Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien: Kunnskapsstatus

Transkript

1 østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien: Kunnskapsstatus Fylkesdelplan for Hardangervidda 2010 Birgitta Ericsson næringssabeid avløp/reasjon, Kommunaløkonomiske ( på kommunekassa ): næringssabeid avløp/reasjon, VAR/teknisk: Avstand til sentrum Utforming av feltene (tett spredt) Utbygging og drift (kommune privat) Veivedlikehold/brøyting Beredskap/sikkerhet: Avstand til sentrum (tid tilgang) Brannvannsdekning? Helse/pleie/omsorg: Avstand til sentrum (tid tilgang) Standard => tilgjengelighet og bruk Eiendomsskatt: Standard Beliggenhet Arbeid og kompetanse? Estimert andeler av fritidsboligene med forskjellige fasiliteter etter kommune. Prosent. NB. Svært usikre tall. Estimert andeler av fritidsboligene med forskjellige fasiliteter etter kommune. Prosent. NB. Svært usikre tall.

2 Saksområde Nødvendig med kapasitetsutvidelse eller grunnleggende oppdateringer av eksisterende VAanlegg om flere fritidsboliger skal knyttes til. Antall kommuner etter planregion. Kreves utvidelse av dagens VA-anlegg dersom flere fritidsboliger skal knyttes til anlegget? Er ikke Er ikke Ikke besvart Ja Nei vurdert relevant Rondane -Sølnkletten Hardangervidda Setesdalsheiane -Ryfylke Antall kommuner Aktuelle spørsmål eller oppgaver i forbindelse med hyttebygging som berører kommunens arbeid direkte. Antall kommuner etter planregion. Brann/ Bygge- Pleieberedskap/siksaksbehandlintjenestetjenester Lege-/helse- /omsorgs- erhet Annet Rondane -Sølnkletten Hardangervidda Setesdalsheiane -Ryfylke Sum Status for innføring av eiendomsskatt i villreinkommunene Kommune: Eiendomsskatt: Fritidsboliger 2009: K.nrnavn sats bunnfradrag omfatteri alt m/e-skatt 620Hol Rollag 0, hele Nore og Uvdal Tinn Vinje Odda 0,007 0 bystrøk Ullensvang Eidfjord Ulvik Delsum H-vidda Tokke Åmli Bygland Valle Bykle Åseral Hægebostad Kvinesdal Sirdal Gjesdal Forsand Hjelmeland 0, hele Suldal Deslum Ry-/Setes I alt Status for innføring av eiendomsskatt i villreinkommunene Kommune: Eiendomsskatt: Fritidsboliger 2009: nr navn sats bunnfradrag omfatter i alt m/e-skatt 403Ha 0, hele Ringsaker 0, hele Løten 0, hele Åmot 0, hele Stor-Elvdal Alvdal 0,007 0 bystrøk Folldal Lillehammer 0, bystrøk Dovre 0,007 0 hele Nord-Fron 0, bystrøk Sel 0, hele Sør-Fron 0, hele Ringebu 0, hele Øyer 0,002 0 bystrøk I alt Bruk av pleie-og omsorgstjenestene siste år (2006/2007) i seks hyttekommuner fra gjestebrukere som har sitt primære bosted i en annen kommune Kommune Folketall Antall fritidsboliger Antall gjestebrukere Brukere i av alle Tjøme innb ,0 Hurum innb ,3 Sandefjord innb ,0 Sigdal innb ,5 Hol innb ,4 Vinje innb , ,0 Kilde: Carlson, Yngve (2008): Når folk bor påmer enn et sted - utfordringer for de kommunale pleie- og omsorgstjenester, KS-BTV, s. 29. fritidsboliger næringssabeid avløp/reasjon, Eiendomsskatt, bredbånd, annen VAR, infra) Lokaløkonomiske ( nye penger ): Forbruk: Avstand til sentrum Tilgjengelighet (lokalt og fra hjem) Lokalt handelstilbud Lokalt aktivitetstilbud Standard Bygging/organisering: Utbyggingstakt Snekkeroppsatt ferdighus? Total-/delentrepriser? Lokal næringsstruktur Egenskaper ved eierne: a) Motiver for eie og bruk (verdiforankring) * moderne * tradisjonell * spesialisert * sosialt forankret eier * fleksibel profesjonsutøver b) annet * livsfase * alder * tilgang til andre fritidshus Kjennetegn ved fritidshuset: * standard * beliggenhet * tilgjengelighet Kjennetegn ved området: * aktiviteter/sesong * reiseavstand Lokaløko -nomiske effekter Bruk av fritidshuset Tilbud på stedet: * butikkutvalg * varespekter * tilbud undervegs

3 Antall bruksdøgn Oppholdsbetingede utgifter, ferieopphold, etter utgiftspost, sesong og kommune. Prosent. Egenskaper ved fritidsboligen av betydning for bruk og forbruk Forbruk pr persondøgn Faste utgifter Anskaffelser/ vedlikehold Faste utgifter, anskaffelser og større byggeprosjekter etter utgiftspost og kommune. Pr. fritidsbolig pr. år. Prosent. Vann og strøm-standard Ja særlig vinter Ja Ja Ja Veitilgjengelig-het Ja særlig vinter Ja-særlig (Ja) (Ja) vinter Antall kvadratmeter (Ja) Nei Ja Ja Antall senger Ja Nei Ja Ja Byggeår Ja (før/etter 1995) Nei Ja (Før/etter 1995) Ja (Før/etter 1995) Kilde: Ericsson, B og R Grefsrud (2005:198): Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter. NB. Tallene er ikke direkte sammenliknbare, og i forskjellig kroneverdi. Anslag lokaløkonomiske effekter kommunevis (2002-priser). Fra Ericsson & Grefsrud 2005:133. Antall hytter pr Fritidsboliger i % av folketallet 109% 33% 60% Andel med fast strøm el. høyere standard 30.6% 53,4% 47,7% Vekst i tallet påfritidsboliger % 37% 10% Persondøgn pr. fritidshus Anslag kjøp kr. pr hytte eksisterende fritidshus Anslag direkte syss.virkn eksist. fritidshus (antall sysselsatte) Anslag direkte syss.virkn nye fritidshus* (antall sysselsatte) (antall nye fritidshus pr. år) Anslag totale virkninger (nye og eksisterende) inkl ringvirkninger** (antall sysselsatte) i % av sum sysselsetting 5% 6% 3% Inntektsfordeling samlet og lokalt pr årved utbygging av fritidsboliger. Hemsedal (2006), Hol (2006) og Voss (2007) kommuner. Millioner kroner og prosentandel lokalt. Sigdal* Krødsherad* ** ** N-Aurdal** Sjusjøen*** Som og vin Som og vin Som vin Som vin Som vin Som vin Utgiftspost Mat-/dagligvarer Bensin ol./bilrep Fritidsaktiviteter Andre opph.bet I alt (99,- (63,- (105,- (83,- (117,- (91,- (2009,- (2516,- Basis (kr/n)**** (158,-/888) (262,-/236) /104) /124) /111) /158) /133) /143) /70) /70) Sigdal* Krødsherad* N-Aurdal Sjusjøen** Utgiftspost % % % % % % Fyringsutgifter Kommunale avg. ~ ~ Veg-/brøyte-/putgifter Andre faste (inkl forsikring) Faste utg, i alt (kr.) (4229,-) (4644,-) (4946,-) (8231,-) (6008,-) (10683,-) Anskaffelser Vedlikehold og reparasjoner Ominnredning og tilbygg Anskaffelser og (8291,-) (9337,-) (11681,-) (14936,-) (14147,-) (30151,-) bygg, i alt (kr.) I alt pr fritidsbolig (13000,-) (14000,-) (17000,-) (23000,-) (20000,-) (41000,-) og år (kr.) næringssabeid avløp/reasjon, bygdeutvikling (på lang sikt varige): Ferdsel og standard: Aktivitetstilbud løypekjøring Næringssabeid Turisttilbud/tinasjonsutvikling Tjenester for hytteeierne innbyr lokalisering og absolutt antall Grunneiersabeid/-lag (allmenning-utkslag) => tilrettelegging for aktiviteter/friluftsliv Fellesløsninger ved utbygging/arrondering Hytteeierne som ressurs lokalt Moderne rekreasjonsutøvere og fleksible profesjonsutøvere => mye bruk, stort forbruk, kjøper tjenester og aktiviteter Friluftsliv viktig motiv for eie og bruk av fritidsbolig Ulike motivdimensjoner => ulike steder, forskjellig aktivitetsmønster og ulik standard (dvs. lokale fortrinn ved valg av sted) Trysil: 93% utg.pkt for friluftsliv Avstand hyttefelt friluftsområde viktig (nærområder) Godt løypenett => liten andel utenfor løyper (1-8%) Utendørsaktiviteter viktig motiv, men ikke et enhetlig fenomen => Bevisst planlegging kan legge til rette for hytteeiere med ulike interesser og preferanser Liten kunnskap om sammenheng preferanser og faktisk atferd!

4 Politiske og sosiale: Planprosesser, aktører og innflytelse: stor plass i arealplanlegging liten oppmerksomhet i samfunnsdelen allianser lokale grunneiere og (eksterne) utbyggere => rask og omfattende utvikling gunstig? større spillerom for ressurssterke aktører utenfor politisk system økt detaljeringsgrad i kommuneplaner svekker berørte parters innflytelse hvordan sikre åpne og kjente rutiner for kontakt og informasjon? => fritidsboendekommittéer (SF)? Relasjoner lokalbefolkning og fritidsbeboere: større vekt på positive forhold enn konflikter få og små konflikter fysisk atskillelse og liten konkurranse konfliktlinjer: grunneiere/utbyggere fast- og fritidsboende hyttefolk = nyttefolk : mer permanent forhold enn turister Kunnskapsstatus: avløp/reasjon, bredbånd, annen infra) Eiendomsskatt, VAR, helleie-omsorg, Lite Lite Lite kommer på /delentreprise, lokal nærings- kort sikt) Mye Lite tilgjengelighet Mye (bil) struktur lokale enheter, tilbud (vaktmester, ved, pendling til brøyting, ol.), løype-kjøring, næringssabeid Noe pendling til Lite Noe byen Bruksdøgn pr fritidshus etter teknisk standard og vegtilgjengelighet... Bruksdøgn 70,0 60,0 50,0 Strøm, vann, helårsveg Strøm/vann, ikke helårsv. Strøm, helårsveg Solcelle, helårsveg Kun strøm Solcelle, ikke helårsv. Ikke strøm el. vann, helårsv. Ingenting 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Hele året Sommer Vinter

5 Bruksdøgn, persondøgn, pers. pr. bruksdøgn, måned Bruksdgn Pers. pr bruksdgn 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Persondgn Viktige faktorer for vurdering av forbruket: Bruken av hyttene er den viktigste faktoren for å forklare forbruket. Jo høyere den tekniske standarden er, jo høyere er forbruket men dette har i stor grad sammenheng med at hytter med god teknisk standard brukes mer. Tilgjengeligheten til handlemuligheter inkl. lokalt tilbud - har betydning for forbruket. Det er en sammenheng mellom faktorer som bidrar til økt forbruk; teknisk standard, tilgjengelighet, vare- og tjenestetilbud, egenskaper ved eierne. Mange har evne til og er villige til å bruke mye penger i tilknytning til fritidsboligen sin. De kjøper f.eks tjenester i stedet for å bruke sommeren til oppussing volum og konsentrasjon 0,0 Kan fritidsboliger støtte opp om eksisterende bosetting og sysselsetting? Fritidsboliger som ligger spredt og langt inne på fjellet med store avstander og lav tilgjengelighet til nærmeste handlemulighet i bygda gir ikke så godt grunnlag for lokale økonomiske effekter. Det må en stor konsentrasjon av fritidsboliger til for at kedet skal bli stort nok for etablering av tilbud. Lokalisering i nærheten til eksisterende tilbud og befolkning gir bedre utgangspunkt for å sikre og utvide grunnlaget for eksisterende næringsvirksomhet og bosetting. salg av hyttetomter = formuesomplassering - virkningene for lokaløkonomien avgjøres av hvordan inntektene brukes Lokal næringsutvikling og verdiskaping Verdiskaping må ikke likestilles med omsetning En krone økt omsetning i byggebransjen er mer verdt enn en krone økt omsetning i dagligvarehandelen Grunnlaget for økt sysselsetting er verdiskaping Marginalbetraktninger? Lokal situasjon avgjør Fritidsboliger som næringsutvikling? hensynet til økonomi og hensynet til natur (forvaltning) og krav til standard tilsier: tett utbygging (felt) nær store kedsområder (Oslo/Akershus/større byer) nær handelssentrum i kommunen => koples til kommersiell reiselivsutvikling Tanker om framtida (svært sannsynlig/trolig) Leie ut via lokal formidlingssentral 5% Leie ut på åremål 2-3% Kjøpe vaktmester-/tilsynstjenester 6-8% Langtidsferie (>4 uker sammenh.) 25-35% Legge inn helårs vann/avløp 10-20% (15-40% har allerede) Bosette seg fast 2-3% Arbeide deler av året fra fritidshus 5% Drive egen næringsvirksomhet fra 1-2% Overdra/selge til familie eller slekt 20% Selge til andre 4-8%