Andra* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Andra* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Snåsa Kartblad: 1823 I UTM: Ø:394704, N: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Inventør: Dato feltreg.: Areal: 4736 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Andra utgjør en nordøstlig arm av Storåselva-vassdraget, og ligger inne i de vidstrakte skog- og fjellområdene mellom Snåsa og svenskegrensa, ca. 15 km sørøst for Snåsa sentrum. Lokaliten utgjør en naturlig forlengelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, som grenser inntil over en lang strekning i nordøst. Topografi en preges av avrundende former, lange linjer og åpne landskapsrom. Området omfatter den det åpne dalføret langs Andra før møtet med Storåselva. Slake hellinger med mosaikk mellom myr, furuskog og mindre granskogspartier stiger rolig opp mot snaufjellet omkring. Noe brattere topografi fi nnes sørvest for Storåskammen med enkelte bergvegger og bratte skrenter. Mye skrint og grunnlendt jordsmonn sørger for at fattige furuskoger dekker vidstrakte arealer i dalbunnen. Store strekninger domineres av skrinn røsslyng-blokkebærfuruskog, som hyppig brytes opp av en mengde små og mellomstore fattigmyrer. Granskog fi nnes stedvis i søkk og i brattere lisider, med innslag av en del bjørk og noe osp og selje. Mest granskog står sørvest for Storkammen. Det meste av dette er blåbærskog, med småbregneskog som mer sparsomt på litt tykkere jord. På fl ate hyller og i søkk fastmarksskogen over i fattig- til intremediær sumpskog. Myrvegetasjonen er så godt som utelukkende fattig. Det er delvis snakk om mindre bakkemyrer i hellingene, delvis større fl atmyrer i dalbunnen. Området er hardt påvirket over hele arealet og har utenom kjerneområdene relativt små kvaliteter i naturskogssammenheng. Granskogene har generelt et fuktig preg, med til dels rikelig med skjegglav (særlig gubbeskjegg) mange steder. Noen steder i glenner kan trærne være helt overdekt av gubbeskjegg. Mer lokalt fi nnes også arter som grå korallav og skrukkelav på trærne. Artsmangfoldet knyttet til død ved er svakt, og få interessante arter ble registrert. Lokaliteten oppfyller i liten grad viktige, spesielle egenskaper påpekt av skogvern-analysen (Framstad et al. 2002, 2003). Et viktig unntak er at området vil bidra til å gjøre Seisjødalen-området enda større, og dermed oppfylles en av de viktigste manglene ved norsk skogvern enda bedre, nemlig mangelen på særlig store, sammenhengende skogområder. Samlet sett danner Seisjødalen-området et av de største naturskogsområdene i Norge. Skogen i området er hardt påvirket og har få dokumenterte verdier. Men som følge av viktig funksjon som forsterkningsareal og betydelig bedret arrondering av skogen innenfor nasjonalparken, vurderes området som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble registrert i løpet av én meget lang dag. Sigve Reiso undersøkte arealene i nordlige del av undersøkelsesområdet (Andra-Storåselva-Litløyingen) og Tom H. Hofton sjekket området rundt Øyingen nord til Litløyingen. Arealet var stort, og siden store deler av området består av oversiktlig og relativt homogen og kjedelig furuskog ble mye av området gått relativt raskt over. Feltinnsatsen ble konsentrert til de grandominerte partiene. Størsteparten av området ble likevel dekket på en rimelig god måte, og vurderingsgrunnlaget anses som godt. Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende, bl.a. med noen kraftige torden- og haglbyger, uten at dette hadde merkbar negativ innvirkning på feltarbeidet. Tidspunktet for feltundersøkelsen var god med tanke på alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelsesområdet dekte et areal på daa, og besto av alt areal innenfor Storåsen statsallmenning fra Finnkjerringfjellet i sør til Statsklumpen og Andra nedenfor Andorosjøen i nord, grensende til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i østlig kant. Innenfor undersøkelsesområdet har vi skilt ut to verneverdige områder (Øyingen og Andra), mens de resterende arealer (dvs. omkring øvre del av Storåselva) anses som uinteressant i vernesammenheng pga. mye inngrep og hardt påvirket skog. Tidligere undersøkelser I den nordlige delen er det tidligere registert to nøkkelbiotoper (verdi C og B) (Korbøl 2004). Begge er mindre granskogspartier i ellers furudominert terreng. Så vidt innenfor nasjonalparkgrensa på Storåskammen (altså rett utenfor det avgrensede området), ble det i 2001 av Tom H. Hofton og Rein Midteng (Midteng 2001) kartlagt et parti verdifull granskog, med bl.a. et ganske rikt artsmangfold. Dette ble vurdert til regionalt viktig (**).

2 Beliggenhet Andra-området utgjør en nordøstlig arm av Storåselva-vassdraget, og ligger inne i de vidstrakte skog- og fjellområdene mellom Snåsa og svenskegrensa, ca. 15 km sørøst for Snåsa sentrum. Lokaliten utgjør en naturlig forlengelse av Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark, som grenser inntil over en lang strekning i nordøst. Naturgrunnlag Topografi Topografi en i regionen preges av avrundende former, lange linjer og åpne landskapsrom. Området omfatter den det åpne dalføret langs Andra før møtet med Storåselva. Slake hellinger med mosaikk mellom myr, furuskog og mindre granskogspartier stiger rolig opp mot snaufjellet omkring. Noe brattere topografi fi nnes sørvest for Storåskammen med enkelte bergvegger og bratte skrenter. Geologi Området ligger like øst for grensen mellom de rike bergartene rundt Snåsa-Snåsavatnet og fattigere, hardere bergarter østenfor. I størsteparten av området består berggrunnen av ryolitt/ryodacitt/dacitt, men et belte med øyegneis og granitt kommer inn i nord og nordøst. For det meste er området dekket av et tynt og ujevnt overdekke av morenemateriale, delvis også med berg i dagen. Lokalt i dalbunnen ligger det imidlertid igjen tykkere lag av morenematerialet og stedvis breelvavstninger (NGU 2006a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: alpin 10% (ca 470daa) nordboreal 90% (ca 4260daa). Området ligger i lavalpin og nordboreal vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (O2) (Moen 1998). Økologisk variasjon Området varierer noe over fuktighetsgradienten, men har ellers liten variasjon i vegetasjonstyper og topografi. Vegetasjon og treslagsfordeling Mye skrint og grunnlendt jordsmonn sørger for at fattige furuskoger dekker vidstrakte arealer i dalbunnen. Store strekninger domineres av skrinn røsslyng-blokkebærfuruskog, som hyppig brytes opp av en mengde små og mellomstore fattigmyrer (blåtopp, bjønnskjegg, rome etc.). Granskog fi nnes stedvis i søkk og i brattere lisider, med innslag av en del bjørk og noe osp og selje. Mest granskog står sørvest for Storkammen. Det meste av dette er blåbærskog, med småbregneskog som mer sparsomt på litt tykkere jord. På fl ate hyller og i søkk fastmarksskogen over i fattig- til intremediær sumpskog. Myrvegetasjonen er så godt som utelukkende fattig. Det er delvis snakk om mindre bakkemyrer i hellingene, delvis større fl atmyrer i dalbunnen. Skogstruktur og påvirkning Størsteparten av furuskogen er sterkt påvirket av tidligere gjennomhogster. Sammen med et skrint naturgrunnlag gjør dette at det meste er glissen og relativt smådimensjonert skog dominert av yngre og middelaldrende trær som fortsatt er i god vekst. Det eldste alderssjiktet ligger trolig rundt år. Det er likevel god aldersspredning, med god foryngelse. Død furu inngår bare svært sparsomt. Granskogspartiene skiller seg ut i landskapet. Kontrasten er ofte stor fra glissen furuskog over i kompakt granskog, pga. skarpe skiller fra skrint til tykkere jordsmonn. Disse granskogene er for det meste plukkhogd naturskog i aldersfase, med et moderat til brukbart fl ersjiktet skogbilde og vanlig øvre alder på tresjiktet år. Langs bekkene i indre deler av dalføret står enkelte gamle sturende grantrær trolig opp mot 300 år. Gadd og læger er stort sett relativt sparsomt til stede, særlig er seine nedbrytningsstadier sjeldne. Mer lokalt kan det fi nnes partier med større konsentrasjoner av død ved, gjerne i form av rotvelter dannet i de siste par tiårene. Kjerneområdet sørvest for Storåskammen skiller seg ut med noe mer død ved enn området ellers. Enkelte gamle bjørk, samt enkelte seljer og osp inngår spredt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Andra. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storåskammen Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 438daa Sørvendt li og toppområde rundt Storåskammen.Store deler av området er tidligere beskrevet som nøkkelbiotop (Korbøl 2004). Området består av eldre granskog i liene og noe furuskog i myrkanter og på skrinne toppartier. Det er spredt med bjørk i hele området, samt enkelttrær av selje og osp. Hovedsaklig blåbærskog med noe innslag av småbregne i hellinger. Flatere områder har innslag av fattig sumpskog. I partiene med furuskog inngår røsslyng-blokkebær. Området er tydelig påvirket av eldre gjennomhogster, særlig i de mer produktive liene.

3 Det fi nnes spredt med gamle trær og noe død ved, mest i form av ferske læger. Sørvest for Storkammen inngår et større innslag fattig sumpskog med fl ere bergvegger. Store mengder gubbesjegg samt fl ere trær med groplav inngår i disse fuktige partiene. Ellers fi nnes spredt med gammelgranskål på eldre grantrær i hele området. Enkelte gamle trær men lite død ved og få signalarter gir lokal verdi (C). Området videre øst i lisiden er tidligere registrert som nøkkelbiotop av høy verdi (Midteng 2001). 2 Rypkleiva Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 54,8daa Området er tidligere beskrevet som nøkkelbiotop (Korbøl 2004). En liten nord-vendt bekke dal med glissen småvokst granskog med noe bjørkeinnslag. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype, med noe innslag av småbregne. Flere gamle trær står igjen etter tidligere gjennomhogster. Det er lite død ved i området. Lokalmiljøet er stedvis fuktig med en del gubbeskjegg på trærne. Flere eldre trær har forekomst gammelgranskål. Få nøkkelelementer og signalarter gir lokal verdi (C). Artsmangfold Granskogene har generelt et fuktig preg, med til dels rikelig med skjegglav (særlig gubbeskjegg) mange steder. Noen steder i glenner kan trærne være helt overdekt av gubbeskjegg. Mer lokalt fi nnes også arter som grå korallav og skrukkelav på trærne. Spesielt furuskogen er for det meste betydelig preget av tidligere gjennomhogster, som har ført til at både mengde og kontinuitet av viktige strukturer er svak. Artsmangfoldet er derfor ganske dårlig, og ingen interessante arter ble registrert. Granskogslommene skiller seg ut i positiv forstand. Selv om også disse er klart preget av gjennomhogster, er tilstanden noe bedre og med spredt innslag av gamle trær og noe innslag av død ved. Gammelgranskål er eneste krevende sopp dokumentert fra området. Arten er registrert på et titalls gamle trær i området. Granskogene har generelt et fuktig preg, med til dels rikelig med skjegglav (særlig gubbeskjegg) mange steder. Noen steder langs sumpdråg kan trærne være helt overdekt av gubbeskjegg. Mer lokalt fi nnes også arter som groplav, grå korallav og skrukkelav på trærne. Noe lobarion fi nnes spredt på løvtrær i fuktig granskog. Det ble ikke gjort nevneverdige observasjoner av vilt under inventeringen. På generelt grunnlag vil en likevel anta at området kan ha en viss betydning for arealkrevende gammelskogsarter, som et stort område med sammenhengende eldre skog. Dette forsterkes av nærheten til nasjonalparken. Tabell: Artsfunn i Andra. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC Avgrensing og arrondering Området er brukbart arrondert, og fanger opp indre deler av Andra-dalføret fra dalbunnen til høyfjell. Området er en naturlig forlengelse av landskapsrommet rundt Andorsjøen som allerede er sikret i Nasjonalparken. Store hogstinngrep i nedre deler hindrer riktignok muligheten for å fange opp hele dalføret ned til Storåselva. Andre inngrep Det går en merket sti gjennom dalføret fra Storandortjønna til Andorsjøen. Vurdering og verdisetting Andra området er dominert av eldre skrinn og strukturfattig furuskog med innslag av mer produktive granlommer. Området er hardt påvirket over hele arealet og har utenom kjerneområdene relativt små kvaliteter i naturskogssammenheng. Skoglandskapet er typisk for høyereliggende deler av Trøndelag, og i så måte skiller ikke dette området seg nevneverdig fra mange andre høyereliggende skogområder i regionen. Områdets viktigste verdi er at det grenser inntil Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Funksjonelt sett er dermed Andra en del av de store naturskogsområdene rundt Seisjødalen-Storåsen-Andorsjøen, og må derfor vurderes i sammenheng. I så måte har området relativt viktige kvaliteter som forsterkningsområde. Lokaliteten oppfyller i liten grad viktige, spesielle egenskaper påpekt av skogvern-analysen (Framstad et al. 2002, 2003). Et viktig unntak er at området vil bidra til å gjøre Seisjødalen-området enda større, og dermed oppfylles en av de viktigste manglene ved norsk skogvern enda bedre, nemlig mangelen på særlig store, sammenhengende skogområder. Samlet sett danner Seisjødalen-området et av de største naturskogsområdene i Norge. Skogen i området er hardt påvirket og har få dokumenterte verdier. Men som følge av viktig funksjon som forsterkningsareal og betydelig bedret arrondering av skogen innenfor nasjonalparken, vurderes området som lokalt verneverdig (*).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Andra. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Storåskammen - - Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Rypkleiva * * * ** * - * * * * - - * Totalt for Andra * * * ** * - * * * * * ** * Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt Norge. Delrapport 5. Prevista rapport 3/2004. Midteng R Biologiske verdier i fi re skogområder i Snåsa- og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag. Siste Sjanse-notat Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

5 Andra (Snåsa, Nord-Trøndelag). fjellet aerie Areal 4.736daa, verdi * Storbekken Illversdalen 7130 Andra 394 Litlandortjønna Andortjønnseteren Rypkleiva Storandortjønna Nyseterevja Nyseteren Andorøran 293 Kråkselmyrfossan Kråkselmyra Storåskammen Stroket 27 Strokkstuggu Hundmyr landet Råslåttjønna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Strokkmyra Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Litl- Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) øyingen 382 Rutenett 1km Seisjømyran Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 Råslåtthaugen mN mE mE

6 Bilder fra området Andra Fuktig barskog med endel hengelav under Storåskammen. Foto: Sigve Reiso Eldre furuskog langs bakkemyrene mot dalbunnen. Foto: Sigve Reiso Sumpskog med bergvegger i kjerneområde 2. Foto: Sigve Reiso