Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Må vi byggjened alt? l? Mads Løkeland21.11.11
Tema EØS, energidirektiv Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Energieffektivisering iffkii i eller ny energi? Noreg og fornybar energi til Kontinentet Har dei bruk for energien vår? Kva gir best klimavirkning og minst naturinngrep?
Forbod mot kortreist energi? Kortreist otestenergi e med nytt forbruk, obu,pa planmessig essg lagt til område med overskot Redusert behov for kraftliner Redusert energitap, best klimavirkning og mindre naturinngrep I strid med EUs indre marknad og energidirektiv? Langsiktige energiavtalar med kraftkrevjande industri, basert på krav om energieffektivisering Fremjar energieffektivisering og kortreist energi I strid med EUs indre marknad og energidirektiv?
Andre Problemstillingar Fri energimarknad e ad krev nok kraftliner at Forplikta til utbygging? Kan alle investere i nett mellom land? Kan i praksis EØS tvinge fram nye kraftliner som følgje av den indre marknaden? Investering i ny produksjon Marknadsbasert behov og ikkje diskriminerande regelverk Kan i praksis EØS tvinge fram investering i ny produksjon som følgje av den indre marknaden?
EU med rask konsesjonsbehandling 19.10.1110 11 frå EU kommisjonen: Guidelines for trans European energy infrastructure 1000 mrd kroner til høgspentliner innan 2020 3 års behandlingstid for konsesjon (i dag over 10 år) Blir Noreg i praksis ki påtvunge ekstrem utbygging? Nye kraftliner, vasskraft og vindkraft på land Noreg som Europas batteri Kva med norsk natur? Finst det alternativ?
Noreg som Europas batteri Uregulert Ueguetkraft: at: Vindkraft, Elvekraft, Kolkraft og Atomkraft Regulering g Fleksibelt forbruk som skrus av og på etter behov (smartgrid etc) Vasskraft med magasin og gasskraft Noreg som Europas batteri Kraftig utviding av installert effekt i magasinkraftverk, eventuelt med pumpekraftverk Eksportere når det er underskot på Kontinentet. Importerenårdet eroverskotpåkontinentet
Europabatteriet og naturen Dagens norske effekt: 29.500 MW Cedren antyder 20.000MW ny effekt Effektutveksling mot EU på 30.000 MW: 30 nye 420 KV internasjonale liner x) (I dag: ca 11 liner til utlandet) Større magasin, turbinar og tunnellar Store nivåvariasjonar i magasin (og elever?) Miljøkonsekvensar? Alternativ? x) 60% utnytting og 1600 MW pr line Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
Naturmangfaldlova Prinsippa om samla belastning, kunnskapskrav, føre var og miljøforsvarlege teknikker og driftsmetodar Kraftleidningar Raske variasjonari i vannstand Spreiing av organismar Pulserande usea depunktutslepp av ferskvatn es i fjord Arealinngrep Storskala levering av batteritenester og/eller langtidsleveransar Kva med naturen Kven tener på dette?
Ny produksjon og naturinngrep
Vindkraftplanar i Midt Noreg pr 24.10.11 I drift Planlagd 1000 km 2 naturinngrep + kraftliner
Bessakerfjellet vindkraftanlegg Mange vegar og store inngrep Industriområde for energiproduksjon Tapt som leveområde for mange artar
60% av vasskrafta er bygget ut 70% av norske elver er regulert for elkraft På tide å tenkje seg om? Utbygd 33,4 TWh Verna Kan vurderast 48,6 TWh 123,4 TWh Totalt potensiale: 205,4 TWh
Utviklinga for villmarksprega naturområde Meir enn 5 km frå næraste større tekniske inngrep I 2003 2008 stod energisektoren for størstedelen av tapet av inngrepsfrie naturområde, med 40%
Kraftliner er alvorlege inngrep Kvart år tek høgspentliner livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegarar til saman: 500 000 ryper, 20 000 storfugl, 25 000 orrfugl Og i tillegg eit ukjend tal falk, hubro, våk... (Norsk Institutt for Naturforsking etter forsking i Hemsedal) Kraftliner gir også tap av inngrepsfri natur, landskapsverdiar og skog 420kV+300kV Folldal mai 08
Landskapskonvensjonen Det blir gjort narr av dei NIMBY og dei som ikkje kan sjå ei kraftline, men det har også verdi å ta vare på opplevinga av landskap Skal landskapskonven sjonen ha verdi, så er det likevel slike inngrep som skal vurderast i høve til konvensjonen
Kva blir miljøkonse kvensane?
Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindreutsleppavforsurande gassarog støv
Hovudutfordringa d Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom vi skal kunne bruke tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene i fattige land Frå Globaliseringsmeldinga l ld En verden av muligheter (med referanse til UNEPs Global Environmental Outlook 2000 ) Stortingsmelding 19(2002 2003) 2003) Bondevik II Svaret vårt er alt for ofte å halda fram som før, men smartare. Kor lenge går det?
Noreg har underskot av kraft og må importere kolkraft og atomkraft Sant eller usant? Sett over 2 3 år har Noreg alltid hatt netto krafteksport, og bidrar i dag til redusert bruk av kol og atomkraft i Europa
58% fornybar energi i Noreg 58% fornybart 42% fossilt Kjelde: Statistisk Sentralbyrå,
EUs 20 20 20 direktiv Totalt t 20% energieffektivisering, e ge e g, 20% auka a andel fornybar energi innan 2020 Kan Noreg auke fornybardelen frå 58% til 67,5% utan storstilt ny utbygging av fornybar energi? Ja, på vilkår av 20% generell energieffektivisering Erstatte fossilt med elektrisitet og biogass Produksjonsauke på grunn av auka nedbør
Kva er første prioritet? Heimsfjellet vindkraftanlegg 0,28 TWh produksjon pr år Anlegget får ekstrabetaling på ca 1 mrd gjennom grøne gø sertifikat (15 år) Brukt til energieffektivisering Tilskot på 1 mrd kan utløyse ca 1,5 TWh årleg spart energi (75 øre i stønad pr årleg spart kwh) Ikkje nedbygging av naturverdiar Energieff: 1,5 TWh Vind: 0,28 TWh 1 milliard brukt som tilskot til vindkraft eller energieffektivisering
Teknisk ukeblad 28.09.11
Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå fåny fornybar energi 14% frå CO 2 innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?
EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane (8000 kr mindre pr år) og skape sysselsetting i industrien. Tiltaksrekke 1: Start med bygningar og transport stort potensiale 2: Styrk industriens konkurranseevne ved å gjera den meir energieffektiv 3: Effektivisering av energiproduksjonen 4: Nasjonale gjennomføringsplanar COM (2008) 772
Også Noreg kan klare dette Enovas industrirapport(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) 20% mindre energibruk i bygg og industri i i 2020 og halvering i bygg i 2040 Nord og Sør Trøndelag fylkeskommune med rapport i fjor Enøkpotensiale på 26% i industrien, kan oppnås på 3 år Midt Noreg kan spare 2 3 TWh i industrien Går vidare og analyserer bygg i år
Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Viser: Enorme kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig langt betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Kraftoverskot: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030
Felles brev til Ola Borten Moe 29.03.2011 Midt Noreg treng ei energisparepakke Forenkle Enovas støttesystem tt t i Midt Noreg Innføre stønad til rettleiing og energisparetiltak i hushaldningar Tilskot til energirådgjevningsteneste for kommunar i Midt Noreg og på sikt utvide denne til heile landet Styrke kompetansen på energileiing og energieffektivisering på alle nivå, med særlig fokus på kompetanseheving i Midt Noreg Endre mandatet til Statnett og Enova
Energisparing g som alternativ til kraftliner? Ørskog Fardal kraftlina vil koste 2,3 milliardar Brukt som tilskot til energieffektivisering gkan dette gje 5 TWh frigjord elektrisitet Nord og Sør Trøndelag fylke, Naturvernforbundet og NITO krev at Statnett får lov til å vurdere stønad til energieffektivisering som alternativ til nye kraftliner
Olje- og energiminister Åslaug Haga fekk desse råda i januar 2008. Ei energisparepakke for Midt Noreg i 2008 kunne fjerna dagens problem, men den kom aldri Mange små tiltak for energifrigjøring + Fleire små tiltak for miljøvennlig, ny energi Løyser «energikrisa» i Midt Noreg på kort og lang sikt Utan gasskraft Utan store vindkraftanlegg Utan nye høgspentliner 32
Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak? Kystvindkraft og småkraft Kystvindkraft og vasskraft med kraftliner og store naturinngrep? Lang veg til kundane Havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 125 TWh = dagens produksjon. Enorme potensial Havvindkraft
Vil Europa ha energien vår? Aukandetendens d i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, meninteresse for effektutveksling. Erik Skjelbred, Statnett 23.03.2011 Europower Nr 1, 2011
Fornybar elektrisitet i Tyskland 2010: 17% av forbruket Federal Ministry for the Environment, Nature Conservation and Nuclear Safety. Renewable energy sources 2010
TWh 45 Europeisk solenergi årsproduksjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2009 2010 2011 Med denne utviklingstakta blir norsk vasskraftproduksjon passert i 2013
Solenergi til Europa Andasol 3 starta produksjonen i Granada i Spania i september 2011. Andasol 1 3: 150 MW med lagring av energi for produksjon døgnet rundt. 05TWh 0,5 årsproduksjon. Teknologi: Speil, damp og turbin. Langt større virkningsgrad enn solceller. Planar for solkraft frå Nord Afrika og Arabia med kraftliner til Kontinentet. www.desertec.com
Vindkraft i EU (MW) Produksjon i 2010: 180 TWh
ADELE trykkluft energilager Byggetid: 2013 2016 Effekt: 200 MW Drift: 5 timar Lagra energi: 1 GWh Metode: Trykkluft adiabatisk Virkningsgrad: gg 70% Nær forbrukar og vindkraft Miljømessig bra alternativ til norsk Europas batteri med effekt eksport eksport Varmelager for adiabatisk funksjon 600 o C Kompressor ogturbin Underjordisk trykkluftlager 70 bar, 0,8 1.5 mill m 3 i gamle saltgruver o.a.
3 scenarier for 100% fornybar elektrisitet i Tyskland i 2050 Scenario 100% eigenproduksjon og trykkluftlager i Tyskland 100% eigenproduksjon og Noreg som batteri 85% eigenproduksjon og 15% import frå Noreg Kostnad øre/kwh 71 Vind: 400 TWh Sol: 100 TWh 55 Geotermisk: 150 TWh Biogass: 27 TWh 51 Verdien på norsk natur er her sett til 0, men er økosystemtenester gratis? 100% erneuerbare Stromversorgung bis 2050: klimaverträglich, sicher, bezahlbar, Stellungnahme SFU, Sachverständigenrat für Umweltfragen. Nr 15.2010
Nokre konklusjonar Energieffektivisering gløyser den midtnorske energikrisa, utan storstilt satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Raske resultat og store ringvirkningar for næringslivet Gir vesentleg meir energi for pengane Store kraftoverskot: erstatte fossilt brensle, kortreist energi til grøn industri og eksport
Norsk kraft til Europa? EU kan oppfylle klimamålsettingane utan hjelp frå Noreg Alternativ til Noreg som Europas batteri Termisk og trykkluftlager for vind og solenergi Smartgrid Er det norske batteriet eigentleg ei salskampanje, basert på rasering av norsk natur, men med minimal klimaeffekt? Skal EU få forsyne seg fritt av norsk økosystem for å spare sitt eige biomangfald og for å oppfylle klimamåla rimelegare? Havvindkraft på norsk, tysk, nederlandsk, dansk og engelsk sokkel i felles nett har enormt potensiale, effektutjamning og mindrenaturinngrep naturinngrep enn landbasert vind ogny vasskraft