Kartlegging av naturbeitemark og beitemarkssopp på Jomfruland, Kragerø og

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kartlegging av naturbeitemark og beitemarkssopp på Jomfruland, Kragerø og"

Rune Dale
6 år siden
Visninger:

2 Kartlegging av naturbeitemark og beitemarkssopp på Jomfruland, Kragerø og Bakgrunn Undersøkelsene er gjort tilknyttet Siste Sjanse sin årlige høstsamlinger. Med andre ord er det snakk om undersøkelser utført på fritida i privat regi. Materiale og metoder Hoveddelen av undersøkelsene ble utført , med bare små supplement for nordligste lokalitet (Øitangen) den 16.10, samt tilsvarende for 2006 (hoveddel , med mindre supplement dagen etter). Foruten meg selv var diverse andre personer tilknyttet Siste Sjanse med på registreringene og innsamlingene, som Terje Blindheim, Tom Hellik Hofton, Jon T. Klepsland, Rune Solvang, Sigve Reiso og Kim Abel i 2005, mens det i første rekke var Rune Solvang som bidrog i tillegg i Undersøkelsesområdet har omfattet det meste av øya, men det kan nok være områder på midtre deler som fortsatt med fordel kan undersøkes. Områdeinndeling og navnsetting er basert på tilrådinger fra Rune Solvang. Det var greie værforhold under selve kartleggingen, men det hadde vært meget svak frost natt til lørdag den , slik at spesielt noe av rødskivesoppene var på markert retur og med skader. Mengden beitemarkssopp indikerer klart at tidspunktene likevel var heldig valgt med god artsspredning og til dels høye konsentrasjoner av fruktlegemer flere steder. Når det gjelder navnsetting og systematikk så følger dette vanlig brukte kilder. Resultater Bare en, mer eller mintre sentral koordinat er angitt for hver lokalitet. Anslått lokalitetsavgrensning er vist på figur 1, men det er grunn til å påpeke at en her snakker om et mosaikkpreget landskap som beites mer eller mindre i sin helhet og at grensene derfor vil være diffuse.

3 Tabell 1. Lokalitetsoversikt. Alle lokaliteter ligger på Jomfruland i Kragerø kommune, Telemark fylke. Verdi er spesielt basert på funn av rødlistearter, men også i noen grad vurdering av tilstand, størrelse m.m. (ut fra metodikk for naturtypekartlegging). Nummer Navn Naturtype Koordinat Verdi 1 Øitangen Naturbeitemark NL A 2 Plommehagen Naturbeitemark NL B 3 Den gule hytta Naturbeitemark NL B 4 Pirolkrysset Naturbeitemark NL B 5 Østre Salstein Naturbeitemark NL A 6 Pegasus Naturbeitemark NL B 7 Decca 1 (v/ Tårnbukta) Naturbeitemark NL A 8 Decca 2 (hauksanger-plasssen) Naturbeitemark NL B 9 Hovedgården nord Naturbeitemark NL C 10 Hovedgården sør Naturbeitemark NL A 11 Kubukta Naturbeitemark NL B 12 Løkstad-Skadden Naturbeitemark NL B

4 Tabell 2. Funn av beitemarkssopp. Lokalitetsnummer er de samme som angitt i tabell1. En x angir bare at arten er påvist, mens et tall angir antatt antall mycel med arten som ble observert (bare opptelt for spesielt sjeldne og/eller interessante arter). R står for rødlistestatus i henhold til nasjonal rødliste. En * angir at funnet er litt usikkert (cf). En ** angir at arten ikke har blitt vurdert for den norske rødlista (den er først påvist i Norge i etterkant av denne). En *** angir at dette er en grasmarkssopp som hittil ikke har vært betraktet som beitemarkssopp. Norsk navn Latinsk navn R Gul småfingersopp Clavulinopsis corniculata x x x x x x x 1 Gul småkøllesopp C. helvola 2 Blektuppet småkøllesopp C. luteoalba x x x x x x Rødgul småkøllesopp C. pulchra x x* x x x x x x Hvit køllesopp Clavaria falcata x x x x Praktrødskivesopp Entoloma bloxamii E 1 Svartblå rødskivesopp E. chalybaeum x x x 1 Ravnerødskivesopp E. corvinum DC x 1 1 1* - E. dichroum V 1* 1* Blekskivet rødskivsopp E. infula x x x E. fuscotomentosum 1 Lillagrå rødskivesopp E. griseocyaneum DC 1 Semsket rødskivesopp E. jubatum 2 - E. kervernii 1 - E. longistriatum x - E. neglectum R 1 Vorterødskivesopp E. papillatum x x X x Tjærerødskivesopp E. poliopus x x x x x x 1 Melrødskivesopp E. prunuloides DC 1 Silkerødskivesopp E. sericellum x x x x 1 Beiterødskivesopp E. sericeum x x x x x 1 3 Mørktannet rødskivesopp E. serrulatum x Belterødskivesopp E. undatum x x Vrangjordtunge Geoglossum atropurpureum DC 3 1 Skjelljordtunge G. fallax DC 1* 2* 1* 1* 1* Sleip jordtunge G. glutinosum DC 1 1 Trolljordtunge G. simile DC 1 Brunsvart jordtunge G. umbratile DC 1 1 Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus 1 Skjør vokssopp H. ceracea x x x x x x x x 1 3 Gul vokssopp H. chlorophana x x x x Mønjevokssopp H. coccinea x x x x x x 1 Brun engvokssopp H. colemanniana V Kjeglevokssopp H. conica x x x x x x 1 3 Musserongvokssopp H. fornicata DC 2 1 Grå vokssopp H. irrigata 1 Rødnende lutvokssopp H. ingrata V Liten vokssopp H. insipida x x x x x Seig vokssopp H. laeta x x x x Liten mønjevokssopp H. miniata x 1 Lutvokssopp H. nitrata x x x x x 2 Sauevokssopp H. ovina E 1 Svartdugget vokssopp H. phaeococcinea DC 1 Engvokssopp H. pratensis x x x x x x x x 1 8

Bleik engvokssopp H. pratensis var. pallida x x x Grønn vokssopp H. psittacina x x x x x x x x 5 Skarlagenvokssopp H. punicea x Rødskivevokssopp H. quieta DC 1 - H. radiata ** 1 2 1 Honningvokssopp H.

5 Bleik engvokssopp H. pratensis var. pallida x x x Grønn vokssopp H. psittacina x x x x x x x x 5 Skarlagenvokssopp H. punicea x Rødskivevokssopp H. quieta DC 1 - H. radiata ** Honningvokssopp H. reidii x x x 1 Russelærvokssopp H. russocoriaceus DC x 2 7 x Mørksjellet vokssopp H. turunda DC 1 1 Krittvokssopp H. virginea var virginea x x x x x x x 1 1 Engridderhatt *** Lepista luscina R 1 1 Kobbertunge Microglossum fuscorubens V 1 1 Elfenbenshette Mycena flavoalba x x x x x 1 1 Elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis DC 1 Svartlodnetunge Trichoglossum hirsutum Antall rødlistearter Antall beitemarkssopp Når det gjelder antall fruktlegemer, så kan det nevnes at det ble påvist to eks. både av E. bloxamii og E. prunuloides i Microglossum fuscorubens ble funnet med 4-5 eks. på lok 7 i 2005, samt et par eks. på lok 5 i H. fornicta hadde også 2-3 eks. i 2005, samt 3-4 eks. i H. ovina ble derimot bare funnet med ett eks. For alle gjelder det at antall mycel pr. lokalitet bare ligger på 1-2. Samlet sett utmerker Jomfruland seg med høy tetthet av artsrike og verdifulle beitemarker og gode konsentrasjoner av beitemarkssopp, inkludert mange rødlistede arter. Flere av våre mest sjeldne og kravfulle arter forekommer, som sauevokssopp og praktrødskivesopp. For Hygrocybe radiata utgjør øya det eineste kjente leveområdet av betydning for arten i Norge. Kunnskapen om beitemarkssopp er mangelfull i Telemark, men det er sannsynlig at øya har stor regional verdi i så måte, og at nordre del, fra Hovedgården og opp til nordspissen bør betraktes som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Nedenfor følger kartutsnitt der lokalitetene er litt grovt angitt (med nummer jfr. tabellene ovenfor).

Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av.

7 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse:

Like dokumenter

Kartlegging av truete beitemarkssopper i 2017

Kartlegging av truete beitemarkssopper i 2017 Rapport J.B. Jordal nr. 2-2018 Forsidebildene viser øverst: seminaturlige grasmarker omgitt av lynghei ved Lyngheisenteret på Lygra (Hordaland: Lindås). På