Forslagene med landsstyrets innstillinger Handlingsprogram og diverse forslag Anstendig ARBEIDSLIV Norsk Arbeidsmandsforbunds 37. ordin ære landsmøte 10.-14. mai 2011
Handlingsprogrammet
Innledning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Handlingsprogrammet 2011 2015 er et overordnet prinsipielt dokument. Programmet sier noe om viktige satsingsområder og samfunnsmessige utfordringer i 4 års perioden. De årlige handlingsplanene med utspring i handlingsprogrammet blir vedtatt av forbundsstyret. Her blir detaljene utformet, de ulike områdene får en ansvarlig person, og eventuell kostnad ved tiltak blir budsjettert/bevilget. Tiltakene blir konkretisert og gjennomført i forbundet, avdelingene, eller der våre medlemmer har behov. NAF er sammensatt av mange forskjellige yrkesgrupper, dette er i første rekke en styrke for forbundet. Imidlertid kan det gjøre det vanskelig å ivareta yrkesidentiteten til de enkelte grupper. For at forbundet skal være i stand til å møte de utfordringene som kommer må de tillitsvalgte ute i bedriftene satses på slik at de kan ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte. En ser at en har store utfordringer når det gjelder tillitsvalgtsapparatet innenfor mange av våre områder. FORSLAG NR. 55 Linje 18, beholde formulering fra nåværende handlingsprogram: En ser at en har spesielt store utfordringer når det gjelder tillitsvalgtapparatet i servicesektoren. Begrunnelse: Det er en kjensgjerning at det er i denne sektoren en har de største utfordringene når det gjelder tillitsvalgtapparatet. Da må vi og være tydelige på det. Landsstyrets innstilling: Tiltres ikke. Der det tidligere var gode tillitsvalgtsordninger, er det nå også utfordringer. Formålsparagrafen 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 NAFs vedtekter ligger til grunn for virksomheten, og særlig 2, den såkalte formålsparagrafen. NAF vil motarbeide ulovlig kontraktørvirksomhet, sosial dumping og privatisering av offentlig virksomhet. Forbundet skal, utover lønns- og arbeidsvilkår, bl.a. ivareta medlemmenes sosiale og kulturelle interesser, helse og arbeidsmiljø og likestilling mellom kjønnene, sikre frihet, rettssikkerhet og stadig utvidelse av de demokratiske rettigheter og arbeide for økonomisk demokrati. Omstrukturering og oppkjøp av bedrifter skjer i et stadig raskere tempo i dagens samfunn. Det setter våre tillitsvalgte på store prøver. Framfor å ha egne ansatte, blir langt flere innleid for kortere eller lengre perioder, med den usikkerheten dette bringer med seg. 2 Handlingsprogrammet
34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 «Bestiller og utfører»-modellen der anbudspolitikken i stor grad bare vektlegger pris, gjør det vanskeligere for de bedriftene med tariffavtale å nå fram. I neste omgang kan dette gå utover kvaliteten på utført arbeid, muligheten for fast ansettelse og rekruttering i bransjene. Anbudspolitikken har kommet for å bli, men anbudene må vinnes på flere parametere enn pris. Anbudsutlysningene må ha klare kriterier og krav til blant annet velfungerende internkontroll og dokumenterbart HMS-opplegg i det daglige, her i inkludert både arbeidstid og fysisk arbeidsmiljø jfr. AMLs 4-4. Kontrollen med rutiner for offentlige innkjøp må skjerpes slik at norske lønns- og arbeidsvilkår ivaretas på en forsvarlig måte. FORSLAG NR. 56 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 2 Oslo/Akershus: Linje 34-47, tilleggstekst: Anbudspolitikk Forbundet må arbeide for at ansatte i anbudsutsatte bransjer får styrket sitt stillingsvern og økonomiske sikkerhet. Begrunnelse: Forbundet har mange medlemmer som arbeider i bransjer som er anbudsutsatt. Det har stadig kommet frem at innkjøpere legger mest vekt på pris og ikke kvalitet på det som skal leveres. Det vil med andre ord si at det er forbundets medlemmers lønn som er på anbud. Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt jfr. linje 42-47. FORSLAG NR. 57 Fra forbundsledelsen: Linje 42-45, tilleggstekst: «Anbudsutlysningene må ha klare kriterier og krav til blant annet velfungerende internkontroll og dokumenterbart HMSopplegg i det daglige, her i inkludert både arbeidstid, fysisk og psykisk arbeidsmiljø jfr. AMLs 4-4, 4-3.» Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 58 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 43: HMS-opplegg er et dårlig ord og bør endres til HMS arbeid. Landsstyrets innstilling: Tiltres. Handlingsprogrammet 3
FORSLAG NR. 59 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 40-47: Gjensidig plikt mellom ulike selskaper/bedrifter for å overta ledig personell ved eventuell kontraktsovertakelse vunnet i anbuds konkurranse. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 99. FORSLAG NR. 60 Etter linje 47, nytt punkt: jobbe for fast ansettelse Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt jfr. linje 207-208. FORSLAG NR. 61 Etter linje 47, nytt punkt: krav om tariffavtale ved offentlige anbud Landsstyrets innstilling: Tiltres. Egen organisasjon 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 Debatten om LOs organisasjonsstruktur pågår uavbrutt. Flere kongresser har gjort ulike vedtak gjennom tidene, uten at det har skjedd vesentlige endringer. Noen forbund har slått seg sammen, men hovedsakelig som følge av egne initiativ. Hvert enkelt forbund kan ikke hver for seg være sterkt uten et sterkt LO, som med tyngde kan samordne faglige og politiske mål til fellesskapets beste. NAF har siden LO-kongressen i 1989 gått inn for et forbundsløst LO. Senest var dette tema til LO kongressen våren 2009. De største forbundene ønsker imidlertid ikke denne løsningen, og med det standpunktet de har, lar endringen seg vanskelig gjennomføre. Forbundet vil arbeide for å ha en sterk og slagkraftig organisasjon. Virkemidler for dette kan være nært samarbeid i det praktiske, faglige arbeidet med andre forbund sentralt, også med tanke på evt. sammenslåing. Videre samarbeid med andre fagforbund lokalt særlig om kurs, medlemsverving og aktivitetsfremmende tiltak. Forbundet må også arbeide for at medlemmer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn blir mer inkludert i forbundets aktiviteter. forbundet vil i perioden opprettholde, og velge, bransjeråd innenfor de områdene forbundsstyret finner formålstjenelig. 4 Handlingsprogrammet
FORSLAG NR. 62 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 1 Øst: Linje 54-55: Jobbe for et forbundsløst LO, subsidiert sammenslåing med andre forbund. Begrunnelse: Handlingsplanens ordlyd videreføres i nåværende form. Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 63 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 69, tekstendring: Forbundet vil i perioden opprettholde eksisterende bransjeråd. Forbundet vil i perioden velge bransjeråd innenfor de områdene forbundet finner det formålstjenelig. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 64. FORSLAG NR. 64 Linje 69: Forbundsstyret velger bransjeråd for renhold, vakt og bergverk og samt eventuelle andre grupper de finner formålstjenelig. Disse velges etter innstilling fra bransjene. Begrunnelse: Det er viktig å opprettholde de bransjeråd vi har i dag. Videre skal disse jobbe for bransjene og bør derfor velges etter innstilling fra bransjen selv. Landsstyrets innstilling: Tiltres med følgende endring: «Landsstyret velger bransjeråd for renhold, vakt, bergverk og samferdsel samt eventuelle andre grupper de finner formålstjenelig. Disse velges etter innstilling fra bransjens tillitsvalgte og avdelingene». Informasjon og samfunnskontakt 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 Dagens teknologi utvikler seg i et hurtig tempo. Fagbladet, informasjonsarbeidet og kursvirksomheten må til enhver tid være tilpasset medlemmenes behov og ønsker. Arbeidsmanden utgis 10 ganger i året og sendes gratis til medlemmene innen Skandinavia. I tillegg blir mange artikler fortløpende lagt ut på www.arbeidsmanden.no. Riktig informasjon og god kommunikasjon er nødvendig for at forbundets organer kan ta riktige beslutninger til riktig tid. For- Handlingsprogrammet 5
82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 bundets informasjonsvirksomhet skal derfor legge til rette for at medlemmer og andre samfunnsaktører blir kjent med forbundets og medlemmenes interesser. Forbundet vil fortsette å legge til rette for en sterk og aktiv profilering av forbundet. bruke informasjonsarbeidet som ledelsesverktøy på linje med andre styringsmidler og aktivt til å orientere om forbundets arbeid og interesser, til offentlige myndigheter, LO, politiske partier, bedrifter og andre organisasjoner og grupperinger som forbundet ønsker å påvirke. bidra til økt kunnskap om arbeidslivets lover og regler ved å ha et løpende informasjonsarbeid overfor skoleverket, lærlinger og andre ungdomsgrupper, også i samarbeid med LO. FORSLAG NR. 65 Fra forbundsledelsen: Linje 76-78, fjerning av tekst: Med henvisning til forbundets vedtekter, slettes følgende avsnitt i sin helhet: «Arbeidsmanden utgis 10 ganger i året og sendes gratis til medlemmene innen Skandinavia. I tillegg blir mange artikler fortløpende lagt ut på www.arbeidsmanden.no.» Landsstyrets innstilling: Tiltres. Skolering og utdanning 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 Opplysnings- og kursvirksomheten preges av et samfunn i stadige omstillinger, og endringene skjer hurtig. Nye utfordringer krever utstrakt skolering av medlemmer og tillitsvalgte for fortsatt å kunne ha samfunnsinnflytelse. NAF har vært med i avtalen om opplysnings- og utviklingsfondet, bl.a. mellom LO og NHO siden starten i 1970. Ved forbundets 100-års jubileum i 1995 ble det opprettet et utdanningsfond hvor den årlige avkastningen gis til etter- og videreutdanning for NAFs medlemmer, ved yrkesmessig etter- og videreutdanning. Forbundet vil utvikle kunnskapsnivået hos medlemmer og tillitsvalgte, rekruttere nye tillitsvalgte, verve og engasjere nye medlemmer. sette tillitsvalgte i stand til å takle de stadige omorganiseringene i bedriftene, også slik at de er i stand til å takle konsernfaglige internasjonale utfordringer. arbeide for å oppnå mulighet til å utbetale full lønnsdekning for lengre kurs- og skoleringsmoduler i NAFs, LOs og AOFs regi. 6 Handlingsprogrammet
119 120 121 122 integrere og skolere medlemmer og tillitsvalgte med fremmedspråklig bakgrunn helst på deres eget språk der det er mulig. Dette for eksempel ved hjelp av tolketjeneste. utvikle faglig-politisk kontakt med aktuelle politiske miljøer FORSLAG NR. 66 Linje 116-117: Endres fra lengre til alle kurs Ny setning etterpå. Dette må inkludere feriepenger og pensjonsinnbetaling. Landsstyrets innstilling: Tiltres ikke. Kostnader vil minimum øke fra dagens kr 1 646 295 til kr 3 135 800. FORSLAG NR. 67 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 1 Øst: Linje 119: Forbundet må arbeide for øket forståelse av norsk kultur og språk i arbeidslivet. Begrunnelse: Problemstillingene oppstår oftest i kommunikasjon mellom egne, andre arbeidstakere, arbeidsledere og administrasjonen på arbeidsplassen/bedriften. Dette på de fleste områder forbudet organiserer. En bedre forståelse og bedre språkkunnskap er til det beste for alle parter som er berørt og involvert i arbeidslivet. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 68. FORSLAG NR. 68 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 2 Oslo/Akershus: Linje 119: Øke forståelsen av norsk kultur og språk i arbeidslivet Forbundet må arbeide for at flere får mulighet til og ta norskkurs. Kursene bør inneholde noe om samfunnslære og arbeidslivets rettigheter og plikter. Begrunnelse: Bondevik II regjeringen kuttet ned på norskopplæringene for innvandrere. Dette har ført til at langt færre tar norskkurs. Språk er en viktig del av integreringen. Landsstyrets innstilling: Tiltres. (som eget kulepunkt) FORSLAG NR. 69 Fra forbundsledelsen: Linje 121, fjerning av tekst: Handlingsprogrammet 7
«Dette for eksempel ved hjelp av tolketjeneste.» Setningen fjernes. Begrunnelse: Ved bruk av ekstern tolketjeneste blir det vanskelig å forutse forbundets økonomiske utgifter. Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 70 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 1 Øst: Linje 122: Utvikle faglig politisk kontakt med aktuelle politiske partier som fører vår politiske holdning. Begrunnelse: Fagbevegelsen generelt har nytte av kontakt med aktuelle partier som støtter vår politiske holdning. Dette på venstresiden i politikken. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 71. FORSLAG NR. 71 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 2 Oslo/Akershus: Linje 122: Utvide fagligpolitisk kontakt med aktuelle politiske miljøer Forbundet må forsterke sitt samarbeid med de politiske miljøene (på venstresiden) i politikken som vi i fellesskap kan arbeide med for og fremme våre saker. Begrunnelse: de kommende Kommune og Fylkestingsvalg og stortingsvalg vil være helt avgjørende i kampen om og forsvare å styrke faglige rettigheter og den sosiale trygghet vi har i Norge. Motkreftene er sterke, vi trenger all hjelp og støtte for og vinne denne kampen. Landsstyrets innstilling: Tiltres «forsterkes» endres til «videreutvikle». FORSLAG NR. 72 Etter linje 122, nytt punkt: jobbe for å heve statusen på yrkesfagene og det må fokuseres på oppdatert faglige og utstyrmessig innhold i videregående skole. Landsstyrets innstilling: Tiltres. 8 Handlingsprogrammet
FORSLAG NR. 73 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 3 Møre og Romsdal: Etter linje 122, nytt kulepunkt: Jobbe for å forbedre rammevilkårene for de tillitsvalgte. Prioritere og tilrettelegge for at det opprettes klubber. Begrunnelse: Vi mangler pr i dag en del tillitsvalgte rundt omkring. Det viser seg selv i 2010 at det er vanskelig å få fri til å utføre dette arbeidet. Hvis vi skal få medlemmer til å ta på seg vervene så må forbundet legge til rette for dette, og samtidig jobbe for at betingelsene for de tillitsvalgt blir bedre enn i dag Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 76. FORSLAG NR. 74 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 3 Møre og Romsdal: Etter linje 122, nytt kulepunkt: Jobbe for at retten til fri fra jobb utvides til medlemmer som ønsker å gå kurs, og til å delta på møter i forbundets regi. Begrunnelse. Vi mangler pr i dag en del tillitsvalgte rundt omkring. Det viser seg selv i 2010 at det er vanskelig å få fri til å utføre dette arbeidet. Hvis vi skal få medlemmer til å ta på seg vervene så må forbundet legge til rette for dette, og samtidig jobbe for at betingelsene for de tillitsvalgt blir bedre enn i dag. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 135. FORSLAG NR. 75 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 1 Øst: Etter linje 122, nytt kulepunkt: Kurs for tillitsvalgte og medlemmer bør gjennomføres og tilrettelegges slik at alle har muligheter for å delta, dette iht. deres arbeidssituasjon og verv i organisasjonen. Begrunnelse: Lange avstander til kurssted kan medføre problemer for mange å delta. Dette med tanke på familie, barn, sosiale forhold etc. Kursene må videre ha et innhold som faktisk belyser de daglige problemstillinger innenfor fagforeningsarbeidet. Med reell tapt arbeidsfortjeneste ved deltagelse på kurs er vi av den oppfatning a flere kommer til å delta på vår kursaktivitet. Mye informasjon om kurs etc. stopper dessverre opp hos tillitsvalgte/klubbledere, og når ikke fram til medlemmene. Rutiner for utsendelse av kursinformasjon bør sendes til flest mulig direkte og i elektronisk form. Handlingsprogrammet 9
Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes. Må løses lokalt og i avd. Rekruttering og medlemspleie 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 Medlemsverving skal være en høyt prioritert oppgave. I tillegg til egne kampanjer skal forbundet også delta i de opplegg LO iverksetter. NAF prioriterer medlemsverving, å få etablert klubber og få valgt tillitsvalgte. Oppfølgingen etter verving skal ha høy prioritet. Forbundets overordnede mål er å skape trygghet og økonomisk sikkerhet i medlemmenes arbeidssituasjon. Medlemskapsfordeler utover dette kan være en hjelp til å øke medlemstallet, som igjen legger grunnlaget for en slagkraftig organisasjon. Forbundet vil medlemsverving og medlemspleie skal være en høyt prioritert oppgave. Avdelingenes ressurspersoner skal engasjeres sterkt i vervearbeid og besøk på arbeidsplasser og i klubber at nye medlemmer følges opp innen tre måneder og at klubber/tillitsvalgte holdes informert, samt styrke oppfølgingen av medlemmer som skifter arbeid/bosted eller blir arbeidsledige og eventuelt hjelpe dem over i annet LO forbund. bygge opp og støtte tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale. at verveaktiviteten også må rettes mot firmaer uten tariffavtaler og med uorganiserte arbeidstakere, herunder å opparbeide større forståelse hos den enkelte arbeidsgiver for fordelene med organisering. fortsette den sentrale Verv og vinn kampanjen med premiering av flinke ververe, både blant tillitsvalgte og enkeltmedlemmer. FORSLAG NR. 76 Linje 141, tidligere pkt 15, tilleggstekst etter tariffavtale; «og bidra til at det opprettes klubber og tillitsvalgtutvalg i bedrifter hvor dette mangler.» Landsstyrets innstilling: Tiltres med følgende tillegg i tekst: «Jobbe for å forbedre rammevilkårene for de tillitsvalgte, og bidra til at det opprettes klubber og tillitsvalgtsutvalg i bedrifter hvor dette mangler.» Nytt punkt i linje 141, dekker også forslag 73. Ungdomsarbeid 149 150 151 152 En av forbundenes største utfordringer er å nå nye ungdomsgrupper. Utviklingen gir stadig sterkere preg av et utdanningssamfunn, og tradisjonelt håndverks- og industriarbeid blir avløst av mer servicerettede yrker. 10 Handlingsprogrammet
153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 Forbundet vil arbeide for rekruttering av ungdom. Innsatsen og aktiviteten på lokalt nivå vil bli avgjørende, særlig nærkontakten med ungdom der den finnes i skole-, fritids-, lærlingmiljøene og på den enkelte arbeidsplass. NAF har i 2010 nesten 6.000 medlemmer til og med 30 år. Denne aldersgruppen må aktiviseres for å sikre nye medlemmer og kontinuitet gjennom opplæring av tillitsvalgte. Forbundet vil styrke aktiviteten i Det sentrale ungdomsutvalget. Påse at alle avdelinger velger ungdomsutvalg og få valgt inn flere unge i styrer og utvalg. at avdelingene arrangerer årlige kurs/ungdomskonferanser for unge medlemmer, gjerne i samarbeid med andre avdelinger eller forbund. at forbundet og avdelingene skal ha ungdomsrettede aktiviteter i sine aktivitets- og handlingsplaner, samordnet med LOs ungdomsutvalgs planer på riks- og fylkesnivå, og prioritere unge søkere ved kursopptak. få opprettet flere lærlingeplasser, få nye fag inn under Lov om fagopplæring, og bevisstgjøre bedrifter sterkere om nytten av å ha faglært arbeidskraft. arbeide for at lærlinger får samme retten til studiebevis og rabatter på lik linje med elever og studenter. at avdelingenes ungdomstillitsvalgte brukes til informasjon om forbundet og fagbevegelsen i skolene. ungdomsgarantien forbedres ytterligere med tilbud om arbeidsmarkedstiltak for de som har vært arbeidsledige i sammenhengende 3 måneder eller mer. arbeide for at Husbanken tilføres mer midler som blir prioritert til bygging av boliger for ungdom i utdannings- og etableringsfasen. FORSLAG NR. 77 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge: Linje 178-179: Styrking av ungdomsgarantien. Tiltak ved arbeidsledighet må inntre mye før enn de 6 mnd som er satt i dag. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 78. FORSLAG NR. 78 Fra forbundsledelsen: Linje 178-180, endring av tekst: Bytt eksisterende tekst med følgende kulepunkt: «Styrke en ungdomsgaranti slik at den sikrer unge utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder.» Landsstyrets innstilling: Tiltres med følgende tilføyning: «Styrke en ungdomsgaranti slik at den sikrer unge utdanning eller kompetansegivende opplæring heri arbeidsmarkedstiltak Handlingsprogrammet 11
innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder.» FORSLAG NR. 79 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 3 Møre og Romsdal: Linje 183, nytt kulepunkt: Heve satsen for lærlingarbeid Begrunnelse: Det oppleves at en del bedrifter setter lærlinger i selvstendig arbeid, pga at de ser store innsparelser siden satsene for lærling lønn er så lave. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes. I hovedtrekk er lærlingelønn i dag: 0-6 mnd 30 % 6-12 mnd 40 % 12-18 mnd 55 % 18-24 mnd 75 % Størst mulighet for å få gjennomslag er de siste 12 mnd, «verdiskapningsåret». FORSLAG NR. 80 Linje 183, nytt punkt: Alle storavdelinger skal ha ungdomskonferanser/ungdomskurs i sine handlingsplaner Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt i linje 164-165 og linje 167-170. FORSLAG NR. 81 Linje 164, nytt punkt: arrangere årlige sentrale ungdomskonferanser, gjerne i samarbeid med andre forbund Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt jfr. linje 164-165. Arbeidsmiljø 184 185 186 187 188 189 190 Arbeidsmiljø og helse henger nøye sammen. Arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) må ha høy prioritet. Omkostningene ved et dårlig arbeidsmiljø er et samfunnsansvar. Det å delta i arbeidslivet pålegger også både arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker et ansvar for HMS-arbeidet. Stadig økende konkurranse og krav til økt profitt fører til et press 12 Handlingsprogrammet
191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 mot dette HMS-arbeidet. Fortsatt betrakter noen arbeidsmiljøtiltak som ensidig økonomiske belastninger og konkurransehemmende tiltak. Vi ser stadig hardere krav til effektivitet, men også tegn til at den enkelte arbeidstaker er villig til å påta seg større belastninger og dårligere arbeidsmiljøforhold generelt. For NAF, med store medlemsgrupper i yrker der en er særlig utsatt for belastningslidelser, kjemisk helsefare og risiko for ulykker, må derfor HMS-arbeidet ha høy prioritet. Spesielt innenfor bransjer der virksomhetene mangler evne og/eller vilje til å følge opp på dette området. Det er fortsatt mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner, på tross av at arbeidsgivere klager over mangel på arbeidskraft. Dette skaper en uakseptabel situasjon for mange ansatte med deltidskontrakter som må jakte på ledige timer for å få en lønn å leve av. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må realiseres og rett til heltid må lovfestes. Arbeidstakere skal som hovedregel være fast ansatt i hel stilling. Forbundet vil ha fortløpende oppmerksomhet og være pådriver for å forbedre HMS-arbeidet innenfor de ulike bransjene. at tillitsvalgte/verneombud får nødvendig bistand ved etablering og oppfølging av internkontroll, at opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg blir mer bransjerettet, med spesiell vekt på de psykososiale miljøfaktorene, og at arbeidsforholdene for tillitsvalgte og verneombud styrkes. at arbeidstidsordninger innen forbundets virkeområder praktiseres i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser, herunder at alt arbeid i tunneler og bergrom samt etterarbeid, skal omfattes av AML 10-4, 6. at IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) skal omfatte så mange bedrifter som mulig. være aktiv ovenfor tillitsvalgte/verneombud for at intensjonene i den nye IA-avtalen blir gjennomført ute i bedriftene. arbeide for at HMS-ansvarlig og bedriftsledelsen må tilegne seg nødvendig kunnskap om gjeldende lover og regler. arbeide for at sykelønnsordningen ikke forringes og at trygdeytelsen fortsatt skal være et offentlig ansvar. at ytelsen til uføre blir på dagens nivå, og at denne ikke erstattes med en uførestønad som beskattes som arbeidsinntekt. Det må heller ikke innføres en levealdersjustering, da disse gruppene ikke har mulighet til å jobbe lenger for å unngå tapet. at forskriften om verne- og helsepersonell skal omfatte alle ansatte. at det blir ført strengere kontroll på dokumentert sikkerhetsopplæring. I tillegg må det stilles krav om opplæring når arbeidstakere skal utføre arbeid innenfor nytt arbeidsområde. at AKAN - arbeidet i virksomheten styrkes bl.a. gjennom samarbeid med AKAN og opplæring og skolering av AKAN kontakter. Handlingsprogrammet 13
245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 bruke AML 13 aktivt til å bekjempe all mobbing, trakassering og rasisme i arbeidslivet. at Arbeidstilsynet styrkes slik at det blir i stand til å oppfylle sine revisjons og kontrollplikter, også i forhold til nye oppgaver de får ansvar for. få opprettet RVO-ordning for renhold og i andre aktuelle bransjer innenfor forbundets organisasjonsområde. at påviste belastningskader og skader ved vold og trakassering i arbeidssammenheng taes inn på listen over yrkesskader. jobbe for retten til lovfestet heltid FORSLAG NR. 82 Fra forbundsledelsen: Linje 197-201, endring av tekst: «For NAF, med store medlemsgrupper i yrker der en kan være særlig utsatt for belastningslidelser, kjemisk helsefare og risiko for ulykker, vold og trusler må derfor HMS-arbeidet ha høy prioritet. Spesielt innenfor bransjer der virksomhetene mangler evne og/eller vilje til å følge opp på dette området.» Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 83 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge v/ ISS Renholdsklubb: Linje 255, nytt punkt: Jobbe for å innføre 6 timers-dagen i renholdsbransjen for å få redusert frafall til medlemmene som blir uføre. Landsstyrets innstilling: Tiltres det settes punktum etter renholdsbransjen slik at punktet blir «Jobbe for å innføre 6-timersdagen i renholdsbransjen.» FORSLAG NR. 84 Linje 255, nytt punkt: forbundet vil arbeide for at forholdene blir lagt til rette for eldre arbeidstakere, blant gjennom tilrettelagte arbeidstidsordninger og andre tilpasninger som kan bidra til at ansatte kan stå i arbeid til oppnådd pensjonsalder. Landsstyrets innstilling: Tiltres. 14 Handlingsprogrammet
Ytre Miljø 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 Størst mulig trygghet for helse og miljø kan ikke oppnås uten å ta hensyn til det ytre miljøet som omgir oss. Fagbevegelsens miljøpolitikk har vært drevet fram for å sikre folks helse, sikkerhet og medbestemmelse i arbeidslivet, men med ansvar også for det ytre miljøet. Jamfør NOU «Medvirkning og med bestemmelse i arbeidslivet» vil verneombudet i fremtiden få en langt større påvirkningsmulighet og aktiv rolle i bedriften, også når det gjelder det ytre miljø. Fagbevegelsen må jobbe for at myndighetene legger til rette for et sunt og levedyktig næringsliv som stimulerer til et godt arbeidsmiljø til virksomheten og den ansattes beste. For å forebygge langtidsskader og sykdom, må man være oppmerksom både på kjemikalier og støvpåvirkning i arbeidsforholdet. Forbundet vil prioritere satsing på energiøkonomisering og alternative energikilder som gass. Det må legges opp til tilskuddsordninger som vil øke satsingen på miljøvennlig energiproduksjon og reduksjon av forurensende utslipp. Man må også arbeide for å fremme fornybare og besparende energikilder som vann, vind, varmepumper, vannbåren varme, bølgekraft, solcelle m.m. FORSLAG NR. 85 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 274: Tilføy som gass der det er et mer miljøvennlig alternativ. Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 86 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 5 Innlandet: Linje 279, nytt punkt: Forbundet vil prioritere klimapolitikken høyt. Klimapolitikk er vår tids største utfordring. Forbundet vil derfor opprette et klimapolitisk utvalg. Dette skal foreslå konkrete tiltak i klimapolitikken, særlig i de fagområder forbundet organiserer. Klimapolitiske utvalg og grupper bør også opprettes regionalt, lokalt og på den enkelte arbeidsplass. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes, men man vil ikke sette ned egne utvalg. Klimapolitikk ligger til forbundsstyre, avdelinger, bransjeråd. Disse må (kunne) arbeide med klimapolitikk. Handlingsprogrammet 15
FORSLAG NR. 87 Linje 279, nytt punkt: forbundet vil arbeide for at egen organisasjon blir Miljøfyrtårnsertifisert. Begrunnelse: Ha orden i eget hus. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes Det arbeides videre med sertifisering i landsmøteperioden. FORSLAG NR. 88 Linje 279, nytt punkt: jobbe for at verneombudets myndighetsområde også omfatter ytre miljø. Begrunnelse: Verneorganisasjonen vil i dag kunne involveres i saker knyttet til ytre miljø i den utstrekning hensynet til arbeidsmiljøet også bidrar til å ivareta ytre miljø, for eksempel reduksjon i bruken av farlige kjemikalier. Forbundet må arbeide for at verneorganisasjonenes ansvarsområde utvides til også å gjelde ytre miljø. Arbeidsmiljøsaker og saker om det ytre miljø henger ofte tett sammen. Forbundet må arbeide for å utvide verneorganisasjonens stansingsrett etter aml 6-3 til også å omfatte forhold som gjelder det ytre miljø og at verneombudets opplæring styrkes betydelig. Dagens skolering innen verneombudsarbeidet har ingen forutsetning for å håndtere komplekse miljøspørsmål uten å øke opplæringen betydelig ift. dagens ordning. Videre må det arbeides for å avgjøre hva som menes med ytre miljø. Landsstyrets innstilling: Tiltres, med følgende endring: «Jobbe for at verneombudets myndighetsområde også omfatter ytre miljø, og at verneombudopplæringen styrkes.» FORSLAG NR. 89 Linje 279, nytt punkt: jobbe for en vesentlig oppgradering av olje og brannberedskapen langs kysten Dette må være offentlig ansvar og i offentlig regi. Begrunnelse. Med all offshore-aktiviteten og den stadig økende trafikken langs kysten vår er det i dag bare et tidsspørsmål før vi møter en forurensingskatastrofe av enorme dimensjoner. Dette 16 Handlingsprogrammet
samtidig med at vi har helt minimal beredskap. Landsstyrets innstilling: Tiltres. Internasjonal Solidaritet 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 304 305 306 307 308 309 Fagbevegelsen har sterke tradisjoner i internasjonalt solidaritetsarbeid og samarbeid over landegrensene. Fagbevegelsen er internasjonal av natur. Dette vises best når faglige og demokratiske rettigheter for enkeltmennesker trues, og blir møtt med solidarisk støtte fra fagbevegelsen verden over. Det vises også gjennom prosjekter i utviklingsland, hvor økonomisk bedre stilte fagorganisasjoner bruker store ressurser på å sikre livsvilkårene for andre arbeidstakere. NAF har lange tradisjoner i solidaritetsarbeid. Forbundet opprettet et Solidaritetsfond i 1983. Fondet ble vedtektsfestet på landsmøtet i 1987. Forbundet er tilsluttet fire faglige internasjonale, dvs. ISKA (for stats- og kommuneansatte), IBTU (for bygnings- og trearbeidere), ICEM (for gruvearbeidere) og UNI (for ansatte i private servicebedrifter - med renholdere, vektere og vaktmestere). NAF er også med i europeiske og nordiske sammenslutninger for disse gruppene. Forbundet vil støtte initiativ og aksjoner gjennom internasjonale faglige organisasjoner i praktisk solidaritetsarbeid, arbeide for fred og nedrustning og motarbeide rasisme og fremmedfrykt i enhver form. støtte kampen mot barnearbeid. være aktiv for å bekjempe sosial dumping over landegrensene. bidra til kjennskap og praktisering av ILO-konvensjonene. FORSLAG NR. 90 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 5 Innlandet, avd 8 Midt-Norge v/ Engan Stenarbeiderklubb og avd 7 Sør- Vest: Linje 292, ny setning: Forbundet har også aktivt medvirket til å få utarbeidet og etablert ILO-konvensjonen om sikkerhet i bergverk. Landsstyrets innstilling: Tiltres i linje 288, med følgende endring av tekst: «Forbundet har bidratt til utarbeidelsen av ILO-konvensjon 176 om sikkerhet og helse i bergindustrien.» Handlingsprogrammet 17
FORSLAG NR. 91 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 5 Innlandet og avd 8 Midt-Norge v/ Engan Stenarbeiderklubb: Linje 309, nytt kulepunkt: Forbundet vil spesielt være en pådriver for å presse på slik at flest mulige land støtter opp om ILO-konvensjonen om sikkerhet i bergverk. Landsstyrets innstilling: Tiltres, med følgende endring av tekst: «Forbundet vil være en aktiv pådriver for at flest mulig land tiltrer ILO-konvensjon 176, da dette er viktig for forebyggende helse, miljø og sikkerhet i bergindustrien globalt» FORSLAG NR. 92 Linje 309, nytt punkt: forbundet vil i perioden knytte seg til eller etablere et prosjekt i Øst-Europa med den målsetning å bidra til sterkere fagbevegelse. Dette som et middel i kampen mot sosial dumping og svart arbeid Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes. Bidra gjennom forbundets internasjonale organisasjoner for å bidra til en sterkere fagbevegelse eksempelvis gjennom Service- og tjänestebranchens Union i Norden (SUN), UNI Global Union, The European Federation of Building and Woodworkers (EFBWW), Nordiska Byggnads- og Träarbetarefederationen (NBTF) m.fl. Tariffpolitikk 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 Bedring av lønns- og arbeidsvilkår er en bærebjelke i det forbundet driver med. Tariffpolitikken gjennom 1990-årene ga, gjennom solidaritetsalternativet, det store flertall av arbeidstakerne betydelig bedre kjøpekraft og bedre levestandard, økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Etter tusenårsskiftet og fram til i dag, har de aller fleste fått en betydelig reallønnsvekst. Kravet om den 5. ferieuka ble også innfridd i denne perioden. Et viktig mål i framtidige tariffoppgjør må være å fortsette utjevningen mellom inntektsgruppene og kjønnene. En av de største utfordringene fremover er at lavlønnsgruppene blir hengende etter i inntektsutvikling. Frontfagsmodellen har i mange lønnsoppgjør vært førende. Det har vært tradisjon å bruke denne modellen i forhold til bedrifter i konkurranseutsatt industri. En vanlig definisjon på konkurranseutsatt sektor, er at bedriftene i denne sektoren produserer varer som kan eksporteres og/eller importeres. Frontfagmodellen er ikke holdbar over tid, hvis enkelte grupper blir hengende etter. 18 Handlingsprogrammet
330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 Forbundet har lagt til rette for alternative uravstemningsmetoder med brev, sms og elektronisk avstemning. Den store utfordringen er nå som tidligere å få medlemmene til å stemme ved tariffoppgjørene. For å kunne nå målet om lik lønn for likt arbeid, må vi se på det faktum at det fremdeles er tradisjonelle kvinneyrker, som i gjennomsnitt ligger lavere med hensyn til lønn. Det må derfor tilrettelegges for holdningsendringer som gir like muligheter til deltakelse på kurs og møter, i utdanning og engasjement i samfunnet, slik at det blir større valgfrihet i forhold til arbeid og familie. Forbundet vil forbundet vil følge nøye med og være aktiv i forhold til EU-direktiv som kan få negativ innvirkning på våre faglige rettigheter og HMS-arbeid i bedriftene. ha et tariffpolitisk samarbeid med myndighetene, basert på garantier og gjensidige forpliktelser, der alle samfunnsgrupper underlegges like rammer. at tariffestede ytelser skal gjelde bare for organiserte. at det innføres full fradragsrett for fagforeningskontingent. at lavlønnsgarantien beholdes og videreutvikles. forsøke å finne alternative modeller til frontfagsmodellen. at overenskomstene i lavlønnsyrker blir likt med gjennomsnittet i industrien. at opparbeidede rettigheter beholdes ved omorganiseringer og overgang til nye overenskomster. arbeide for å styrke regelverket i hovedavtalens 3 for å unngå tariffhopping. at faglige rettigheter/tariffavtaler sikres ved arbeid som norske virksomheter har utenlands. å motarbeide sosial dumping. at mer av arbeidstiden legges til normalarbeidstid. at reglene for omsorgspermisjon utvides. arbeide for å få dekket mellomlegget av tapet som påføres arbeidstakerens inntekt ved deltakelse på Forsvarets øvelser. bedre pensjonsrettighetene, og sørge for at disse fortsatt er offentlig ansvar. motarbeide ufrivillig deltidsarbeid. å arbeide for at ny teknologi blir tatt i bruk til beste for våre medlemmer. at arbeidstakernes stillingsvern styrkes gjennom lovverket, for bl.a. å stå bedre rustet til å forsvare rettigheter ved konjunktursvingninger og bedriftsendringer. Man må også arbeide for å få et lovverk ved virksomhetsoverdragelse der annen bedrift overtar arbeid vunnet i anbudskonkurranse. fortsatt arbeid for fleksibel pensjonsalder med fulle rettigheter, med mulighet for lavere grense for særlig belastende yrker. Handlingsprogrammet 19
FORSLAG NR. 93 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge v/odd Einar Kne klubben: Linje 310-381, tillegg til tekst Tariffpolitikken i dag tar godt vare på de som har formell fagkompetanse. Disse arbeidstakerne er enkle å plassere i en lønnsstige. Arbeidstakere med realkompetanse stiller mye svakere i å få en rettferdig avlønning i forhold til sin faktiske kompetanse. I forhold til å skaffe seg et fagbrev og dermed oppnå fagbrevtillegg er det laget en modell som ser ut til å fungere svært bra. Det er godt kjent at enkelte velger å gå underbetalt i forhold til sin reelle kompetanse i stede for å ta «belastningen» med å gjennomføre en fagprøve. Gjennom tariffen gis det heller ikke en med fagbrev noen mulighet til økt lønn etter hvert som erfaring og kompetanse kommer med utførelse av sitt arbeid. Ansiennitetstillegget blir ikke i denne forbindelse sett på som et tillegg for kompetanse, det blir sett på og brukt som et bransjetillegg som blir gitt etter x antall år i bransjen. Vi mener det må utarbeides en modell eller metode for å måle realkompetanse og å få denne inn i tariffen. Slik det er i dag er det kun den skolebaserte kompetansen som premieres i kroner og øre. (Arbeidsutvalgets innstilling(avd 8): Intensjonen forslaget tiltres Forbundet må arbeide for at realkompetanse skal gi uttelling gjennom sin deltagelse i tariffarbeidet på alle nivåer.) Landsstyrets innstilling: Tiltres ikke ansiennitet anses som realkompetanse, videre må man bygge på utdanning og fagbrev ved avlønning. FORSLAG NR. 94 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 329: sett inn.: forbundet skal jobbe for sammenslåing av tariffområder der det faller naturlig. Landsstyrets innstilling: Tiltres ikke. FORSLAG NR. 95 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge: Linje 367-368: Dekt mellomlegget den ansatte taper ved deltakelse på HV-øvelse og ved deltakelse i regi av hjelpeorganisasjoner som f.eks. Norsk Folkehjelp. 20 Handlingsprogrammet
Landsstyrets innstilling: Linje 367-368 ivaretar første del. Siste del tiltres ikke. FORSLAG NR. 96 Linje 368: I tillegg til komiteens forslag: - dette må og gjelde sivilforsvarets øvelser og innsatser. Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 97 Forslag fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge: Linje 382, nytt kulepunkt: Lovfeste retten til heltid. Landsstyrets innstilling: Viser forslag 98. FORSLAG NR. 98 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 3 Møre og Romsdal: Linje 371: Endre kulepunktet: Motarbeide ufrivillig deltid til: Jobbe for lovfestet rett til heltid. Begrunnelse: Altfor mange jobber pr i dag ufrivillig deltid. Ønsker å endre teksten slik at den blir mer forpliktende. Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt i linje 207-209 og linje 255. FORSLAG NR. 99 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 9 Nord: Linje 376, endring av tekst: Virksomhetsoverdragelsesprinsippet må lovfestes som gjeldende, der annen bedrift overtar arbeid vunnet i anbudskonkurranse. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 100. FORSLAG NR. 100 Linje 376, nytt punkt: - styrke loven om virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven slik at en beholder alle rettigheter. Handlingsprogrammet 21
Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og innarbeides i linje 376-378. Ny tekst blir: «Man må også arbeide for å styrke lovverket ved virksomhetsoverdragelse der annen bedrift overtar arbeidsplasser vunnet i anbudskonkurranse. (Jfr. AML kapittel 16).» FORSLAG NR. 101 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 2 Oslo/Akershus: Linje 381, nytt punkt: Folketrygdens garantipensjon må være lik grunnbeløpet uansett siviltilstand. Begrunnelse: Dagens pensjonistektepar/samboere får et fratrekk på 15 % av sin garantipensjon. Pensjonsreformen endrer på denne ordningen slik at alle fremtidige pensjonister får full garantipensjon i bunnen for sin totale pensjon. Da dagens pensjonister må ta del i både indeksering av løpende pensjon og endringer i skatteregler for pensjonsinntekt og det er naturlig at de også tar del i ordningen om full garantipensjon uavhengig av siviltilstand. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes. Det viktigste blir å arbeide for å få bort underregulering av pensjonen. FORSLAG NR. 102 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge: Linje 381, nytt kulepunkt: Anbudsvinnere i offentlig- og kommunal sektor må kvalitetssikre ordnete lønns- arbeidsforhold og unngå sosial dumping. Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt i linje 42-45 og 364. FORSLAG NR. 103 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge: Linje 381, nytt punkt: Bedrifter bistår med å skaffe billig bolig til lærlinger som må bo borte hjemmefra og der det ikke er tilstrekkelig botilbud på stedet. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes ses opp mot linje 181-183 (Husbanken). FORSLAG NR. 104 Linje 381, nytt punkt: 22 Handlingsprogrammet
arbeide for at det innføres statens satser på kjøring med bil for pendlere til og fra jobb. Videre jobbe politisk for at egenandelen på reisefradraget reduseres betraktelig Landsstyrets innstilling: Første linje støttes ikke. Intensjonen i linje 2 støttes. Jobbe for større skattefradrag/bunnfradrag for pendling (inkl kollektiv). FORSLAG NR. 105 Linje 381, nytt punkt: arbeide for at det innføres betaling for 14 dagers farspermisjon i forbindelse med fødsel Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 106 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 1 Øst: Linje 381, nytt punkt: Norsk Arbeidsmandsforbund må arbeide for at offentlige tjenester settes bort til seriøse tilbydere, i den grad slike tjenester privatiseres. Begrunnelse: Norsk Arbeidsmandsforbund jobber for at man i Norge skal ha et rettferdig arbeidsliv, og påvirke til at man legger til rette for konkurranse på like vilkår i næringslivet. Det er derfor av stor viktighet at det offentlige går foran og bruker aktører med anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det påligger også det offentlige et særskilt ansvar for å tenke helhetlig med tanke på konsekvenser av sin anbudspolitikk. Landsstyrets innstilling: Er ivaretatt jfr. linje 46-47. Næringspolitikk 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 Et sterkt og moderne næringsliv er en forutsetning for sysselsetting og verdiskaping. Næringsstrukturen kjennetegnes bl.a. av for lite videreforedling av norske ressurser her i landet. Sårbarheten overfor svingninger i markedene er stor. En større grad av industriell bearbeiding må derfor være et prioritert mål. Forutsigbarhet og stabile rammevilkår står sentralt for næringslivets vilje til å satse i Norge. Langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår er god distriktspolitikk. Det er samtidig viktig å sikre et balansert og variert eierskap i næringslivet hvor langsiktighet må være et nøkkelord. Her må Staten bidra også gjennom offentlig eierskap. Satsing på grunnforskning og forskning med langsiktig perspektiv er en forutsetning for å skape nye arbeidsplasser både i Handlingsprogrammet 23
396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 industrien, servicesektoren og øvrig næringsvirksomhet. Et eksempel på dette kan være et ressurssenter for mineralleting og bergprosjektering (i Nord Norge). Fagbevegelsens overordnede mål er et samfunn med arbeid for alle. Ikke minst er det viktig å gi tilbud til dem som er blitt ledige og som trenger å oppdatere sin kompetanse. Man skal heller ikke glemme alle de som har en litt redusert arbeidsevne (i perioder), men som vil være gode verdiskapere og kollegaer i vårt samfunn. Fagbevegelsen har tatt dette ansvaret og etablert et utdanningsfond på nærmere 350 mill. kroner i privat sektor. For landets økonomi og full sysselsetting er utdanning og kompetanseheving sentrale virkemidler. Utdanning er en langsiktig investering for samfunnet. Utstøtingen av eldre arbeidstakere, målt opp mot de samlede pensjonsforpliktelser samfunnet vil måtte bære, kan bare løses ved at den kompetansen og erfaringen eldre arbeidstakere sitter med, brukes aktivt gjennom å legge til rette for at de som vil skal få anledning til å være i arbeid langt utover det som er vanlig i dag. Det må legges til rette for at alle som ønsker det, skal ha fulldagsstilling. Full sysselsetting er bl.a. avhengig av hvordan offentlige ressurser brukes. For NAF er det avgjørende at ressursene utnyttes effektivt for å gi de samme tilbud til folk uavhengig av bosted. En mer rettferdig skattepolitikk for pendlere er et viktig element i denne sammenhengen. Norge må ha en sterkt utbygd offentlig sektor med etater som kan brukes som korrektiv overfor frie markedskrefter. En god og landsdekkende næringspolitikk er også avhengig av et velfungerende og godt utbygd samferdselsnett. Her ligger det mange uløste oppgaver innenfor både jernbane, vei, farleder og luftfart. Forbundet vil Prioritere utbygging og vedlikehold av vann- og gasskraft, modernisering av linjenett og opprusting av eksisterende kraftanlegg, samt videreføring av naturgass til flere deler av landet. Videre utbygging av olje- og gassressursene i Nord Norge må skje i forhold til resultatene av konsekvensutredninger. Det er av nasjonal interesse å få kartlagt landets mineralressurser. Jobbe for å gjeninnføre offentlige ordninger som får opp leteaktiviteten etter mineralressurser på land. Bekjempe alle former for «svart økonomi» og sikre gjennom lovverket at offentlig og privat virksomhet bruker firmaer med ordnede lønns- og avtalevilkår. Arbeidet med å få arbeidstakere med fremmedkulturell bakgrunn sterkere inkludert i arbeids- og organisasjonslivet, skal ha høy prioritet. NAV må styrkes slik at de kan være med og tilrettelegge integreringsprosseser 24 Handlingsprogrammet
450 451 452 453 454 At det føres en utbyttepolitikk som gir de statseide selskapene forutsigbare muligheter til god industriell utvikling, ved oppbygging av egenkapital og investeringer. Utbytte må ikke være et verktøy for å få statsbudsjettet i balanse. FORSLAG NR. 107 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 4 Nordland: Linje nr 396-398: Siste setning strykes etter «næringsvirksomhet». Denne erstattes med: «I tråd med LO s nordområdeutvalg for Bergverk mener også NAF at eierskapet må baseres i Nord og at regionen og aktørene i landsdelen må være villige til å realisere satsingen. Man bør se på mulighetene for å danne et Nordnorsk gruveselskap, med både private og offentlige kapitalkilder som kan være en pådriver for å utvikle naturressursene i landsdelen. I denne sammenheng må det snarest etableres et Nordnorsk resurssenter for prospektering med midler fra for eksempel Innovasjon Norge. Senteret må selvsagt etableres med fagkyndige innen geologi, gruveteknikk og økonomi for faglige vurderinger knyttet opp mot mulige etableringer av nye virksomheter.» Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. FORSLAG NR. 108 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 214 Sandbekk Grubearbeiderforening, avd 8 Midt-Norge v/ Engan Stenarbeiderklubb, avd 5 Innlandet og avd 9 Nord: Linje 399, ny tekst: Bergverksnæringen er først og fremst en distriktsnæring. Forekomstene og følgelig bedriftene er spredt over hele Norge og skaper derfor grunnlag for bosetting i distriktene. Råstoffene som kommer fra denne næringa er i stor grad med på å opprettholde vår levestandard. Europa forbruker omlag 20 % av råstoffer fra verdens produksjon av malmer og mineraler, mens kun 4 % utvinnes her. Dette er ett misforhold som må forbedres. Kull vil i generasjoner være en ressurs som verden trenger. Også for å opprettholde norsk suverenitet på Svalbard er det viktig at det drives kulldrift der. Begrunnelse: Bergindustrien er den eneste næringa i forbundet som produserer varer, alle de andre går under gruppen tjenesteytende næringer. På grunn av dette er det særdeles viktig at det står noen ord om dette i forbundets handlingsplan. (Engan S. klubb mener at forbundet må jobbe for å bedre omdømme for bransjen) Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. Handlingsprogrammet 25
FORSLAG NR. 109 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 214 Sandbekk Grubearbeiderforening: Linje 396-398 evt. 439-441: Å sette bergverk mer i fokus for at malm- og mineralressursene kartlegges. Spesielt i områder som er aktuelle for vern. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. FORSLAG NR. 110 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 8 Midt-Norge v/ Engan Stenarbeiderklubb, avd 5 Innlandet og avd 9 Nord: Linje 439, ny tekst: Forbundet vil aktivt være med på å støtte opp om bedrifter som driver eller planlegger utnyttelse av bergverksforekomster. Dette gjelder også kulldrift på Svalbard. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. FORSLAG NR. 111 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 214 Sandbekk Grubearbeiderforening: Linje 442: Forbundet må arbeide aktivt for at det etableres bergverksbedrifter på eksisterende forekomster. Vi mener det er viktig at Norsk Arbeidsmandsforbund jobber aktivt med å sette bergverksindustri på dagsorden. Vi er i fra naturens side som land satt opp med en stor del naturressurser som vi må bli bedre til å utnytte. Vi som land forbruker store deler av verdens mineralressurser, men produserer bare en brøkdel selv. Dette er galt og må gjøres noe med. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. FORSLAG NR. 112 Linje 454, nytt punkt: arbeide for at de mulige bergverksressursene utnyttes best mulig og bidrar til arbeidsplasser i Norge, samt at det kartlegges nye mulige ressurser Begrunnelse: Bergverksnæringen er først og fremst en distriktsnæring. Forekomstene og følgelig bedriftene er spredt over hele Norge og skaper derfor grunnlag for bosetting i distriktene. Råstoffene som kommer fra denne næringen er i stor grad med å opprettholde 26 Handlingsprogrammet
vår levestandard. Europa forbruker om lag 20 % av råstoffer fra verdens produksjon av malmer og mineraler, mens kun 4 % utvinnes her. Dette er ett misforhold som må forberedes. Kull vil i generasjoner være en resurs som verden trenger. Også for å opprettholde norsk suverenitet på Svalbard er det viktig at det drives kulldrift der. Landsstyrets innstilling: Viser til forslag 113. FORSLAG NR. 113 Fra forbundsledelsen: Ny tekst i linje 426: «Bergindustrien er en viktig distriktsnæring. Forekomstene og følgelig bedriftene er spredt over hele Norge og skaper derfor grunnlag for bosetting og sysselsetting i distriktene. Også LOs nordområdeutvalg har understreket dette. Råstoffene som kommer fra denne næringen er viktig for opprettholdelsen av levestandard for kommende generasjoner. Europa forbruker om lag 20 prosent av råstoffene fra verdens produksjon av malmer og mineraler, mens kun 4 prosent utvinnes i Europa. Undersøkelser viser at Norge har et betydelig potensial for økt mineralutvinning i årene som kommer. Kull som energikilde vil være en nødvendig ressurs som verden trenger i generasjoner. Kullutvinning er også viktig for opprettholdelse av norsk suverenitet på Svalbard og videre drift er derfor viktig.» I tillegg foreslås ny tekst i linje 439-441: «Forbundet vil arbeide aktivt for mineralutvinning på eksisterende og kartlegging av nye forekomster i Norge, da dette er viktig for sysselsettingen og tilgang til nødvendige ressurser. Forbundet støtter videre kullutvinning på Svalbard» Forslaget dekker innkomne forslag 107, 108, 109, 110, 111 og 112. Landsstyrets innstilling: Tiltres. FORSLAG NR. 114 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 433: Endring: Prioritere utbygging og vedlikehold av vann- og klimavennlige kraftverk Landsstyrets innstilling: Tiltres «gasskraft» rettes til «klimavennlig gasskraft». FORSLAG NR. 115 Fra Norsk Arbeidsmandsforbund avd 6 Vest: Linje 437: Handlingsprogrammet 27