Blakkådalen nord** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Blakkådalen nord** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Rana Inventør: SRE, THH Kartblad: 2028 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:474611, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det avgrensede området omfatter nordre deler av Blakkådalen, øst for Svartisen, ca 20 km nord for Mo i Rana. Området strekker seg som en ca. 16 km lang og ca. 1 km bred kile inn i Svartfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Mot sør grenser området til det eksisterende Blakkådalen naturreservat som omfatter granskogen i de nedre delene av dalføret. Blakkådalen er en trang V-formet sørvendt elvedal med dominans av bratte skogkledde lisider opp mot høyfjellet. Stedvis inngår bratte raspåvirkede skrenter og berghamre med lite skogvegetasjon. Flere steder danner små sidebekker grunne bekkesøkk i lisidene. Dalen åpner seg noe nord for Storhaugen. Her er lisidene noe slakere og dalbunnen relativt fl at med innslag myrer og småtjern. Bjørk er dominerende treslag, med stedvise innslag av en del rogn og selje på frodige partier. En del einer, samt noe vierkratt og hegg fi nnes stedvis i busksjiktet. Lengst sør mot det eksisterende barskogsreservatet fi nnes en del furu og gran. Barskogen avtar raskt og fi nnes kun som spredte enkelttrær videre inn i dalføret. Sør for tuftene etter Blakkådalgården inngår et mindre parti fl ommarkskog fl ate sand og grusavsetninger ute i elva. Her fi nnes frodig høgstaudeenger med et større innslag gråor og vierarter. Innerst i dalen veksler vegetasjonen mellom blåbær-, storbregne- og småbregnebjørkeskog, kun små areal med høgstaudeskog fi nnes langs bekker. Myrene i bunn av dalen er stort sett fattige fastmattemyrer. Sør for polarsirkelen øker andelen rik fl ora, med innslag av kalkskog, høgstaudeskog og rikmyrer. På kantene over brekket øverst i lia lengst sør inngår fattig røsslyng-blokkebærfuruskog og nakne svaberg. Tettheten av nøkkelelementer som gamle trær og død ved er generelt lav og skogen er tydelig påvirket av hogst og beite i tidligere tider. Krevende artsmangfold begrenser seg til enkelte krevende karplanter og markboende sopp på de stedvis kalkpåvirkede arealene. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området bare et kriterium; forekomst av høgstaudeskog i nordboreal sone. Mangelen oppfylles riktignok kun på små areal og er derfor en begrenset verdi ved området. Intakte forekomster av rike skogtyper (bl.a. kalkskog) nevnes også som en mangel, men m.h.p. kalkskog synes mangelanalysen å fokusere på kalkrik barskog i lavlandet. Mangelanalysen påpeker at vernebehovet for fjellbjørkeskoger behøver ytterligere utredning, og inntil videre vurderer vi det som usikkert i hvor stor grad kalkrike nordboreale bjørkeskoger er relevant m.h.p. mangelinndekking. Området har små areal med sjeldne vegetasjonstyper, og et begrenset innslag av krevende arter. Området har riktignok stor verdi som et tilskuddsområde til de omkringliggende eksisterende verneområdene og utfyller disse på en god måte. Området øker spennvidden i nasjonalparken og fyller et uheldig arronderingsmessig hull. Området vurderes derfor til reginalt verneverdig (**). Feltarbeid Feltarbeid ble i all hovedsak gjennomført på en lang feltdag. Grunnet stor vannføring i elva ble den vestre halvdelen av dalføret kun avstandsvurdert med kikkert. Arealen i dalbunnen og de nedre delene av lisiden ble prioritert. Tidspunkt og værets betydning Registreringen ble foretatt i begynnelsen av september og skulle være et gunstig tidspunkt mhp. både lav, karplanter og sopp. Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Grensene for verneverdig areal er økt noe i forhold til grensene for undersøkelsesområdet, for å inkludere hele hullet mellom Blakkådalen NR i sør og Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark i nord vest og øst. grensene for undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere registreringer fra området. Beliggenhet Området omfatter nordre deler av Blakkådalen, øst for Svartisen, ca 20 km nord for Mo i Rana. Området strekker seg som en ca. 16 km lang og ca. 1 km bred kile inn i Svartfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Mot sør grenser området til det eksisterende Blakkådalen naturreservat som omfatter granskogen i de nedre delene av dalføret.

2 Naturgrunnlag Topografi Blakkådalen er en trang V-formet sørvendt elvedal med dominans av bratte skogkledde lisider opp mot høyfjellet. Stedvis inngår bratte raspåvirkede skrenter og berghamre med lite skogvegetasjon. Flere steder danner små sidebekker grunne bekkesøkk i lisidene. Dalen åpner seg noe nord for Storhaugen. Her er lisidene noe slakere og dalbunnen relativt fl at med innslag myrer og småtjern. Geologi Berggrunnen er dominert av glimmerskifer, glimmergneis og granitt, med stedvise tynne striper av marmor. Noe løsmasser fi nnes langs elva i form av et tynt morenedekke, noe elveavsetninger, samt noe skredmateriale i de bratteste partiene. Øverst i lisidene og over tregrensa er det stor sett bart fjell (NGU 2006a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 40% (ca 7430daa) nordboreal 55% (ca 10220daa) mellomboreal 5% (ca 930daa). Området ligger i all hovedsak i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. Lengst sør inngår også partier i mellomboreal sone (Moen 1998). Økologisk variasjon Området varierer mye både langs fuktighetsgradienten og særlig langs rikhetsgradienten. Flere eksposisjoner og helningsgrader er representert og variasjonen i området vurderes som stor. Vegetasjon og treslagsfordeling Bjørk er dominerende treslag, med stedvise innslag av en del rogn og selje på frodige partier. En del einer, samt noe vierkratt og hegg fi nnes stedvis i busksjiktet. Lengst sør mot det eksisterende barskogsreservatet fi nnes en del furu og gran. Barskogen avtar raskt og fi nnes kun som spredte enkelttrær videre inn i dalføret. En enkeltstående gran ble registrert så langt inn som nord for Litldalsbekken (VP ). Mye tyder på at grana er på spredning innover Blakkådalen. Sør for tuftene etter Blakkådalgården inngår et mindre parti fl ommarkskog fl ate sand og grusavsetninger ute i elva. Her fi nnes frodig høgstaudeenger med et større innslag gråor og vierarter. Innerst i dalen veksler vegetasjonen mellom blåbær-, storbregne- og småbregnebjørkeskog, kun små areal med høgstaudeskog fi nnes langs bekker. Storbregneskog fi nnes typisk i bratte sigevannspåvirkede lisider og er dominert av fjellburkne, med en del vier og rogn i busksjikt. Myrene i bunn av dalen er stort sett fattige fastmattemyrer med arter som rome, blåtopp, trådstarr, molte og bjønnsjegg. Sør for polarsirkelen øker andelen rik fl ora. Rikt sigevann fra underliggende marmorårer gir stedvise frodige høgstaudelier med arter som hvitkurle (DC), grønnkurle, trollbær, kranskonvall, tyrihjelm, turt, rød jonsokblom, skogmarihånd og mjødurt (best utviklet i kjerneområdene), samt fragmenter av rikmyr med jåblom, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd og dvergjamne i dalbunnen. På grunnlendte partier (kjerneområde 3 og 5) inngår også mindre areal kalkskog med arter som rødfl angre, taggbregne, teiebær, grønnburkne, tysbast, svartstarr, fjellodnebregne, gulsildre, fjellsnelle, hårstarr og rødsildre. På kantene over brekket øverst i lia lengst sør inngår fattig røsslyng-blokkebærfuruskog og nakne svaberg. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området bærer preg av tidligere hogst og beitepåvirkning. Særlig er dette tydelig i nærområdene til tuftene av gården Blakkådalen, som er i en gjengroingsfase etter tidligere mer åpent kulturlandskap. Jevnt over er løvskogen brukbart sjiktet og av relativt små dimensjoner på cm. Noe grovere tredimensjoner inngår på de frodigste partiene lengst sør, der det blant annet fi nnes enkelte eldre seljer på cm. Død ved fi nnes kun spredt, ofte i tilknytning til rasutsatte bratte lier. Granskog forekommer som ungskog i mindre grupper og spredte enkelttrær. Ingen gamle grantrær ble observert. Furuskogen i sørlige deler av dalføret derimot har et jevnt innslag av gamle trær. Enkelte tydelig gamle trær med vridde stammer og fl at krone står spredt. Død ved av furu er riktignok meget sparsomt representert med kun et fåtalls gadd og læger. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Blakkådalen nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storhaugen SV Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Lavurt-utforming med spredte høgstauder UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 39,1daa Vestvendt nedre del av skråning. Mindre område med relativt åpen bjørkeskog. Tynne striper marmor i berggrunnen gir grunnlag for rik fl ora. Høgstaudevegetasjon dominerer med enkelte rikmyrssig og rike myrkanter. Skogen er relativt småvokst og det er lite død ved. Verdiene i kjerneområdet er knyttet opp til den rike fl oraen med fl ere krevende karplanter og beitemarkssopp.

3 2 Blakkådalshytta V Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Ren høgstaudeutforming UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 262,9daa Bratte hovedsakelig vestvendte lier ned mot Blakkåga. Vegetasjonen er påvirket av rikt sigevann fra tynne marmorårer og det er stedvis meget frodig høgstaudeskog med bla.a strutseving i feltsjikt. Skogen er dominert av bjørk men det fi nnes også et betydelig innslag selje i sørlige halvdel av kjerneområdet. Noen mindre rognebusker fi nnes også. Gamle trær og død ved fi nnes i liten grad. Verdiene i kjerneområdet er knyttet opp til den rike fl oraen med fl ere krevende karplanter og beitemarkssopp. 3 Blakkådalen N Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Lavurt-utforming med spredte høgstauder UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 130daa Sørvestvendt bratt liside ned mot Blakkåga. Tidligere mer åpent beite tilhørende plassen Blakkådalen. Striper med marmor i lisiden gir utslag i rik fl ora. Vegetasjonen i området er dominert av frodig høgstaudeskog, med overganger mot kalkbjørkeskog og noe fattigere blåbærskog i øvre deler av lia. Bjørk er dominerende treslag med innslag av gran, rogn, selje, einer og noe småvokst gråor langs bekker. Skogen er ung og har få gamle trær. Død ved fi nnes i liten grad. Verdiene i kjerneområdet er knyttet opp til den rike fl oraen med fl ere krevende karplanter. 4 Blakkådalen S Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 47,6daa Flommarkskog langs Blakkåga og på en større øy. Vegetasjonen på de fl ate sand og grusavsetningene domineres av frodige høgstaudeenger. Bjørk dominerer med et større innslag gråor og vierarter i kantsonen mot elva. Bjørkeskogen er relativt ung og småvokst, og trolig er dette deler av et tidligere mer åpent kulturlandskap rundt gården Blakkådalen. Gråorskogen langs elva er noe bedre utviklet med enkelte gamle trær og noe gadd og læger. Død ved er ellers sparsomt forekommende. 5 Lappsteinen N Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Lavurt-utforming med spredte høgstauder UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 186,4daa Vestvendt liside ned mot Blåkkåga. En større marmoråre gir grunnlag for rik fl ora med kalkrevende arter som bla.a. rødfl angre og rødsildre. Høgstaudeskog dominerer med innslag kalkskog og noe fattigere blåbærskog. Skogen domineres av bjørk, med et større innslag selje med Lobarion-samfunn. Noen mindre rognebusker fi nnes også. Gamle trær og død ved fi nnes i liten grad. Verdiene i kjerneområdet er knyttet opp til den rike fl oraen med fl ere krevende karplanter og beitemarkssopp. Artsmangfold Artsmangfoldet knyttet til død ved og gamle løvtrær er fattig. Lobarion-samfunn med bla.a lungenever, skrubbenever, kystårenever og fl ishinnelav ble notert fra et titalls seljer og noen få gråor. De mest verdifulle kvalitetene er knyttet til områdets stedvis kalkpåvirkede berggrunn. I tilegg til stedvis rik og frodig karplantefl ora med blant annet forekomst av den rødlistede hvitkurle (DC), er fl ere krevende beitemarkssopp/grasmarkssopp registrert på de rikeste partiene. Mest interessant er funn av de rødlistede Entoloma atrocoeruleum (DC), Entoloma caesiocinctum (DC), russelærvokssopp (DC) og rødskivevokssopp (DC). Potensialet for fl ere krevende markboende sopp regnes som relativt stor.

4 Tabell: Artsfunn i Blakkådalen nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødfl angre Pseudorchis albida Hvitkurle DC Busk- og bladlav Leptogium lichenoides Flishinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Peltigera collina Kystårenever Sopp markboende Clavulinopsis corniculata Gul småfi ngersopp Entoloma atrocoeruleum DC Entoloma caesiocinctum DC Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp Hygrocybe conica Kjeglevokssopp Hygrocybe pratensis Éngvokssopp Hygrocybe psittacina Grønn vokssopp Hygrocybe punicea Skarlagenvokssopp Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp DC Hygrocybe reidii Honningvokssopp Hygrocybe russocoriacea Russelærvokssopp DC Hygrocybe virginea var. virginea Krittvokssopp Avgrensing og arrondering Det avgrensede området er meget godt arrondert, idet det fyller et uheldig arronderingsmessig hull mellom Blakkådalen naturreservat i sør og Svartfjellet-Svartisen nasjonalpark i nord, øst og vest. Andre inngrep På østsiden av elva sør for tuftene av Blakkådalsgården ligger en jaktkoie med tilhørende kabelvogn til transport over til vestsiden av Blakkåga. Vurdering og verdisetting Blakkådalen nord er et villmarkspreget dalføre med få moderne inngrep. Området er meget godt arrondert omringet av hhv. Blakkådalen naturreservat i sør og Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark i nord, øst og vest. Vegetasjonen i området er svært variert, både langs rik/fattig gradienten og tørt/fuktig gradienten, typisk for fjellbjørkebeltet i regionen. Sammenlignet med andre bjørkeskogsområder i regionen som er undersøkt m.h.p. skogvern i 2005, har riktignok Blåkkådalen nord et vesentlig mindre anndel kalkpåvirket fl ora. Vegetasjonen er i all hovedsak fattig med dominans småvokst bjørkeskog. Rik vegetasjon inngår kun på begrensede areal langs lokale marmorårer, med bla.a forekomst av de to truede vegetasjonstypene kalkskog og rikmyr (Fremstad & Moen 2001). Stedvis fi nnes også fragmenter av fl ommarkskog, som også er en truet vegetasjonstype. Til sammen dekker de truede vegetasjonstypene små areal og er derfor en begrenset verdi ved området. Tettheten av nøkkelelementer som gamle trær og død ved er generelt lav og skogen er tydelig påvirket av hogst og beite i tidligere tider. Krevende artsmangfold begrenser seg til enkelte krevende karplanter og markboende sopp på de stedvis kalkpåvirkede arealene. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området bare et kriterium; forekomst av høgstaudeskog i nordboreal sone. Mangelen oppfylles riktignok kun på små areal og er derfor en begrenset verdi ved området. Intakte forekomster av rike skogtyper (bl.a. kalkskog) nevnes også som en mangel, men m.h.p. kalkskog synes mangelanalysen å fokusere på kalkrik barskog i lavlandet. Mangelanalysen påpeker at vernebehovet for fjellbjørkeskoger behøver ytterligere utredning, og inntil videre vurderer vi det som usikkert i hvor stor grad kalkrike nordboreale bjørkeskoger er relevant m.h.p. mangelinndekking. Området har små areal med sjeldne vegetasjonstyper, og et begrenset innslag av krevende arter. Området har riktignok stor verdi som et tilskuddsområde til de omkringliggende eksisterende verneområdene og utfyller disse på en god måte. Området øker spennvidden i nasjonalparken og fyller et uheldig arronderingsmessig hull. Området vurderes derfor til reginalt verneverdig (**).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Blakkådalen nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Storhaugen SV ** * * - ** - * * ** * - - * 2 Blakkådalshytta V ** * * - ** - ** ** *** ** - - ** 3 Blakkådalen N * * * 0 ** - ** ** *** * - - * 4 Blakkådalen S * * * 0 ** - * ** ** * - - * 5 Lappsteinen N ** * * 0 ** - ** ** *** ** - - ** Samlet verdi Totalt for Blakkådalen nord ** * * 0 ** - ** *** ** ** *** *** ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

6 Blakkådalen (Rana, Nordland). vuolib Èoamotisèåkka 1236 Areal daa, verdi ** 836 Fingerbreen Heinfjellet 742 Sajimèåkka 89 innryggen 1294 Ismellomfjellet 1230 Jiegnagaskèåkka 1083 øvre Fo bajib GårŒ nedre vuolib GårŒijåkka Fossbekken Lappbreen Litldalsbekken Vuobmigierajåkka 1058 Gieddilåpt- Bjellå- èåkka tinden nedre Fossbekken VuolligårŒijåkka Storhaugen Vardogaskjåkka Bjellådalen Bjellåga Blakkådalshytta Rundtinden Jårbaèåkka Blakkådalen 4 5 Lapphytta Røvass vatnan 811 Røvass vatnet Brunbakken Lappsteinen kken Storfjellenden Kjerneområder 193 Tidligere registreringer Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Omr. for vurdering Storfjellet (DN2005) Rutenett 721 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 a 694 øvre Tverråga Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kartgrunnlag N50 Produsert Svartisfjellet mE mE mN

7 Blakkådalen nord (nord) (Rana, Nordland) Målestokk 1:

8 Blakkådalen nord (Rana, Nordland) Målestokk 1:

9 Blakkådalen nord (sør) (Rana, Nordland) Målestokk 1:

10 Bilder fra området Blakkådalen nord Høgstaudeskog i bekkesøkk fra kjerneområde 1 Foto: Sigve Reiso Fattig bjørkeskog med enkelte gamle furutrær i søndre deler. Foto: Sigve Reiso Midtre deler av Blakkådalen med utsikt nordover. Foto: Sigve Reiso Flommarksskog med gråor og bjørk ved tuftene etter Blakkådalsgården. Foto: Sigve Reiso