STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR MILJØVERN OG KOMMUNALTEKNIKK Møteinnkalling Møtested: Teknisk møterom 3 etg. Dato: 27.05.2009 Tidspunkt: 15:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 51 30, el. E-post: tove.revetal@stokke.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 4/09 HMK - REFERATER 27.05.2009 2/ 2 POLITISKE SAKER 12/09 FJERNING AV GABIOLER I JERNBANEPARKEN 3/ 4 13/09 FORPROSJEKT - OMKJØRINGSVEI STOKKE SENTRUM 5/ 6 14/09 KOMMUNEPLAN 2009-2020 STOKKE KOMMUNE HØRINGS- UTTALELSE HMK 7/ 11 15/09 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2008 STOKKE KOMMUNE 12/14 16/09 GNR.93 BNR.1 - ÅMOTVEIEN 24 - DELING AV LANDBRUKS- EIENDOM - KLAGE PÅ VEDTAK 15/18 17/09 REVISJON AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 19/20 18/09 HMK - EVENTUELT 27.05.2009 21/21 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den 14.05.2009 Kåre Pettersen Leder (sign.) Hanne M. Jacobsen Lund Virksomhetsleder
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/45 Arkiv: 033 Saksbehandler: Tove Revetal HMK - REFERATER 27.05.2009 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.tekn. 27.05.2009 Ingen referater Side 2 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/884 Arkiv: U01 Saksbehandler: Vidar Andersen FJERNING AV GABIOLER I JERNBANEPARKEN Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskap / Kommunestyre 12/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.tekn. 27.05.2009 Rådmannens forslag: 1. Gabioner i Jernbaneparken fjernes. 2. Nytt leskur oppføres. Kommunestyret ber rådmannen søke løsninger som kan forskjønne parkens utsende. Sammendrag: Jernbaneparken ble i 1998 opprustet med gabioner (kraftig netting fylt med grov pukk) og leskur. Opprustingen ble gjort i et samarbeid med Jernbaneverket og statens vegvesen etter vedtak i k sak 17/97 Strategisk næringsplan handlingsprogram for 1997-98. Gabionene har delvis forfalt og er behov for å fjerne disse. Statens veivesen har tilbudt seg å føre opp og finansiere vedlikeholdet av et nytt leskur ved fylkesvei 557 (Tassebekkveien) Side 3 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: K-sak 17/97 Strategisk næringsplan, handlingsprogram 1997 98. Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken: Gabionene i Jernbaneparken har delvis forfalt og det er behov for å fjerne disse. Nytt leskur vil erstatte det eksisterende ramponerte leskur. Det foreligger pt ikke planer for opprustning eller endring av parken og rådmannen er av den oppfatning at saken bør fremme for politisk behandling i og med at Jernbaneparkens nåværende utforming er vedtatt av kommunestyret. Faktiske opplysninger: Jernbaneparkens nåværende utforming med gabioner og leskur ble laget i 1998 som et ledd i et samarbeid med Jernbaneverket og statens vegvesen. Opprustningen ble vedtatt som del av arbeidet med gjennomføring av strategisk næringsplan for Stokke, hvor ønsket om å styrke kolletivtransport/terminalfunksjonen for Stokke jernbanestasjon var et sentralt punkt. Gabionene er delvis sammenraste og det er ikke avsatt midler til vedlikehold av disse. Leskuret er ramponert og glasstaket er knust. Statens veievesen har tilbudt seg å føre opp et nytt leskur, tilsvarende det på Sørby, ved fylkesvei 577. Forutsetningen er at Stokke kommune fjerner de eksisterende gabionene. Rådmannen har tidligere vært i kontakt med Jernbaneverket som er innforstått med at dagens tilstand på parken ikke er ønskelig og bifaller en opprydding. Vurdering: Jernbaneparken gir i dag et lite tiltalende inntrykk og rådmannen er av den oppfatning at gabionene bør rives og at et nytt leskur etableres ved fylkesvei 557 (Tassebekkveien) Rådmannen legger til grunn at kommunens økonomi ikke gir rom for en fullstendig opprustning av parken og vil derfor kontakt med Jernbaneverket og evt. andre som kan bidra til en økonomisk akseptabel løsning for utforming (benker og blomster) av resten av parken. En slik løsning forutsettes iverksatt uten ytterligere politisk behandling. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Side 4 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/811 Arkiv: Q13 Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen FORPROSJEKT - OMKJØRINGSVEI STOKKE SENTRUM Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/09 Eldrerådet 19.05.2009 13/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.tekn. 27.05.2009 / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Trasevalg og kostnadsrammer for ny omkjøringvei tas til etteretning, jamfør vedlagte forprosjekt utført av Rambøll AS. Prosjektet settes på vent i til det blir avklart hvordan utviklingen blir på Sandefjord Lufthavn Torp. Sammendrag: Kommunens administrasjon har, med bakgrunn i kommuneplanens arealdel vedtatt i kommunestyret 14.06.2004 K sak 81/04, hvor man ønsket å vurdere omkjøringsveien for Stokke sentrum i nord, fått utarbeidet et forprosjekt for ny omkjøringsvei fra Sundland og frem til RV303. Det er utarbeidet 2 alternative løsninger: alternativ 1 fører veien i kulvert under jernbanen, alternativ 2 innebærer en broløsning over jernbanen. Side 5 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Saksmappen inneholder saksdokumentet samt forslag til løsning for kulvert og bro inkludert tegninger av løsningene Vedlegg: Rapport 2080225 fra Rambøll Tegninger, profiler og kostnadskalkyle Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i møte 14.06.04 at man ønsket og legge inn muligheten for en ny omkjøringsvei for Stokke sentrum i langsiktig kommuneplan(k-sak 81/04), for å redusere problemet som gjennomgangstrafikk og togpasseringen 2 ganger i timen medfører. Man hadde i 2004 en ÅDT på ca 3000 passeringer i Storgata -og man fryktet at når Lågerødåsen, sentrum syd, sentrum øst og Melsomvikveien ble ferdig utbygget, ville ÅDT nå opp i 5500 6000. Disse områdene er fremdelses ikke ferdig utbygget, mens Statens vegvesen har i 2008ÅDT til 8500. Faktiske opplysninger: Trafikken gjennom Stokke sentrum er et miljøproblem og belastningen på beboere og brukere av sentrum er svært stor. Næringslivet i sentrum har imidlertid motforestillinger mot omkjøringsveien da de frykter omsetningssvikt som følge av mindre trafikk. Statens vegvesen har i møter med Stokke kommune opplyst at det ikke er avsatt midler til omlegging av FV 560 (Storgata) innenfor dagens rammer og heller ikke innefor det som finnes av planer frem til 2019 innenfor vedtatte NTP (nasjonal trafikk plan). Forprosjektet fra Rambøll indikerer at prisnivået vil ligge mellom 90 og 120 mill basert på 2008 priser avhengig av hviken løsning Stokke kommune velger Vurdering: Forprosjektet fra Rambøll As viser at det er mulig å gjennomføre omlegging av FV560 med ny trase fra Sundland til RV303 nord for Stokke sentrum ankepunktet blir imidlertid kostnadene som begge alternativene utgjør. Prisen vil bli svært høy og mulighetene for å få gjennomført prosjektet syntes, ut fra dagens realiteter, svært små. Et annet moment som også bør tas med i denne vurderingen er at det kan åpne seg et annet og betraktelig billigere alternativ for omkjøringsvei hvis det blir noe av planene om å flytte terminal og administrasjon på Torp flyplass. Da må det utredes bedre veiforbindeklse mellom sentrum, Torp og Tassebekk Økonomiske konsekvenser: Ingen som følge av denne saken Konklusjon: Rådmannen informerer HMK om resultatet av forprosjektet for omkjøringvei nord for Stokke sentrum, men anbefaler at man ikke vidrefører dette prosjektet før man har oversikt over hva en utbygging av Sandefjord Lufthavn Torp kan medføre av løsninger for Stokke kommune når det gjelder infrastruktur. Side 6 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/540 Arkiv: 140 Saksbehandler: Morten Lysheim KOMMUNEPLAN 2009-2020 STOKKE KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE HMK Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/09 Kommuneplanutvalget 01.04.2009 35/09 Det faste utvalg for plansaker 27.05.2009 14/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.tekn. 27.05.2009 8/09 Eldrerådet 19.05.2009 15/09 Hovedutv. for oppv., omsorg og kultur 27.05.2009 Rådmannens forslag: Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk tar foreløpig høringsforslag for revidert kommuneplan 2009-2020 til orientering. Sammendrag: Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 01.04.09 å legge forslag til kommuneplan for 2009-2012 ut til høring. Høringsfristen er satt til 26 juni 2009. Kommuneplanen er utarbeidet med bakgrunn i tidligere vedtatt planprogram. Kommuneplanen består av en samfunnsdel som beskriver kommunens innsatsområder i planperioden, et arealplankart som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk samt bestemmelser og retningslinjer knyttet til arealdelen. Når det gjelder innsatsområder er en del videreført, enkelte utgår eller er endret, og det er foreslått enkelte nye. I arealdelen foreslås en rekke endringer og nye formål. Dette gjelder blant annet et nytt område for næring på Borgeskogen med areal på 800-900 daa samt et nytt område for utvidelse av BCC med formål næring og idrett. I de utfyllende bestemmelsene til arealdelen foreslås endringer blant annet for leke- og oppholdsarealer og fritidsbebyggelse. Det er foreslått krav til alternativ energi ved større utbygginger. Parkeringsvedtektene for kommunen er foreslått tatt inn som bestemmelser. Forslag til kommuneplan er utarbeidet etter ny planlov som trer i kraft fra 01.07.09. Dette innebærer blant annet nye formålsbeskrivelser og innføring av hensynssoner. Side 7 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: 1. Kommunestyret sak 45/07, 18.06.2007. Vedtak av planprogram for kommuneplanrevisjonen. 2. Kommuneplanutvalget sak 1/08 11.03.2008. Endring av planprogram ( BCC-tillegget) 3. Kommuneplanutvalget sak 1/09 01.04.2009. Utsendelse på høring Vedlegg: (tidligere utsendt) 1. Forslag til kommuneplan 2009-2020 med utfyllende bestemmelser 2. Kommuneplankart 3. Konsekvensutredning 4. Temakart Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok den 18.06.07 et planprogram for revisjon av kommuneplanen. Den 11.03.08 vedtok kommuneplanutvalget et tillegg om utvidelse for BCC i planprogrammet. En temakomite nedsatt av kommunestyret har hatt som mandat å utarbeide et forslag til revidert kommuneplan. Forslaget som nå er utarbeidet ble av kommuneplanutvalget i møte den 01.04.09 vedtatt lagt ut på høring Faktiske opplysninger: Kommuneplanen utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven. Etter at kommunestyret fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen, har det blitt vedtatt ny planlov som trer i kraft 1. juli 2009. Kommuneplanutvalget har besluttet å legge fram et høringsforslag tilpasset den nye planloven. Dette er formelt mulig så lenge planen skal vedtas etter at den nye loven trer i kraft. Etter en høringsperiode i mai og juni, kan det forventes at kommunestyret kan fatte endelig vedtak i sitt møte 2. nov. 2009. Før kommunestyrets behandling legges det opp til behandling i hovedutvalgene. Samfunnsdelen. Samfunnsdelen viderefører innsatsområdene utbyggingsstrategi og samferdsel, næringsliv og sysselsetting samt klima og energi (miljøvern). Følgende innsatsområder utgår: Sentre, befolkning og boligbygging, kultur og friluftsliv, flerkulturelt samfunn og skole. Følgende nye eller endrede innsatsområder er foreslått: Bymessig utvikling av Stokke sentrum, Bo i Stokke og Arnadal lokalsenter. Det er planlagt for en befolkningsvekst på 1,5 %. Arealdelen nye forslag Næringsområder: - Nye Borgeskogen Vest med nye 800-900 daa. Alternativt er vist en mindre utvidelse på ca. 300 daa nordøst for og sammenhengende med eksisterende Borgeskogen. Utvidelse av Borgeskogen i sydøst er et areal som er under regulering, blant annet som følge av et behov for å etablere buffersone mot sydøst. - BCC - eksisterende arealer omdefineres fra allmennyttig formål til næringsvirksomhet. Utvidelsen av overnattingskapasitet med 800 Side 8 av 21
rom skal i hovedsak skje innenfor eksisterende arealer. Det foreslås nye 165 daa til byggeområde for idrett, 22 daa til næringsbygg og 270 daa til offentlige friområder. - Furulund utvides med arealer til nye utleiehytter Boliger: - Ingen nye større felt bortsett fra Østre Gryte. Dette skal erstatte Søndre Gryte som utgår. Det foreslås noe fortetting på Holtemyr (sentrum) og Sørby. Bokemoa: - Arealene til Bygdetunet foreslås utvidet inkl. p-plasser. Samferdsel: - Parkeringsarealer for langtidsparkering og pendlere i Stokke sentrum. - Ny vei Dalen Gryte (jf Nye Borgeskogen Vest) - Omkjøringsveiene nord for Stokke sentrum og på Vear videreføres fra forrige plan. - Nye gang- og sykkelveier: Skåum-Andebu, Rørkollv og Melsomvik - Nedre Solnes. Offentlige formål - Ny kirkegård på Vear foreslås. Vear arb.kirke kan eventuelt utvides innenfor planavklarte arealer. - Nytt menighetssenter, utvidet kirkegård, parkering, utvidet Minnepark, ny barnehage foreslås på eiendommen til prestegården. - Arealer for ny Stokke ungdomsskole øst for Rørkollveien vis á vis idrettsanlegget. Friluftsområder - Solåsen sikres mot utbygging og omdefineres fra offentlig byggeområde til LNF-område - Olsåsen blir nytt stort offentlig friområde (jf. BCC-planen) - Ravnø nord foreslås regulert til friområde 2 hytter avklares i fremtidig reg.plan. Arnadalområdet - Ny skoletomt til erstatning for Vennerød skole ved idrettsanlegget samt arealer til idrettshall. - Nytt boligfelt Østre Gryte til erstatning for Søndre Gryte som utgår.(jf Nye Borgeskogen Vest) Småbåthavner - Ny planløsning for Melsomvik båthavn med friområdene og p- plasser, inkl. økt båthavnkapasitet ifm Nedre Solnes. Side 9 av 21
- Utvidelse av småbåthavnene ved Solnes og Bogen LNF-B - Døvle-amøben er fullt utbygd og blir vanlig LNF-område - Øvrige amøber for spredt boligbygging videreføres som før med reduserte boligkvoter varierende fra 4 8 boliger. Formål hvor kommuneplanutvalget ikke kommer med forslag: Næringsområder: - Sandsje forslås ikke utvidet Spesialområder - Sikring av buffersonen mellom Borgeskogen og E18 foreslås løst i egen reguleringsplan. Torp - Foreslås avsatt til hensynssone for framtidig planavklaring. Fritids- frilufts- og kulturformål - Vikinggård ikke funnet egnet areal - Vestfold Sommerland anbefales ikke - 4H-tun løses i egen sak - Himalaya aktivitetspark - ikke funnet egne arealer - Ravnø syd forblir LNF-område. - Ingen nye forslag ift kyststi. For de viktigste endringene i arealplankartet er det laget en egen konsekvensutredning. Denne er også vist som sammendrag i kommuneplanens tekstdel kap 4.3. Gjeldende temakart for landbruk, landskap og kulturminner, rekreasjon og natur er oppdaterte. Det er dessuten utarbeidet 2 nye temakart for henholdsvis risikoarealer og barnetråkk. I henhold til ny planlov er det utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) vist i kap 4.6. Utfyllende bestemmelser. Det foreslås endringer i de utfyllende bestemmelsene blant annet når det gjelder krav til fellesarealer og opparbeidelse av lekeplasser. Krav til størrelse på fellesareal reduseres, men det stilles strengere krav til kvalitet og opparbeidelse av uteoppholdsarealer og lekeplasser. Dette er en tilpasning til øvrige kommuner i Vestfold samt anbefalinger fra Miljøverndepartementet. Krav til fritidsbebyggelse i LNF-områdene er nå tatt inn i bestemmelsene. (tidligere retningslinjer). Dette stiller strengere krav til hva som kan tillates av tiltak. Det foreslås også endringer for størrelse på hytter ved at fritidsbebyggelse i byggeområdene tillates med inntil 100 kvm i 100m beltet langs sjøen og 120 kvm utenfor 100m beltet. I dag er det tillatt med 130 kvm fritidsbebyggelse innenfor byggeområdene uansett avstand til sjøen. I LNF-områdene er Side 10 av 21
det i dag tillatt med 70 kvm i 100 m beltet og 130 kvm utenfor. Innenfor 100 m beltet opprettholdes 70 kvm. I LNF-områdene for øvrig foreslås maks. 100 kvm. Når det gjelder klima og energi foreslås at det for større byggeområder og boligområder med mer enn 20 boenheter, skal foreligge en varmeplan basert på fornybare energikilder. I disse områdene samt i ny bebyggelse i sentrum, skal det legges til rette for vannbåren varme. Krav til utbyggingsavtale foreslås tatt inn i bestemmelsene. Vurdering: Høringsforslaget innebærer i seg selv ingen endringer for planstatusen i gjeldende kommuneplan. Forslaget må først på høring, og deretter må kommunestyret vedta den endelige planen før den får rettsvirkning. Kommunestyret kan ta ut eller redusere de nye forslagene ved sin behandling. Kommunestyret har imidlertid ikke anledning til å legge inn nye formål/forslag i vedtaket som ikke har vært til høring. På grunn av at det relativt sent i revisjonsarbeidet ble besluttet at kommuneplanen skal vedtas etter ny planlov, er en del formaliteter drøftet også etter at forslaget ble vedtatt lagt ut på høring. I samtale med fylkesmannen og fylkeskommunen, er det blant annet drøftet behovet for å vise grøntstrukturen i planlagte utvidelser av Borgeskogen. Det er lagt opp til at reguleringsplanen skal vise relativt kraftige buffersoner rundt området. Det bør imidlertid vurderes om ikke dette bør vises som grøntstruktur allerede i komuneplanen for å sikre nødvendig vegetasjonsbuffer. Når det gjelder forbud mot bygging i 100m beltet langs sjøen, er unntakene for dette fjernet i ny planlov. Dette innebærer at ethvert område, også byggeområdene, har forbud mot bygging nærmere sjøen enn 100 m dersom ikke annet er bestemt i kommuneplanen. Slikt unntak er gjort i bestemmelsene for fritidsbebyggelse. Når det gjelder boligområdene langs sjøen som Bogen, Nedre Solnes og Melsomvik skal reguleringplanen her gjelde foran kommuneplanen. Dette gjelder imidlertid ikke Storevar siden det her er regulert til fritidsbebyggelse og senere endret til boligområde i kommuneplanen. Da gjelder kommuneplanen foran, og byggeforbudet inntrer dersom ikke annnet er bestemt i kommuneplanen. Administrasjonen mener derfor at kommuneplanen bør justeres slik at normal utvikling av boligeiendommene på Storevar nærmere sjøen enn 100 m kan tillates. Det bør også vurderes om det skal gjøres unntak for landbruksbebyggelse nærmere sjøen enn 100 m. Administrasjonen har ikke ytterligere merknader til høringsforslaget. Økonomiske konsekvenser: Ingen som følge av denne saken. Konklusjon: HMK tar foreløpig høringsforslaget til orientering. Side 11 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/868 Arkiv: 140 Saksbehandler: Steinar Lien ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2008 STOKKE KOMMUNE Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/09 Eldrerådet 19.05.2009 6/09 Bruker. for mennesker m/neds. Funk.evne19.05.2009 / Arbeidsmiljøutvalget 16/09 Hovedutv. for oppv., omsorg og kultur 27.05.2009 15/09 Hovedutv.for miljøv. og komm.teknikk 27.05.2009 7/09 Hovedutvalg for administrasjon 03.06.2009 / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Årsrapporten for 2008 tas til etterretning. 2. Stokke kommunes regnskap for 2008 godkjennes. 3. Regnskapsmessig underskudd på 26,3 mill kr dekkes inn i budsjett for 2009 med 16,3 mill kr og i budsjett 2010 med 10 mill kr. 4. Punkt 11 i kommunestyrets budsjettvedtak for 2009 (K.sak 90/08) som lyder I henhold til Kommunelovens 48 4.ledd søkes det KR-Dep om inndekking av underskudd for 2008 med inntil 10 år oppheves da forutsetningene for å søke inndekking etter denne bestemmelsen ikke lenger er tilstede. Sammendrag: Kommunen er i Kommunelovens 48 pålagt å legge frem regnskap og årsberetning. 43% av aktivitetsmålene for 2008 ble nådd. Antallet årsverk økte med 1 til 629 årsverk i 2008. Kommunen hadde et netto driftsresultat (underskudd) på 42,8 mill kr i 2008, og et regnskapsmessig underskudd på 26,3 mill kr. Underskuddet må dekkes inn i kommende budsjettår. Side 12 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Vedlegg: 1. Årsrapport og årsregnskap 2008 (datert 09.05.09). 2. Revisjonsberetning 2008 (datert 21.04.09) Bakgrunn for saken: Kommunen er i Kommunelovens 48 pålagt å legge frem regnskap og årsberetning. I følge reglementet for formannskapet skal formannskapet legge frem forslag til årsrapport for kommunestyret. Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret ved behandling av årsregnskapet. Kommuneloven likestiller behandlingen av årsregnskapet med årsbudsjett og kommuneplan. Rådmannen fremlegger regnskapet med forslag til innstilling. Kontrollutvalgets behandling skal foreligge for formannskapet når det avgir sin innstilling. Faktiske opplysninger: Årsrapporten: Alle virksomhetene samt toppledelse og stab har bidratt til en felles årsrapport inkludert en oversikt over rådmannens bruk av delegert myndighet. I tillegg er det utarbeidet en økonomisk analyse. Av totalt 54 målformuleringer innenfor kommunens virksomheter, ble 23 av målene nådd. Dette tilsvarer en måloppnåelse på 43 %, som er 10 % lavere enn i 2007. Rådmannens bruk av delegert myndighet i form av antall administrative beslutninger, viser at det er gjort 9446 beslutninger på delegasjon. Dette er en økning på 8 % fra 2007. Økningen skyldes i hvoedsak flere registrerte utlån av teknisk hjelpemidler i Virksomhet plei, omsorg og rehabilitering. Antallet politiske saker i styrer og utvalg var til sammen 377 som er like mange som i 2007. I 2008 var det 629 årsverk totalt. Dette er en økning på 1 årsverk (netto) ift 2007. I desmber 2008 var det registrert 888 ansatte. Av disse er 81 % kvinner, og 2/3 av alle ansatte er deltidsansatte. Regnskapet: Iflg regnskapsforskriftene skal kommunestyret få seg forelagt regnskapet på samme nivå som det budsjettet ble vedtatt på. Det som fremlegges er summer på utgift, inntekt og netto for hver virksomhet. For utfyllende opplysninger til regnskapet henvises til årsrapportens kapittel 13 Økonomisk analyse. Denne delen av årsrapporten utgjør administrasjonssjefens årsberetning. Revisjonen har hatt tilgang til det detaljerte regnskapet. Kommunen hadde et netto driftsresultat (underskudd) på 42,8 mill kr i 2008, og et regnskapsmessig underskudd på 26,3 mill kr. Underskuddet må dekkes inn i kommende budsjettår. Side 13 av 21
Bokført/ urealisert tap på finansplasseringer utgjør ca 21 mill kr og sammenholdt med budsjettert inntektsforventning på 16 mill kr utgjør dette en mindreinntekt på 37 mill kr. Ressursbruken i virksomhetene samlet viser et mindreforbruk/ merinntekter på 4,6 mill kr ifht revidert budsjett for 2008. Dette skyldes i hovedsak betydelige innsparingstiltak iverksatt tidlig på året. Merinntekter refusjon sykepenger og mindreutgifter ifm vakanser utgjør alene over 2 mill kr. Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjør ca 2 mill kr og merinntekter rentekompensasjonstilskudd og vertskommunetilskudd utgjør samlet 2,4 mill kr. Mva kompensasjonsinntekten viste 0,7 mill kr mindre enn budsjettert. Vurdering: Graden av måloppnåelse i årsrapporten er gradvis blitt laverer de siste årene. Det kan være at ambisjonene har vært større en de russursene som har vært til rådighet. Aktiviteten har likevel vært høy på de fleste områder. Regnskapet gjøres opp med et regnskapsmessig underskudd på 26,3 mill kr som må dekkes inn i fremtidige budsjetter. I økonomiplanen for 2009 2012 er det satt av 5 mill kr hvert år til underskuddsdekning. Det er benyttet 15,5 mill kr av bufferfondet i 2008. Fondet utgjør ca 16 mill kr pr 31.12.08 og dette er disponert i driftsbudsjettet for 2009. Fondet vil dermed være oppbrukt ved utgangen av 2009. Så lenge kommunen har underskudd fra tidligere regnskapsår vil det ikke være anledning til å foreta bufferfondsavsetning av finansavkastning. Budsjettert avsetning til bufferfond på 8,5 mill kr i 2009 må derfor benyttes til inndekking av underskudd. Den økonomiske situasjonen pr mai tilsier at det i budsjettet for 2009 kan settes av ca 16,3 mill kr til inndekking av underskuddet. De resterende 10 mill kr av underskuddet vil kunne dekkes i budsjettet for 2010 uten at det må iverksettes ytterliger driftsreduksjoner utover det som allerede ligger i økonomiplanen. Dette forutsetter at budsjettert finansavkastning oppnås. Avkastning ved utgangen av april utgjør ca 4,5 mill kr og det er dermed nødvendig med en snittavkastning på ca 1,6 mill kr pr måned resten av året for å nå budsjettet i 2009. Det forutsettes også at alle merinntekter og mindreutgifter som oppstår i 2009 benyttes til inndekking av underskudd. Kommunen vil da ikke bli registrert i ROBEK (Register for betinget kontroll). Dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig utover i året, slik at den planlagte underskuddsinndekking ikke lar seg gjennomføre, vil dette kunne medføre at kommunen likevel blir registrert i ROBEK. Dersom det ikke er rom for å dekke inn resterende underskudd i budsjettet for 2010 vil dette også medføre umiddelbar registrering i ROBEK. Investeringsregnskapet viser et finansieringsunderskudd på 22 mill kr og dette skyldes at det ikke er tatt opp lån i 2008-regnskapet. Lånet ble tatt opp i januar 2009 og dekker dermed opp mesteparten av dette underskuddet. Gjenstående investeringsbevilgninger og finansieringsunderskudd overføres til 2009-regnskapet og vil bli fulgt opp i investeringsrapport 1 / 2009. Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige underskuddet begrenser kommunens handlefrihet i budsjettåret 2009 og 2010. Bufferfondet vil være tømt ved utgangen av 2009. Driftsreduksjonene som er iverksatt og planlegges iverksatt må videreføres inntil underskuddet er dekket inn og kommunens økonomiske situasjon er forbedret. Side 14 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/522 Arkiv: GBNR 93/1 Saksbehandler: Ingrid Knotten Haugberg GNR.93 BNR.1 - ÅMOTVEIEN 24 - DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - KLAGE PÅ VEDTAK Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk 27.05.2009 33/09 Det faste utvalg for plansaker 27.05.2009 Rådmannens forslag: Klagen tas ikke til følge. Vedtak etter jordloven datert 16.03.09, med hjemmel i jordloven 1 og 12, opprettholdes. Saken oversendes Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Sammendrag: Søknaden gjelder fradeling av 6,2 dekar dyrket mark og 3,8 dekar skog fra eiendommen gnr. 93 bnr. 1, Åmotveien 24, i Stokke kommune. Det opplyses at de omsøkte arealene skal selges som tilleggsareal til tilgrensende naboeiendom, gnr. 93 bnr. 5, Åmotveien 80. Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende i LNF-område sone A i kommuneplanens arealdel. Jordloven 12 bestemmer at eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra departementet, det vil si kommunen, etter overføring av myndighet fra 01.01.04. Vilkårene for å gi delingssamtykke er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Saken har av administrasjonen vært behandlet etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Administrasjonen har ikke funnet hjemmel for å imøtekomme søknaden, og søknaden ble avslått i brev datert 30.03.09. Vedtaket er påklaget av søker. Administrasjonen kan ikke se at det i klagen er lagt frem nye momenter av en slik karakter at de medfører omgjøring av vedtak. Det anbefales derfor at hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk opprettholder tidligere vedtak. Klagesaken skal også behandles etter plan- og bygningsloven. Byggesaksavdelingen legger frem saken for det faste utvalg for plansaker. Side 15 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Vedtak etter plan og bygningsloven, datert 30.03.09 Ordinære søknadsdokumenter med vedlegg Vedlegg: Kart Klage på vedtak av 16.03.09 Bakgrunn for saken: Søknaden gjelder fradeling av 6,2 dekar dyrket mark og 3,8 dekar skog på en landbrukseiendom beliggende i LNF-område sone A, med generelt deleforbud. Arealene som ønskes fradelt skal legges til en naboeiendom og brukes til hestebeite og grasproduksjon. Søknaden har vært behandlet administrativt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Da det er jordloven som er førende ved deling av landbrukseiendommer, ligger saksutredningen og vedtaket etter plan- og bygningsloven kun som dokument i saksmappen, mens saksutredningen og vedtaket etter jordloven følger nedenfor: Behandling etter jordloven, datert 16.03.09: Bakgrunn: Charles Aase søker om fradeling av 6,2 dekar dyrket mark og 3,8 dekar skog på sin landbrukseiendom gnr. 93 bnr. 1 på Åmodt i Stokke kommune. Arealet som søkes fradelt skal selges til tilgrensende eiendom og benyttes til landbruksformål. Tilgrensende eiendom, gnr. 93 bnr. 5, som arealene som ønskes fradelt skal legges til, er en boligeiendom med ca. 1,5 dekar tomt. Det er et bolighus og et uthus med stallplass på eiendommen. Gnr. 93 bnr. 1 består i følge våre kart av ca. 77 dekar dyrket mark, ca. 84 dekar skog og ca. 6 dekar annen mark (tun og bygninger). Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avmerket som LNF-område sone A, med generelt deleforbud. Det kreves vedtak etter jordloven. Vurdering: Landbruksforvaltningen i Stokke har vurdert søknaden etter jordloven, rundskriv M- 4/2003 og rundskriv M-6/2003. Jordloven 12 inneholder et forbud mot deling av eiendom som blir brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. Det kan gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre skal det tas hensyn til godkjente planer for arealbruk etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette for at arealressursene blir disponert på en måte som gir en hensiktsmessig, variert bruksstruktur ut fra Side 16 av 21
samfunnsutviklingen i området. Det er ikke lovens formål å legge til rette for etablering av mindre landbrukseiendommer. Landbruks- og matdepartementet har gitt retningslinjer for praktisering av delingsbestemmelsene som innebærer at forvaltningen skal bidra til å oppnå et næringsmessig effektivt landbruk med robuste enheter. Fradeling av landbruksarealer kan tillates i forbindelse med bruksrasjonalisering, hvor fradelt jord selges som tilleggsarealer til nærliggende landbrukseiendom og hvor fradelingen ikke fører til oppsplitting av dyrket mark, oppstykking av eiendommer eller reduksjon i landbrukseiendommers avkastningsevne. Eiendommen gnr. 93 bnr. 5, som omsøkte arealer ønskes lagt til, er ingen landbrukseiendom. Arealene som ønskes fradelt kan derfor ikke klassifiseres som tilleggsjord til gnr. 93 bnr. 5. I denne saken er det snakk om å legge ca. 10 dekar dyrket mark og skog til en boligeiendom. Dersom omsøkte fradeling tillates, vil gnr. 93 bnr. 5 bli en landbrukseiendom på ca. 12 dekar. Den vil være under konsesjonsgrensen, og vil dermed kunne omsettes i det åpne marked. En har da ingen garanti for at en eventuell fremtidig kjøper vil holde dyrket mark i hevd, og myndighetene vil samtidig få begrensede muligheter til å ha kontroll med dette. Landbruksforvaltningen i Stokke har forståelse for at den dyrkede marken som ønskes fradelt er vanskelig å innlemme i kornproduksjonen på gården på grunn av tilsig fra omkringliggende skog. Det er heller ikke vanskelig å forstå at arealet ikke anses som en betydelig del av driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 93 bnr. 1, da det har vært leid bort de siste 15 årene. En eventuell fradeling av omsøkte areal vil ikke kunne sies å redusere ressursgrunnlaget på gnr. 93 bnr. 1 i vesentlig grad. Det som taler mot en fradeling i dette tilfellet er det faktum at arealene skal legges til en boligeiendom. Jordloven 9 sier at dyrket eller dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet for jordbruksproduksjon i fremtiden. Innvilgning av en fradeling som omsøkt vil stride mot denne bestemmelsen. En eiendom med 6,2 dekar dyrket mark og 3,8 dekar skog vil ha et meget begrenset ressursgrunnlag og kan ikke sies å være egnet for jordbruksproduksjon. Landbruksforvaltningen i Stokke kommune håper at behovet for hestebeite og grasproduksjon for gnr. 93 bnr. 5 også i fremtiden kan løses gjennom leieavtaler. Vedtak etter jordloven: Søknad om fradeling av landbruksarealer på gnr. 93 bnr. 1 i Stokke kommune avslås med hjemmel i jordloven 1 og 12. Klage: Søker klager på vedtaket i brev datert 06.04.09. Klagen baserer seg på en utdyping av tidligere opplyste forhold om at jorden på omsøkte areal ikke egner seg til kornproduksjon og at jordet ligger for seg selv, et stykke unna resten av den dyrkede jorden på eiendommen. Det presiseres i klagen at arealet egner seg utmerket til hestebeite og grasproduksjon. Det opplyses at det i 2007 ble sådd nytt gras på arealet og lagt strøm under vegen til gjerdene. Naboen som ønsker å kjøpe arealet, og som har leid arealet til nettopp hestebeite og grasproduksjon de siste 15 årene, mener at det å eie arealet vil gi større trygghet for investeringer i beitet og i nye hester. Side 17 av 21
Vurdering: Utdypingen av de fremlagte argumentene for fradeling anses ikke å være avgjørende i saken. Det er ikke vanskelig å se naboeiendommens behov for og ønske om å eie arealene. Likevel er ikke dette et argument som taler for å fradele arealet. Forvaltning av landbrukseiendommer må utøves med langsiktig tidsperspektiv. Å etablere en liten landbrukseiendom ved å dele opp en eksisterende strider mot bestemmelsene i jordloven. Naboeiendommen som ønsker å kjøpe omsøkte jord er ikke en landbrukseiendom i dag. Den består av ca. 2 dekar tun med bygninger. Ved et eventuelt erverv vil det omsøkte arealet ikke kunne seees på som tilleggsjord til denne. Det er vanligvis et kriterium ved delingsvedtak at det fradelte arealet skal selges til nærliggende landbrukseiendom(mer) som tilleggsjord. Det er ikke ønskelig å splitte opp eksisterende landbrukseiendommer til mindre enheter. Dersom omsøkte fradeling tillates, vil det stride mot jordlovens prinsipp om å bidra til en tjenlig bruksstruktur og å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Et eventuelt erverv av arealet som ønskes fradelt vil kreve søknad om konsesjon. Den nye eiendommen som vil dannes dersom gnr. 93 bnr. 5 får erverve arealene vil være fritatt for konsesjon, da den vil være bebygd og ha under 20 dekar dyrket mark og under 100 dekar totalareal. Ved senere omsetning av eiendommen vil myndighetene derfor ikke ha noen kontroll med en fremtidig kjøpers vilje og evne til å holde dyrket mark i hevd. Det faktum at det i dag er ønskelig å drive naboeiendommen som et småbruk med hest er ikke ensbetydende med at det vil være det i all fremtid. Det beste for en god, langsiktig forvaltning av landbruksarealene vil være at naboeiendommens behov for arealer til hestebeite og grasproduksjon fortsatt kan løses gjennom leieavtaler. Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen økonomiske konsekvenser for Stokke kommune. Konklusjon: Det anbefales at klagen på vedtaket om å avslå søknaden om fradeling av 6,2 dekar dyrket mark og 3,8 dekar skog på eiendommen gnr. 93 bnr. 1, Åmotveien 24, ikke tas til følge. Vedtaket fra 16.03.09, som er hjemlet i jordloven 1 og 12, bør opprettholdes. Side 18 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/842 Arkiv: N06 Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen REVISJON AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/09 Eldrerådet 19.05.2009 17/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk 27.05.2009 Rådmannens forslag: Kommunens trafikksikerhetsplan revideres, HMK ber administrasjonen opprette et nødvendig tverrfaglig arbeidsgruppe fra skole, kultur, m fl som forestår revisjon av nåværende trafikksikkerhetsplan. Sammendrag: Gjeldene trafikksikkerhetsplan er fra år 2000 og revidert 2005 og selv om den har blitt rulert hvert år er den i ferd med å bli foreldet. Forslaget til ny kommuneplan kommer med nye prioriteringer og medfører innsats for trafikksikkerhet på Riksveier, Fylkesveier og kommunale veier i Stokke kommune. Side 19 av 21
Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Gjeldene trafikksikkerhetsplan. Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken: Det har de siste årene foregått en omfattende planleggingsaktivitet i Stokke kommune, og nye bolig og næringsområder har medført betydelig trafikkøkning. Særlig er aktiviteten i og rundt Stokke sentrum stor, og trafikkøkningen gjennom sentrum har vært betydlig høyere en forutsatt i nåværende trafikksikkerhetsplan. Gjeldene plan ble revidert i 2005 og denne planen bør ligge til grunn som dokument for revisjonen. Faktiske opplysninger: Trafikksikkerhetsplanen er fra 2000 og ble revidert i 2005 trafikkøkningen og planaktiviteten /byggeaktiviteten i Stokke kommune de siste årene, tilsier at det er på tide å revidere planen. Vurdering: Trafikksikkerhetsplanen er moden for revisjon og Rådmannen anbefaler at dette arbeidet utføres av en tverrfaglig gruppe fra administrasjonen. Rådmannen anser også at et samarbeid med Trygg Trafikk og Statens vegvesen er viktig under revisjonsarbeidet. Trafikkøkningen i sentrum sammmen med omfattende planer for områdene på Torp, tilsier at man bør vurdere trafikksikkerhetenplanen på nytt da det har fremkommet mange og til dels store forandringer siden planen var ny. Som eksempel; i 2003 var ÅDT gjennom Stokke sentrum RV 560 3000, men det i 2008 var 8500. Revisjonen av planen bør også sees i sammenheng og koordineres med partnerskapsavtalen om folkehelse mellom kommunen og fylkeskommunen. Økonomiske konsekvenser: Planrevisjonen har ingen økonomiske konskvenser før tiltak utredet av planen igangsettes, nødvendige tiltak fremmes som egne saker. Konklusjon: HMK anser revisjonsarbeidet av Trafikksikkerhetsplanen som ønskelig, og ber om at administrasjonen starter arbeidet som skal gjennomføres som et samarbeid mellom skole, kultur og andre. Revisjonen av trafikksikkerhetsplanen skal vær gjennomført innen 15. mars 2010 Side 20 av 21
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/46 Arkiv: L33 &17 Saksbehandler: Tove Revetal HMK - EVENTUELT 27.05.2009 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/09 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk 27.05.2009 Side 21 av 21