I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.



Like dokumenter
Fritidsboligenes betydning i lokaløkonomien Faktorer og kunnskapsstatus

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien: Kunnskapsstatus

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/ Hva forventer turistene.

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N

Resultater fra fritidsboligundersøkelse og næringslivsundersøkelse Skeikampen feb

Ringvirkninger av fritidsboligbygging

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Skjerpar sansane. Et eget design program

Fritidsboliger: Utviklingstrekk og økonomisk betydning

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Trafikk på E6 generert av reiselivet og fritidsboliger i Gudbrandsdalen, Ringsaker og Trysil

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005

Regionale Planer Oppland fylkeskommune Plan for verdiskaping tema Reiseliv, Opplevelser og fritidsinnbygger

Fritidsboliger en næringsmessig mulighet for grunneiere

Destinasjon Venabygdsfjellet

Samarbeid mellom NAV og Karrieresenter tuftet på partnerskapsavtale

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Eivind Brenna. Valdres en region i Oppland med sterk vekst i antall hytter Hvordan utnytter vi denne muligheten?

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Hytteundersøkelsen i Rindal kommune 2018 Innovox/Nasjonalparken Næringshage Bård Jystad

Slik har vi det på Nordseter Bilde tatt av Tove Røysted Aker

Vekst og utvikling i Skjåk og fjellregionen. Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

HANDLINGSPLAN 2017/2018 Midt-Gudbrandsdal Næringsforening

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

«Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» Tor Arnesen Østlandsforskning. Spol fram til 1978

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

Destinasjon Venabygdsfjellet

Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013

Fritidsboligundersøkelse 2012 i Midt-Gudbrandsdalen

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Foto: Jo Michael. NHO og skognæringen. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet

Moglegheiter og konfliktar i ein reiselivskommune. Kommunen som planmyndigheit. Gro Lundby Ordførar i Øystre Slidre kommune

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Januar 2013

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9588/15 Arkivsaksnr.: 15/ HØRINGSUTTALELSE - LOKALISERING AV ADMINISTRASJONSSTED FOR POLITIDISTRIKT INNLANDET.

Bærekraftig hytteplanlegging

KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL ØST ÅPENT MØTE PÅ SYNNFJELLPORTEN STATUS OG GJENNOMGANG AV FORELØPIG PLANKART PR 17 JUNI 2016

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Fjell-Norges verdiskapingssenter for hytteturisme

UTFORDRINGER OG BEHOV FOR UTVIKLING SETT FRA NÆRINGSLIVET

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Hyttebygging og friluftslivet er vi i ferd med å ødelegge norsk natur?

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Velkommen til Oppland

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

KVAMSKOGEN VEL Kvamskogen et attraktivt hytte- og friluftsområde hele året

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

VHF møter Regionstyret

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Februar 2012

Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning?

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Ringvirkninger av reiselivet i Visit Lillehammer-regionen

Velkommen til Påskemøtet Informasjon fra Gausdal kommune Ordfører Hans Oddvar Høistad

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer

Måloppnåelse regional næringsplan

Valdresrådet

Plassering av administrasjonssted for politidistrikt Innlandet - Høringsuttalelse fra Lillehammer kommune

Destinasjon Trysil BA Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING

ØF-notat nr. 11/2006. Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Næringslivet i Innlandet

Sel kommune SAKSUTREDNING

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Skeikampen :00 NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND - INNSPILL

Fjell-Norges verdiskapingssenter for hytteturisme

Benchmarking reiseliv Innlandet

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan

KVAMSKOGEN VEL Kvamskogen et attraktivt hytte- og friluftsområde hele året

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Velkommen til kick-off for Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet!

SAKSPROTOKOLL - REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE

Regional plan for verdiskaping

Tema Merkevare Grepa stolt av Valdres? Jan Askildsen

Transkript:

Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse for reguleringsplanen for Furusjøen hytteområde. Midt-Gudbrandsdal Næringsforening er en medlemsorganisasjon for bedrifter og næringsdrivende i alle næringer i Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune. Foreninga ble formelt stiftet 24.09.04, og er en medlemsorganisasjon med formål å være en pådriver for utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i regionen. MGNF har pr. 1.okt 2011 117 registrerte medlemsbedrifter med til sammen 1350 ansatte. MGNF sin høringsuttalelse for Furusjøen hytteområde må sees i lys av utviklingen innen næringslivet i regionen generelt og innen reiselivet spesielt. Aktivitet i våre fjellområder har svært stor betydning for næringsutvikling og bosetting i regionen. I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Næringssatsning i Nord-Fron I tillegg til utviklingen av Lomoen som Vinstras fremtidige tettsted må en videreutvikling av Kvamsfjellet, både som nærings og rekerasjonsområde, være et av kommunens viktigste prioriteringer de neste årene. Utfordringer Fra tidligere er vi kjent med NHOs NM i næringsliv der vår region ligger på en 81 plass av i alt 83 regioner i landet. I perioden 2000 til 2009 har vi gått fra en 31.plass til en 81 plass. (uten at indikatorene har endret seg!) Handel - og servicenæringer som er lokalisert langs etter dagens E6 vil få store utfordringer når den nye E6 ferdigstilles i 2019. I følge en rapport utarbeidet av Østlandsforskning vil servicenæringene i Kvam halvere sin omsetning. Dette betyr at bedriftene må omstille seg radikalt for å overleve. Økt tilrettelegging for utvikling på Kvamsfjellet vil kunne bidra med å lette denne overgangen. Reiseliv i Midt-Gudbrandsdal har tradisjonelt sett hatt en sterk reiselivsbransje. I følge tall fra Oppland Fylkeskommune er 19,1% sysselsatte som direkte/indirekte følge av reiselivet i regionen. De senere årene har vi av flere årsaker hatt en markant nedgang av turister til MG. I perioden juniaugust 2011 har eks. vis Sør-Gudbrandsdalen har en total vekst på 7,6 prosent, mens Midt- Gudbrandsdalen har nedgang på 1,9 %. Nedgang av antall turister har en klar negativ betydning for utviklingen av våre fjellområder. Å styrke utviklingen av fritidsboliger skaper en klar synergi effekt for reiselivet i form av lavere kostnader og bedre inntjening på destinasjonen.

Muligheter Økt aktivitet på Kvamsfjellet vil styrke eksisterende næringsliv og danne grunnlag for nyetableringer. Norsk Turistutvikling AS viser i sin Fritidsboligundersøkelse ifra Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringsaker at fritidsboligen brukes gjennomsnittlig 29 døgn i vintersesongen, og 27 døgn i sommersesongen, det vil si til sammen 56 døgn pr. år. Dette inkluderer både eget bruk og eventuelle venner/slektningers bruk. Videre viser undersøkelsen til at brukere/eiere ved hver enkelt fritidsbolig årlig kjøper varer og tjenester lokalt for nær kr 115 000. I tillegg legges det igjen nær kr 30 000 utenfor regionen. Samlet for Lillehammerregionen legges det igjen nærmere 1,4 mrd.kr hvert år. På Kvamsfjellet er det ca 950 hytter. En stor andel av disse hyttene har lavstandard. dvs. at de har en teknisk standard som ikke er i takt med tiden. Mange ønsker å kunne oppgradere å ta i bruk hyttene på en mer aktiv måte. Dette gjelder spesielt vintersesongen. Mulighet for oppgradering samt utvikling av nye og/eller fortetting av eksisterende hytteområder vil skape betydelig ringvirkninger for lokale bedrifter på kort og lang sikt. En slik utvikling vil og være av stor betydning for å opprettholde og på sikt øke befolkningsutviklingen i regionen. Østlandsforskning har i sin undersøkelse om hyttemarkeder konkludert med at fritidsboliger med høy standard, lett tilgjengelighet og god lokalisering (attraktiv for vinterbruk) brukes vesentlig mer enn andre fritidsboliger uten disse fasilitetene. Figuren viser at standard og tilgjengelighet er viktige parameter for å øke bruken av hyttene (MGNF)

Furusjøen hytteområde. Furusjøen hytteområde omfatter ca 600 hytter av totalt nærmere 950 hytter på Kvamsfjellet. Nærmere 100% av disse hyttene har en lavstandard. Med utgangspunkt i tabellen over vil en standard økning medfører til at antall bruksdøgn øker med 21 døgn pr. år. Dette innebærer titalls millioner i økt omsetning for næringslivet i regionen hvert år. En standardheving av fritidsboligen vil og medføre betydelige oppdrag for bygg og anleggsbransjen i regionen. Et forsiktig anslag er at en oppgradering av en fritidsbolig med vann/wc /strøm ligger på ca 250 300` Fremtidig hyttebygging. Ved en framskriving av fritidsboligbestanden viser Østlandsforskning at det i perioden 2009-2017 vil komme ca 15 000 nye fritidsboliger i Oppland. (dette med utgangspunkt i den registrerte veksten 1998-2009) Det betyr at i 2017 vil 30 % av samtlige fritidsboliger i Oppland være bygget etter 1997. I følge Østlandsforskning vil disse fritidsboligene sannsynlig ha en relativt høy teknisk standard og god tilgjengelighet. Dette betyr videre at den samlede bruken generert av fritidsboligene vil øke mer enn proporsjonalt med økningen i antall fritidsboliger alene. Skal regionen og Kvamsfjellet dra nytte av veksten i hyttemarkedet de neste årene må vi tilby det eieren av fritidsboliger ønsker! Hvor kommer ringvirkningene? Figuren er utarbeidet av Kjell Arne Berntsen. Daglig leder i Valdres Natur og Kulturpark A/S

Oppsummering: Videreutvikling av Kvamsfjellet, både som nærings og rekerasjonsområde er etter MGNF sitt syn et av de viktigste prioriteringsområdene for Nord-Fron kommune de neste årene. Ny E6 vil stille store krav til omstilling. Tilrettelegging for utvikling av Kvamsfjellet vil skape nye næringsmuligheter og kunne lette omstillingen ifb med E6 En positiv utviklingen av fritidsboliger skaper en klar synergi effekt for reiselivet i form av lavere kostnader og bedre inntjening på destinasjonen. Tilrettelegging for bygging av nye høystandard fritidsboliger og mulighet for å oppgradere standard på eksisterende hytter vil gi betydelige ringvirkninger i form av økt antall liggedøgn og større etterspørsel etter varer og tjenester. Det nødvendig å iverksette tiltak for å hindre en fortsatt negativ utvikling i regionen. Å ta i bruk våre naturgitte ressurser for å styrke næringsutvikling og bosetting i regionen bør være et sentralt næringspolitisk mål for de folkevalgte de kommende årene. Innspill til reguleringsplanen for Furusjøen hytteområde. På bakgrunn av informasjon fra NHO om NM i Næringsliv og Kommunes samfunnmessige bærekraft, Østlandsforskning, Norsk Turistutvikling AS og informasjon fra næringslivet i Midt-Gudbrandsdal og Valdres Natur og Kulturpark A/S har MGNF følgende innspill til reguleringsplane for Furusjøen hytteområde: 1. På et overordnet nivå mener MGNF at reguleringsplanen må sikre at traseer for skiløyper og stier blir regulert utenfor veinettet. På spørsmål om hvorfor hytteinnbyggerne nettopp har valgt å bygge fritidsbolig i Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringsaker området svarer en svært stor prosentandel at preparerte skiløyper, merkede turstier, sykkelruter mm var av betydning for valg av lokalisasjon (Norsk Turistutvikling AS sin Fritidsboligundersøkelse 2009/2010 i Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringsaker (Sjusjøen)) 2. MGNF mener at utgifter til løypekjøring, opprettholdelse/merking av stier for syklende/gående med mer (infrastrukturtiltak)skal dekkes gjennom eiendomsskatten fra hyttene på Kvamsfjellet. Midlene må være øremerkede. Omregulering til friluftsformål betyr i praksis at det innføres begrensninger i grunneiers/hytteeieres muligheter til å gjøre endringer på eiendommene. De øremerkede midlene må derfor og kunne dekke erstatning for (nye)berørte grunneiere. MGNF ønsker at kommunen skal ha et forvaltningsansvar for denne oppgaven. Dette er viktig for å opprettholde en kontinuitet. Rondane Kvamsfjellet Turløypelag kan eks. vis stå for driften.

Punkt 1 og 2 er etter MGNF sitt syn avgjørende for å sikre en attraktiv, fremtidig helårsdestinasjon på Kvamsfjellet og danner grunnlag for våre videre uttalelser. 3. MGNF ønsker at dagens regelverk med hensyn til størrelsen på hyttene opprettholdes. Det vil si at hyttene skal være maks 180 m2 BRA, inkludert 30 m2 ikke overbygdparkering. Det er viktig å opprettholde denne størrelsen for at hytteeierne blant annet skal ha mulighet for å heve teknisk standard. 4. MGNF ønsker at alle veier skal/kan om ønskelig kunne vinterbrøytes.(inn til Frydalen landskapsvernområde) 5. MGNF ønsker utbygging av kloakk, vann og strøm for hele Furusjøområdet. Ved bygging av høystandardhytter med vann/kloakk/strøm bør det være krav om helårsvei til hyttene. Bruksdøgn pr. fritidsbolig etter standard, vegtilgjengelighet og sesong Det er stor forskjell i antall overnattingsdøgn i fritidsboligene etter hvilken standard de har. På årsbasis brukes de med høyest standard (helårsveg, innlagt vann og strøm) over dobbelt så mye som dem som ikke har tilgang til noen av disse fasilitetene. Verdt å merke seg at så godt som hele denne forskjellen kan tilbakeføres til forskjeller i bruk vinterstid. Sommerstid brukes de fleste fritidshus nesten like mye helt uavhengig av standard og tilgjengelighet. Dette gjelder ikke bare i disse områdene men er et gjennomgående funn i så godt som alle undersøkelser av denne typen.(kilde: Ericsson, B & R Grefsrud, Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter, ØF-rapport 06/2005, Østlandsforskning. 6. MGNF ønsker fortetting av eksisterende hytteområder. I de foreløpige merknadene er det flere som ønsker å fradele tomter på sine eksisterende tomter nær opp til allerede utbygde arealer. Dette er svært positive signal og kommunen bør etter vårt syn åpne for dette. Vinstra 13.10.2011 MGNF v/sverre Sætre Sign.

Kildehenvisninger: Norsk Turistutvikling AS sin Fritidsboligundersøkelse 2009/2010 i Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringsaker (Sjusjøen) Ericsson, B & R Grefsrud, Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter, ØF-rapport 06/2005, Østlandsforskning. NHO, NM i Næringsliv: http://www.nho.no/offentligsektor/kommunevelger/ NHO, Kommunes samfunnmessige bærekraft: http://www.nho.no/offentligsektor/kommunevelger/ PP presentasjon Hyttevaldres Vågåseminaret 2011 Kjell Arne Berntsen. Daglig leder Valdres Natur og Kulturpark A/S