Smittemåter og smittespredning



Like dokumenter
Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Basale smittevernrutiner

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Bekledning for personalet

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Blodsmitte og stikkskader

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

EbolaVirusDisease EVD

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Smittevernseminar 3. mars 2010

Ventilasjon en introduksjon

Helsefremmende arbeid

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl. Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern

Medisinsk og Kirurgisk

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Sensorveiledning/informasjon Studium:

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Smittevern og Renhold

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

MRSA, ESBL og VRE. Isoleringsregimer. Avdeling for smittevern

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Forebygging av smitte

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Forebygging av smitte

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

RASK VESTFOLD 12. februar

Transkript:

Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014

Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport Smittemottaker

Smittefare Alvorlighetsgrad Smittemengde Smittestoffets overlevelse utenfor kroppen Mottakelighet for smitte

Smittemåte Direkte smitte Indirekte smitte Endogen smitte Eksogen smitte

Smittemåter Kontaktsmitte Dråpesmitte Luftsmitte (inhalasjon) Blodsmitte

Kontaktsmitte Direkte kontakt Indirekte kontakt Fekal oral smitte {Dråpesmitte (dråpekontakt)}

Spredning av stafylokokker til nyfødte Ingen fysisk kontakt: 6 10 % Fysisk kontakt uten håndvask: 43 % Fysisk kontakt med håndvask 14 % Mortimer et al 1966

Beskyttelse mot kontaktsmitte Hansker Smittefrakk Håndhygiene

Dråpesmitte Dråper: - fra luftveuene: snakking:100 ord: 250 dråper, 36 med bakterier hoste: 5.000 dråper, 700 med bakterier nysing:1 million dråper, 62.000 med bakterier Duguid JP. J Hyg Camb 1946;44:471 - ved oppkast, sprut av flytende materiale

Dråpesmitte Dråper > 0,1 mm Spredning 1 meter Inngangsport: øyne, nese, munn, Indirekte kontakt via hender Dråpe > 0.1 mm Dråpekjerne 1-5 µm

Tang JV J Hosp Infect 2006

Beskyttelse mot dråpesmitte Hansker Smittefrakk Munnbind Briller Håndhygiene

Luftsmitte Dråpekjerner fra luftveier og andre sekreter Støvpartikler hovedsakelig fra hud

Luftsmitte - dråpekjerner Aerosoler små dråper Dråpene: over ca 0,1 mm (faller) Dråpekjerne 1-5 µm Dråpekjerner: (dråper mindre enn enn 0,1 mm vil fordampe) under 0,01 µm større enn 5 µm mindre enn 5 µm Dråpe > 0.1 mm

Luftsmitte - dråpekjerner Tuberkulose Vannkopper Meslinger Influensa Leclair JM et al. NEJM 1980;302:8

Luftsmitte - hudpartikler Størrelse 5-60 µm, gjennomsnitt 12 µm Gjennomsnittlig fallhastighet 0,3 m/min Frigjøring av hudpartikler: - stillestående person: 10.000 per minutt - fysisk aktivitet: 50.000 per minutt Hudpartikkel 5-60 µm Kan bære flere bakterier/mikrokolonier

Beskyttelse mot luftsmitte Hansker Smittefrakk Munnbind/P3 maske Briller Hette Håndhygiene

Blodsmitte Smitte som overføres fra et menneske til et annet via blod, blodholdige kroppsvæsker/sekreter og/ellers blodprodukter Ingen smitteregime ved blodsmitte

Blodbårne smittestoffer Hepatitt virus B, C, D HIV Lassa/Ebola/Marburg/Krim-Kongo

Smittsomhet for blodbårne agens Smitteførende blod blodkomponenter spinalvæske peritonealvæske perikardvæske sårsekret fostervann pleuravæske vaginalsekret sæd leddvæske Lite smitteførende avføring ekspektorat tårevæske oppkast nesesekret svette urin morsmelk spytt

Pre- og post- eksponeringsprofylakse HBV preeksponeringsvaksinasjon hos helsearbeidere, særlig hos helsepersonell som er i en hyppig kontakt med blod og blodholdige kroppsvæsker. posteksponeringsvaksinasjon B immunglobulin HBIG innen 48 timer og deretter vaksinasjon. HIV posteksponeringsprofylakse antivirale medikamenter innen 2 timer hvis den som kanyler har blitt brukt på er HIV smittet. Vurderes av legen. HCV ingen profylakse.

Inokulasjonssmitte Smittestoffet føres inn i kroppen ved stikk eller ved direkte forurensning av åpne sår Kan forekomme med de fleste smittestoffer, men er mest aktuelt for blodbårne smittestoffer

Bryte smittekjeden Basale smittevernrutiner Tiltak som reduserer risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober fra kjente og ukjente smittekilder i sykehus

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hansker, munnbind, øyebeskyttelse/visir Arbeidsdrakt/frakk Renhold og desinfeksjon av inventar Håndtering av avfall og tekstiler Rengjøring/desinfeksjon og sterilisering av utstyr Pasientplassering (enerom, isolering)

Reduksjon av smitterisiko Rask og riktig diagnose Riktig isoleringsregime Effektiv behandling av infeksjonen Vaksinering Håndhygiene Beksyttelsesutstyr Fjerning av smittestoff - rengjøring og desinfeksjon

Læringsportalen E læring for alle Smittevern Håndhygiene Basale smittevernrutiner Isolering Teknisk desinfeksjon Preoperativerutiner