Barn av regnbuen og norsk!

Prosjekt: Barn av regnbuen og norsk! (2012-2013) Prosjekteier: Sør-Trøndelag fylkesbibliotek Tidsperiode: 2012-2013 Mål: Gi minoritetsspråklig ungdom større muligheter til gjennomføring av videregående opplæring - gjennom bedre lese- og skriveferdigheter. Samlet støtte fra Nasjonalbiblioteket: 200 000 kr Kategori/innsatsområde: Leseløftet 2010-2014 Prosjektrapport Av Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, 2014 1

Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 3 Hvem er de minoritetsspråklige?... 4 Målgruppen og mål til dette prosjektet... 5 Gjennomføring... 5 Skaffe oversikt over ungdommer med familier i målgruppa... 5 Besøk i skole- og folkebibliotekene for ungdommene... 6 Mødrene får opplæring i bruk av folkebibliotekets ressurser og det arrangeres litteraturkveld/lesesirkel for mødrene... 6 Litteraturkurs, bokbad, skriveverksted, lesesirkel... 7 Ordbok med begrep i skole og arbeidsliv lages... 8 Fylkeskommunens bokbuss besøker gruppene... 8 Blogg om litteratur og skoleungdommene aktiviseres... 8 Veien videre med erfaringer til andre bibliotek også... 8 Nyttige kilder... 10 Vedlegg : Bøker som er mye brukt i «Barn av regnbuen og norsk!»... 11 2

Forord Denne rapporten tar for seg det arbeidet som er gjort i forbindelse med det ettårige prosjektet «Barn av regnbuen». Prosjektet ble ledet av Sør-Trøndelag fylkesbibliotek med god starthjelp av fagenhet for videregående opplæring i fylkeskommunen. Mål for prosjektet var å se hvordan fylkesbiblioteket kunne bidra til å gi minoritetsspråklig ungdom større muligheter til gjennomføring av videregående opplæring gjennom bedre lese - og skriveferdigheter. Prosjektet har involvert mange. Først og fremst elever, men også lærere, bibliotekarer, rådgivere og forfattere. Takk til alle dere som har deltatt i dette prosjektet med entusiasme og pågangsmot. Rapporten er skrevet blant annet med bakgrunn i skriftlige evalueringer fra deltakere i prosjektet. Vi evaluerer tiltaksvis og ser hvilke punkt som hjelper oss mest for å nå vårt mål. Prosjektet kom dessverre senere i gang enn det som var planlagt. I tillegg ble det skifte av prosjektleder midtveis, også dette har forsinket prosjektet. Derfor kommer denne rapporten sent. Bakgrunn Frafall i den videregående skolen er en stor utfordring landet rundt, og innvandrerungdom har særlige problemer med å gjennomføre. Fagenhet for videregående opplæring i fylkeskommunen og fylkesbiblioteket bestemte seg for å gå inn i et samarbeid for å hjelpe gruppen - fagenheten på grunn av frafallet, fylkesbiblioteket i lys av bibliotekenes oppgave - økte leseferdigheter, bibliotektilbud til alle og biblioteket som møteplass. Norge har etter hvert blitt et samfunn preget av etnisk mangfold, og med stor grad av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidsinnvandringen er mer omfattende etter EØS-avtalen, hvor retten til fri bevegelighet av arbeidskraft er grunnleggende. Mange "EØS-borgere" kommer til Norge med hele familien - gjerne med barn i alder for og med rett til videregående opplæring. Mange av ungdommene har enten ingen eller svært mangelfull opplæring i norsk, og får derfor en vanskelig skolehverdag. Dette er en stor utfordring både for den enkelte ungdom og familie, men også for samfunnet som helhet. Språk er en viktig nøkkel for utdanning, integrering og arbeid. Jo flinkere elevene er i språk, desto større sjanser har de. I samtaler med NAV Intro fikk vi vite at mange av «deres» folk kan ha bodd i Norge i mange år og gått gjennom alle obligatoriske tiltak, uten at de er i stand til å klare seg selv eller har språkkunnskaper nok til å skaffe seg en jobb. Årsakene er nok sammensatte, mennesker har ulik evne til å tilegne seg språk, vi har ulik motivasjon, forholdene er ikke lagt til rette, for noen fungerer klasseromsundervisningen godt mens andre lærer bedre ved mer praktisk innrettet opplæring. Et fellestrekk for minoritetsspråklig ungdom, er at de trenger en dypere språkforståelse. Et større ordforråd, mer fagterminologi og evne til å kunne snakke på et mer abstrakt nivå. Lærere og 3

rådgivere forteller at mange ungdommer kan snakke greit i dagligdagse situasjoner og gjøre seg forstått i sitt miljø, men «faller igjennom» når de møter nye situasjoner, mer avansert terminologi eller må drøfte en problemstilling. Tanken med prosjektet «Barn av regnbuen» var nettopp at litteratur kan utfordre ungdommene, gi dem et større ordforråd og en evne til å forstå tekster gjennom mengdetrening. Dersom noen finner glede i å lese bøker, vil de lese mer. Det vil igjen gi bedre språkkunnskap. Da er det viktig å gi dem litteratur som egner seg og som ungdommene blir engasjert i. Blir lesingen et ork, leser de ikke. For de som går på skole, er det fint å ha et sted der det foregår samtaler om bøker og lesing utenfor skolen, et fristed der de kan "bade" seg i norsk språk. Hvem er de minoritetsspråklige? Innvandrere kan grovt sett deles i to grupper: De som omfattes av introduksjonsloven, og de som ikke omfattes av loven. Ungdom som omfattes av introduksjonsloven vil primært sett være flyktninger og asylsøkere. Det finnes også to andre mindre grupper: - ungdom som kommer til Norge etter familiegjenforening når det er mindre enn fem år siden mor / far kom til Norge som flyktning. - ungdom som har kommet til Norge etter familiegjenforening med en mor / far som er gift med en nordmann og der de nyankomne må søke ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag enten fordi «ankeret» i Norge har dødd i løpet av de første fire årene eller fordi ekteskapet er oppløst pga familievold. Alle som kommer inn under introduksjonsloven forholder seg til UDI og IMDI når de kommer til Norge og kommer inn under det kommunale introduksjonsprogrammet. Det betyr som regel at de gjennomfører minimum 300 timer (fra 1. jan 2012 600 timer) opplæring i norsk og samfunnsfag i kommunal regi. I Trondheim ivaretas dette kravet av Enhet for voksenopplærings ungdomsgruppe på Lade for ungdom i alderen 16 20 år (EVO). Dersom ungdommene har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere / barn av arbeidsinnvandrere fra EU / EØS- området, omfattes de ikke av introduksjonsloven. Det betyr at de ikke har rett og plikt til å gjennomføre språkkurset ved EVO, men havner inn under opplæringsloven. De kan da søke videregående skole på lik linje med norske ungdommer, og skolen må stille med ekstra ressurser til språkopplæring dersom de ikke er flinke nok i norsk til å følge ordinær opplæring. Den tredje gruppen er ungdom som kommer til Norge på grunnlag av familiegjenforening og som ikke er blant dem som havner inn under introduksjonsloven. Også de har rettigheter etter opplæringsloven. Ungdom fra alle disse gruppene står i fare for å falle utenfor i den videregående skolen. Det er også ungdom fra alle disse gruppene blant dem som får tilrettelagt undervisning med ekstra språkopplæring i den videregående skolen. Alle ungdommer med bestått grunnskole fra hjemlandet kan søke seg til videregående opplæring. Det stilles ingen språkkrav ved opptak til videregående, men som nevnt kan elever i videregående ha rett til ekstra språkopplæring. Det er skolenes ansvar å screene elevene og vurdere om det skal søkes midler fra opplæringsenheten i fylket til ekstra språkopplæring. I skoleåret 2011/2012 brukte STFK drøyt 2,7 millioner fordelt på 110 elever til dette formålet. Dette gjelder primært sett elever som går i ordinære klasser i et ordinært utdanningsprogram. Det betyr at disse 110 elevene er spredt utover de fleste av fylkets 22 4

videregående skoler. Det er klare forskjeller mellom skolene i hvor flinke de er til å søke ekstra midler og det skyldes trolig ulikt fokus på og kompetanse på problemstillingen. To skoler, Tiller og Thora Storm, tilbyr i tillegg innføringsklasser. Dette er et skoletilbud til elever som ønsker / har behov for et tilrettelagt ettårig tilbud med vekt på språkopplæring og grunnleggende opplæring i skolefagene før de starter et ordinært utdanningsløp. Ingen blir pålagt å gå i innføringsklasse. Dette er et frivillig tilbud som er ment å styrke elevens mulighet til å gjennomføre en ordinær utdanning. Målgruppen og mål til dette prosjektet Målgruppen til dette prosjektet begrenset vi til å gjelde EVOs ungdomsgruppe og den ene innføringsklassen fra Tiller videregående skole. Vi ønsket å legge opp til en målrettet tilnærming til norsk språk gjennom tilpasset litteratur, skriveveksted, lesetrening, forfatterbesøk, besøk av fylkeskommunens kultur- og bibliotekbuss og egen ordbok med relevante begrep for skole- og arbeidsliv - alt i tett samarbeid med skole- folke- og fylkesbibliotek. Forskning viser at mors engasjement i barnas utdanning er viktig for suksessraten deres. For best mulig utbytte, måtte vi derfor også får med oss mødrene skal barna snakke norsk hjemme, må de hjemme også kunne litt. Far er også viktig, men mor er nøkkelen. Voksne innvandrerkvinner er også en gruppe en gjerne vil se mer av i bibliotekene - de er langt mindre aktive brukere enn menn. Dette kan ha flere årsaker, men kulturforskjeller knyttet til synlighet på offentlige arenaer er trolig en av dem. Mødrene kan ofte mindre enn sine barn både om språk og samfunnsstrukturer. Mødrene skulle derfor bli kjent med folkebiblioteket, få tilbud om litteraturkveld og lesesirkel Gjennomføring Dette er lista over tiltak som man ønsket å gjennomføre i prosjektet «Barn av regnbuen»: Skaffe oversikt over ungdommer med familier i målgruppa Besøk i skole- og folkebibliotekene for ungdommene Mødrene får opplæring i bruk av folkebibliotekenes ressurser og litteraturkvelder / lesesirkel for mødrene Litteraturkurs, bokbad, skriveverksted, lesesirkel Ordbok med begrep i skole- og arbeidsliv lages Fylkeskommunens bokbuss besøker gruppene Blogg om litteratur og skole-ungdommene aktiviseres Skaffe oversikt over ungdommer med familier i målgruppa Her ble vi opplyst av kloke mennesker i fagenheten for voksenopplæring, NAV intro og lærere ved EVO og innføringsklassen på Tiller. Det vi lærte kommer fram i det som er skrevet tidligere under «Bakgrunn for prosjektet». I denne teksten er det også henvist til lovverk og statlige nettsider som er brukt til å gi oss en god oversikt over målgruppen for prosjektet. 5

Besøk i skole- og folkebibliotekene for ungdommene Fylkesbiblioteket og Trondheim folkebibliotek tok imot sju grupper med ungdommer og lærer til omvisning og bokpresentasjoner. Bokutvalget ble gjort ut fra lærernes vurdering av nivå på gruppene og relevans for undervisningen og målet var at alle skulle ha med seg en bok når de gikk. Det ble brukt to timer på hver gruppe. Vedlagt følger en litteraturliste over bøker som falt i smak og som vi kjøpte inn ekstra eksemplarer av i anledning dette prosjektet (blant annet to lesesett med Anna Fiskes følelsesbibliotek og «Barnesoldaten» av Phillip Newth). Vi fikk også inspirasjon fra «Leser søker bok» og Lettlest forlag. Stikkord for bøker som faller i smak er: illustrert, konkret, stor skrift, gode fonter, luft mellom linjene, et overkommelig sideantall, kapittelinndeling, lydbok/bok/film sammen, ordforklaringer, minst mulig nynorsk, kjærlighet og andre følelser, fotball, førerkort, merverdi i form av kunnskap om samfunn, norske referanser, historie og naturfag, krigstema som det å være barnesoldat og flyktning gjerne utvandringen til USA og 2. verdenskrig som gir mulighet til identifikasjon uten at de blir direkte involvert. Når det gjelder alle bøker er det greit å ha kultur- og religionsbakgrunn i mente. Opplegget fikk gode tilbakemeldinger fra lærere og elever. Spesielt lærerne fra EVO har vært positive til dette siden skolebiblioteket deres er ved en annen avdeling en drøy kilometer unna. De vil gjerne bruke litteratur mer aktivt overfor sine elever En gruppe var preget av at læreren som fulgte dem, er vikar og manglet autoritet i gruppen. Vi valgte også å gi dem en litt kortere omvisning enn de andre siden de virket svært uinteresserte. Flere forsvant også i løpet av omvisninga uten å gi beskjed. For oss var dette den klart tyngste gruppa, og det var et fåtall av dem som lånte bøker. Det er greit å gjøre tydelige avtaler i forkant av et bibliotekbesøk slik at man slipper å bruke tid på elever som ikke følger med. Evaluering fra ansvarlig for innføringsklassen på Tiller: «Veldig positiv opplevelse! Det at vi fikk servering av te/kaffe, frukt og kjeks var også veldig flott! Tror de fleste ungdommene opplevde at de fant bøker som passet både interesser og språknivå, og at de ble tatt på alvor og møtt med positiv veiledning av de ansatte.» Mødrene får opplæring i bruk av folkebibliotekets ressurser og det arrangeres litteraturkveld/lesesirkel for mødrene Meningen var at ungdommens mødre skulle få en omvisning i biblioteket, bli servert kaffe og få en presentasjon av bøker og bibliotekets tilbud om blant annet lesesirkler. Vi skulle snakke litt om at det er viktig at mødrene leser for sine barn og om hvordan man kan innføre bøker og språk i hjemmet - enten det er bøker på morsmål eller på norsk. Dessverre kom det bare én deltaker. Vi har spurt oss selv hva grunnen til dette kunne være, for dårlig spredning av informasjon om kvelden. Hun som kom trodde oppmøtet var obligatorisk, og var heller ikke helt i målgruppa hun hadde ikke barn i videregående. Hun fikk godt utbytte av kvinnekvelden, men dette viser at skal man lage et arrangement som når alle må man gjøre det på skolen, altså obligatorisk oppmøte. Biblioteket kan komme dit for å snakke om bibliotek, passende litteratur og foreldrenes store betydning for språklæring. Møtene bør ha en veldig positiv gjennomgangstone, mange av foreldrene er redde og usikre både for seg selv og sine barn. Man må starte med å si at de, akkurat der de står, er ressurspersoner for sine barn. Det er ikke bibliotekets intensjon å si at de må bli bedre enn de er. Vi 6

vil bare bidra med noen bøker, vi. Å formidle lavterskelen er viktig. En må også ha i mente at ikke alle har mødre i Norge, og at langt fra alle vil møte, mye på grunn av kulturforskjeller. Også skolene sier de sliter med å få mødre på banen. Generelt når det gjelder oppmøte lærte vi at det medfører dermed en klar risiko å legge besøk til kveldstid der tilbudet vil konkurrere med fritidsaktiviteter og andre interesser dette er nok ikke unikt for gruppen. Ellers ser vi at bruk av mellomledd for å informere om arrangement, i dette tilfellet skolen, ikke er heldig. Litteraturkurs, bokbad, skriveverksted, lesesirkel Dette punktet ble redusert til «Forfatterbesøk og skrivekurs». I tillegg til bibliotekbesøket og besøk av bokbuss var dette et tiltak for å gi elevene motivasjon til å lese og lære språk. Anna Fiske besøkte utvalgte elever fra ungdomsgruppe på EVO og innføringsklassen på Tiller onsdag 27. februar 2014. Vi valgte Anna Fiske på grunn av at hennes bøker passer inn under de kriteriene vi ønsker at bøker for denne målgruppa skal ha. Hun hadde et godt tilpasset opplegg der hun viste mange bilder. Vi vil anbefale Anna Fiske for denne typen elever. To andre forfattere vi brukte og som vi også vil anbefale videre er Marte Huke og Tania Kjeldset. De hadde skrivekurs for de som hadde kommet lengst i ungdomsgruppa på EVO og for innføringsklassen på Tiller. Det var en ny opplevelse for begge å ha elever med såpass liten erfaring innen norsk språk og kultur. Skrivekursholder Marte Huke sier at: «Det ble et bevegende møte med reflekterte ungdommer. Jeg opplevde at skrivingen ble en port til å snakke om det "som betyr noe". Samtidig ble jeg oppmerksom på at selv om de var modne og reflekterte så var ikke ordforrådet alltid så stort, og vi brukte litt tid på å definere en del ord, ord som jeg selv tar for gitt at alle kan. Det skiller seg fra andre kurs jeg har hatt.» «Det inntrykket jeg har samlet sett er at de har behov for disse rommene i skolehverdagen der de kan stoppe opp og reflektere over språk, ord og ordenes betydning, la det være en inngang til å snakke om det de opplever og har opplevd.» Skrivekursholder Tania Kjeldset sier at: «Min fordel er jo at jeg slipper å henge meg opp i rettskrivningsregler og grammatikk. Det gjør at jeg kan leke mer med elevene, og at elevene ikke blir så redde for å "gjøre feil" eller ikke "få det til". Det første jeg gjør er å trygge elevene, snakke litt om atmosfæren i klasserommet, at vi først og fremst skal ha det hyggelig. Det er faktisk viktig for at elevene skal tørre å slippe seg løs. Og det er jo da det kommer tekster. Det som alltid går igjen i mine kurs er type oppgaver som tangerer det personlige. Det er oppgaver alle elever kan bidra med, nesten uansett skriveferdigheter. Jeg erfarer stadig at minner er en viktig kreativ kilde. Jeg leker meg også med ord og assosiasjoner, og det å skrive små dikt er også oppnåelig for de fleste. En annen ting, som man i grunnen kunne utvikle, og se nærmere på, er disse elevenes utgangspunkt. At de kommer utenfra og ser på Norge med litt nye øyne og med den bagasjen de har. Det burde være mange sterke historier å fortelle her. Kanskje også noen morsomme betraktninger om nordmenn sett uten ifra...» 7

Ordbok med begrep i skole og arbeidsliv lages En av lærerne for innføringsklassen ved Thora Storm videregående skole ble spurt om å være ansvarlig for å samle ord til en ordbok. Dette følte hun ble for mye arbeid og ansvar i tillegg til full stilling og andre engasjement, derfor trakk hun seg ut. Vi spurte etter hvert i prosjektet om det virkelig var behov for en egen ordbok. Bibliotekarer og lærere ved aktuelle utdanningsinstitusjoner synes det var et godt nok tilbud på markedet fra før. Dermed har vi revurdert dette punktet og heller funnet ut at å legge ut lenker til digitale ordbøker og gi tips om trykte oppslagsverk på skolens og bibliotekenes hjemmesider er en god erstatning for en nyprodusert ordbok. Vi strandet på formidling i stedet for produksjon her. Slik formidler for eksempel biblioteket til Enhet for voksenopplæring aktuelle nettressurser: http://sevobibliotek.wordpress.com/ Fylkeskommunens bokbuss besøker gruppene I november 2013 var bokbussen på besøk til ungdomsgruppen ved EVO. Bussen er et minibibliotek med alt innhold et bibliotek skal ha. Den er moderne med selvbetjent utlån, TV-skjerm til å vise bilder, film og spille spill med og det er plass til små arrangement der. For anledningen ble bussen fylt opp med et ekstra sett med bøker og lydbøker som vi tidligere hadde funnet ut passet for denne målgruppen. Den parkerte like ved skoleinngangen og skolen hadde laget en god plan slik at elevene kom puljevis i bussen med ca. 20 min hver til rådighet. Bøkene som ble lånt kunne senere leveres inn ved Trondheim folkebibliotek. Skolen ønsker en fast ordning med bokbuss, men det er ikke satt av penger til bokbussordning i Trondheim kommune. Det er planlagt en filial i nærheten av EVO lade, men det blir ikke før tidligst 2019. I mellomtiden vil den beste løsningen være å låne bokkasser fra Trondheim folkebibliotek via skolebiblioteket. Denne kontakten er allerede i gang. Vi vil anbefale alle skoler med minoritetsspråklige elever å komme på besøk til nærmeste folkebibliotek for å få lånekort og bli godt kjent der. Blogg om litteratur og skoleungdommene aktiviseres Dette punktet er ikke gjennomført. Men vi tenker å informere om det vi har lært av dette prosjektet på fylkesbibliotekets hjemmesider: https://fylkesbiblioteket.stfk.no/ Veien videre med erfaringer til andre bibliotek også «Først skal jeg lære meg språket. Så skal jeg begynne å lese» En av deltakerne i prosjektet uttalte dette. Og det er nok dessverre slik flere som skal lære seg et nytt språk tenker. Vi mener jo at man må lese mens man lærer seg språket, og at dette er et viktig budskap som fylkesbiblioteket hele tiden må passe på å gi tydelig uttrykk for. Prosjektet «Barn av regnbuen» har lært oss mye om hvordan vi kan skape gode holdninger rundt språk, og nå lister vi opp noen punkter vi vil jobbe jevnlig med framover: Vi ønsker å innlemme skolebiblioteket på Enhet for Voksenopplæring i Trondheim i nettverket til de bibliotekansatte i de videregående skolene i fylket (VBforum). De andre voksenopplæringsenhetene i fylket bør også få samme informasjon slik at lærere og 8

bibliotekarer som jobber med målgruppa helt sikkert vet om slike tilbud som for eksempel Det Flerspråklige bibliotek og får tilbud om de kursene som fylkesbiblioteket arrangerer. Vi vil passe på at de to innføringsklassene og ungdomsgruppa på EVO gjør avtaler med Trondheim folkebibliotek om bibliotekbesøk og anskaffelse av lånekort. Samarbeid med andre: Det er svært konstruktivt å holde god kontakt med de som er i og jobber med målgruppa, slik at man lager tjenester som ungdommene faktisk har behov for. Noen ganger kan en stå i fare for å konstruere unyttige tjenester, nettopp fordi man snakker for lite sammen. Så benytt enhver anledning til å snakke med folk kan være en grei regel. Fylkesbiblioteket har lært mye om målgruppen, vet mer om hvordan man kan tilrettelegge og hvilken litteratur som bør kjøpes inn. Dette bør vi benytte anledningen til å vise fram ved hjelp av våre ordinære tjenester. Og da ser vi for oss at man spesielt tenker på denne målgruppen ved innkjøp av enkelttitler og lesesett til utlån i hele fylket, at man bruker fylkesbibliotekets bibliotekbuss til formidling, at vi tilbyr aktuelle kurs og møter for målgruppen, at vi tilbyr forfatterturneer, skrivekurs og andre litteraturproduksjoner til denne elevgruppen og at vi videreformidler informasjon som er aktuell for målgruppen via våre epostlister. Eksempel på litteraturproduksjoner: Etter dette prosjektet ser vi at vi trygt kan anbefale Marte Huke og Tania Kjeldset som gode skrivekursholdere for denne gruppen. Et godt tips er å ta en prat med forfattersentrum før man bestiller forfatter. De har god kjennskap til sine medlemmer og kan tilby forfattere som passer godt til formålet. Vi kan også anbefale å bruke forfattere som har skrevet bøker som passer godt til målgruppen. Elevene kan lese boka sammen før forfatteren kommer på besøk, og dermed få en rikere opplevelse når forfatteren banker på klasseromsdøra. Erfaringer fra skrivekursene vi arrangerte viser at minner, erfaringer og det å få uttrykke det man brenner for skaper skrivelyst uansett utgangspunkt. Lag gjerne en produksjon der det personlige er tema. Hva er hver enkelt elev opptatt av lån bok om tema skriv om tema få forfatter på besøk som forteller om det som han eller hun synes er viktig å skrive om. 9

Nyttige kilder Biblioteket for Enhet for Voksenopplæring i Trondheim: http://sevobibliotek.wordpress.com/ Det flerspråklige bibliotek: http://dfb.deichman.no/ Hestnes, Hildegunn: Barn av regnbuen og norsk! Bibliotheca Nova 1, 2013, s51-58 Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI): http://www.imdi.no/no/norskopplaering/ Introduksjonsloven: http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2003-07-04-80 Leser søker bok: http://www.lesersokerbok.no/ Lettlest forlag: http://llf.no/ Opplæringsloven: http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61 Ny i Norge (Praktiske opplysninger fra offentlige etater): http://www.nyinorge.no/ Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: http://nafo.hioa.no/ Oversikt over kommuner i Sør-Trøndelag som tilbyr norskopplæring: http://tinyurl.com/numrk3l Utlendingsdirektoratet (UDI): http://www.udi.no/ Trondheim, 13. juni 2014 Ingrid Ericson rådgiver Sør-Trøndelag fylkesbibliotek 10

Vedlegg : Bøker som er mye brukt i «Barn av regnbuen og norsk!» Tittel Forfatter Begrunnelse «Barnesoldatene» Philip Newth Boka finnes i kun ett eks i TFB/STFK men vurderes som svært aktuell av lærerne. Den handler om rimelig nær historie (1. verdenskrig) samtidig som den gir mulighet for identifikasjon for ungdom som selv har vært barnesoldater. Lærerne peker spesielt på nytteverdien av å behandle et tema som berører ungdommene uten at det er skrevet _direkte_ om det. Bibliotekets ene eks. ble for øvrig lånt ut under første klassebesøk. Boka passer også for gutter. «Parvana» Deborah Ellis Boka inngår i serie på tre som handler om det å være jente og flyktning i Afghanistan. Bøkene har vært populære i prosjektet. Alle 11 eks av første bok er utlånt samt at også klassesettet på 12 er utlånt. Bøkene har også vært populære via bokbussen og brukt i undervisning. «Parvanas reise» Deborah Ellis «Shauzia» Deborah Ellis «Den lange reisen til Amerika» Joan Sandin Bøkene inngår i en serie på tre. De gir historiekunnskap (utvandringen fra Norge til USA) men samtidig en mulighet til identifikasjon uten at det blir for nært. Bøkene er illustrerte og lettleste passer for dem som kan litt norsk men som ikke er klar for en «ordentlig» bok enda. Bøkene er rimelig kjønnsnøytrale. «Den lange reisen vestover» Joan Sandin «Hjemme i det nye landet» Joan Sandin «Bilder av folk» Blexbolex Denne er anbefalt av «leser søker bok». Dette er en voksenbilledbok som kan gi mulighet for ordlæring «Årstidene» Blexbolex Anbefalt til ordlæring for barn og voksne 11

«Sorg» Anna Fiske Bøkene i serien følelsesbiblioteket er anbefalt til ordtrening av «leser søker bok» siden de setter ord på abstrakte begreper. Bøkene er jevnt over mye utlånt. «Sinne» Anna Fiske «Redd» Anna Fiske «Sjalusi» Anna Fiske «Forelskelse» Anna Fiske «Fortellingen om Barack Kagge forlag Obama» «Fortellingen om Aung San Suu Kyi» Kagge forlag «Fortellingen om Barcelona» Kagge forlag «Fortellingen om Cristiano Kagge forlag Ronaldo» «Fortellingen om Manchester Kagge forlag United» «Fortellingen om Liverpool» Kagge forlag Toppfakta: Vill natur Eksotiske dyr fenger mange i målgruppa siden dette er kjent for dem. Toppfakta: Vulkaner Toppfakta: Øgler Toppfakta: Småkryp Toppfakta: I havet Toppfakta: Skyv og dra Toppfakta: Månen Populær serie som er mye utlånt. Toppfakta: På himmelen Toppfakta: Solsystemet Toppfakta: Kommunikasjon Toppfakta: Været Toppfakta: Hvordan virker det Toppfakta: Maskiner Jeg vil bli lastebilsjåfør Fakta-løve Alt om Zlatan Gyldendal Alt om Balotelli Gyldendal Alt om Ronaldo Gyldendal 12