Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 6. februar 2014 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Status Digital fornying Digital fornying har samlet sett en god fremdrift, men programmene melder noen avvik pr 31. desember 2013. Digital fornying ligger pr 27. januar 2014 an til et forbruk i tråd med budsjett. Digital fornying har rapportert en høy risiko i Laboratoriedataprogrammet gjennom høsten 2013. Situasjonen i dette programmet har nå bedret seg og programmet leverer i henhold til revidert planverk, med leveranser i tråd med behovene til nytt Østfoldsykehus. Leveranseplanen for programmet er dog på kritisk linje. Risikoen for forsinkelse i Radiologiprogrammet har økt på grunn av forsinkelser i leveranser fra programvareleverandøren. Dette medfører en utsettelse av oppstart på Sykehuset Innlandet med fire uker. Radiologiprogrammet utarbeider nå en konsekvensvurdering for innføringsplanen for øvrige foretak, som vil være på ferdigstilt medio februar. Klinisk dokumentasjonsprogrammet og prosjekt for innføring av DIPS ved Oslo universitetssykehus melder om enkelte forsinkelser på integrasjoner og konvertering, men vurderer at dette foreløpig ikke påvirker leveransedato i oktober 2014. Digital samhandlingsprogrammet har i sum god framdrift. Her kan vi blant annet trekke fram arbeidet med å etablere elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger mellom helseforetakene og kommunale enheter. Helse Sør-Øst har over halvparten av sine kommuner i gang med elektronisk meldingsutveksling, noe som er langt foran øvrige helseregioner (se figur). Side 1 av 5
Programmene for Virksomhetsstyring og Infrastrukturmodernisering går stort sett etter plan. For øvrige prosjekter knyttet til nytt østfoldsykehus henvises det til rapportering fra Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Status per program pr. 15. januar 2014 oppsummeres i tabellen under: Program Klinisk dokumentasjon (RKD) Radiologi (RAD) Laboratoriedata (LAB) Digital samhandling (DIG) Virksomhetsstyring (VIS) Infrastrukturmodernisering (IMP) Status nov 13 G Status des 13 R G G Gjennomføringsplan og budsjett 2014 Fornyingsstyret vedtok gjennomføringsplan og budsjett 2014 for Digital fornying 11. desember 2013. Gjennomføringsplanen tydeliggjør at prioriteringer i 2014 er kritiske leveranser til Sykehuset Østfold, felles elektronisk pasientjournal ved Oslo universitetssykehus, prosjekter som bidrar til å få etablert en felles regional infrastruktur i programmet Infrastrukturmodernisering og øvrige prosjekter knyttet til sikker og stabil drift. Gevinstrealisering Digital fornying jobber i 2014 målrettet for å sikre realisering av gevinster og nytteeffekter fra programmene. De enkelte programmenes effektmålene er behandlet i alle programstyrene, og vil legges frem for fornyingsstyret i mars. Programmene arbeider parallelt med å utvikle måleparametere og realiserings planer for effektmålene. 2. Invitasjon fra Den norske legeforening til Dialogkonferansen 2014 Legeforeningen inviterer styret til årets dialogkonferanse om ledelse i sykehus. Årets konferanse finner sted onsdag 12. mars kl 09:00 15:30 på Radisson Blu Plaza Hotel. Program m.m. finner du på www.legeforeningen.no/dialogkonferanse Side 2 av 5
3. Justering av styrehonorarer i helseforetakene I forbindelse med oppnevning av nye styrer skal godtgjørelsen for styremedlemmer justeres. Ved oppnevning av nytt styre for Helse Sør-Øst RHF 7. januar 2014 ble dette gjort for styret i det regionale helseforetaket. I foretaksmøtene for helseforetakene i Helse Sør-Øst 13. februar 2014 vil styrehonorarene bli justert tilsvarende for disse styrene. I tabellen vises nåværende og nye styrehonorarer i helseforetakene i Helse Sør-Øst: Store HF Mellomstore HF Små HF Fra 01.01.2012 til 12.02.2014 Styreleder (per år) kr 226 000 kr 206 000 kr 154 000 Nestleder (per år) kr 158 000 kr 144 000 kr 103 000 Styremedlem (per år) kr 113 000 kr 103 000 kr 77 000 Varamedlem (per møte) kr 4 100 kr 4 100 kr 4 100 Fra 13.02.2014 Styreleder (per år) kr 235 000 kr 214 000 kr 160 000 Nestleder (per år) kr 164 000 kr 149 000 kr 107 000 Styremedlem (per år) kr 117 000 kr 107 000 kr 80 000 Varamedlem (per møte) kr 4 250 kr 4 250 kr 4 250 4. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:248 (2013-2014) Innlevert: 09.01.2014 Torgeir Micaelsen (A): Når vil helseministeren videreformidle formuleringene i vedtatt statsbudsjett om å gi Sykehuset Telemark nødvendig tid til å gjennomføre økonomiske omstillinger? Begrunnelse Ved behandling av Statsbudsjettet sluttet Stortinget seg til følgende formulering: "Det regionale helseforetaket må legge til rette for at nødvendige omstillinger skjer i et forsvarlig tempo. Det er fortsatt økonomiske utfordringer ved Akershus universitetssykehus HF og ved Oslo universitetssykehus HF. I tillegg har det vist seg å være krevende for Sykehuset Telemark HF å oppnå økonomisk balanse hittil i 2013. Sykehuset Telemark er i gang med et utviklingsplanarbeid som vil være viktig for å modernisere og styrke helseforetaket." I Telemarksavisa papirutgaven 20.12.2013 - under tittelen «Får ingen drahjelp fra Helse Sør-Øst» oppgir imidlertid både Sykehuset Telemark og Helse SørØst at de ikke har fått videreformidlet disse signalene fra Helsedepartementet, og at Sykehuset Telemark ikke får lengre tid til omstillingene slik daværende statsråd Støre la til grunn. Bent Høie: Helse Sør-Øst RHF opplyser følgende: Styret for Sykehuset Telemark HF vedtok i styremøte 17.12.2013 budsjett for 2014, med positivt resultat på 25 millioner kroner. Dette tilsvarer resultatkravet fra Helse Sør-Øst RHF, som er satt etter dialog med helseforetaket om Side 3 av 5
budsjettet og de tiltak helseforetaket iverksetter for 2014. Telemark har lavere forventet befolkningsvekst enn ellers i regionen. Den regionale inntektsmodellen tar blant annet hensyn til befolkningsutvikling, og Sykehuset Telemark HF får derfor en noe svakere utvikling i de faste og aktivitetsbaserte inntektene i 2014 enn tidligere. Sykehuset Telemark har som følge av dette lagt opp til en kostnadstilpasning i 2014, ved innsparingstiltak og generell effektivisering av driften. For 2013 var prognosen per november et negativt resultat på 10 millioner kroner. I statsbudsjettet fremgår det at det regionale helseforetaket må legge til rette for at nødvendige omstillinger skjer i et forsvarlig tempo. De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar og ansvar for fordeling av inntektsrammer og resultatkrav. Jeg legger til grunn at den dialogen som har vært mellom Helse Sør-Øst og Sykehuset Telemark ivaretar et forsvarlig tempo i omstillingene. Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:180 (2013-2014) Innlevert: 06.12.2013 Kjersti Toppe (Sp): Ifølgje Klassekampen 6/12-13 har Helse Sør-Øst i 2012 brukt 563 millionar kroner på konsulenttenester, som er ny rekord. Oslo universitetssykehus brukte aleine 174 millionar kroner på konsulentar, ein auke på 62 millionar frå året før. Kva tiltak vil statsråden setje i verk for å redusere konsulentbruken i helseføretaka, aksepterer statsråden den store auken i konsulentbruk ved OUS, og vil statsråden i oppdragsdokumentet setje konkrete mål for reduksjon i konsulentbruk i dei regionale føretaka for 2014? Begrunnelse Helse Sør- Øst(HSØ) har sidan 2005 sjølv registert kor mykje pengar helseføretaket brukar på kjøp av konsulenttenester. Desse tala viser at helseføretaket har kjøpt konsulenttenester for 3,6 milliardar sidan 2005. I 2012 brukte HSØ samla sett 563,4 millionar kroner på konsulenttenester. Det er ny rekord og ein auke på 79,1 millionar kroner frå året før. Av desse sto OUS aleine for 174,7 millionar konsulentkroner, og 62,2 millionar meir enn i året før. Helse - og omsorgsministeren har som stortingsrepresentant vore tydeleg på at han meiner det er for stor bruk av konsulentar i helsevesenet. Til Vårt Land 5/11-12 uttalte stortingsrepresentant Bent Høie fylgjande:" Vi foreslår hvert eneste år å kutte i dette. Slik situasjonen er nå er det helt klart for stor bruk av konsulenttjenester i helseforetakene. Dette har bare utviklet seg i en retning: oppover, med et lite unntak i fjor. Man ville trolig fått en bedre omstillingsprosess dersom det var de ansatte som ble tatt med i omstillingen, i motsetning til konsulentene." I innstilling frå helse- og omorgskomiteen til statsbudsjettet for 2013, hadde Høgre følgjande merknad: "Disse medlemmene viser til at Helse-. og omsorgsdepartementet har opplyst at de regionale helseforetakene i 2011 brukte samlet 862 mill.kroner på anskaffelser av konsulenttjenester. Beløpet for 2010 og 2009 var henholdsvis 791 mill.kroner og 949 mill.kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter, og antar at dette kan frigjøre en betydel andel av summen som er brukt på dette de senere år". I Høyres alternative budsjett for 2013 var det budsjettert med 250 millionar i mindrebruk i 2013 som resultat av betre samordning og redusert konsulentbruk i helseføretaka. Senterpartiet deler stortingsrepresentant Høie sitt uttalte syn om at det er ei uheldig utvikling som skjer i bruk av konsulentar i helseføretaka, både økonomisk men og fordi at omstillingsprosessar vil gå betre om eigne tilsette vert engasjert i omstillingsprosessane, i motsetnad til eksterne konsulentar. Det er naudsynt at politisk leiing i Helse- og omsorgsdepartementet er tydeleg i denne saka, og set konkrete krav til helseføretaka om å redusere konsulentbruken i 2014 og for dei neste åra framover. http://www.stortinget.no/dok15-201314-180-vedlegg (svaret finnes kun som pdf-fil) Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:176 (2013-2014) Innlevert: 05.12.2013 Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Alle Oslos innbyggere har rett til likeverdige helsetjenester når sykdom eller ulykke rammer. Aftenposten kan, 26. november, fortelle at responstiden for ambulanse har et klart skille mellom øst og vest i byen. Bydeler som Grorud og Stovner i Groruddalen kommer vesentlig dårligere ut enn bydeler som Ullern og Venstre Aker. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle Oslos innbyggere får et trygt, likestilt og likeverdig ambulansetilbud når ulykke og sykdom rammer Bent Høie: Alle skal ha et likeverdig ambulansetilbud. Når sykdommer og ulykker rammer, skal pasientene ha trygghet for at de får den hjelpen de har behov for. Oslo Universitetssykehus (OUS) er nærmest til å styre egen virksomhet, og til å sette i verk tiltak som sikrer et likeverdig ambulansetilbud. Side 4 av 5
Jeg har i forbindelse med spørsmålet innhentet en redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF om hvordan OUS følger opp ulik responstid i Oslo. I redegjørelsen fremgår det at de prehospitale tjenestene i Oslo og Akershus ble slått sammen og lagt under Ullevål universitetssykehus i 2003. Det bidro til bedre ressursutnyttelse og bered skap i regionen. Ambulansetjenesten har siden tidlig på 90-tallet hatt oppmerksomhet på responstider. Siden 2000 er responstidene målt opp mot anbefalte krav til responstid (12 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder). For å redusere responstidene, har det vært gjennomført en desentralisering av ambulansetjenesten i Oslo. I 2007-2009 ble det blant annet opprettet ambulansestasjoner på Brobekk og i Prinsdalen. I løpet av det siste året har det akuttmedisinske tilbudet i Oslo blitt styrket med en døgn-bemannet legebil. OUS har prioritert en oppgradering av beredskapen på Nesodden hvor responstidene for ambulanse var dårligst i Oslo og Akershus. I flere områder i Oslo og Akershus, spesielt de østlige bydelene i Oslo, har imidlertid ikke responstiden nærmet seg målet om at ambulansetjenesten er fremme innen 12 minutter for 90 pst. av befolkningen til tross for iverksatte tiltak. En utfordring for Oslo og Akershus er at befolkningen vokser med ca. 30 000 personer i året samtidig som gjennomsnittsalderen øker. Det har ført til en økning i oppdragsmengden i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus på 4-5 pst. de siste årene. OUS planlegger i 2014 å sette inn en ny døgnambulanse i østre deler av Oslo. Ifølge redegjørelsen forventer OUS at det vil gi en bedring av responstidene i disse områdene. Ledelsen i Akuttklinikken på OUS følger kontinuerlig med på responstidene slik at eventuelt flere tiltak kan bli iverksatt ut fra de målingene som gjøres. OUS jobber med å få på plass IKT-løsninger som både vil forbedre planleggingen av ambulanseberedskapen og styre ressursene på best mulig måte. Slike IKT-systemer benyttes i dag i de fleste større byer i Europa som det er naturlig å sammenlikne med. Helse Sør-Øst RHF opplyser at IKT-løsningen skal være på plass i løpet av 2015. Avslutningsvis vil jeg nevne at det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Utvalget skal se på den akuttmedisinske kjeden, der ambulansetjenesten inngår. Utvalget er gitt to år for utarbeidelse av NOU. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/svar-til-stortinget-2.html?id=668230 Side 5 av 5