Ramsås*** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Ramsås*** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Verdal Inventør: KRH, GGA, HFj Kartblad: 1722 III Dato feltreg.: 07/09/05, UTM: Ø:627693, N: Areal: 416 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det verneverdige området Ramsåsen består av en nordvendt ås med vekslende gran- og furuskog og bratte bergvegger og ligger i Tromsdalen, sør i Verdal kommune, nær grensa mot Levanger. Området er hovedsakelig nordvendt, men i den østlige delen er det også noe areal eksponert mot øst. Det er god variasjon i vegetasjons- og skogtyper. Området er relativt lite, med et totalt areal på 416 daa. Skogen er i stor grad påvirket av hogst. Arronderingen er god og åsen er en naturlig enhet i landskapet, men det går en vei i nordkanten av området mot Kaldvassmyra. I alt 3 kjerneområder er fi gurert ut. Arealet utenfor kjerneområdene består for en stor del av blåbærgranskog. Område karakteriseres av bratte kalkrike bergvegger og rasmark med områder med høystaudegranskog nedenfor disse og et område med kalkfuruskog, ellers er det blåbærgranskog som utgjør det meste av arealet. Det er mindre områder med kalklavurtskog, kransalge-sjøbunn og beitemark. Granskog dominerer i tresjiktet, og furuskog er begrenset til bratte områder med grunt jordsmonn. Det er ganske lite løvskog og det mest er ung bjørk i unge granplantinger. Skogen i Ramsåsen er i stor grad preget av hogst, ikke minst moderne fl atehogster som også dominerer i landskapet rundt. I deler av den bratte skråningen står det fortsatt igjen litt eldre granskog og oppe i de bratte skrentene er det også sparsomt innslag av eldre fl ersjiktet furuskog. Den gjenstående eldre granskogen nede i lia har ofte et ganske ensjiktet preg, noe også ganske jevngamle trær antyder. En del ferskt dødt trevirke ble også påvist. Inn mot bergrota er granskogen noe mer fl ersjiktet og oppbrutt, delvis som følge av rasmark og skredpåvirkning. Her ligger det også spredt med død ved og med litt bedre spredning i nedbrytning, primært som følge av at trær har falt ned ovenfra. Kravfulle og rødlistede arter i området er først og fremst knyttet til de kalkrike nordvendte bergveggene. Dette gjelder spesielt moser og lav, og potensialet innen disse gruppene er godt. Den harde hogstpåvirkningen gjør at det er mindre muligheter for gammelskogsarter, på en annen side er det her et restaureringspotensiale. For sopp er et opplagt potensiale for kalkkrevende marklevende sopp i gran- og furuskogen. På den vesle naturbeitemarka i kanten av lokaliteten ble det regisstrert en god del beitemarkssopp. I tilegg ble det i Grøntjønna registrert ei rødlistet kransalge. Ramsåsen vurderes som en viktig lokalitet for artsmangfold innen fl ere organismegrupper, men spesielt for moser., Vved å inkludere den nærliggende Kaldvassmyra, Skallberget og Bjølloberget fi nner vi her omtrent 1/3 av Norges moser representert. Karplantefl oraen er rik og variert med fl ere regionalt uvanlige arter, i tilegg forekommer den regionale ansvarsarten tannrot Cardamine bulbifera. Samlet sett er lokaliteten artsrik, med en høy andel sjeldne, kravfulle og rødlistede arter og med stort potensiale for fl ere slike. Spesielt er det mosefl oraen som gjør at lokaliteten utmerker seg nasjonalt sett. Området bidrar på fl ere punkter til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet. Området oppfyller de generelle anbefalingen (i) viktige forekomster av rødlistearter og (ii) gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper (gjelder kalkfuruskog, og i mindre grad lavurtskog og høystaudeskog som er mer påvirket av hogst). Følgende regionale anbefalinger og prioriteringer (Trøndelag, sør- og mellomboreal sone) er dekket inn; høystaudeskog og lavurtgranskog. Rike vegetasjonstyper dekker et betydelig areal, og mangeloppfyllelse er en viktig kvalitet ved området. Ramsåsen skårer middels og høyt på verdikriteriene. Området har god egnethet for å ta vare på biomangfold. Hele lokaliteten er relativt liten, men meget interessant. Rike vegetasjonstyper og forekomst av rødlistearter trekker verdien opp. At området ikke er så stort og har få gamle trær og lite død ved trekker ned. Totalt sett vurderes Ramsåsen likevel å være nasjonalt verneverdig (***). Det er mulig å slå sammen området med den allerede verna Kaldvassmyra nord for Ramsåsen og eventuelt Skallberget (ikke undersøkt) for å få et større og samtidig meget variert område med høyt artsmangfold som danner en naturlig enhet i landskapet. Feltarbeid GGa og HFj foretok bare en begrenset befaring på et par timer i sentrale deler av skogen under berghammeren den Det ble da søkt etter bl.a. karplanter, moser og lav. KHa foretok den en mer generell kartlegging av området med hovedvekt på skogstruktur og mosefl oraen. Det var generelt gode værforhold under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Nærmere begrunnelser for utvelgelsen er ikke kjent, men det er god grunn til å anta at tidligere dokumenterte naturverdier innenfor lokaliteten, det spesielle naturmiljøet, samt nærheten til eksisterende verneområde (Kaldvassmyra naturreservat) alle har vært viktige argument for å vurdere også dette området nærmere.

2 Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkelser av området er gjort av Frisvoll (1977) og Moen & Moen (1977). Området er videre omtalt av Fremstad (2000) og Trond Rian pers. med. (Rian udatert). Fremstad (2000) vurderer lokaliteten som svært viktig med bakgrunn i forekomsten av naturtypene kalkskog, kalkberg og bekkekløft og rødlistearten krokblygmose Seligeria campylopoda samt den regionale ansvarsarten tannrot. Moen & Moen (1977) foreslår lokaliteten vernet og Bjørndalen og Brandrud (1989) anser at lokaliteten har verneverdi i regional sammenheng. Mindre deler av området er også kartlagt for Verdal kommune (Gaarder 2005), med funn av fl ere verdifulle naturtyper og rødlistearter. Kjærstad (2006) har undersøkt insektlivet i Grøntjønna (2006), og vurderte den for å ha regional verdi. Beliggenhet Ramsåsen ligger i sørlige del av Verdal kommune, nær grensa mot Levanger. Verdalsøra ligger ei knapp mil mot nordvest. Selve lokaliteten har vekslende gran- og furuskog og bratte bergvegger. Ramsåsen ligger rett sør for Kaldvassmyra naturreservat. Det går en vei i kanten mellom Ramsåsen og Kaldvassmyra. Innenfor undersøkelsesområdet ligger en dødisgrop (Grønntjønna) som er fylt med vann i lange perioder og kalkgrottene Litlsleipgrotta og Ramsvollgrotta. Vegetasjonen er variert med bl.a. blåbær-lavurtgranskog, kalkfuruskog og høystaudegranskog. Det meste av granskogen på lokaliteten har vært hogd og skogen domineres av plantefelt av ulik alder. Naturgrunnlag Topografi Mens landskapet rundt er ganske rolig og med slakt bølgende åser, skiller selve Ramsåsen seg nokså dramatisk ut. Den står opp som en høy, loddrett bergvegg med noe skogkledt rasmark under. De høye bergveggene strekker seg nord-østvendt over et parti på en knapp kilometer. Åsen er samtidig overveiende nordvendt. Geologi Berggrunnen er gjennomgående svært kalkholdig, med kalkstein, grønnstein, grå fyllitt og kalkspatholdig sandstein. Det går en smal sammenhengende stripe med kalkstein langs åsen i nedre del, over denne ligger grønnstein i øst og grå fyllitt og kalkspatholdig sandstein vestover. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 65% (ca 270daa) mellomboreal 35% (ca 150daa). Det meste av lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone, men selve topp-partiet kan best plasseres i mellomboreal sone. Flere funn av varmekjære arter i den nordvendte lia vitner om et relativt gunstig klima. Vegetasjonssona er i sin helhet svakt oseanisk (Moen 1998). Klima Årsnormalen for nedbør på Buran, Levanger (182 m o.h.) er 840 mm og gjennomsnittlig månedstemperatur for juni-september ved Sul (245 m o.h.) er 10,8 C. Økologisk variasjon Området har en ganske stor spennvidde i miljøer, som følge av den relativt dramatiske topografi en. Bratte lisider og overveiende nordvendt eksposisjon trekker likevel litt ned her. Vegetasjon og treslagsfordeling Området dominerer av granskog, men det er også innslag av noe furu oppe på åsen. I tillegg opptrer det sparsomt med lauvtrær som bjørk, rogn og selje i skogen. Blåbærskog og småbregneskog er vanlige skogtyper, men det er også en god del kalklågurtskog og innslag av høgstaudegranskog. Tilknyttet de loddrette bergveggene er det rasmarks- og bergvegg/ bergsprekksamfunn av ulike kalkrike utforminger. For øvrig er det registrert små fl ekker med kalkrik naturbeitemark og en liten forkomst av kransalge-sjøbunn tilknyttet ei dødisgrop, se egne omtaler av kjerneområder. Liljekonvall Convollaria majalis preger kalkfuruskogen. De nordvendte bergskrentene har mange basekrevende fjellarter som svarttopp Bartsia alpina, bergstarr Carex rupestris, fjellarve Cerastium alpinum, fjell-lok Cystopteris montana, trillingsiv Juncus triglumis, fjellnøkleblom Primula scandinavica, fjelltistel Saussurea alpina, gulsildre Saxifraga aizoides, snøsildre S. nivalis, fjellsmelle Silene acaulis og rynkevier Salix reticulata. Andre kravfulle arter er tannrot Cardamine bulbifera, hårstarr Carex capillaris, tysbast Daphne mezereum, brudespore Gymnadenia conopsea, kalktelg Gymnocarpium robertianum, blåveis Hepatica nobilis og krattfi ol Viola mirabilis. Skogstruktur og påvirkning Ramsåsen er i stor grad preget av hogst, ikke minst moderne fl atehogster som også dominerer i landskapet rundt. I deler av den bratte skråningen står det fortsatt igjen litt eldre granskog og oppe i de bratte skrentene er det også sparsomt innslag av eldre furuskog. Sistnevnte ble bare betraktet på avstand med kikkert, men virket å være ganske fl ersjiktet og representerer trolig den minst påvirkede skogen innenfor området. Den gjenstående eldre granskogen nede i lia har ofte et ganske ensjiktet preg, noe som indikerer periodevis hard gjennomhogst eller fl atehogst også for lang tid tilbake. Stubbene virker også ganske jevngamle, noe som peker i samme retning. For det meste er det snakk om sluttet skog i aldersfase,

3 men lokale tendenser til sammenbruddsfase med en del ferskt dødt trevirke ble også påvist. Inn mot bergrota er granskogen noe mer fl ersjiktet og oppbrutt, delvis som følge av rasmark og skredpåvirkning. Her ligger det også spredt med død ved og med litt bedre spredning i nedbrytning, primært som følge av at trær har falt ned ovenfra. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ramsås. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ramsåsen Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 153daa Utenom de to små avgrensede, avvikende kjerneområdene med naturbeitemark og kalksjø (kjerneområde 2 - Grøntjønna og kjerneområde 3 - Kaldvatnet SØ), er det naturlig å se på hele det øvrige arealet som et kjerneområde, se derfor generell beskrivelse av dette. 2 Grøntjønna Naturtype: Kalksjøer - Kransalgesjøer UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 1,4daa Beskrivelsen er basert på Gaarder (2005): Generelt: Lokaliteten består av et lite tjern uten synlige innløp eller utløp. Vannstanden varierer tydelig en del gjennom året, kanskje rundt 1 m. Sentrale deler har trolig ganske regelmessig vann. I kantene er det en del grus og mudder med lite vegetasjon. Vegetasjon: Ute i tjernet er det første brede bånd med antatt busttjønnaks, mens sentrale deler er dominert av kransalger. Det ser bare ut til å være en art - Chara aceolata (DC). For øvrig vokser det noe fl askestarr og litt gulstarr i søndre kant. Kulturpåvírkning: Lokaliteten er omgitt av tette granplantefelt. Vegen går like på nordsiden og det er sti ned til tjernet med et opplysningsskilt om dødisgropa. Det var litt tråkk i kantene til tjernet, samt rester etter et gammel bål, men ellers lite inngrep av betydnning. Artsfunn: Se under vegetasjon. Verdsetting: Området blir verdsett til A (svært viktig). Årsaken er kombinasjon av en svært sjelden naturtype (små kalkrike tjern med naturlig vannstandsvariasjon) og en rødlistet sjelden kransalge. Skjøtsel og hensyn Det er viktig å unngå alle former for forurensning. Framtidig skogsdrift bør respektere naturverdiene her, og trolig bør det fremelskes en fl eraldret skog her, der en ved skogsdrift unngår hogstavfall i og inntil dammen. Også insektlivet i Grøntjønna er undersøkt (Kjærstad 2006). Han konkluderte slik for lokaliteten: Grønntjønna hadde ingen rødlistede invertebrater, men hele fi re regionalt sjeldne arter ble påvist. Dette sammen med et mulig funn av en rødlistet kransalgeart, samt høyt kalkinnhold, gjør dette til en svært verdifull lokalitet på regionalt nivå. Dersom kransalgearten viser seg å være rødlistet, bør lokaliteten vurderes å klassifi seres med nasjonal verdi. De fi re sjeldne insektartene (ei bille og tre buksvømmere er listet opp). For øvrig påviste han ikke amfi bier eller fi sk i tjernet. Når det gjelder kransalga, så er det klart at uansett aktuell art så er den rødlistet. I samsvar med dette har da området også fått verdi som svært viktig (A). 3 Kaldvatnet SØ Naturtype: Naturbeitemark - UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 9,2daa Beskrivelsen er basert på Gaarder (2005): Generelt: Lokaliteten består av en lita graskledt slette på sørsiden av vegen (knapt 100 meter lang og meter bred). Den er omgitt av granplantefelt mot øst og sør, mens vegen danner grensa i nord. Vegetasjon: Vegetasjonen er ganske artsfattig, grasrik, med mye engkransmose i bunnsjiktet. Kulturpåvírkning: Området har et godt beitetrykk av sau. Det skjer en gradvis gjengroing med gran og bjørk i øst. Artsfunn: Det ble funnet en del beitemarkssopp, inkludert fl ere kravfulle og rødlistede arter som tjærerødskivesopp Entoloma poliopus, silkerødskivesopp E. sericellum, beiterødskivesopp E. sericeum, fi olett rødskivesopp E. mougotii (R), E. undatum, E. cf. neglectum, E. rhombisporum, E. lividocyanulum,, E. chalybaeum, E. corvinum (DC), E. pratulense (R), E. coeruleofl occulosum, sleip jordtunge Geoglossum glutinosum (DC), rødgul småkøllesopp Clavulinopsis laeticolor, gul småfi ngersopp C. corniculata, kjeglevokssopp Hygrocybe conica, kantarellvokssopp H. cantharellus, lutvokssopp H. nitrata og mønjevokssopp H. coccinea. Verdsetting: Området blir verdsett til A (svært viktig). Årsaken er funn av ganske mange rødlistearter, og et generelt høyt innslag av beitemarkssopp. Den kalkrike berggrunnen og et godt beitetrykk styrker verdibegrunnelsen. Skjøtsel og hensyn Fortsatt høyt beitetrykk er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det bør ryddes vekk noe ung gran og bjørk i kantsonene. Artsmangfold Karplantefl oraen er rik og variert med fl ere regionalt uvanlige arter, i tilegg forekommer den regionale ansvarsarten tannrot Cardamine bulbifera. Artsmangfoldet på Ramsåsen er spesielt høyt på mosesida og ved å inkludere den nærliggende Kaldvassmyra, Skallberget og Bjølloberget fi nner vi her omtrent 1/3 av Norges moser representert. Dette til tross for at mosefl oraen knyttet til liggende død ved er dårlig utviklet på grunn av mangel på substrat. De to mest krevende mosene knyttet til død ved på

4 Ramsåsen var råtedraugmose Anastrophyllum michauxii og fi ngersaftmose Riccardia palmata, begge artene er nye for området i forhold til Frisvoll (1977). Det mest interessante moseelementet virker likevel å være knyttet til de kalkrike bergveggene, og det er f.eks. her funnet fl ere sjeldne til meget sjeldne blygmoser Seligeria. To av de påviste artene er rødlistet, den ene krokblygmose som direkte truet. I tillegg kommer en annen, enda sjeldnere art - Seligeria patula - som bare har to kjente norske forekosmter. Av lav ble en kravfulle skorpelav - huldrelav - funnet under feltarbeidet. I tillegg ble det registrert også andre arter kraterlav (Gyalecta) på berg i området, uten at disse ble nærmere artsbestemt. Potensialet for interessante, kalkkrevende lav er til stede, mens den harde hogstpåvirkningen nok gjør at det er mindre muligheter for å påvise spesielle gammelskogsarter. I Grøntjønna ble ei rødlistet kransalge funnet. Fravær av ytterligere stabile vannmiljøer gjør det lite sannsynlig med fl ere arter innenfor denne organismegruppa. Det er et opplagt potensiale for kalkkrevende marklevende sopp i gran- og furuskogen, men dette elementet er ikke nærmere undersøkt. På den vesle naturbeitemarka i kanten av lokaliteten ble det derimot funnet en god del beitemarkssopp, samt den kalkkrevende, delvis vedboende arten traktgelesopp. Også fl ere av disse artene kan opptre i kalkrike skogsmiljøer. Samlet sett er lokaliteten artsrik, med en høy andel sjeldne, kravfulle og rødlistede arter og med stort potensiale for fl ere slike. Dette gjelder innenfor fl ere organismegrupper, selv om det nok spesielt er blant mosene at lokaliteten ser ut til å utmerke seg nasjonalt sett. Tabell: Artsfunn i Ramsås. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Haliplus confi nis 2 Teger Arctocorisa carinata 2 Teger Callicorixa producta 2 Teger Glaenocorisa p. propinqua V 2 Bladmoser Seligeria campylopoda Krokblygmose E 1 Seligeria patula 1 Seligeria pusilla Nurkblygmose DM Kransalger Chara aculeolata Piggkrans DC 2 Skorpelav Gyalecta friesii Huldrelav Sopp markboende Clavulinopsis corniculata Gul småfi ngersopp 3 Clavulinopsis laeticolor Rødgul småkøllesopp 3 Entoloma chalybaeum Svartblå rødskivesopp 3 Entoloma coeruleofl occulosum R 3 Entoloma corvinum Ravnerødskivesopp DC 3 Entoloma lividocyanulum 3 Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp R 3 Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 3 Entoloma pratulense R 3 Entoloma rhombisporum Rombesporet rødskivesopp Entoloma sericellum Silkerødskivesopp 3 Entoloma sericeum Beiterødskivesopp 3 Entoloma undatum Belterødskivesopp 3 Geoglossum glutinosum Sleip jordtunge DC 3 Hygrocybe cantharellus Kantarellvokssopp 3 Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp 3 Hygrocybe conica Kjeglevokssopp 3 Hygrocybe nitrata Lutvokssopp 3 Sopp vedboende Tremiscus helvelloides Traktgelesopp DC 3 3

5 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er delvis avgrenset som følge av ulike inngrep og delvis mer naturlig ut fra topografi og berggrunn. Mot nord ville det ideelle vært å knytte den direkte sammen med Kaldvassmyra naturreservat, men eksisterende bilveg mellom dem, gjør det mest logisk å følge denne her. Det har vært utført ganske omfattende hogstinngrep på og rundt lokaliteten, der det nå er store ungskogsfelt. Delvis er det naturlig å unngå for stort innslag av slike i det foreslåtte verneområdet, men det viktigste her har vært å inkludere arealene med bratte, kalkrike bergvegger, rasmarker og tilhørende kalkpreget skog. Nordvest for lokaliteten ligger Skallberget, en annen kalksteinsås som ikke er nærmere undersøkt i dette prosjektet. Eiendomsforhold og naturverdier er ikke nærmere kjent der, men det er potensiale for komplementerende kvaliteter, spesielt når det gjelder artsmangfold i de varme sørvendte bergveggene og rasmarka på Skallberget, og hvis også dette området er aktuelt for vern, bør en sammenkobling med både Ramsåsen og Kaldvassmyra vurderes nærmere. Andre inngrep Bortsett fra fl atehogstene begrenser nyere påvirkning seg hovedsaklig til skogsbilvegen som går fra Ramsåsvollen inn mot åsen og veien som går mellom åsen og Kaldvassmyra. Vurdering og verdisetting Ramsåsen skiller seg ut både topografi sk og som naturmiljø innenfor regionen og for så vidt også i landssammenheng. Lokaliteten kan derfor ikke betegnes som representativ, men har sin verdi primært som et spesialområde, og må langt på veg betegnes som unik. Tilsvarende store kalkrike bergvegger med tilhørende rasmarker og skogsmiljøer er meget sjeldne. Flere truede vegetasjonstyper forekommer. Kalkskog, som er en viktig skogtype i området, er regnet for noe truet (VU), kransalge-sjøbunn (en liten forekomst) er sterkt truet (EN), rik rasmarksvegetasjon er hensynskrevende (LR), høystaudegranskog er hensynskrevende (LR) og også den kalkrike naturbeitemarka er truet, selv om det kan være noe vanskelig å føre den til en eksakt vegetasjonstype. Kransalge-sjøbunn, slik den forekommer i Grøntjønna, representerer trolig en regionalt og nasjonalt ekstremt sjelden utforming. Kalkfuruskoger er generelt ikke vanlige i Midt-Norge. Høystaudegranskog forekommer derimot mer utbredt, men oftest på små areal. Kalkgranskog og kalkberg med tilhørende rik rasmarksvegetasjon er ofte truet av kalksteinsbrudd, og det ligger da også et stort brudd ved Tromsdalen øst for Ramsåsen. Det begrensede totalarealet kan sies å være et negativt trekk ved det foreslåtte verneområdet, men de fl este forekomster av kalkskog og kalkberg i regionen er relativt små, slik at dette ikke kan tillegges spesiell vekt. Derimot er den harde hogstpåvirkningen klart uheldig. I så måte er det også et stort restaureringspotensiale innenfor lokaliteten, der mulighetene for å få større mengder død ved og gamle trær er gode. Innenfor det avgrensede området forekommer det også geologisk interessante kalksteinsgrotter med vitenskaplig og naturopplevelsesverdi (Rian 2005), noe som øker verdien til området. Det bør i tillegg sees i sammenheng med Kaldvassmyra naturreservat, som ligger helt inntil området på nordsida. Dette reservatet har store verdier knyttet til både fuglefauna, fl ora og vegetasjon. Det hadde også vært av interesse å vurdere å knytte disse to områdene sammen med Skallberget (ikke undersøkt), for å få et større og samtidig meget variert område med høyt artsmangfold som danner en naturlig enhet i landskapet. Området bidrar på fl ere punkter til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Området oppfyller de generelle anbefalingen (i) viktige forekomster av rødlistearter og (ii) gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper (gjelder kalkfuruskog, og i mindre grad lavurtskog og høystaudeskog som er mer påvirket av hogst). Følgende regionale anbefalinger og prioriteringer (Trøndelag, sør- og mellomboreal sone) er dekket inn; høystaudeskog og lavurtgranskog. Rike vegetasjonstyper dekker et betydelig areal, og mangeloppfyllelse er en viktig kvalitet ved området. Ramsåsen skårer middels og høyt på verdikriteriene. Området har god egnethet for å ta vare på biomangfold. Hele lokaliteten er relativt liten, men meget interessant. Rike vegetasjonstyper og forekomst av rødlistearter trekker verdien opp. At området ikke er så stort og har få gamle trær og lite død ved trekker ned. Totalt sett vurderes Ramsåsen likevel å være nasjonalt verneverdig (***). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ramsås. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 2 Grøntjønna ** * * ** *** ** - - *** 3 Kaldvatnet SØ * * * *** ** - - ** 1 Ramsåsen * * 0 * * - ** ** ** *** - - *** Totalt for Ramsås * * 0 * * - ** ** ** *** * ** *** Samlet verdi

6 Referanser Bjørndalen J.E & Brandrud T.E. 1989b. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. DN - rapport nr Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Fremstad, E Botanisk mangfold i Verdal, dokumentert hovedsakelig med litteratur og herbariemateriale. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 3: Frisvoll, A.A Undersøkelser av mosefl oraen i Tromsdalen i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag, med hovedvekt på kalkmosefl o- raen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 7: Gaarder, G. 2005b. Supplerende naturtypekartlegging i Verdal kommune. Miljøfaglig Utredning, notat. 10 s. Kjærstad, G Invertebrater i dammer og tjern i Verdal og Levanger. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2006,1: Moen, J. & Moen, A Flora og vegetasjon i Tromsdalen i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag, med vegetasjonskart. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 6: Rian, T. Naturtyper i Verdal. Rian, T Kalkgrottene i Verdal. Versjon pr. juni 05. Notat, 12 s. Rian, T. udatert. Naturtyper i Verdal.

7 Ramsås (Verdal, Nord-Trøndelag). Elvengan Areal 416daa, verdi *** Kaldvatnet 304 Skallberget Ramsåsv mN Kvitberget Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± 318 Burtjønna Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 Produsert Ramsåsen mE mE

8 Bilder fra området Ramsås Ramsåsen sett fra vest. Foto: Kristian Hassel Utsyn over ung granskog mot toppen av åsen, sett fra skogsbilvei som kommer fra Ramsåsvollen Foto: Kristian Hassel