Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.1 Pedagogisk tilrettelegging... 2 2.1.1 Opplæring... 2 2.1.2 Kommunikasjon... 5 2.1.3 Rammebetingelser - skoleleder... 7 2.1.4 Pedagogisk opplegg... 10 2.1.5 Visualisering / Variasjon... 11 2.1.6 Holdninger... 12 2.1.7 Myter... 12 2.1.8 Læremidler... 13 2.1.9 Samarbeid... 13 2.2 Teknisk tilrettelegging... 19 2.2.1 Høreapparat... 20 2.2.2 Mikrofon- lydanlegg... 21 2.3 Fysisk tilrettelegging... 25 2.3.1 Akustikk... 26 2.3.2 Støyforhold... 26 2.3.3 Lysforhold... 28 3. Fakta om hørsel... 29 3.2 Hørselstap... 29 3.3 Årsaker... 30 3.4 Audiogram... 30 4. Konsekvenser av hørselstap... 31 4.1 Språklig... 32 4.2 Emosjonelt... 32 4.3 Sosialt... 33 4.4 Fysisk... 34 4.5 Mestringsstrategier... 35 4.6 Begreper... 36 5. Hjelpeapparatet, lover og regler... 37 1

1. Lyd i klasserommet 1.1 Avstand - Mikrofon Lærere som underviser hørselshemmede elever bruker gjerne en mikrofon for å overføre lyden direkte til elevens høreapparat. På nettsiden kan du se en demonstrasjon som viser betydningen av dette. Du kan velge om du vil høre demonstrasjonen som normalthørende (med normal lyd) eller slik det kan fortone seg for en person med hørselstap. 1.2 Etterklangstid - Akustikk I mange skolebygg er det dårlig akustikk. Spesielt dårlig kan det være i korridorer, trappeoppganger, gymsal og dusjanlegg, men også i en del klasserom er det alt for lang etterklangstid. På nettsiden demonstreres betydningen av gode akustiske forhold. Du kan velge om du vil høre demonstrasjonen som normalthørende (med normal lyd) eller slik det kan fortone seg for en person med hørselstap. 1.3 Bakgrunnsstøy På nettsiden kan du se et opptak som demonstrerer effekten av støy. Du kan velge om du vil høre demonstrasjonen som normalthørende (med normal lyd) eller slik det kan fortone seg for en person med hørselstap. 2. Tiltak 2.1 Pedagogisk tilrettelegging Du har en elev med nedsatt hørsel. Som pedagog er du elevens viktigste støttespiller og kan bidra til å tilrettelegge et godt læringsmiljø som gir alle elever mulighet for deltakelse, mestring og inkludering. For din elev med nedsatt hørsel er det spesielt viktig å ha fokus på optimale lytteforhold. Det bidrar til et godt læringsmiljø for alle elever og for de som underviser. Når du skal planlegge, og gjennomføre ditt pedagogiske arbeid er det mange faktorer du må ta hensyn til for å skape gode situasjoner for kommunikasjon. Eksempler å dette er kunnskap om hørsel, konsekvenser av hørselstap, tilrettelegging for et godt læringsmiljø, organisering, visualisering og ro. Men dette er faktorer som ikke bare den hørselshemmede, men alle elever kan ha nytte av. 2.1.1 Opplæring I dag gis det opplæring og veiledning ved flere ulike instanser og til ulike målgrupper. Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) er et nasjonalt tjenesteytende system som skal hjelpe kommuner/fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativ 2

god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Noen fylker tilbyr egne audiopedagogiske tjenester i samarbeid med Statped. Statped er underlagt Utdanningsdirektoratet (http://www.udir.no), som igjen er underlagt Kunnskapsdepartementet. Så det er altså utdanningsdirektoratet som styrer virksomheten i kompetansesentrene. Vil du vite mer om Statped kan du gå inn på nettsiden www.statped.no. Her kan du se hvilke tilbud som er tilgjengelige, og hvordan du, dine kolleger og andre kan få den opplæring og veiledning dere ønsker. Pedagoger De statlige kompetansesentrene for hørselshemmede gir ulike kurstilbud til pedagoger som skal undervise hørselshemmede elever. Formålet med kursene er å gi en grunnleggende innsikt i og forståelse for hvilke konsekvenser hørselstap kan ha for den enkelte elev. For pedagogene er det viktig å delta på slike kurs i god tid før de startet undrevisningen. Da blir det lettere å tilpasse undervisningen for den hørselshemmede. Mye av tilretteleggingen rundt en hørselshemmet elev går utover pedagogens ansvarsområde og er et klart virksomhetsansvar. Skoleledelsen bør derfor også delta på slike kurs for å få den nødvendige kunnskap om og forståelse for at de anbefalte tiltak er nødvendige.det kan også gjennomføres kurs for hele personalet ved den enkelte skole. De fleste kursene gjennomføres på kompetansesentrene, men det tilbys også kurs lokalt i samarbeid med instanser som for eksempel skolemyndigheter, PPT og foreldreforeninger. Kurstilbudene oppdateres med jevne mellomrom, så for nærmere informasjon om hvilke kurs som tilbys nå kan du gå inn på www.statped.no og lese om tilbudene ved de ulike sentrene. Erfaring tilsier at både lærere og foreldre opplever slike kurstilbud som svært verdifulle. Foreldre Foreldre til hørselshemmede barn kan få tilbud om kurs for å øke sin kunnskap om og forståelse for de konsekvenser som nedsatt hørsel kan ha for deres barn, både med tanke på utvikling og læringsmuligheter. Kursene gjennomføres enten på kompetansesentrene for hørselshemmede eller lokalt i samarbeid med for eksempel skolemyndighetene, PPT eller foreldreforeningene. Foreldreforeningene gjør for øvrig et godt arbeid, og har mange ulike tilbud både til barn og foreldre. Du kan undersøke om det finnes en foreldreforening i ditt fylke. 3

Tilbud til foreldre i regi av kompetansesentrene er lagt ut på sentrenes hjemmesider. Du kan få vite mer om kurstilbudene ved å gå inn på www.statped.no og søk på det enkelte senter for hørselshemmede. Foreldrene til de hørende medelevene får ofte informasjon om de tilrettelegginger som gjennomføres i klassen, både fra lærer, fra foreldrene til den hørselshemmede eller fra støtteapparatet. Elever / medelever Hørselshemmede elever kan få tilbud om enten elevkurs eller deltidsopphold ved kompetansesentrenes skole - og kursavdelinger. Elevkurs er tilbud til hørselshemmede elever. Elevene samles enten ved et kompetansesenter eller på egnet sted i fylkene. Hensikten med disse kursene er bevisstgjøring rundt eget hørselstap. Å akseptere dette er viktig med tanke på en positiv identitetsutvikling. Elevkursene kan også omfatte kurstilbud til foreldre og pedagogisk personale. Erfaringer tilsier at dette kan være verdifulle møtesteder for hørselshemmede barn. Deltidsopphold er tilbud til elever med rettigheter etter 2.6 eller 5.1 i opplæringsloven. Her ligger det en sakkyndig vurdering til grunn om at eleven har behov for tegnspråk eller norsk med tegnstøtte i kommunikasjon med andre. Deltidsopphold betyr at eleven kommer til kompetansesenterets skole og følger undervisningen der fra en til flere uker i løpet av året. Når det gjelder informasjon har også medelever og deres foreldre behov for det, men da er det viktig at dette skjer etter avtale med eleven og dennes foresatte. Her må man vurdere hvem som skal gi denne, og hva de skal si. Noen elever ønsker selv å informere om sitt hørselstap. Det viktigste er at alle rundt eleven vet litt om hvordan de skal forholde seg til den hørselshemmede, og om ulike tiltak som blir gjennomført. Hvis man ønsker å få hjelp til å gi informasjon eller holde kurs, er det mulig å ta kontakt med audiopedagogtjenesten i de enkelte fylkene. Skolen eller PPT kan ta direkte kontakt med audiopedagogtjenesten eller kompetansesenteret for mer informasjon om slike kurs. Skolens ledelse En viktig målsetning med kurs - og informasjonsvirksomheten er å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva av nødvendig tilpassning. Pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging er viktig. De aller fleste tunghørte barn har også behov for tekniske hjelpemidler. Det man kanskje ikke tenker så mye på er den bygningsmessige tilpasningen. Og derfor blir det viktig at også skolens ledelse har kunnskap om nedsatt hørsel. 4

Det kan arrangeres spesielle kurs for skoleledere. Men hvis man ikke finner et slikt tilbud, bør rektor, inspektør og eventuelt andre med administrativt ansvar delta på minst ett kurs for pedagoger. Erfaringsvis får pedagogene god kunnskap om nødvendige tiltak. Men mange opplever at det blir vanskelig når ledelsen ikke har den samme kunnskapen eller forståelsen for de konsekvensene nedsatt hørsel har for elevene. En felles forståelse av utfordringene og hvordan disse skal møtes, blir viktig slik at dette blir skolens - og ikke den enkelte pedagog sitt prosjekt. Her vil vi vise til en veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Denne er utarbeidet at utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Du kan lese veilederen på denne nettsiden: http://www.udir.no/artikler/_spesialpedagogikk/rettleiar-for-opplaring-av-barn-ogunge-med-horselshemming 2.1.2 Kommunikasjon For hørselshemmede elever er det først og fremst vanskelig å oppfatte hva andre sier. Derfor blir det viktig å være oppmerksom på hvordan ulike situasjoner begrenser eller gir muligheter for at eleven skal oppfatte det som blir sagt. Ikke bare inne klasserommet, men også ute i friminuttene. Som pedagog er det viktig at du har kunnskap om ulike tiltak og strategier som kan sikre god kommunikasjon. For hørselshemmede er det viktig å utnytte andre sanser for å oppfatte tale, og for å kunne delta aktivt i gruppen. I kommunikasjon bruker vi ulike strategier i ulike situasjoner. Det viktigste er at man er bevisst på hva man ønsker å si. Alternative kommunikasjonsstrategier omfatter alt fra bruk av tegn, tale, mimikk, kroppsspråk og naturlige tegn og gester. NMT Mange hørselshemmede støtter seg til tegn og gester når de snakker med andre. Norsk tegnspråk er et selvstendig språk, mens norsk med tegn er talespråk kombinert med noen tegn for å forsterke avlesningen, altså en alternativ kommunikasjonsstrategi. På nettsiden kan du se to opptak som begge formidler samme innhold, det ene på tegnspråk og det andre på norsk med tegn. 5

Taleavlesning / munnavlesning Munnavlesing vil si å oppfatte tale ved å se oppmerksomt på den som snakker. Dette inkluderer også tolkning av kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gester og aktiv lytting Munnavlesing kan forsterke effekten av høreapparatet. Men det er viktig å være klar over at bare Ca 30 % av det vi sier er synlig på munnen, det vil si at munnavlesning innebærer en vesentlig del gjetting. Munnavlesing blir lettere når; det er god og riktig belysning, det snakkes om kjent stoff, situasjonen er tilrettelagt i forbindelse med støy, nærhet, lys, forstyrrende elementer, når flere sanser kan anvendes, at vedkommende er opplagt og motivert, og at vedkommende er konsentrert, Mye av dette betinger at visse fysiske tilrettelegginger er gjennomført - god akustikk, gode lysforhold og støyreduksjon. Naturlige tegn / kroppsspråk Visualisering er viktig i samtale med hørselshemmede. Vi er ulike når det gjelder bruk av kroppsspråk, men det er viktig at man tør slippe seg litt løs og understreke det man sier med mimikk, kroppsbevegelser og naturlige gester. Det letter forståelsen. På nettsiden kan du se et opptak av en person som aktivt visualiserer sin fortelling. Samtaleregler Gode råd når du skal snakke med en person som har nedsatt hørsel er: at du skal vende deg mot og snakke direkte til vedkommende bruk normal styrke på stemmen, men snakk tydelig ikke rop inn i øret til den du snakker til og i hvert fall ikke mot høreapparatet plasser deg på en sånn måte at lyser faller på ansiktet ditt ikke still deg med ryggen mot et lyst vindu unngå unødvendig støy under samtalen, du kan f.eks dempe lyden på radio og TV. Men hvis dere er et sted hvor det ikke er mulig å dempe støyen, så bør du vær bevisst på dette. Og du bør kanskje ikke formidle viktig informasjon under slike forhold munnen din skal være godt synlig - ikke snakk med mat i munnen. Tyggegummi vil også gjøre det mer vanskelig med munn- og taleavlesning snakk tydelig og ikke for fort, men heller ikke for sakte. Gjenta hvis det blir nødvendig og da gjerne med andre ord for den som hører dårlig kan det være vanskelig å få med seg alt som blir sagt. Når du eller andre ler, forsikre deg om at vedkommende får med seg hvorfor dere ler for å gi den tunghørte mulighet til å delta i en samtale, gi korte stikkord for samtaleemnet 6

i en gruppesamtale er det viktig å forsikre seg om at alle oppfatter når det skiftes tema i samtalen. snakk en om gangen og bruk gjerne gester som peking eller hodevending for å understreke hvem som tar ordet Tegnspråk Hvor stor nytte personer med nedsatt hørsel har av høreapparat, CI eller andre hørselstekniske hjelpemidler vil variere. Hvem som definerer seg som tunghørt eller døv vil også variere. Døve er en språklig og kulturell minoritet, det er ikke alltid graden av hørselstap som avgjør om en person definerer seg som døv eller ikke. Det vil være mer knyttet til språk og identitet. På nettsiden kan du se en liten video hvor det brukes tegnspråk. Norsk tegnspråk et av de offisielle språkene i Norge. Det er et visuelt gestuelt språk, og det er et fullverdig språk på lik linje med andre språk. Også mange tunghørte velger tegnspråk som et av sine språk, da dette gir mulighet for å kommunisere på en naturlig og avslappet måte. I tillegg åpner det for muligheten til å bruke tegnspråktolk. Når foreldre velger tegnspråk som barnets primære språk, har barnet spesielle rettigheter i forbindelse med opplæring og utdanning. Dette er nedfelt i paragraf 2.6 i Opplæringsloven. Det betyr at eleven skal ha opplæring i og på tegnspråk og målet er at barnet skal utvikle funksjonell tospråklighet. De fleste barn som har rettigheter etter paragraf 2.6, får sin skolegang på hjemmeskolen, og da må det stilles spesielle krav til pedagogenes tegnspråkkompetanse. Hvis det er slik at lærere ikke har god nok tegnspråkkompetanse, har eleven rett til tolk. Men da det er mangel på skoletolker så kan denne rettigheten bli vanskelig å oppfylle. 2.1.3 Rammebetingelser - skoleleder Organisering av undervisningstilbud til elever med nedsatt hørsel omfatter organisering på to hovedplan. Det er bestemte rammebetingelser som må være oppfylt. Ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring ligger både hos skoleleder og pedagogene. Forståelse for og bevissthet rundt denne ansvarsdelingen er avgjørende for å oppfylle elevens rettigheter. I en og samme klasse kan det være flere elever som har spesielle rettigheter etter Opplæringsloven. Nødvendige tilrettelegging i forhold til ulike behov må derfor sees i sammenheng. Erfaring viser at tilrettelegging for hørselshemmede kan være positivt for alle elever. Både når det gjelder fysiske forhold, bruk av teknisk utstyr og det pedagogiske opplegget. 7

For at alt skal være på plass før eleven begynner på skolen er det viktig at man ha de nødvendige kunnskapene om organisatoriske og pedagogiske tiltak. Det er skoleleder som har ansvar for å informere personalet om ulike tiltak og hvorfor de iverksettes. På nettsiden kan du se en skoleleder og noen foreldre som sier noe om sine erfaringer knyttet til. Valg av rom / grupperom Opplæringsloven sier også noe om det fysiske miljøet på en skole, og dette er nedfelt i 9 a-2 Det fysiske miljøet Skolene skal planlegges, tilrettelegges og drives slik at det tas hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og elevens læring. Alle elevene har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det tas hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Når man skal velge undervisningsrom til grupper som har hørselshemmede elever, må man vurdere ulike forhold. Rommenes plassering kan ha en betydning. Ytre støy som trafikk, lekeplass eller vedvarende arbeid som foregår i området må vurderes. Og når det gjelder indre støy sånn som luftanlegg, vibrasjoner og tekniske anlegg må også dette tas med i betraktningen før man bestemmer seg for hvilke rom man skal tilpasse. I tillegg er det viktig å vurdere nærhet til grupperom og spesialrom med tanke på fleksibel bruk av hørselstekniske hjelpemidler. Deretter må rommene tilpasses i forhold til akustikk og nødvendig teknisk utstyr kan installeres. Og dette gjelder for alle rom hvor den hørselshemmede eleven har sitt skoletilbud også i SFO tilbudet. Du finner mer utfyllende informasjon om dette under tema fysisk tilrettelegging For å få hjelp til vurdering og eventuelt forslag til utbedring tar dere kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket eller kommunens tekniske etat. Erfaringsvis fungerer dette bra, mange får tilrettelagt gode forhold. Men akkurat gymsalene kan være en utfordring, og støyforholdet krever en god struktur for å sikre at elevene får med seg beskjeder og instruksjoner. Gruppestørrelse 8-2 i opplæringsloven sier noe om grupper i skolen: Organisering av elever i grupper Elevene kan deles i grupper etter behov. Gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Organiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. 8

Gruppestørrelsen er avgjørende for den hørselshemmede elevens utbytte av undervisningen. Den vil også påvirke hvor aktivt eleven kan delta i gruppen. En fleksibel organisering med mye bruk av smågrupper vil være det beste. Når man skal introdusere noe helt nytt og i situasjoner som krever kommunikasjon mellom elevene, så bør ikke gruppen bestå av mer enn 12-15 elever. Når undervisningen er organisert i mindre grupper blir det lettere å oppfatte hva det snakkes om, og da er det mindre krevende for den hørselshemmede eleven å følge med. Men også de andre elevene vil få økt mulighet til deltakelse gjennom en slik organisering. Små grupper egner seg derfor godt både når man presenterer nytt stoff, bearbeider informasjon, repeterer og oppsummerer. Organisering i mindre grupper krever fleksibel timeplanlegging, og vil derfor involvere mange av de som jobber på skolen. Lærere som får ansvar for en hørselshemmet elev må nødvendigvis gjøre noen endringer etablerte pedagogiske opplegg. Og derfor blir det viktig at også skolens ledelse er involvert i de endringene som kreves. På nettsiden kan du se hva en skoleleder og foreldre tenker om dette, samt erfaringer fra hørselshemmede selv. Personalressurs Opplæringsloven 9-a 3 tar for seg det psykososiale miljøet ved skolen 9 a- 3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Å kunne delta aktivt i kommunikasjon med andre er en forutsetning for å føle trygghet og sosial tilhørighet. Det er hele skolens ansvar å legge til rette for at de hørselshemmede elevene blir aktivt deltakende, også utenom organisert undervisning. For å få til dette er det nødvendig at både skoleledelsen og personalet får kunnskap om hørselshemmede elevers behov for tilrettelegging. Dette vil også gjelde for personalet i SFO, som for øvrig bør trekkes inn i planlegging og tilrettelegging rundt eleven. Det er ønskelig at også de får anledning til å delta på aktuelle kurs. Selv om mange i skolen får kunnskap om dette er det viktig at de hørselshemmede elevene ikke har for mange å forholde seg til i løpet av en skoledag. Å være hørselshemmet er konsentrasjonskrevende. Det å gjenkjenne stemmer og uttrykksmåter gjør det lettere å oppfatte det som blir sagt. På nettsiden kan du se utdrag fra intervjuer hvor hørselshemmede selv og foreldre diskuterer dette. 9

Rutiner Skoleleder har ansvar for å sikre at skolen har gode interne rutiner som ivaretar tilrettelegging og gjennomføring av planlagte aktiviteter. Det er viktig at vikarer som settes inn ved sykdom eller annet fravær har et minimum av kunnskaper om hørselshemmede. Og for elevene er det viktig at vikarer vet hvordan de skal bruke det tekniske utstyret. På nettsiden kan du se hvordan en lærer har løst dette. 2.1.4 Pedagogisk opplegg Som pedagog har ansvar for å tilrettelegge all undervisning og opplæring for "dine elever". Når de fysiske og tekniske rammebetingelsene er oppfylt, har du et godt utgangspunkt for å tilrettelegge for den enkelte elev og bidra til et godt læringsmiljø. Tilrettelegging som har fokus på lydoppfattelse innebærer å ha struktur, forutsigbarhet og ro. Uansett hørselstap eller ikke vil en slik tilrettelegging føre til økt trygghet og gjøre det lettere for alle å takle uforutsette hendelser som måtte oppstå i skolehverdagen. På nettsiden kan du se hvordan en lærer skaper struktur i undervisningssituasjonen og sikrer at elevene har fått med seg det som ble sagt. Du kan også se hva noen hørselshemmede selv sier om struktur i skolehverdagen Deltakelse Barn som hører normalt vil hele tiden fange opp de kommentarer og tilbakemeldinger som blir gitt i omgivelsene rundt dem. Både de som er myntet på dem selv og de som blir gitt til andre. På denne måten lærer vi hvilke normer og regler som gjelder i ulike sosiale sammenhenger. Det er viktig å være klar over at hørselshemmede barn risikerer å miste mye av det som skjer i slike sosialiseringsprosesser. Manglende referanserammer gjør hørselshemmede barn sårbare i relasjon med andre. Derfor må man være tydelig på hvilke regler og normer som gjelder ikke bare i forbindelse med skolens organiserte aktiviteter, men også de som utvikles blant elevene. Så noen ganger så må denne type opplæring gis eksplisitt til hørselshemmede barn. Å være inkludert betyr at man fullt ut kan delta i de aktivitetene som pågår både i gruppen og ute i friminuttene. På nettsiden kan du se at mange hørselshemmede har erfaring med at dette kan være en utfordring. 10

Elevens plassering Hørselshemmede elever benytter i stor grad synssansen i kommunikasjon. Eleven bør derfor plasseres på en slik måte at læreren er godt synlig, samtidlig som de kan se flest mulig av sine medelever. Det vil si at lysforholdene blir viktig. Så i klasserommet må det være god belysning og man å ha mulighet til å skjerme for sollys. Eleven bør derfor sitte med ryggen mot vinduene slik at mest mulig lys faller på ansiktene til de som snakker. Hvis den som snakker har vinduet i ryggen, vil motlyset gjøre det vanskelig å munnavlese. På nettsiden kan du se hvordan en skole med 3 hørselshemmede i gruppen har løst dette med plassering i, og en hørselshemmet som bekrefter hvor viktig dette er. Bruk av teknisk utstyr På nettsiden kan du se en lærer som forteller og viser eksempler på hvor godt teknisk utstyr kan fungere i gruppen. Du kan også se og hvordan lærer og elev samhandler i forhold til for eksempel mikrofonbruk. For å unngå at det blir mye fokus på utstyret kan det være lurt å ha et avtalt tegn med den hørselshemmede eleven når dere sjekker om lyden fungerer. Forutsigbarhet God struktur på undervisningen gjør skoledagen forutsigbar for elevene. På nettsiden kan du se noen tips fra lærere i forhold til hvordan man kan skape forutsigbarhet i skolehverdagen. Du får også se eksempler fra undervisning i en gruppe på 6.trinn samt fra en skole med åpent landskap med mange elever på trinn 3 Støy Støy kan være så mangt, alt fra stolbein som skraper, ting som bli lagt på et bord, høye stemmer, småprat fra medelever og til generell uro i en gruppe. Det er mange ulike måter å eliminere støy på, for eksempel lyddempende knotter og strømper på stolbein, mykt belegg på pulter og selvfølgelig å holde ro og struktur i undervisningen. Vil du vite mer om støy kan du se under punktet fysisk tilrettelegging / støyforhold. 2.1.5 Visualisering / Variasjon Hørselshemmede bruker synet aktivt for å kompensere for hørselstapet. Derfor blir det viktig å visualisere mye av det som foregår i undervisningen. Vi skal være oppmerksom på at mange barn med nedsatt hørsel har synsvansker. Blant hørselshemmede vil vi finne hele 12 ganger flere som har synsvansker sammenlignet med hørende. Du som lærer bør snakke med foreldre og helsesøster om dette og elevens syn bør kontrolleres med jevne mellomrom. 11

Bruk av konkreter, kroppsspråk og mimikk vil gjøre det lettere for eleven å oppfatte tale, og kan man unngå en del misforståelser. Å bruke overhead, Smart Board og tavle med dagsplan / ukeplan er en god hjelp. Det samme er det med bildemateriale, og ved innlæring av nye ord har flere god erfaring med bruk av lapper. På nettsiden kan du se at både lærere og hørselshemmede legger stor vekt på dette med visualisering. Det er veldig slitsomt å være 100 prosent oppmerksom hele tiden. Hørende elever kan kikke ut av vinduet og likevel oppfatte det som bli sagt. En hørselshemmet elev må bruke både synet og hørselen hele tiden for å henge med. Hørselshemmede selv understreker viktigheten av visualisering av informasjon, hyppige pauser og variasjon i aktivitetene for å få et avbrekk. 2.1.6 Holdninger Holdninger er ikke noe vi har, det er noe vi utvikler i samspill med andre. De holdningene vi har er et resultat av erfaringer, faktakunnskap og påvirkning fra andre. En lærers holdning til elevene og egen undervisning vil påvirke både undervisningen og hvordan elevene trives i skolen. Din holdning til hørselshemmede vil være påvirket av hvor godt du forstår hvilke konsekvenser det har for en person å høre dårlig. Hvis et hørselshemmet barn ikke blir møtt på sine premisser kan hørselstapet få alvorlige konsekvenser for flere utviklingsområder. Både den språklige, emosjonelle, sosiale og kognitive utviklingen kan bli skadelidende. Som pedagog er det altså viktig at du forstår at hørselstap medfører spesielle utfordringer. De forventninger og krav du stiller til eleven vil påvirke det bilde eleven får av seg selv. Og det er ikke farlig å stille samme krav til en hørselshemmet elev som til en hørende så lenge de blir møtt på sine egne premisser. Det må også legges til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem for å møte disse utfordringene på en best mulig måte. Tilrettelegging er viktig, og hørselshemmede selv er opptatt av å bli møtt på en likeverdig måte. På nettsiden kan du se noen ungdommer som snakker om det å stille krav. De mener at med riktig tilrettelegging så kan de oppnå samme resultat som hørende. 2.1.7 Myter Saker man ikke har kunnskap om, er ofte gjenstand for myter. For det vi ikke vet noe om lager vi oss gjerne egne forklaringer og forståelsesrammer. Det gjør vi også om hørselstap og om hørselshemmede mennesker. Noen vanlige myter om mennesker med nedsatt hørsel er: døve eller sterkt tunghørte kan ikke lære å snakke - de er "døvstumme" mennesker med nedsatt hørsel er like og de fleste har nedsatte evner alle med nedsatt hørsel er mistenksomme overfor omverdenen 12

det har liten eller ingen hensikt å synge eller lese for barn med nedsatt hørsel alle barn med nedsatt hørsel er mørkredde det å ha nedsatt hørsel kan sammenlignes med hva en hørende opplever når for eksempel lyden på TV-apparatet senkes eller slås av hørselshemmede hører det de vil tidlig trening og opplæring kan gi en med hørselstap nye evner til å høre hvis man begynner med tegnspråk til et barn med nedsatt hørsel, vil barnet aldri lære seg et godt talespråk det er en unødvendig og plagsomt å la små barn med sterkt nedsatt hørsel bruke høreapparat døve og tunghørte slipper å bli plaget av støy og bråk bare man snakker høyt nok og nært nok øret til den som hører dårlig, så kan vedkommende høre tegnspråk er gester som døve og sterkt tunghørte bruker seg imellom, og som hørende mennesker vil ha vanskelig for å lære seg munnavlesing er enkelt bare man konsentrerer seg nok hørselshemmede har bedre syn enn normalthørende et høreapparat er som en brille, med god tilpasning vil en person som hører dårlig høre normalt 2.1.8 Læremidler I dag finnes det mye tilgjengelig undervisningsmateriell som kan være til hjelp for spesielle opplegg for din elev. Mange lærere velger også å tilpasse egne opplegg i ulike fag. Erfaringsvis er engelsk og musikk de fagene som krever mest tilrettelegging. På nettsiden kan du se to tunghørte barn beskrive hvordan de opplever musikk samt en lærer som snakker om musikk- og engelskundervisning. Her er en liste med nettadresser som inneholder læremidler og andre ressurser som kan brukes i undervisningen. www.statped.no/horsel www.erher.no www.mamut.net/moller (Nettbutikken til Møller kompetansesenter) www.skolenettet.no 2.1.9 Samarbeid Det er mange som samarbeider om tilrettelegging for hørselshemmede elever. De ulike instansene er Høresentral, Hjelpemiddelsentral, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Audiopedagogtjenesten i fylket og Kompetansesentre for hørselshemmede. Det kan være vanskelig å finne ut av hvem som har ansvar for hva. For at hørselshemmede elever skal få oppfylt sine rettigheter er det viktig at skolens ledelse 13

innleder et samarbeid med PPT, kompetansesenteret og Audiopedagogtjenesten i fylket. For med gode avtaler og rutiner for samarbeid har eleven gode muligheter for aktiv deltakelse og inkludering i skolesamfunnet. Sakkyndig uttalelse/enkeltvedtak Pedagogisk psykologisk tjeneste skriver sakkyndig vurdering og den er basert på en hørselsfaglig uttalelse fra kompetansesenteret og eller audiopedagogtjenesten. Med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen fatter skoleleder et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket skal beskrive de tiltakene som skolen skal iverksette. Hvis foreldre eller foresatte mener at skolens tilrettelegging ikke er god nok, kan de klage på enkeltvedtaket. Dersom skolen ikke gir medhold i klagen, så er også dette et enkeltvedtak som foresatte kan anke. Og anken sendes til Fylkesmannen. Det er utarbeidet en egen veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming som gir en god beskrivelse av hørselshemmede barns rettigheter. Veilederen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider og du finner den på denne adressen: http://udir.no/artikler/_spesialpedagogikk/rettleiar-for-opplaring-av-barn-og-ungemed-horselshemming/ Ansvarsgruppe/samarbeidsmøte Et godt samarbeid innebærer blant annet jevnlige møter mellom foresatte, skolen og aktuelle fagpersoner. Formen på møtet og hvem som deltar vil variere ut i fra hvilke oppfølgingsbehov eleven har. Eleven selv er en viktig samarbeidspartner og har rett til å uttale seg i saker som angår personlige forhold. Fra fylte 15 år har eleven rett til å bli varslet og til å si sin mening og ta avgjørelser som angår han eller henne selv. Her vises det til gjeldende lovverk: Opplæringsloven 3.1 og 5.4 i og Barneloven 31 og 32. På nettsiden kan du se en hørselshemmet og noen foreldre fortelle om sine erfaringer med ansvarsgruppemøter. Eksempel på IOP Når det foreligger et enkeltvedtak skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan, en IOP. Dette gjøres i samarbeid med foresatte og det er viktig at IOP'en er målrettet, konkret og tydelig på hvordan opplæringen skal foregå. Her er et eksempel på en IOP for et hørselshemmet barn på 6.trinn. 14

INDIVIDUELL LÆREPLAN - DEL 2 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 01.06.1997 Skole: Byskolen Trinn: 6. Utarbeidet dato: 10.06.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN for skoleåret: 2009/2010 Ressurser tildelt for skoleåret: 114 årstimer Organisering og rammebetingelser: Timene benyttes slik: To timer engelsk med bl.a. øving på ord og lyder i liten gruppe på maks 5 elever. Dette skjer hver tirsdag i 3.time og hver fredag i 2. time En time pr uke, hver mandag i 6.time, til forberedelse/gjennomgang og samtale med kontaktlærer. Samarbeid med: Engelsk lærer, NN og spesialpedagog NN Kontaktlærer NN Audiopedagog NN Emne- / områdevalg og tiltak innenfor disse, tar sitt utgangspunkt i ILP DEL 1: LANGSIKTIGE MÅL. Det arbeides med følgende emner / områder dette året: * Engelsk: NN skal beherske engelsk uttale * Sosiale mål: NN skal utvikle en positiv identitet som hørselshemmet * Sosiale mål: NN skal delta i aktiviteter sammen med medelever / venner Individuell læreplan Engelsk Tiltak i høsthalvåret Elev: NN 15

Mål: Lære lydskrift for åøve opp engelsk uttale fokus på enkelte lyder og uttale Delmål På god vei Dato: Kan Dato: Kommentarer / evaluering desember 09 Lære lydskrift for ord med bokstavforbindelsene en og - i Kunne lese ord med lydene en og - i Sette sammen ordene i en setning Kunne lese ordene i sammenhengende setning Lære lydskrift for ord med boskatvforbindelser -th, og -sh lyden Kunne lese ord med th og- sh lyden Sette sammen ordene i en setning Kunne lese ordene i sammenhengende setning Få erfaring i å lese engelske tekster Organisering / rammebetingelser: Engelskundervisning i liten gruppe 2 timer i uka letter muligheten for eleven å kunne delta og øve på uttale Lærerverk er det samme som trinnets: I know 1 Programmer: Bruke dataprogrammet Ling Right Underskrift halvårsrapport: Tiltak i høsthalvåret Sosiale mål: Elev: NN Mål: NN skal utvikle en positiv identitet som hørselshemmet fokus på informasjon 16

Delmål På god vei Dato: Kan Dato: Kommentarer NN møter andre elever med høreapparat Delta på elevkurs i regi av kompetansesenter. Søknad sendes fra skole/hjem Søknad sendt 30.5.09 NN vet hvorfor hun har nedsatt hørsel. Fylkesaudiopedagog forklarer NN Avtale 11.6.09 NN blir bevisst strategier for å si ifra når hun ikke oppfatter. Øve på å si ifra. Gjøre avtaler med kontaktlærer og andre voksne som er rundt henne. NN benytter sine høreapparater Alle lærer(e) skal bruke mikrofon. Fokus på at dette er bra for alle, også lærer Info til alle den 15.8.09 Metode: Snakke om temaet i forbindelse med den avsatte time gjennomgang av uka, bl.a. sjekke at de avtaler som gjøres virker. Materiell: Organisering / rammebetingelser: Nært samarbeid mellom skole / hjem. Lav terskel for kontakt, bruke beskjedmappa på Fronter Underskrift halvårsrapport: Tiltak i høsthalvåret Sosiale mål: Elev: NN Mål: NN skal delta i aktiviteter sammen med medelever / venner fokus på informasjon og strategier Delmål På god Kan Kommentarer 17

vei Dato: Dato: Medelever får informasjon om NNs hørselstap av fylkesaudiopedagog Medelever bidrar til å utvikle rolige omgivelser. Fylkesaudiopedagog forklarer NN blir bevisst strategier for å ta kontakt med medelever. Gjøre avtaler med kontaktlærer og andre voksne som er rundt henne Medelever bruker elevmikrofoner i undervisning. Alle lærer(e) skal bruke mikrofon Informasjon om NNs hørselstap til alle lærere Info den 15.8.09 Info den 15.8.09 Metode: Komme innom temaet i forbindelse med den avsatte time gjennomgang av uka. Fokus på hørsel i forbindelse med tema i naturfag. Materiell: Vise film, animasjon som forklarer lydens gang. Simulere NNs hørselstap slik at medelever får en bedre forståelse av hennes hørselstap Organisering / rammebetingelser: Informasjon i samlet gruppe på trinnet og i samlet personale. Underskrift halvårsrapport: 18

Overganger Ved alle overganger fra et skoleslag til et annet er det viktig med tidlig og god informasjon om eleven og elevens behov for tilpasset undervisning. Det tekniske utstyret som eleven er tildelt, følger eleven fra et skoleslag til et annet. Og dersom elevens behov endres så må det tekniske utstyret suppleres eller eventuelt skiftes ut. På nettsiden kan du se foreldre, en skoleleder og hørselshemmede fortelle hvor viktig det er å sikre gode overgangsrutiner ved de overgangene som skjer fra barnehage og helt opp til videregående skole. Det formelle opptaket skjer ikke før tidligst i mai samme år som eleven skal begynne i den videregående skolen. Men man kan begynne å forberede arbeidet så snart eleven har bestemt seg for programområde og hvilken skole eleven ønsker å søke på. God informasjon om elevens behov kan gjøre det letter for den videregående skolen å legge forholdene til rette. Rådgiver på ungdomskolen kan i samråd med elev og foresatte ta initiativ til et overføringsmøte med mottakerskolen - altså den videregående skolen. Eleven, foreldrene, og rådgiver fra ungdomsskolen bør sammen med administrasjon på mottaker skole og PPT på grunn- og videregående være til stede på et slikt møte. Det er også viktig å sikre at noen med hørselsfaglig kompetanse deltar. I den videregående skolen kan det bli flere overganger som betyr at eleven må skifte gruppe, eller til og med skole. Her blir det viktig å sikre alle overganger er godt forberedt. Det er avgiverskolen som har dette ansvaret. Foreldre skole Et tett og godt samarbeid er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Foreldreretten står sterkt i Norge. Det innebærer at de har stor innflytelse på hvilket opplæringstilbud barnet/ungdommen skal ha. På nettsiden kan du se at en hørselshemmet selv, en skoleleder, foreldre og lærere understreker at jevnlige møter mellom foreldre og skole er en god samarbeidsform. 2.2 Teknisk tilrettelegging Hørselshemmede har gjerne høreapparat eller CI som de bruker hele dagen. Men i mange situasjoner er ikke dette nok for å klare å oppfatte tale. For hørselshemmede elever vil det ofte være nødvendig med ulike hørselstekniske hjelpemidler i skolen. Det kan innebære at lærere og medelever må bruke mikrofoner, og at det må monteres utstyr som teleslynge eller høyttalere i klasserommet. Skoleeier har ansvar for at nødvendig utstyr blir montert og at alle lærerne får god informasjon om hvordan det skal brukes. Audiopedagogtjenesten i fylkene kan bistå både elev og skole med tekniske løsninger. Og det kan være audioingeniør fra hjelpemiddelsentralen eller Statped som hjelper skolen med den praktiske 19

tilretteleggingen. Når det gjelder kostnadene så dekkes disse gjennom folketrygden via NAV hjelpemiddelsentral i fylket. Det er lærerens ansvar at utstyret brukes på en riktig måte og de skal også varsle hvis det ikke fungerer. Man kan ikke forvente at den hørselshemmede eleven selv skal ta dette ansvaret. På nettsiden kan du se en skoleleder fortelle om hvordan dette samarbeidet kan fungere. 2.2.1 Høreapparat For de fleste hørselshemmede er høreapparatet det viktigste hjelpemiddelet. Et høreapparat er et individuelt hjelpemiddel som tilpasses den enkelte persons hørselstap. Men uansett hvor godt høreapparatet eller cochlea implantatet fungerer så vil man ikke få helt normal hørsel. Det kan fortsatt være vanskelig å oppfatte tale, spesielt hvis det er mye bakgrunnsstøy og hvis avstanden til den som snakker er 2-3 meter eller mer. Dette kan du lære mer om under temaet Lyd i klasserommet Høreapparatets funksjon På nettsiden kan du se bilder med forklaringen på hvordan et høreapparat er bygd opp og hvordan det fungerer. Et lite høreapparat fungerer som et lydforsterkningsanlegg. Inne i apparatet er det en mikrofon som fanger opp lyden. Det er elektronikk som behandler og forsterker lyden og en liten høyttaler som sender lyden inn i øret gjennom en spesialtilpasset ørepropp. Elektronikken drives av et spesielt batteri for høreapparater, og dette må byttes relativt ofte. På høresentralen blir det foretatt hørselstesting, deretter blir det valgt ut et passende høreapparat. Dette blir så innstilt eller programmert etter hørselstapet, og det blir laget en ørepropp som passer nøyaktig til øret og øregangen. Det finnes mange ulike typer høreapparat. De første høreapparatene var store og tunge og måtte bæres i en lomme, men nå er høreapparatene små og ligger bak eller inni øret. Det finnes også ulike varianter av ørehengere, alt-i-øret apparater og cochlea implantater. Høreapparatet betjenes med brytere på selve apparatet eller med en trådløs fjernkontroll som man kan ha i lommen. Man kan skru av og på apparatet, stille styrken og velge ulike programinnstillinger avhengig av hva du hører på og i hvilke omgivelser du er i. 20

Noen apparater har også innebygget telespole, og da kan man velge å lytte gjennom mikrofonen i høreapparatet eller gjennom teleslyngen - eller begge deler samtidig. For å lære mer om hvordan telespolen fungerer kan du se under punktet teleslynge lengre ned i teksten. Noen høreapparat kan også tilkobles radiomottaker, dette er ikke for å høre på radio, men for å kunne bruke en trådløs mikrofon og sende lyden direkte til høreapparatet. Mer om dette finner du under punktet FM/IR anlegg. Noen barn har problemer med å betjene høreapparatet sitt selv, og da må lærer hjelpe til. Dette kan være en av de tingene som er lurt å snakke med elevens foreldre om. CI Personer med store hørselstap kan få CI - Cochlea Implantat. Dette er en avansert type høreapparat hvor en elektrode opereres inn i det indre øret. På samme måte som andre høreapparat er det en mikrofon som fanger opp lyden og elektronikk som behandler lydsignalet. Men i stedet for at lyden sendes til en liten høyttaler sendes signalet trådløst gjennom huden bak øret til en mottaker som er operert inn. Deretter blir signalet blir sendt videre til en elektrode som er operert inn i cochlea, også kalt sneglehuset. Her blir Nervecellene stimulert og dette oppfatter hjernen som lyd. Denne lyden har ikke den samme kvaliteten som lyden et normalt øre oppfatter, og utbyttet av CI kan variere. Men med god trening og gode lytteforhold kan mange oppnå god taleoppfattelse og utvikle et godt talespråk. På nettsiden kan du se noen gutter som forteller om hvordan de opplever musikk med CI. 2.2.2 Mikrofon- lydanlegg I klasserom med hørselshemmede elever ser man ofte at både lærere og elever bruker mikrofoner. På nettsiden kan du se fra et klasserom hvordan dette fungerer og få flere tips på hvordan mikrofonene kan brukes. Men er det nødvendig med mikrofoner da? Den hørselshemmede eleven har jo høreapparat og noen lærere kan mene at de har så kraftig stemme at de sikkert kan høres uten mikrofon. Men som demonstrasjonen på nettsiden viser så er det lurt å bruke mikrofon uansett. Når mikrofonen slås av illustreres det hvordan situasjonen vil være for en hørselshemmet elev dersom læreren ikke bruker mikrofon. Og hvis det i 21

tillegg er litt bakgrunnsstøy, for eksempel at noen rasler med papir eller flytter på stolen sin, blir det enda vanskeligere å oppfatte hva som blir sagt. Hvis du bruker mikrofon, vil det høres ut som om du står like ved og snakker inn i øret til den hørselshemmede eleven - altså helt optimale forhold. Som lærer er det ditt ansvar å bruke utstyret på riktig måte, og å finne gode metoder for å sjekke at alt fungerer. Det kan være en god idé å avtale med den hørselshemmede eleven at dere har blikkontakt i starten av timen - etter at du har skrudd på mikrofonen - slik at eleven kan gi et lite nikk som viser at hun hører det du sier. Ikke alle elever liker oppmerksomheten de får hvis du i hver time begynner med "1-2-3- hører du?". Trådløse mikrofoner har ganske lang rekkevidde, så du må være bevisst på å skru av mikrofonen når du ikke vil bli hørt. Hvis du for eksempel går rundt i klassen og hjelper andre elever, går inn på et grupperom for å undervise andre, går på gangen eller på lærerværelset. Dersom man glemmer å slå av mikrofonen kan man få noen morsomme opplevelser. Elevmikrofoner brukes av samme årsak som lærermikrofon. Det er selvsagt viktig at den hørselshemmede eleven også hører hva medelevene sier. Det må innarbeides gode rutiner for bruk av elevmikrofoner slik at dette blir automatisert. Mange lærere opplever det som en hjelp til å disiplinere elevene og opprettholde ro i klasserommet når man har regler om å be om ordet og bruke mikrofon. Trådløse mikrofoner må ha batteri for å fungere. Vanligvis brukes oppladbare batterier, og det er viktig å ha gode rutiner på å få ladet både lærer- og elevmikrofoner hver dag. Når man bruker radio, CD-spiller, video eller PC med lyd må man sørge for at lyden overføres til lydanlegget. Dette kan gjøres med en ledning, men som en nødløsning kan man også plassere en lærer- eller elevmikrofon ved høyttaleren. Mikrofonteknikk Det kan være lurt å øve litt på å bruke mikrofon, da det kan være ubehagelig å få små eksplosjoner i øret hver gang læreren sier for eksempel p. På nettsiden kan du se eksempler på ulike mikrofoner som brukes på ulike måter. Det kan for eksempel være en bøyle som festes over ørene, en såkalt Madonnamikrofon. Ved bruk av denne er det viktig å passe på at du ikke plassere mikrofonen slik at pustelyder og P-er lager ulyd. En annen type mikrofon er en såkalt mygg som festes på klærne så høyt opp mot halsen som mulig. Her skal man passe på at det ikke oppstår gnisselyd eller ulyder fra knapper eller smykker. 22

En håndholdt mikrofon blir som oftest brukt som elevmikrofon, så her må man ha et kurs for hele klassen. Et godt råd kan være at elevene lærer å holde mikrofonen inntil hakespissen. Da kommer mikrofonen veldig nære munnen samtidig som man unngår problemer med pusting og P-lyder. Det er vanligvis slik at bare én elevmikrofon kan være koblet inn om gangen. Den eleven som skal snakke må altså ta en elevmikrofon, slå den på - eller holde inn en knapp på mikrofonen - og så slå den av når hun er ferdig å snakke. Det vil si at selv om man har flere elevmikrofoner i klasserommet, så kan ikke elevene "snakke munnen på hverandre" de må rett og slett snakke en om gangen. Ofte er det slik at den læreren som har hovedansvaret for en hørselshemmet elev lærer hvordan alt skal gjøres. Man har en tendens til å glemme de lærerne som er innom bare i enkelte timer og fag. Sørg for at alle som skal bruke mikrofonen får et lite lynkurs. FM/IR anlegg Når man bruker mikrofoner i klasserommet må lydsignalet fra mikrofonen sendes til den hørselshemmede elevens høreapparat på en best mulig måte. Det finnes ulike tekniske løsninger for dette. Når lærer bruker trådløs mikrofon, kan lydsignalet sendes direkte til høreapparatet med radiosignaler, via et FM anlegg. Eller ved hjelp av et infrarødt lys, som kalles IR anlegg. Eleven må da ha en mottaker som kobles til høreapparatet, eller at det er en innebygget FM-mottaker i høreapparatet. Fordelen med denne løsningen er at man ikke trenger faste installasjoner. En slik løsning brukes ofte i undervisningssituasjoner utenfor det faste klasserommet, for eksempel i spesialrom på skolen og på ekskursjoner. Ulempen er at eleven må bære med seg en mottaker og at det ikke er mulig å bruke elevmikrofoner. Så dette er som regel brukt som et supplement til en fast installasjon i klasserommet. Teleslynge Det anbefales at man installerer et lydoverføringsanlegg i det klasserommet man brukes mest. For eksempel så er teleslynge mye brukt i skoler og i forsamlingslokaler som kirker, konferansesaler og lignende. De aller fleste høreapparatene har innebygget en telespole som kan motta signalet fra en teleslynge. Den som har et høreapparat kan da velge, med en bryter eller fjernkontroll, om han vil koble inn telespolen eller ikke. På bryteren er telespolen ofte merket med bokstaven "T". Teleslyngeanlegget i klasserommet består av lærerens og elevenes mikrofoner og på veggen er det montert radiomottakere som mottar signaler fra mikrofonene. Disse 23

signalene sendes til en teleslyngeforsterker som så sender det ut i en ledning som er montert rundt klasserommet, gjerne langs gulvlisten. Det er dette som kalles teleslynge. Signalene som går gjennom teleslyngen sendes så til telespolen i høreapparatet, det er kun gjennom et høreapparat med telespole man kan høre om anlegget fungerer eller ikke. Det er viktig at læreren og eleven samarbeider slik at eleven gir tilbakemelding på at anlegget fungerer til enhver tid. På nettsiden kan du se hvordan man kan undersøke om anlegget fungerer ved hjelp av en stetoclip - en lyttebøyle som man kan koble til elevens høreapparat. Det er viktig at læreren tar kontroller på om det overføres lyd, da det kan være mange feilkilder med et slikt anlegg. Som for eksempel at stikkontakten til anlegget er tatt ut, at batteriet i mikrofonen er tomt eller at det er et ledningsbrudd. Faste anlegg i klasserommet kombineres ofte med transportable løsninger, som for eksempel et FM-anlegg, som eleven kan bruke utenfor klasserommet. Dersom man har flere hørselshemmede elever på en skole og må bruke flere teleslynger, kan det oppstå problemer. Signalet fra teleslyngen er nemlig ikke begrenset av veggene i klasserommet, det brer seg ut gjennom vegger, gulv og tak. Det vil si at man ikke kan benytte teleslynge samtidig i to rom som ligger nær hverandre. Lydutjevningsanlegg Som alternativ til teleslyngeanlegg i klasserom brukes det i større grad høyttaleranlegg, også kalt lydutjevningsanlegg. På samme måte som for teleslyngeanlegg er dette basert på at læreren har en trådløs mikrofon, og at det i tillegg er én eller flere elevmikrofoner. På veggen er det montert radiomottakere som mottar signalene fra mikrofonene. Disse sendes til en forsterker som er koblet til en eller flere høyttalere i rommet. Her kan altså lyden fra mikrofonene høres av alle i klasserommet, både de med og uten høreapparat. Fordelen med dette er at alle elevene vil høre læreren bedre, og alle kan kontrollere om anlegget fungerer. Man får også bedrekontroll på egen mikrofonbruk slik at man kan unngå unødig støy og pustelyder. Et slikt anlegg kan også brukes av de elevene som ikke har høreapparat med telespole, og er fint for elever som har så små hørselstap at de ikke bruker høreapparat. Det kan være en utfordring å finne den beste plasseringen for høyttalerne slik at lytteforholdene blir gode for den hørselshemmede eleven. En audioingeniør kan hjelpe til med dette. 24

Faste anlegg i klasserommet kombineres ofte med transportable løsninger, som for eksempel et FM-anlegg. Dette kan eleven også bruke utenfor klasserommet. Når det er installert lydutjevningsanlegg i et klasserom er det ofte slik at lærere ønsker slike anlegg også i andre klasserom. Det er ikke bare hørselshemmede elever som har god nytte av dette. Lærerne opplever at samtlige elever oppfatter bedre og blir mer konsentrerte når man bruker lydutjevningsanlegg. Forberedelse og rutiner Når det er en hørselshemmet elev i klassen er det nyttig at også medelevene får informasjon om de tilpasninger som gjøres i klasserommet. Det er viltig at den hørselshemmede og foresatte får si noe om hvordan de ønsker at denne informasjonen skal gis. Noen hørselshemmede vil kanskje informere selv, mens andre vil holde seg i bakgrunnen og få minst mulig oppmerksomhet. Både PPT, audiopedagogtjenesten i fylket og Statped kan bidra med slik informasjon. Det er nyttig at de andre elevene får prøve hvordan det er å bruke høreapparat og hvor ubehagelig det er med støy. De bør også få trene på å bruke elevmikrofoner og bli kjent med rutinene rundt dette. Det er viktig at hele klassen finner gode rutiner på lading av mikrofoner og hvordan man skal si i fra dersom lærer eller elever glemmer å bruke mikrofon. 2.3 Fysisk tilrettelegging For offentlige bygg er det krav om universell utforming og tilgjengelighet. Uansett funksjonsnedsettelse skal alle ha tilgang til offentlige bygg og kunne delta i aktivitetene som foregår der. For hørselshemmede som bruker høreapparat er det viktig med god akustikk og minst mulig støy. Skolen er et offentlig bygg, og for hørselshemmede barn blir det viktig å legge til rette for gode lytteforhold. De som hører dårlig bruker ofte synet for å kompensere for hørselstapet. Så det blir også viktig å tilrettelegge det visuelle miljøet, med blant annet gode lysforhold. Det er skolen, eller skoleeier, som har ansvar for å tilrettelegge på en best mulig måte. Skolen kan få hjelp av en audioingeniør fra hjelpemiddelsentralen eller Statped til dette arbeidet. Vanligvis er det slik at rektor tar kontakt med hjelpemiddelsentralen eller Statped og det vil komme en audioingeniør som måler akustikk, etterklangstid og lysforhold. Med bakgrunn i dette sendes det en rapport til skolen om hvilke fysiske utbedringer som eventuelt må gjøres. Rektor tar så kontakt med kommunen ved teknisk etat eller vedlikehold som gjør de utbedringene som trengs. 25