BÆREKRAFTRAPPORT 213
INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall GENERELL Konsernsjefens ord 3 Sosiale og miljømessige hensyn 4 GRI-rapportering i Agder Energi 5 Endringer i rapporten fra 212 5 Interessenter og Agder Energi 6 Verdensledende kompetanse 7 Verdier, prinsipper, standarer og adferd 8 Agder Energis leverandørkjede 9 Nyskaping 1 Mer fjernvarme med smart teknologi 11 Agder Energi på Sørlandet 12 God innsats etter stormen 13 ØKONOMI 14 Samfunns- og verdiskapingsregnskap 15 YTRE MILJØ Energi 16 Næringslivet går glipp av millioner 17 Påvirkning på biologisk mangfold 18 Tommel opp for energidagen 19 Klimagassutslipp 2 Elektrisk fiskesperre redder laksen 21 Lokal forurensning 22 Avfall 22 SAMFUNN Helse, miljø og sikkerhet er viktigst 24 Ansatte i Agder Energi 25 Konkurranse 26 Samarbeid mellom ZERO og Agder Energi 26 GRI-INDEKS General standard disclosures 28 Specific standard disclosures 29 UTDYPING AV INFORMASJON Agder Energi Vannkraft 32 Agder Energi Nett 34 Agder Energi Varme 36 Otera 38 Agder Energi Næringsbygg 39 LOS 4 Agder Energi AS 41 Agder Energi Kraftforvaltning 42 Omorganisering CO2-utslipp 43 Områdene er linket tilbakepilen nede tar deg til forrige visningsvindu Kontaktperson: Direktør kommunikasjon Christian Altmann, e-post: christian.altmann@ae.no 2
KONSERNSJEFENS ORD FORNYBAR VERDISKAPING Agder Energi har som visjon å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Vår kjernevirksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt tjenester knyttet til infrastruktur for elektrisk kraft. Vi er også aktivt engasjert i utvikling og b ygging av nye bærekraftige energiprosjekter. Optimal utnyttelse av fornybare energikilder er en sentral del av arbeidet med å løse den globale klimakrisen, og vi anser at konsernet gjennom sin virksomhet gir et viktig bidrag til at samfunnet kan nå sine mål på dette området. Viktigheten av å ta hensyn til hvordan virksomheten påvirker omgivelsene og det ytre miljø er forankret i konsernets strategi. Vi har tydelige etiske retningslinjer som vi stiller krav til at både våre medarbeidere og våre forretningspartnere skal følge. Gjennom årlige utbytter til våre eiere Statkraft og de 3 agderkommunene gir Agder Energi solide bidrag til storsamfunnet. Vi er også en av Sørlandets største arbeidsgivere. Med denne bærekraftrapporten rapporterer vi for fjerde år på rad i henhold til den internasjonalt anerkjente Global Reporting Initiative (GRI). Arbeidet med å videreutvikle denne rapporteringen skal gjenspeile konsernets og interessentgruppenes økte bevissthet rundt forvaltningen av vårt samfunnsansvar. Tom Nysted Konsernsjef 3
GENERELL SOSIALE OG MILJØMESSIGE HENSYN Agder Energi tar hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin virksomhet. Hovedansvaret for konsernet er sikker og pålitelig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Konsernets forvaltning av samfunnsansvar fremgår av en rekke s tyrende dokumenter. Blant de mest s entrale er: Konsernstrategien 211-214 Strategien er førende for konsernets og datterselskapenes forretningsplaner og daglige drift. Dokumentet trekker opp sammenhenger mellom konsernets kjernevirksomhet og blant annet klimautfordringen, bærekraft, internasjonale og nasjonale miljømål, og konsernets verdier. Det fremgår at konsernets utøvelse av samfunnsansvar skal skape tilleggsverdier der samfunnets og konsernets interesser sammenfaller. Høsten 213 startet utviklingen av Konsernstrategi 215-218. Arbeidet viderefører fokuset på samfunnsansvar. Konsernføringen om samfunnsansvar (21) Konsernføringen slår fast at k onsernet skal nå sine forretningsmessige mål gjennom å ivareta samfunnets forventninger til økonomi, miljøpåvirkning og sosiale hensyn. Virksomheten skal utøves i tråd med FNs Global Compacts ti grunn leggende prinsipper. Rapportering av samfunnsansvar skal følge prinsippene til Det globale rapporteringsinitiativet (GRI ) og publiseres årlig. Verdiskapingsstrategi for ytre miljø- og samfunnsrisiko ble utviklet gjennom 213, og metodikken vil bli testet ut første kvartal 214. Målet er at strategien skal erstatte konsernføringen om samfunns ansvar. Hovedpunktene i strategien er involvering av interessenter og hvordan konsernet kan skape positive konsekvenser for Agder Energi, samfunnet og det ytre miljø. R apportering skal fremdeles skje i henhold til GRI-standard. Gjennom bruken av malen GRI G4 vil rapportene rette seg mer inn mot spesifikke målgrupper og sikre at disse blir mer involvert i prosessen som utpeker relevante temaer å rapportere på for Agder Energi. Konsernføring HMS (213) Det er et overordnet mål at det ikke skal oppstå person- eller arbeidsmiljøskader i Agder Energi. Konsernføringen gir en oversikt over førende prinsipper for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dokumentet omhandler også hvilke plikter og handlingsrom ledere og ansatte har innenfor dette området. Miljøstrategi 211-214 Strategien for det ytre miljø oppsummerer konsernets største utfordringer på dette området, og definerer mål som skal sikre at konsernet ivaretar miljøhensyn i tråd med samfunnets forventninger. Dokumentet har et overordnet perspektiv og overordnede mål, samtidig som det gir forslag til hvordan man kan nå disse målene, herunder arbeid med konsernets miljøstyringssystem. Etiske retningslinjer (213) I desember 213 ble en revidert utgave av de etiske retningslinjene godkjent av konsernets styre. Miljøstrategi 211-214 vil utgå med implementeringen av Verdiskapings strategi for ytre miljø- og samfunnsrisiko. Konsernføring HR (211) Beskriver blant annet konsernets verdier og hvordan disse skal komme til uttrykk gjennom personalpolitikk, kompetanseutvikling, bedriftskultur og velferdstiltak. Siste kvartal 213 ble det påstartet et arbeid med en ny HR-strategi. Denne er forventet ferdigstilt i andre kvartal 214. Konsernføring risiko (213) Konsernføringen omhandler blant annet identifisering, analyse og håndtering av risiko knyttet til vedtatte mål. Dokumentet beskriver hvilke etiske standarder representanter for Agder Energi skal forholde seg til og hvilke forventninger konsernet har til sine forretningspartnere på dette området. Standardene skal prege alle konsernets aktiviteter og bidra til å ivareta dets konkurransekraft og omdømme. Konsernføring innkjøp (213) Konsernføringen regulerer det etiske forholdet til konsernets leverandører. Det slås fast at anskaffelsen skal gjennom føres på en måte som sikrer høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandlingen. Alle som opptrer på vegne av konsernet skal opptre med god forretningsskikk ovenfor tilbydere og leverandører. Konsernføringen ble ferdigstilt andre kvartal 213, og erstattet da konsern føringen for innkjøp fra 27. 4
GENERELL GRI-RAPPORTERING I AGDER ENERGI Bærekraftrapporten dekker selskapene: Agder Energi AS Agder Energi Vannkraft AS Agder Energi Kraftforvaltning AS Agder Energi Nett AS Agder Energi Varme AS Agder Energi Næringsbygg AS LOS AS Otera AS Med disse selskapene anses all hovedaktivitet i konsernets virksomhet dekket. Basert på en kost/nytte-vurdering er mindre selskap utelatt uten at det vurderes å ha betydning for totalbildet av konsernets påvirkning på samfunn og ytre miljø. Bærekraftrapport 213 dekker perioden mellom 1. januar 213 og 31. desember 213. Konsernet lager en ikke-finansiell rapport årlig, og Bærekraftrapport 212 ble utgitt i juni 213. Prosessen Bærekraftrapporten tar utgangspunkt i interessentgrupper som er målgrupper for rapporten og de aspekter i GRI-rapporteringen som ansees vesentlig for interessentene og for konsernet. Definisjon av innhold Agder Energi har definert eiere, ansatte og kunder som målgrupper for Bærekraftrapport 212. Konsernet har som mål å involvere målgruppene for Bærekraftrapport 213 i større grad enn hva som har vært tilfelle i rapporten for 212. Hensikten med Bærekraftrapporten er å gi et balansert bilde av konsernets mest vesentlige økonomiske, miljømessige og sosiale påvirkning på omverdenen. Rapportkvalitet Bærekraftrapport 213 rapporteres innenfor rapporteringsprinsippene i GRI G4 med to unntak: Interessentinvolvering og vesentlighetsvurdering. Dette er grunnet manglende tid for å gjøre disse prosessene på en god måte. Agder Energi søker å forbedre denne prosessen slik at interessentinvolveringen og vesentlighetsvurderingen også er innenfor standarden i fremtidens rapporter. Med unntak av disse to punktene anser konsernet at rapporteringen er i henhold til GRI G4s standard core. Ved å følge disse prinsippene gir dette rapporten etterprøvbar informasjon som antas relevant for interessentene. Konsernet har en målsetting om at bærekraftrapportene fra og med 212 skulle revideres. Dette målet har ikke blitt nådd, og hverken rapportene for 212 og 213 er revidert. Det vil bli vurdert hvorvidt deler av rapporten for 214 skal revideres. Informasjonsinnhenting til rapporten og formidling av denne er tilstrebet gjort på best mulig måte. I den grad bakgrunnsinformasjon er tolket, er dette gjort i den hensikt å gi et så riktig og relevant bilde som mulig av den aktuelle situasjonen. Dataene som l igger til grunn for rapportering vedrørende ytre miljø er dels direkte målerdata, dels egenrapportering av aggregerte tall fra selskapene og underleverandører, dels gjennomsnittsberegninger basert på regnskapstall. Dataene har derfor ulik grad av presisjonsnivå. GRI-indeksen omfatter bare de punktene konsernet har valgt å rapportere på. Derfor henvises det kun til punkter i General Standard Disclosures og Specific Standard Disclosures som faktisk brukes. En komplett oversikt over GRIs rapporteringspunkter finnes på hjemmesidene til Det globale rapporteringsinitiativet: www.globalreporting.org ENDRINGER I RAPPORTEN FRA 212 Det globale rapporteringsinitiativet fjerdegenerasjons rapporteringssystem (GRI G4) ble først ble tilgjengelig sommeren 213, og det er første gangen Agder Energi bruker denne malen. De største endringene sammenlignet med tidligere (rapportert i GRI G3.1) er derfor konsekvenser av endringer i rapporteringsmalen. I størst mulig grad fokuseres det på aspekter som er relevante for målgruppene. S amtidig ønsker konsernet å rapportere på mest mulig like indikatorer sammen- lignet med tidligere rapporter for å få data som enkelt kan sammenlignes. Konsernet ønsker å videreutvikle prosessen for ikke-finansiell rapportering i årene fremover. En annen vesentlig endring i Bærekraftrapport 213 sammenlignet med tidligere er rapportering av strøm forbruk. Tidligere er det benyttet en nordisk strømmiks for strømforbruk uten opprinnelsessertifikater, mens rapporteringen for 213 anvender en europeisk strømmiks. Forskjellene er nærmere omtalt under Utslipp i denne rapporten. 5
GENERELL INTERESSENTER OG AGDER ENERGI En interessent blir i Agder Energi definert som en person eller en gruppe som påvirkes av eller kan påvirke konsernets virksomhet. Samarbeid med interessenter er viktig for konsernet. Agder Energi er et offentlig eid aksje selskap og har en kjernevirksomhet som er helt avhengig av tillit fra interessenter. Derfor er samarbeide med interessenter en del av vårt daglige virke. Blant viktige interessentgrupper er ansatte, eiere, kunder, myndigheter, leverandører og andre forretningspartnere. Bærekraftrapporten er en sentral del av kommunikasjonen med konsernets interessenter. Ansatte Det er et godt samarbeidsklima mellom de tillitsvalgte og ledelsen i Agder E nergi, og partene har flere regelmessige formaliserte møte punkter for dialog rundt så vel strategiske som driftsmessige forhold. I tillegg er det flere uformelle arenaer for dialog. Hvert år gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte i konsernet. Organisasjoner Omfattende endringer i energibransjen stiller store krav til kunnskap som gjør det mulig å posisjonere seg for fremtiden. Dette er blant grunnene til at konsernet, datterselskap og ansatte deltar og er medlemmer i en i rekke regionale, nasjonale og internasjonale grupper, råd og utvalg som ar- beider med konsernets og bransjens rammebetingelser. Dette gjelder både faglige og næringspolitiske organisasjoner. Blant de mest fremtredende er Energi Norge, som er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for energi bedrifter tilsluttet NHO. A gder Energi deltok i 213 i det regionale nettverks prosjektet Samfunnsansvar på A gder, som ble ledet av Agderforskning. Eiere Konsernledelsen møter hvert år et flertall av eierkommunene gjennom møter med formannskap eller kommune styre. I regi av de kommunale eierne arrangeres jevnlige eiermøter. Hoved tema er eierforhold, men det er samtidig rom for å ta opp andre saker av betydning for kommunene, som utbyggings prosjekter og leveringssikkerhet. Utbyggingsprosjekter I alle utbyggingsprosjekter legges det vekt på en god dialog med interessent grupper i nærmiljøet. Typiske interesse områder er ringvirkninger for lokalt næringsliv og forhold knyttet til ytre miljø. Ved konsesjonssøknader gjennomføres det høringer og folkemøter i regi av N orges vassdrags- og energi direktorat. Samarbeid Agder Energi inngikk i 213 en avtale med klimaorganisasjonen ZERO. Dette samarbeidet er nærmere beskrevet i denne rapporten på sidene 26 og 27. Hvert år gjennomfører konsernet lovpålagt undervisning om elsikkerhet til alle elevene på 6. og 9. trinn ved grunnskolene på Sørlandet. Samtidig får elevene informasjon om fornybar energi. Omdømme Agder Energi gjennomfører omdømmeundersøkelser med jevne mellomrom. Resultatene har vært stabile over flere år og viser at befolkningen på Agder har høy kjennskap til konsernet. To av tre respondenter mener konsernet har et godt eller svært godt omdømme. LOS gjennomfører regelmessige kunde undersøkelser. Resultatene danner grunnlag for tilpasning av selskapets kommunikasjon med kundene. Agder Energi Nett utfører også regelmessige kundeundersøkelser. Disse er nærmere beskrevet i k apitlet Samfunn i denne rapporten. 6
Prosjektansvarlig Finn Christian Ryggetangen sørger for at en av Norges største solcelleparker er koblet til det elektriske anlegget til Power House Kjørbo. VERDENSLEDENDE KOMPETANSE Otera Elektro Øst har levert det elektriske anlegget til Power House Kjørbo, et kontorbygg som produserer mer energi enn det forbruker. Selskapet har på den måten skaffet seg eksklusiv erfaring. Rett ved E18 i Sandvika, Bærum, finner man Kjørbo, et næringsområde der det skjer revolusjonerende ting. Power House-alliansen, bestående av Skanska, Hydro, Entra, Snøhetta og ZERO, jobber med rehabiliteringen av et kontorbygg med mange innovative løsninger. Asplan Viak er blant selskapene som skal benytte bygget når det er klart. Bygget klassifiseres innen det anerkjente BREEAM-systemet, og som verdens første rehabiliterte bygg vil denne være innenfor det høyeste klassi fiseringen: Outstanding. Otera Elektro Region Øst sørger for at det elektriske anlegget fungerer perfekt. At bygget skal klassifiseres som outstanding innen BREEAM-standarden betyr at hver eneste kwh skal anvendes mest mulig effektivt både i installasjon og bruk, samtidig som det ikke skal gå utover komforten i bygget. Det stilles utrolig høye krav. M aterialer, transport og HMS er bare noen av mrådene hvor vi må sikre at arbeidet o gjøres på best mulig måte i henhold til både effektivitet og miljø- og samfunnspåvirkning sier prosjektansvarlig Finn Christian Ryggetangen. Moderne teknologi Teknologien som benyttes er den mest moderne som finnes, og bringer Otera helt i toppen når det gjelder kompetanse for å installere nødvendig utstyr. Se på lyssettingen. Dersom du ikke står rett under armaturet ser du ikke lyskilden, men bare lyset. Nedhengte armaturer med sensorer som registrerer både tilstedeværelse, konstantlys og dagslys. Sensorene sørger for at det alltid er ideell lyssetting i bygget. P rosjektet har et stramt budsjett innenfor LENI-tall (Lighting Energy Numeric Indicator) og har en høy LOR-verdi (Light Output Ratio). Det vil si hvor mye lysutbytte en har fra lyskilden og hva en sitter igjen med når lyset har kommet ut av armaturen, sier Ryggetangen. Løsningene i Power House er helhetlige. Aktiveringen av lys gjennom tilstedeværelsessensorene styrer om stikkontaktene nær sensorene aktiveres eller ikke. Dette for å spare energi til enheter som ladere, bordlamper, skjermer og lignende når man ikke er tilstede ved plassen. Arbeidsmaskiner vil selvsagt kjøre på fast knyttet strøm. Solcellepark Otera har også lagt frem strømtilknytning til solcelleparken som er installert på taket til begge byggene som tilhører prosjektet. Denne fornybare energikilden er en stor del av energibesparelsen i prosjektet. Naturlig nok vil solcellene i hovedsak fungere best på vår, sommer og høst. Om vinteren vil installerte varmepumper overta for solenergien. Fremtiden vil bestå mer og mer av kunder som både kjøper og selger strøm, såkalte prosumenter. Derfor vil den unike kompe tansen Otera Elektro Øst får med seg fra Power House-prosjektet vise seg å være gull verdt for i fremtidens elektromarked. 7
GENERELL VERDIER, PRINSIPPER, STANDARDER OG NORMER FOR ADFERD Konsernstrategien til Agder Energi forankrer konsernets verdier og har et tydelig fokus på etikk. De etiske retningslinjene er grunnlaget for all adferd i konsernet. Etikk i Agder Energi ble revidert og styregodkjent i desember 213. De nye etiske retningslinjene er mer konkrete og mer tilpasset konsernets behov enn den tidligere utgaven. Dokumentet beskriver hvordan man skal opptre som representant for konsernet. Hovedpunktene vil være tilgjengelig i en egen håndbok. Det jobbes i 214 med å utvikle nye e-læringsprogrammer for medarbeiderne som omhandler ulike etiske dilemmaer, og håndtering av disse. Målet med disse tiltakene er å skape en enda større bevissthet rundt etikk i Agder Energi. Agder Energi søker å være så åpen som praktisk mulig om vårt arbeid med samfunnsansvar. Konsernet støtter prinsippene i FNs Global Compact og vårt arbeid med samfunnsansvar rettes inn mot denne standarden. KONSERNETS VERDIER NÆRHET HANDLEKRAFT Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Kunden Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en skal vite at konsernet er der for dem. Åpen dialog basert bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som på felles faktaforståelse vil bidra til å gjøre hverandre skaper resultater, både som organisasjon og som gode. Gjennom samarbeid sikres regional forankring og enkeltpersoner. Organisasjonens handlekraft ligger i å utvikling. benytte beslutningsprosseser som sikrer implementering og lønnsomhet. Enkeltpersoners handlekraft ligger i å benytte de muligheter som ligger i strategien. TROVERDIGHET NYTENKNING Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine eksternt Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet og internt. Hvordan resultatene oppnås er like viktig som for at ansatte skal bli dyktigere, mer effektive, og bidra selve måloppnåelsen. Den enkelte medarbeider må verne til vekst og utvikling av konsernet. Nytenkning er en om sin integritet og troverdighet i ethvert virke i eller prosess hvor det bygges på hverandres bidrag og ideer. utenfor bedriften. Det handler om å tenke nytt og å skape noe nytt, men også om å ivareta det beste konsernet har i dag. 8
GENERELL AGDER ENERGIS LEVERANDØRKJEDE Agder Energi kjøper hvert år varer og tjenester for rundt 1,8 milliarder kroner. Konsernet søker å samle sin innkjøpskompetanse på tvers av selskapene i konsernet. Felles avtaler for alle selskapene i konsernet konkurranseutsettes etter en forutgående markedsundersøkelse. Agder Energi Nett AS er underlagt Lov om offentlige anskaffelser. Leverandører til nettselskapet må kvalifisere seg gjennom SELLIHCA, som er et leverandørregister og kvalifiseringssystem for den nordiske energibransjen. Ved større investeringsprosjekter kan totale innkjøp være i størrelsesorden opp til en milliard kroner. Innkjøpene vil da typisk variere fra maskinelt/manuelt bygge- og anleggsarbeid til avanserte tekniske komponenter. Tekniske anlegg vil ofte involvere underleverandører i flere land. Konsernet skal leve opp til de føringer som kommer fra norske myndigheter, og samtidig etterlever de ti prinsippene i FNinitiativet The Global Compact innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Konsernet inngår en rekke avtaler for driftskjøp som varierer fra forbruksvarer til administrative tjenester. Avtalene er ofte i form av rammeavtaler med tilhørende minikonkurranser. Alle anskaffelsene skal gjennomføres på en måte som sikrer høy forretningsetisk standard. All opptreden på vegne av konsernet overfor tilbydere og leverandører skal skje i samsvar med god forretningsskikk. Agder Energi Vannkraft oppgraderer Hunsfoss Vest kraftstasjon. Når prosjektet er ferdig vil kraftstasjonen årlig produsere 45 GWh fornybar energi, som tilsvarer årlig strømforbruk for 2 3 eneboliger. Inge Lines t.v. og Dani Lian er i full gang med arbeidene som skal gjøres. 9
GENERELL RAMMEVILKÅR OG NYSKAPING For å øke konsernets verdiskaping har Agder Energi som mål å være ledende i energibransjen med å forstå, utnytte og påvirke rammevilkår. I tillegg følges utviklingen i markedene og relevant teknologi nøye. Arbeidet gir beslutningsgrunnlag blant annet for forbedringsprosesser, fastsetting av konsernets posisjoner og myndighetspåvirkning. Forskning og utvikling Konsernets arbeid med forskning og utvikling skal gi grunnlag for langsiktig lønnsom vekst og utvikling. Fokuset er på verdipotensial for kjernevirksomheten. G jennom eierskap i Teknova bidrar konsernet til å styrke det regionale forskningsmiljøet knyttet til fornybar energi. Agder Energi deltar også i et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi, CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy). CEDREN har fokus på lokale utfordringer knyttet til fornybar energiproduksjon. Et av prosjektene samler kunnskap om laks, miljø og kraft med sikte på å finne gode løsninger for både kraftproduksjon og lakseproduksjon. Innovasjon For å sikre at Agder Energi er posisjonert for fremtidens teknologier og markeder, søkes det kontinuerlig etter muligheter utover dagens kjernevirksomhet. Gjennom datterselskapet Agder Energi Venture arbeider konsernet for å sikre langsiktige industrielle opsjoner for framtidig vekst. Fokus for arbeidet er s elskaper innen fornybar energiproduksjon og u nderleverandører til disse, samt smart grid og energief fektivisering. Målet er å skape ny lønnsom virksomhet som kan integreres i konsernets fremtidige virksomhet. Agder Energi bidrar også til nyskaping og vekst gjennom aktivt engasjement i selskaper som det regionale Teknova Invest. Solcelleanlegget på taket til Agder Energis hovedkontor er del av et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Teknova, Elkem Solar, Eltek Valere og Universitetet i Agder. 1
Dette er et integrert fordelingsanlegg for vannbåren varmeenergi i en bolig. Alt plassert i ett skap, med uttak både til varmt tappevann, vannbåren varme i gulv og til andre funksjoner, sier Knut Mørne i Øko Varmeteknikk t.v. og Rolf Julin i Agder Energi Varme. MER FJERNVARME MED SMART TEKNOLOGI Enova støtter Agder E nergi Varmes arbeid med å prøve ut nye tekniske løsninger for bruk av fjernvarme i boliger. Dette skal bidra til å finne rimeligere og enklere tekniske distribusjonsløsninger innomhus. Kan vannbåren varme gjennom enkle og billige løsninger også brukes til å varme opp badegulvet, levere varmt tappevann og forsyne oppvask- og vaskemaskiner med varmtvann? Ja, mener Rolf J ulin, t eknisk sjef i Agder Energi Varme. Han er overbevist om at leverandører av fjernvarme må tenke nytt for å møte en framtid med lavenergihus og passivhus, der stadig mindre av energiforbruket i boliger går til oppvarming. Prøveprosjekt Nå har Agder Energi Varme gått sammen med Agderbygg og Øko Varmeteknikk om å prøve ut nye distribusjonsanlegg for vannbåren varmeenergi i 19 boliger i Kristiansand. I dag bygges det kostbare, separate fordelingsnett for distribusjon av tappevann og vannbåren oppvarming i boliger. Etter hvert som oppvarmingsbehovet går ned, må disse anleggene bygges enklere og smartere, sier Julin. Hittil har ikke rørleggerbransjen vist stor interesse for å utvikle nye og enklere tekniske løsninger for vannbåren varme i boligene. Derfor ønsker Agder Energi Varme å ta et slikt initiativ. Enova har funnet prosjektet såpass interessant at de har bevilget 3,8 millioner kroner i tilskudd. I forkant Agder Energi Varme har ambisjoner om å være i forkant av den tekniske utviklingen som må komme. Sammen med utbyggere og rørleggere i Kristiansand skal selskapet teste ut flere nye fordelingsløsninger og bruksområder for vann båren fjernvarme. Skanska og fremtidens byer er her et spennende prosjekt, hvor selskapet håper å finne nye, smarte løsninger med støtten fra Enova. Vi ønsker å kjøre pilotprosjekter på forskjellige løsninger i forskjellige bygg, for å lære og finne gode, enkle løsninger. Passiv bygg trenger nesten ikke tilført energi til oppvarming, men fjernvarme er en enkel og god løsning for varmt tappevann som eliminerer behov for beredere. Andre bruksområder er vaskemaskiner og oppvaskmaskiner direkte på varmt vann, hvor man slipper å varme vannet i maskinen og dermed går vasken fortere, sier Julin. Prosjektet har en varighet på tre år. Målet er å utvikle løsninger som gir rimeligere installasjonskostnader for huseier. Dersom vi får dette til, kan Agder Energi Varme være med på å sette nye standarder for smarte fordelingsnett for vannbåren energi i boliger, sier Julin. 11
GENERELL Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark AGDER ENERGI PÅ SØRLANDET lo Vannkraftverk under bygging Stockholm Gøteborg Malmø Holen Skarg Valle Finndøla Brokke Rysstad Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Hovatn Logna Kuli Tonstad Osen Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Longerak RISØR Smeland Finså Holt Evje Uleberg Skjerka Lislevatn Håverstad Evenstad Hanefoss Stoa Iveland 2 Iveland Kvinesdal Steinsfoss Hunsfoss Høylandsfoss Færåsen Laudal LYNGDAL Kvavik Frammøteplass/kontor Fjeldskår Lindesnes Kraftstasjon KRISTIANSAND FARSUND Oslo GRIMSTAD LILLESAND Tryland rgen ARENDAL Nomeland Trøngsla FLEKKEFJORD Rygene Fjære MANDAL Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark Vannkraftverk under bygging Stockholm Gøteborg 12
Flere helikoptre var i lufta for å sjekke skadene etter stormen i begynnelsen av desember. GOD INNSATS ETTER STORMEN Jeg er imponert over innsatsen til alle som var involvert i arbeidet med å få strømmen tilbake til kundene våre etter uværet i starten av desember! Det sier Svein Are Folgerø, administrerende direktør i Agder Energi Nett. vært ute og jobbet under svært vanskelige forhold ble ivaretatt på en god måte. Dette er den største barmarkshendelsen som har vært i Agder Energis historie. Hele Agder var berørt, og på det meste var 25 kunder uten strøm. Vi økte beredskapen i Nettsentralen, i kundesenteret, i montør- og linjerydderselskapene, og i egen organisasjon for øvrig, og alle har stått på for fullt. Jeg ønsker å takke hver enkelt for innsatsen, sier Folgerø. Det er ikke rapportert om personskader. Feilrettingsarbeidet har foregått både dag og natt mens det har blåst sterk vind og trær har veltet i nærheten av feilrettingsstedene, sier Folgerø. Han er spesielt godt fornøyd med at sikkerheten for mannskapene som har Sikkerheten til mannskapene kommer alltid i første rekke. Feilrettingsarbeid under slike forhold er svært farlig, og det ble gjort grundige vurderinger i forkant av hver enkelt situasjon. I e nkelte tilfeller ble situasjonen vurdert så farlig at feilstedet bare ble lagt strømløst, og så m åtte montørene komme tilbake og reparere da det ble lyst neste dag. Også beredskapsleder Vidar Jakobsen i Agder Energi Nett er svært godt fornøyd med alle som har gjort sitt beste under svært hektiske dager. Folk har vist en enorm stå-på-holdning, og har satt sin ære inn på å løse oppgavene raskest og best mulig, slik at kundene våre skulle få lys og varme igjen, sier han. 13
ØKONOMI Konsernets visjon om å være ledende innebærer at Agder Energi skal posisjonere seg som en av de tre fremste innen fornybar energi, målt på kriterier som omsetning, størrelse og lønnsomhet. Øko- nomisk verdiskaping og bærekraft er en forutsetning for en ansvarlig tilnærming til øvrige aspekter som inkluderes i begrepet samfunnsansvar. Konsernets rapportering på sentrale økonomiske indikatorer skjer gjennom årsrapport og kvartalsrapporter med tilhørende noteverk. Rapporteringen på konsernnivå avgis i henhold til regnskaps standarden International Financial R eporting Standards (IFRS). Det er hentet ut mye masse under byggingen av Iveland 2. Steinmassene blir brukt til samfunnsnyttige formål. Utvikling og påvirkning av investeringer i infrastruktur I forbindelse med utbygging av kraft verket Iveland 2 som ble påbegynt i 213, er det inngått avtale om bruk av steinmassene som hentes ut av fjellet der det skal bygges kraftstasjon og tilførselstunneler. Avtalen innebærer opparbeidelse av 2 kilometer gang- og sykkelvei i Iveland kommune, generell opprusting av veinettet som benyttes i forbindelse med prosjektet, samt bruk av fyllmasse til næringstomter. 14
ØKONOMI SAMFUNNS- OG VERDISKAPINGSREGNSKAP Samfunnsregnskapet viser årets verdiskaping i konsernet og hvordan denne er fordelt på interessegruppene ansatte, långivere, det offentlige, eiere og selskapet selv. Verdiskapingen er justert for urealiserte verdiendringer på energi, valuta og rente. (Beløp i mill. kr) 213 212 Driftsinntekter 9 338 8 62 Vareforbruk/driftskostnader -5 634-5 273 Brutto verdiskaping 3 74 3 347 Kapitalslit -526-465 Netto verdiskapning 3 178 2 882 Netto finansposter eksklusiv rente 15 63 Ikke videreført virksomhet - 145 Verdier til fordeling 3 193 3 9 FORDELING AV VERDIER Ansatte Brutto lønn og sosiale kostnader 1 257 1 245 Skatt fra de ansatte -325-314 Arbeidsgiveravgift -131-139 Netto fordelt ansatte 81 792 Långivere Renter mv. til långivere 241 274 Netto fordelt långivere 241 274 Det offentlige Alminnelig skatt 47 452 Eiendomsskatt 158 145 Grunnrenteskatt 37 23 Skatt fra ansatte 325 314 Arbeidsgiveravgift 131 139 Netto fordelt det offentlige 1 454 1 28 Eiere Avsatt til utdeling fra selskapet (utbytte/garantiprovisjon) 77 62 Netto fordelt til eiere 77 62 Selskapet Tilbakeholdte verdier -22 116 Minoritetens andel av resultat 12 8 Netto fordelt selskapet -1 124 Sum fordelt 3 193 3 9 15
YTRE MILJØ ENERGI Energiproduksjon (GWh) Kilde 213 212 211 21 29 Elproduksjon Vann Vind Varmeproduksjon Fjernvarme Total energiproduksjon Fornybarandel fjernvarme (%) Normalproduksjonen i konsernets vannkraftanlegg er 7 8 GWh pr. år. Den høye fornybarandelen i levert fjernvarme skriver seg i hovedsak fra leveranser fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. På taket til konsernets hovedkontor i Kristiansand er det et testanlegg for solceller som 7 74-15,8 7 89,8 82 % 8 1 5,4 141,5 8 246,9 82 % roduserte,4 GWh i 213. Leveransene p fra frikjølingsanlegget til Agder Energi Varme henter kaldt sjøvann fra 15 meters dyp og omfatter blant annet Agder Energis hovedkontor i Kristiansand. Agder Energi har flere vannkraftprosjekter som skal ferdigstilles de nærmeste årene. I tillegg arbeider konsernet med 6 55 6,1 122,4 6 678,5 72 % 6 586 4,8 131,6 6 722,4 51 % 7 831 5,7 12 7 938,7 53 % flere store prosjekter innen vann- og vindkraft som kan øke konsernets produksjon av fornybar energi fremover. Agder Energi solgte Fjeldskår vindpark i Lindesnes kommune i 213, og produksjonen fra dette vindkraftanlegget rapporteres derfor ikke i denne rapporten. Stasjonært energiforbruk (GWh) Kilde 213 212 211 21 29 Energiforbruk i bygg og anlegg Elektrisitet 13,1 13,7 14,8 14,9 13,1 Olje,8,5,1,1 Fjernvarme og kjøling 1,3,47 1,2,9 Total bygg og anlegg 14,4 14,25 16,5 15,9 13,2 Pumpekraft Elektrisitet 65,8 79,42 89,7 5,3 74,5 Regional- og distribusjonsnett Elektrisitets forbruk nett-tap 369 35 294 383 NA Total stasjonært energiforbruk 449,2 443,67 399,75 449,2 NA Agder Energi har lokaler med bruksområder som spenner fra kontor og lager til produksjons- og distribusjonsanlegg for energi. Lokalene er bygd i henhold til forskriftene på byggetidspunktet. Et gjennomsnittstall for forbruk pr. k vadratmeter vil derfor være lite relevant. Energi forbruket ved konsernets hovedkontor, som var nytt i 21, hadde et forbruk på 115,5 kwh/m 2 i 213. Det innebærer en økning i faktisk forbruk fra 17,4 kwh/m 2 i 212. Overføringstapet i distribusjons- og regionalnettet til Agder Energi Nett var 369 GWh i 213. Tallet ble første gang oppgitt i Bærekraftrapporten 212. T ilsvarende tall fra 29 og tidligere er ikke tilgjengelig. 16
Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør i LOS og Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting, vil gjerne hjelpe bedriftskunder i LOS å spare penger på strømregningen. NÆRINGSLIVET GÅR GLIPP AV MILLIONER Mange bedrifter går glipp av millionbesparelser fordi de ikke tenker på strømsparing. Det mener Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør hos strømleverandøren LOS. Sørlandsbedriften, som er landets største leverandør av strøm til bedriftsmarkedet, vil nå hjelpe bedriftskundene sine med å kutte strømutgiftene så det monner. Mange bedrifter har dårlig energistyring og fyrer for kråkene. Ved å gjøre enkle grep i byggene sine kan de kutte strømforbruket opp mot 2-3 prosent. Beregninger viser at innsparingspotensialet samlet sett for sørlandsbedriftene er flere hundre millioner kroner, sier Laundal. Bedrifter har vært langt flinkere til å bytte strømleverandør for å sikre best mulig avtale, men dette gir langt fra samme uttelling som før. Prisforskjellene i bedriftsmarkedet er nemlig historisk små. Laundal mener LOS vil styrke sitt forhold til bedriftskundene ved å tilby rådgivning på energieffektivisering i tillegg til å ha konkurransedyktige priser på strøm. Alle bedrifter er opptatt av å drive mest mulig effektivt og styrke egen lønnsomhet. Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å redusere eget energiforbruk, får vi økt troverdighet som leverandør og samarbeidspartner, sier Laundal. Samarbeid LOS har inngått et samarbeid med Rejlers, et n ordisk rådgivende energiselskap, som har spesialisert seg på energirådgivning og energimerking av næringsbygg. Samarbeidet omfatter energirådgivning og energimerking av næringsbygg for LOS sine bedriftskunder. Linda Rabbe Haugen, divisjonsleder i Rejlers i Kristiansand, sier de færreste eiere av næringsbygg og offentlige bygg er klar over hvor mye penger det er å spare på enkle enøktiltak. Vi ser mange tilfeller der byggeier ikke har utnyttet styringsmulighetene i eget anlegg. I mange tilfeller kan strømforbruket i et bygg reduseres med mellom fem og ti prosent bare ved å finjustere varme- og ventilasjonsanleggene, sier Rabbe Haugen. 7,5 millioner LOS-kunden Flekkefjord kommune går grundigere til verks. Med Rejlers hjelp har de identifisert de største strømtyvene i sine bygg. Nå har kommunen identifisert enøkinvesteringer for 7,5 millioner kroner som kan bli nedbetalt på mellom fire og fem år. Terje Glendrange, enhetsleder bygg- og eiendomsforvaltning i kommunen, sier energisparing allerede har vist seg å være god butikk. Vi investerte rundt 1,8 millioner kroner i energimerking og kartlegging av energibruken i rundt 5 kommunale bygg. Det bidro til at vi kunne forbedre energistyringen i byggene, noe som i inneværende år gir oss en innsparing på omtrent en halv million kroner, sier Glendrange. Både Rabbe Haugen og Laundal har høye forventninger til enøk-samarbeidet. Mens LOS kan tilby sine kunder en ny tjeneste innenfor energieffektivisering, får Rejlers tilgang til det store bedriftskundenettet i LOS. Det er en vinn-vinn situasjon; LOS blir en aktiv partner på energieffektivisering og styrker sin konkurranseposisjon, Rejlers får adgang til flere potensielle kunder, og flere bedrifter får mulighet til å spare penger på strømregningen, sier de to. 17
YTRE MILJØ PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Tekniske anlegg 213 212 211 21 29 Linje luftstrekk (km) Jord-/sjøkabel (km) Lengde fjernvarme og kjølenett (km) Total km 13 477 7 169 118 2 764 13 442 6 963 112 2 517 Agder Energi har 47 hel- og deleide kraftstasjoner. Disse er lokalisert i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. v irksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Agder Energi Nett leverer elektrisitet via et linjenett på totalt 2 6 kilometer. Nettvirksomheten er i seg selv ikke forurensende, men linjene har en landskapsvirkning og det er fare for at fugler kan kollidere med linjene eller bli utsatt for strømgjennomgang. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører også at naturgitte forhold endres, men konsernets Agder Energis kraftstasjoner er ikke p lassert i verneområder eller i vernede vassdrag. I Mandalselva, som er et nasjonalt laksevassdrag, har Agder Energi seks kraftstasjoner. Konsernets mer enn 12 reguleringsanlegg for vannkraft ligger hovedsakelig i områder som ikke er vernet. 13 39 6 721 52 2 82 13 187 6 473 45 19 75 13 179 6 229 36 19 444 I landskapsvernområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er det flere regulerte vann. Agder Energi bidrar til å avklare miljøkonsekvenser av kraftproduksjon, spesielt ved egne kraftverk. Innenfor rammene av gjeldende konsesjoner blir det arbeidet for å redusere negative miljøbelastninger gjennom pålagte og frivillige tiltak, som lokkevannsføringer, bygging av laksetrapper, samt utsetting av fisk og rogn. Biologisk mangfold 213 212 211 21 29 Utsetting av aure Utsetting av yngel Utsetting av rogn Total Lakseyngel har ikke blitt satt ut i 213. I de to foregående årene ble det kun satt ut lakseyngel i Nidelva, da det i Mandalselva ble avviklet på grunn av god bestandsutvikling. Det er registrert seks avvik på manøvreringsreglementene i 213. Reglementene stiller krav til minstevannføring for å bevare friluftsområder og sikre fiske- 49 56 555 45 11 345 491 bestander i berørte vassdrag. Dette er nærmere beskrevet under lokal foru rensning. Prosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk der Agder Energi eier 67,8 %, skal realisere ny fornybar energi ved økt tilsig til Brokke kraftverk og bygging av nytt Skarg kraftverk med dam Sarvsfoss. Prosjektet har vært under bygging i 213 57 1 38 537 42 2 62 862 52 1 586 738 og medfører arealinngrep i henhold til konsesjon. Prosjektet Iveland 2 kraftverk der Agder Energi eier 1 %, skal r ealisere ny fornybar energi ved å utnytte mer av vannføringen i Otra. Byggingen av prosjektet startet midt i 213, og m edfører arealinngrep i henhold til konsesjonen. 18
Både elever og lærere har vært storfornøyde med energidagen med Agder Energi. Her er 9. klasse ved Tveit skole i Kristiansand på besøk på Nomeland kraftverk for noen år siden. TOMMEL OPP FOR ENERGIDAGEN Interessant, gøy, sweet, kjempespennende, konge, langbusstur, kaldt, flott, det var helt rått. Slik svarer et knippe niendeklassinger når de med kun ett ord skal oppsummere besøket på Nomeland kraftstasjon. Når elevene får anledning til å bruke litt flere ord på å beskrive energidagen, kommer kommentarer som dette: Mannen som viste oss rundt fortalte på en litt moro måte, og gjorde det interessant og gøy å lære. Det var gøy å få se hvordan man p roduserer strøm og at vi fikk veldig god mat. Det som var bra med undervisningen var at vi fikk lære mye nytt og det var lærerikt å se hvordan strømmen vi bruker faktisk blir produsert. Skyhøy score Omlag 3 7 elever fra 63 skoler får i løpet av skoleåret en innføring i el-sikkerhet og Agder Energis virksomhet, enten gjennom besøk på Nomeland kraftstasjon, Vitensenteret Sørlandet i Arendal, eller gjennom besøk i klasserommet. k ommentarene er fornøyelige, viser resultatet at alle er kjempefornøyde med opplegget vårt. Det gjelder enten de har vært på Nomeland kraftstasjon, Vitensenteret eller hatt opplegg i klasserommet, sier Kirsti Lie, konsulent HR/HMS og ansvarlig for skoleinformasjon i Agder Energi fornøyd. På spørsmålet Hvor fornøyd var du med energibesøket totalt, gir alle de spurte, uansett opplegg, et svar på langt over femtallet, på en skala fra 1 til 6. Tilbakemeldingene fra elever og lærere er veldig kjekk lesing. I tillegg til at 19
YTRE MILJØ KLIMAGASSUTSLIPP Klimagassutslipp (tonn CO2 -ekvivalenter) Kilde 213 212 211 21 Total bygg og anlegg Total transport Total fjernvarmeproduksjon Nettanlegg Tap i distribusjons og regionalnett Total klimagasssutslipp Klimagassutslipp ved bruk av europeisk kraftmiks Opprinnelsesgarantier Klimagassutslipp er beregnet ved omregning av energibruk og energibærer fra konsernets bygg og anlegg, tap i overføringsnettet, samt energi til produksjon av fjernvarme. Det totale elforbruket som det regnes klimautslipp fra, er redusert med mengden det er kjøpt opprinnelsessertifikater for. Agder Energi Nett, Agder Energi Næringsbygg, Agder Energi Varme og A gder Energi Vannkraft har til sammen anskaffet opprinnelsesgarantier for 1,4 GWh. Statnett innløser opprinnelsesgarantier for elforbruket til pumpekraft for 213 og foregående år. Elektrisitet er en nøytral energibærer uten direkte utslipp. Ulike former for kraftproduksjon, som ligger til grunn for elkraften, har likevel ulike utslipps egenskaper. Opprinnelsesgarantier, som Statnett tildeler produsenter av fornybar 1 116 3 341 2 489 612 2 688 3 955 1 91 2 979 2 358 2 753 3 596 7 774 155 161 946 37 1 44 355 31 164 38 42 4 598 54 721 161 946 157 243 129 626 167 13 energi i Norge, dokumenterer at konsernets kraftproduksjon er basert på norsk vannkraft. i konsernets bygg og anlegg (1,4 GWh) korresponder med en tilsvarende mengde opprinnelsesgarantier. Klimagassutslipp fra elektrisitet er regnet ut fra en faktor på 42 gram CO2/kWh, som tilsvarer europeisk produksjonsmiks i henhold til Norges vassdrags- og energi direktorat varedeklarasjon for 212. I bære kraftrapporten for 212, og foregående år er klimagassutslipp fra e lektrisitet regnet ut fra en faktor ordisk på 16 gram CO2/kWh, som er n p roduksjonsmiks fra 29. A ngitt klimagassutslipp i årets rapport er d erfor vesentlig høyere enn i foregående års bærekraftrapporter. Agder Energi Nett får sine inntekter regulert av myndighetene. Inntektsrammen tar i liten grad høyde for kjøp av opprinnelsessertifikater for tap i overføringsnettet. Opprinnelsessertifikater garanterer at elektrisk kraft er produsert fra fornybare energikilder i samme mengde som sertifikatets pålydende. Kjøperen av opprinnelsessertifikater sikres at det produseres like mye fornybar kraft som bedriften bruker, og at bedriftens forbruk derved kan garanteres som 1 % fornybart. Agder Energi selger opprinnelsessertifikater fra sin kraftproduksjon. All produksjon er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat og opprinnelsesgarantiene utstedes av Statnett. Av konsernets elforbruk i bygg og anlegg er 1,4 GWh, av totalt 13,1 GWh basert på fornybare energikilder. Dette innebærer at det fysiske forbruket av elektrisk kraft 2
Elektrisk fiskesperre under bygging, et spennende prosjekt for å ta vare på laksebestanden i Nidelva. ELEKTRISK FISKESPERRE REDDER LAKSEN For å hindre laks fra å havne i turbinen på Rygene kraftverk, bygger Agder Energi en elektrisk fiskesperre i tunnelutløpet. Vi håper at vi nå kan ivareta både laks som er på vei opp elva for å gyte, samtidig som vi kan styre vannføringen i elva best mulig ut fra hensynet til kraftproduksjonen, sier Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Agder Energi Vannkraft. Laksen tiltrekkes av vannføringen i driftstunnelen som er betydelig større enn minstevannføringen i hovedløpet til elva om sommeren. For noen år siden ble det plassert et fysisk gitter ca. hundre meter inne i tunnelen for å unngå at laksen svømte langt inn. Da ble imidlertid laksen stående i vannstrømmen foran gitteret. For å få laksen videre opp i elva, har det vært nødvendig å stanse kraftstasjonen og kjøre lokkeflom i det naturlige elveløpet. Først i Norge Den elektriske fiskesperren gjør det mulig å stanse laksen lenger ute. Sperringen består av vertikale elektroder som skaper et usynlig spenningsfelt. Spenningsfeltet blir sterkere jo lengre inn mot tunnelen en kommer. Elektrodene bæres av en stålplattform over tunnelåpningen og forankres i bunnen. I tillegg skal det etableres et mindre kontrollbygg. Det er første gang metoden brukes til å sperre for laks i Norge. Den har vært enyttet med godt resultat i USA og b Canada, der det i dag er rundt femti anlegg i drift, sier Andersen. Løsningen brukes også i Telemarkskanalen for å hindre uønsket spredning av gjedde. Ikke skadelig Spenningsfeltet er ikke skadelig for laksen eller annen fisk. Utvandrende smolt, ål og vinterstøinger som har overlevd passering av turbinen på Rygene kraftstasjon, blir ikke hindret i sin ferd ut av tunnelen. Smolt og annen fisk som har sin naturlige vandring nedover elva, vil ikke stoppe når den møter en elektrisk sperre. Eventuelt vil smolten bli litt fortumlet i en kort periode og må reorientere seg før den vandrer videre. Fiskesperren vil være i kontinuerlig drift i laksevandringsperioden som normalt strekker seg fra mai til oktober, sier Andersen. Fiskesperren er under bygging og anlegget vil etter planen settes i drift i juni 214. Naturlig vandring En velfungerende fiskesperre forventes å gi laksen en mer naturlig oppvandring i elva da laksen i mindre grad blir forsinket i sin vandring forbi kraftutløpet. Dette vil trolig også bedre forholdene for laksefiske i Nidelva. Laksebestanden i Nidelva er under reetablering etter at forsuring utryddet bestanden på 197-tallet. De siste årene har det gått opp mellom 6 og 1 6 laks gjennom slusa på Rygene årlig. Agder Energi samarbeider med grunneierlaget, miljømyndighetene og kommunene om forvaltningen av laks i Nidelva. Svensk støtte Totale kostnader blir opp mot 1 millioner kroner. Prosjektet har fått god støtte av Bra Miljöval, et miljømerke som drives av den svenske Naturskyddsforeningen. Midlene kommer fra et fond som bygges opp i forbindelse med AEs salg av opprinnelsesgarantier fra anlegg som er godkjent etter strenge kriterier gitt av Naturskyddsforeningen. Fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak, og Agder Energi er den første som har fått godkjent bruk av fondspenger på tiltak i Norge. Takket være godt samarbeid med miljørådgiverne i Vannkraft kan vi bruke opp til to millioner svenske kroner, sier Jan Atle L iodden, porteføljeforvalter i Grønn El i Agder Energi Kraftforvaltning. 21
YTRE MILJØ LOKAL FORURENSNING Lokal forurensning NOx-utslipp (kg) Alvorlige miljøhendelser Mindre alvorlige miljøhendelser Den ene alvorlige miljøhendelsen i 213 inntraff under bygging av Brokke Nord og Sør, Skag kraftverk, og besto av vanninntrenging i tunnel på Brokke Sør. Hendelsen medførte betydelig blakking av Otra, hovedsakelig av jordmasser. I etterkant av hendelsen har Uni Miljø ved Uni Research AS på oppdrag av utbygger, gjennomført en miljøundersøkelse av bunndyr og fisk i berørte områder. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det ikke kan påvises skader på fiskebestanden eller endring i bunndyrsamfunnet etter hendelsen. Agder Energi Vannkraft har hatt seks tilfeller av a vvik på manøvreringsreglementet i 213. Disse er vurdert som mindre alvorlige miljøhendelser. Fire av avvikene har 213 212 211 21 524 1 6 395 5 2 6 2 1 7 261 2 blitt forårsaket av teknisk feil. Feilene er analysert og det er besluttet å bytte måleog styreutrustning ved tre reguleringsmagasin i etterkant av avvikene. Arbeidet er allerede gjennomført i ett magasin, og de to andre vil bli gjennomført i 214. Et annet avvik ble forårsaket av feil i grunnlaget til modellen for langsiktig energidisponering. I etterkant av dette er det startet en kvalitetssikring av modellen. Selskapet har også innført en midlertidig restriksjon i det aktuelle vassdraget. Et av avvikene skjedde som en følge av manglende søknad om fravikelse til NVE ved lukearbeider. Da den opprinnelige planen ikke lot seg gjennomføre, var det ikke søkt om utvidet tillatelse. I etterkant av dette avviket er selskapet i ferd med å endre rutiner for oppfølging av midlertidige tillatelser til å fravike manøvreringsreglementet, slik at det blir innført en kontrollfunksjon. I forbindelse med vedlikehold lekket det ut ca. 3 liter olje i sugerøret på Evenstad kraftverk. Praktisk talt all oljen ble sugd opp ved hjelp av tankbil, og etter selskapets vurdering medførte dette ikke alvorlig miljøskade, selv om det ikke kan utelukkes at noe olje kom ut i elven. Virksomheten i konsernet tilsier ikke at utslipp av ozonnedbrytende stoffer har noe vesentlig omfang, og innsamling av data på dette feltet er derfor ikke blitt prioritert. AVFALL Avfall i tonn Type Farlig avfall Papir Annet sortert avfall Restavfall til energigjenvinning Annet restavfall Total mengde avfall Sorteringsgrad avfall (%) Rapporteringen omfatter konsernets største kontorbygg, samt virksomheten til selskapene Agder Energi Vannkraft, Agder Energi Nett, Otera og Agder Energi 213 237 47 627 27 228 1 346 83 212 211 21 29 129 67 443 79 162 88 73 Varme. Anleggsrelatert avfall som håndteres av andre entreprenører enn Otera, er ikke inkludert. Avfallsmengden var i 213 beregnet til 1 346 tonn. Den økte avfalls- 15 139 452 87 182 965 72 123 228 13 58 168 68 67 137 95 128 224 583 62 mengden gjenspeiler økt aktivitet i Otera. Selskapet har en sorteringsgrad på 89 %. Dette har Otera oppnådd med et langsiktig og strukturert arbeid. 22
Fredrik Torstensen i Otera trekker kabelen som Stephan Grinde fester oppe i stolpen. 23
SAMFUNN HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ER VIKTIGST Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et fokusområde på alle nivåer av organisasjonen i Agder Energi. Arbeidet er regulert g jennom lovverket, egne føringer, instrukser og prosedyrer i henhold til k onsernets HMS-styringssystem. Agder Energi har mål om null ulykker og at alle medarbeidere skal ha en positiv opplevelse av arbeidsdagen. Tallene for de seneste årene viser en utvikling i r iktig retning. Sykefraværet i 213 var 3,6 %. Korttidsfraværet utgjorde 1,7 % (1,8 % i 212) og langtidsfraværet 1,9 % (2,1 % i 212). Antall hendelser med personskade er også redusert. H1, altså indikatoren for personskader med fravær, var 3,9 som er konsernets beste resultat noensinne. I tillegg har det vært en positiv utvikling med større aktivitet rundt registering av uønskede hendelser (RUH). Forbedringene har kommet g jennom målrettet arbeid der sikkerhetskultur har hatt en sentral plass. I konsernet er det tilsammen 7 arbeids miljøutvalg og 51 verneombud. Alle selskap i konsernet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Medarbeidernes deltakelse og medvirkning i HMS-arbeidet skjer blant annet gjennom selskapenes arbeidsmiljøutvalg. HMS-resultater Sykefravær konsern Ulykkestall konsern (H1) Antall RUH Mål 213 Status 213 Status 212 Status 212 <3,5 % <5, 2 25 3,6 % 3,9 2 24 3,9 % 6,8 1 263 4,7 % 7,5 764 24