MOBILITETSRAPPORT 27 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING Publikasjon 1/7
INNHOLD 1. Innledning /4/ 2. Statistikk om studentmobilitet /5/ 3. Inn- og utreisende studenter /8/ 3.1. Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet /9/ 3.2 Mobilitet i programmer administrert av SIU /1/ 4. Destinasjonsland og opprinnelsesland /14/ 4.1 Destinasjonsland for norske gradsstudenter /15/ 4.2 Destinasjonsland for norske delstudenter /16/ 4.3 Utenlandske studenters opprinnelsesland /17/ 4.4 Innkommende Erasmus-studenters opprinnelsesland /18/ 5. Biografiske data om mobile studenter /22/ 5.1 Kjønns- og aldersfordeling blant norske gradsstudenter i utlandet /22/ 5.2 Norske utenlandsstudenters sosiale bakgrunn /22/ 5.3 Utdanningsnivå og faglig orientering /24/ 5.4 Kjønnsfordeling og faglig orientering blant utenlandske studenter i Norge /25/ 6. Norge i et nordisk perspektiv /28/ 6.1 Inn- og ut-mobilitet i de nordiske landene /28/ 6.2 Nordiske utenlandsstudenters destinasjonsland /29/ 6.3 Mobilitet i Erasmus-programmet i de nordiske landene /3/ 6.4 Mobilitet i Nordplus-programmet i de nordiske landene /31/ 7. Oppsummering /34/ Litteratur /36/ Takk /36/ Noter /36/ Appendikser /38/ Publisert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), februar 27. Ansvarlig redaktør/ Hanne Alver Krum Redaktør/ Margrete Søvik Redaksjon/ Margrete Søvik og Runo Isaksen Produksjon/ Konvoi AS Hovedfoto/ David Zadig Opplag/ 2 ISSN 153-2876
Hvorfor en mobilitetsrapport? Regjeringen har som mål at utdannings- og forskningssektoren i Norge skal hevde seg internasjonalt. Som et ledd i å nå dette målet, er det et politisk ønske at et økende antall studenter skal ta deler av utdanningen sin i et annet land og at et tilsvarende antall utenlandske studenter skal studere ved norske institusjoner. Kvalitetsreformen vektlegger internasjonalisering som et ledd i å heve kvaliteten på utdanningen. Mobilitet er ett viktig virkemiddel. Utviklingen innenfor studentmobilitet gjenspeiler samfunnet omkring. Aldri før har en så stor andel av norske ungdommer valgt å ta en høyere utdanning. I 24 var én av tre 19-24-åringer i Norge i gang med høyere utdanning. I seg selv fører dette til at det også blir flere som velger å ta hele eller deler av graden sin i et annet land. Norske og europeiske utdanningsreformer har gjort mobilitet langt enklere for norske studenter. Og ikke minst fører globalisering og økt reisevirksomhet til at det å flytte på seg blir både enklere - og mindre skremmende - enn før. Mobilitet er ikke et mål i seg selv, men fordi det er et viktig virkemiddel og kvantifiserbart er det likevel et viktig kriterium for måling av internasjonalisering. SIUs mobilitetsrapport sammenfatter tall som ikke tidligere har vært satt i sammenheng, og gir derfor et viktig grunnlag til det videre nasjonale arbeidet med internasjonalisering. Rapporten omhandler tall og tendenser i studentmobilitet inn og ut av Norge. Vi peker på noen hovedtrekk ved utviklingen, og presenterer grafer og analyser som - etter vår mening - gir et godt bilde av internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning. SIU vil fremover utgi en årlig mobilitetsrapport. Neste år vil vi utvide rapporten til også å omfatte skole og PhD-nivå. Slik håper vi å bidra til at statistikken på området blir bedre og mer tilgjengelig og kan forbedre grunnlaget for beslutningstakere og andre som arbeider med internasjonalisering. Samtidig er det vårt håp at en slik rapport over tid også vil være et insentiv til enda mer målrettet internasjonaliseringsarbeid innenfor norsk høyere utdanning. Gunn Mangerud direktør SIU MOBILITETSRAPPORT 27/
1. Innledning Å fremme internasjonalisering innenfor norsk forskning og høyere utdanning har blitt en stadig mer sentral målsetning for norske myndigheter siden midten på 199-tallet. Målet med økt internasjonalt samarbeid er å heve kvaliteten på norsk utdanning 1. Nye impulser skal tilflyte sektoren ved at lærere og fagmiljø gis bedre vilkår for utveksling og ved at studenter gis rett til å ta deler av sine studier ved en utenlandsk læreinstitusjon. Fokuset på flere og mer kortvarige opphold i utlandet skiller seg fra tidligere internasjonaliseringspolitikk i utdanningssektoren, som primært fokuserte på å tilrettelegge for gradsstudier i utlandet som ville komme norsk arbeidsliv til gode. I tillegg til økt mobilitet ut av Norge er det en målsetning at flere utenlandske studenter skal velge Norge som studieland. Virkemidler for å oppnå økt studentmobilitet er blant annet økt deltagelse i internasjonale programmer som Sokrates/ Erasmus og Nordplus og innføring av gradsstrukturer og karaktersystemer tilpasset europeiske standarder. Utviklingen i Norge speiler den utdanningspolitiske prosessen på europeisk nivå. I 1987 ble Erasmus-programmet etablert, med målsetningen at minst 1 prosent av alle studenter innenfor høyere utdanning skulle få anledning til å studere utenlands en periode. Året etter ble den såkalte Bologna Magna Charta Universitatum signert, der betydningen av mer internasjonalt samarbeid og økt lærer- og studentmobilitet ble fastslått. Det politiske arbeidet for økt mobilitet og samarbeid har siden vokst i omfang. I dag er agendaen å skape et felles europeisk utdanningsområde, gjennom felles grads- og karaktersystemer og samarbeid om studieplaner og kvalitetssikring. Prosessen for å harmonisere utdanningsstrukturene i Europa ble for alvor satt i gang med Bologna-deklarasjonen, signert av utdanningsministere fra tjueni land i 1999. Filosofien som ligger til grunn for deklarasjonen, som siden har vært bekreftet og utdypet i nye deklarasjoner signert i Praha (21), Berlin (23) og Bergen (25), er at utdanning skal danne basis for et stabilt og fredelig Europa som kan hevde seg i en global kunnskapsbasert økonomi. Det er også en politisk ambisjon å legge til rette for at internasjonal utveksling er bredt tilgjengelig for studenter i alle de involverte landene, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. På bakgrunn av den politiske betydningen studentmobilitet har fått, som del av internasjonaliseringen av høyere utdanning, er det et stort behov for informasjon om den faktiske utviklingen på området. Det knytter seg en rekke usikkerhetsmomenter til dette materialet, som bunner i rapporteringsrutiner som er til dels lite egnet til å kaste lys over reell mobilitet. Muligheter og begrensninger ved den eksisterende statistikken vil bli belyst i rapportens første del. Det er viktig å reflektere dette inn i tolkningen av rapportens tabeller og grafiske fremstillinger. Rapporten tar hovedsakelig for seg perioden 2/1-25/6, men vil også trekke inn et lengre tidsperspektiv der tilgjengelig statistikk gjør det mulig. I tillegg til å vise utviklingen i antall utreisende og innreisende studenter og balansen disse gruppene imellom, vil rapporten gi et overblikk over innreisendes opprinnelsesland og utreisendes destinasjonsland, samt studentenes fagtilknytning. I forhold til gruppen av utreisende studenter, der det statistiske materialet er mest omfattende, vil også fordelingen mellom gradsstudenter og delstudenter, samt kjønnsfordeling, hjemstedsfylke og foreldres utdanningsbakgrunn kartlegges. Delstudenter forstås som studenter som ikke tar en grad i utlandet, men oppholder seg i utlandet for en lengre eller kortere periode som del av studiet hjemme. Utviklingen i norsk studentmobilitet vil til slutt bli sett i et nordisk perspektiv. Rapportens hensikt er først og fremst å gi en oversikt over tilgjengelige tall. Selv om vi vil forsøke å peke på noen sammenhenger, er det i mindre grad hensikten å forklare tallene. Det er en omfattende oppgave som vil kreve en annen tidsramme og et annet format enn det som har ligget til grunn for denne rapporten. Fakta: Sjølv om strategiane vi har undersøkt gir inntrykk av å vere del av ein generell strategi for å auke kompetanse og kvalitet, er det framleis studentmobilitet som er det mest omtalte emnet i dei fleste strategiane. (Tor Halvorsen og Reidun Faye: Evaluering av Kvalitetsreformen, delrapport 8: Internasjonalisering, 2.2.4 Mobilitet.) /SIU MOBILITETSRAPPORT 27
2. Statistikk om studentmobilitet I takt med økende satsing på studentmobilitet og internasjonalisering av høyere utdanning har man erkjent at eksisterende rapporteringsmåter kun i begrenset grad gir et bilde av den reelle studentmobiliteten mellom land. Årsaken til dette er at utdanningsinstitusjoner i de fleste europeiske land kun rapporterer antall utenlandske studenter, det vil si studenter med statsborgerskap fra et annet land enn studielandet. I en tid preget av migrasjon og generelt økende mobilitet over landegrensene er dette er lite egnet kriterium. I de fleste europeiske land finnes det mange fastboende med utenlandsk statsborgerskap. Avhengig av de enkelte lands statsborgerskapslover kan det være vanlig at både andre og tredje generasjons innvandrere forblir utenlandske statsborgere. Av dette følger det at mange studenter med utenlandsk statsborgerskap ikke nødvendigvis har flyttet i forbindelse med studiene sine. På den andre siden kan det tenkes at studenter med statsborgerskap i det landet de studerer i faktisk har flyttet i forbindelse med studiene, dersom de bodde i et annet land forut for påbegynt høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonenes innrapporteringer om studentmassen danner grunnlaget for nasjonale statistikker, og det nasjonale tallmaterialet danner igjen grunnlaget for internasjonale statistikker produsert av Unesco, OECD og Eurostat (UOE). Mangler ved tallmaterialet forplanter seg dermed fra lokalt til internasjonalt nivå 2. Dette er bakgrunnen for at UOE fra 23/24 har anbefalt nye rapporteringsmåter til de såkalte Eurodata-landene 3. I tillegg til registrering av studenters statsborgerskap bør utdanningsinstitusjoner og nasjonale statistikkbyråer kartlegge mobilitet, enten ved å registrere studentens hjemsted forut for påbegynt høyere utdanning eller ved å registrere hvor studenten oppnådde sin studiekompetanse 4. Det tar imidlertid tid å samkjøre rapporteringsmåter på tvers av land, og gitt behovet for å kunne sammenligne data over tid vil statistiske kategorier ofte fremstå konservative. Det er derfor fremdeles bare 9 av de 32 Eurodata-landene som registrerer reell inn-mobilitet, enten ut fra studentens tidligere faste bopel eller ut fra stedet der studiekompetansen ble oppnådd 5. Norge er ikke blant de landene som har innført faste rutiner for å registrere studentmobilitet ut fra en av de to anbefalte måtene, selv om innføring av nye kategorier nå diskuteres i Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD) og Statistisk Sentralbyrå (SSB). En svakhet ved deler av datagrunnlaget for denne rapporten er dermed at det baserer seg på antall studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske utdanningsinstitusjoner. Det er vanskelig å anslå hvor stor denne feilkilden er. Studier fra andre europeiske land indikerer at antall studenter som har utenlandsk statsborgerskap men like fullt er bofaste i studielandet utgjør mellom 2 og 46 prosent av de utenlandske studentene. Tendensen er dermed at gruppen mobile studenter er mindre enn gruppen utenlandske studenter 6. Dette gir grunn til å anta at også i Norges tilfelle vil differansen mellom antall mobile og antall utenlandske studenter være betydelig, og gruppen utenlandske studenter vil trolig overstige gruppen av reelt mobile studenter. I motsetning til de fleste andre land har imidlertid Norge ganske sikre kilder over de utreisende studentene. Dette skyldes utdanningsstøtten fra Lånekassen, som ikke er behovsprøvd og ergo benyttet av de aller fleste. Lånekassen fører nøyaktig statistikk over alle sine kunder i inn- og utland, og Lånekassens tall danner blant annet grunnlaget for SSBs studentstatistikker. Datagrunnlaget som er benyttet i denne rapporten er i hovedsak hentet fra NSD, Lånekassen og Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdanning (SIU). Noen tall er også hentet fra UDI, SSB, OECD, Eurodata og Nordic Statistical Yearbook, samt fra danske, svenske og finske databaser over mobilitet innenfor Nordplus- og Erasmus-programmene. Tall og statistiske fremstillinger hentet fra disse kildene vil i noen grad avvike fra hverandre. Dette skyldes at ulike institusjoner registrerer data på ulike tidspunkt i løpet av året, og at de opererer med noe ulike kategorier. SSB inkluderer ikke utvekslingsstudenter i sine statistikker over norske studenter ute og utenlandske studenter i Norge. Dette skyldes blant annet at UOE eksplisitt har bedt de nasjonale statistikkagenturene om ikke å innrapportere studenter som oppholder seg utenlands for en periode under ett år, dette for å lette tellingen 7. For å finne statistikk om delstudenter må en enten benytte NSD sin database for statistikk om høyere utdanning (DBH) eller databasene til SIU. Det vil være angitt i referansene hvor tallgrunnlaget for de ulike tabellene og grafiske fremstillingene i rapporten er hentet fra. Generelt kan imidlertid sies at tall på utreisende studenter primært er hentet fra Lånekassen og fra SIUs databaser, mens tall på utenlandske studenter i Norge er hentet fra NSD og SIU. SIU MOBILITETSRAPPORT 27/
/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
Hadde lyst til å lære mer fransk Alexander Remen tar hele sivilingeniørstudiet ved INSA (Institut Nationale des Sciences Appliquées), Toulouse. Motivasjon: Hvorfor har du valgt å studere dette faget i akkurat Frankrike? Jeg har alltid hatt lyst til å studere realfag, men ikke visst nøyaktig hvilken spesialisering jeg skulle ta. På INSA Toulouse har vi ett år med fag fra alle spesialiseringer, slik at vi lettere kan velge den riktige linjen. Man velger spesialisering først etter første året, så i løpet av tredjeåret, men også etter fjerdeåret. Jeg ville aller helst studere utenlands, og hadde lyst til å lære mer fransk. Jeg kjenner også flere som hadde gått her før. At de anbefalte INSA og i tillegg har fått veldig gode jobber etter endte studier her, var viktig. Frankrikeprogrammet Gjennom Frankrike-programmet tilrettelegges studieopphold i Frankrike for norske elever, lærere, studenter og universitetsansatte. Gjennom Frankrikeprogrammet tilbys blant annet sivilingeniørutdanning eller økonomistudier i Toulouse, oversetterutdanning i Paris og språkkurs i Caen. Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? De første årene er ganske teoretiske, og jeg har lært en metodisk og analytisk fremgangsmåte i problemløsing. Man lærer også mye om å ta inn nok informasjon på egenhånd og å løse problemer både på egenhånd og i team. Man får en evne til å sette seg raskt inn i nytt stoff og oppgaver når man har 24 fag i året, som vi har på INSA. Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere der? Toulouse er en veldig spennende studentby, man får mange venner og er dessuten nær mange reisemål som Middelhavet, Pyreneene, Alpene og Barcelona. I tillegg er det mange nordmenn her, så man får med seg skikkelig feiring på 17. mai og mange ANSA-arrangementer. Man får et stort nettverk, noe som er veldig greit etter studiene. Man lærer mye om fransk skolegang og byråkrati, men også om fransk kultur, mat og vin. Det tror jeg alle her nede er godt fornøyd med. SIU MOBILITETSRAPPORT 27/
3. Inn- og utreisende studenter Dette kapitlet gir en oversikt over antall norske studenter ved utenlandske utdanningsinstitusjoner, antall utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner i perioden 21-26 og antall individer som har fått oppholdstillatelse i Norge i studieøyemed i perioden 21-25. Den første tabellen under, tabell 1, viser summen av studenter ved norske utdanningsinstitusjoner og norske gradsstudenter i utlandet i forhold til antall norske studenter som reiste til utlandet for å ta en grad i perioden 21-25. Den andre tabellen, tabell 2, gir et bilde av forholdet mellom antall registrerte studenter ved norske utdanningsinstitusjoner og antall utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fremstillingene kombinerer tall fra to ulike kilder (NSD og Lånekassen) som organiserer statistikkene sine etter henholdsvis kalenderår og studieår. De er derfor noe unøyaktige. Unøyaktigheten er likevel ikke større enn at noen tendenser trer tydelig frem. På den ene siden kommer det til syne en ganske stor grad av stabilitet i perioden, både prosentvis og i absolutte tall. Fra 23/24 ser vi imidlertid en tendens til at færre norske studenter reiser ut for å ta en grad, både i absolutte tall og i prosent av studentmassen. Vi ser også av tabellene at det er langt flere norske studenter som reiser ut enn det er utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Når en i tillegg kan gå ut fra at andelen reelt inn-mobile studenter er lavere enn andelen utenlandske studenter, er det klart at det langt fra er noen balanse mellom inn- og ut-mobilitet. Inn- og ut-mobiliteten er imidlertid mer balansert innenfor enkeltprogrammer, noe vi vil komme tilbake til i kapittel 4. Som tidligere nevnt gir antallet utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner et mangelfullt bilde av den reelle innmobiliteten. Antall individer som får oppholdstillatelse i Norge i studieøyemed, som vist i figur 3, kan gi et korrigerende bilde av inn-mobiliteten. Som vi ser har dette antallet økt jevnt i hele perioden. Disse tallene, som omfatter studenter og PhD-studenter fra EØS-området og land utenfor EØS-området, gir imidlertid heller ikke et fullgodt bilde. For det første kan borgere fra nordiske land fritt reise inn til Norge. For det andre trenger ikke borgere fra EØS-land oppholdstillatelse i Norge dersom de kun oppholder seg i Norge i inntil tre måneder, og dersom de oppgir å søke arbeid kan de fritt oppholde seg i Norge i inntil seks måneder. Det er således sannsynlig at svært mange utenlandske delstudenter ikke søker om oppholdstillatelse og således ikke registreres av UDI. Tabell 1 Gradsstudenter i utlandet i forhold til studentmassen totalt ute og hjemme År 21 22 23 24 25 Figur 3 Antall oppholdstillatelser i studieøyemed tildelt av UDI (21-25) 12 5 4 3 2 1 - Totalt antall registrerte studenter ute og hjemme 8 22.537 224.397 224.16 223.343 223.477 2349 2764 Antall gradsstudenter i utlandet 9 15.759 16.4 15.934 14.841 13.958 3425 Antall gradsstudenter i utlandet i prosent av antall registrerte studenter ute og hjemme 7,1 prosent 7,1 prosent 7,1 prosent 6,6 prosent 6,2 prosent Tabell 2 Utenlandske studenter i Norge i forhold til studentmassen totalt År 21 22 23 24 25 Studenter totalt (ikke medregnet norske gradsstudenter ute) 1 24.778 28.393 28.226 28.52 29.519 Antall utenlandske studenter i norsk høyere utdanning 11 6933 1.75 8642 9656 929 Antall utenlandske studenter i prosent av antall studenter i norsk høyere utdanning 3,4 prosent 4,8 prosent 4,2 prosent 4,6 prosent 4,3 prosent 383 4337 21 22 23 24 25 /SIU MOBILITETSRAPPORT 27
Fakta Norge sender ut et betydelig antall gradsstudenter. I 24/5 var Norge det landet i Norden som sendte ut flest gradsstudenter sett i forhold til det totale studenttallet. 3.1. Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet Til forskjell fra de fleste europeiske land har Norge gode data over utreisende studenter ettersom Lånekassen fører statistikk over alle som reiser ut med utdanningsstøtte i form av lån eller stipend. Selv om det teoretisk sett kan finnes selvfinansierte studenter, er det rimelig å anta at denne statistikken gir et ganske fullstendig bilde av antall utreisende studenter 13. Norge har en lang tradisjon for å gi støtte til gradsstudier i utlandet og Lånekassen har statistikker på dette området som strekker seg langt tilbake i tid. Kortvarige opphold i utlandet som del av utvekslingsprogram er av mye nyere dato, og skriver seg i hovedsak tilbake til etableringen av Erasmus-programmet, som Norge kom med i fra 1992. Systematiske datainnsamlinger på dette området har Lånekassen først fra rundt 2. Tabell 14 viser antall gradsstudenter og delstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen i perioden 2/1-25/6. Som det fremgår av tabellen er tendensene ulike for gradsstudentene og delstudentene. Antallet utvekslingsstudenters stiger jevnt, mens antallet gradsstudenter i utlandet synker fra 22-3. Nedgangen i antall gradsstudenter i utlandet representerer et brudd med en jevn økning gjennom hele 9-tallet. Denne nedgangen behøver imidlertid ikke være varig. Som det fremgår av Figur 5 har antall gradsstudenter i utlandet flere ganger gått tilbake for så å øke igjen. Selv om andelen gradsstudenter i utlandet går ned allerede fra 23/4, er det rimelig å anta at endringer i Lånekassens støtte til studier i utlandet i form av skolepenger fra 24/5 også har hatt en innvirkning. Mens støtte til skolepenger tidligere ble gitt som et rent stipend, gis det nå delvis som stipend og delvis som lån 15. Figur 5 viser også at veksten i antall utreisende studenter for alvor skjøt fart fra midten av 197-tallet. Det er imidlertid viktig å ta med i betraktning at studenttallet i Norge økte kraftig fra 197-tallet av. Veksten i antall studenter i utlandet speiler dermed også den generelle veksten i antall studenter. Ser vi antall gradsstudenter i utlandet i forhold til antall registrerte studenter ved norske universiteter og høyskoler er faktisk endringene minimale over tid. I 1971 var det 53.382 studenter registrert i Norge, mens det i 197/71 var registrert 3265 gradsstudenter i utlandet. Det utgjør en andel på ca. 6,1 prosent. I 1989 var det registrert 126.622 studenter i Norge, mens det i 1988/89 var registrert 7416 gradsstudenter ute. Det er en andel på ca. 5,8 prosent. I 24 var det registrert 211.1 studenter i Norge, mens det i 24/5 var registrert 14.841 gradsstudenter i utlandet. Det utgjør en andel på ca. 7 prosent 16. Tabell 4 Gradsstudenter og studenter med støtte fra Lånekassen i utlandet 14 År 2-1 21-2 22-3 23-4 24-5 25-6 Gradsstudenter 15.51 15.759 16.4 15.934 14.841 13.958 Delstudenter 5472 5689 6252 7284 772 821 Total 2.982 21.448 22.256 23.218 22.543 22.168 Figur 5 Gradsstudenter og delstudenter i utlandet historisk oversikt 17 2 15 1 5 Gradsstud. Delstud. 1958/59 196/61 1962/63 1964/65 1966/67 1968/69 197/71 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 198/81 1982/83 1984/84 1986/87 1988/89 199/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2/1 22/3 24/5 25/6 Fakta I studieåret 24/25 var det registrert 14 841 norske gradsstudenter i utlandet, dette utgjør ca. 7 prosent av det totale studentantallet. SIU MOBILITETSRAPPORT 27/
Tabell 6 Ut-mobilitet i programmer administrert av SIU År Erasmus Nordplus Frankrikeprogrammet (Toulouse) Total 2-1 21-2 22-3 23-4 24-5 17 97 11 1152 1279 367 41 456 392 458 41 27 28 25 23 Tabell 7 Inn-mobilitet i programmer administrert av SIU År 21-2 22-3 23-4 24-5 Erasmus 11 1244 1523 1841 Nordplus 387 463 493 396 Norads Stipendprogram 98 14 93 132 Figur 8 Antall Erasmus-studenter inn og ut 18 2 175 15 125 1 75 5 25 1992-93 1993-94 Erasmus ut Erasmus inn 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-2-1 Kvote 43 411 433 437 21-2 22-3 1415 1398 1494 1569 176 Total 215 2222 2542 286 23-4 24-5 3.2 Mobilitet i programmer administrert av SIU Sett under ett er det mange flere studenter som reiser ut enn som kommer inn til Norge. Innenfor enkeltprogrammer er imidlertid balansen større. I det følgende gis det en oversikt over mobilitet i programmer som har vært eller er helt eller delvis administrert av SIU i perioden 2-5. Frankrike-programmet er kun rettet mot ut-mobilitet av norske studenter. Det omfatter blant annet oversetterutdanning på mastergradsnivå i Paris, studieforberedende språkkurs i Caen og sivilingeniør- og økonomistudier i Toulouse. Tallene under omfatter kun studenter på ingeniør- og økonomistudier i Toulouse. Andre programmer administrert av SIU er hovedsaklig rettet mot inn-mobilitet. Det gjelder kvoteordningen og Norads stipendprogram. Kvoteordningen omfatter til enhver tid 11 studenter fra Asia og Sentral- og Øst-Asia, som gis anledning til å ta en grad i Norge, hovedsakelig en mastergrad eller PhD. Det varierer fra år til år hvor mange nye som kommer, avhengig av hvor mange som er i Norge fra før. Norads stipendprogram, som fra og med 27 går under navnet NOMA (Norad s programme for master studies), støtter drift av mastergradsprogrammer og samarbeid mellom Norge og land i Sør. Som del av programmet kommer en del mastergradsstudenter på opphold i Norge. Erasmus og Nordplus programmene åpner for mobilitet både inn og ut av Norge. Erasmus-programmet ble lansert av den Europeiske Kommisjon i 1987, med den hensikt å styrke den europeiske dimensjon og kvaliteten i høyere utdanning ved å tilrettelegge for økt mobilitet og nettverksbygging. Norge ble med i programmet i 1992. Nordplus ble iverksatt av Nordisk Ministerråd i 1988 for å tilrettelegge for mobilitet og faglig samarbeid mellom de nordiske landene. Deltagerlandene er Norge,,, Finland, Island, Grønland, Færøyene og Åland. Som det fremgår av tabellene 6 og 7 er det en stor grad av balanse mellom inn- og ut-mobilitet innenfor Erasmus og Nordplus programmene. Med unntak av noen år er antallet inn- og utreisende studenter stigende innenfor begge programmene i perioden 2/1-24/5. I Erasmus-programmet oversteg antall utreisende studenter antall innereisende gjennom hele 199-tallet, som det fremgår av figur 8. Fra og med 2/1 tok imidlertid antallet innreisende studenter igjen antallet utreisende, og siden har antallet innreisende studenter vært høyere enn antallet utreisende. 1/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
SIU MOBILITETSRAPPORT 27/11
Anbefaler utveksling på det varmaste Ellen Strøm Synnevåg studerer sykepleievitskap ved Høgskolen i Bergen. Hausten 26 hadde ho eit studieopphald i Tanzania. Motivasjon: Korfor valte du å ta deler av studiet i akkurat Tanzania? Eg har vore i Mali før, noko som var spanande, og eit land i Afrika freista derfor. At Dar es Salaam og Tanzania er så forskjellig frå Noreg, både når det gjeld kultur og diagnosar på sjukehuset, verka utfordrande og spanande. Eg hadde også høyrt om andre studentar som hadde hatt praksis i Tanzania og som var veldig nøgde. Læring: Korleis har læringsutbyttet vore? Eg har lært mykje om tema og diagnosar som det er mindre av i Noreg, som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Det er mange fleire barnefødslar i Tanzania enn i Noreg, og mor-barn-problematikk er noko dei er gode på. Her har eg lært mykje, og fått vore med på mange fødslar. Samtidig har eg fått betre innsikt i og forståing for kva som er problemområde innanfor helse for land i sør. Sjukepleiarane der har også lært meg å vere meir kreativ og bruke det eg har for å gjere det beste ut av situasjonen. Ein sjukepleiar sa at dei måtte bruke extra brain når økonomien sette grensar. Alt i alt har denne praksisen vore eit veldig bra tillegg til medisinsk praksis på sjukehuset her heime. Kortere studieopphold Antall norske delstudenter i utlandet har steget jevnt de siste årene. Utvekslingsstudentene reiser i stor grad til engelskspråklige land i den vestlige verden, men Sør-Afrika, Tanzania og Kina har også en stigende kurve. I løpet av studieåret 25/26 hadde 288 norske studenter et studieopphold i Tanzania. Europa er fortsatt målet for en svært stor andel av norske delstudenter i utlandet. En stor andel av disse mottar Erasmus-stipend, i studieåret 24/25 gjaldt dette 1279 studenter. Heilskapleg inntrykk: Alt i alt, kva er verdien av å studere der du gjorde? Personleg har eg fått mykje igjen for å reise på utveksling. Det å bu tett innpå andre i ein lengre periode i eit land med totalt annleis kultur, språk, andre normer og reglar er utfordande og du lærer også mykje om deg sjølv. African time kan vere ei utfordring, og eg har nok lært meg å takle dødtid litt betre. Språket var ei stor utfordring. Eg har lært litt swahili, brukt mykje engelsk, men kanskje mest av alt lært at ein kan få sagt mykje med kroppsspråk om ein berre vil. Eg har hatt stort utbytte av denne utvekslinga, og dette er noko som eg vil anbefale på det varmaste! 12/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
SIU MOBILITETSRAPPORT 27/13
4. Destinasjonsland og opprinnelsesland Dette kapitlet tar for seg hvilke land studenter fra Norge reiser til, og hvor de utenlandske studentene i Norge kommer fra. På samme måte som man får et mer differensiert bilde av balansen mellom inn- og ut-mobilitet ved å se den i forhold til ulike utdanningsprogrammer, får man et mer variert bilde av balansen mellom inn- og ut-mobilitet ved å se den i forhold til ulike land. Noen land sender flere studenter til Norge enn de mottar fra Norge, mens andre mottar flere enn de sender de til Norge. En rekke faktorer kan forklare retningen på internasjonale studentstrømmer. Ulik kvalitet på utdanningen, eller forventninger om ulik kvalitet, kan i noen grad forklare valg av studieland. Begrepet horisontal mobilitet benyttes ofte om mobilitet mellom land som har tilnærmet det samme teknologisk-økonomiske og akademiske nivå, mens begrepet vertikal mobilitet benyttes om mobilitet fra et land med et antatt lavere akademisk nivå til et land med antatt høyere akademisk nivå 19. Det er vanskelig å etablere objektive standarder for akademisk kvalitet, men studentstrømmen til et land kan uansett si noe om landets kulturelle attraktivitet og relative politisk-økonomiske posisjon. I Bologna-erklæringen fra 1999 sidestilles da også Europas kulturelle vitalitet og politiskøkonomiske posisjon globalt med evnen til å tiltrekke seg akademikere og studenter 2. Internasjonal studentmobilitetsstatistikk gjenspeiler således det som kan fremstå som asymmetriske relasjoner mellom land. Mange studenter reiser for eksempel fra Polen til Tyskland, mens svært få studenter reiser fra Tyskland til Polen. Tilsvarende reiser det flere studenter fra Irland til Storbritannia, fra Finland til, fra Russland til Finland og fra Vest-Europa til USA enn motsatt vei. Andre forhold enn de som direkte berører utdanningssystemenes antatte kvalitet kan også forklare studenters destinasjonsland. Studentstrømmer speiler tidligere arbeidsmigrasjon mellom land. Når mange tyrkiske og italienske studenter oppholder seg i Tyskland, mange nordafrikanske studenter oppholder seg i Frankrike og relativt mange pakistanske studenter oppholder seg i Norge er det primært snakk om barn av tidligere arbeidsinnvandrere. Det kan imidlertid også være snakk om reelt mobile studenter hvis destinasjon er indirekte bestemt av historiske migrasjonsmønstre. Migrasjon er ofte nettverksstyrt. Folk reiser dit de har familie og bekjente, det gjelder også studenter. I tillegg til historiske relasjoner bestemmes også studentstrømmene av mer kortsiktige forhold. Det kan være snakk om bilaterale avtaler mellom institusjoner eller utvekslingsprogrammer rettet mot bestemte land og regioner, eller det kan være snakk om fenomener som har vokst frem i takt med utviklingen av et internasjonalt utdanningsmarked. Den sterke veksten på 199-tallet i antall studenter som reiste til Australia fra en rekke land i Asia og den vestlige verden (inkludert Norge), skyldtes i stor grad profesjonelle agenter engasjert av australske universiteter for å rekruttere nye betalende studenter. Retningen på studentstrømmene er av stor og økende politisk betydning i en tid med tiltakende internasjonal konkurranse mellom land og institusjoner om studenter. I land der institusjonene krever skolepenger vil det kunne gi en økonomisk gevinst å rekruttere studenter fra utlandet, men nivået på skolepenger kan også bidra til å vri studentstrømmen til rimeligere studieland. Flere europeiske land har nylig innført skolepenger, deriblant hvor det nå kreves skolepenger fra studenter fra land utenfor EU/EØS-området 21. For Norges del, der studieplasser innenfor høyere utdanning fremdeles er gratis, reiser fremveksten av et internasjonalt utdanningsmarked andre spørsmål. Vil innføring av skolepenger i andre europeiske land medføre økt tilstrømming av ikke-europeiske studenter til Norge? Og hva med den statsstøttede finansieringen av studier i utlandet gjennom Lånekassen bør studentenes ønsker være bestemmende og den norske stat støtte alle typer utdanning i alle land, eller bør studentstrømmen ut fra Norge styres mot bestemte land og institusjoner ut fra politiske prioriteringer? Kort sagt, bør Norge ha en politikk med tanke på hvilke land vi sender studenter til, eller bør dagens åpne praksis videreføres? Hvor studentstrømmen går og de relasjoner som derigjennom knyttes, vil være av betydning for økonomiske, politiske og kulturelle forbindelser mellom Norge og andre land. Spørsmålet om hvor studentene reiser berører også spørsmålet om kvalitet i utdanningen, både ved at utdanningssystemene og utdanningsinstitusjonene varierer fra land til land, og ved at studentene vil ta med seg ulik kulturell og språklig kompetanse tilbake. Å bedre kvaliteten på utdanningen er en politisk hovedmålsetning for internasjonalisering av sektoren. I det følgende vil vi først se på hvilke land norske studenter reiser til. Det er litt ulike tendenser blant de som reiser ut som delstudenter og de som reiser ut for å ta en grad. Disse to gruppene vil derfor bli behandlet atskilt. Til slutt vil vi se på hvor de utenlandske studentene i Norge kommer fra. Ettersom det ikke finnes nøyaktig statistikk på dette området, verken når det gjelder hvor mange som er reelt inn-mobile eller hvor mange som er gradsstudenter og hvor mange som er delstudenter, vil de bli behandlet under ett. Et unntak er tallet på Erasmus-studenter som kommer til landet, som vi har eksakte data på. Vi vil innlede med å peke på noen lengre historiske trender. Dette er interessant for å få et grep om hvor store variasjoner det har vært over tid når det gjelder antallet som reiser til ulike land, men også for å sette tendensene de senere årene i perspektiv. 14/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
4.1 Destinasjonsland for norske gradsstudenter Norge har en lang tradisjon for å tilrettelegge for at studenter skal kunne ta en grad i utlandet. Tilrettelegging for studier i utlandet har vært betraktet som en måte å utbedre utdanningskapasiteten på og tilføre nødvendig kompetanse til norsk arbeidsliv. Fra etterkrigstiden og frem til i dag har noen land pekt seg ut som viktige destinasjoner for norske studenter. Disse speiler tendensen til å reise til land som antas å ha tilsvarende eller høyere kvalitet på sitt utdanningssystem. Figur 9 viser de viktigste destinasjonslandene for norske gradsstudenter i Vest-Europa og Nord-Amerika i perioden 1958/59-1998/99. Flere tendenser kan leses ut av grafen. For det første skjer det en betydelig økning i antall studenter som reiser ut fra slutten av 197-tallet. Samtidig er det betydelige variasjoner fra år til. Tilstrømmingen av norske studenter til enkelte land har periodevis gått kraftig tilbake mens den til andre land periodevis har gått kraftig frem. Figur 9 Historiske destinasjonsland for gradsstudenter (1958/59-1998/99) 22 5 45 4 35 3 25 2 15 Storbritania (Vest-) Tyskland Frankrike USA/Canada Fakta Fra år 2 og frem til i dag har antall norske gradsstudenter til og til dels, samt til Polen og Ungarn fortsatt å øke. 1 5 1958/59 1964/65 197/71 1976/77 1982/83 1988/89 1944/45 er det mest markante historiske eksemplet på plutselig tilbakegang. Dette var det nest viktigste destinasjonslandet etter Tyskland i 1958/59, men falt til et bunnivå tidlig på 196-tallet. Utviklingen var lignende i forhold til andre land, deriblant, men fallet tidlig på 196-tallet var mindre dramatisk her ettersom det i utgangspunktet var færre som reiste dit. var lenge et viktigere destinasjonsland for norske studenter enn, men fra midten av 199-tallet ser vi at passerer. Foruten og er de viktigste historiske destinasjonslandene for norske studenter Tyskland, USA og Storbritannia. Studentstrømmen til Tyskland har avtatt kraftig siden 195- og 6-tallet, da landet var det fremste reisemålet for norske studenter. Nedgangen har imidlertid ikke vært jevn. I perioden 1974/75-1994/95 steg tallet igjen. Videre ser vi at antall norske gradsstudenter i USA lenge var relativt lavt. Det var først mot slutten av 197-tallet at dette tallet begynte å stige kraftig, og fra tidlig på 198-tallet til midt på 199-tallet var USA det foretrukne studielandet for majoriteten av norske gradsstudenter i utlandet. Etter dette tok Storbritannia over som den mest populære destinasjonen. Storbritannia var også ledende på 197-tallet. Fra midten av 199-tallet begynte det å skje endringer i norske studenters reisemål. Etter murens fall åpnet det seg nye studiemuligheter i Øst-Europa. Som det fremgår av Figur 1, er særlig Polen og Ungarn blitt attraktive studieland. De har opplevd en nærmest eksplosiv økning i antall norske studenter, fra null tidlig på 199-tallet til henholdsvis 726 (Polen) og 756 studenter (Ungarn) i 25-6. Vi ser også at Polen og Ungarn har passert det tradisjonelle studielandet Tyskland. Veksten har vært jevn og kontinuerlig i begge landene, men de siste par årene har Polen opplevd en sterkere vekst enn Ungarn. I begge tilfellene er det først og fremst snakk om medisinerstudenter registrert ved engelskspråklige studieprogram. Figur 1 Viktigste nye og gamle destinasjonsland (1992/93-25/6) 23 5 4 3 2 1 1992-93 1993-94 Storbritania Polen Tyskland Ungarn USA Australia 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-2-1 21-2 22-3 23-4 24-5 25-6 SIU MOBILITETSRAPPORT 27/15
Videre viser grafen at antallet som reiser til har holdt seg ganske stabilt, mens antallet som reiser til har vært i jevn vekst. Det kanskje mest slående ved grafen er likevel den raske veksten i antall gradsstudenter som reiste til Australia fra slutten av 199-tallet og den like kraftige tilbakegangen de siste par årene. Rundt 2/1 passerte Australia det tradisjonelle studielandet Storbritannia. Fra 24/5 var det igjen flere som reiste til Storbritannia enn til Australia, men antallet studenter som reiser til Storbritannia er, som vist, også synkende. Fakta I de store engelsktalende landene Storbritannia, Australia og USA har antallet norske gradsstudenter gått tilbake de senere årene. Figur 11 Viktigste destinasjonsland for delstudenter (2/1-25/6) 25 15 12 9 6 3 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 4.2 Destinasjonsland for norske delstudenter Data om norske studenter er bare nylig begynt å bli samlet inn systematisk. I følge Lånekassen er det kun fra rundt årtusenskiftet at tallene er pålitelige. De grafiske fremstillingene nedenunder dekker derfor bare denne perioden. Som tidligere nevnt er bildet et litt annet når det gjelder hvor studenter reiser, sammenlignet med hvor gradsstudentene reiser. Likevel ser vi av Figur 11 at også studentene i stor grad reiser til land i Vest-Europa og den vestlige verden. Videre ligger engelsktalende land også her på topp, i dette tilfellet USA fulgt av Storbritannia og Australia. Rangeringen av de mest attraktive destinasjonslandene skiller seg dermed fra gradsstudentene, der Storbritannia lå på topp i samme periode, fulgt av Australia. I forhold til gradsstudenter lå også USA under og i de siste par årene. Videre er det en merkbar forskjell at mens antall gradsstudenter i USA har sunket jevnt siden tidlig på 199-tallet, har antallet delstudenter til landet i samme periode vokst raskt. Også i Storbritannia har antallet gradsstudenter sunket de senere år mens antallet delstudenter har økt, om enn i mindre grad enn til USA. For Australias del er mønsteret mer sammenfallende når det gjelder gradsstudenter og delstudenter i perioden 21/2 og frem til i dag. I begge tilfeller er det snakk om en nedgang, men nedgangen er mindre dramatisk i forhold til delstudentene enn i forhold til gradsstudentene. Ungarn og Polen, som har blitt attraktive destinasjoner for gradsstudenter, er fraværende blant de mest attraktive destinasjonene for delstudentene. På den annen side er flere ikke-vestlige land med. Dette indikerer at vertikal mobilitet, altså tendensen til å reise til land som antas å ha et høyere akademisk nivå, først og fremst gjør seg gjeldende i forhold til gradsstudier. Merkbart er også at de ikke-vestlige landene er inne i en sterk vekstperiode sammenlignet med de vestlige landene, hvorav de fleste stagnerer eller går tilbake i perioden 24. Figur 12 viser hvilke seks destinasjonsland som lå på topp blant delstudenter som reiste ut innenfor Erasmus-programmet i perioden 1997/98-24/5. Grafen viser betydelig variasjon over tid og mellom land. De fleste land opplever mer eller mindre jevn nedgang i løpet av perioden 1999-21. Hovedunntaket er Spania, der nedgangen kommer litt senere (21-22) og er mer kortvarig. Spania har også hatt sterkest vekst de siste årene og har erstattet Storbritannia som det mest attraktive landet for Erasmus-studenter fra Norge. Australia Frankrike Spania Storbritania Tyskland USA Kina New Zealand Sør-Afrika Tanzania Fakta Tysklands betydning som destinasjonsland for norske gradsstudenter har vært nedadgående siden tidlig på 196-tallet. Relativt sett er Tyskland imidlertid fremdeles et viktig destinasjonsland for norske studenter. Fakta USA, Storbritannia og Australia er de mest populære destinasjonslandene for norske delstudenter i utlandet. USA ligger i tet, og har siden 23/4 opplevd en vekst i tilstrømmingen av norske delstudenter. 16/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
4.3 Utenlandske studenters opprinnelsesland Data over utenlandske studenter generelt, og mobile utenlandske studenter spesielt, er mindre omfattende og presise enn statistikken over norske gradsstudenter i utlandet. Ikke minst er det historiske tallmaterialet mangelfullt. På samme måte som for delstudentene lar det seg først gjøre å snakke om noenlunde pålitelige tall etter 2. Grafene under tar derfor bare for seg perioden etter 2/1 og frem til i dag. Figur 13 viser at den store majoriteten av utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner har sin opprinnelse i Europa. Den nest største gruppen har sin opprinnelse i Asia. Begge disse gruppene har hatt en markert økning i perioden 2-6. Antall afrikanske studenter har også økt, men i mye mindre grad. Antall studenter fra Nord- og Sør-Amerika og Oseania holder seg til sammenligning stabilt lavt gjennom perioden. En lang rekke nasjonaliteter er representert ved norske utdanningsinstitusjoner, men de aller fleste gruppene teller under hundre personer. Figur 14 viser de viktigste opprinnelseslandene til utenlandske studenter i Norge. Utvalgskriteriet her er en representasjon på over 12 personer i de fleste av periodens år. og Tyskland ligger på topp blant opprinnelseslandene gjennom det meste av perioden. figurerer som nummer tre frem til 23. Etter dette blir antall danske studenter forbigått av russiske studenter, som har den sterkeste og jevneste veksten i perioden. Antall kinesiske studenter øker også markert. Mot slutten av perioden har de passert danskene og kommet opp på en fjerdeplass. De andre hovedgruppene fra ikke-vestlige land er betydelig mindre. Iran utgjør den nest største gruppen av ikke-vestlige studenter, etterfulgt av Etiopia og Pakistan. Majoriteten av etiopiere ved norske utdanningsinstitusjoner er trolig kommet gjennom kvoteordningen, altså som reelt mobile studenter med midlertidig opphold i Norge i forbindelse med studier. Iranere og pakistanere er derimot etter all sannsynlighet kommet som politiske flyktninger (Iran) eller er etterkommere etter tidligere arbeidsinnvandrere (Pakistan). De fleste kan derfor trolig ikke kategoriseres som mobile studenter. De er like fullt med å tilføre det norske utdanningssystem internasjonale impulser. Figur 12 Seks viktigste destinasjonsland for utreisende Erasmusstudenter (1997/98-24/5) 25 2 15 1 5 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 Tyskland Spania Frankrike Italia Nederland Storbritania Figur 13 Utenlandske studenter i Norge fordelt på verdensdeler 27 6 5 4 3 Balansen mellom Norge og andre land når det gjelder inn- og utmobilitet kan fortelle noe om politiske og kulturelle relasjoner mellom Norge og andre land, men også om den relative attraktiviteten til det norske utdanningssystemet. En sammenligning av studentmobilitet til og fra Norge og et gitt annet land vil bare kunne bli tentativ. Inn-mobilitet er i denne rapporten beregnet ut fra NSDs statistikk over antall utenlandske studenter, og ut-mobilitet ved hjelp av Lånekassens oversikt over grads- og delstudenter i utlandet. Tallmaterialet er derfor ikke helt sammenlignbart. En sammenstilling kan imidlertid gi en indikasjon på balanseforholdet mellom Norge og andre land. 2 1 2 21 22 23 24 25 26 Europa Afrika Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Oceania Uspesifisert Fakta Antall kinesiske studenter har gjennomgått en kraftig vekst. Kina er nå blant de fem viktigste opprinnelseslandene, og plasserer seg før. Fakta Sammenlignet med og kommer det færre studenter inn til Norge, både i absolutte tall og sett i forhold til det totale studenttallet. SIU MOBILITETSRAPPORT 27/17
Figur 14 Utenlandske studenter i Norge de viktigste opprinnelseslandene (2-6) 28 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 15 Seks viktigste opprinnelsesland for innkommende Erasmus-studenter (1997/98-24/5) 6 5 4 3 2 21 22 23 24 25 26 Bosnia-Herzegovina Etiopia Finland Frankrike Iran Italia Kina Fakta Fra Russland og Kina mottar Norge mange ganger flere studenter enn vi sender. Tyskland Spania Frankrike Italia Nederland Storbritania Pakistan Polen Russland Spania Storbritannia Tyskland USA I forhold til større land i den vestlige verden sender Norge ikke overraskende langt flere ut enn det kommer tilbake. Dette er særlig påfallende i forhold til de anglosaksiske landene. Australia kommer i en særklasse: i perioden 2-6 sendte Norge ut mellom 5 og 18 ganger flere studenter enn det ble mottatt. Forholdstallet synker mot slutten av perioden, ettersom antall norske studenter i Australia går ned parallelt med at antall australske studenter i Norge stiger svakt. I forhold til USA sendte Norge 1 til 12 ganger flere studenter enn vi mottok, og i forhold til Storbritannia 18 til 24 ganger flere. Også i forhold til våre naboland er Norge netto avsender: i forhold til sendte Norge i perioden ut ca. 4 til 8 ganger flere enn vi mottok, og i forhold til ca. 1,5 til 2 ganger flere. Forholdet er lignende for de store kontinentale landene Frankrike, Tyskland og Polen. Til Tyskland sendte vi ut ca. 1 til 3 ganger flere studenter enn vi mottok. For Frankrikes del var det mellom 3 og 6 ganger flere som reiste ut enn som kom inn, og for Polens del var det 4 til 5 ganger flere. Russland og Kina skiller seg derimot ut som store netto senderland i forhold til Norge: mens Russland i perioden sendte 4 til 7 ganger flere til Norge enn de mottok, sendte Kina 2 til 9 ganger flere enn de mottok. Forholdstallet synker mot slutten av perioden ettersom stadig flere norske studenter oppholder seg i Kina. 4.4 Innkommende Erasmus-studenters opprinnelsesland Som det fremgår av figur 15 fremstår rangeringen av de viktigste senderlandene litt annerledes når en fokuserer på bestemte studentgrupper, i dette tilfellet studenter som er kommet til Norge gjennom Erasmus-programmet. Mens det generelt er relativt mange danske og svenske studenter i Norge i forhold til andre grupper, er de marginale innenfor Erasmus-programmet. Tyske studenter derimot utgjør en stor gruppe både generelt og innenfor Erasmus-programmet spesielt, der de figurerer på topp. Mens Frankrike og Spania ikke markerer seg med spesielt store grupper i det generelle bildet, er de viktige senderland innenfor Erasmus. Storbritannia er også med blant de seks viktigste senderlandene innenfor Erasmus, men ligger på bunn blant disse. Med andre ord, heller ikke innenfor Erasmus er Storbritannia et viktig senderland. Mens forholdet mellom Norge og andre land i den vestlige verden generelt er preget av at Norge sender ut langt flere studenter enn vi mottar, forholder dette seg annerledes innenfor Erasmus-programmet. Her er det en mye større grad av balanse mellom inn- og ut-mobilitet. I forhold til fleste destinasjons- og opprinnelseslandene fremstår faktisk Norge som netto mottaker i hele eller deler av perioden 1997/98-24/5. Som det fremgår av figurene 16 til 21 er det bare i forhold til Storbritannia at Norge utgjør et netto senderland gjennom hele perioden. 2 1 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 Fakta Det er en klar tendens til at de landene Norge sender fleste studenter til, USA, Storbritannia og Australia, sender svært få tilbake. Balansen er større i forhold til land som, og Tyskland. 18/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
Balanse mellom ut- og inn-mobilitet i Erasmus-programmet per land 3 Figur 16 Tyskland Figur 17 Nederland 6 5 Tyskland inn Tyskland ut 15 12 Nederland inn Nederland ut 4 9 3 2 6 1 3 1998-99 2-1 22-3 24-5 1998-99 2-1 22-3 24-5 Figur 18 Storbritannia Figur 19 Italia 25 Storbritania inn Storbritania ut 2 Italia inn Italia ut 2 15 15 1 1 5 5 1998-99 2-1 22-3 24-5 1998-99 2-1 22-3 24-5 Figur 2 Frankrike Figur 21 Spania 3 25 Frankrike inn Frankrike ut 25 2 Spania inn Spania ut 2 15 15 1 1 5 5 1998-99 2-1 22-3 24-5 1998-99 2-1 22-3 24-5 SIU MOBILITETSRAPPORT 27/19
2/SIU MOBILITETSRAPPORT 27
Valget sto mellom Kina og Norge Yihui Xu er fra Kina, og studerer til sivilingeniør ved Høyskolen i Narvik. Motivasjon: Hvorfor har du valgt å studere dette faget i Narvik? Jeg har ingeniørutdanning fra Kina og jobbet deretter noen år. Så ville jeg gjerne studere noen år videre på universitetsnivå, med fokus på data: grafikk, programmering, visualisering og slikt. Søsteren min kom hit til Narvik i 21, og hun fortalte at Norge er et fint sted å studere. Så valget sto mellom Kina og Norge, og det ble Norge. Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? Undervisningsmåten er veldig annerledes her, med mye mer fritid og selvstudier enn i Kina. Det liker jeg veldig godt, da får man sjansen til å grave litt dypere i ting man er spesielt interessert i. Jeg har også fått muligheten til å jobbe litt i samarbeid med en databedrift, og det er bra. Lærerne er veldig gode, men undervisningen er nok ikke så spesialisert som i Kina. Der finnes det så mange studenter og skoler, og det er vanlig at de enkelte skolene spesialiserer seg i bestemte retninger. Utenlandske studenter i Norge Selv om de fleste utenlandske studenter i Norge fortsatt er europeiske, er det antall russiske og kinesiske studenter som øker mest. I 26 topper russiske studenter statistikken med 681 studenter. Kina kommer som nummer fire, med 535 studenter. Internasjonalt profileringsarbeid er en krevende oppgave og SIU prioriterer derfor satsningen mot et begrenset antall geografiske områder. I 27 er Nord-Amerika vårt viktigste satsningsområde, mens Tyskland og Frankrike er valgt ut som europeiske satsningsland. Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere i Norge? Det har skjedd mye og jeg har lært mye. Jeg trives her. Det har vært noen problemer også, men bare småting. Det er stor forskjell på det norske og kinesiske samfunnet. Trygdesystemet er en av de aller største forskjellene, det er veldig godt her i landet. Her passer man på deg gjennom hele livet. De fleste nordmenn er ganske lette å snakke med og få kontakt med. Akkurat nå søker jeg jobb, for jeg ønsker noen års arbeidserfaring før jeg reiser tilbake. Det er stor konkurranse om arbeidsplassene i Kina også, så det er viktig ikke bare med god utdanning, men også god arbeidspraksis. SIU MOBILITETSRAPPORT 27/21