8Nr desember 2013 Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund Solide taxikonferanser Side 4-11 99,9 prosent er bra side 4 Suppesøl kostet 100.000 side 15
2 < TAXI 8-2013 TAXI 8-2013 > 3 Interessante drosjeseminarer innhold I slutten av november ble det avholdt to ikke helt ulike seminarer om drosjene og reguleringen av bransjen. I Oslo var Forbrukerrådet arrangør, mens fylkeskommunen var arrangør for møtet i Stavanger. De tankene som kom frem var i og for seg ikke nye, med noen få unntak. Løyvemyndigheten I Oslos representant i Stavanger fortalte av utnyttelsesgraden for drosjer i Oslo har falt fra 42 til 37 prosent i perioden fra 2007 til 12. Det er i og for seg kun stadfesting at det man allerede ante. Paradokset er imidlertid at kommunen i år har lyst ut 190 ledige løyver, noe som vil øke kapasiteten med vel 10 prosent i byen. Det vil selvsagt føre til enda lavere kapasitetsutnyttelse for alle drosjene i byen. Køene på holdeplassene vil øke, med de konsekvenser det vil få. Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund. 81. årgang Utgiver og ansvarlig redaktør: Direktør Lars Hjelmeng Redaktør: Kommunikasjonssjef Atle Hagtun Tlf: 23 21 04 16 / 926 33 688 epost: taxi@nortaxi.no Annonser: Ronny Lemoen Tlf: 23 21 04 09 / 959 54 040 epost: annonse@nortaxi.no Opplag: 5.200 eks. Design og trykk: Follotrykk AS. Videre var Oslo byrådsleder, Stian Berger Røsland, befriende klar på at han ikke ville ha noe politisk forhold til antall drosjeløyver i et fremtidig deregulert regime det skulle markedet selv ta seg av. Ble det for mange løyver vil ingen tjene penger og da ville noen forsvinne slik at det etter hvert ble et markedstilpasset antall igjen. Jeg melder mine dype uenighet i hans synspunkt, men synes det er prisverdig at han slipper katta ut av sekken da vet vi i alle fall hvor vi har han hen! Det siste jeg vil peke på er Forbrukerrådets uttalelser under konferansen. Når de for noen måneder siden la frem sin rapport om taxinæringen, fulgte de opp med et voldsomt kjør mot reguleringen av næringen vår. Direktøren, Randi Flesland gikk hard ut i media med krav om drastiske endringer. Under konferansen var denne retorikken lagt kraftig om. Noen bastante krav om snarlig ny regulering av næringen uteble. Det er bra! Det nærmer seg raskt jul og de fleste vil ha det travelt i de neste ukene det er bra. For egen del vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en hyggelig julefeiring og fin inngang til 2014, som kan bli et interessant år. Runar Kehlin Kst. direktør Norges Taxiforbund: Leder: Knut Thomassen tlf: 901 83 939 Direktør: Lars Hjelmeng tlf: 959 57 777 Besøksadresse: Karoline Kristiansensvei 7, 0661 Oslo Postadresse: P.b. 6114 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: 23 21 04 00 Fax: 23 21 04 01 e-post: post@nortaxi.no web: www.taxiforbundet.no Abonnement kr. 300,- pr år. ISSN 0332-5881 (trykt utg.) ISSN 1893-7330 (elektronisk) Forbrukerrådets taxikonferanse...4-9 Rogalands taxikonferanse... 10-11 Filmforbud ankes...12 Norges lengste taxitur...13 Skilting mot service?...14 Suppesøl kostet 100.000...15 Artige drosjeminner...16 Elbil-test avsluttet...17 Prøvekjører Prius +7...18 Hvorfor velge hybrid?...19 Faste spalter Knuts hjørne...22 Vi gratulerer...23 Forbundsnytt...24 Taxi for 25 og 50 år siden...27 Fylkeslagene...30 Medlemsfordeler...31 Neste utgave har deadline 16. januar, og går i posten den 30. januar. Tips og innspill sendes taxi@nortaxi.no
4 < TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse > 5 Bård Hoksrud om drosjenæringa: - 99,9 prosent er bra 99,9 prosent av det drosjenæringa gjør er bra eller veldig bra. Men fokuset er alltid på det som ikke er bra. Om det er riktig eller ikke, må vi ta på alvor det vi hører om eller leser om i mediene. Avgjørende at taxinæringen har tillit, sa statssekretær Bård Hoksrud (Frp) - Det er misforståelse hvis en tror at konkurranse alltid vil gi lavere pris. Det svarte avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese, på spørsmålet fra Arnold Meyer, i Østfold Taxitjenester: Hvordan ser Konkurransetilsynet på forholdet mellom pris og kvalitet? - At prisen går opp er ikke Det sa statssekretær Bård Hoksrud (Frp) da han åpnet Forbrukerrådets taxikonferanse den 26. november. Han understreket nødvendigheten av tillit til næringen, og understreket igjen at regjeringen ser drosjene som en viktig del av kollektivtilbudet. nødvendigvis et onde, hvis kvalitet går opp, sa Nese. I sitt innlegg redegjorde han for Konkurransetilsynets rolle generelt, og overfor drosjenæringen spesielt. - Alle markeder er like for Konkurranseloven, sa Nese, og nevnte ikke Yrkestransportloven. Taxikalkulatoren hadde han heller ikke fått med seg, - Alle mener noe om taxi, som om veier. Rett eller galt, men den opplevde følelsen kan vi ikke gjøre noe med uten å bedre tilbudet, sa Hoksrud, med hensvining til Forbrukerrådets spørreundersøkelse. idet han fortsatt hevdet at drosjeprisene er vanskelig tilgjengelig. Han kalte prisreguleringen en krevende øvelse. Konkurransetilsynet ønsker fortsatt at løyvepolitikken skal kunne brukes som virkemiddel for å opprettholde og stimulere til konkurranse i drosjenæringen. Line Johnsen fra Han understreket også ulikhetene mellom by og land og de ulike drosjemarkedene. Det er stor kjøpermakt i kontraktsmarkedet, sa han, som selv bruker mye taxi og opplever at de aller fleste sjåfører er hyggelige og opptatt av å levere kvalitet. De fortjener sin yrkesstolthet og å bli satt pris på. Så får vi rydde opp i det som ikke er bra. - Som liberalist kunne jeg ha sagt at det bare er å kjøre på med frislipp, men noen eksempler viser at dette ikke har gått så bra som håpet, sa han, og lovet god dialog med bransjen, fylkeskommunene og Forbrukerrådet. En full utredning som rådet har bedt om, ville han imidlertid ikke love. Det vil ta for lang tid og det trengs raskere løsninger på noen av utfordringene. Konkurranse ikke nødvendigvis billig Oslo kommune spurte om tilsynet har vurdert å gå tilbake til prisregulering, og fikk svar at det har de ikke. Det var stinn brakke da Forbrukerrådet inviterte til taxikonferanse på Folkets Hus i Oslo. Hele styret i Norges Taxiforbund var til stede blant flere fra næringen. Helseforetak vil ikke samarbeide - At drosjemarkedet er spesielt, er det lett å være enige om. Når prisene øker når tilbudet øker, tilsier det at vi ikke kan operere dette som andre markeder. Det sa fylkesdirektør Harald Hegle, Sør-Trøndelag, som også hadde fått i oppdrag å snakke om konkurranse i næringen. I Trondheim har det vært en reduksjon i drosjetrafikken på 4,5 prosent fra 2009 til 2012. Busstrafikken har økt betydelig disse årene, og er den viktigste konkurrenten til drosjene. I Trondheim kunne det ha vært fri etableringsrett uten effekt. Trøndertaxi er full, og får alle ledige løyver besatt. Men Norgestaxi får ikke besatt de 53 de har adgang til å drifte. Hegle beklaget at det ikke er mulig å få til et samarbeid med helseforetakene. Vi har prøvd å få til en samordning, men får til svar at de ikke har lov til å samarbeide, og må følge sine egne regler. Hegle håpet på en ordning av dette. Kombinasjonen av lønnsomhet i bransjen og lavest mulige priser er også en utfordring. Politikerne ønsker begge deler, påpekte Hegle. Han viste også til store forskjeller i inntjening mellom løyvene, hovedsakelig fordi en del eiere velger å kjøre uten innleid sjåfør. Han mente noen ikke er lojale til kjøreplikten, noe som skaper vanskeligheter både for løyvemyndigheten og sentralene. Sanksjonsmuligheter finnes ikke. Han etterlyste bedre styringsrett for sentralene og sanksjonsmuligheter. Det er en motsetning mellom utøvernes ønske om frihet og styring av markedet. Løyvehaverne er våre kunder Daglig leder i Norgestaxi, Oslo, Erlend Eisdvoll kommenterte at kamera i bilene er deres ønske i møte med Langemyrs eksempler, som de dessverre kjenner seg igjen i, og som hele næringen beklager. Eidsvoll var klar på at det er løyvehaverne som er Norgestaxis kritiske kunder, og som må vinnes. Drosjekundene bryr seg mindre om hvilken sentral som kjører, og det koster svært mye å markedsføre seg bredt mot dem. Etter å ha spurt sine kolleger i konsernet i Sverige og Danmark (til sammen 6.000 drosjer under Taxi- Kurirs logo), mente han at ulike taxiregimer ikke gir entydige svar på hva som er best. Det er positivt og negativt i alle markeder. Det er en pris for å tilfredsstille alle løyvehavere. Kjøring er basert på frihet og frivillighet. Sjåfører kan si nei til turer. Det er vanskelig å sanksjonere. Løyvehaveren vinner i tvistesaker med kunder. Eidsvoll pekte på at anbud krever stor kompetanse på jus og teknologi. Det er dyrt å organisere for å konkurrere om offentlige anskaffelser. Kampen mellom de små sentralene om løyvehaverne, har svekket tilbudet til kundene. Utredningen for Sør-Trøndelag viste at det må minst 60 løyver til for å kunne være en uavhengig sentral. Helseforetaket vil ha minst 80. Trondheim er et stort nok marked fo tre sentraler, hevdet Hegle, - men fylkestinget har vedtatt at det fortsatt skal være to. Det har også definert metode for behovsprøvingen. Eidsvoll mente eiere bør kunne drifte flere biler og at for mange løyver ikke har optimal drift. Blant annet fordi folk som prøver seg i andre yrker beholder løyvet som sikkerhet. Rollene mellom sentral og løyvehaver bør rendyrkes. Nå glir ting over i hverandre.
6 < TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse > 7 Frislipp ga kaos i Amsterdam Nederland liberaliserte drosjenæringen i 2001. Det ga kaos i byene. I 2013 er næringen reregulert, med gode resultater. Dette kom fram av et innlegg over Skype, holdt av Wiard Kunè fra transportavdelingen i Amsterdam by. Etter frislippet i 2001 beskrev han situasjonen slik på gatemarkedet: Drosjer kom inn fra store deler av landet i helgene, ca 4.000 drosjer var i byen. Det var lav kvalitet. Du kan jo komme unna med det. Sjansen for å møte samme kunde igjen er minimal. Sjåførene avslo korte turer og var generelt uhøflige mot passasjerene. Trafikken ble blokkert, selv trikker og utrykningskjøretøyer ble hindret. Folk klagde på støy hele natta fra tutende bilhorn. Antall biler økte med 50 prosent, inntektene ble redusert med 25 prosent. En vekker var en overskrift etter en europeisk taxiundersøkelse der Amsterdam - Uoversiktlig organisering Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo understreket at drosjene har et viktig oppdrag, som en del av kollektivtransporten. - Drosjene syr tilbudet sammen der andre deler ikke strekker til. Oslo kommune er også en stor kunde, med skoletransport, TT-kjøring, med mer, sa han, og pekte på at sjåfører kan bidra til å forbedre kvaliteten, og de kan begrense den.mangel på en sentral klagestatistikk gjør det vanskelig å si hvor utfordringen er størst. Utrygghet i sene nattetimer er ekstra ille, det bidrar til svekket tillit. Tilfeller av trakassering, dårlig service, dårlig lokalkunnskap, dårlige språkkunnskaper, er alvorlige. Noen kommer inn i bransjen ved å la andre ta kjentmannsprøve og løyve for seg. Berger Røsland hevdet at organiseringen framstår som uoversiktlig og byråkratisk. Det er uklart hvem som har ansvar for hva. Som løyvemyndighet har vi beskjedne kontroll- og sanksjonsmuligheter. Det er for lite konkurranse på pris og kvalitet og for få kvalitetskrav til kjøreseddel og løyve. Svarene kan variere etter sted i landet. Det er ikke sikkert vi skal ha samme regler i Oslo som i indre Troms. Byrådslederen ønsker seg lovendring som gir fylkeskommunene bedre mulighet til å kontrollere og sanksjonere mot løyvehavere og sjåfører. Som i skjenkebransjen bør arbeidsgiver kunne tas for forseelser ansatte gjør, gis gebyr eller fratas løyvet for et begrenset tidsrom. Berger Røsland gjentok sitt frislippsstandpunkt: - Det bør ikke være en politisk var verst i Europa. Folk ble advart mot å ta drosje i byen. Kundemålinger viste det samme. Fra 2007 bestemt byens myndigheter at noe måtte gjøres. De vedtok at drosjenæringen skulle bli ærlig, pålitelig og sikker, og fikk lovgiverne med på lokal rett til å regulere gatemarkedet, dog ikke på antall. Hovedgrep er godkjente sentraler og tilknytningsplikt. Sentralene må ha minst 50 uniformerte biler og minst 100 sjåfører. Alle må oppbevare trafikkdata i seks måneder. Antall holdeplasser er utvidet vesentlig. Organiseringen er ulik. Noen av de 13 godkjente sentralene har medlemmer, andre har ansatte. Det er bare fem måneder siden det nye systemet ble innført. Allerede er resultatene mer inntjening pr drosje. Mellom 500 og 1.000 biler forsvant. Det er bedre samarbeid, mer ansvar og positive medier. Nå er målet at Amsterdam skal bli en av Europas beste taxihovedsteder, sa Wiard Kunè. En bred evaluering skal skje neste år, men fire ganger årlig gis en statusrapport. oppgave å bestemme hvor mange som skal starte taxibedrift, men stille krav om økonomisk ryddighet og kvalitet. Spørsmålet fra Norges Taxiforbund om hvor mange drosjer han trodde det ville bli i Oslo med fri etableringsrett, og hvilke konsekvenser det ville få for inntjening og dermed kvalitet, ville han ikke svare på. Da erfaringene fra frislippet i Amsterdam ble redegjort for i innlegget etter, hadde byrådslederen forlatt salen. Han ble da intervjuet av Dagens Næringsliv om frislippets velsignelser. AH Bred enighet om målene Knut Thomassen la vekt på at det er bred enighet om norsk drosjepolitikk. Yrkestransportloven ble vedtatt av et enstemmig storting i 2002, og den nye regjeringen understreker samfunnsoppdraget og drosjenes plass i kollektivtrafikken i sin plattform. - Alle partier vil ha taxi overalt alltid 24 timers beredskap i hele landet. Det er den ene pilaren i politikken. Den andre er kunnskapen om at drosjemarkedene ikke er som andre markeder noe som er vel dokumentert. Derfor er behovsprøvingen nødvendig for balanse i markedet. Overetablering gir for lav inntjening, vanskeligere rekruttering og dårligere kvalitet. Thomassen siterte fra Forbrukerrådets rapport om god tilgjengelighet under dagens system, og nødvendigheten av å ta vare på det som fungerer. Han viste til Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland startet sin oppsummering med å si at vi kanskje ikke er så uenig når det kommer til stykket. Hun pekte på at alle mener motstridende rammebetingelser er et problem, og sa det er et tankekors når Norgestaxi fokuserer på løyvehaveren som sin kunde, ikke drosjekunden. Hun gjentok påstanden om at kvaliteten er synkende, med henvisning til Forbrukerrådets spørreundersøkelse (se egen sak). At en av fem føler seg utrygge betyr ikke at en av fem turer er farlige, men det er et omdømmeproblem som det må gjøres noe med. taxikalkulatoren som løser prisopplysningsproblemet. Ikke så uenige? Det er enighet om målene for drosjepolitikken, og da bør vi også kunne bli enige om virkemidlene, sa NTs leder Knut Thomassen. Evigvarende løyve er et problem ifølge Flesland, som antydet krav til fornyelse etter fem år. - Sentralenes sanksjonsmuligheter må styrkes. Det offentlige må godkjenne løyveeksamen. Strukturen i markedet hemmer konkurranse og differensiering, og det får konsekvenser for forbrukerne når kvaliteten er lav og prisen høy. Vi kan ikke gjøre noe med bare én ting, men se sammenhengen. Erfaringene fra Irland, Sverige og Nederland tilsier det. Vi ønsker oss en offentlig utredning. Vi må ta vare på det som fungerer, blant annet høy tilgjengelighet, og lære av erfaringene. Jeg tror Han mente Forbrukerrådet er inne på et feilspor når de sier at organiseringen er et problem, og forsvarte sterkt den selvstendige løyvehaver og samarbeidet i de drosjeeier-eide sentralene som en ressurs for næringen. - Vi har felles mål med myndighetene og Forbrukerrådet for tilgjengelighet, sikkerhet og kvalitet, sa Thomassen og refererte de viktigste forslagene som ikke det er noen kvikk fix, sa Randi Flesland. Hun inviterte til dialog. Vi har to ører og én munn og har åpen dør. Vi er gjerne med på en reregulering som forbundet har fremmet bedre styringsrett for sentralene, reell behovsprøving og konkurranse på like vilkår om offentlige anbud. AH Forbrukerrådets leder Randi Flesland kunne konkludere med at vi kanskje ikke er så uenige, etter en konferanse der drosjenæringens rammer ble bredt belyst. Her med NTs leder Knut Thomassen, som håper på god dialog videre. skaper vinn vinn, for passasjerer, eiere og sjåfører. AH
8 < TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse Omdømmeproblem også i Sverige Mikal Kyller fra den svenske Transportstyrelsen orienterte om situasjonen i Sverige. Hovedutfordringer er ågerpriser i storbyene og drosjedød i utkantstrøk. til 2013. Prisene har økt mer enn prisindeksene, med fire prosent hvert år i gjennomsnitt. Hovedbegrunnelsen er dermed ikke innfridd. Det er ikke noe flertall for å gjeninnføre antalls- eller prisregulering i Sverige, men høy temperatur i drosjedebatten. Spesielt fordi friåkere, som ikke er knyttet til sentral, tar svært høye priser. Krav til at også disse må overføre taksameterdata til myndighetene er under arbeid. Etter 23 års fri etableringsrett er det 27 prosent flere drosjer, hovedsakelig i byene. I Stockholm er økningen 60 prosent fra 1991 Ulike politiske mål Mikal Kyller er selv tidligere drosjeeier, og forlot næringen da Leksand Taxi ble nedlagt i 2007. Han mener drosjedøden i Sverige ikke bare kan knyttes til avreguleringen, men også på at pris betyr alt ved offentlige innkjøp. Han brukte ordet tragisk om situasjonen og debatten rundt prisene i storbyene. Næringen har et bristende omdømme, det er det minste jeg kan si. Dårlig service, brudd på trafikkregler, dårlig skatterapportering og vanskelig skattekontroll preger den useriøse delen av næringen, som Svenska Taxiförbundet anslår til rundt 20 prosent. - Vi tvingas lura folk för att överleva. Vi måste ta de här priserna eftersom politikerna vägrar reglera marknaden som de har gjort i de flesta andra länder. Klar tale fra en svensk friåker Trakassert av sjåfør seks ganger Tvilsom bruk av meningsmåling I forbindelse med taxikonferansen fikk Forbrukerrådet god mediedekning for en meningsmåling til støtte for sitt kritiske budskap om næringen. Kvaliteten på taxitjenesten er for lav, prisen er for høy og det er for vanskelig å klage. - Det er tydelig at taxibransjen har store utfordringer innen konkurranse og kvalitet, skrev Forbrukerrådet i sin pressemelding. I følge målingen svarte 22 prosent at de ikke synes det er trygt å ta taxi, og 34 prosent synes det som taxikunde er lett å bli lurt. - Det er jo et skrikende misforhold mellom dette og det faktiske antall klager på drosjeturer, sier kommunikasjonssjef Atle Hagtun i Norges Taxiforbund. Han mener det er store svakheter ved målingen, og at den er lite egnet som støtte for politiske tiltak. - Jeg er enig med Bård Hoksrud i at omdømmesignaler skal tas på alvor uansett, og ikke minst skal næringen ta tak i de reelle problemene vi vet vi har. Men igjen synes jeg Forbrukerrådet generaliserer, og trekker altfor vidtgående slutninger på svakt grunnlag. Det er bedre å holde seg til beviselige fakta enn hva folk som ikke bruker taxi syns og tror, særlig når politikk skal utformes, sier Hagtun. Han synes ellers det er påfallende at Forbrukerrådet ikke har sagt ett ord om taxikalkulatoren, siden mangel på prisopplysning har vært deres hovedinnvending mot næringen tidligere. Nå er fokuset snudd til å dreie seg om organiseringen. Introduksjons lbud Gjelder t.o.m. 15/11 Kr. 498.- (Ordinær kr. 529.-) So s ell jakke Flo so shell jakke l dame og herre med reflex. Lommer i front og bryst. Innerlomme l mobiltelefon. Str: S - 3XL (finnes også i str. opp l XL) LES MER PÅ BKT.NO TAXI 8-2013 / Forbrukerrådets taxikonferanse > 9 KLAR FOR VINTEREN Kr. 698.- Helautoma sk 4-trinns lader 12V Ba erilader med mikroprosessorkontroll. Denne har vist seg å være det perfekte valg for vaktbiler og biler som trenger en liten boost på kaldere dager. Forsker Jørgen Aarhaug fra TØI pekte på taxi som universelt konsept, gjenkjennelig overalt. Men ulike regimer gir opphav til ulike typer problemer. Det er århundrelange tradisjoner for å regulere næringen, men politiske valg bestemmer formen på dem. Markedene er ulike (gate, bestilling, kontrakt) og politiske ønsker kan være ulike. Fakta kan oppfattes og tilpasses på ulike måter. Lav pris, høy kvalitet, tilgjengelighet, konkurranse, gode arbeidsforhold og god inntjening. Politikerne må velge, og vite at hvis de velger det ene, får det konsekvenser for det andre. Godt tilbud hele døgnet krever intern subsidiering. Noen må betale for at andre er på vakt. Det finnes ikke én løsning, men alle løsninger er ikke like gode, sa Jørgen Aarhaug. Hedda Bryn Langemyr var invitert som taxibruker, etter at hun skrev en kronikk på NRKs nettside Ytring i høst. Seks ganger gjennom årene har hun blitt utsatt for seksuell trakassering i drosjer i Oslo. I møtet fortalte hun om en drosjetur som endte bra. Sjåføren hadde riktig nok vært litt antydende, men ga seg med det. Men hvorfor skal jeg føle lettelse over at det går bra, når jeg velger det alternativet som skal være tryggest, spurte hun. Langemyr tar mye drosje både på dagtid i jobb og på kveld. Hennes erfaring er overordna sett positive. Hun møter høflige, stolte sjåfører som tar henne trygt fra A til B. Men både hun og mange venninner har hatt ubehagelige opplevelser. Langemyr ønsker seg en nettside der kunder kan vurdere taxituren, på linje med de som finnes for fastleger og mobilselskaper. Da kan sentralene vurderes ikke bare på pris, men også på kvalitet og sikkerhet. Jeg betaler gladelig 40 kroner mer for å bevare respekt og verdighet, sa hun. - Summen av de negative historiene er en ukultur som heller ikke næringen vil være bekjent av. Dere har alt å tjene på høy sikkerhet og fornøyde kunder. Folk ble spurt i hvilken grad de gjengitte påstandene passer på taximarkedet.her er svarene i undersøkelsen: Lett å bli lurt 43 % er uenig 34 % er enig 22 % har ingen oppfatning Trygt 61% oppfatter taxi som trygt 22 % oppfatter ikke taxi som trygt 17 % har ingen oppfatning Enkelt å klage 50 % er uenig 12 % er enig 38 % har ingen oppfatning Lav pris 80 er uenig 5 % er enig 17 % har ingen oppfatning Lett å få tak i taxi 56 % indikerer tilfredshet 38 % indikerer misnøye 15 % har ingen oppfatning Høyt servicenivå 42 % uttrykker misnøye 40 % uttrykker tilfredshet 18 % ingen oppfatning Kr. 350.- Kr. 498.- Seljeskjorte Klassisk uniformsskjorte med lang erme i den kjente Selje kvaliteten. Skjorten har skulderklaffer og brystlommer samt blå sve ekant i ermet og kragen. LES MER PÅ BKT.NO BKT AS, KOKSTADVEIEN 8 5257 KOKSTAD, BERGEN. TELEFON: 55 22 90 01 E-POST: POST@BKT.NO Cardigan Finstrikket cardigan l dame, med silikon finish for mykere følelse. Elastan i mansje og nederkant 100% Bomull. BERGEN KOMMUNIKASJONSTEKNIKK TILBYR Mobil/GPS VI TAR FORBEHOLD OM UTSOLGT I PERIODER. Taxi KONTAKT OSS LES MER PÅ BKT.NO Reklame/ profil
10 < TAXI 8-2013 / Drosjeseminar i Rogaland TAXI 8-2013 / Drosjeseminar i Rogaland > 11 Håp om reell behovsprøving også i Rogaland Samferdselspolitikerne i Rogaland fikk en grundig innføring i drosjelovgivning og -politikk da de arrangerte seminar den 28. november. Kanskje lar de nå være å utstede nye løyver uten dekning i reell behovsprøving. Lederen Ellen Solheim (Kr.F) konkluderte i alle fall med at man nå er inne på et riktigere spor, og lovet samarbeid med næringen. Samferdselsutvalget har bedt om bedre datagrunnlag for løyvevurderingen. God hjelp til dette fikk Rogalands-politikerne fra Oslo, som redegjorde for sin nye modell for behovsprøving. (Se egen sak) Avdelingsdirektør Arnfinn Øen i Samferdselsdepartementet ga først en grundig innføring i gjeldende lovgivning og begrunnelsene for den. - Det er enighet om at behovsprøvingen skal balansere hensynet til publikum med skjerming mot for sterk innbyrdes konkurranse. Motposten er driveplikten på døgnbasis uten særskilt betaling. Øen betegnet modellen i ikke prisregulerte områder fra 2000 som en hybrid, som utfordrer behovsprøvingen. Han refererte regjeringsplattformens formuleringer om drosje, men hadde foreløpig ikke fått noen klar beskjed fra politisk ledelse om framdrift. Men noe vil skje. Øen sa at hovederverv ikke er så viktig framover, så lenge løyvet drives etter forutsetningene. Kryssubsidieringen bør kartlegges, så man vet hva det vil koste å fjerne kjøreplikten. Oppheves behovsprøvingen må vi droppe driveplikten, var Øen klar på. Flere løyver, lavere tilbud Forsker Jørgen Aarhaug, TØI, sa det er grunner til at gatesegmentet har en annen prisdannelse enn andre markeder. Kunder har et engangsforhold til drosjen. Erfaringene viser at gatemarkedet ikke gir grunnlag for konkurranse på pris, og i liten grad på kvalitet. Det gjør at det er gode grunner for å regulere dette markedet, sa Aarhaug. Han viste også til at økt løyvetall kan føre til lavere tilbud av drosjetid, fordi løyvehaverne kutter ut ansatte sjåfører når inntjening på døgnbasis blir for dårlig. I stedet tilpasser de kjøringen til tider og steder som er mest komfortable å kjøre. Han viste til at NOU nr 44 fra 1974 er den utredningen som best begrunner at behovsprøvingen ble beholdt for drosjer, mens den ble fjernet for all annen transport. Det er grundig tankearbeid bak, sa han. Geografisk dimensjon Aarhaug redegjorde for TØIs arbeid med Buskerudmodellen i 2010, som kom fordi metodene som var Taxiforbundets sekretær i Rogaland, Henning Karlsen (t.v) og forbundsleder Knut Thomassen håper Samferdselsutvalgets leder Ellen Solheim (Kr.F) vil bidra til reell behovsprøving i et område med for mange drosjer og svak inntjening. brukt før ikke var så treffsikre. Den gir bedre grunnlag for politiske beslutninger, og mer forutsigbarhet. - Drosjepolitikken har også en viktig geografisk dimensjon. De fleste turer er lokale, gjennomsnittsturen er på 10 km, og kostnadene er høye for å dekke turer langt fra stasjoneringsstedet. En modell for å synliggjøre dette for Østfold og Vestfold arbeides det med. Det er ikke sammenfall mellom det sentralene oppgir som stasjoneringssted og Vestfold fylkeskommunes områder for behovsprøving. Høyere priser i Sverige Aarhaug slo fast at det har vært høyere prisstigning i storbyene i Sverige enn i Norge, selv uten at friåkerne er tatt med. I Irland gikk arbeidstiden etter frislippet opp til 50-60 timers uke, samtidig som lønnen gikk ned. Når de ikke får sette opp prisene, kjøres det omveier i stedet. - Frie drosjemarkeder i storbyer får en veldig stor tilgang på arbeidskraft med lav verdsetting av egen tid. De kan sitte en hel dag og vente på tur, for de har heller ikke noe annet å gjøre. Vi ser tendenser til dette også i Oslo. I tillegg ser vi at tilbudet av sjåfører går kraftig opp i nedgangstider, sa Aarhaug. Han viste også til at byene i USA som deregulerte på 80-tallet, er gått tilbake til regulering. AH Tallgrunnlag for færre løyver i Oslo Tallene taler for færre drosjeløyver i Oslo. Utnyttelsesgraden pr tilbudt time er gått ned fra 42 til 37 prosent mellom 2007 og 2012. Dette gikk fram av innlegget avdelingsdirektør Gunnar Frogner Dahl i Bymiljøetaten holdt på seminaret i Rogaland. Tallene er lagt fram for byrådet, som nå desember skal fastsette antall drosjer. I tallgrunnlaget er det ikke tatt hensyn til at 190 ledige løyver nå settes i drift igjen. Frogner Dahl viste til Menonrapprorten og den nye drosjeforskriften for Oslo, og redegjorde for modellen som er valgt for å fastsette løyvetallet. Han slo fast at behovsprøvingen skal være reell og baseres på faste parametre. 118 kr timen Lønnsomhet pr. løyve, kapasitetsutnyttelse, utvikling i folketall og næringsliv, samt konkurranse fra andre transportformer skal telle med. Statistikk fra SSB brukes aktivt. Oslo har så langt ikke funnet noen måte å måle Akershus-drosjenes tilstedeværelse i byen på. Tallene viste en sterk nedgang i produktivitet, noe som stemmer med økt ledigtid og mer tomkjøring, sa Frogner Dahl. Inntjeningen viser 290 kroner pr tilbudt time i gjennomsnitt. Det tilsvarer 118 kroner timen i sjåførlønn, og styreleder i Sandnes Taxi, Lars Alsåker, lurte på om byrådet i Oslo ville finne det akseptabelt. Vår jobb er å legge fram faktagrunnlaget. Byrådet bestemmer, svarte Frogner Dahl. Han kom også inn på kvalitetsdiskusjonen. Som tidligere ansatt i Fiskeridepartementet undret han seg over manglende sanksjonsmuligheter i en så regulert næring som drosjenæringen. - En fisker med kvote kan fratas denne midlertidig eller gis gebyrer hvis han bryter reglene. Vi trenger et mer moderne sanksjonsregelverk for å sikre kvalitet og etterlevelse av lovverket, og det kan departementet gi oss. Selvjustis er vanskelig, da rømmer Det er for mange drosjer i de sentrale deler av Rogaland, mener utøverne. Her fra Sola flyplass. Nå håper de på reell behovsprøving, som den Oslo nå har innført. de bare til andre sentraler, sa Gunnar Frogner Dahl. Han opplyste også at en tredel av drosjeeierne i Oslo ikke har ansatte sjåfører. Reell behovsprøving Politisk rådgiver i Forbrukerrådet, Janne Pedersen, redegjorde for deres konklusjoner om dårlige tilstander i næringen og ønsket om en full utredning av bransjen og drosjemarkedene. Hun understreker at Forbrukerrådet driver politikk, og vil påvirke politikere og samfunn ut fra et forbrukerperspektiv. Knut Thomassen innledet på vegne av Norges Taxiforbund om enigheten som ligger bak dagens lovgivning. Alle vil ha taxi overalt, alltid, og det har konsekvenser for politikken. Han appellerte sterkt til Rogalandspolitikerne om å respektere denne samfunnskontrakten, og sørge for reell behovsprøving. Han orienterte også om taxikalkulatoren og forbundets forslag til revisjon av lovgivningen. - Sentralene har makt Medlemmene i Samferdselsutvalget fra de fleste partier hadde spørsmål og synspunkter, og takket for voksenopplæringen. Reservedrosjer, prisoppslag på holdeplass, tidsbegrensning av løyver, var blant temaene som ble tatt opp i diskusjonen. Om det siste sa Arnfinn Øen at en tidligere hadde ti års grense før løyver måtte fornyes. Det ble bare en papirflom. Det er bedre å ha en meldeplikt hvis noe skjer, mente Øen, som også sa at sentralenes sanksjonsmuligheter er der. - Innenfor vedtektene kan de ha en selvdømmeordning som for eksempel idretten har. Han var mer skeptisk til å gi sentralene så stor makt at de reelt tar over løyvemyndigheten. Bakgrunnen for seminaret var at et flertall i Samferdselsutvalget tidligere gikk inn for å øke løyvetallet, uten at dette hadde grunnlag i behovsanalysen. Næringen i Rogaland var sterkt representert på møtet, og har håp om at det også i Rogaland vil bli stilt krav til en reell, faglig basert antallsberegning. AH Avdelingsdirektør Gunnar Frogner Dahl i Bymiljøetaten har lagt grunnlaget for en saklig basert behovsvurdering i Oslo.
12 < TAXI 8-2013 NT ber om kameraavklaring Norges Taxiforbund har på vegne av Sandnes og Stavanger taxisentraler klaget Datatilsynets nei til videoopptak inn for Personvernnemnda. Samtidig tester Norgestaxi i Oslo kamera med lyd i fire biler. Daglig leder Egil Handeland og drosjeeier Resul Altun i Sandnes Taxi vil gjerne fortsette med videokamera i bilen. Kjører Norges lengste taxitur Taxisjåfør Steinar Djuvik Haaland (25) fikk kjøre Norges lengste taxitur, fra Lindesnes til Nordkapp. Turen var et reklamestunt for Statoilkoppen, som skulle fraktes de 2759 kilometerne på 10 dager i desember. Statoil ønsket å lansere den nye koppen sin med å få en taxisjåfør til å kjøre Lindesnes-Nordkapp med den. De tok kontakt med Vigeland taxi og valget falt til slutt på meg. Dette blir den desidert lengste turen jeg har kjørt, forteller Djuvik Haaland til avisa Lindesnes. Jeg har ingen idé om prisen, men taksameteret går så lenge turen varer. Folk kan gå inn å tippe og vinne sluttsummen på Norges lengste taxitur, via prosjektets nettside, sier taxisjåføren. Et filmteam i følgebil dokumenterte turen. På veien skulle sjåføren fylle kaffe på Statoilstasjoner gjennom landet, og gi publikum et innblikk i livet på norske veier gjennom en yrkessjåførs øyne. Hva turen til slutt kom på var ikke kjent da bladet gikk i trykken. TAXI 8-2013 > 13 Kamera i bilene kommer nå for fullt, blant annet som resultat av medieoppslag der drosjesjåfører anklages for trakassering av passasjerer. Næringen ønsker å forebygge slike hendelser, og ha bevis den dagen det kommer anklager. Det samme gjelder tilfeller med vold mot sjåførene, som det er langt flere av. Oslo Taxi intensiverer installasjon av kamera i sine biler. Her er det stillbilder, uten lyd. Bildene tas med korte mellomrom, så i praksis er det nesten snakk om film. Norgestaxi i Oslo går altså lenger, og har installert heltids video med lydopptak i fire biler. I disse foretas det også en kundeundersøkelse.. Ved alarm overføres bildene til sentralen. Opptakene er kryptert og skal bare kunne sees av politiet etter anmeldt sak. Offentlig sted Datatilsynet er ikke spurt, og vil nok si nei til denne løsningen. De satte ned forbud mot Sandnes Taxis kontinuerlige videoopptak uten lyd. Dette vedtaket klager sentralen nå inn for Personvernnemnda, med støtte fra Norges Taxiforbund. Forbundets advokat Runar Kehlin har ført klagen i pennen. Han viser blant annet til vedtakene i nemnda fra 2005. Der fikk NSB og Sporveisbussene medhold i klager på et tilsvarende forbud, og har dermed lov til å overvåke hele publikumsarealet. Nemnda definerte kupeen i en buss og tog som et offentlig sted, og anførte at de som blir overvåket også er de samme som vil ha behov for trygghet. Det er dermed ikke motsetning mellom overvåker og overvåket, slik det kan være andre steder, f eks på offentlige plasser. Kehlin viser til at det i busser og på tog kan være flere øyenvitner til en hendelse, mens det i drosjer ofte vil være ord mot ord, og vanskeligere å bevise en kriminell handling uten opptak. Datatilsynet sier på sin side at det er en vesens forskjell på overvåking på et transportmiddel hvor man reiser sammen med og i påsyn av mange andre, og i en mer intim taxi. I Stavangerområdet var det mange påstander om seksuell trakassering i drosjene. Etter innføring av kamera har det ikke vært noen, skriver Kehlin. Han ber om oppsettende virkning til saken er endelig behandlet. - Det vil sette passasjerers og sjåførers sikkerhet i fare hvis det må avvikles pr 31/12 2013. Sandnes Taxi har kamera i alle sine 115 tilsluttede biler. Stavanger hadde på kontrolltidspunktet et prøveprosjekt med 10 biler, som senere er avsluttet. Ingen klager Sentralen venter med å installere nytt utstyr til klagen er behandlet. Saksbehandlingen i Personvernnemnda tar tid, så det er ikke ventet en avgjørelse derfra før om et års tid. I mellomtiden skaffer stadig flere drosjer kamera av ulik art, men de fleste innenfor det Datatilsynet har godkjent så langt. AH Det er ingen klager på overvåkingen, verken fra den som overvåker (Sandnes Taxi) eller den som blir overvåket (sjåfør og passasjer). Det sier daglig leder Egil Handeland i Sandnes Taxi. Det er sjåfører som kun vil kjøre en drosje med kamera og passasjerer som velger drosjer med kamera. Overvåkning ivaretar begges sikkerhet. Handeland sier videre at den som virkelig er ute etter bråk kanskje ikke vil la seg påvirke av at det er et kamera i drosjen. Men hvis den opplevde følelsen av sikkerhet hos sjåfør og passasjer øker, er mye oppnådd etter vår vurdering. Da kan sjåfør og passasjer senke skuldrene og se seg nødt til å oppføre seg pent. Dermed unngås situasjoner som eskalerer fra krangling og munnhuggeri til fysisk basketak. App-bestilling i innlandet Taxinæringen i Hedmark og Oppland lanserte i høst sin egen app for bestilling av drosje, sier Jostein Bjøntegård, IT-ansvarlig for Taxi Hedmark og Taxi Oppland. I Hedmark kan kunden bestille taxi i alle kommuner, mens det i Oppland kan bestilles i alle kommuner med unntak av Lillehammer og Øyer. 06565 Ønsker løyvestopp Styreleder Solveig Nærland i Stavanger Taxi ber fylkeskommunen vente med nye løyvetildelinger. Hun peker på sterk nedgang i inntjening for de eksisterende bilene og frykter for enda dårligere forhold for sjåfører og drosjeeiere. 60 ledige løyver er allerede Drosjene har sin egen løsning som er under arbeid. Med fellesappen kan kunden velge «Følg Bil» og se bilens bevegelser på kartet. - Kunden slipper unødvendige takstameterminutter, og dessuten slipper kanskje sjåførene å vente på trege kunder, sier Bjøntegård i en pressemelding. lyst ut, men de fleste av de som får disse vil levere inn løyver i andre sentraler. Disse bør stilles i bero, mener Stavanger Taxi, og ber om et utvalg med ekstern ekspertise som kan levere en uhildet rapport om det fremtidige drosjemarkedet i Rogaland. Vest-Agder fylkeskommune har sendt ut «rutiner ved alvorlige drosjeklager» til alle drosjesentralene. Ved påstander om utilbørlig opptreden fra fører av drosjebilen, skal samferdselssjefen informeres snarest. - Vi ønsker da å ha et møte for å gå gjennom klagen, og i samråd med sentralen å vurdere hvilke tiltak vi kan sette i verk ovenfor sjåfør, løyvehaver og/eller klager, heter det blant annet. (Foto: Skjermdump fra avisa Lindesnes). Reklamefilm for 06565 Drosjene Drosjesentralen for Lillehammer og Øyer 06565 Drosjene har laget sin egen reklamefilm. Kanskje ikke helt uten inspirasjon fra taxiforbundets film til kampanjen Taxi overalt, alltid. Filmen viser drosjene og sentralen i de fleste hverdagssituasjonene og med ulike tilbud. Den er alt sett av over 1.200 på Youtube. - Målet med filmen var å få belyst den innsatsen som de ansatte i drosjenæringen gjør. Jeg kommer fra en annen bransje og oppdaget fort at her finnes det mange «hverdagshelter» som hver eneste dag utgjør en stor forskjell for andre mennesker. Det utvises meget stor omsorg og veldig mange mennesker er i sin hverdag avhengig av å ha et godt operativt drosjetilbud i sitt lokalsamfunn enten det er på bygda eller i storbyene, sier daglig leder Erik Fostervoll. - I tillegg ønsket vi å sette fokus på piratvirksomhet og på hvilke andre tjenester vi kan tilby, i håp om flere oppdrag. Filmen ble også laget for å styrke omdømmet lokalt på Lillehammer.
14 < TAXI 8-2013 TAXI 8-2013 > 15 Når service strider mot skiltene Nylig klaget en drosjeeier i Alta på at parkeringsvakter plager drosjer som kjører bevegelseshemmede til døra, og hjelper dem inn. Bodø Taxi har nå en sak hvor en sjåfør fikk trøbbel etter å ha ytt tilsvarende service i skolegården. Saken med parkeringsvakter er kjent for mange i næringen. Heldigvis er det sjeldnere at det skjer ulykker mens man hjelper folk, og lar servicen gå foran skiltingen. Skiltingen kan også være uklar mange steder. - Ved kjøring til og fra skoler med elever som er bevegelseshemmet ønskes det gjerne fra bestillers side at man leverer og henter ved dør. Mange drosjesjåfører gjør naturligvis dette, skulle bare mangle, sier nestleder Lars Lundquist i Bodø Taxi. Han er også nestleder i NT avdeling Nordland. - Problemet er at mange steder skjer dette i strid med skilting, og hvis det da skulle inntreffe en ulykke så vil det få alvorlige konsekvenser for sjåføren. Sykkel mot taxi I et konkret tilfelle hadde sjåføren kjørt inn i skolegården for å hente elever ved døren. Etter å ha sikret passasjerene og begynt å kjøre, så kommer det en skoleelev i god fart på sykkel og kolliderer med taxien. Politiet inndrar rutinemessig førerkortet mens saken etterforskes. Sjåføren samtykker ikke til dette. Politiet klarte i retten, etter tre uker, å sannsynliggjøre at sjåføren vil miste førerrett for 6 måneder fordi han hadde kjørt mot skiltet forbudt for motorvogn. Politiet fikk dermed medhold i at de kan beholde sertifikatet mens saken etterforskes. Bør framskyndes - Vi mener at slike saker med yrkessjåfører bør prioriteres hos politiet, slik at man unngår en lang periode med usikkerhet om når man eventuelt kan få jobb/sertifikat tilbake. Det er vanskelig å komme seg i et vikariat også når man ikke vet hvor lenge man kan jobbe. Vi har tatt advokat på denne for å fremskynde prosessen hos politiet, sier Lars Lundquist. Uklar skilting Det er stor variasjon i teksten på underskiltene. Ved Aspåsen skole er det kjøring av bevegelseshemmede, andre Kjøre- og parkeringsforbud må noen ganger brytes hvis bevegelseshemmede skal hjelpes til døra. God service må ikke straffes, mener Tor Egil Hansen I Alta Taxi. (Skjermdump fra Finnmark Dagblad). steder bare bevegelseshemmede. - Når er en person bevegelseshemmet? Gjelder skiltet det bare når den bevegelseshemmede selv er sjåfør? Bodø Taxi har vært på en befaring og tatt bilder av skolegårder i byen og skilting. De har også møtt Trygg Trafikk og skolekontoret i kommunen, for å avtale faste hente- og leveringspunkter for transport av skolebarn. Dersom det ønskes dør til dør transport gjøres skolekontoret oppmerksom på at de Noen skilt sier unntak for kjøring av bevegelseshemmede, andre bare bevegelseshemmede. Betyr det siste at det bare gjelder når de kjører selv, spør Bodø Taxi. må søke om adekvat skilting. Budskapet er formidlet til de aktuelle skolene. - Det er også en jobb å gjøre internt for å få innarbeidet disse rutinene. Uken etter dette møtet fant sted fikk vi klage fra en av skolene på at en taxi hadde kjørt inn i skolegården mot skilting, forteller Lundquist. Borettslag og eldre I mange borettslag hvor det bor eldre og uføre kjøres det også i strid med skilting for å yte en god service til bevegelseshemmede, særlig på vinteren. Vi ønsker å nå ut til disse slik at de eventuelt kan søke om omskilting dersom de ønsker transport til døren, sier Lars Lundquist. Suppesøl kostet 100.000 og fem ukers stillstand En drosjetur med mat til en fest fikk store konsekvenser for drosjeeier i Oslo Taxi, Kjell Stubø. En suppe eller saus skvalpet over, og sterk lukt satte seg i kanaler og vegger. Det var en fredag i oktober Stubø fikk tur fra Holmlia til et festlokale på Torshov. Sammen med to festkledte passasjerer var tre godt forseglede bakker med mat, og en fjerde ikke så godt forseglet (med plast og avispapir), som Stubø regnet med var tørrvarer som potet eller ris. Vel framme oppdaget de at det var skvalpet over fra denne siste bakken, som inneholdt en oransjefarget væske med sterk lukt. Ved hjelp av tørkerull ble det meste fjernet, og turen avsluttet. Det var først mandag det gikk opp for Stubø at lukta ikke ville forsvinne. Den ble tvert imot sterkere, og gjorde det umulig å fortsette kjøringen. Væsken hadde størknet i kanalene og med varme ble stanken uutholdelig. Det faste verkstedet demonterte det meste rundt bagasjerommet, men det hjalp ikke. De ba Stubø sende bilen videre til et firma som desinfiserer lokaler, for eksempel etter at døde personer blir liggende for lenge. Etter tre og en halv uke ba firmaet om et møte med drosjeeier og forsikringsselskap for å være sikre på finansieringen. Store deler Kjell Stubø kommer nok til å være skeptisk neste gang noen vil ha med mat på festen. av bilen måtte demonteres, nye deler og matter skaffes. Helt framme i midtkonsollen måtte penner og visittkort kastes. Sluttsummen kom på kr 99.777,63 etter fem uker. Piratsak i fylkestinget I Hordaland fylkesting tok Alf Helge Greaker (V) i oktober opp pirattaxiproblemet i et spørsmål. - Sjølv om det tidlegare i Bergen har vore eit par aksjonar mot piratdrosjer i julebordssesongen, så er dette ei stor utfordring heile året, om sommaren o g, sa Greaker, som også viste til utbredelsen på facebook. - «Hvem kjører Bergensområdet» har over 1.400 brukarar. Greaker spurte om fylkesordføreren ville være med på en del tiltak, blant annet ta initiativ overfor politi, skatteetat og vegmyndigheter for mer langsiktig samarbeid, regulere vegbruk nattestid og politianmelde administratorer av nettsider. Han ba også om vurdering av pliktkjøring med fast nattskift i måneden for drosjeeierne. Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen svarte at han ikke er ukjent med problemet og viste til at fylkeskommunen hvert år før julebordsesongen har fellesmøter med drosjesentralene, Statens vegvesen, Bergen kommune og politiet om hvilke tiltak som bør settes i verk mot piratdrosjene, basert på erfaringer fra tidligere år. Han mener det beste virkemiddelet er at drosjesentralene sørger for å ha så mange drosjer som mulig ute på veiene og gatene i helgene, og at politiet må være tilstede i sentrum. Han ville ta med seg innholdet i spørsmålet for å se videre på saken. 12.500 kroner måtte betales i egenandel og nær 20.000 kroner i moms. Kundene hadde sikkert en fin fest, uvitende om skadene på drosja. Vi advarer på det sterkeste mot å ta pirattaxi. Du vet aldri hvem du sitter på med, om vedkommende har førerkort, om det er forsikring på bilen eller om sjåføren er ruspåvirket. Vi har registrert tilfeller der kvinner har blitt mishandlet, slått eller voldtatt. I tillegg har flere menn har blitt banket opp og ranet, sier han, og råder folk til å dra litt før utestedene stenger. Stasjonssjef Bjørn Åge Hansen, Sentrum Politistasjon, Oslo., til Nettavisen 11. november.
16 < TAXI 8-2013 TAXI 8-2013 > 17 Drosjeminner fra forna tider Per Døving (72) er pensjonist bosatt i Bærum, og underholder mange med sine historier fra tiden som drosjesjåfør i Oslo på 1970-tallet. I hovedsak er det seniorsentra i Osloområdet som får gleden av foredraget han kaller «Muntre minner fra forsetet i ei Oslo-drosje». - Er jeg heldig sitter det kanskje en gammel kusk i salen som kan bekrefte at det jeg forteller kunne skje. Da blir det mer liv i forsamlingen. Uansett opplever jeg at folk synes det er morsomt, og det er hensikten, sier Per Døving til TAXI. Han vokste opp på Torshov og er utdannet i grafisk bransje. Drosjekjøringa var på si fra slutten av 60-tallet til rundt 1980. Da han for noen år siden ble utfordret av Haslum historielag til å lage et foredrag, fant han at drosjehistoriene var en god sak. Det er holdt mange ganger, men er aldri det samme, forteller han. Døving har også et par andre tema på repertoaret, om oppveksten i Oslo og om Sør-Afrika. Han deler her et par av historiene med TAXIs lesere: Har du penger, da? På slutten av 60-tallet til omtrent 1980 kjørte jeg reserve litt til og fra. Jeg kjørte for flere eiere, men mest for én. Noen år etter at jeg hadde sluttet skulle jeg og en kollega på drosjetur. Vi gikk opp til holdeplassen utenfor det gamle Rikshospitalet. Der stod det vanligvis mange drosjer og ventet, så også denne dagen. Jeg Per Døving morer seniorer med artigheter fra drosje-oslo i gamle dager. gikk frem til den første bilen og spurte høflig, «-Er De ledig?». Svaret kom raskt, «- Har du penger da?». Så tok drosjesjåføren og åpnet jakka mi, hentet ut lommeboka og åpnet den og så at jeg hadde penger. Noe han også viste de andre sjåførene som sto på holdeplassen. Å se ansiktsuttrykkene hos denne gjengen var en stor fornøyelse. Hva som foregikk inni hodene deres var sikkert mye. Ingen sa noe, men mente sikkert at dette er ikke måten man behandler drosjekunder på. Vel inne i bilen sier Rolf Stolp, «-Hei Per, takk for sist, hvordan har du det?» Det var han jeg hadde kjørt for i nesten hele min karriere som drosjekusk. Min kollega som også hadde opplevd opptrinnet, ble mildest talt lettet. Hun pustet lettet ut da hun skjønte at jeg kjente sjåføren. Vi hadde en hyggelig og morsom tur hvor vi mimret om tiden og opplevelsene vi hadde hatt sammen. Hva hans kolleger sa når han møtte noen av dem senere, har jeg ingen kunnskap om, men der og da hadde vi en fornøyelig stund. Men jeg kan ikke huske at dette var noe vi lærte på kjentmannskurset om oppførsel overfor drosjekunder. Holde køen er viktig! Den gangen det fortsatt het Østbanen var regelen at den som kom først inn på holdeplassen fikk første tur. Det var en onsdag, og lite trafikk. I det jeg skulle kjøre inn på holdeplassen greier en kollega å snike seg foran meg. I det han åpner døra for en passasjer, får også jeg tur av en dame med koffert. Høyt og tydelig sier jeg: «Kongsvinger, -det skal jeg fikse, det tar cirka to timer.» Ansiktsutrykket til han som hadde sneket i køen var artig å se, men dama som satte seg inn i min bil var minst like overrasket. «Jammen jeg skal ikke til Kongsvinger» sa hun. Men da jeg fortalte hvorfor jeg hadde sagt «Kongsvinger» ble det latter i baksetet. Turen fra Østbanen til Grünerløkka gikk smertefritt, mens han som hadde sneket foran meg sikkert var ergerlig og sint. Å få langtur en onsdags kveld var ikke dagligdags. Taxi 1 i Stjørdal er fratatt sin konsesjon etter vedtak i Nord-Trøndelag fylkesting. Grunnen er at de ikke har klart å holde betingelsene for driften. Akershus fylkeskommune vil holde seminar om kjøreseddelforvaltningen den 13. februar. Noe av hensikten er å få mer bevissthet rundt politiets betydning for kvaliteten i næringen. Trygghet i drosjene har også vært tema i Hovedutvalg for samferdsel, etter oppslag om trakassering i Oslodrosjene. En drosjeeier i Bergen Taxi er fratatt løyvet etter at han overlot driften av løyvet til et privat selskap. Han anket saken til tingretten, men tapte. Tre års fengsel fikk en 23 år gammel mann i Stavanger tingrett for ran av en drosjesjåfør og en del andre forhold. Han truet til seg 3.000 kr og en Ipad med kniv og et strømvåpen. Ikke fullverdig taxi Mens elbilen var godt egnet i sentrum og i bynære områder, kunne sjåfører og forskere raskt slå fast at strekningen med 80-90 soner og motbakker ut til Værnes, ikke var det optimale for en elbil. Dette går fram av rapporten etter forsøkene med fem elektriske Nissan Leaf i taxidrift for Trøndertaxi og Taxi Stjørdal. Trøndertaxi vil nå satse på elbiler fra Tesla. I samarbeid med Trønder- Taxi sto SINTEF for testingen av fem Nissan Leaf elbiler og loggførte 1500 turer på den tre mil lange strekningen ut til Værnes flyplass. Taxinæringen hadde som eget krav at bruken av elbil på denne strekningen måtte være lønnsom for dem. Egnet til kortere turer Mens strømforbruket på sentrumsnær kjøring var nede i 153 Wh/km, gikk energiforbruket på en tur til flyplassen, opp til 195 Wh/ km. Sjåføren måtte hele tiden ha i hodet hvor mye strøm som var tilgjengelig. Kunne han for eksempel bruke klimaanlegget, eller var det for lite strøm til det? Slike vurderinger er ikke heldige, sier Astrid Bjørgen Sund ved SINTEF som har vært med på å tallfeste både strømforbruk og hvor mye strøm som regenereres ved bremsing. En annen årsak til at elbil passer bedre for mer bynær kjøring, er at vi bremser mer i disse områdene og gjenskaper dermed mye energi, forklarer Sund. Gjennom testing av Nissan Leaf, fant Trøndertaxi ut i samarbeid med Sintef at strekninger med høy fart og motbakker var mindre lønnsomme for denne biltypen. Bedre inntjening nødvendig Drosjeeierne noterte seg på sin side at kjøring med elbil ga dem reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, at kostnader på dekk gikk ned og at de hadde fornøyde kunder. Samtidig så de at inntjeningen var for dårlig og at de burde kjøre inn 2000-3000 kroner mer per bil i måneden for å få til lønnsomhet. Vi tror en slik prisinntjening kan oppnås ved at hurtiglade-operatørene setter ned prisene sine, og at vi får etablert ytterligere to hurtigladestasjoner i Trondheim, sier Bjørn-Ove Berthelsen i Trondheim kommune som har ledet prosjektet i regi av Green Highway. Nyttig kunnskap om elbil Prosjektet Green Highway sluttet i sommer, men Tom Rune Arnsen i TrønderTaxi kan opplyse at elbilene fra Nissan vil bli brukt ut året. I november kom den første Tesla S i bruk i Trøndertaxi. Nissan Leaf-bilene kan bli brukt til mer avtalekjøring. Arnsen mener at det viktigste med elbilprosjektet og samarbeidet med forskerne, har vært å skaffe Trønder- Taxi kunnskap om elbil. Vi har erfart at for å drive effektivt med elbiler, kreves det mer planlegging og trafikkstyring fra vår side. Vi må for eksempel kunne kjede turer for å få til god økonomi. Slik viten er nyttig når vi nå skal vi legge om data- og trafikkstyringssystemet vårt. Økt salg En tanke bak elbil-prosjektet til kommunen, var at om flypassasjerer så at elbil fungerte som drosje, ville flere satse på denne biltypen. Ifølge Tom Rune Arnsen ser dette ut til å ha slått til idet Nissan Leaf i Trondheim noterte salgsrekord i fjor. Prosjektet Green Highway foregikk i perioden 2011-2013. Det eies og styres av Trondheim, Østersund og Sundsvall kommuner. Partnere i Norge har vært Trøndertaxi, Stjørdal Taxi, Sintef, EV Power og NTE. Budsjettet var på 4,8 millioner kroner, inklusiv etablering av tre hurtigladestasjoner. Transnova bidro med 1,5 millioner. Kilde Gemini.no /Sintef.