Nr. 2 27. januar 1995 7. årgang

Det Burde Nar Nr. 2 27. januar 1995 7. årgang - Statoil overser miljoskader i nord Miljoverndepartemen tet (MD) slakter nå Statoils konsekvensutredning for oljefel tet Norne. Blant annet er konsekvensene for fuglebestanden på Røst dårlig vurdert. IV&M Bulletin Nornefeltet ligger utenfor Hel gelands-kysten, og er ifølge MD et av de mest mil jøfølsomme omradene som er apnet for ol jeleting. Men konsekvensutrednin gen, som Statoil er ansvarlig kr, tar ikke hensyn til dette, gar det fram av et brev fra MD til Nærings- og energideparte mentet (NED). I breet lister MD opp en rekke punkter hvor konsekvensutredningen er lbr dårlig: Akkumulering av miljøgifter i næringskjeden burde vært drøftet grundig. ny kunnskap om langtidsef fekter er ikke innarbeidet. de mest miljøskadelige ut slippene til vann er «i stor grad neglisjert». MD savner en nærmere vur dering av oinradets økologi. Flere mangler Per W. Schive, underdirektør i Miljøverndepartementet. sier i en kommentar til N&M Bulle tin at utredningen er mangel full. særlig i forhold til kom mentarer som MD har gitt tid ligere i saksgangen. er viktig å ha klart for seg at utbygging og drift av Norne vil forega i et av de mest niiljøfølsornme omradene som i dag er åpnet for oljevirksom het, sier Schive. Han papeker at utredningen er mangellull hade nar det gjel Rast rammes «Landets største fuglefjell, Røst, vil bli berørt med mer enn 90% sannsynlighet ved en eventuell ukontrollert utblåsning fra Norne.» Direktoratet for naturfor valtning i sin kommentar til Statoils ko,,sekiensu,ired ning. der delangsiktige effektene ed kontinuerlige oljeutslipp, oljetransporten til og fra feltet og problemene ftr sjøfuglene. utredningen vært laget om igjen? Nei, det mener jeg ikke. Det viktige na er at Statoil for holder seg bevisst til vare kom mentarer, sier Schive. DN statter Kritikken støttes av Direktora tet lbr naturforvaltning (DN). Beregninger viser at ved oljeutslipp fra Norne, vil landets største fugleljell, Røst, vil bli rammet i ni av ti tilfeller. Det er 20 sjøfuglbestander som har internasjonal verneverdi. Derfor er dette et viktig omrade. Lundehestanden er enestaende i verden, sier John PederDenstad, førstekonsulent ved DN til. Denstad påpeker at bade lun defugl, skarv, alke, ærfugl og havsule er blant artene som holder til i omradet og som kan bli rammet ved oljeutslipp. Fuglehestandene ferdes over store omrader, og derfor kan utslipp som ikke nar land, være alvorlige ogsa for fuglene. DN påpeker at bestandene kan bli fullstendig utryddet ved en oljekatastroft i området. Statoil: Nesten aldri ulykker Kjell Helle, produksjonsdirek tør for Norne-feltet i Statoil, sier til at en del av MDs kritikk gar på punkter som ikke var planlagt utredet. Transport fra Norne skulle ikke være en del av utrednin gen. Men Statoil har studert dette, og konkluderer med at usikkerheten er veldig, veldig liten. Den er sa liten at ulykker vil nesten aldri skje, sier Helle videre. Statoils utregninger har vist at sjansen for ulykke er én til hundre tusen. det gjelder langtidsef fekter for utslipp fra Norne og andre felt, burde kanskje oljeselskapene sammen gjennom føre en studie, gjennom Oljein dustriens landsibrening (OLF), sier Helle. Johan Alstad, underdirek tør i Nærings- og energidepar tementet, opplyser at saken na er oversendt Stortinget. som skal behandle spørsmalel om utbygging av Norne-feltet. Energi- og miljøkomiteen skal behandle saken senere i vår. -_Miljoskatter gir arbeidsplasser - side 3 Hoyre mener klimamålet var en tabbe side 5 Vannkraftutbygging truer villmark i Oppland side 7 Oslo vil ha kjopesentre nær motorveien side 12 Utgitt av Norges Naturvernforbund

2 Nr 2. 27. januur 1995 Nr 2. 27. januar 1995 3 Ansvarlig redaktor: Jon Knut Berg Red. sekr: Annonser tlf: 2271 92 20 Journalist: Jens P.Toldnæs Annonserfax: 2271 9238 Postboks 2113 Grünertøkka Produksjon: Gan Grafisk. 0505 Oslo Trykket pà Cyctus, 100 prosent Bankgfro: 1720.05.00717 resirkulert papir. Postgiro: 08035094602 Neste kommer Elektronisk postadresse: 10.februar 1995. red.naturvern@oslonett.no Natur & Miljø Bulletin er Telefon 2271 55 20 medlem av Den norske Telefax: 22 71 5640 fagpresses forening. Kommunenes ansvar Lørdag åpnet miljøvernministeren og prinses sen Naturvernåret 1995. Men det er kommune ne som får ansvaret med å sette Naturvernårets ideer ut i praksis. Seks prosent av det norske landarealet er vernet ved lov. Det er ikke så imponerende, nïr vi tenker på at størsteparten av dette er uproduktive tjellknauser. I andelen vernede områder overgås vi faktisk av en del u-land, som har kostet på seg den luksusen a verne meget verdifulle skogområder i stor skala. Snart kommer den lenge hebudede utvidelsen av barskogpla nen her hjemme. Den innebærer at nye hundre kvadratkilomteier med urskog blir vernet. Det passer jo godt at dette skjer i Naturvernåret. Men utover dette, er det liten grunn til å vente at staten utvider det vernede arealet i landet. Det koster for mye. heter det fra ansvarlig hold. Dermed er vi over i temaet for natuvernaret. nemlig sikring av naturverdier utenfor de vernede omradene. Temaet er uhyre viktig, fordi det retter søkelyset mot de tusenvis av inngrepene som skjer i all natur som ikke er omfattet av statlig vern. For det biologiske mangfoldet er det avgjørende at disse inngrepene kommer under kontroll. I dag er det ingen overordnet politikk for hvordan dette kan skje. Grunnen er at forvaltningen av disse naturomradene er tillagt kommunene gjennom plan- og bygningsloven. Praktiseringen av denne loven varierer sterkt. Vanligvis brukes loven bare som en iitbyggingslov, og mulighetene til a sikre spesielle naturkvaliteter tas sjelden i bruk. Det er ikke bare hensynet til arbeidsplasser, skatteinngangen og lokale maktkonstellasjer som er bakgrunnen for dette. En vel sa viktig grunn er at de sakalt miljøvennlige partiene, Senterpar tiet og Kristelig folkeparti. har sørget for å holde landbruksorn rådene utenfor dcii muligheten kommunene har til å sikre natur verdiene gjennom plan- og bygningsloven. Nå hør de «grønne» mellompartiene ta sin uttalte miljøvilje på alvor, og sørge lor at de folkevalgte organene får innflytelse over de viktige naturverdiene i skog- og landbruksområdcne. Gjestekommentar Økologiske lønnsoppgjør? Tore Killingland Fagsjef Norges Natuniernforbund Enkelte fagforbund har tatt inn mi Ijøk rav i sine programmer. Men tar de konsekvensen av si le lormu len nger? Noen få, blant andre lederne i Lærerlaget og Gralisk, har startet en debatt om at økologi og rett1rdig fordeling må inn i lønnspolitikken. Bra! Men hvordan? Det mest konkrete i starten av debatten har vært kompensasjon eller ikke for seks timers dag, og hva som er høytlønnet. Slike grenser er vanskelige, om mulige, å sette. Derfor har heller ikke fagheve gelsen hatt noe eksakt økono misk mål for når den er for nøyd, bare at det må bli bedre. Nettopp dette har gjort dem til et nyttig redskap for den evige, naturstridige vekst. En disku sjon om målene for at vi skal være fornøyde ut fra nye, mil jørnessige begrunnelser, kan også bli særdeles vanskelig og langvarig. Vi ma stake ut de langsikti ge malene i hovedsak, og starte i praksis mens debatten utvi kler seg. Vi ma la veien bli til mens vi går. Verkestedet blir de økologiske lønnsoppgjørene. Eller skal de hete miljø- og vel ferdsoppgjør, der velferd er definert ut fra livskvalitet og ikke materiell levestandard? Selv om vi kan være enige om prinsippene, er motforestil lingene og spørsmålene man ge. Er overhode lønnsoppgjør ene rett arena for noe annet enn lønnskamp? Hva gjør vi med behovene for utjevning av lønnsforskjeller? Et viktig prin sipp ma vel være at lønnsopp gjørene må beholdes som are na for de ansattes kamp lor sin del av verdiskapningeni bedrif ten. Det nye er hva dette brukes til. I Sverige har vi lønnstaker fond som gir de fagorganiserte muligheter til å kjøpe seg inn i bedrifter. Men det gir ingen prosess for en ny, miljøvennlig utvikling. Lønnsforhandlingene har ikke bare lønnskrav, men også krav om ulike velferdsordnin gerog -rettigheter. Slike miljøvenn lige krav kan være obliga toriske miljøkurs betalt av bedrifien,rnen også systemer for belønning av miljøinnsats. Noen aluminiumsverk har «miljøakkord» på grunn av uli ke utslipp for ulike skift. Det er lett å tenke seg belønning som mer lønn (og vellèrdsordnin ger som utgifter, men miljøvennlige bedrifter har markeds fordeler og andre driftsmessi ge lordeler som det vil føre for langt å ta opp her). Men lønna kan «tas ut» ved at bedriften kjøper og driver minibuss eller annen tilrettelegging for kol lektive arbeidsreiser, miljøtil tak i nærmiljøet osv. Fagforeningen kan gjennom sin forhandlingsstyrke også stille krav som sørger for tiltak 501T1 reduserer bedriftens direkte miljøbelastning (jeg tenker ikke pa kostbare rensean legg som må sees i sammen heng med bedriftens totale investeringer, men for ek sempel miljøkrav til bedrif tens biler). reduserer eller fjerner indi rekte belastning etter en «vugge-til-grav»-vurdering av bedriftens produksjon og tjenester. Her har fagbeve gelsen en tradisjon for hel sekrav til råvarer og drifts midler som må utvides til å omfatte det ytre miljø ved miljørettet innkjøpspraksis. Dette siste er selvfølgelig forhold som enhver ansatt og laglorening bør arbeide konti nuerlig med. Men dette kan i visse sammenhenger lettere bli en realitet når bedriftsledere og ansatte er nødt til å sitte sammen og se bedriftenes kostnader og miljøforpliktelser i sammen heng, og i en sammenheng der fagforeningen kan ta og gi. - Miljøskatt gir arbeidsplasser Innføring av miljøav gifter og -skatter gir flere arbeidsplasser enn i dag, både innen privat næringsliv og det offentlige. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Prosjekt Bærekraftig økonomi som legges fram neste uke. Det er professor Jon Strand ved Sosialøkonomniskinstitutl, Uni versitetet i Oslo som har laget rapporten. «Er miljøpolitikk sysselsetting s fremme nde?» analyserer mulighetene for å skape arbeidsplasser samtidig som myndighetene innfører miljøavgifter. Ifølge rapporten er det tre områder hvor arbeidsplassene kan skapes og miljøet forbe dres: når reduserte miljøskader direkte øker produktiviteten Dårlig luftiaraber-landene i næringslivet. nar rniljçniltak er spesielt ar heidsk revende. nar det ollentl ige støtter ut vikling av miljøteknologi, som pa lang sikt il være lønnsomt. Rapporten har ikke satt noe tall pa hvor mange arbeids plasser som kan skapes innen for de tre områdene. Politikerne mangler vilje Utgangspunktet for rapporten er at samlet beskatning i Norge ikke skal øke, men at skattesys temet skal endres, slik at bruk av miljøgoder og naturressur ser kosf er mer. Rapporten viser at deterstør re fordeler med å gjennomføre mniljøtiltak når arbedsløsheten er høy, enn når (len er liten. Strand har ogsa innvendin ger mot tradisjonell økonomisk teori, om årsaken til at politi kerne ikke gjennomfører effek tive tiltak. Det skyldes ikke bare at de manglerinformasjon, men like gjerne at myndighetene manglerevne og vilje til ågjen Om ti år vil hver tredje araher bo i ber med lmer.nkadelig lultk\ ilitet. Det sier Sherif Arif ved \erdenhaiikeiis.midt østen-kontor til Il I dag bor 45 millioner iaheie i nomløre effektive tiltak, me ner Strand. Flere rapporter Prosjekt Bærekraftig økonomi er et samarbeid mellom Alter nativ Framtid og Norges Na turverniorbund. Prosjektet har Ilere rappor ter pa gang. Statistisk Sentral byrå arheider med scenanier og modellberegninger, og deres re sultat vil være klart i mars. I slutten av juni kommer sluttrapporten fra prosjektet. Samme diskusjon Diskusjonen om at miljøtiltak kan skape arbeidsplasser er ikke enestående i Norge. skrev i april i fjor om det danske Dithmer utvalget, som foreslo å seksdo ble den danske C02-avgiften. Hvis inntektene fra den Økte ax giften ble ført tilbake til næ ringslivet, villet iltaket ikke føre til færre arbeidsplasser, kon kluderte utvalget. Også i Australia mener øko nornene at miljøavgifter kan gi arbeidsplasser. I en artikkel i Australian Financial Review i forrige uke, konkluderer John Quiggin med at en C02-skatt vil føre til flere arbeidsplasser. Innføring av C02-skatt er hef tig diskutert i Australia. Quiggin, som er seniorfor sker ved Austral ias nasjonale universitet, mener C02-skatten vil dreie skattefordelene fra bruk av energi til bruk av ar beidskraft. En forutsetning er at avgiftsnivået er konstant. «På kort sikt vil skatteen dingen Øke etterspørselen etter arbeidkraft, og redusere etter spørselen etter energi», skriver Quiggin.

En Generelt Det Kommunene Kommunene Men Det økningen Vi 4 Nr 2. 27. januar 1995 Nr 2. 27. januar lggs 5 Takk for 1-IL Byggadminisirasjon as Tif. 22 35 52 60 I Naturvernåret er det sentralt å gi kommu nene en bedre mulig het til å sikre naturkvaliteter i landbruks områder enn de har i dag, mener Direktora tet for naturforvalt ning (DN). Temaet for det inneværende Naturvernaret er sikrin av miturkvaliteter utenfor de ver nede omradene. Arter og deres leveoinrader vernes i dag gjen nom viltloven og naturvernlo ven. Seks prosent av det norske landarcalet er i dag vernet pa denne maten. Plan og hygningsloven er det sentrale virkemiddelet fur a oppna en naturvennlig forvalt tung av de øvrige arealene. I denne loven er plankategorien LNF-områder (landhruks-, fri Iufts og naturonirader) viktig. Kalegorien ble opprettet for å gi kommunene en bedre mu lighet til å sikre naturkvaliteier i omrader som er regulert til landhruks- og skoghruksfi)r mai. Men praksis har vist at kate gonen er for grov, og at næ ri ngsinteressene gått foran na lurinteressene. ifølge lagkun sulent Thor Midteng i Norges Naturvernfbrhund. Dermed er kom niunene I raskaret fra a for hindre uheldige inngrep i om rader som er regulert til jord bruks- og skoghruksformål. Blokkerte Regjeringen. assistert av SV, forsøkte i I.)3 a endre plan- og hygningsloven. slik at kommu nene fikk hjemmel til å sikre en mer naturvennlig fi)rvaltning i LNF-omradene enn i dag. Men Senterpartiet, Kristelig Folke parti, Høyre og FrP blokkerte forslaget. slik endring ville gitt kommunene en bedre mulig het til å sikre en mer natur vennlig fårvaltning enn de har i dag. sier avdel ingsdirektør Ola Skauge i DN til N&M Bul 1dm. Han mener at denne pro blemsti Il ingen er helt sentral i N atu rvernaret. Opp på nytt Nå håper vi at denne saken kommer opp igjen i Stortinget. En slik reform vil være kanskje det viktigste hidraget politiker ne kan gi for a oppfylle inten sjonen i Naturvernåret, sier Midleng. Da saken var oppe i Stortin get sist, stod pengene og den private eiendomsretten i fokus for flertallet i komiteen. Blant andre Senterpartiet uttrykte frykt fbr at en endring av planog hygningsloven ville medfø re at grunneierne ikke fikk full erstatning for naturoinrader som ble skilt ut. Arbeiderpartiet og SV men te på sin side at det er et pro bleni for kommunene at de ikke kan bruke kommu neplanen i forbindelse med a ta vare pa får eksempel randsoner, vatmar Naturvernforbundet krever at kommunene får statlig tilskudd til å skille ut enkelte naturområder som spesial områder. - Plan- og hygningsloven er kan skje det viktigste redskapet fir å oppfylle intensjonen med Naturvernåret, a sikre natur verdier utenom de allerede ver nede omradene. Gjennom plan og hygnmgs loven har kommunen mulighet til å skille ut enkelte spesielle naturomrader. En slik utskil ling kan være et like sterkt vern ker, elvebredder, skogsholt og heitemarker. er na større mulighe ter får regulering i sjø enn pa land, uttalte de to putiene. For Forsiktige kunne vi ønske at de brukte denne loven i langt mer aktivt til naturforvaltning enn i dag. Mange kommuner er for forsiktige til å avsette arealer til Iriomrader i sin planleg ging. Noen kommuner har nok en overdreven redsel for erstat ningskravene ved en slik regu lering. Men en del rettsavgjø reiser har vist at det skal mer til for å u1lse økonomiske krav enn det mange kommuner tror, sier overarkitekt Erik Stahell i I)N til. Han legger til at situasjonen er kritisk for en del uherørte naturomrader. Det gjelder for eksempel enkelte strandsoner og det lille som er igjen av skogomrader uten tekniske inn grep. sitter med nøkkelen til a hindre uheldige inngrep i sjeldne naturområ der, sier Stahell. under naturvernloven, ifølge fagkonsulent Thor Midtieng i Naturvern forbundet. bruker planog hygningsloven til naturvernalt for lite. Gjennom are lo kallag vil i forsøke a motivere og presse kommunene til å bli mer aktive naturvernere, sier Midtteng til. L)e Økonomiske konsekven sene kan være grunnen til at kommunene vegrer seg for å bruke plan- og bygningsloven mer akti vt. NaturvemfårhunØn sker at staten gir øreinerkede tilskudd til kommuner som øn sker a satse mer på naturvern. alle har ansvar for å verne natur, både for det ol fentlige og private, sier Midt- Høyre mener Stortin get gjorde en tabbe da det fastslo at Norge skulle stabilise re utslippene av kli magassen karbondi oksyd (C02). Professor Ivar Isaksen sier Nor ge må holde på sitt C02-mål. Etter at mi ljpvernm i ni ster Thorhjørn Berntsen skrinla Norges mai om å stahiliserere utslippene av CO, har de poli tiske reaksjonene vært få. Høy re, som i I 9$o) presset Arbei derpartiet til a ga med pa en stabilisering, er i dag helt enig med Berntsen. var nok en del sider som ikke ble diskutert godt nok i 1989. Det gjelder særlig var egen gassproduksjon, sier Gun nar Fatland, partiets energipo Tempoet i klimaendrin gene har økt voldsomt de siste to årene, viser nye data fra FN. 1994 er det fjerde varmeste året i historien. Ifølge dataene, som ble lagt fram i midten av januar, har oppvarmingen økt med opp til 30 prosent i løpet av to år. Arbeidet er en del av den nye rapporten fra FNs klimipanel som er ventet i slutten av aret, skriver bladet Age. Utslippene av den viktigste klimnagassen, karhondioksyd (C02), økte ogsa i denne perio den, men forskerne er var somme med a tolke den plutse lige økningen i jordas tempe ratur. litiske talsmann, til N&M Bul letin. Han mener det blir rart og meningsløst om en debatt om nasjonale mai «hindrer OSS i a bidra til at Europas miljøsi tuasjon som helhet bedres». Kreativt med mål Fatland påpeker at Norge ikke erjuridisk bundet til den inter nasjonale klimaavtalen, og vi ker unna spørsmalet om ikke det er pinlig for Norge a ikke oppfylle avtalen. Det a ha høye mai har hetydeli egenverdi. Det utlø ser kreati v itet og gir m()tiva sjon til de som utvikler ny tek nologi innen disse omradene, mener Fatland. Fatland vil ikke si noe om hva som kan være et konkret kl i marnal for Norge. i petroleums sektoren kommer til å stanse rundt 2005. Nar feltene produ serer mindre enn i dag, vil det ikke få samme effekt for C01- utslippene, men vi kan også Pa to ars basis er det van skelig å si om økningen skyl des naturlige variasjoner eller menneskeskapte økninger. Men vi vet at om få år vil den menneskeskapte oppvarmin gen være større enn den natur lige, sier Anton Eliassen, di rektør ved Meteorologisk In stitutt til N&M l3ulletin. For skerne i FNs klimapanel reg ner med en kraftig temperaturøkning nar dette skjer. Fjerde vurmeste Samtidig kommer meldingen om at 1994 er det fjerde var meste aret som er malt pa jor den. Meteorologisk institutt ved Hadley-senteret i England la nylig fram tall for jordas gjen nomsnittstemperatur i 1994, og det er bare arene 1990, 1991 og 198$ som har vært varmere enn 1994 siden malingene star oppnå mye med teknologi, sier Fatland. Statoil Forstår I nforniasjonssjef i Statoi I. Arild Steine. har lbrstaelse forbernts ens handling. har full forstaelse for myndighetenes vurdering. Den er realistisk. Samtidig er en rekke tillak satt i gang får a redusere utsl ippene. At fakle ne (brenning av overflødig gass) slukkes pa platttormene, er kanskje det viktigste tilta ket. Dette gj(r vi pa to plattfor mer pa GLillfaks. sier Steine. Han legger til at siden olje og gassektoren er i vekst, gir det automatisk Økte C02-utslipp. Professor Ivar Isaksen. kl i maforsker ved (ieofysisk insti tutt pa

Det Unntaket Asen Botn Vi Selv 6 Nr 2. 27. januar 1995 Nr 2. 27. januar 1995 7 Takk får helse har sammenheng med MILJØ N000ES APOTEKEHFO0FNINO Postboks 5070 Majorstus 0301 OSLO TIL 22696040 NITO APOTEKERNES FÆLLESINNKJOP TIME SPAREBANK Nokian Paperi AS HORNINDAL KOMMUNE JØTUU «JØTUL, leverandør av miljøvennlige ovner og ildsteder» Ingeniør Service Strømsveien 223 0668 OSLO TIf. 22657418 Fax: 22643374 Utslipp ra ly gjelder ikke Nå kan du fly uten lands uten å foru rense. Internasjonal lufttrafikk skal nemlig ikke regnes med i klimaregnskapet. ENs klimapanel mener det er for vanskelig å finne ut hvilke land som slipper ut 1na i den internasjonale luftfarten. Der for foreslår panelet at klimaut slipp fra internasjonale ruter ikke skal telle med når over 100 land skal diskutere klimatiltak i Berlin i mars/april, skri ver New Scientist. Flytrafikken er den sektoren hvor klimautslippene øker ster kest, og står i dag for fem pro sent av de totale utslippene fra lossile brensler. er uunngåelig fordi det er ingen åpenbar måte a fordele utslippene fra inter nasjonal luftfart til de enkelte land, sier Bruce Callandar, medlem av FNs klimapanel. John Crayston, representant for den internasjonale, sivile luftfartsorganisasjonen, mener det er svært vanskelig å fordele utslippene fra internasjonale f]yruter. Ordning som med skip sier seg selv at det er problemer med å fordele ut slipp fra flytrafikken på enkeltland, sier Atle Fretheim, rådgi ver i MiljØverndepartementet, i en kommentar til N&M Bul letin. Frctheirn mener en løsning kan være at internasjonal fy trafikk behandles pa liknende måte som internasjonal skips FELLESKJØPET FISKEFOR AIS Box 208 4001 STAVANGER Tif.: 51 887000 Fax: 51 589966 Felleskjøpet Trondheim fart. Innenfor ENs skipsfartor ganisasjon, IMO, stilles det krav til utslipp fra skip, uansett opphavsland. Utslippene er imidlertid ikke unntatt fra det internasjo mdc arbeidet for å begrense disse. Men det er nødvendig å finne fram til hensiktsmessige, internasjonale ordninger, sier han. Flertall for avgift EUs nye miljøkommi sær foreslår flertallsbe slutninger i skatte- og avgiftspolitikken. I EU kreves det i dag enstem mighet i de fleste kontroversi ellemiljøsaker. I)etgjelderpro duktkrav og miljøavgifter. På tross av flere års diskusjoner og utredninger. har det ikke lyk kes EU-landene å bli enige om en felles C02- eller energiav gift. Det har fått EUs nye miljø kommissær, danske Ritt l3jerregård, til å foreslå Ilertallsbe slutninger også i skatte- og avgiftspolitikken. Hun vil frem me dette under revurderingen av EU traktaten i 1996. Dan marks miljøvemministersvend Auken stotterforslaget fra Bjer regard, ifølge Information. Stilling ledig! TEIGEN Li KOMMUNE \/ Nord forbodø- ut mot Vesttjorden - med rike muligheter for friluftsliv! FØRSKOLEL/E1IERE Ledige styrerstill og avd.leder still. for utd. førskolelærere med tiltr. 1.8.95. Søkn.frist: 17.2.95. Sefullst. kunngj. i Norsk Skoleblad 21. jan.-95. Steigen kommune, 8083 Lelnesfjord Vannkrat truer villfliark llopetavl9g5 regner selskapet Opplandsk raft med å søke kon sesjon for kraftutbyg ging i Sjåk. Utbyggin gen kan true tilnær met urorte naturom råder, og kan bli dobbelt så stor som Alta-utbyggingen. Jens Petter Toldnæs Til nå har det vært relativt stil le om den planlagte vassdrags utbyggingen i Sjåk. Det kan forandre seg i det øyeblikket en konsesjonssøknad ligger pa bordet. Jon Sylte i Naturvernforbun dets Vassdragsvernråd, ser ikke bort fra at dette kan bli en mer kesak i Naturvernaret 1995. Naturvernforbundet har, ejen nom prosjektet «Siste Sjanse», registrert naturverdier i områ det. Disse undersøkelsene viser at områdene i Sjåk er blant de minst berørte i Norge. UIu eiui, og urskog I et brev til de berørte parterne i utbyggingssaken, påpeker Bård Bredesen i «Siste Sjanse» de unike naturverdiene i omra det. «Registreringer foretatt i 1994 viser at området Nyseter vannet innehol der rike lavforekomster. Disse artene stiller store krav til livsmiljø og utgjør ømrådets stør ste verdier. Det er ikke kjent større forekomster av arten ulvelav andre steder i Norge. ifølge «Siste Sjanse» kan deler av skogen langs elva Blankae trolig karakteriseres som urskog. Skogen fra Ulitra og syd over er foreløpig ikke under søkt, noe som må gjøres i torkant av en eventuell utbyg ging», skriver Bredesen. Rlunkåe ut? OveringeniØr Willy Nordheirn Norske Skog NIJOS NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, er landets ledende leverandør av informasjon om landskap, jord, skog og vegetasjon.vi kartlegger naturressursenes kvalitet og tilstand og utfører konsekvensanalyser. Instituttet dekker hele landet, og tilbyr nasjonale oversikter, temakart, eiendomsvise registre, høy kompetanse og avansert teknologi. For mer informasjon ta kontakt Tel: 64 94 97 00 Fax: 64 94 97 86 ved Opplandskraft bekrefter at selskapet har arbeidet med ut byggingspianene siden 1992. sendte melding om planlegging for tre år siden. Dersom alt går som det skal, regner vi med å søke om konse sjon i løpet av året, sier han til. Samlet er den planlagte utbyggingen i stør relsesorden 1000 gigawatt, nærmere det dobbelte av Altautbyggingen. Som en delvis trøst til naturvernerne, har Viseminister sparket Tysklands nye mijøvernmi nister, Angela Merkel, har sparket sin viseminister, Ciemens Stroetmann, skri ver Klimalorum Bulletin. Stroetmann skal ha vært for politisk, for mye i media og for uavhengig, ifølge ny hetshrevet. Nordheim ingen tro pa at elva Blankåe blir med i utbyggin gen. om Blankice har vært med i planene, blir den neppe tatt inn. Elva er liten og hevdes å være verdifull i andre sarn menhenger. sier han. Til vide re forsvar for utbyggingsplane ne påpeker Nordheim at det er snakk om en redusert utbyg ging hvor fallet i tidligere re gulerte vassdrag benyttes. Russiskurskog truet Hogsi. olje- og mineralut vinning truer russiske ur skoger, sier organisasjonen Greenpeace. Flatehogsien utføres av selskaper som vil tjene penger raskt, uten tan ke for å ta vare på skogen. Mye av eksporten er ulov lig, skriver IPS. TINE Norske Meierer

Bakgrunnen En Det Vi 8 Nr 2. 27. Januar 1995 Nr 2. 27. Januar 1995 9 Vil felle gauper Det krangles om gau pejakt på Sørlandet. Fylkesmennene i Austog Vest-Agder foreslår at det gis tillatelse til felling av i alt tre dyr i de to fylkene. Natur vernforbundet er kritisk til forslaget. Jens Petter Toldnæs Viltkonsulent Helge Lyngstad ved Fylkesmannens fnhljøvern avdeling i Aust-Agder bekref ter at det er loreslått en lei lingskvote på to dyr i fylket. er hestandens utvikling de siste irene. Ved hjelp av et nettverk av rovvilt kontakter mener vi å ha belegg for å si at det antagelig er 15 20 dyr i Aust-Agder, sier han til. Lyngstad lorklarer økningen i gaupehe standen med flere snøfaltige vintre. Dette styrker rådyrhe standen. som er gaupas viktig ste byttedyr. i Vest-Agder er del foresiatt kvote pa ett dyr lir gaupejakt. Agder utpekt Naturvernfarhundets (NNV) to fylkeslag i Agder er samstemte i sin kritikk av de fi)reslåtte feliingskvotene. Forbundet vi ser til at det er stor usikkerhet med hensyn til størrelsen pa stammen. i en uttalelse viser NNV i Vest-Agder til feilbe regningene av hjørnebestanden som ble gjort i Norge tbr noen år siden, og anbefaler at det gjennomføres en større ftltre gistrering pa gaupe. forvaltning i tråd med Bern-konvensjonens krav er bare mulig med sikre data om stammens størrelse, heter det i uttalelsen. Ogsa i Aust-Agder etterlyser NNV sikre registre ringer. Fylkeslagel viser til at Agder er utpekt av regjeringen som kjerneomrade for gaupe, og at «føre var prinsipper» ma gjelde i situasjoner som dette. Sterkere satsing på ny energi Et program for alterna tiv energiteknologi (Altek), er startet opp i Trondheim. Nyskapnin gen skal koordinere Sintef og Norges tek niske høyskoles fors kning innen alternative, fornybare energikilder. Dette er et område med store framtidige utfordringer. Jens Petter Toldnæs Samlet vii Altek representere det største forskningsmiljøet i Norge innen feltene solenergi, hioenergi, vindenergi, bølgeenergi og tilgrenxende omra der som enrgilagring og hy drogenteknologi. Vi har foreløpig ingen økte bevilgninger, men ved a koor dinere den satsingen som er, vil vi sta sterkere overlor Nor ges Forskrnngsrad, og også overlor EU som forsker mye pa alternativ energi, sier lorsker Liv Bente Grande til N&M Bulletin. Grande er koordina tor lordet nyetahierte program met. Norge må mote utfordringene økende energihehovet i verden gjør dette til et omrade med store Iramlidige uttordrin ger, sier hun. Grande peker spesielt på det økende energibehovet i U-iandene og nedleg gelsen av en rekke kullkraft verk lorskjellige steder i ver den. er opptatt av å fa eta blert langsiktige strategiske lorskningsaktiviteter som vii gi Norge kompetanse til amøte disse utfordringene, sier hun. OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER Vi gjør mye for å lege sår: landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper, terskier, utsetting av settefisk m.m. FHR Foreningen til Hallingvassdragets regulering Boks 2481 Solli, 0202 Oslo 2 Tif. 22 43 50 50 Hvilken visjon innovasjonsevnen i din virksomhet? DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDEDSKAP HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforretning eller veien kretslops samfunnet? Internasjonalt om produksjon, miljø og fremtidens arbeidplass hos Grønt Arbeidsliv, Helsfyr, Oslo Mandag 6.februar Ring 225736 00 ellerfax 22 688753 for program og nærmere opplysninger VI TENKER MILJØ GJØR DET DU OGSÅ! fkjemiskfforbuiu( Å -r ivry INDUSTRI OG MILJØ Gjenvinning av bilvrak, hvitevarei datautstyr og alle andre typer stål og metaller Hellik Teigen AS Postboks 2, Loesmoveien i 3301 Hokksund Tif: 32 75 36 22 Fax: 32 75 44 84, Telenor Mobil Vi gjø r dagen litt enkle re

Fax.: 10 Nr 2. 27. Januar 1995 Nr 2. 27. Januar 1995 11 Takk for \Lat$ S. Rui a.s lm OPT F Jli006l WH0l AL I1ETAIJI REIAIL Felleskjøpet Østlandet FISKERIUI DANNING EROGSA M1LJøERN Nordland rinkcrifamkoic 8372 Gravdai i-iavprodukter AS Po,okn 17. N790I AATSFJORD ANDØY KOMMUNE NSB Gardermobanen A/S Postboks 1162 Sentrum 0107 Oslo Til: 22 36 6245-22 3662 42 tfold fffihænsm DØGNVAKT 1ZE 33130133 TOYOTA TOYOTA SENTRUM AS FosIhoks 176 Alnobru, 067.7 Oslo Miljostjerner til Oslo iriøte Internasjonale miljø kjendiser er ventet til Oslo-koneferansen om bærekraftig for bruk og produksjon om to uker. Temaet for konferansen er mil jøkonsekvensene av privat og offentlig forbruk i i-landene, og hvilke tiltak som kan settes i verk. Av celebritetene som kom mer til Oslo 8-lO. februar, nev ner vii fleng: EUs nye miljøko missær Ritt Bjerregård, Dan marks miljøvernminister Svend Auken, Tysklands nylig avgåt te mlijøvernminister Klaus Töpfer, FNs miljøprograms (UNEP) direktør Elisabeth Dowdeswell, Storbritannias Vi gratulerer med 80 år for natur og miljø! miljøvernminister John Gum mer, Worldwateh-instituttets leder LesterBrown og dep kjen te miljøforskeren Ernst Ul rrieh von Weizsiicker. Fra vår hjem lige elite stiller statsministe ren, bistandsministeren, finans ministeren og selvsagt miljø vernminister Thorbjørn Bernt sen. Representanter kr 29 land er invitert, alle har visstnok meldt sin ankomst. Utvalget av land er gjort uttra hvem som sitter i FNs kommisjon for bæ rekraftig utvikling, pluss land som har vist spesiell interesse lor temaet. Rio-konferansen Under Rio-konferansen i 1992 påtok Norge seg ansvaret for å følge opp ideen om et bærekraftig fotbruk. I Ijor ble det arrangert et symposium i Oslo om dette temaet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kr. Augusmsgi 19, 0164 OSLO. Til. 22 20 22 48 Fax 22 11 47 78 Postgiro 0803 5310305 Bankgiro 8101.05.36928 Bæreposer og plastfolier av miljøvennlig polyeten Norfolier Norfotier as & co Datterselskap av AJS Fjeldhammer Brug Postboks 85 N- 1473 Skårer Telefon 67 97 94 00 Resultatet fra denne konfe ransen ble rapportert til kom misjonen lor hærekral tig ut vikling i New York i mai i Ijor. Derfra kom det en lorespørsel om å arrangere en ny konferan se som skulle utarbeide et mer konkret arbeidsprogram som regjeringene kunne stille seg bak. Resultatet av den kommen de Oslo-konferansen vil bli lagt fram lbr kommisjonen i april. I tillegg vil de samme anhefelin gene gå ut til en rekke interna sjonale organer, land, lokale myndigheter, forskning, indus tri, organisasjoner og enkelt personer. Økt vern ivår Den lenge bebudede barskogmeldingen blir stadig utsatt. Miljø verndepartementet (MD) sier nå at meldin gen kommer i løpet av våren. Stortingsmeldingen om utvi delse av barskogplanen skulle opprinnelig bli framlagt 15. september i fjor. men er stadig blitt utsatt. En av grunnene var Statskogs skyhøye krav om er satning for vernede omrader. Na er den konflikten ute av verden, men det gjenstår poli tiske sonderinger og alskens papirarbeid. Sporsmalet blir om meldingen blir framlagt tids nok til at Stortinget kan be handle den før sommeren. Et annet spørsmal erom MD bestemmer seg for a midlerti dig verne de skogområdene som kommer inn under harskogpla nen? Ifølge våre kilder avgjø res dette på et møte mellom MD og Direktoratet for naturforvaltning tidlig i februar. Også tjenester orurenser En bærekraftig utvik ling i Norge avhenger av at veksten i syssel settingen kommer i tjeneste-næringene, framholder regjerin gen. Men det er tvil somt om en slik over gang har så stor miljøbetydning som det forventes. Arbeiderpartiets parole er at vekst og miljø kan kombineres, hvis vekstens innhold endres. «En større del av verdiskap ningen (vil) trolig finne sted i tjenesteyting, bl.a. i helse- og omsorgssektoren, som i liten grad belaster miljøet. Det vil bidra til å begrense viktige mil jøskadelige utslipp», heter det i Nasjonalbudsjettet for i år. Men i Danmark reises det nå tvil om arbeidsplasser i in dustrien virkelig er så mye ver re for miljøet enn arbeidsplas ser i tjeneste-næringene. Det er blant annet Danmarks Miljøundersøkelser (DMU) som har skapt usikkerheten. Instituttet har pekt på at veksten i service næringene går hånd i hånd med industriveksten i OECD-lan dene. I tillegg peker DMUs John Holten Andersen på at også arbeidsplasser i tjeneste-nærin gene medfører forurensning som følge av økt privat for bruk, Økt transport, og flere bvm.7 t,t,. Det offentlige best Miljø-økonom Jesper Jesper sen ved Universitetet i Roskil de sier til avisen Information at det samlede energiforbruket som utløses ved produksjon av private tjeneste-ytelser er nes ten det samme som energifor bruket ved industriell varepro duksj on. I den offentlige sektor utlø ses litt over fire arbeidsplasser og et energiforbruk på 0,41 te rajoule for hver million kroner som omsettes. I industrien som helhet er sysselsettingsvirknin gen 2,65 og energiforbruket 1,12 terajoule. I privat tjenes teyting er sysselsettingsvirknin gen 2,35 og energiforbruket 0,92. Men bak disse tallene skju ler det seg store forskjeller Knekkerkaniner Et dødelig virus skal ta knekken på Australias enor me kaninbestand. Det er mellom 200 og 300 millio ner kaniner på Øya, og bøn dene er bekymret for skade ne de kan påføre avlingene, skriver New Scientist. okning III mellom bransjene. For eksem pel er turisme meget transportkrevende, mens helsearbeid og kultur trekker den riktige veien for miljøet. Nå skal Miljøverndeparte mentet og Næringsdepartemen tet i Danmark sette i gang ana lyser for å finne ut hvor stor miljøbelastningen er i tjeneste næringene. Cummervilpuste Miljøvernminister i Eng land, John Gummer, la i forrige uke fram en plan for renere luft i Englands byer. De lokale myndighetene kri tiserer imidlertid Gummer for at byene ikke får nye lover for å håndheve krite riene, skriver Guardian. Norsk institutt for fiskeri, og havbruksforskning AS Fiskeriforskning er et nasjonalt forskningsinstitutt, som gjennom en allsidig, anvendt forskning for den totale norske fiskerinæringen bidrar til et bedre liv på kysten. Forskning relatert til forbedringer for det marine miljø kommer til uttrykk spesielt innen ressurs forskningen og forskningen for havbruks- og oppdrettsnæringen. Fiskeriforskning et selskap i NORUT Gruppen Postboks 2511, 9002 Tromsø Telefon 77 62 90 00 Telefax 77 62 91 00 I Takk for 1 NI Forskning for et bedre miljø FLESBERG KOMMUNE 7 Skogbrukssjefen Perstorp DEKORATIVT LAMINAT -606SSI - I3606ESBRU 0Et nt,rttommunalt aalailt,.t.kap to, nommon.00 Ftemnes. Lurry, Nosna. Rana. Rdo5 og Træna PB 495, 8601 MO Tif. 75154003 Fax 75154404 pn. Brødrene Sørensen AIS PB 2604 3702 SKIEN 111:35-595444 Fax: 35-595979 Hå1oga1anci- Ressursselskap

Politikerne HASTEBLD Ettersendes ikke ved varig adresseendring. Returadresse: Natur & Miljø Bulletin floks 2113 Grünerløkka 0505 Oslo 12 Nr 2. 27. januar lggs Oslo vil ha sentre nær niotorveiene Byrådet i Oslo går inn for at nye kjøpesentre må nås med bil. Det er på tvers av tidligere politiske signaler. Byrad for miljø og sarnferdsel, Raymond Johansen, har gått sterkt mot etahieringen av kjø pesentra kings motorveiene, fordi (lei brer til Økt hilbruk. Likevel går nå hyrådet inn for at såkalte bransjesentre, det vil si sentre for blant annet møbler og hvitevarer, legges i nærhe ten av motorveiene. Det star ikke noe i byrådets innstilling om at kjøpesentraene ogsa ma nas med kollektivtrafikk. Bransjesentra som Fører tyngre varer er ikke mulig a etablere uten at de kan nas med bil. Da ma det ogsa etableres tilstrekkelig med parkerings plasser, sierbyridssekretærfor kultur og byutvikling, Kaare Falkenberg til. Verden blir etgentorg USA må slutte å motarbei de kontroll av internasjonal handel med genmanipuler te organismer. Hvis ikke, blir hele verden en lekeplass for gen-forhandlerne, sier Greenpeace. Mulighe tene for at genmanipulerte organismer forsvinner ut i naturen øker når kontrollen er dårlig, skriver IPS. Dette synet støttes av plan- og hygningsetaten i Oslo kommu ne. Begrunnelsen erenkel: «Det er lite trolig at bik vil frakte sola og kjøleskap på T-banen.» Holder ikke Leder Tore Berge i Aksjon Nærmiljø og Traljkk (ANT) mener at denne begrunnelsen ikke holder. Han peker på det opplagte atlolk heller ikke frak ter møbler og frysebokser i bi len sin. En rask ringerunde til eksisterende bransjesentre vi ser at 50 til 80 prosent av vare ne blir fraktet til kundene med Miljokulender hutikkens egne kjøretøy. Det tyder pa at de oppsøker sentre ne først og fremst bor å studere utstillingsvarene. Butikkene kunne like gjer ne ligget i sentrum. De kunhe ha leid ekstern lagerplass og hudtjeneste. 1)en begrensede mengden parkeringsplasser i Oslo sentrum ville ha tvunget flesteparten til å bruke kollek livtrafikk. Denne løsningen kunne vært bedre bilde hedri fis økonomisk og samfunnsøko nomisk enn de hilhaserte bran sjesentrene, sierberge til N&M Bulletin. Han sier videre at folk er mer avhengige av bil nar de kjøper mat enn nar de kjøper hvitevarer og møbler, fordi kundene slik det er i dag er nødt til å. frakte matvarene hjem selv. - Bli mer skeptiske burde dermed være minst like skeptiske til etablering av hilavhengige bransjesentre som til matvare sentre. Slik er det ikke i dag, noe byriidets innstilling er et eksempel på. sier Berge. 31.januar: Miljøbevisst ledelse av industribedrifter. Arrangert av NHO, 2296 5000. 31. januar: Nitrogenrensing av avløpsvann. Konferanse arrangert av Nito. Mer info: Kim Sørensen, 2217 3500. 3. 5. februar: Miljøvernministermøte i EU, Arles. 6. lo. februar: Oslo Roundtable Conferen ce on Sustainable Production and Consump tion. Internasjonal konferanse om bærekraf tig forbruk i Oslo. Mer info: Miljøverndepar tementet, 2234 9090. 10. 12. februar: Arbeiderpartiets lands- møte, Oslo. 9. Il. februar: Nordisk konferanse om natur og friluftsliv i byens nærmiljø, Asker. Arrangert av Nordisk ministerråd. Mer info: Direktoratet for naturforvaltning, friluftsliv avdelingen, tlf. 7358 0500. 9. 11. februar: Bærekraftig forbruk: of fentlig politikk og individuelt ansvar. Inter nasjonal konferanse om forbruk og miljø. Mer info: Norges Forskningsråd. 6. 17. februar: Internasjonalt forhand lingsmøte (INC-ll) i regi av klimakonven sjonen, New York. 13. 14. februar: Nordisk seminar om retten til fri ferdsel i natur, Oslo. Arrangert av blant andre Friluftslivets fellesorganisa sjon, tlf: 6690 0146. 14. 15. februar: Seminar om spredning av lerskvannsorganismer, Trondheim. Arrangert av Direktoratet for naturforvaltning. Mer info: 7358 0500. 27. februar 3. mars: Møte i kommisjonen for bærekraftig utvikling, New York. 6. 12. mars: NGO Forum 95, i København. 9. mars: Miljøvernministermøte i EU. 10. 11. mars: Vassdragsseminar, arrangert av SRN-organisasjonene. Mer informasjon: Tore Brænd, Norges Naturvernforbund, 2271 5520. 10. 16. mars: Internasjonaly symposium om bærekraftig landbruk og bygdeutvikling, Rø ros. Mer info: Susanne Jaeggi, 7241 3860. 16. mars: Statistisk Sentralbyrå presenterer den årlige rapporten Naturressurser og miljø. 16. 19. mars: Senterpartiets landsmøte, Haugesund. 24. 26. mars: Venstres landsmøte, Hauge sund. 28. mars 7. april: Første partskonferanse for klimakonvensjonen, Berlin. 15. 20. april: Internasjonal konferanse om rovfugl på den nordlige halvkule, Bajadoz, Spania. TIf: 924 37 1202.