Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune. Arbeidet er utført i juni 2006 og har innbefattet tre dager i felt og tre dager til bearbeiding av digitale kart, innleggelse av data i kommunenes naturdatabase og skriving av dette notatet. I tillegg tilkommer FORANs arbeid med tilrettelegging og planlegging og konvertering av data. Bakgrunn Arbeidet er et ledd i en nasjonal satsning for å sammenstille naturtypedata for alle kommuner. Arbeidet er utført i henhold til veilederen for konvertering av MiS livsmiljøer til naturtyper (NIJOS rapport 20/04). MiS datatsett MiS ble gjennomført med feltarbeid i 2004 og sammenstilling av data i 2005. Utvalgsprosess ble gjennomført i 2005. Med fratrekk av overlappende arealer ble det brutto kartlagt ca. 1,3 % miljøfigurer. Ca. 0,3 % ble valgt bort på utvalgsmøtet så totalt netto MiS areal for registrerte MiS eiendommer i Enebakk var ca. 1 %. Størrelsen på miljøfigurene var i hovedsak små. Figuren nedenfor viser arealfordelinga av de 152 miljøfigurene. Livsmiljøet liggende død ved var det hyppigst forekommende med 73 miljøfigurer. Av disse var 36 figurer 5 daa eller mindre. I hovedsak så var de fleste miljøfigurene for alle livsmiljøer små med noen utliggere over 30 daa. Arealfordeling 70 60 Areal (daa 50 40 30 20 10 0 Miljøfigur Figur1: Viser arealfordelingen av 152 miljøfigurer
Arealfordeling Areal 25 20 15 10 5 0 Miljøfigur Figur 2: Viser arealfordelingen av miljøfigur liggende død ved (2). Metode Totalt 152 miljøfigurer (120 stk og 1008 daa når overlappende figurer er trukket fra) er blitt behandlet. I overkant av 50 av disse er besøkt i felt, mens de resterende er behandlet ut fra den informasjon som har vært tilgjengelig i MiS datasettet. Feltarbeidet fokuserte på å besøke så mange ulike typer livsmiljøer som mulig i litt ulike deler av planområdet. Dette ble gjort for å få en hvis kunnskap om kvalitetsnivået på de registrerte objektene. Rådgivende biolog hos Foran hadde satt en kvalitetsverdi på hver miljøfigur i tre nivåer. I tillegg var hvert enkelt livsmiljø rangert individuelt. For en del miljøfigurer fantes en kort kommentartekst. Viktige utvalgskriterier Størrelse og velutviklethet (elementstørrelse) Arrondering Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Resultater Totalt 58 naturtypelokaliteter er avgrenset på bakgrunn av det tilgjenglige materialet. Av disse er 22 lokaliteter avgrenset og undersøkt i felt. Kun en av de registrerte MiS figurene overlappet med tidligere registrerte naturtyper. Tre nye skoglokaliteter ble kartlagt som ikke var fanget opp gjennom MiS kartleggingen (kan være på ikke-bestilt areal). I det videre behandles totalt 62 lokaliteter som nye naturtypelokaliteter i forbindelse med konverteringsarbeidet. De 62 naturtypelokalitetene omfatter totalt 88 miljøfigurer og har et samlet areal på 1124 daa som gir et snitt på ca. 18,5 daa. Snittet for MiS figurene var på ca. 8 daa. Arealfordelingen av naturtypelokaliteter er vist i figur 3. Av de 62 registrerte naturtypelokalitetene er det ingen som er funnet å være svært viktige (A verdi). 24 lokaliteter er vurdert å være viktige (B verdi), mens 38 lokaliteter er vurdert å være av lokal verdi (C verdi). Den klart vanligste naturtypen er urskog/gammelskog (i all hovedsak middelaldrende granskog) med totalt 39 lokaliteter og over halvparten av arealet. Gråor-heggeskog og gammel lauvskog er vanligst i ravinene. Gråor-heggeskog er den naturtypen som relativt sett har fått flest lokaliteter med høy verdi (B verdi), noe som trolig skyldes høy produktivitet og dermed kort leveransetid av viktige nøkkelelementer. Figur 4 viser utbredelsen av miljøfigurer og hvilke av dem som er konvertert til naturtype og hvilke som ikke har hatt tilstrekkelige kvaliteter.
Tabell 1: Viser antall og areal av ulike naturtyper fordelt på verdi. B er viktig og C er lokalt viktig. Verdi Naturtype Antall Areal Totalt (daa) B Bekkekløfter 1 28,9 Gammel lauvskog 2 24,7 Gråor-heggeskog 6 172,6 Rik edellauvskog 1 6,3 Urskog/gammelskog 14 334,1 566,6 C Bekkekløfter 2 12,1 Gammel lauvskog 6 122,5 Gråor-heggeskog 3 91,4 Hagemark 1 11,1 Rikere sumpskog 1 32 Urskog/gammelskog 25 288,6 557,7 Totalt 62 1124,3 Arealfordeling av naturtypelokaliteter 90,0 80,0 70,0 Area 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 Naturtypelokalitet Figur 3: Viser arealfordelingen av naturtypelokaliteter Totalt 4 lokaliteter var hogd og 59 miljøfigurer ble ikke vurdert å ha kvaliteter som tilfredsstiller kriteriene som naturtypelokaliteter, se figur 4 under. Avgrensning Av de 58 naturtypelokalitetene som ble avledet av miljøfigurene ble grensene uendret for 16 lokaliteter, 40 naturtypelokaliteter ble utvidet og 2 miljøfigurer fikk sine grenser innsnevret. 72 % av lokalitetene fikk med andre ord andre grenser enn den opprinnelige MiS figuren.
Figur 4: Viser fordelingen av miljøfigurer etter konvertering (120 stk.). Miljøfigurene som ikke er konvertert til naturtype er vurdert, men funnet å ha for små kvaliteter.
Diskusjon Avgrensning og verdisetting behov for feltundersøkelser Det viser seg at det er et forholdsvis stort avvik i avgrensninger mellom de registrerte miljøfigurene og de nye naturtypeavgresningene. Veldig ofte er miljøfigurene strengt avgrenset rundt miljøelementene og grensen tar ikke hensyn til at kvalitetene skal kunne overleve på sikt med tilstøtende hogster, vind og andre kanteffekter. Mange steder er heller ikke det reelle MiS arealet fanget opp og det er tatt lite hensyn til spredte elementene som ofte befinner seg i de samme bestandene og tilgrensende bestand. Dette er i henhold til instruksen for MiS-registreringene. Naturtypeavgrensningen fokuserer på å lage forvaltningsenheter som er noe mer robuste og som kan videreutvikle de registrerte kvalitetene. Å foreta en god avgrensning og verdisetting uten å ha vært i felt vil alltid være et sjansespill. Gode områdebeskrivelser som vurderer lokaliteten i en større sammenheng og i hvert fall innenfor planområdet er til stor nytte under konverteringen. Lokaliteter som ikke er feltbefart bør vurderes feltbefart for å få en riktigere avgrensning og verdisetting. Rangering og kvalitetsinndeling av MiS datasettet I MiS prosjektet rangeres hvert enkelt livsmiljø ut fra et sett kriterier som skille de potensielt viktigste livsmiljøene fra de mindre viktige. I tillegg har rådgivende biolog gitt hver miljøfigur en verdi på en tredelt skala hvor A er mest verdifull og C minst verdifull. Som oftest samsvarte denne nivåinndelingen relativt sett med verdisettingen for naturtyper. Det var langt flere miljøfigurer med A og B kvalitet som ble naturtypelokaliteter enn blant miljøfigurene med C kvalitet. Denne kvalitetsinndelingen gir altså en viss pekepinn på den relative verdien mellom miljøfigurene innen en takst, men korresponderer ikke direkte med verdikriteriene til naturtypesystemet. For Enebakk sin del så er f. eks ingen naturtyper i skog vurdert å være svært viktig (A verdi), mens 18 miljøfigurer har fått denne toppkarakteren. Se tabell 2 for detaljer. Tabell 2: Sammenligner MiS kvalitet satt av rådgivende biolog hos Foran med antatt naturtypeverdi satt av biolog som konverterte til naturtyper. Kvalitet (MiS) Antall Naturtypeverdi B C Ikke naturtype A 18 10 4 3 B 117 42 47 28 C 37 3 4 30 Miljøfigurer som ikke ble konvertert Totalt 50 miljøfigurer ble ikke funne å være naturtyper etter DN håndbok 13-1999. De viktigste kriteriene for å utelate disse var størrelse, arrondering, kanteffekter, mangel på gamle trær i økologisk forstand og liten kontinuitet, samt mangel på tilstrekkelig informasjon i MiS datasettet. Veien videre Det finnes nå to datasett på skog. Et MiS datasett og et naturtypedatasett. Begge datasettene gjenspeiler viktige miljøverdier i skog i Enebakk kommune, men de er ganske forskjellige med tanke på antall og avgrensning. Som hovedregel, i et område som har forholdsvis lave kvaliteter knyttet til biologisk mangfold i skog i dag, vil en større lokalitet på sikt være
viktigere enn en mindre lokalitet. En konsekvens av dette vil være å prioritere færre større biotoper og kun ta utvidete hensyn ved hogst i de bortvalgte MiS figurene. Det samlede arealet naturtyper og miljøfigurer er ikke veldig forskjellig og andelen skog som er satt av til biologisk mangfold med særlige krav til skogen er uansett lite i Enebakk kommune. Det er viktig at grunneierne får beskjed om det arbeidet som er gjort med konvertering og kvalitetsikring av MiS registreringene og at de får nye og oppdaterte kart. Det er trolig en del eiendommer som ikke har fått kartlagt sitt skogareal. Forvaltningen må avklare hva som skal skje med disse arealene. Det kan potensielt være viktige kvaliteter i disse områdene. Under konverteringsarbeidet i 2006 ble det lite tid til å gå på arealer som ikke hadde MiS figurer og på eiendommer som ikke er kartlagt. Det ble likevel funnet tre nye lokaliteter. Dette viser et hvis potensial for at ikke alle lokaliteter i kommunen er fanget opp.
Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien 120 0461 OSLO Tlf: 22716095 Internettadresse: www.sistesjanse.no