Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus 9. april 2013 1
9. april 2013 2
Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 31-35 Fem lysthus GAB-nummer 182060712, 300057030, 300057035, 300057037, 300057038 Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 9. april 2013 3
Innhold 1. VERN 5 1.1. Formelt grunnlag for vern 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 5 2.1. Bygningshistorikk 5 2.2. Verneverdi 5 2.3. Formål med vernet 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD 6 3.1. Bygningsbeskrivelse. 6 3.2. Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 8 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 15 9. april 2013 4
1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningene i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningenes eksteriør. Den inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. 1.4. Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk De fem bygningene ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet bygningene som er plassert i de fire hageanleggene med tilknytning til respektive pasientbygning. Den femte bygningen er plassert lenger nord, og har trolig hatt en felles funksjon for pasientene. Det er kun gjort mindre forandringer med noen av bygningen i løpet av de ca 100 år den har eksistert, mens noen av disse har gjennomgått større forandringer som fjerning eller tildekking av vinduspartier. 2.2. Verneverdi Bygningene er av stor helsehistorisk betydning som et element i det helhetlige miljøet på Østmarka, og viser samtidens tro på den friske luftens helbredende virkning. Bygningene har også stor arkitektonisk verdi. 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningene som eksempel på lysthus på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 9. april 2013 5
3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningene er plassert i hageanleggene med tilknytning til respektive pasientbygning. Den femte bygningen er plassert lenger nord. Bygningene er enetasjes trebygninger med store deler av veggflatene i form av vinduspartier. Takene er valmet og dekket med metallplater. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. 9. april 2013 6
EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. 9. april 2013 7
Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Bygning 31 9. april 2013 8
Foto 2: Bygning 32 Foto 3: Bygning 33 9. april 2013 9
Foto 4: Bygning 34 Foto 5: Bygning 35 9. april 2013 10
Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering, men det antas at bygningene er fundamentert med grunnmur av støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningene. Ingen tiltak på grunn og fundament vurderes nødvendig. Bæresystem Enkelt bæresystem, trolig av stenderverk. Takkonstruksjon i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Vinduer Kledning av panel Enkle og uisolerte stendervegger med hhv. stående og liggende trepanel som har malt overflatebehandling (hvitt). Overflatebehandlingen er i tilfredsstillende stand. Det er kun registrert mindre riss i malingen. På værutsatte fasader (sør) ser man på den nederste delen veggen at panelet har tørt og oppsprukket trevirke bak malingen. Sokkel Sokkel (grunnmur/ringmur) er av støpt betong, upusset og umalt. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende, det er registrert noen riss og mindre sprekker, samt noen skjolder og malingssøl. Nedløp Nedløpsrør er av sink. Tilstanden er tilfredsstillende. Kun tre av de fem lysthusene har vinduer. Disse er til stor del eldre vinduer. De er inndelt i 16 glassruter. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er registrert sprukne glass i bygning 35. Tilstanden er ellers forholdsvis god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Panel: Det anbefales fornying av all treverk på fasaden hvert 5 7 år. Sokkel: Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Nedløpsrør: Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Ved neste gangs større reparasjonsarbeider av bygning 31 og 32, som per i dag ikke har vinduer, bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende med vinduer i samtlige fasader. Riktig utforming er da svært 9. april 2013 11
viktig, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Dører Trapper, balkonger etc. Tak Samtlige lysthus, unntatt bygning 32, har tofløyete dører. I bygning 31 har disse et nedre speil og et øvre parti delt inn i ni glassruter. Bygning 33 35 har også et nedre speil i hvert dørblad, men et øvre parti delt inn i åtte glassruter. Overflatebehandlingen er noe slitt og rust forekommer på noen av dørbladene. Det er kun bygning 31 som har utvendig trapp, i fasade sør. Trapp (2 trinn) av plasstøpt betong. Det er registrert riss og mindre sprekker og avskalling på trappen. Det er mye begroing/mose. Tekning: Takene er valmede tak med tekking av asfalt takbelegg på bygning 31 og 32 og med båndtekning på bygning 33, 34 og 35.Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Takrenner: Takrenner av Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs større reparasjonsarbeider av bygning 32, som per i dag ikke har dør, bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende med glassdør. Riktig utforming er da svært viktig, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, brett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Det anbefales rengjøring/fjerning av begroing på trapp. Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. 9. april 2013 12
Verneverdi / Sårbarhet sink. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Generelt Bygningenes eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriørene verneverdige grunnet sin karakteristiske utforming som lysthus. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 5 9. april 2013 13
Vinduer De eldre vinduene i bygningene er verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 Foto 7 9. april 2013 14
Foto 8 Foto 9 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april 2013 15