Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 07.06.2011 09.00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. Møtet starter med orientering om Naturbrukslinja ved Gausdal videregående skole v/inger S. Enger og Engebret Kråbøl. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 40/11 Sak 41/11 Sak 42/11 Sak 43/11 Sak 44/11 Sak 45/11 Sak 46/11 Sak 47/11 Sak 48/11 Sak 49/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 07.06.2011 REGNSKAP OG ÅRSMELDING GAUSDAL KOMMUNE 2010 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER 30.04.2011 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2010 - ENHETENE OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2010 TIL 2011 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORTER FOR 1. TERTIAL 2011 INNLANDET REVISJON IKS - ENDRING AV EIERSKAPSAVTALE EIDSIVA ENERGI AS - NY AKSJONÆRAVTALE FOR ETABLERING AV FRAMTIDIG EIER- OG KAPITALSTRUKTUR I SELSKAPET SALG AV KLUBBHUS TV-AKSJONEN 2011 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE
Sak 50/11 Sak 51/11 REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I REGION 3 - OPPLAND - HØRING SAMARBEID OM BRANN- OG BEREDSKAP I LILLEHAMMERREGIOENEN (ettersendes) Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 30.05.2011 Mona B. Nicolaysen Ordfører Lars Erik Lunde Kommunalsjef
Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/777 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/11 Formannskapet 07.06.2011 Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET 07.06.2011 Vedlegg: 1. Fordeling av fornyingsmidler (ref.sak 3) 2. Handlingsplan DA-midler 2011-12 og årsrapport 2010 (ref.sak 5) 1. Orientering: Langsua nasjonalpark - Åpning av Langsua nasjonalpark er 3. september på Liomseter. - Spørsmål om plassering av plakett (1 av 7 plaketter skal plasseres i Gausdal, nær verneområdet. 2. Orientering: Legesenter i Gausdal. 3. Ref. Fylkesmannen har fordelt fornyingsmidler. 4. Orientering om Kornhaug frafall av heftelser. 5. Handlingsplan DA - midler 2011-12 og årsrapport 2010 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 30
Gausdal kommune 4 Ark.: 212 Arkivsaksnr.: 10/1653 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb REGNSKAP OG ÅRSMELDING GAUSDAL KOMMUNE 2010 Vedlegg: 1. Regnskap for 2010 2. Årsmelding for 2010 3. Revisjonsberetning fra Innlandet revisjon IKS 4. Kontrollutvalgets uttalelse. SAMMENDRAG: Det foreslås at regnskapet for 2010 vedtas og at årsmeldingen for 2010 tas til etterretning. Det er videre foreslått at regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet og investeringsregnskapet avsettes til fond. SAKSOPPLYSNINGER: Regnskapet for 2010 ble avlagt med er regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på 12,6 mill. kr samt et regnskapsmessig mindreforbruk i investeringsregnskapet på 10,5 mill. kr. Regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke særskilt her, det vises til dokumentene vedlagt saken. Det vil bli forelagt kommunestyret egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2010 til 2011 samt overføring av overskudd/underskudd enhetene fra 2010 til 2011. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2010 vedtas. 2. Gausdal kommunes årsmeldingen for 2010 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på 12.630.818 kr avsettes i sin helhet til reservefondet 4. Regnskapsmessig mindreforbruk i investeringsregnskapet på 10.507.200 avsettes til kraftfond investering. 5. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: Disponering av tidligere års mindreforbruk drift 19301.9000.8802-12.630.818 K Avsetning til reservefondet 15401.9000.8802 12.630.818 D Disponering av tidligere års mindreforbruk inv. 09300.9000.8802-10.507.200 K Avsetning til kraftfond investeringer 05480.9000.8802 10.507.200 D Side 4 av 30
Gausdal kommune 5 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 11/724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER 30.04.2011 Vedlegg: Rapport finansforvaltningen per 30.04.2011 SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: I tråd med finansreglementet rapporteres det på finansforvaltningen per 1. terital 2011. Det vises til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapport vedrørende Gausdal kommunes finansforvaltning per 30.04.2011 tas til etterretning. Side 5 av 30
Gausdal kommune 6 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 11/500 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2010 - ENHETENE Vedlegg: Resultat for den enkelte enhet for regnskapsåret 2010. SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd fra 2010 til egne disposisjonsfond for den enkelte enhet. De enhetene som må dra med seg underskudd må dekke inn dette i driftsbudsjettet i 2011. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har vedtatt et prinsipp om at overskudd fra forrige regnskapsår skal kunne overføres til neste budsjettår og at underskudd tilsvarende skal dekkes inn. Det er i økonomireglementet en åpning at midlene kan settes på et eget disposisjonsfond for den enkelte enhet. Det innebærer at kun den delen av midlene som er nødvendige det aktuelle året benyttes og midlene vil dermed kunne fordeles over mer enn ett budsjettår. VURDERING: Det er gjort vurderinger i tilknytning til hvor mye den enkelte enhet skal få overført av overskudd / underskudd. Overskudd fra ett år til et annet har tidligere blitt overført til den enkelte enhet sitt driftsbudsjett og har i hovedsak gått til tiltak som ikke fordrer økt aktivitet senere budsjettår. I 2011 ser vi at noen enheter/planområder er avhengig av å nytte dette overførte overskuddet fra 2010 til å delvis dekke opp for pålagt nedtak i 2011. Dette er i utgangspunktet et dilemma ettersom utfordringen for 2012 fortsatt vil være der. Det anses likevel for å være en akseptert løsning ettersom dette vil være et grep i 2011 for å få noe mer tid til å foreta den nødvendige omstillingen. Etter at ordningen med overføring av overskudd/underskudd ble innført har dette blitt praktisert slik at driftsbudsjettet det kommende år har blitt styrket/redusert. En annen mulighet som kan nyttes er å avsette overskuddet for den enkelte enhet på et eget driftsfond. Det innebærer at de kan nytte dette fondet til å takle svingninger i driften fra ett år til et annet. Det vil også være mulig å kunne bygge seg opp en buffer for å møte en større utfordring som en vet vil komme. Som en følge av dette vil det i 2011 bli gjort slik at midlene først avsettes til et eget disposisjonsfond for den enkelte enhet. Enhetene beslutter derfor selv når midlene overføres til driftsbudsjettet. Det presiseres at dersom en enhet går med underskudd vil dette så langt det er mulig måtte dekkes opp av tidligere avsatte enhetsresultat før regnskapet avsluttes. Side 6 av 30
Sak 43/11 For de virksomheter som går med underskudd og skal dra med seg det videre, vil driftsrammen for 2011 bli nedjustert da det ikke er noe fond fra tidligere for å dekke opp for dette. Det vises til oversikt vedlagt saken der det er knyttet noen korte kommentarer til den enkelte enhet og de beløp som er foreslått avsatt på overskuddsfond for den enkelte enhet og hva som er foreslått nedjustering av driftsramme i 2011. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det overføres overskudd/underskudd fra 2010 til 2011 for enhetene som det framgår av vedlegg til saken med til sammen 4.485.000 kr. 2. De enheter som skal trekke med seg et overskudd får dette avsatt på et eget disposisjonsfond i balansen, midlene overføres fra kommunens reservefond. Dette utgjør til sammen 5.327.000 kr. 3. Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere bruk av enhetenes disposisjonfond i balansen i tråd med enhetenes behov i 2011. 4. De enheter som må trekke med seg et underskudd får et trekk tilsvarende det beløpet i sitt driftsbudsjett. Inndratte midler i drifta som følge av dette i 2011 på 842.000 kr avsettes til reservefondet. 5. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: 14904.2200.2021 Nedjustering ramme Fjerdum skole -300.000 K 14904.2400.2021 Nedjustering ramme Forset skole -186.000 K 14904.2600.2022 Nedjustering ramme Gausdal u-skole -356.000 K 15406.9000.8802 Avsetning til reservefondet 842.000 D 14904.9000.2531 Finansiering nedtak planområde 12-1.080.000 K 19406.9000.8802 Bruk av fond nedtak planområde 12 1.080.000 D Side 7 av 30
Gausdal kommune 8 Ark.: 212 Arkivsaksnr.: 11/684 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2010 TIL 2011 Vedlegg: Oversikt ubenyttede investeringsmidler fra 2010 som skal overføres til 2011. SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler fra 2010 overføres til 2011. Det foreslås å godkjenne låneopptak som følge av dette samt at budsjettet korrigeres tilsvarende oversikt vedlagt saken. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en årlig sak som forelegges kommunestyret til avgjørelse. Ubenyttede investeringsmidler fra 2010 må formelt budsjetteres på ny i 2011 for at vi skal kunne legge dem inn i budsjettet. Det er også noen prosjekter der det medgikk noe mer midler enn budsjettert i 2010 og dette avregnes i forhold til budsjett i 2011. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Ubenyttede investeringsmidler fra 2010 til 2011 overføres i tråd med oversikten som er vedlagt saken. 2. Det godkjennes økt låneopptak på 90.510.000 kr. Lånet tas opp som serielån og avdras over 25 år. 3. De økte investeringene finansieres slik: a. Bruk av lån startlån 4.733.500 kr b. Spillemidler ny idrettsplass 2.350.000 kr c. Tilskudd fra idrettslagene kunstgrasbane 164.000 kr d. Bruk reservefond internett/øk.sys 400.000 kr e. Bruk reservefond DTM laserskanning 98.000 kr f. Tilskudd til nærmiljøanlegg 200.000 kr g. Bruk av lån til egne investeringer 90.509.500 kr 4. Budsjettet justeres tilsvarende oversikten som er vedlagt saken. Side 8 av 30
Gausdal kommune 9 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 11/704 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORTER FOR 1. TERTIAL 2011 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2011 SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2011 tas til etterretning. Det er også foreslått tilleggsbevilgning og omprioritering mellom planområdene. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til selve tertialrapporten for kommentarer på status aktivitet og økonomi. Som følge av at det i rapporten framkommer opplysninger i tilknytning til at det på enkelte planområder er store utfordringer med å klare å overholde de økonomiske rammer vil det nå måtte vurderes å omprioritere mellom planområdene og tilleggsbevilge midler. Det vil i sammen møtet i formannskap / kommunestyre bli lagt fram en sak vedrørende ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi as. Denne avtalen vil innebære, dersom den blir vedtatt av eierne, at det foretas en kapitalnedsettelse med 0,75 mrd kr som blir utbetalt eierne i 2011 samt at 1,5 mrd kr av egenkapitalen i Eidsiva Energi as omgjøres til ansvarlig lån. Kapitalnedsettelsen vil utbetales LGE Holding as i 2011 og inngå i selskapets resultat for 2011. Dette danner grunnlag for et evt høyere utbytte enn normalt fra LGE Holding i 2012. Når det gjelder rentene på det ansvarlige lånet er det i utgangspunktet forutsatt at dette skal tilflyte kommunene allerede i 2011, men dette arbeides det med å få avklart i disse dager. En vil i tilknytning til rapporteringen for 2. tertial komme nærmere tilbake til hvorvidt dette har en resultateffekt i 2011 eller ikke. VURDERING: Administrasjonen har ved flere anledninger rapportert at det er store utfordringen innen barnevernet. Det er flere omsorgsovertakelser og saker generelt. Dette innebærer at den økonomiske rammen blir for liten. For hver krevende sak vil det bli generert utgifter som vil vedvare inntil barnet blir mygdig. Det er for inneværende år behov for en tilleggsbevilgning i størrelsesorden 2 mill. kr. Dette er samme beløp som ble overskridelsen på dette området i 2010. Som det også framgår av selve rapporten er rådmannen av den oppfatning at det ikke er mulig å fullt ut innfri kommunestyrets nedtak på planområde 1 Administrative fellestjenester uten at kjerneoppgaver/lovpålagte oppgaver da må overføres til enhetene. Dette vil i så fall måtte generere mer administrativt arbeid der på bekostning av tjenester til brukerne. Rådmannen mener at dette ikke kan gjennomføres i den situasjonen som kommunen nå er i Side 9 av 30
Sak 45/11 der enhetene allerede er svært presset på ressurser. Rådmannen foreslår ikke å justere budsjettet nå, men dette må ses på i forbindelse med rapporteringen for 2. tertial. Barnehageområdet kan ha utfordringer i forhold til rammen, noe som knytter seg til overgangen til ny finansieringsordning. Imidlertid ser det ut til at planområdet vil balansere i 2011 som følge av at det vil kunne brukes av overført overskudd fra 2010. Vi vil se nærmere på dette inn mot budsjett 2012 Finansiering: Etter at kommunens refusjonskrav vedrørende ressurskrevende tjenester er ferdig fylt ut og sendt inn viser det et inntektsanslag for 2010 på 2,7 mill. kr. I regnskapet for 2010 ble det anslått en inntekt vedrørende dette på 2 mill.kr. Dette innebærer at 0,7 mill. kr vedrørende dette kan inntektsføres i 2011. I budsjettet for 2011 er det budsjettert med en inntekt på 2,2 mill. kr. Dersom inntekten for 2011 blir på samme nivå som i 2010 vil dette innebære en påplussing med ytterligere 0,5 mill. kr. Til sammen vil dette innebære en økt inntekt i 2011 på ca 1,2 mill. kr. Det foreslås at dette korrigeres i budsjettet for 2011 på planområde 11 Helse. Kommunen har ikke lenger ansatt egen landbruksvikar. Dette innebærer at det i budsjettet kan frigjøres lønnsmidler tilsvarende netto 0,2 mill. kr. Det foreslås at midlene inndras fra planområde 2 Næring og miljø. I tilknytning til tilskudd til filmsatsingen ble det vedtatt at det i 2010 skulle gis et tilskudd på 75.000 kr og i 2011 et tilskudd på 90.000 kr. Ettersom det ikke kom utbetalingsanmodning i forhold til tilskuddet i 2010 ble dette ikke utgiftsført, og i 2011 vil derfor begge beløpene komme til utbetaling. Ettersom det er budsjettert med 300.000 kr på denne posten vil det dermed være mulig å inndra kr 135.000 i 2011 fra planområde 2 Næring og miljø. På planområde 6 og 7 ble det i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling lagt inn et økt nedtak i driftsrammen. Dette nedtaket er såpass stort at det er problematisk å innfri. Det har imidlertid oppstått den situasjonen for 2011 at det er en økning i antall enheter / volum som ligger til grunn for eiendomsskatt. Dette innebærer at det er mulig å oppjustere inntektsanslaget med ca 0,6 mill. kr. Etter som eiendomsskatten er på planområde 13 er det nødvendig med en politisk tilslutning til denne inndekningen for 2011, og dette presenteres derfor nå for kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2011 tas til etterretning. 2. Det tilleggsbevilges 2 mill. kr til kommunens barnevern. 3. Kommunestyret slutter seg til at økt inntekt fra eiendomsskatten i forhold til det som var budsjettert kan bidra til å dekke opp deler av nedtaket på planområdene 6 og 7. 4. Tilleggsbevilgningen finansieres ved å a. øke budsjettet vedrørende tilskudd til ressurskrevende tjenester med 1,2 mill. kr. b. redusere budsjettet til landbruksvikarordningen med 212.846 kr. c. redusere tilskuddet til filmsatsingen med 135.000 kr. d. bruk av reservefond med 452.154 kr. Side 10 av 30
Sak 45/11 5. Det gjøres følgende budsjettendringer: 14904.4100.2521 Styrking av barnevernet 2.000.000 D 18100.1900.2544 Økt tilskudd ress.kr. tjen. -1.200.000 K 14904.4800.3255 Red. utg landbruksvikar -212.846 K 14300.1900.3253 Red tilskudd filmsatsing -135.000 K 19401.9000.8802 Bruk av reservefond -452.154 K Side 11 av 30
Gausdal kommune 12 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 11/612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Rannveig Mogren INNLANDET REVISJON IKS - ENDRING AV EIERSKAPSAVTALE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Selskapsavtalen SAKSOPPLYSNINGER: Ringebu kommune har sagt opp sin deltagelse i Innlandet Revisjon IKS med virkning fra 01.01.11. Ringebu kommune hadde en eie og ansvarsandel på 2,62 % i Innlandet Revisjon IKS. Uttreden av Ringebu kommune som eier medfører endringer i selskapsavtalens 1, 2. setning og 4 2. avsnitt som skal godkjennes av deltagerkommunene. Endringene ble enstemmig vedtatt i representantskapets møte 28.04.11. Selskapsavtalen 1, 2. setning endres til: Deltagere i selskapet er kommunene: Oppland fylkeskommune Jevnaker kommune Lunner kommune Gran kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Gjøvik kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer kommune Nord-Fron kommune Side 12 av 30
Sak 46/11 Selskapsavtalen 4 andre avsnitt endres til: Eier- og ansvarsdelene fordeler seg som følger; Kommune Eierandel 500 Oppland fylke 19,51 % 501 Lillehammer 14,65 % 502 Gjøvik 16,09 % 516 Nord Fron 3,46 % 521 Øyer 2,85 % 522 Gausdal 3,62 % 528 Østre Toten 8,56 % 529 Vestre Toten 7,36 % 532 Jevnaker 3,71 % 533 Lunner 4,95 % 534 Gran 7,66 % 536 Søndre Land 3,53 % 538 Nordre Land 4,05 % SUM 100,00 % Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune godkjenner endringene i Innlandet Revisjon IKS selskapsavtale 1, 2. setning og selskapsavtalen 4 2. avsnitt. Side 13 av 30
Gausdal kommune 14 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/769 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/11 Formannskapet 07.06.2011 / Kommunestyret 16.06.2011 Saksbehandler: Marit Bråten Homb EIDSIVA ENERGI AS - NY AKSJONÆRAVTALE FOR ETABLERING AV FRAMTIDIG EIER- OG KAPITALSTRUKTUR I SELSKAPET Vedlegg: 1. Forslag til ny aksjonæravtale. 2. Fordelingen av aksjer i hver aksjeklasse per eier. 3. Fordeling av ansvarlig lån på 1,5 milliarder kr og kapitalnedsettelse på 750 millioner kr med utbetaling til dagens eiere. 4. Standard avtale om ansvarlig lån mellom Aksjonær og Selskapet. 5. Notat med oversikt over endringer fra gjeldende til ny aksjonæravtale. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Gjeldende aksjonæravtale datert 04.11.2009. Brev til OED av 02.09.2010. Brev fra OED av 03.01.2011. SAMMENDRAG: Denne saken inneholder forslag til ny avtale mellom dagens aksjonærer i Eidsiva om hvordan eier- og kapitalstrukturen skal være i selskapet framover. Gjennom avtalen sikres et langsiktig regionalt offentlig eierskap i selskapet ved at dagens eierkommuner bekrefter et 51 % eierskap i selskapet med en 15-års tidshorisont fram til 2026, samt et 34 % eierskap fra 2026 til 2036, samtidig som det samlet sikres et 67 % offentlig eierskap slik at Eidsiva ikke kommer i konflikt med reglene i Industrikonsesjonsloven for vannkrafteiende selskaper. Saken kan oppsummeres i fem punkter: 1. Eidsiva sikres 67 % offentlig eierskap gjennom aksjonæravtalen for å tilfredsstille de nye kravene om offentlig eierskap og kontroll med vannkrafteiende selskaper 2. Eidsiva sikres 51 % offentlig regionalt eierskap (kommuner og fylkeskommuner i Hedmark og Oppland) fram til 2026, og 34 % deretter fram til 2036. 3. Eidsiva posisjoneres for å kunne innhente inntil 33 % ny aksjekapital innen utgangen av 2021 uten å berøre eierskapet omtalt i punktene 1 og 2 ovenfor. Dette muliggjøres ved at dagens eiere på noen nærmere forutsetninger - forplikter seg til å eie sine A-aksjer fram til 2021 for å kunne disponere denne aksjeklassen til eventuelle kapitalutvidelser (emisjoner eller fusjoner) med den følge at dagens aksjeeiere vil få sine A-aksjer erstattet med tilsvarende B- eller C-aksjer. Se definisjon av aksjeklasser i punkt 6. 4. Eidsiva optimaliserer forholdet mellom egenkapital og lånekapital ved at det gjennomføres en kapitalnedsettelse på 1,5 milliard kroner som ikke utbetales til eierne, men lånes tilbake som ansvarlig lån med avtalt renteavkastning Side 14 av 30
Sak 47/11 5. Dagens eiere utbetales 750 millioner kroner ved en kapitalnedsettelse for å øke aksjonærenes likviditet. Renteeffekten av utbetalingen kommer aksjonærene til gode, men reduserer resultatet i selskapet tilsvarende. Bakgrunn Det er 10 år siden Eidsiva ble etablert, og 6 år siden det ble et vertikalintegrert energikonsern (produksjon, distribusjon og salg) i Innlandet. Selskapet er eid av Hedmark og Oppland fylkeskommuner samt 26 av kommunene i de samme fylkene, noen gjennom holdingsselskaper. I tråd med selskapets visjon "Drivkraft for oss i Innlandet" har selskapet videreført og utvidet vannkraftproduksjonen, gitt sikker strømforsyning til hele regionen samt vært en motor for utvikling av bredbånd og bioenergi, kompetanse og forretningsmuligheter i Innlandet. Selskapet hadde i 2010 en omsetning på ca 4,5 milliarder kroner, hadde 153.000 kunder, ca 1000 ansatte og betaler 290 millioner kroner i 2011 som utbytte til sine eiere basert på 2010-regnskapet. Aksjonærenes totale avkastning på aksjen har vært over 9 % per år i perioden 2004-2011. Strategi og utfordringer fremover Eidsiva er i dag et 100 % offentlig eid selskap, og eierne er enige om at virksomheten i selskapet skal baseres på forretningsmessige prinsipper for å få til en framtidsrettet industriell utvikling som samtidig ivaretar eiernes krav til god avkastning, og bidrar til den regionale utvikling i Innlandet. Spesielle oppgaver, og strategiske tema for selskapet framover, er: Bidra i løsningen av klimakrisen og EUs mål på området fram til 2020 om: o 20 % økning av fornybar energi - Eidsivas satsing på utbygging av og vannkraft, bioenergi og vindkraft i Hedmark og Oppland gjør selskapet til en ledende aktør i Norge o 20 % redusert energiforbruk - Eidsiva er eneste norske energiselskap som, sammen med fylkeskommunene, har etablert energirådgivning i henhold til EUs standard. (Energiråd Innlandet AS) o 20 % redusert CO 2 utslipp - Eidsiva arbeider med å legge forholdene til rette for konvertering fra fossilt brensel til fornybar energi både med fjernvarme og innen transportsektoren med elbiler Økt nordisk integrasjon med felles sluttbrukermarked Økt krav til effektivitet, service og leverings- og forsyningssikkerhet i alle ledd Bedret omdømme for energibransjen og for selskapet. Utvikling av aksjonærenes verdier og ivaretakelse av avkastningskrav i et kraftmarked med økende uforutsigbarhet Riktig eier- og kapitalstruktur for å sikre selskapet handlekraft for fortsatt vekst og utvikling Side 15 av 30
Sak 47/11 Problemstillinger knyttet til framtidig eier- og kapitalstruktur 1. Tilpasning til endret industrikonsesjonslov Konsesjonsreglene ble endret av Stortinget ved ny lov 28. september 2008. Gjennom dette etablerte Industrikonsesjonsloven 2 en konsolideringsmodell som innebærer at offentlig eierskap og kontroll med Eidsiva Energi med bakenforliggende eiere, og underliggende selskaper innen vannkraft, på konsolidert basis (sammenlagt direkte og indirekte eierskap) må utgjøre minst 67 % av det enkelte vannkraftselskaps kapital og stemmer. Eidsiva har derfor forelagt problemstillinger knyttet til privat eierskap i både Eidsiva Energi og holdingselskapene for Olje- og energidepartementet (OED) gjennom et brev og et førsteutkast til ny aksjonæravtale. OED har i brev av 3.1.2011 klargjort innholdet i konsolideringsmodellen. Det er avklart at det er umulig å kombinere Eidsivas aksjonæravtale som tillater inntil 33 % privat eierskap i Eidsiva med at det samtidig kan være privat eierskap i holdningsselskapene som eier aksjer i Eidsiva på vegne av kommuner og fylkeskommuner. Dersom det skulle innlemmes privat eierskap i et holdingselskap, vil det direkte redusere muligheten for privat eierskap i Eidsiva Energi. Det er derfor inntatt i ny aksjonæravtale at offentlige holdingsselskaper som eier aksjer i Eidsiva, ikke kan ha private eiere (avtalens pkt 1.1, bokstav d). 2. Nødvendig tilpassing av eierstrukturen for å sikre et fortsatt langsiktig regionalt og offentlig eierskap Gjeldende aksjonæravtale sikret minst 51 % offentlig, regionalt eierskap i selskapet fram til 31.12.2010 og deretter 34 % fram til 2026. 51 % eierskap sikrer kontroll og styring med selskapet. 34 % kan i hovedsak bare hindre endringer i vedtektene. Etter drøftinger mellom dagens eiere har en kommet fram til at 51 % regionalt offentlig eierskap også er ønskelig framover. For å unngå at det regionale eierskapet ble redusert fra 51 % til 34 % uten at ny aksjonæravtale var kommet på plass, har eierne behandlet en sak som gjør at den allerede vedtatte konvertering av D-aksjer til B-aksjer pr. 1.1.2011 utsettes til ny aksjonæravtale med annen løsning foreligger. Med den verdiskaping Eidsiva står for i Innlandet, og som i stor grad er basert på utnytting av Innlandets naturressurser, infrastruktur og kompetanse, er det så langt både selskapets og eiernes syn at Eidsiva må sikres en langsiktig regional og offentlig styring samtidig med god avkastning og forutsigbare utbytter fra eierkapitalen. I forslaget til ny aksjonæravtale sikres dette på tre måter: o Ny aksjonæravtale foreslås inngått for 25 år for perioden 2011-2036. o Det nedfelles i aksjonæravtale og vedtekter at regionale, offentlige eiere (dvs kommuner og fylkeskommuner i Oppland og Hedmark) skal ha minst 51 % av aksjene i selskapet med tilsvarende styringsmuligheter i generalforsamling og bedriftsforsamling fram til 31.12.2026 og 34 % fram til 31.12.2036. Side 16 av 30
Sak 47/11 o Det nedfelles likeså at aksjonærene reserverer sin A-aksjer i 10 år (2011 til 2021) for den situasjonen at Eidsiva kan gjennomføre hjemkjøp av aksjer/andeler i kraftselskaper i Innlandet, eller for innfusjonering av andre energiselskaper som ligger innenfor selskapets vedtatte strategi Dette betyr at selskapets framtidige eierstruktur foreslås satt opp med sikte på at kommuner og fylkeskommuner i Innlandet, samt deres holdingselskaper, skal eie minst 51 % av aksjene i Eidsiva og dermed ha flertall i generalforsamling og bedriftsforsamling. De regionale offentlige eierne vil ha, alene eller sammen med andre offentlige eiere i Norge, 67 % eierskap og dermed kontroll med alle beslutninger i selskapet. 3. Sikre framtidig aksjeverdi og avkastning for eierne gjennom å legge til rette for kapitalutvidelser I utgangspunktet vil Eidsiva med sin langsiktige virksomhet gi sikker og langsiktig avkastning til eierne også i framtida. I snitt har Eidsiva levert et årsresultat etter skatt på ca 400 millioner kroner hvorav i underkant av 300 millioner kroner de siste år er utbetalt som utbytte til eierne, og det resterende resultat er blitt igjen i selskapet som økt egenkapital for å videreutvikle verdiene i Eidsiva. Et verdiskapende punkt for eierne vil være gjennomføring av oppkjøp, fusjoner og investeringer innenfor Eidsivas forretningsområder som finansieres med låneopptak eller gjennom emisjon av nye aksjer i selskapet. Det tenkes spesielt på tilbakekjøp av vannkraftsressurser i Hedmark/Oppland som i dag har offentlige eiere utenfor regionen. Forslaget til ny aksjonæravtale åpner for å ta inn inntil 33 % ny aksjekapital for finansiering av framtidig oppkjøp og vekst i perioden 2011 til 2021. For å kunne få dette til, foreslås at eiernes A-aksjer (33 % av dagens aksjer) låses for salg for eierne slik at denne aksjeklassen kan reserveres for fusjon eller kapitaltilførsel til selskapet i perioden fram til 2021. Dette for å unngå at kapitalbehovet ved en emisjon bare kan løses via offentlige eiere. Dagens Eidsiva som før kapitalnedsettelsene er verdsatt til 11,4 milliarder kroner, vil på denne måten kunne bli tilført 5,7 milliarder kroner i ny kapital. Det vil kunne være krevende for dagens eiere alene å klare en slik finansiering selv om de vil ha fortrinnsrett ved tegning av nye aksjer. Dagens eiere vil ved en slik emisjon få erstattet sine A-aksjer med tilsvarende B- og C-aksjer. Det følger imidlertid av aksjonæravtalens pkt. 1.2 at denne konverteringsplikten må bekreftes av minst 2/3 av aksjonærenes stemmer på eiermøte hvert tredje år første gang i 2014. Oppnås ikke 2/3 flertall, faller konverteringsplikten bort. Skal dagens eiere på sin hånd oppnå en verdistigning gjennom å ta inn nye eiere, må Eidsiva framstå som et spennende og offensivt selskap med kompetanse og innovasjonskraft til å være blant de aller fremste i sin bransje i Norden slik at inngangsprisen for nye eiere i Eidsiva blir høyest mulig. Kun ved en slik forventning fra potensielle investorer, vil dagens eiere få riktig betalt ved å ta inn nye eiere. Forslaget til ny aksjonæravtale legger til rette for at eksterne investorer skal oppfatte Eidsiva som et framtidsrettet selskap som det er interessant å delta i - sammen med dagens langsiktige og samkjørte offentlige majoritetseiere. Side 17 av 30
Sak 47/11 I den nye aksjonæravtalen legges det opp til at Eidsiva posisjoneres for å kunne finansiere oppkjøp og investeringer ved å ta inn nye finansielle og/eller industrielle eiere med inntil 33 % eierskap. 4. Tilpassing av forholdet mellom egenkapital og lånekapital Eiernes utbetalte avkastning i Eidsiva har så langt vært knyttet til utbetalt utbytte og til kapitalutbetalingen på en milliard kroner i 2007. I denne saken foreslås det at det skal foretas en kapitalnedsettelse på 1,5 milliarder kroner i Eidsiva som eierne låner tilbake til selskapet med avtalt rente. Etter dette vil den årlige utbetalingen til eierne bestå av en kombinasjon av utbytte og rente på ansvarlig lån. Denne løsningen er etablert i mange selskaper og er en god løsning også for Eidsiva. Selv om årlig rentekostnad øker, gir 15 års løpetid og etableringen av lånet som et ansvarlig lån Eidsiva en god balansestruktur overfor finansmarkedet. Eidsiva har i dag en bokført egenkapital på rundt 47 %. En ekstern vurdering av verdijustert egenkapital som ble gjennomført i mars 2011, viste en verdijustert egenkapital på 11,4 milliarder kroner (56,8 %). Gjennom tilslutning til foreliggende aksjonæravtale vil egenkapitalen i selskapet reduseres med 1,5 milliarder kroner som kapitalnedsettelse, mot at eierne samtidig låner tilbake det samme beløp til selskapet i form av et ansvarlig lån med fast rente 7 % p.a. Selskapets verdijusterte egenkapital vil etter dette være 9,9 milliarder kroner. I 2026 kan långiverne velge mellom innfrielse av lånet eller hel eller delvis konvertering av lånet til aksjekapital i selskapet jfr. punkt 7 og 8 i låneavtalen. Det legges opp til at lånet kan overføres både fra holdingselskap til bakenforliggende kommune og motsatt fra kommune til holdingselskap. Etablering av ansvarlig lån vil være skattemessig gunstig for selskapet fordi rentekostnadene trekkes fra før et overskudd kommer til beskatning, mens tilsvarende renteinntekter ikke beskattes i kommunene eller fylkeskommunene. Utbytte er derimot en utbetaling etter at selskapsskatt er fratrukket. Fordelingen av lånet vil være i forhold til antall C-aksjer. Ved salg av C-aksjer mellom regionale, offentlige eiere skal den forholdsmessige andel av lånet følge aksjen. Med utgangspunkt i eksempelvis 275 millioner kroner i årlig utbytte til eierne, vil framtidig årlig overføring til eierne etter etablering av det ansvarlige lånet bestå av 105 millioner kroner i rente (7 % av 1,5 milliarder kroner) og 170 millioner kroner i utbytte (105+170=275). Etter dette vil aksjonærenes avkastning i Eidsiva bestå av: Renter på ansvarlig lån Årlig utbytte til eierne Tilbakeholdt overskudd i konsernet Verdiutvikling på egenkapitalen utover tilbakeholdt overskudd Det er for øvrig lagt til grunn i forslaget til ny aksjonæravtale at selskapet årlig skal utbetale et minimumsutbytte som tilsvarer 0,5155 kroner pr. aksje. For LGE-H utgjør dette kr. 29,5 mill. I tillegg kommer rentene av det ansvarlige lånet som utgjør kr. 17,6 mill. Totalt vil dette utgjøre kr. 47,1 mill. Gausdal kommunens andel (22,84 % som er kommunens eierandel i LGE-H) vil være kr 10,8 mill. Kommunestyret har lagt inn en forutsetning i økonomiplanen for 2011-2014 om et årlig utbytte på 11,4 mill. kr for Gausdal. Side 18 av 30
Sak 47/11 5. Kapitalnedsettelse på 750 millioner kroner for utbetaling til nåværende eiere I forslaget til ny aksjonæravtale reduseres nåværende eieres muligheter til å ta ut verdier ved salg av dagens omsettelige A og B-aksjer ved at kravet til offentlig regional kontroll økes fra 33 % til 51 % - samtidig som bindingene i aksjonæravtalen økes tidsmessig fra 2026 til 2036, og ved at omsetteligheten i A-aksjen til private tas bort fram til 2021. Selv om etablering av den nye aksjonæravtalen har til hensikt å gi eierne langsiktig meravkastning av eierskapet, foreslås det likevel en utbetalingsom reduserer ulempen ved den kortsiktige finansielle låsing for de nåværende eiere. Forslaget er at det foretas en utbetaling på 750 millioner kroner til dagens eiere gjennom reduksjon av egenkapitalen i selskapet. Etter dette vil ny bokført egenkapital i Eidsiva samlet, etter kapitalnedsettelse på 1,5 milliarder kroner i pkt. 4 over og denne utbetaling til eierne på 750 millioner kroner være 5,2 milliarder kroner - 32 % av bokført totalkapital. Den verdijusterte egenkapitalen vil være 9,15 milliarder kroner - 45,8 % av verdijustert totalkapital. Utbetalingen på 750 millioner kroner innebærer en mulig årlig renteavkastning hos aksjonærene, og en tilsvarende rentekostnad på selskapets hånd. 6. Fordeling av eierskapet på ulike aksjeklasser Eierne har i dag fordelt sin aksjebeholdning på fire ulike aksjeklasser: 33,33 % A-aksjer som er fritt omsettelige 12,08 % B-aksjer som er forbeholdt offentlige eiere 37,59 % C-aksjer som er forbeholdt regionale, offentlige eiere 17,00 % D-aksjer Det er nedfelt i gjeldende aksjonæravtale at D-aksjeklassen skal konverteres til B-aksjer. Hvis D-aksjeklassen i stedet konverteres til C-aksjer og B-aksjer, så vil C-aksjene utgjøre 51 % og være grunnmuren i det langsiktige regionale offentlige eierskapet framover. Foreliggende avtale legger opp til dette, noe som vil gi følgende aksjefordeling for den enkelte eier etter at aksjonæravtalen er gjennomført: 33 % A-aksjer 16 % B-aksjer 51 % C-aksjer Et fortsatt regionalt offentlig eierskap på 51 % er sentralt for å sikre regionen avgjørende innflytelse på selskapets utvikling. Men muligheten for kapitalforhøyelser/fusjoner med utstedelse av A-aksjer anses også viktig for selskapet. For å ivareta begge disse hensynene foreslås altså bestemmelser som innebærer at eiernes nåværende A-aksjer fryses for omsetning, unntatt til andre C-aksjonærer, i perioden 2011 til 31.12.2021. Det antas at selskapet innen en slik tidshorisont vil få avklart og eventuelt gjennomført de strukturelle grep i Innlandet som ligger i strategien, eller gjennomført ønskede hjemkjøp av kraftverksaksjer eller kraftverksandeler i Oppland eller Hedmark. Side 19 av 30
Sak 47/11 De enkelte eiere vil i ny aksjonæravtale få en lik fordeling av aksjer i de ulike aksjeklasser, og aksjonærene likebehandles i konverteringsprosessene. Sammensetningen av aksjebeholdningen for den enkelte eier i ny aksjonæravtale vil være: 33 % A-aksjer med begrenset omsettelighet fram til 31.12.2021 16 % B-aksjer reservert for kun norske, offentlige eiere 51 % C-aksjer reservert kun for fylkeskommuner og kommuner i Hedmark og Oppland samt deres holdingsselskaper. 7. Regnskapsmessige konsekvenser og bokføringer i kommunenes og fylkeskommunenes regnskaper Det er to problemstillinger i kommunen av mer regnskapsmessig art som berøres av forslaget til ny aksjonæravtale og kapitalnedsetting: 1. Hvordan skal nedsetting av egenkapitalen med kontant utbetaling til eierne bokføres? 2. Hvordan skal nedsetting av egenkapitalen med tilsvarende etablering av ansvarlig lån til Eidsiva håndteres? Ad 1: Hvordan skal nedsetting av egenkapitalen med kontant utbetaling til eierne bokføres? En utbetaling til kommuner/fylkeskommuner på 750 millioner kroner gjennom nedsettelse av egenkapitalen i Eidsiva, må inntektsføres i kommunene i det året utbetalingen skjer. Spørsmålet som må vurderes er om inntektsføringen skal skje i drifts- eller investeringsregnskapet. Ved inntektsføring i driftsregnskapet kan midlene brukes til både driftsformål eller kapitalformål, ved inntektsføring i investeringsregnskapet kan midlene bare brukes til kapitalformål. Kommuner som direkte eier i Eidsiva (gjelder ikke for Gausdal) En utbetaling på 750 millioner kroner vil ligge innenfor tilbakeholdte resultater i Eidsiva, og kunne vært utdelt som utbytte etter aksjelovens regler. Så langt utdelingene ligger innenfor opptjente resultater i Eidsiva i eierperioden, vil det være riktig å inntektsføre utdeling i kommunens driftsregnskap som en finansinntekt. Denne vurderingen er drøftet med og gitt tilslutning fra revisjonsfaglig hold. Kommuner og fylkeskommuner som indirekte eier i Eidsiva via Holding: (gjelder for Gausdal) De kommuner/fylkeskommuner som har plassert sitt eierskap i et mellomliggende Holding, skal gjøre vurderingen av opptjening opp mot Holding. Utbetalingen fra Eidsiva vil bli regnskapsmessig inntektsført i Holding i 2011, og vil kunne utdeles som utbytte til kommune/fylkeskommune først i 2012 (med bakgrunn i regnskapet til Holding for 2011). Dersom man ønsker å få tilgang til likviditeten i 2011, kan dette gjennomføres ved en kapitalnedsettelse i Holding. En slik kapitalnedsettelse i Holding i 2011 med utbetaling til kommune/fylkeskommune vil bli å inntektsføre i investeringsregnskapet (altså motsatt av tilfellet hvor aksjene er direkte eiet av kommune). Bakgrunnen for ulik konklusjon er at vurderingen knytter seg til hvorvidt Holding har opptjent resultatene på utdelingstidspunktet, og ikke hvorvidt Eidsiva har opptjent tilsvarende. Dersom man avventer utdeling fra Holding til kommune/fylkeskommune til 2012, vil løsningen bli inntektsføring i driftsregnskapet, da Holding vil ha opptjent resultatet på utdelingstidspunktet.) Videreføringen av Side 20 av 30
Sak 47/11 kapitalnedsettelsen fra Eidsiva kan videreføres til bakenforliggende kommune gjennom en påfølgende kapitalnedsettelse i Holdingselskapet. Rådmannen foreslår at midlene ikke tas ut av LGE-H i 2011. Det foreslås videre at eierne avklarer hvordan dette skal løses før regnskapsavslutningen for selskapet for regnskapet 2011. I utgangspunktet kan eierne velge å la midlene forbli i holdingsselskapet eller ta det ut som utbytte i 2012 helt eller delvis. Dersom en velger å ta ut dette (helt/delvis) bør dette benyttes til formål som bidrar til å øke kommunens økonomiske handlingsrom (reserver) og/eller til prioriterte investeringer. Det må ikke benyttes til å øke kommunens generelle driftsnivå da et eventuelt utbytte i denne størrelsesorden er knyttet til en nedkapitalisering i Eidsiva. Ad 2: Hvordan skal nedsetting av egenkapitalen med tilsvarende etablering av ansvarlig lån til Eidsiva håndteres? Det som skjer med hensyn til det ansvarlige lånet, er at verdiene knyttet til eierskapet i Eidsiva i kommunes/fylkeskommunens balanser flyttes fra aksjer til ansvarlig lån. Dersom man i kommunens/fylkeskommunens regnskap har bokført aksjene i Eidsiva til kostpris tilknyttet transaksjonene i 2000/2004, vil man ikke få noen effekt for kommunens egenkapital. Ansvarlig lån bokføres til pålydende, og bokført verdi av aksjene reduseres med et tilsvarende beløp. Resterende aksjer i Eidsiva vil stå bokført som finansielt anleggsmiddel, og tilsvarende vil være løsningen for det ansvarlige lånet. Løsningen vil bli tilsvarende for kommuner/fylkeskommuner med Holding, som de med direkte eierskap. Eneste forskjell er at vurderingen knytter seg til kommunens aksjer i Holding og ikke i Eidsiva. Dersom kommunen ikke har noen bokført verdi på sine aksjer i Eidsiva, vil man få en økning av kommunes egenkapital ved at lånet tillegges balansen med andelen av 1,5 milliarder kroner uten en tilsvarende nedskriving av verdien aksjer (da disse forutsetningsvis ikke har noen bokført verdi). Transaksjonen føres i investeringsregnskapet for å ende opp i balanseregnskapet som økning i utlån på andelen av 1,5 milliarder kroner som gir en tilsvarende økning av egenkapitalen også her uten regnskapsmessige effekter i forhold til årsresultatet. Forholdet til kommunelovens 52 Et siste punkt som rådmannen har vurdert er om etableringen av et ansvarlig lån strider med bestemmelsene i kommuneloven 52 om finansforvaltning. Gausdal kommune har ikke inntatt noe i sitt finansreglement i tilknytning til håndtering av denne typen utlån. Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunen skal eie aksjer i Eidsiva Energi as via LGE Holding as. Det som skjer gjennom etablering av det ansvarlige lånet er således bare en restrukturering av et allerede etablert eierskap i Eidsiva som gir redusert risiko og økt avkastning i forhold til bare å sitte med aksjer. Rådmannen ser derfor ikke noe som er til hinder for å foreta et slikt utlån. Konklusjon Side 21 av 30
Sak 47/11 Foreliggende sak er viktig og utfordrende å ta stilling til for de offentlige eierne av Eidsiva Energi AS. Den handler om å finne en god, felles og langsiktig eier- og kapitalstruktur for selskapet framover som gjør at selskapet gis industrielle og forretningsmessige muligheter som i neste omgang både kommer Innlandet som region til gode, og som ivaretar eiernes aksjeverdier og avkastning på eierkapitalen i form av utbytte og renter. Rådmannen mener at de viktige hensyn, som ivaretas gjennom forslaget til ny aksjonæravtale, er: Etablering av et langsiktig, regionalt offentlig majoritetseierskap ved at Innlandets kommuner/fylkeskommuner og holdingsselskaper sikres og forpliktes til 51 % eierskap i Eidsiva til 2026. Sikre at Eidsivas eierskap til enhver tid tilfredsstiller konsesjonskravene om offentlig kontroll og styring dvs. minimum 67 % offentlig eierskap samlet i vannkrafteiende selskap. Likebehandling av aksjonærene. Posisjoneringen av Eidsiva for realisering av interessante framtidige industrielle muligheter gjennom å reservere A-aksjeklassen de neste 10 år for å innhente ny aksjekapital eller gjennomføre fusjoner for å kunne få kontroll med mer av vannkraftproduksjonen og energisektoren i Oppland og Hedmark. Foreslått tilpassing av forholdet mellom egenkapital og lånekapital i selskapet har med finansiell optimalisering i selskapet å gjøre, og er gunstig både for selskapet og eierne. Det er liten tvil om at dagens eiere har vært både strategiske, langsiktige og lojale mot Eidsiva Energi og det synes klokt at et fortsatt langsiktig, offentlig regionalt eierskap langs de linjer som er trukket opp i ny aksjonæravtale utkvitteres med en utbetaling til eierne på dette tidspunkt som representerer en vesentlig milepæl for selskapet Prinsipielt kan denne saken avgjøres av generalforsamlingen i LGE-Holding, men med bakgrunn i sakens innhold og konklusjoner er det viktig at dette er solid forankret hos eierne i holdingsselskapet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at generalforsamlingen i LGE-Holding godkjenner ny aksjonæravtale i Eidsiva Energi AS 2. Gjennom godkjennelse av ny aksjonæravtale, gir kommunestyret sin tilslutning til at generalforsamlingen i LGE-Holding legger følgende til grunn: a. Det gjennomføres en kapitalnedsetting i Eidsiva Energi AS på 1,5 + 0,75 milliarder kroner b. Det forutsettes at LGE-Holding legger til rette for å videretransportere sin andel av det ansvarlige lånet til eierkommunene. c. Gausdal kommune yter et ansvarlig lån på 57.440.336 kroner til Eidsiva Energi AS på vilkår som framgår i vedlagt Standard avtale om ansvarlig lån. d. LGE-Holding sin andel av kapitalnedsetting på 0,75 milliarder kroner utgjør 125 745 043,- kroner som inntektsføres i LGE-Holding i 2011 regnskapet med Side 22 av 30
Sak 47/11 helt eller delvis utbetaling til eierne som utbytte for regnskapsåret 2011. Dette inntektsføres i 2012 som finansinntekt i kommunens driftsregnskap. Det forutsettes at eierne av LGE-Holding foretar en avklaring i forhold til hvordan dette skal løses i god tid før regnskapsavslutningen 2011 i holdingselskapet. Side 23 av 30
Gausdal kommune 24 Ark.: GNRE 147/24 Arkivsaksnr.: 10/136 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/11 Formannskapet 07.06.2011 Saksbehandler: Åge Bakkestuen SALG AV KLUBBHUS Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Gausdal kommune tok over sammen med idrettsplassen det gamle klubbhuset til Gausdal IL. Klubbhuset med egen tomt har ligget ute for salg igjennom Eiendomsmegler 1 Lillehammer i vel 1 år. Flere har vært interessert i eiendommen og det har vært foretatt flere visninger uten at det har kommet til noen budrunder. Pr. i dag er det registrert 3 bud på eiendommen fra 500 000,- til 660 000,- Ettersom eiendommen har ligget ute til salgs lenge og at mange har vurdert å kjøpe uten å komme med bud så foreslår administrasjonen å selge eiendommen til siste budgiver som er Arne Nyheim Rørleggerservice AS for Kr. 660 000,- + omkostninger. SAKSOPPLYSNINGER: Tideligere klubbhus for Gausdal IL ble overtatt av Gausdal kommune sammen med arealene som idrettsplassen lå på. Eiendommen ble taksert til antatt markedsverdi på Kr. 760 000,- i januar 2010. Eiendommen har vært annosert i GD flere ganger og har i tillegg ligget ute på finn.no via sidene til Eiendomsmegler 1 Lillehammer. Det har vært en del visninger av eiendommen uten at det har ført til noe bud. Relativt tidlig kom det inn bud på Kr. 500 000,- I samråd med megler ble budgiver anbefalt å by mer ettersom markedsverdien etter takst var satt til Kr. 760 000,- Etter dette har det ikke kommet noen bud før nå i Mai. Budgiver er Arne Nyheim Rørleggerservice AS som først byr Kr. 600 000,- under forutsettning av at de kan videreføre sin drift med rørleggervirksomhet/lager og butikk i lokalene. Tilbakemeldingen til budgiver er gitt med forslag om å øke budet. Etter dette har budgiver økt sitt bud til Kr. 660 000,- med de samme forutsettningene. Budet gjelder til den 7.6.2011 Kl. 16.00 Forutsettningene som budgiver har satt om at de skal kunne fortsette å viderføre sin drift med rørleggervirksomhet/lager og butikk i lokalene har bakgrunn i at eiendommen ligger i Steinsmoen industriområde som er regulert til industriformål. Budgiver vil derfor forsikre seg om at eiendommen kan nyttes slik at butikkdelen kan lokaliseres sammen med den øvrige driften. Til orientering kan det nevnes at LHL`s avdeling i Gausdal har henvent seg til kommunen om at de kunne være interessert i å overta eiendommen vederlagsfritt. Negativt svar på dette er gitt med grunn i at kommunen først og fremst trenger og selge eiendommen. LHL disponere fortsatt 1 rom til sine treningsapparter og tilgang til møterom som benyttes av lagets medlemmer 1 dag pr. uke inntil ny eier overtar. Side 24 av 30
Sak 48/11 VURDERING: Klubbhuset har nå ligget ute for salg i over 1 år. Mange har vist interesse og sett på eiendommen, men det har kommet lite bud. De aller fleste som kan nyttegjøre eiendommen har nå hatt rikelig med tid til å gi inn bud. Alle som har registrert seg som interessenter har fått beskjed om siste bud. Kommunen tok over driften av klubbhuset 1.4.2011 noe som medfører løpende driftsutgifter. LHL er fortsatt leietakere på de samme vilkårene som de hadde med Gausdal IL der de betalte Kr. 20 000,- pr år. Beløpet dekker ikke løpende driftsutgifter og av den grunn er det også ønskelig at eiendommen blir solgt relativt fort. Forutsetningen om at eiendommen skal kunne nyttes til rørleggervirksomhet, lager og butikk er ikke ansett av administrasjonen til å kunne komme i konflikt med formålet da det er rørleggerservice med lager som er selve kjernevirksomheten. Tatt i betraktning at eiendommen har ligget ute for salg i over 1 år og at det ikke er kommet inn flere bud er det tegn som sier at markedet er uttømt og at salg bør foretas selv om beløpet er under takst. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klubbhuset selges til Arne Nyheim Rørleggerservice AS for Kr. 660 000,- + omkostninger. Det samtykkes i at de kan benytte eiendommen til rørleggervirksomhet/lager og butikk. Rådmannen gis fullmakt til å undertegne kjøpekontrakt. Side 25 av 30
Gausdal kommune 26 Ark.: X03 Arkivsaksnr.: 11/655 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/11 Formannskapet 07.06.2011 Saksbehandler: Wenche Iverstuen TV-AKSJONEN 2011 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Søndag den 23. oktober 2011 arrangeres årets TV-aksjon. Aksjonen er i år tildelt Norsk Folkehjelp. TV-aksjonen i Oppland ledes av Fylkesmannen. Han ber kommunen om hjelp til å oppnevne kommunekomite innen 10. juni. SAKSOPPLYSNINGER: I skrivet fra Fylkesmannen står det bl.a.: Midlene fra årets TV-aksjon skal gå til å rydde miner og klasebomber i Europa, Asia og Afrika. Hver eneste dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Dette er en forferdelig trussel for de som bor i disse områdene. Skoleveier, lekeplasser og sårt tiltrengte jordbruksområder utgjør ofte områdene som ryddes. Norsk Folkehjelp graver frem og uskadeliggjør miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon hver eneste dag. Gjennom dette arbeidet åpnes muligheten for gjenoppbyggning og videre utvikling. Fylkesmannen ønsker at de som blir forespurt, viser en positiv motivasjon i forhold til oppgaven før de oppnevnes. Velfungerende kommunekomiteer bestående av engasjerte medlemmer er nøkkelen til en vellykket TV-aksjon. Ordførerne står fritt til å forespørre de organisasjoner og personer de ønsker skal delta. Samtidig vil det være en fordel om noen fra fjorårets komite er villige til å være med i år også for å få en viss kontinuitet i arbeidet med aksjonen. Fylkesmannen ber om at det oppnevnes en komite innen 10.juni 2011. VURDERING: Rådmannen ber formannskapet oppnevne en kommunekomite til årets TV-aksjon til inntekt for Norsk Folkehjelp. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 26 av 30