Per O. Tjelflaat Østbyvegen 1 7540 Klæbu Høringsuttalelse om Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt i Sør-Trøndelag. Det vises til Trønderenergi Kraft AS sin melding av desember 2011 om Brungfjellet vindkraftverk og E.ON sin melding av 2011 om Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. Som professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU har undertegnede synspunkter på bruk av vindturbiner for produksjon av fornybar energi. Undertegnedes arbeid omfatter FoU innen lavenergi og nullutslipps bygninger og undervisningsansvar for emnet Energifremtider og miljøvisjoner. I tillegg har undertegnede lang erfaring med friluftsliv i området som omsøkes for vindkraftutbygging. I denne høringsuttalelse fokuseres det på: 1. Brungmarka som et unikt friluftsområde. 2. Faglige aspekter ved vindkraftutbygging. 1. Brungmarka som et unikt friluftsområde Brungmarka - en viktig ressurs for friluftsliv i Trondheimsregionen Fjellområdet mellom Brøttem, Brungfjellet, Kråkfjellet, Reinsfjellet og Lille Reinsfjellet kalles Brungmarka og er mye benyttet for turgåing, jakt og fiske av Klæbus befolkning. Området er imidlertid vel så viktig for hele befolkningen i Trondheimsregionen. Karakteristisk for Brungmarka er at de høyest liggende områdene hittil er forskånet for tekniske installasjoner og at topografien, størrelsen og tilgrensende fjellområder gjør området meget velegnet både for fotturer og skiturer i uberørt natur. Å være på tur i Brungmarka gir en unik følelse av villmark, og turen kan starte etter en ca. 30 km biltur fra Trondheim sentrum. Området egner seg både for dagsturer, helgeturer og lengre ekspedisjoner. Brungmarka utgjør starten av et sammenhengende fjellområde som strekker seg sørøstover fra Selbusjøen, mellom Tydal og Haltdalen, og videre mot Brekken i Røros kommune. Generelt om Brungmarka De lavere delene av Brungmarka (150-400 moh) har skogsbilveier som er stengt for alminnelig biltrafikk. Selv om det drives skogsdrift, er veiene ofte ubrøytet om vinteren. Det er svært lite snøscootertrafikk i området. Det er ingen oppkjørte skispor, og det er derfor ikke nødvendig å gå langt på ski fra Brøttem i Klæbu før man føler villmarkspreget. 1
De øvre områdene, over ca. 400 moh, består av myrer, bekker, små vann og spredte trær og fjell/åser med lite eller ingen vegetasjon. De øvre områdene er ikke drivverdige for skogsdrift. Mange gamle uttørkede trær gir denne delen av området et preg av virkelig uberørt villmark. Det finnes ikke merkede stier og oppkjørte skiløyper, og området fremviser ikke menneskelige inngrep utover noen få setervoller og jaktbuer. Sau og tamrein påtreffes i området. Det er mange spor å se etter elg, rev, rype, hare og skogsfugl. På ettervinteren hender det ofte at man passerer spor etter reinsdyr, og det hender at man kommer over ulve- og bjørnespor. Om sommeren er det flere typer vadefugler å se i de mange små vannene og undertegnede har også observert traner. Mange har interesse av friluftsliv i Brungmarka Det er utarbeidet et kart over Brungmarka for å gjøre dette unike området bedre kjent, se bilde nedenfor. Trondheimsregionens Friluftsråd er utgiver. På Klæbu kommunes hjemmeside kan man lese om Brungmarka som turområde. Se: http://www.klabu.kommune.no/tjenester/kultur-ogfritid/friluftsliv/pa-tur-i-brungmarka/ De følgende utdragene er hentet fra nettsiden: Med unntak av skogsbilveiene som går inn i Brungmarka, er dette et turterreng uten gjennomgående veier, merkede stier, serveringssteder og overnattingssteder. En og annen seterbu kan nok stå åpen, men ellers må den som ferdes her over flere dager basere seg på telt, og man må kunne orientere ved bruk kart og kompass, evt. GPS. Når dette er sagt, er mulighetene for både korte og lange fotturer nærmest ubegrensede. Vil man langt inn i marka kan en kombinasjon av sykkel- og fottur være gunstig. Brungfjellet (637 m.) og Sandafjellet (649 m.) er fine turmål for dagsturer. Og: Brungmarka er godt egnet til turer også vinterstid, men det er forholdsvis bratt opp før terrenget flater ut. Det finnes ingen faste oppkjørte løyper. Utpå vinteren kan det langs skogsbilveiene være kjørt opp med snøscooter. Dette er et skiterreng først og fremst for de som foretrekker turer litt utenfor allfarvei og som liker å tråkke sine egne spor. I mars og april, når dagene begynner å bli lange, er det fullt mulig å ta seg gjennom Brungmarka og videre sørover til Singsås eller Støren i løpet av dagen. Begge turene er ca 40 km lange og krever at man er i god form. Utdragene viser at Klæbu kommune selv poengterer Brungmarka som et uberørt friluftsområde. Studentidrettslaget ved NTNU i Trondheim har mange koier og kåter i fjell- og skogsområdene i Trøndelag, og noen av dem er ved Brungmarka. Medlemmer av studentidrettslaget og bedriftidrettslaget ved NTNU har tilgang til disse overnattingsstedene. Undertegnedes første besøk i området Flåmarka/Brungmarka var en fottur fra Flå (Melhus kommune) til studentkoia Nico sommeren 1969. Siden har det blitt mange turer i området. 2
Kartet nedenfor viser Brungmarka. Et naturlig utgangspunkt for turer er parkeringsplassen på Brøttem ved Selbusjøens vestlige ende. Et annet startpunkt kan være parkeringsplassen ved vannet Håen. NTNUIs koier/kåter Nico, Kråkli og Lynhøgen er inntegnet. Skiløypene og turstiene mellom disse går gjennom Brungmarka. Noen naturlige løypevalg for skiløpere som besøker området er tegnet inn med rødt, men i prinsippet er hele området interessant for skiturer. Den gule streken viser løypa for Reinsfjellrennet mellom Støren og Vikvarvet slik den vanligvis legges. Planområdene for Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsafjellet vindkraftverk er også innfelt på kartet. Som det framgår vil det være en klar konflikt mellom å beholde Brungmarka som uberørt villmark og bygging av et eller begge de to vindkraftverkene. Brøttem Lynhøgen Brungfjellet Lille Reinsfjell Nico Kråkfjellet Reinsfjellet Håen Kråkli Trondheim Turistforening annonserte tur i Brungmarka den 28.8.2011: Oppmøte på parkeringsplassen på Brøttem ved broen over utløpet av Selbusjøen kl 10.00. Vi sykler veien som går østover på sørsiden av Selbusjøen. De første 2 kilometerene er det ganske flatt, deretter må vi leie sykkelen opp noen bratte bakker til Kolbudalsåsen. Vi sykler videre forbi Eidstuvollen og Daltjønna til veien stopper ved Tangvollelva, ca 15 km fra utgangspunktet. Herfra følger vi relativt god sti inn til den vakre Tangvollsjøen. Her passer 3
det bra å ta hovedrasten. Returen går over Litjreinsfjellet. Her oppe er det lett å gå med flott utsikt over store deler av Reinsfjellheimen. Vi går ned fra fjellet forbi Grenstadvollen. Fotturens lengde er ca 10 km. Dersom det blir bygging av de to vindkraftverkene blir det lite attraktivt å gjøre denne kombinerte sykkel- og fotturen; den omtalte flotte utsikten fra Litjreinsfjellet over Reinsfjellheimen, dvs. planområdet for Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk, blir da temmelig miserabel. Brungmarka som utgangspunkt for lengre turer Med startpunkt Brøttem ligger det til rette for å kunne gå dagsturer til Støren og Singsås. Flere dagers turer kan gås uten å passere dype daler og hovedveier. Høydedragene i sørøstlig retning ligger mellom Neadalsføret og Gauldalen. Her er det mulig å gå i et variert fjellandskap helt til man møter grensa mot Sverige ved Brekken i Røros kommune. Strekningen er over 100 km i luftlinje. Og det er mulig å fortsette turen i samme retning inn i fjellområder i Sverige. Kartet ovenfor, hentet fra NTNUIs Internettsider, viser NTNUIs koier og kåter i den nordvestlige delen av området. 2. Faglige aspekter ved vindkraftutbygging. Det er nødvendig at vi reduserer bruken av fossil energi i verden for å begrense den globale oppvarmingen. Den fossile energibruken kan begrenses ved at vi reduserer energibehovet, benytter mer bioenergi og ved at vi øker produksjonen av fornybar energi. Vindkraft er en slik fornybar energiproduksjon. En annen er solcellepaneler for elektrisitetsproduksjon. Både vindkraft og solcellepaneler kan fungere godt i samvirke med vannkraft i det norske elektrisitetsnettet. I Norge er vi nesten selvforsynt med elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, og det er ikke stort behov for ekstra elektrisitetsproduksjon i landet. Ved å redusere behovet for elektrisk oppvarming av bygninger, mer bruk av bioenergi og ved effektivisering av kraftkrevende industri kan vi dekke vårt behov. De eksisterende vannkraftverkene i landet kan oppgraderes slik at elektrisitetsproduksjonen øker noe. Det kan i tillegg bygges ut flere mindre elvekraftverk. Av de ulike formene for fornybar elektrisitetsproduksjon må det sies at solcellepaneler er de som gir minst inngrep i naturen. Dette gjelder spesielt bygningsintegrerte solcelleinstallasjoner. Mindre elvekraftverk, som ikke medfører skjemmende damanlegg i fjellområdene og som ligger i områder nær eksisterende bebyggelse, vil også være akseptable for friluftsinteressene. Man bør imidlertid være forsiktig med å legge inntaksdammer høyt til fjells slik at det blir behov for veibygging og annen infrastruktur over tregrensen. Kraftlinjer fra elvekraftverk kan ofte naturlig føres inn på eksisterende kraftnett og de fører derfor ikke til ekstra behov for kraftlinjer i fjellområder. 4
Når det gjelder vindkraft er situasjonen den at vindturbiner, som gjerne plasseres i stort antall, og med en totalhøyde på opptil 150 m over bakken, fører til enorm en visuell forurensning, og i noen tilfeller fare, for utøvere av friluftsliv. I tillegg er det nødvendig med veianlegg, kraftlinjer og annen infrastruktur for oppsetting og tilsyn. Når vindkraftanlegg plasseres på høydedrag med berggrunn og lite vegetasjon blir det ofte behov for sprengning for å anlegge veier i terrenget og for å skaffe sprengmasser til veibyggingen. Vanligvis gis det konsesjon i 25 år for et vindkraftverk. Etter den tid skal det i teorien være mulig å rydde opp og å bringe området tilbake til den stand det var i før utbyggingen. Når det er nødvendig med sprengningsarbeid og veibygging på fjellknauser for å bygge vindkraftverk er det selvfølgelig en utopi at området skal kunne bringes tilbake til sin tidligere naturlige tilstand. Området vil se ut som et anleggsområde helt fram til neste istid. Utbyggingen blir spesielt skjemmende når den skjer i fjellområder som ellers er uberørt av infrastruktur. Ved bygging av vindkraft i skogsområder vil det trolig være mulig å bringe området tilbake til nær opprinnelig tilstand når konsesjonstiden går ut. Imidlertid må det sies at vindkraft til havs nok er minst konfliktfylt, for eksempel kan flytende vindkraftverk demonteres, materialene resirkuleres og det blir ingen synlige spor etter installasjonene. For utbyggere av vindkraft er det mange fordeler ved ubygging av vindkraft på land sammenlignet med vindkraft til havs. Og på høydedrag i terrenget finnes mer vind å utnytte enn det finnes i lavereliggende skogsområder. Fra 2012 er det innført grønne sertifikater som kan gjøre vindkraftutbygging meget lønnsom. Det er derfor naturlig at utbyggerne i første rekke fokuserer på fjellområder som Brungmarka som enda ikke er blitt definert som et vernet fjellområde. 3 Er vindkraftutbygging i Brungmarka nødvendig, og er det verdt prisen? Ett spørsmål er om vi virkelig trenger slik produksjon av vindkraft som nå foreslås utbygget i og ved Brungmarka. Det store spørsmålet er imidlertid om samfunnet skal prioritere å avskrive Brungmarka, Flåmarka og Reinsfjellheimen som villmarksområde for befolkningen i Trondheimsregionen for å få til den planlagte vindkraftutbyggingen. Dette blir en svært høy pris å betale for å produsere elektrisitet til en litt lavere pris enn ved alternative tiltak. Og det er primært framtidige generasjoner i Trondheimsregionen som må betale den prisen. Selv det å sette ut vindmålere på de aktuelle høydene i dette terrenget, for å kunne vurdere vindforholdene bedre i tilknytning til de planlagte vindkraftutbyggingene, må sees på som en provokasjon mot det eksisterende villmarkspreget i dette fjellområdet. Klæbu 30. mars 2012 Per O. Tjelflaat (sign.) Vedlegg: Bilder fra Brungmarka/Flåmarka for å illustrere områdets villmarkspreg, frihet fra installasjoner og egnethet for friluftsliv. Alle bilder er tatt av undertegnede. 5
Vedlegg. Bilder fra Brungmarka/Flåmarka Ulvespor (eller gaupe?) støpt i isen på Turtjønna (nær Brøttem). Spor etter reinsdyr i snøen like ved. Ubrøytet skogsbilvei ved Eidstuvollen Utsikt mot Lille Reinsfjell og Reinsfjellet (i sol) Gammelfuru mellom Tangvola og Langsjøen. Lille Reinsfjell i horisonten. Utsikt mot Lille Reinsfjell i øst. Fjellet er vestlig grense for Eggjafjellet/Åsfjellet Vindkraft. Frosset landskap ved Tangvollsjøen. Brungfjellet og Sandafjellet i horisonten 6
Sørover gjennom Oksdalen. Reinsfjellet til venstre. Sørover Øverdalen mot toppen av Kråkfjellet Gangbrua over Oksa. Nytting også ved vårskiturer fra Håen til Reinsfjellet (i bakgrunnen). Gammelfuru ved Kråkfjellet Studentkoia Nico i Flåmarka Usikt mot Samsjøen fra toppen av Kråkfjellet Nordover Kråkdalen. Kråkfjellet mot høyre. Litjfjellet/Brungfjellet i bakgrunnen til venstre. Studentkåta Kråkli i Flåmarka 7