Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og Utgave: 1 Dato: 2015-05-15
1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og Utgave/dato: 1 / 2015-05-15 Oppdrag: 537362-02 Beskrivelse: Naturverdier, konsekvensutredning, avbøtende tiltak Oppdragsleder: Nina Eriksen Fag: Naturmiljø Skrevet av: Rein Midteng Forsidefoto: Lindetrær og blåveis, en kalkindikator www.asplanviak.no
2 FORORD har på vegne av AS gjort en konsekvensvurdering en ev. utbygging av Skolebakken 5 får for naturmiljøet. Foreliggende temarapport viser hvilke naturverdier som finnes i området og vurderer hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil ha for planområdets naturverdier inklusive dets influensområde. Utredningen av tema naturmiljø er utført av biolog Rein Midteng. Oppdragsleder i Asplan Viak er Nina Eriksen. Sandvika, 15/05/2015 Nina Eriksen Oppdragsleder Rein Midteng Fagansvarlig
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 METODE... 4 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 4 1.2 Metode og datagrunnlag... 5 2 Naturforhold... 7 2.1. Berggrunn og løsmasser:... 7 2.2. Vegetasjon og skogstruktur... 8 3 Verdivurdering...10 3.1 Naturtypelokaliteter i influensområdet...10 3.2 Omfang og konsekvensvurdering...12 3.3 Naturtypelokalitetene (NT):...12 4 Avbøtende og kompenserende tiltak...13 5 Kilder...13 5.1 Skriftlige kilder...13 5.2 Internettkilder...13 6 Vedlegg...14 6.1 Naturtypelokaliteter...14 6.2... Feil! Bokmerke er ikke definert.
4 1 METODE 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer 1.1.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tråd med dette kravet har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forpliktelser i henhold til kravene i loven. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor plan- og influensområdet for å vurdere om de har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 19992014) noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tas i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20 % av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet i følge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av utbygger noe som kan sies å oppfylle 11.
5 1.2 Metode og datagrunnlag 1.2.1 Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av (i) naturtypelokaliteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok 13-1999/2014). Kartleggingen fokuserer på: i) Avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og rik edelløvskog. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2010). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no). Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Tabell 2: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13-1999 og V712. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - 1.2.2 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvilke negative eller positive tiltak som vil påvirke naturmiljøet og hvilket omfang disse tiltakene vil ha. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesens håndbok 140. Omfanget angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de geografisk samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon vurdert mot forventede endringer som følge av planlagte utbygging. Tabellen under gjengir kriteriene
6 for å bedømme omfang for naturmiljø. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok V712. Tabell 3: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for naturmiljø. Arter (dyr og planter) Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Middels positivt omfang Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Middels negativt omgang Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår 1.2.3 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av endringer tiltaket vil påføre naturen. Dette gir konsekvens. Konsekvensen er de fordeler eller ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikken i konsekvensviften vist under. Figur 1. Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok 140.
7 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet (fig. 10) består av det foreslåtte regulerte arealet (tomteutnyttelse). Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av tiltaket selv om utbygging her ikke vil forekomme. For deltema naturmiljø omfatter influensområdet et skjønnsmessig areal utenfor planområdet og størrelse varierer avhengig av hvilke arter eller naturkvaliteter som befinner seg utenfor planområdet. Utredningsområdet er plan- og influensområdet samlet, og det er dette begrepet som gjennomgående brukes i beskrivelsen av konsekvensene tiltaket vil ha på naturmiljøet. 1.2.4 Kilder, feltarbeid og begrensninger Vurderingene er basert på nytt feltarbeid utført 17.4. og 8.5. 2015 av biolog Rein Midteng, data fra Artkart og data fra økolog Steinar Vatne. Biolog Tor Erik Brandrud (NINA) har bidratt med informasjon om kalk-lindeskoger. For fullstendig oversikt over kildematerialet, se kildekapittelet bakerst i rapporten. Hele influensområdet er dekket med nye feltregistreringer. Tidspunktene området ble besøkt var i utgangspunktet godt egnet for registrering, verdisetting og avgrensning av naturtypelokaliteter. Samtidig er deler av planområdet av en kvalitet at soppregistreringer utvilsomt ville medføre mye interessant informasjon. På en annen side er det mindre sannsynlig at funn av krevende sopparter vil kunne gjøres utenfor areal avgrenset som naturtypelokaliteter, men det kan ikke helt utelukkes. Dette konkluderes med at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for en korrekt verdisetting av forekomst av naturtypelokaliteter og konsekvensvurdering. 2 NATURFORHOLD 2.1. Berggrunn og løsmasser: Berggrunnen i influensområdet består av kalkrike skiferarter (www.ngu.no) (se figur 6). Dette gir godt grunnlag for forekomster av interessante plante- og sopparter. Tilgangen avhenger dog av tykkelsen og kvaliteten på løsmassene. Løsmassene består av tykke havavsetninger (trolig kalkrike) og forvitringsmateriale fra kalkrike bergarter (www.ngu.no). De deler med forvitringsmateriale er grunnlendte og berggrunnen er høyt opp i dagen noe som medfører at plantene får god kontakt med berggrunnen. Figur 2. Berggrunnen i influensområdet består av kalkrike skiferarter.
8 Figur 3. Tykke havavsetninger (blå områder) og forvitringsmateriale fra kalkrike bergarter er løsmassene i området. 2.2. Vegetasjon og skogstruktur Planområdet er todelt hvorav i) Er hagemark og bebygd areal og ii) er skog. Overgangen mellom denne der i nordvest brå ved et gjerde og en plen mens den i sør er den noe flytende. Kalk-lindeskog dominerer i i) hvor halvgamle lindetrær dominerer mens nokså gamle (100-200 år) furutrær vokser spredt og med en del hassel i undersjiktet. I ii) er det en blanding av hasselkratt, igjengroende åpen mark, gammel askekall samt plenog bygninger. For nærmere beskrivelse av naturtypelokaliteter, se vedlegg. Figur 4. Typisk skogbilde i granskogslia nord for veien. Halvgammel og nokså tett granskog dominerer. Blåveis er dominant i feltsjiktet.
9 Figur 5. Yngre og halvgamle hasselkratt dominerer i overgang mellom skog og hage. Til høyre grov hul ask innenfor lokalitet Lillelien øst. Figur 6. Igjengroende hage. Skogen innenfor naturtypelokaliteten Lillelien øst ses ovenfor.
10 Figur 7. Deler av igjengroende hage i nord. Disse deler har ingen spesielle naturverdier. 3 VERDIVURDERING 3.1 Naturtypelokaliteter i influensområdet Det er avgrenset to naturtypelokaliteter innenfor influensområdet til tiltaket. Den ene er skogen innenfor planområdet som også fortsetter videre østover utenfor planområdet, benevt som Lillelien øst. Den andre er en askekall innenfor planområdet benevt som Lillelien. Lillelien øst har verdi A-svært viktig mens Lillelien har verdien B-viktig. Lillelien øst har i tillegg etter naturmangfoldlovens sentrale forskrift om utvalgt naturtyper en særskilt juridisk beskyttelse og et særskilt regelverk knyttet til seg (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-05-13-512). Tabell 5: Naturtypelokaliteter (NT) i influensområdet. Naturtypelokalitet (NT) Lokalitetsnavn DNverdi KUverdi Naturtypekategori I plan eller influensområdet? Kommentar NT 1 Lillelien øst A- svært viktig Stor Kalklindeskog Planområdet Lokaliteten har najonalt viktige verdier knyttet til kalk-lindeskog, hule eik, og rødlistearter.
11 NT 2 Lillelien B- viktig Stor Hul ask Planområdet Hul grov ask med funn av bleikdoggnål (NT) og med potensial for trua insekter Figur 8. Avgrensningen av de to lokalitetene vises hhv. med gult (Lillelien øst) og grønt polygon (Lillelien). Figur 9. Koordinatet viser stedet hvor askekallen vokser. Avgrensningen av polygonet rundt denne er noe omtrentlig.
12 3.2 Omfang og konsekvensvurdering Omfanget av tiltaket skal vurderes iht. 0-alternativet som i dette tilfellet er ikke å bygge ny infrastruktur innenfor planområdet. I figuren under vises skisse for tomteutnyttelse med dagens bygninger vist under. Figur 10. Skisse for tomteutnyttelse med dagens bygninger vist under. 3.3 Naturtypelokalitetene (NT): Naturtypelokalitetene blir ikke direkte berørt av utbyggingen, selv om lokalitet Lillelien ligger svært nær atkomstveien. Boligene berører ikke lokalitet Lillelien øst, men vil ligge nærme. Konsekvensen på naturverdiene avhenger i stor grad av om utilsikta inngrep gjøres i byggeog driftsfasen. Omfanget er derfor noe usikkert. Omfanget settes til lite negativt og konsekvens planene har på disse settes til liten-middels negativt. God annleggsgjennomføring vil kunne redusere konsekvens til liten negativ, men pga. føre-var prinsippet settes den til liten-middels. Konsekvens på resten av arealet er liten negativ. Samlet konsekvensgrad avhenger i sin helhet i hvilken grad naturtypelokalitetene blir berørt direkte gjennom nedbygging eller inndirekte av annleggsarbeid og ev. negative skyggevirkninger. Det fordrer med andre ord en god oppfølging i en ev. anleggsfase. Samlet konsekvens en ev. utbygging vil gi for naturverdiene i influensområdet, er liten-middels negativ.
13 4 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK Naturtypelokalitene: Det anbefales at lokalitetene innenfor planområde sikres med medhold av reguleringsbestemmelsene mot alle former for tekniske inngrep og hogst slik at naturverdiene ivaretas langsiktig. Det kan tillates skjøtsel som fremmer naturverdiene etter at kyndig biolog ev. har utarbeidet en slik. Naturtypelokalitetene innenfor planområdet er i dag ikke omfattet av begrensninger for hogst eller tekniske inngrep. En ev. regulering av lokalitetene til bevaringsområde i medhold av reguleringsbestemmelsene vil for disse isolert sett gi stort positivt omfang og stor positiv konsekvens. Det er videre avgjørende at naturtypelokalitetene gjerdes ute fra annleggstrafikk og at det benyttes permanent oppsatte sperringer (ikke bånd, paller etc.) som fysisk hindrer at maskiner og utstyr lagres på disse. En fortløpende god oppfølging (Miljøoppfølgingsplan) er avgjørende. 5 KILDER 5.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2012. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W. 2007. Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. http://www.borchbio.no/mfurapporter/mu2007-15-ressursbehov- NATURTYPEKARTLEGGING.PDF Statens vegvesen. 2013. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v712. Vatne, Steinar.2015. Utkast til faktaark for Lillelien øst. 5.2 Internettkilder Naturbase (www.naturbase.no) Artskart, www.artsdatabanken.no, Norges geologiske undersøkelser, www.ngu.no
14 6 VEDLEGG 6.1 Naturtypelokaliteter Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Lillelien Øst (i) Kalkedelløvskog (ii) kalkbarskog (i) Kalklindeskog (ii) Kalkfuruskog Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er registrert og beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak i mai 2015 i forbindelse med naturfaglige registreringer av eiendom hvor det er foreslått boligutvikling. Beskrivelsen baseres på egen registrering 17.4. og 8.5.15 hvor særlig de vestre deler av lokaliteten ble registrert samt data i fra beskrivelse av Steinar Vatne basert på hans befaring 10.1.13. Bortsatt i fra i vest hvor karplanter er registrert er lokaliteten mangefult undersøkt mht karplanter og særlig sopp hvorav bakkelevende sopp (mykorrhizzasopp) overhode ikke er undersøkt, jf. Artskart og Tor Erik Brandrud (NINA) pers.medd. Tilegningen av lokaliteten til delvis å være kalklindeskog er diskutert med Brandrud som har skrevet faktaarket for denne naturtypen. I faktarket heter det at det skal være seks (større gjerne flerstammete) lindeindivider pr. daa for at det skal regnes som kalklindeskog, noe er korrekt for mye av lokaliteten samtidig som berggrunnen er kalkrik nok. De vestre deler har klar dominans av lind. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en skogkledd åsrygg og bratte, sør- til østvendte skrenter mellom Lillelien, Skolebakken, Slemmestadveien og en fyllplass. Berggrunnen er alunskifer, sandstein og konglomerat. Lokalt finnes trolig også litt knollekalk (egne observasjoner). Lokalt lengs øst er berget noe oppsprukket. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er ulike utforminger av tørr kalkskog, hovedsakelig kalkfuruskog (deler i vest) og kalklindeskog mot nordøst, lengst vest, i de bratteste skrentene samt lengst mot øst. Lokaliteten inneholder de rødlistede naturtypene kalklindeskog (VU), lågurt-furuskog (NT), og innslag av lågurt-eikeskog (NT). Artsmangfold: Blåveis er dominerende art i vest, og der finnes også en del fingerstarr, markjordbær, hvitveis, vårkål, krattfiol, korsved, vårerteknapp, gjerdevikke, skogfiol, teiebær, knollerteknapp og marianøkleblom. Skogen er svært variert med mange treslag, med en stor andel gamle trær. Foruten furu og lind som trolig er de vanligste treslagene er det stor innblanding av hassel, gran, eik, alm (NT), ask (NT), spisslønn, osp, bjørk og noe selje. Langs åsryggen fins minst 17 hule eiker (bl.a. en del døde) i størrelse 150-230 cm dbh som kvalifiserer å være utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldlovens forskrift om hule gamle eiker. To grove eikelæger finnes. Det er svært lite rekruttering av eik. Her er også en del gammal, utvokst furu og lind og to styva (hule) asker rundt plassen Lillelien (en også rett utenfor lokaliteten). Av vedboende sopp er det registrert ruteskorpe (NT) på greinene av to hule eiker og hasselkjuke (NT) på flere hasselbusker. Ved ei hul eik ca 50 m NØ for Lillelien er det innsamla møkk fra eikegullbasse (VU) (men også noe som ligner møkk fra eremitten - CR), og skallrester etter borebillen Xestobium rufovillosum og skyggebillen Mycetochara maura (NT) (bestemt av Oddvar Hansen). Grønnspett er tidligere sett, og det er et stort antall hakkespetthøl i både eik og osp. Det er et stort potenisale for videre funn spesielt rødlista vedboende insekter (eik), mykorrhizzasopp knytta til furu og lind, men også enkelte rødlista lav (på for eksempel styva asker) og kalkkrevende karplanter.
15 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten framstår som en liten rest av naturskog i et ellers sterkt påvirka landskap med stort utbyggingspress. Eldre flyfoto fra 50-tallet tyder på at skogen tidligere var mer glissen (og noe større i omfang), men at den i de siste tiår er mer fortetta med ung løvskog og gran. I overkant av lokaliteten går en kraftgate som jevnlig blir rydda (dels utvida ved siste rydding), og en stor fylling. I 2012 er lokaliteten ytterligere innskrenka i fbm. ny gangvei langs Skoleveien, samt noe hogst inn i skogen (unge trær). Skjøtsel og hensyn: Det bør av kyndig biolog utarbeides en skjøtselsplan for lokaliteten som har intensjon å best mulig ta hensyn til naturverdiene. Uttak av gran, noe tynning rundt gamle eiker og favorisering av eik kan være aktuelle tiltak, samtidig som kvaliteter knyttet til lindesopper må sikres. Men før dette ev. gjøres må lokaliteten kartlegges grundigere. Verdisetting: Sjeldne biller tilknytta eik og kalkfuru- og kalklindeskog med et høyt potensial for mange rødlista mykorhizzasopp gir lokaliteten en klar A-verdi (svært viktig). Etter faktaarket for kalkedelløvskog (Tor Erik Brandrud, NINA, 19. mai 2014), gis A-verdi da den gis høy vekt på artsmangfold, habitatkvalitet, størrelse og påvirkning. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Lillelien Store gamle trær Ask Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er registrert og beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak i mai 2015 i forbindelse med naturfaglige registreringer av eiendom hvor det er foreslått boligutvikling. Beskrivelsen baseres på egen registrering 8.5.15. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en gammel askekall stående i igjengroende innmark på Lillelien. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gamle trær, utforming ask. Artsmangfold: Ask er rødlistet som nær truet (NT). På stammen av aska ble det funnet den nær trua laven bleikdoggnål. Arten er knyttet til grove pg gamle trær i hagemarker eller skog og arten er kjent fra 3-4 andre lokaliteter i kommunen, hvorav enkelte trolig er utgått (ødelagt). Da aska er hul og gammel, er det et klart potensial for funn av krevende inkl. rødlistede arter i aska særlig mht. insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Aska er fortsatt levende. Aska er grov og med mange utvekster noe som er positivt for naturmangfoldet. Skjøtsel og hensyn: Treet inkl. ei buffersone på 5 m må få stå urørt fra tekniske inngrep. Det vil være fordel å rydde unna krattvegetasjon rundt treet. Verdisetting: Grov hul ask med forekomst av nær trua art og klart potensial for funn av krevende insektarter. Etter faktaarket for gamle trær (Jon Bjarne Jordal 2014), gis B-verdi da den gis middels vekt på størrelse, treegenskap og nærhet til nabolokaliteter.
16 Figur 11. Det aktuelle treet.