Glomdalsvatnet** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Glomdalsvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Rana Inventør: SRE, THH Kartblad: 1928 II, 1927 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:450596, N: Areal: 6312 daa H.o.h.: 0-800moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det avgrensede området omfatter landskapet rundt Glomdalsvatnet i nedre deler av Glomdalen ca 18 km nordvest for Mo i Rana. Området grenser til Fisktjørna naturreservat i sør og til Svartfjellet-Svartisen Nasjonalpark i nord, øst og vest og danner en viktig innfallsport til Svartisenområdet. Glomdalsvatnet ligger i en gryteformet forsenkning omgitt av stedvis bratte lisider opp mot høyfjellet i nord, øst og vest. Dalbunnen er relativt fl at med fl ere små myrpartier. Det inngår riktignok relativt store areal et meget variert karstlandskap med ruglete terrengoverfl ate med mye småskala topografi. Her veksler terrenget raskt mellom småkoller, søkk og rygger. Langs elva fi nnes fl ere marmorgrotter og underjordiske bekkefar. Bjørk er dominerende treslag, mer sparsomt inngår rogn, selje, gråor og hegg, samt enkelte gran lengst i sør. I brattlia bak Glomdalsgården står også noen få almetrær i tilknytning til varme rasmarker med sørbergfl ora. Vegetasjonen viser stor grad av småskalamosaikk betinget av meget variert småskalatopografi. Relativt tørr og grunnlendt høgstaudeskog med overganger mot rik lågurtskog/kalklågurtskog fi nnes på veldrenerte partier og på marmorrygger. På fattigere bergrunn og på fl ate veldrenerte partier går vegetasjonen raskt over i fattig blåbær- og litt småbregneskog. I lisidene fi nnes også en del røsslyng-blokkebær langs fuktsig. Innerst i dalen rundt den nedlagte Glomdalen gård, inngår en frisk, relativt rik eng i sterkt gjengroing. Myrene i området veksler mellom fattige og rike utforminger. Skogen i området er relativt godt sjiktet, men tydelig påvirket, både av hugst og beite i tidligere tider. Skogen er noe eldre i de øverste partiene av lisiden med enkelte mer grovvokste seljer, rogn og bjørk på over 30 cm. Noe død fi nnes spredt, særlig i bratte og rasutsatte områder. Enkelte unge grantrær fi nnes lengst i sør mot Fisktjørna naturreservat. Artsmangfoldet knyttet til død ved og gamle løvtrær er fattig. De mest verdifulle kvalitetene er knyttet til områdets kalkrike berggrunn. I tilegg til stedvis rik og frodig karplantefl ora, er fl ere krevende vokssopp og rødskivesopp registrert på de rikeste partiene. Arronderingen av området er meget god og kompletterer Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark og Fisktjørna naturreservat på en god måte slik at hele dalføret sikres. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området bare et kriterium; forekomst av høgstaudeskog i nordboreal sone. Mangelen oppfylles på en betydelig del av arealet og er derfor en viktig verdi ved området. Intakte forekomster av rike skogtyper (bl.a. kalkskog) nevnes også som en mangel, men m.h.p. kalkskog synes mangelanalysen å fokusere på kalkrik barskog i lavlandet. Mangelanalysen påpeker at vernebehovet for fjellbjørkeskoger behøver ytterligere utredning, og inntil videre vurderer vi det som usikkert i hvor stor grad kalkrike nordboreale bjørkeskoger er relevant m.h.p. mangelinndekking. Området scorer høyt på arrondering, variasjon og rikhet, middels på artsmangfold, og dårligere på kriterier knyttet til skogtilstand. Området vurderes på bakgrunn av dette til reginalt verneverdig (**). Feltarbeid Feltarbeid ble utført på en lang feltdag. Grunnet stor vannføring i elva ble den søvestre halvdelen av dalføret kun avstandsvurdert med kikkert. Arealen rundt Glomdalsvatnet og østsiden av elva ble prioritert. Tidspunkt og værets betydning Registreringen ble foretatt i begynnelsen av september og skulle være et gunstig tidspunkt mhp. både lav, karplanter og sopp. Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Grensene for verneverdig areal er økt noe i forhold til grensene for undersøkelsesområdet, for å inkludere hele hullet mellom Fisktjørna NR i sør og Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark i nord vest og øst. grensene for undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Store deler av vestsiden av vannet er tidligere naturtypekartlagt som bjørkeskog med høgstauder. Naturtypen har fått regional verdi (B) (

2 Beliggenhet Området omfatter landskapet rundt Glomdalsvatnet i nedre deler av Glomdalen ca 18 km nordvest for Mo i Rana. Området grenser til Fisktjørna naturreservat i sør og til Svartfjellet-Svartisen Nasjonalpark i nord, øst og vest og danner en viktig innfallsport til Svartisenområdet. Naturgrunnlag Topografi Glomdalsvatnet ligger i en gryteformet forsenkning omgitt av stedvis bratte lisider opp mot høyfjellet i nord, øst og vest. Dalbunnen er relativt fl at med fl ere små myrpartier. Det inngår riktignok relativt store areal et meget variert karstlandskap med ruglete terrengoverfl ate med mye småskala topografi. Her veksler terrenget raskt mellom småkoller, søkk og rygger. Langs elva fi nnes fl ere marmorgrotter og underjordiske bekkefar. Geologi Berggrunnen veksler mellom kalkrik marmor og mer fattig glimmergneis og glimmerskiferer. Løsmassedekket er tynt med noe skredmateriale under de bratteste lisidene i nord og øst, samt et tynt humusdekke i dalbunnen. Flere steder inngår vegetasjonsløs marmor opp i dagen (NGU 2006a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 40% (ca 2520daa) mellomboreal 10% (ca 630daa) nordboreal 50% (ca 3160daa). Området ligger i all hovedsak i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. Lengst sør inngår også partier i mellomboreal sone (Moen 1998). Økologisk variasjon Området varierer endel både mhp topografi og vegetasjonstyper. Området varierer mye både langs fuktighet- og rikhetsgradienten. Innslag av sørbergfl ora med alm styrker variasjonen ytterligere. Vegetasjon og treslagsfordeling Bjørk er dominerende treslag, mer sparsomt inngår rogn, selje, gråor og hegg, samt enkelte gran lengst i sør. I brattlia bak Glomdalsgården står også noen få almetrær i tilknytning til varme rasmarker med sørbergfl ora. Dette er en av de innerste og nordligste almeforekomstene i Nordland, bare noen få kilometer fra Svartisen. Vegetasjonen viser stor grad av småskalamosaikk betinget av meget variert småskalatopografi. Relativt tørr og grunnlendt høgstaudeskog med overganger mot rik lågurtskog/kalklågurtskog fi nnes på veldrenerte partier og på marmorrygger. Her inngår arter som sotstarr, grønnburkne, hårstarr, fjellsnelle, setermjelt, reinrose, taggbregne, dvergjamne, fjellpestrot, brudespore, skogmarihånd, bakkesøte mm. På fattigere bergrunn og på fl ate veldrenerte partier går vegetasjonen raskt over i fattig blåbær- og litt småbregneskog. I lisidene fi nnes også en del røsslyng-blokkebær langs fuktsig. Innerst i dalen rundt den nedlagte Glomdalen gård, inngår en frisk, relativt rik eng i sterkt gjengroing. Store arealer domineres av blant annet geitrams, samt gullris, fjellburkne. Bjørk begynner å innta vollen fra kantene i betydelig grad. På de tørreste stedene henger små mengder av engplanter som prestekrage, småengkall, engfrytle, harerug fortsatt med. Disse vil trolig om få år bli konkurrert ut. Myrene i området veksler mellom fattige og rike utforminger. Små rikmyrer med blant annet jåblom, fjellsnelle gulstarr, dvergjamne, fi nnes i bunn av dalen. Bakkemyrene i nedre deler av lisidene virker for det meste fattige. Rikmyr, rik sørbergfl ora og kalkskog, står oppført som truede vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001). Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er relativt godt sjiktet, men tydelig påvirket, både av hugst og beite i tidligere tider. Tre dimensjonene er ganske små (15-20 (-25) cm vanlig), det er sparsomt med dødved og få gamle trær. Skogen er noe eldre i de øverste partiene av lisiden med enkelte mer grovvokste seljer, rogn og bjørk på over 30 cm. Noe mer død fi nnes også her, særlig i bratte og rasutsatte områder. Enkelte unge grantrær fi nnes lengst i sør mot Fisktjørna naturreservat. Trolig er grana på spredning innover i dalen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Glomdalsvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Glomdalsvatnet N Naturtype: Gammel lauvskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 62,6daa I underkant av en bratt sørvestvendt skrent rett bak Glomdalsgården ligger her et parti rik løvskog. Lokalklimaet er varmt og lunt, og gir opphav til en etter forholdene varmekjær vegetasjon som er sjelden i disse traktene. Øvre del av skrenten er meget bratt, med glissen

3 tresetting, åpne høgstaudeenger og litt rasmark. Flere bekker risler ned gjennom skråningen. Helningsgraden avtar gradvis nedover. Hele området har rik høgstaudeskog. Særlig rikt er det i underkant av kalkrike berghamre i nedre del, her inngår en rekke sørbergarter i blanding med fjellplanter. I øvre del er det åpne sildrefl ater med grasdominans. Markfuktigheten tiltar nedover hellingen, og i nedre del er det fuktig, sigevannspåvirket høgstaudeskog med mye fagermoser og bl.a. kildemjølke. Fra karplantefl oraen kan nevnes taggbregne, fjellfi ol, grønnburkne, kranskonvall, fi rblad, ballblom, snøsildre, gulsildre, kransmynte, brunrot, skogsvinerot, storklokke, bergfrue, hengeaks, hundekveke, lundrapp, krattfi ol, gulstarr og svartstarr. Tresjiktet har mye middels grov bjørk og gråor, mer sparsomt inngår rogn, selje og hegg. Et par steder i tilknytning til varme rasmarker står også noen få almetrær, noen rundt cm dbh. Dette er en av de innerste og nordligste almeforekomstene i Nordland, bare noen få kilometer fra Svartisen. Skogen er relativt gammel, med et uryddig skogbilde pga. varierende og ofte ustabil mark/jordsmonn. Trærne er jevnt over ikke spesielt gamle (trolig delvis naturlig betinget). Spredt fi nnes en del død ved. Skogen virker likevel noe påvirket i nedre deler, jf. nærheten til gården. Almetrærne har mosedekte stammer, men lavfl oraen virker fattig, bl.a. uten observerte Lobarion-samfunn. På bakken ble det sett innslag av en del grasmarkssopp, en gruppe som kan ha brukbart potensial i området. Artsmangfold Artsmangfoldet knyttet til død ved og gamle løvtrær er fattig. Ingen signalarter av sopp er registrert og lavfl oraen virker fattig, bl.a. uten observerte Lobarion-samfunn. De mest verdifulle kvalitetene er knyttet til områdets kalkrike berggrunn. I tilegg til stedvis rik og frodig karplantefl ora, er enkelte krevende vokssopp og rødskivesopp registrert på de rikeste partiene. Artsmangfoldet virker noe fattigere enn på andre kalkbjørkeskoger i regionen. Mest interessant er funn av de rødlistede rødskivevokssopp (DC) og ravnerødskivesopp (DC). Området har trolig noe verdi for vilt, i kraft av å være et sammenhengende skogsområde med rik og frodig vegetasjon. Glomdalsvatnet er også trolig egnet beite/jaktområde og hekkeområde for våtmarksfugl. Tabell: Artsfunn i Glomdalsvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopp markboende Clavulinopsis luteoalba Blektuppet småkøllesopp Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Entoloma corvinum Ravnerødskivesopp DC 1 1 Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 3 3 Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp Hygrocybe conica Kjeglevokssopp Hygrocybe insipida Liten vokssopp Hygrocybe miniata Liten mønjevokssopp Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp DC Hygrocybe reidii Honningvokssopp Hygrocybe virginea var. virginea Krittvokssopp 1 1 Avgrensing og arrondering Det avgrensede området er meget godt arrondert, idet det fyller et uheldig arronderingsmessig hull mellom Fisktjørna naturreservat i sør og til Svartfjellet-Svartisen Nasjonalpark i nord, øst og vest. Andre inngrep To steder langs stien inn til Glomdalsgården: kveiler av strømkabler satt opp mot bjørker. Evt. luftspenn eller graving av strømledninger vil lett gi betydelige skader på karstformasjonene og bør unngås. Vurdering og verdisetting Skogverdiene rundt Glomdalsvatnet er temmelig begrensete og verdiene er stort sett knyttet til områdets rike berggrunn. Rik fl ora dominerer betydelige deler av arealet, med bla.a innslag av de truede vegetasjonstypene rikmyr, rik sørbergfl ora og kalkbjørkeskog. Området må betegnes som representativt for de rike marmor-bjørkeskogene i Svartisen-Saltfjellet området. Spesielt interessant i plantegeografi sk sammenheng, er utpostlokaliteten av alm i sørbergskrenten over Glomdalsgården. Tettheten av nøkkelelementer som gamle trær og død ved er generelt lav og vegetasjonen er tydelig beitepåvirket over lang tid. Artsmangfoldet knyttet til de kalkpåvirkede arealene er rikt med fl ere krevende karplanter og enkelte rødlistede rødskivesopp og vokssopp.

4 Arronderingen av området er meget god og kompletterer Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark og Fisktjørna naturreservat på en god måte slik at hele dalføret sikres. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området bare et kriterium; forekomst av høgstaudeskog i nordboreal sone. Mangelen oppfylles på en betydelig del av arealet og er derfor en viktig verdi ved området. Intakte forekomster av rike skogtyper (bl.a. kalkskog) nevnes også som en mangel, men m.h.p. kalkskog synes mangelanalysen å fokusere på kalkrik barskog i lavlandet. Mangelanalysen påpeker at vernebehovet for fjellbjørkeskoger behøver ytterligere utredning, og inntil videre vurderer vi det som usikkert i hvor stor grad kalkrike nordboreale bjørkeskoger er relevant m.h.p. mangelinndekking. Området scorer høyt på arrondering, variasjon og rikhet, og dårligere på kriterier knyttet til skogtilstand og artsmangfold. Området vurderes på bakgrunn av dette til reginalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Glomdalsvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Glomdalsvatnet N ** ** * 0 ** * ** * *** * - - ** Samlet verdi Totalt for Glomdalsvatnet * * * 0 ** * ** *** *** * * *** ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

5 Glomdalsvatnet (Rana, Nordland). Areal 6.312daa, verdi ** Storbekkgrotta 1 Glomdalen Austerda Glomdalselva Glomdalsrasta Stordals Stordalen vatnet Tverrlia Bjørnkjerkerasta 172 Hella Slammerbekken 76 Svahella haugen 374 Bjørn- Fisktjønn Lia fjellet akkerlia Ner- Fisktjønna Fisktjørnbekken Naturfaglige registreringer i skogen forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Fisktjønna ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) 217 Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

6 Bilder fra området Glomdalsvatnet Parti med kalkpåvirket høgstaudebjørkeskog Foto: Sigve Reiso Bakkesøte i skrent med lågurtvegetasjon. Foto: Sigve Reiso Fattig buskformet bjørkeskog i lisiden øst for Glomdalsvatnet Foto: Sigve Reiso Oversikt over sørberglokaliteten nord for Glomdalsvatnet (kjerneområde1). Foto: Sigve Reiso