Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1
Samarbeid og samhandling Samarbeid og samhandling der man involverer brukere og pårørende har vokst frem til å bli en sentral tilnærming for å skape bedre tjenester både nasjonalt og internasjonalt. Mange land har igangsatt reformer for å øke muligheten for at brukere skal ha muligheten til å ha mest mulig kontroll over beslutninger som gjelder deres tjenester F.eks WHO, 2013; Comprehensive Mental Health Action Plan 2013-2020 F.eks Samhandlingsreformen F.eks veilederen Sammen for mestring 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 2
Behovet for samhandling «Hovedproblemet for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjeden har brist i alle ledd ( ) Pasientene får ikke alle den hjelpen de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.» (St. meld 25, 1996-97, Åpenhet og helhet, s 16)
videreført i Samhandlingsreformen 2010 (kort sagt) Samhandlingsreformen løse tre utfordringer: Brukernes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.
Sammen om mestring Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere, og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten God samhandling forutsetter likeverd mellom tjenestenivåene, både i teoretisk og praktisk tilnærming til feltet. 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 5
Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret, 2014 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 6
Ottawa Charteret for helsefremmende arbeid Å skape et støttende miljø helsefremmende arbeid skaper leveog arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse. Å utvikle personlige ferdigheter helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker. Å tilpasse helsetjenesten helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester. 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 7
Samarbeidende praksiser Tjenester som systematisk involverer levde erfaringer og personlige perspektiver i tjenesteutøvelsen (Davidson et al., 2009; Perkins & Slade, 2012),...og arbeider med anerkjennende relasjoner mellom brukere og fagpersoner, virker som gir mer effektive og bedre tjenester fremfor tjenester som ikke gjør det (Jones et al, 2009; D Amour et al, 2005; Suter et al., 2009; Weinstein, et al., 2003). 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 9
Samarbeidende praksiser Kompetanse og kvaliteter i å lytte, ta på alvor og tro på personers perspektiver viser seg å bidra til samarbeidende relasjoner (London, et al., 2009; Strong et al., 2011; Ness, et al., 2014). For å gjøre samarbeid suksessfullt kreves det jevnlige tilbakemeldinger fra alle parter slik at man kan korrigere mål, relasjoner, samarbeid osv kontinuerlig (Sundet, 2011). Forskningslitteratur om samarbeidende praksiser viser at dette handler om å arbeide med (av og til konkurrerende) verdier, perspektiver, maktrelasjoner, kontinuitet, rolleblandinger og forhandlinger om felles beslutninger (Strong, 2010; McCormack &McCance, 2010). 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 10
Ulike syn på samarbeid ref.: Dahl, 2006 Samarbeid vil si informasjonsinnhenting og formidling og deling av oppgaver Samarbeid er å ta ansvar hver sin gang Samarbeid er å gi råd/veiledning Godt samarbeid er nå de andre tar over når de skal «Godt samarbeid er å løse oppgaver i fellesskap Felles helhetlig ansvar uavhengig hvor de er Samarbeid bygger på likeverdige relasjoner Samarbeid krever selvstendige og fleksible aktører
Hva sier personer med doble problemer fasiliterer og hindrer recoveryprosesser? Fasilitatorer: Meningsfylt hverdagsliv Fokus på styrker og fremtid Re-etablere sosialt liv og gode støttende relasjoner Barrierer: Mangel på personorientert hjelp Vanskelig å navigere i komplekse systemer og ukoordinerte tjenester 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 13
Samarbeidsmodellen er en modell for samarbeid og samhandling mellom fagpersoner, brukere, pårørende, tjenester for å: Vurdere psykiske problemer og fokusere på personlige ressurser (Beresford & Carr, 2012) og lokalsamfunn, å utvikle planer for behandling og å sammen velge tilnærminger til behandlinger og hjelp (Evans & Jones, 2012), evaluere resultatene av tjenester (Purtell, Rickard & Wyatt, 2012). 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 15
Modellen består av fire komponenter: Teoretisk rammeverk for tjenesteorientering, To innbyrdes samarbeidsstrukturer, Prinsipper for samarbeid samarbeidsprosesser 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 16
Modell for samarbeid og samhandling Collaboration 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 17
Komponent 1: Teoretisk rammeverk for tjenesteorientering Disse to perspektivene setter brukeren i sentrum for tjenesteutøvelsen Personorienterte tjenester og praksiser Brukere og pårørende som likeverdige partnere i planlegging, utvikling, vurdering og beslutninger om tjenester. Ser på personer som unike og verdsetter autonomi og selvbestemmelse Recoveryorinterte tjenester og praksiser Fokus på hverdagsliv Personlige prosesser (personers autonom, egne tanker og kompetanser) Sosiale prosesser (relasjoner, lokalsamfunn, arbeid, aktiviteter osv. 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 18
Komponent 2: Strukturell komponent Samarbeid mellom fagpersoner, brukere og pårørende Samarbeid mellom fagpersoner og tjenester Koordinering av tjenester, «kommunekompetanse» Fra forskningsprosjekt i Asker: Å samarbeide med personer Å arbeide på vegne av personer 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 19
Komponent 3: Prinsipper for samarbeid og samhandling - «Selvforståelse» - Ha en refleksiv forståelse av eget ståsted, kunnskap, motivasjoner, fordommer - «Felles forståelse» - Fokus på relasjoner - Krever å bli kjent med ulike perspektiver, tanker, kunnskaper, mål. - Shared decision-making - Sentralt i all samarbeidende praksis. - Tar felles beslutninger i hele prosessen men med utgangspunkt i brukerens mål og drømmer. - Supported decision-making - Fagpersonene skal samarbeide på måter som gjør at de kan ta sine valg med verdighet. I faglitteraturen kalles dette «supported decision-making», og anses som tett knyttet til menneskerettigheter (Pathare & Sheilds, 2012). 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 20
Komponent 4: samhandlingsprosesser Samhandling og samarbeid blir beskrevet i litteraturen gjennom blant annet: Team-tilnærming; partnerskap og deltakelse; gjensidig relasjoner; felles beslutninger i planlegging, beslutningstaking, intervensjon og ansvar; gjensidig respekt og tillit; Deling og forskyving av makt; forstå og respektere andres perspektiver, verdier og filosofier; Samlokalisering, koordinering Ref.: Banfield & Lackie, 2009; Bronstein, 2003; Craven & Bland, 2006; Henneman, et al., 1995; Reese & Sontag, 2001; Way, et al., 2001 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 21
Komponent 4: samhandlingsprosesser Begge disse prosessene handler om samhandling og er interaksjonelle og beskriver hvordan mennesker kan jobbe for å oppnå god hjelp Åpen dialog Rask hjelp Sosialt nettverksperspektiv Fleksibilitet og mobilitet Kontinuitet Toleranse for usikkerhet Dialog Deltakelse Demokratisk Arbeide med personers egen «ekspertise» Aktiv deltakelse i alle faser i beslutnings/behandlingsprosesser; forståelser, målsettinger, planlegging, tjenester osv Aktiv involvering hele veien, shared/supported decision-making 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 22
Komponent 4: samhandlingsprosesser Fagpersoners beskrivelse av samarbeidende praksiser med unge voksne med doble problemer: Ikke fix meg eller døm meg Å ha noen å sorterere sammen med Ikke gi opp Praktisk hjelp 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 23
Komponent 4: samhandlingsprosesser Pårørende til unge voksne med doble problemer sine beskrivelser av samarbeidende praksiser: Å bli involvert Å forstå tjenestene Tilgjengelig hjelp 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 24
Komponent 4: samhandlingsprosesser Unge voksnes som strever med doble problemer sin beskrivelse av samarbeidende praksiser : Medvandrer Navigere tjenester og relasjoner Vedlikeholde relasjoner 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 25
Veien mot en modell for Samarbeidende Praksiser Karlsson, B., & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal. Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong, S., Sundet, R., McCormack, B., & Kim, H.S. (2014). Towards a model for collaborative practice in community mental healthcare. Scandinavian Psychologist, 1, e6. Ness, O., Borg, M., Semb, R., & Karlsson. B., (2014). Walking alongside: collaborative practices in mental health and substance use care. International Journal of Mental Health Systems, 8:55. Ness, O., Borg, M., & Davidson, L. (2014). Facilitators and barriers in dual recovery? A literature review of first-person perspectives. Advances in Dual Diagnosis, 7(3), 107-117. Sælør, K. T., Ness, O., Holgersen, H., & Davidson, L. (2014). Hope and recovery: a scoping review. Advances in Dual Diagnosis, 7(2), 63-72. 19.10.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 26