Høgskolestyrets årsmelding for 2012 Misjonshøgskolen (MHS) utfører sin virksomhet i en fruktbar spenning mellom egne visjoner og strategier og samfunnets behov og regulering. MHS sitt hovedmål for den perioden som starter med denne årsmeldingen, er uttrykt slik i strategiplanen for 2011-2014: MHS skal i sterkere grad oppfattes som et globalt knutepunkt for utdanning og forskning knyttet til kirkens misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. Dette hovedmålet er videre beskrevet gjennom fem hovedstrategier: MHS skal tydeligere fremtre som et globalt knutepunkt for forskning og utdanning innenfor kirkens misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. MHS skal styrke seg som vitenskapelig høgskole gjennom en kontinuerlig kvalitetsutvikling og forsterket samarbeid med Universitetet i Stavanger og andre UH-institusjoner og forskningsenheter. MHS skal tydeligere fremstå med et attraktivt lærings- og studentmiljø. MHS skal styrke høgskolens administrative og infrastrukturelle kapasitet i takt med en utvidelse av studentvolumet på alle nivåer. MHS skal styrke den økonomiske handlingskraften gjennom sterkere årsresultater og mer variert finansiering. Fra samfunnets side, er forventningen til MHS som høgskole uttrykt gjennom Lov om universiteter og høyskoler (2005), hvor formålet er å legge til rette for at institusjonene: Tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. Utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Man vil se at denne årsmeldingen knytter an til begge disse strategiske forventningene, dels fra MHS sitt eget strategidokument, dels fra samfunnets lovgivning, som også årlig styrer de statlige tildelingene til MHS. 1. MHS tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå Studietilbud MHS totale studietilbud kan grupperes i to. Den ene gruppen består av kristendoms- og teologifaglige studietilbud, med bachelorgrader i kristendomskunnskap, bibeloversettelse eller teologi, og med mastergrader i globale studier og i teologi. Selve kjernen her er profesjonsstudiet i teologi, som forbereder for prestetjeneste i internasjonal eller norsk sammenheng, der profesjonsgraden cand.theol. består av bachelor (3 år), master (2 år) og praktisk-teologisk seminar (1 år). Den andre gruppen består av religions- og kulturfaglige studietilbud, med bachelorgrad i religion og interkulturell kommunikasjon og med mastergrad i globale studier, med mulig- 1
heter for spesialisering i kristendomskunnskap, religionsvitenskap og interkulturell kommunikasjon. Nytt av 2012 er oppstarten av en erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid (MIKA), med spesialiseringer innen misjon, bistand, sosialt arbeid, skole og helse. MIKAgraden har allerede har rukket å bli populær. Til sist har MHS et doktorgradsprogram (PhD), med disiplinspesifikke delprogram i bibelvitenskap, kirkehistorie, systematisk teologi, misjonsteologi og praktisk teologi. Antall doktorgradsstudenter ved slutten av året var 25, hvorav 12 internasjonale studenter, hovedsakelig fra Afrika. MHS sluttførte i 2012 arbeidet med et felles bachelorprogram innen feltet religion, kultur og globalisering i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Mens samarbeidet om bachelorgraden som helhet ikke lyktes, har samarbeidet resultert i et felles årsstudium i RLE fra høsten 2012, i tillegg til en større felles forskergruppe omkring samme tematiske fagområde. Studenttall Studenttallet, som har vært økende siden 2008, har vært noe lavere i 2012 enn i 2011. I 2012 hadde MHS et snitt på 293 betalende studenter, noe som tilsvarer 204,4 heltidsekvivalenter (mot henholdsvis 224 i 2011 og 192,5 i 2010). Slike tall viser at MHS opererer i et marked hvor høgskolen både må ha en sterk markedsføringsstrategi, kontinuerlig utvikling av nye studietilbud, og et godt arbeid med student- og læringsmiljø. Et gledelig tall er at våre studenter tar stadig flere studiepoeng hos oss. Internasjonal utveksling MHS vektlegger internasjonal utveksling i alle studieprogram, og er aktiv deltaker i Network of Theology and Religious Studies (sammen med seks universiteter og høyskoler i Afrika) og Theological Institutions Network (sammen med fire teologiske høyskoler i Asia). I tillegg kommer bilaterale avtaler med universitet og høgskoler i Thailand, Egypt, Brasil og Canada. MHS har de senere årene utviklet det institusjonelle samarbeidet med høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og USA. I 2012 har MHS jobbet målrettet for å øke antall norske studenter som tar studieopphold i utlandet som en del av sine studier ved MHS. 20 studenter har hatt kortere studieopphold (én måned) i Thailand (Chulalongkorn University) og på Madagaskar (Lovasoa og Ecole Supérieure Spécialisée du Vakinankaratra, ESSVA, Antsirabe). I tillegg har praktikumsstudenter hatt en to-ukers misjonspraksis i Brasil, og en ekskursjon til misjonale kirker i Church of England. I løpet av 2012 avsluttet 8 internasjonale kvotestudenter sine mastergradsstudier ved MHS, og fire nye ble tatt opp. Dette er en ordning som er finansiert med statlige midler. I tillegg har vi de siste to årene sett en økning av selvfinansierte internasjonale studenter, særlig fra Nepal og India. To tyske studenter og en fra Tsjekkia har via Erasmus-programmet blitt innvilget studieopphold ved MHS i 2012. 2. MHS utfører forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå Årsverk og produksjon MHS faste forskerstab besto i 2012 av 14,5 årsverk med i all hovedsak 40 prosent forskningstid, samt 5,5 doktorgradsstipendiater. I tillegg kommer 3 professor II-stillinger (bistillinger) som er tilknyttet høgskolen. I tillegg kommer ytterligere 19 doktorgradsstudenter med annen finansiering. Den faste forskerstaben produserte i 2012 totalt 39,5 publiseringspoeng mot 31,2 i 2011 og 56,2 i 2010. Høgskolens strategiplan for 2011-2014 2
skisserer 2,5 publiseringspoeng per år per vitenskapelig ansatt i førstestilling som normalforventning. Skolens forskere har stort sett nådd disse målene de senere årene: 2009 (2,9 poeng), 2010 (3,6 poeng) og 2011 (1,9 poeng). Tallet for 2012 vil ligge på ca 2,6. MHS viser med dette at høgskolen har en forskningsintensiv profil, målt mot andre norske universiteter og høyskoler. Forskerutdanning og forskningsprofil MHS hadde i 2012 hele 5 disputaser, noe som er rekord. Dette året fikk vi også vår første internasjonale disputas, ved Ruben Ngozo, Kamerun. To afrikanske kvinner, Christine Mbabazi og Helen Nambalirwa Nkabala, disputerte også innenfor prosjektet Reintegration of female ex-child soldiers (2007-2011), finansiert av NUFU (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning). I de kommende årene ventes antall disputaser å ligge noe lavere. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved MHS preges ellers av både et tradisjonelt fokus på individuelle prosjekter, og av større tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter. MHS er også kommet halvveis med et samarbeid med Lutheran Graduate School of Theology (Madagaskar) om stabsutvikling for to av deres lærere i bibelvitenskap; de to underviser halv tid på Madagaskar og er halvtids doktorgradsstudenter ved MHS. Prosjektet har en tidsramme på 6,5 år, og er finansiert av Det Norske Misjonsselskap (75 prosent) og Danmission (25 prosent). Prosjektet startet opp i 2010, og vil avsluttes i 2016. En tredje doktorgradsstudent fra Madagaskar startet opp sine studier i 2012 med samme donorer, for å bygge kapasitet innenfor misjonsvitenskap ved samme institusjon. MHS startet i 2011 et tilsvarende prosjekt i samarbeid med Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband og Møre bispedømme, hvor to studenter startet sine doktorgradsstudier i januar 2012 med tanke på å bygge faglig kapasitet ved Mekane Yesuskirkens teologiske seminar i Addis Ababa, Etiopia. MHS er i en fase hvor tre av våre forskergrupper ble avsluttet i 2012. Vi ønsker nå å stimulere nye initiativ som har potensial til å skape robust forskning og konkurrere om ekstern finansiering. Et slikt initiativ er en forskergruppe mellom forskere ved MHS og Universitetet i Stavanger (UiS) innenfor religion, kultur og globalisering, med ulike undergrupper. Dette initiativet har fått status som programområde ved UiS. I tillegg til den internasjonalt orienterte forskningen, avsluttet MHS i 2012 tre forsknings- og utviklingsprosjekter med støtte fra Den norske kirkes trosopplæringssatsing. Disse prosjektene har posisjonert MHS i forhold til gjennomføringen og forskningen på en sentral reform i Den norske kirke, og dermed bidratt til forskning på kirkens globale misjonsoppdrag i Norge. Det planlegges omsøkt midler til nye prosjekter i 2013. 3. MHS formidler resultater fra forskning og ønsker å være en relevant bidragsyter for kirke, misjon og samfunn MHS strategiplan beskriver det som en av høgskolens målsettinger at fagmiljøet bidrar aktivt til formidling innenfor sine fagområder, med et spesielt ansvar for kirkens globale misjonsoppdrag. For 2012 kan det rapporteres om følgende: Stor interesse for MHS sin kompetanse 3
MHS opplever stor interesse fra kirke- og samfunnsliv når det gjelder høgskolens kompetanse, både fra enkeltpersoner og fra større bedrifter/organisasjoner og offentlig sektor som ser behov for styrking av egen kompetanse innenfor fagområder som etikk, religionsvitenskap (særlig islam) eller interkulturell kommunikasjon. MHS arbeider aktivt og målrettet for å utvide slike relasjoner regionalt og nasjonalt. Publikumsarrangementer MHS arrangerer og deltar ved en rekke arrangementer som er åpne for det brede publikum. Særlig fokus har høgskolens to årlige minneforelesninger. Ved den ene av disse, Bjørn Bueforelesningen i menneskerettigheter, foreleste Egypt-spesialist og medieaktør Cornelis Hulsman om muslim-kristne relasjoner i Egypt 2012. Annen formidling og mediebilde Utover dette deltar MHS vitenskapelig ansatte inn mot samfunns- og kirkeliv i form av ulike typer formidlingsoppdrag, slik som foredragsvirksomhet, kommentarer, kronikker og intervjuer i dagspressen, samt tekstgjennomgang og forkynnelse i ulike kirkelige sammenhenger. Aktuelle temaer omfatter for eksempel: individual- og sosialetiske utfordringer, forskningspolitikk, kristen og annen spiritualitet, religionsspørsmål (særlig knyttet til islamsk ekstremisme), misjonshistorie, misjonsforståelse, og tro og sykdom. Flere av våre forskere oppfattes som nasjonale eksperter innen sine fagfelt. Samarbeidsavtaler med Det Norske Misjonsselskap og Stavanger Bispedømme I 2012 har det vært gjennomført en prosess for i sterkere grad å aktivere og formalisere relasjonen til eierorganisasjonen, NMS. En sterkere og mer aktiv relasjon til eier vil være fordelaktig for både MHS og NMS. Konkret har det blitt fremforhandlet en avtale hvor MHS forplikter seg til å stille kompetanse for NMS til utdanning og utvikling ved NMS sine teologiske samarbeidsinstitusjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette er en avtale som i tillegg til økonomisk kompensasjon, også vil styrke MHS som en globalt orientert utdannings-, forskings- og utviklingsinstitusjon. MHS har også ført samtaler med ledelsen i Stavanger Bispedømme med tanke på en samarbeidsavtale. De tre siste årene har slikt samarbeid utviklet seg på en rekke områder. Som kirkelig utdanningsinstitusjon som både ønsker å være relevant for Den norske kirke, og samtidig har behov for tjenester fra Dnk (for eksempel praksisplasser), er en slik avtale av stor viktighet for MHS. 4. MHS generelle rammer Eier MHS eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og er etablert som egen juridisk enhet i form av et aksjeselskap. Landsstyret i NMS er høgskolens generalforsamling og oppnevner høgskolens styre, vedtar høgskolens grunnregler og godkjenner regnskap og årsberetning. NMS økonomiseksjon fører regnskapet for høgskolen bidrar også med tjenester innen personalbehandling, drift og innsamling. MHS og NMS samarbeider om å utnytte felles ressurser best mulig, og det ble i 2012 inngått nærmere samarbeid om innkjøp av IKTtjenester og andre digitale verktøy. 4
Styrende og rådgivende organ MHS styrende og rådgivende organer har hatt følgende aktivitet: Høgskolens øverste organ, Høgskolestyret, har hatt seks møter og behandlet 72 saker. Øverste interne organ er Høgskoleråd, med ti møter og 67 saker. Forskningsutvalget har hatt åtte møter og behandlet 67 saker. Organisasjoner På arbeidsgiversiden er MHS medlem av Virke, mens de ansatte er medlemmer av Forskerforbundet og Negotia. Det er et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene når det gjelder forhandlinger om lønn og generelle arbeidsvilkår. Studentene er organisert gjennom Studentråd, og studentdemokratiet fungerer bra gjennom studenters deltakelse i Læringsmiljøutvalget, Høgskoleråd, Høgskolestyret, samt en rekke utvalg og komiteer. Rektor har også ukentlige møter med ledelsen i Studentrådet. MHS samarbeider også tett med Studentsamskipnaden i Stavanger om velferdstilbud for studenter. Infrastruktur MHS består av to avdelinger. Avdeling for utdanning og forskning med seksjoner for bibelvitenskap, systematisk teologi og kirkehistorie, religionsvitenskap og kulturkunnskap, misjonsteologi og praktisk teologi ledes av rektor. Avdeling for ressurser med seksjoner for utdanningsadministrasjon, bibliotek og dokumentasjon, drift og vedlikehold ledes av høgskoledirektør. Kontakt med myndighetene MHS har løpende dialog med utdanningsmyndigheter og utdanningspolitiske miljøer. MHS deltar dessuten aktivt på samlinger i organisasjoner som Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Nettverk for private høgskoler (NPH) for å styrke dialog og samhandling internt i sektoren. Økonomi og rammebetingelser MHS samlede budsjett i 2012 var på vel 32 millioner kroner. De innsamlede gaver utgjorde 4,7 millioner av inntektene. Inntektene fra gaver er fremdeles en betydelig inntektskilde for skolen, selv om disse utgjorde en større andel tidligere. MHS fikk i 2012 en offentlig tildeling fra Kunnskapsdepartementet på 20 millioner kroner og 1,24 mill kroner fra Kulturdepartementet til drift av Misjonsarkivet. Tilskudd fra Norges Forskningsråd utgjorde 999 000 kroner, mens andre offentlige tilskudd til forskning utgjorde 1 million kroner. Inntektene fra annen oppdragsforskning utgjorde 996 000 kroner. MHS resultatregnskap for 2012 viser et negativt driftsresultat på 660 053 kroner, mot et budsjettert underskudd på 50 000 kroner. Årsresultatet etter finansposter er på minus 500 423 kroner. Driftskostnadene var i 2012 10,3 millioner kroner, mot 9,6 millioner i 2011. Lønnskostnadene var 21,7 millioner kroner, mot 20,8 millioner året før. Mens skolens inntekter i 2012 omtrent ble som forventet, ble utgiftene til lønn høyere enn budsjettert. MHS økonomiske situasjon er fremdeles krevende, i all hovedsak grunnet et lavt nivå på de langsiktige og strategiske bevilgningene (tidligere definert som basiskomponent) innenfor statsstøtten. Personell og drift 5
MHS hadde per 1.10.2012 33,2 årsverk fordelt på 42 ansatte, en nedgang fra 2011 på 0,7 årsverk. 22,4 av årsverkene er undervisnings- og forskerstillinger. Den faste staben med vitenskapelig ansatte bestod i 2012 av 15,6 årsverk, i tillegg til 5,5 doktorgradsstipendiater og 1 postdoktorstilling. Ellers er årsverkene fordelt mellom ledelse (2), studieadministrasjon (4,7), bibliotek (1,9), arkiv (1,8) og drift og vedlikehold (1,4). Når det gjelder Arbeidsmiljølovens 23-29 (om verneombud og arbeidsmiljøutvalg), så vurderes de som oppfylt. MHS har avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet ved Misjonshøgskolen var på 3,09 % i 2012, mot 1,7 % 2011 og 2,26 % i 2010. Økningen i sykefraværet skyldes hovedsakelig langtidssykmeldinger. Misjonshøgskolen ble i 2011 en IAbedrift, og i 2012 har det vært arbeidet systematisk med å integrere IA-målsettingene i det øvrige HMS-arbeidet. MHS har en plan for likestilling som revideres årlig. Det er et mål å øke kvinneandelen i lederstillinger og faste vitenskapelige stillinger, samt å oppnå målet om kvinnelige professorer innen 2015. I 2012 ble 48,9 % av årsverkene utført av kvinner, mot 43,1 % i 2011, 37, 4 % i 2010 og 37 % i 2009. For undervisnings- og forskerstillingene utgjorde kvinnene 28,8 %, mot 27 % i 2011, 23,8 % i 2010 og 22,6 % i 2009. Andelen kvinner i rekrutteringsstillinger (stipendiatstillinger og postdoktor) var på 69,2 %, mot 66,7 % i 2011, 40 % i 2010 og 33,3 % i 2009. Andelen kvinner i saksbehandler- og konsulentstillinger i Avdeling for ressurser er 100 %. Det samme gjelder bibliotekarstillingene. Det er derfor behov for økt fokus på rekruttering av menn til disse stillingene. 6