Retningslinjer for oppgaveskriving

Retningslinjer for oppgaveskriving Skrivetips og skrivetekniske krav til oppgaver ved NLA Lærerhøgskolen August 2006 Åshild Samnøy Wenche Langeland 1

Innholdsliste 1 Bruk av oppgavemal... 3 2 Litt om prosessorientert skriving... 3 3 Hvordan skrive ulike typer oppgaver... 3 3.1 Forarbeid... 4 3.1.1 Forarbeid når problemstillingen er gitt... 4 3.1.2 Forarbeid når du selv lager problemstillingen... 4 3.2 Valg av relevant litteratur... 4 3.3 Hvordan bygge opp oppgaven... 5 3.3.1 Innledning... 5 3.3.2 Hoveddel/tekst... 5 3.3.3 Avslutning... 6 3.4 Gode råd om stil og språk... 6 4 Formelle krav og tekniske standarder... 6 4.1 Sjekkliste om struktur på oppgaven... 6 4.2 Bruk av litteratur... 7 4.2.1 Direkte sitater... 8 4.2.2 Andre referanser: Når du gjengir litteraturen med egne ord... 8 4.3 Litteraturlista... 8 4.3.1 Bøker med en eller flere forfattere... 8 4.3.2 Artikler fra antologier (artikkelsamlinger med mange forfattere)... 9 4.3.3 Tidsskrifts- og avisartikler... 9 4.3.4 Offentlige utredninger o.l... 9 4.3.5 Internett-tekster... 9 4.4 Bruk av skriftlige eller muntlige kilder... 10 4.5 Bruk av bilder... 10 4.6 Bruk av fotnoter... 10 4.7 Skrifttype og skrivetekniske krav... 10 2

1 Bruk av oppgavemal En mal for oppgaveskriving er ikke en fullstendig fasit på alle områder. Den fritar ikke for bruk av hodet, du kommer ikke utenom å bruke skjønn i en del tilfeller. Som hovedregel bør du ha en bevisst grunn dersom du velger å bryte med malen. Når det gjelder tekniske standarder, der du har flere valg, er det uansett viktig å være konsekvent. 2 Litt om prosessorientert skriving For noen kan skriving være å følge en detaljert disposisjon der man på forhånd har tenkt ut nøyaktig hva man vil ha med i oppgaven. Denne framgangsmåten passer imidlertid de færreste. For de fleste vil det være best å arbeide med skriving som en prosess der man bearbeider det som skal stå i besvarelsen, flere ganger. Skriving som prosess: 1. Idéfase førskriving, dvs. nedskriving av ideer, innsamling av stoff og planlegging av arbeidet i grove trekk 2. Skriving av førsteutkast 3. Respons eller leserreaksjon fra medstudenter eller veileder 4. Omarbeiding 5. Finpussing korrektur 6. Sisteutkast 7. Vurdering publisering Erfarne skrivere vil bevege seg fram og tilbake mellom disse stadiene og skriver ofte om hele eller deler av oppgaven mange ganger. 3 Hvordan skrive ulike typer oppgaver Når du skriver en oppgave, skal du dokumentere at du har satt deg inn i emnet oppgaven omhandler, og at du kan formidle kunnskapene dine. Du skal vise at du kan drøfte en problemstilling, gjennomføre resonnementer og forholde deg kritisk og selvstendig til forskjellige former for kilder. Det er viktig at oppgaven fremstår som en fagtekst, og ikke som en privat betraktning som hvem som helst med litt overfladisk kjennskap til emnet kunne ha skrevet. Få gjerne fram ditt eget syn på saken, men sleng ikke ut påstander som ikke begrunnes. I studiet vil de fleste støte på ulike oppgavetyper, stort sett de fire som er nevnt under: A. Oppgaver med ferdigformulerte spørsmål og problemstillinger B. Oppgaver der du med utgangspunkt i et selvvalgt eller gitt emne selv lager problemstillingen du skal arbeide ut fra C. Refleksjonsnotat (ofte korte med en enklere struktur, for eksempel en kort innledning og ikke nødvendigvis en konklusjon) D. Rapporter fra øvelser eller lignende der du skal følge en gitt disposisjon Det følgende vil i hovedsak dreie seg om de to første oppgavetypene. Formelle krav og tekniske standarder gjelder likevel alle. 3

3.1 Forarbeid Ved begge oppgavetypene må det avsettes tid til forarbeid. Dette arbeidet blir litt ulikt for de to typene, men noe er likevel felles. Begge trenger en grundig gjennomtenkning av ulike sider ved oppgaven før en begynner å skrive noe som helst. Vesentlige sider ved oppgaveløsningen vil selvsagt skje underveis i skrivingen, men det er likevel nødvendig med tid til refleksjon før en begynner selve skrivingen. Hovedhensikten er å unngå misforståelser og urasjonell bruk av tid. 3.1.1 Forarbeid når problemstillingen er gitt Tolking av oppgaveformuleringen er en avgjørende del av forarbeidet. Les oppgaveteksten flere ganger, og vurder ulike tolkninger. Hopp ikke på den første og beste assosiasjon du får i forbindelse med emnet, men let etter en forsvarlig tolkning. For å komme fram til det kan det være en hjelp å lese oppgaven på ulike måter med vekt på ett og ett ord om gangen. En annen måte er å vekselvis skifte ut hovedbegrepene med nærliggende ord eller begreper for å se om det endrer oppgavens mening. Når en har forsikret seg om at ingenting er misforstått og at en har kommet fram til en forsvarlig tolkning av oppgaveteksten, kan en begynne å undersøke hvilken tilgang en har til stoff for å kunne løse oppgaven. 3.1.2 Forarbeid når du selv lager problemstillingen Dette gjelder oppgaver med utgangspunkt i et gitt eller selvvalgt emne der du selv lager problemstillingen. Ofte vil det være et krav at problemstillingen skal godkjennes av faglærer. Problemstillingen må ha relevans for studiets innhold. Noen ganger kan problemstillingen endre seg underveis i prosessen og den endelige formuleringen må justeres. Er avviket stort fra det du opprinnelig fikk godkjent, må du ta kontakt med faglærer igjen. Velg en problemstilling du er interessert i, men pass på at du har den nødvendige faglige distansen til emnet. Personlig engasjement er bra, men noen ganger kan det friste deg til å skrive om emner du ikke er faglig kvalifisert til å skrive godt om. Velg derfor alltid en problemstilling du kan besvare med stor faglig tyngde. 3.2 Valg av relevant litteratur En fagoppgave krever fagstoff, og det er viktig å vise at man er orientert om de faglige fakta som er relevante i sammenheng med emnet man skriver om. Personlige vurderinger må skje på bakgrunn av denne kunnskapen. Det holder ikke å ha et rikt utvalg med selvstendige meninger om emnet hvis de ikke har en faglig forankring. Har man mer stoff til disposisjon enn det blir rimelig plass for i besvarelsen, viser man sin dyktighet gjennom konsentrasjon om det vesentlige. Gode kandidater kan også vise både bredde og oversikt gjennom raske og kortfattede gjengivelser over relevant, men mindre sentralt stoff. Vær nøye og kritisk til valg av stoff. Pensumlitteraturen er førstevalg. Litteraturen må være på høyskolenivå. Bøker fra videregående skole, kurslitteratur som ikke er på høgskolenivå eller populærvitenskapelig litteratur kan være til hjelp for å skaffe seg en foreløpig oversikt over et emne, men de er ikke omfattende nok til å brukes som kilder i oppgaver på høyskolenivå. Det 4

vil være et tegn på faglig modenhet om du gir en vurdering av litteraturen du bygger på. I større oppgaver vil en slik vurdering være en naturlig del av metodekapitlet. 3.3 Hvordan bygge opp oppgaven Strukturen i en oppgave sier ofte like mye om innsikt og forståelse som det de enkelte setningene uttrykker. En klar og overbevisende disposisjon av fagstoffet viser ikke bare oversikt og innsikt, den hjelper også leseren (sensor) til å følge tankegangen i besvarelsen. På den måten kan man få full uttelling for det man har satt ned på papiret. Vær derfor nøye med hvordan du disponerer stoffet. Som student bør man ha et bevisst forhold til hvordan man bygger opp avsnitt. Dette er viktig å kunne, og dersom du er usikker på dette, kan du bruke for eksempel pensumlitteraturen og studere hvordan avsnittene der er bygd opp. Nedenfor følger en oversikt over hva en fagoppgave forventes å inneholde. Det er ikke et absolutt mønster, men en rettesnor og påminnelse om hvilke elementer som bør være med. 3.3.1 Innledning Innledningen skal forberede leseren på det som står i besvarelsen. Den skal inspirere og vekke leserens lyst til å lese videre. Ofte er det på sin plass med en aktualisering eller begrunnelse for problemstillingen. Uansett skal problemstillingen(e) presenteres, du sier gjerne noe om hvordan du har tolket og avgrenset oppgaven, og du forteller om hvordan teksten er bygd opp. Noen ganger kan det også være naturlig å ta med viktige definisjoner og begreper du vil bruke. Har du brukt kilder som enten har en spesiell tendens eller svakhet, eller du har kilder som motsier hverandre, så kan det være greit å kommentere det innledningsvis. Innledningen bør skrives aller først, men også revideres til slutt fordi det ofte skjer endringer i både problemstilling og struktur underveis i skriveprosessen. 3.3.2 Hoveddel/tekst Overskrifter disponerer teksten og er en god hjelp for leseren. I større oppgaver nummerer man kapitlene. Hvordan teksten bygges opp er avhengig av oppgaveformuleringen. Det kan være aktuelt å disponere teksten i en bakgrunnsdel og en drøftings- eller analysedel. I noen oppgaver må man også gjøre greie for hvilke metoder man har brukt, og styrke og svakheter ved disse. Teori(er) som man vil drøfte en problemstilling i forhold til, kan være aktuelt å redegjøre for i noen oppgaver. En vanlig feil er at teorien som presenteres, ikke utnyttes i drøftingen. Noen ganger presenterer en først teorien og deretter analysen/drøftingen. Andre ganger kan det være vel så fruktbart å flette disse delene sammen. Her må du selv vurdere i hvert enkelt tilfelle. Bakgrunnsdelen bør ikke bli for lang. Drøfting og analyse bør i de fleste oppgaver utgjøre en langt større del av teksten enn det bakgrunnsstoffet utgjør. Sitater og litteraturhenvisninger er viktige for å støtte opp om opplysningene og argumentene dine, men også dette kan overdrives. Mange og lange sitater kan fort gi inntrykk av at tekstforfatteren er usikker og svært lite selvstendig. 5

3.3.3 Avslutning Avslutningen skal være en sammenfatning av det du har gjort i oppgaven. Du kan komme med en oppsummerende drøfting, men den skal ikke inneholde noe vesentlig nytt i forhold til det som står i hoveddelen av besvarelsen. Med korte og presise formuleringer summerer du opp de viktigste momentene i besvarelsen. Konklusjonen er svaret på problemstillingen som er reist i innledningen. Noen ganger kan svaret bli at problemet ikke lar seg løse, eller at nye drøftinger eller undersøkelser må til for å kunne komme til en løsning på den problemstillingen som er skissert i innledningen. Pass på at det er sammenheng mellom innledningen og avslutningen. Det du skriver skal være svar på det du i innledningen forespeilet leseren. 3.4 Gode råd om stil og språk Skriv nøkternt og saklig. Hold din egen person i bakgrunnen, og hold deg unna prat, svulstige appeller og ubegrunnet moralisering. Vær forsiktig med metaforer og unngå klisjeer. Avsnittene må ha en logisk rekkefølge og henge tematisk sammen. Unngå gjentakelser, men ikke forvent at leseren husker helt i detalj det du skrev på side 3 når han er kommet til side 15. Noen ganger må du gjenta hovedpoeng for å skape sammenheng mellom de ulike delene av oppgaven. Bruk verbet i aktiv form og unngå tunge substantivkonstruksjoner og passive verb. (Eksempel: Kari høster inn epler er bedre enn Kari foretar innhøsting av epler.) Kan du velge mellom et låneord og et norsk ord, så bruk det norske. (Eksempel: Idédugnad er bedre enn brainstorming; tilbakemelding er bedre enn feedback.) Men lær deg faguttrykk som hører til emnet, og bruk dem riktig. Selv små språklige feil kan skape misforståelser. Om meningen er tydelig, er språklige feil likevel svært irriterende for leseren. Husk at sammenskriving av ord er hovedregel på norsk (engelsk derimot har særskriving). Det heter oppgaveskriving, ikke oppgave skriving; lamme lår og lammelår er heller ikke det samme. Husk at ordboka i Word ikke fanger opp alle sammensatte ord, du må selv vurdere når krøllstreken melder om et ord som ikke finnes i ordboka. Men bruk for all del retteprogrammet. Det er utrolig irriterende å lese oppgaver fulle av slurvefeil som enkelt kunne vært unngått. 4 Formelle krav og tekniske standarder 4.1 Sjekkliste om struktur på oppgaven Forside med tittel, undertittel, navn på forfatter(e), NLA Lærerskolen, kull, år og evt. dato, oppgavenavn eller nummer Innholdsfortegnelse med en oversikt over kapitler og sidetall. Husk å sette inn sidetall i oppgaven. Nummerering av kapitler og underkapitler må tilpasses oppgavens lengde og evt. variasjoner mellom ulike fag. Men oppgaver under 10 sider bør vanligvis ikke ha mer enn to nivå; mange ganger vil ett nivå være tilstrekkelig. Pass også på at du ikke overdriver bruken av overskrifter, hvert nytt avsnitt trenger ikke ny overskrift. Forord vil vanligvis være unødvendig for kortere oppgaver. I en større undersøkelse/rapport er dette plassen for personlige opplevelser og evt. takk til personer dere har fått hjelp av. Kart vil være nødvendig i noen tilfeller, avhengig av fagområde og oppgavens innhold. 6

Liste over forkortelser; liste over tabeller og figurer vil bare være aktuelt i noen typer større oppgaver på minst 50 sider. 1. Innledning som skal inneholde problemstilling med eventuell diskusjon av avgrensing og presentasjon av oppgavens oppbygning. En avklaring av sentrale begreper kan ofte plasseres her. Både metode, eventuell teori og datagrunnlag bør nevnes kort. 2.(og 3. og 4...) Hoveddel/tekst som er disponert under forskjellige tematiske overskrifter. Bruk av overskrifter kan variere noe fra fag til fag. For oppgaver av vanlig størrelse (opp til 10 sider) vil det ofte fungere godt å kombinere teori og drøfting under hvert enkelt tema. I større oppgaver kan det være aktuelt å ha egne bakgrunns-, metode- og teorikapittel skilt ut fra drøftings- eller analysedelen. 5. Avslutning/konklusjon oppsummerer hovedargumentene i oppgaven. Pass nøye på at det er god sammenheng mellom innledning og avslutning hva du sier du skal gjøre og det du faktisk har gjort. Litteraturliste/Kilder/Referanser: Denne skal være alfabetisk. Vedlegg kan for eksempel være sentrale dokumenter, spørreskjema eller intervjuguide. Når oppgaven skal være på et oppgitt sideantall, regnes verken forside, innholdsliste, litteraturliste eller vedlegg med, bare selve oppgaveteksten fra innledning til avslutning. 4.2 Bruk av litteratur Det som skiller er fagoppgave fra en tekst skrevet av et hvilket som helst opplyst menneske, er blant annet bruken av faglitteratur. En oppgave skal normalt bruke faglitteratur, ikke bare tilfeldig informasjon hentet fra internett. Litteraturen kan enten siteres direkte eller gjengis med dine egne ord. I begge tilfeller skal kilden oppgis. Når du utgir noe for ditt eget, skal du selv ha skrevet det. Det er juks å skrive av fra andre eller å bruke litteratur uten å oppgi referanse. Brudd på dette er regulert i forskrift om studier ved NLA lærerhøgskolen med utfyllende retningslinjer 28 29. Men pass på at du som oppgaveforfatter tar et aktivt grep om litteraturen. En altfor vanlig feil er at oppgaver blir sitat- eller referatsamlinger. Husk at du skal vise hvorfor du trekker inn nettopp denne litteraturen. Sitatene må flettes inn i egen tekst. Ofte vil det være aktuelt at du diskuterer synspunktene du refererer. Av dette følger at du må bruke sitat med måte. Sidelange sitater skal uansett ikke forekomme. Når det er helt bestemte regler for hvordan faglige tekster skal henvise til kilder og litteratur, er hovedbegrunnelsen at leseren enkelt skal kunne finne fram til den og kunne sjekke sannhetsgehalten i det du skriver, evt. se om andre tolkninger er mulig. Forfatter, utgivelsesår og tittel skal alltid oppgis. Nøyaktig hvordan referansene skrives, vil variere i pensumlitteraturen. Dette handler både om ulike tradisjoner innen ulike fag, om ulike standarder hos forlagene eller om forfatternes preferanser. Også ved NLA LH finner du en slik variasjon. Eksemplene på litteraturreferanser i denne veiledningen er en modifisert og forenklet utgave av Harvard-systemet. Du kan også velge å bruke APA-manualen, som pedagogikkfaget ofte anbefaler; se: http://www.ub.ntnu.no/viko/mod7/mod7_side15.php. Noen har kanskje tradisjon for andre anerkjente referansesystemer (f.eks. bruk av fotnoter). Uansett hvilke system du velger, gjelder det å være konsekvent. 7

4.2.1 Direkte sitater Direkte sitater må gjengis nøyaktig slik de står i kilden. Avslutt sitatet med referanse til forfatterens etternavn og årstall for utgivelsen i parentes, og oppgi alltid sidetall. Legg merke til at punktum skal stå etter parentesen. Eksempel: Opplevelsen av overorganiseringen i familien kan også være uttrykk for de generelle endringene som foregår i familielivet (Skaalvik 1998: 144). I eksemplet over er sitatet markert med anførselstegn (hermetegn). Det er mest vanlig. Men ved lengre sitater (minst tre linjer) kan du sløyfe anførselstegnet og markere hele sitatet som innrykk: Elevene må også få innsikt i hvordan historiske forhold kan bli brukt av grupper for politiske og andre formål i ettertida, og å forstå at en kan stille kritiske spørsmål ved historiebruken i en periode eller hos en gruppe, uten å være motstander av gode idealer og verdier. Det er i autoritære samfunn og diktaturer en ikke kan kritisere historieforståelser og historiebruk uten å bli sett som en folkefiende. Demokratier burde derimot være svært interessert i kritisk og åpen diskusjon av de fortidsforståelsene de selv bygger sine verdier og valg på (Ohman Nielsen 2005: 6 7). Utelatelse av deler av et sitat: Dersom du bare siterer første og siste del av et lengre avsnitt, markerer du utelatelsen på denne måten: [ ]. 4.2.2 Andre referanser: Når du gjengir litteraturen med egne ord Selv om du ikke siterer direkte, skal du alltid oppgi referanser når du henviser til opplysninger, resultater av undersøkelser, statistikk eller annet tallmateriale, ideer, teorier eller argumenter som du har hentet fra andre. Dette gjelder ikke for allmenne faktaopplysninger som f.eks. at 2. verdenskrig sluttet i 1945. (Om du derimot setter fram en påstand om at denne krigen egentlig sluttet i 1944, må du selvsagt oppgi kilde!) Legg også merke til at skriver du mange mener, skal du ha referanse og bør presisere noe om hvem mange er. Underveis i oppgaven kan du referere til litteraturen enten ved å skrive at Evenshaug og Hallen (2000: 64) sier/hevder at... (her kommer faktaopplysningene eller argumentet) eller ved bare å gjengi argumentet, faktaopplysningene og sette referansen i parentes slik (Evenshaug og Hallen 2000: 64). I begge tilfeller skal fullstendig referanse stå i litteraturlisten. I eksemplene overfor er det brukt sidetall. Selv om du ikke siterer direkte, er det en god skikk å bruke sidetall, så sant du ikke viser til hele artikkelen eller boka. 4.3 Litteraturlista All anvendt litteratur du har hatt nytte av i oppgaven, skal oppgis, både den som du direkte bruker/siterer i teksten og hjelpelitteratur. Husk at litteraturlista alltid skal være alfabetisk. (Word har en enkel funksjon for å alfabetisere.) Under finner du oversikt og eksempler på ulike typer referanser. Det er ikke tilfeldig hva som skal kursiveres. Når vi anbefaler å ta med fornavn på forfatterne, er det blant annet fordi det kan være relevant å vite om litteraturen er skrevet av en mann eller en kvinne. Legg merke til at det vanligvis brukes hengende innrykk (innrykk på alt annet enn første linje) i litteraturlister, noe som letter lesbarheten. 4.3.1 Bøker med en eller flere forfattere Forfatteretternavn, Forfatterfornavn. Årstall. Boktittel, kapittel eller sidetall. Evt. utgave (dersom boka er kommet i mer enn en utgave). Forlag. 8

Dersom du bruker en skjønnlitterær bok som er kommet i ny utgave, så oppgir du først årstallet for utgaven du bruker, men legger til første utgivelsesår i klammeparentes. Eksempel: Evenshaug, Oddbjørn og Dag Hallen. 2000. Barne- og ungdomspsykologi. Gyldendal. Ibsen, Henrik. 1952 [1867]. Peer Gynt. Gyldendals skoleutgaver av norske forfattere. Gyldendal. Vilby, Knut. 2002. Den globale reisen. 2. utg. Universitetsforlaget. 4.3.2 Artikler fra antologier (artikkelsamlinger med mange forfattere) Forfatteretternavn, Forfatterfornavn. Årstall. Artikkeltittel. I Boktittel, redigert av redaktørforog etternavn, sidetall. Forlag. Eksempel: Bøe, Jan Bjarne. 1998. Økonomiske og materielle forhold. I Barn og miljø. Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet, redigert av Einar M. Skaalvik og Øyvind Kvello, 13 37. Tano Aschehoug. 4.3.3 Tidsskrifts- og avisartikler Forfatteretternavn, Forfatterfornavn. Årstall. Artikkeltittel. Tidsskriftnavn årgang (finnes ikke alltid), bladnr.: sidetall. Eksempel: Johansen, Karl Egil. 2002. Proletar eller småborgar? Fiskarane i politikk og samfunn. Historisk Tidsskrift 81, nr. 2 3: 347 380. Fauskanger, Janne. 1997. Utelekens matematikk. Norsk skoleblad, nr. 30: 28 30. 4.3.4 Offentlige utredninger o.l. Offentlige utredninger ordnes etter departement. Publikasjoner fra organisasjoner ordnes etter organisasjonenes navn. For usignerte leksikonartikler føres leksikonets navn opp som forfatter (husk utgivelsesår, bind og sidetall). Eksempel: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). 1996. Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen (L 97). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo. Tekstreferansen vil i dette eksempelet være KUF (1996). 4.3.5 Internett-tekster Person eller organisasjon som er ansvarlig for nettstedet. Årstal. Evt. navn på artikkelen, rapporten (gjeld særlig store nettsteder.) Web-adresse. Fullstendig dato for nedlasting. Eksempler: Barne- og familiedepartementet (BFD). 2005. Minoritetsspråklige barn. http://odin.dep.no/bld/norsk/tema/barnehage/kvalitetoginnhold/004051-990595/dokbn.html 05.04.2005. Tekstreferansen vil i dette eksempelet være BFD 2005. Eidsvåg, Inge. 2001. Barnet som oppdrager: Hvem skal sette grenser i det grenseløse samfunn? Verdikommisjonen. http://www.verdikommisjonen.no/essayniva2.asp?id=103000&visid=103000#link 15.12.2004. 9

Regnbuen barnehage. 2005. http://www.regnbuen-bhg.no/ 05.04.2005. Tekstreferansen vil i dette eksempelet være Regnbuen 2005. Når det er viktig å ha med forfatter eller utgiverorganisasjon for stoff du har hentet fra internett, er dette samtidig en test på stoffets seriøsitet. Dersom du ikke vet hvem som står bak nettstedet, hvordan kan du da vurdere om dette holder kvalitetsmessig mål? (NB: Det er også andre kvalitetskriterier for både internettstoff og alle andre kilder.) Internett er særpreget ved en blanding av alt fra solid stoff til tull, det finnes også aktører på nettet som bevisst desinformerer. Legg merke til at for internettartikler skal også dato for nedlasting eller utskrift være med. Siden internett er i kontinuerlig forandring, kan siden du brukte i forrige uke, være forandret i dag. Men noen ganger laster du ned avis- eller tidsskriftartikler fra internett som også finnes i trykt versjon. Da behandler du dem som andre slike artikler, men opplyser i tillegg om nettadressen. 4.4 Bruk av skriftlige eller muntlige kilder I noen oppgaver kan det være aktuelt å bruke kilder, skriftlige eller muntlige. Intervju vil de fleste komme bort i. Da samler du kildene i en egen liste etter litteraturen, gjerne med et skille mellom muntlige og skriftlige kilder. Eksempel: Pedersen, Per. Intervju 10.10.2005. 4.5 Bruk av bilder Bilder vil bare være nødvendig i noen typer oppgaver. Husk at kapasiteten på It s learning er begrenset, så skal du bruke flere bilder, må bildefilene komprimeres. Tenk på at bildet eller tegningen skal ha en funksjon. Husk å oppgi hvem som har tatt bildet og hvor det er hentet fra (for eksempel internettadressen). 4.6 Bruk av fotnoter Fotnoter blir særlig brukt til litteraturhenvisninger innenfor et annet referansesystem enn det denne rettledningen bygger på. Derfor vil det stort sett ikke være aktuelt å bruke fotnoter i oppgaver. I noen tilfeller kan likevel kortere kommentarer eller forklarende tillegg plasseres i en fotnote. 4.7 Skrifttype og skrivetekniske krav Oppgaver ved NLA LH (leveres vanligvis på It s learning) skal skrives i Word med skrifttype Times New Roman 12 pkt, halvannen linjeavstand og standard marg (2,54 cm). Dette er en gjengs måte å beregne omfang på oppgavene. (Hvor mye er en side?) Avsnitt skal markeres på en av to måter: Enten ved en åpen linje før neste avsnitt eller ved å begynne det nye avsnittet med innrykk. Å variere med halvavsnitt der du bare begynner på ny linje, er en vanlig feil. Legg merke til at den vanlige måten å utheve tekst på i tekstbehandlingens tidsalder er å bruke kursiv. Dette gir et tydelig, men diskret skriftbilde. (I de gamle skrivemaskinenes tid ble det brukt understreking.) De feite typene reserverer du for overskrifter. 10