. Frafallet er ikke stort, men tendensen er at det ikke blir flere, men færre jenter, som søker seg til IT-utdanninger. IT-jentekveld i Halden og Fredrikstad. HiØ, sammen med Halden IT-Forum og Capgemini, har satt i gang tiltak for å endre denne tendensen. Blant annet ble det arrangert IT-jentekveld i Halden (i går kveld) og det blir arrangert i Fredrikstad (i kveld). Det er et samarbeid med den regionale IT-næringen, der målet er å markedsføre IT som studie- og yrkesvalg overfor jenter i fylkets videregående skoler. På IT-jentekvelden får deltagerne høre mer om fremtidens yrker innen IT, prate med andre IT-studenter og damer som allerede jobber i IT-bransjen. Sektoren trenger jenter. Men er det egentlig viktig? Trenger IT-sektoren jenter? Det opplagte, og rettferdige, svaret er ja. Et mangfoldig fag- og yrkesmiljø er av det gode. Det kan få betydning for innovasjon og utvikling, siden jenter og gutter ikke alltid tenker helt likt. Dette kan komme det lokale næringslivet til gode. Flere rapporter, blant annet fra Pepperdine University, viser dessuten at mangfold øker bedriftenes inntjening, og at en økning av antall kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser kan gi suksess. Et sosialt studie- og arbeidsmiljø oppleves også som langt mer attraktivt av de fleste, og kan dermed tiltrekke seg de beste arbeidskreftene, og de mest kreative hodene. Jentene trenger sektoren. «Nei, det kan jeg ingenting om», svarer ofte jenter, om de får En jobb i IT-bransjen kan i dag innebære krav om gode relasjonsog kommunikasjonsegenskaper, noe jenter tradisjonelt er opptatt av. direkte spørsmål om hvorfor de ikke vil studere IT. Kanskje kan de lite om IT, men jenter som allerede studerer disse fagene melder om at de slett ikke måtte kunne mye om IT før de startet. Det viser seg også at jenter får vel så bra karakterer i realfag, som gutter. Det er altså ikke evnene som stanser jentene. Er det de forventede arbeidsoppgavene som jager jentene vekk? Mange i IT-bransjen jobber med å finne gode digitale løsninger, men siden brukergrensesnitt blir stadig viktigere, og vi vet at jenter og gutter bruker nettet noe forskjellig, så vil behovet for jentenes spiss-
Fredriksstad Blad Tirsdag 12. Februar 2013 MENINGER 9 Ansatte er den viktigste ressursen vi har Replikk Hans Blom Rektor Høgskolen i Østfold et intervju med undertegnede og leder for I lærerutdanningen i FB torsdag 31. januar gis det inntrykk av at ansatte ved Høgskolen i Østfold (HiØ) ikke har anledning til å engasjere seg i debatten om studietilbudene. HiØ har et stort privilegium ved å ha dyktige og engasjerte fagansatte som brenner for sine fagområder. I tillegg til å være opptatt av faget sitt, er de også oppriktig opptatt av studentenes beste. HiØ får i underkant av 4000 studieplasser over statsbudsjettet hvert år. Studieplassene fordeles på de forskjellige studiene, vurdert ut fra søkertall, behovet for arbeidskraft og signaler fra Regjeringen. Vi har grundige prosesser hvert år for å fatte beslutninger om hvilke studier vi skal tilby. I denne prosessen diskuterer vi bredt og med stor takhøyde før vi lander på en beslutning. Jeg vil presisere at høyskolen ikke kunne tilbudt det faglige gode og brede studietilbudet uten våre engasjerte ansatte. Dette er en ressurs vi ønsker å ta vare på. Arbeidsomme kvinner i årelang trofast tjeneste for familien, har bare fått en lav opptjening og dermed svekket fremtidig pensjon. Kristine Unnemark-Berntsen Terje Syversen flere brev side 31 ale (jente)hoder Signert Anne-Lene Frølandshagen Løper ennå, jeg! kompetanse være økende. Valgmuligheter, trygghet og frihet. IT-bransjen er en sektor med mange valgmuligheter innen ulike yrkesroller og kompetanseområder. En jobb i IT-bransjen kan i dag innebære krav om gode relasjons- og kommunikasjonsegenskaper, noe jenter tradisjonelt er opptatt av. Dessuten er en IT-konsulents arbeidshverdag ofte lagt opp svært fritt. Det betyr stor personlig frihet og fleksibilitet i arbeidstid og -sted. Det skrikende behovet for flere med IT-kompetanse demonstrerer også at det er en trygg karrierevei å velge. Det gjelder i valg av type jobb og arbeidssted, men også når man skal forhandle lønn. Det betyr at flere jenter til IT-sektoren ikke bare gjør IT-bransjen Illustrasjon: Microstock rikere. Ei heller bare arbeidsmiljøet. Jenter som velger IT vil antagelig også bli rikere enn mange som velger mer tradisjonelt. Halvmaraton i Oslo 2012 og personlig rekord er flere måneder gammel historie. Tørre, brune stier i Fredrikstad-marka er det lenge siden jeg har sett. Og lyse kvelder... hva er det? Men jeg løper ennå, jeg! Etter at jeg ble med i FIF-trimmen har løpingen blitt en helårsaffære. Det var det før også, men da var det mye lettere å la være hvis været og føret buttet imot, og jeg ikke hadde en gjeng tøffinger å løpe sammen med. I tillegg har jeg nå også ansvar for en rekrutt som skal sikres gode løperopplevelser. Og dermed blir det til at jeg snører på meg joggeskoene flere ganger i uken. Er det glatt, er det frem med piggsko. Er det mørkt, er det frem med hodelykt. Er det kaldt, kler jeg på meg varme tights. Og det rare er: Jeg gleder meg hver gang! For meg er løping, ridning og andre uteaktiviteter en måte å oppleve naturen på. Som nå når vi kan løpe gjennom et fantastisk, hvitt skoglandskap, mens høsten og våren byr på utrolig vakre kvelder langs Borredalsvannet. Det inspirerer meg også når løpegjengen drømmer høylytt om forfriskninger etter endt økt..! Og veldig ofte opplever jeg at jeg har strukket meg litt lenger enn det jeg orker, løpt fortere og holdt ut lengre enn jeg ville gjort på egen hånd. Det liker jeg! Akkurat nå tar solen kvelden, men dagen er ikke over: Jeg skal ut! Våre kronikker har et fast format med plass til 4000 tegn, inkludert mellomrom. Replikk-spalten er på 1100 tegn.