Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 13/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 14/11 Interpellasjoner og spørsmål PS 15/11 Meldinger og informasjon PS 16/11 Tertialrapport pr 30.04.2011 PS 17/11 Årsmelding og regnskap 2010 PS 18/11 Samhandlingsreformen - veien videre i Hvaler. Bjørn Wilberg Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 25

PS 13/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 25

PS 14/11 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 25

PS 15/11 Meldinger og informasjon Møteinnkalling side 4 av 25

Hvaler kommune Saksnr 2011/1133 - Tertialrapport pr 30.04.2011 - Doknr 1 Arkivkode 212 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 07.06.2011 Eldrerådet 07.06.2011 16/11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester 08.06.2011 Utvalget for miljø og teknikk 08.06.2011 Arbeidsmiljøutvalget 09.06.2011 Administrasjonsutvalget 09.06.2011 14/11 Formannskapet 09.06.2011 Kommunestyret 22.06.2011 Tertialrapport pr 30.04.2011 Sammendrag Rådmannen anser økonomien i Hvaler kommune som svært anstrengt i budsjettåret 2011. Utfordringene vi har hatt med å vedta et årsbudsjett innen kommunelovens krav underbygger dette. Flere forhold presser kommuneøkonomien i en negativ retning i forhold til vedtatt budsjett inneværende år. Sentrale lønnsoppgjør utover forventede rammer, økte pensjonskostnader, flere brukere, økt behov innen spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp i barnehager, sosialhjelp og pressede driftsrammer til alle seksjoner er de viktigste årsakene til det. På en annen side har høye skatteinntekter lettet presset på økonomien noe. Skatteinngangen viser fortsatt en merinntekt i forhold til budsjettet, men ikke i en slik størrelsesorden at administrasjonen foreslår en budsjettjustering på nåværende tidspunkt. Gjeldende økonomiplan er i økende grad utover i økonomiplanperioden, saldert med bruk av oppsparte midler for å kunne tilfredsstille kommunelovens krav om realistisk budsjett. Hvis den økonomiske utviklingen følger anslagene som ligger i økonomiplanen, vil kommunens disposisjonsfond være tømt før utløpet av planperioden. Denne tertialrapporten anslår at den økonomiske utviklingen er en del svakere enn hva som ligger i økonomiplan og årsbudsjett. 8 av 16 virksomheter melder om forventet merforbruk i 2011. To virksomheter innen seksjon Helse og sosial melder om forventet merforbruk på litt i overkant av 1 mill kroner, mens alle virksomhetene innen seksjon Opplæring og kultur melder om forventet merforbruk inneværende budsjettår. Merforbruket er vanskelig å tallfeste på nåværende tidspunkt da både budsjettrammer og rettighetsbehov har endret seg. Det vil bli fremmet en egen politisk sak rundt forholdet spesialundervisning. Saksopplysninger Vedlagt er tertialrapport pr 30.04.2011 som hovedsakelig har fokus på økonomi og avvik i forhold til vedtatt økonomiplan 2011-2014 og årsbudsjett 2011. Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. Vedlegg - Tertialrapport pr 30.04.2011 Hjemmelsgrunnlag - Delegeringsreglementet - Finansreglementet Møteinnkalling side 5 av 25

Vurdering Som det fremgår av vedlagte tertialrapport melder flere virksomheter om forventet merforbruk ved årets slutt. Dette gjelder alle barnehagene og alle skolene våre, uten at dette lar seg tallfeste nøyaktig på nåværende tidspunkt. Virksomhetene barn, unge og voksne (BUV), samt NAV innen seksjon Helse og sosial, melder om forventet merforbruk på 900 000 kroner innen NAV, og mellom 150-200 000 kroner for BUV. Seksjon Miljø og teknikk og Sentral stab forventer et årsresultat i tråd med vedtatt budsjettramme for inneværende år. Lønnsoppgjøret 2011, som er et mellomoppgjør, ble av sentrale tariffparter fastsatt med en lønnsramme på 4,25 prosent. Statsbudsjettet for 2011 og som vi har budsjettert etter, har tatt høyde for en lønnsramme på 3,25 prosent i inneværende budsjettår. Man har ennå ikke rukket å beregne hva dette vil utgjøre for Hvaler kommune for alle tariffområder, men dette vil bli presentert i neste tertialrapport. Statlige styringssignaler i revidert nasjonalbudsjett for 2011 som ble presentert midt i mai, antyder at forventet skattevekst for kommunesektoren vil kunne dekke økte utgifter fra lønnsoppgjøret. Våre pensjonsleverandører har varslet endringer i premieinnbetalingen for 2011 som en følge av det gode lønnsoppgjøret. Kommunestyret ga i sak 24/11 om revurdering av budsjett og økonomiplan, administrasjonen fullmakt til å endre fordelingen mellom de kommunale barnehagene i tråd med barnetallet. Denne omfordelingen har medført at budsjettrammen til Hauge barnehage ble redusert med 163 000 kroner slik at ny budsjettramme ble 5 907 000 kroner, mens budsjettrammene for Asmaløy- og Brekke barnehage ble økt med henholdsvis 51 000- og 112 000 kroner. Ny budsjettramme for Asmaløy ble dermed 5 865 000 kroner og Brekkes budsjettramme ble 4 120 000 kroner. Behov for nye investeringstiltak i 2011: Ominnredning for servicetorget Rådhuset fra år 2000 frem til i dag har fått over 25% flere arbeidsplasser. Dette har presset fellesfunksjoner som garderober toaletter, kopirom, lager,kantine osv. Møteromskapasiteten har i perioden blitt redusert, og ventilasjonssystemene jobber på spreng. For å få "kontorkabalen" til å gå opp forsøker man i disse dager å få plass til enda noen få kontorplasser. Servicetorget ominnredes ved at det skilles ut et kontor til arkivansvarlig. Det etableres en dynamisk, mye lengre skranke med plass til to medarbeidere. Prisen for denne ominnredningen er 125 000 kroner og foreslås dekket av ubenyttede fondsmidler fra salg av Sollihøgda. Restoppgjør for kjøp av tre eiendommer Hvaler kommune kjøpte i 2006 to eiendommer ved Floren skole, samt eiendommen Stolen ved dagens båthavn. Kommunen fikk tillatelse til å ta i bruk Stolen og leie den ut til båtforeningen ved kontraktsinngåelse, men 10 prosent av kjøpesummen ble holdt tilbake. Denne er fortsatt ikke betalt og eiendommene står fortsatt ikke registrert på Hvaler kommune. Restoppgjør utgjør 89 950 kroner og denne forslås dekket av ubenyttede fondsmidler fra salg av Sollihøgda. Vann og avløps investering på Åsebu Det er blitt bygd ut et vann og avløpsprosjekt på Åsebu, Asmaløy som tilfredsstiller kommunal standard. Dette anlegget er tilkoblet til det kommunale anlegget i sjøen(vann og avløpsledninger fra Rød- Brattestø). Landtakspunkt med vann og avløpsledninger herunder pumpestasjon for avløp på Åsebu. Disponible vann og avløpsledninger i sjøen mot hyttefelt på Spjærøy Holmetangen (ca 40 hytter), og Asmaløy Strandbakken 5 hytter. Vann og avløpsledninger frem til Riksvei/Fylkesvei 108. Tilrettelegging til hytter som ligger mellom Asmaløy barnehage og Riksveien/Fylkesveien ca 25 hytter. Tilrettelegging for videreføring av vann og avløpsledninger på Strekning Åsebu- Skipstad. Dette medfører at kommunen får en ringledning på det kommunale vannledningsnettet fra Rød- Brattestø mot Skipstad- Skipstadsand, medfører en bedre sikkerhet på vannforsyning til hele området. Strekningen Åseby- Skipstad er det ca 20 fastboende herunder utbygging av nytt boligfelt på Brente. Tilrettelegging av vann og avløp til ca 40 hytter på strekningen Åsebu-Skipstad. Kommunen har bidratt til oppgradering av pumpestasjonen for avløp slik at den ble bygd med overbygg og skal inn på driftsovervåkingssystemet. Møteinnkalling side 6 av 25

Totale kostnader; vann og avløpsledninger med pumpestasjon for avløp fra kommunal sjøledning til Riksvei/Fylkesvei 108 2 072 686 Tidligere innbetalt fra Hvaler kommune 672 652 Resterende kostnader 1 400 034 Boliger for funksjonshemmede på Østerhaug Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2011-2014 og årsbudsjett 2011, et oppdrag med å komme tilbake med en kostnadsanalyse for utbygging av boliger for funksjonshemmede på Østerhaug. Kostnadsanalysen presenteres i egen sak for kommunestyret i juni. Administrasjonen tilrår ikke igangsetting av boligprosjektet på nåværende tidspunkt, fordi det ikke lar seg realisere innenfor den økonomien som finnes. Bidrag til realisering av Science senter Østfold Kommunestyret vedtok i møte 09.12.2009 at Hvaler skulle bidra til etableringen av et vitensenter som er opprettet i Sarpsborg. Hvaler kommune har inngått en 3-årig avtale fra skoleåret 2011, samt en eierandel tilsvarende 225 000 kroner som skulle lånefinansieres. Dette bidraget er beklageligvis blitt uteglemt i budsjettbehandlingen og dekning fremmes i denne rapporten. Formannskapet innstiller til kommunestyret i denne saken og alle andre utvalg inviteres til å avgi uttalelse. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapport 30.04.2011 tas til orientering. 2. Nytt investeringstiltak inn vann og avløp ved Åsebu iverksettes og investeringsutgiftene på 1 400 035 kroner dekkes med låneopptak. 3. Ominnredning ved servicetorget på rådhuset på 125 000 kroner dekkes ved bruk av bundet investeringsfond. 4. Restkjøpesum på 89 950 kroner for kjøp av Stolen dekkes ved bruk av bundet investeringsfond. 5. Eierandel i nytt vitensenter Østfold med 225 000 kroner som dekkes ved låneopptak. Hvaler kommune, 13.05.2011 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 25

Hvaler kommune Saksnr 2011/1001 - Årsmelding og regnskap 2010 - Doknr 1 Arkivkode 210 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 07.06.2011 Eldrerådet 07.06.2011 17/11 Utvalget for miljø og teknikk 08.06.2011 Utvalget for kultur og personrettede tjenester 08.06.2011 Arbeidsmiljøutvalget 09.06.2011 Administrasjonsutvalget 09.06.2011 15/11 Formannskapet 09.06.2011 Kommunestyret 22.06.2011 Årsmelding og regnskap 2010 Sammendrag Hvaler kommunes driftsregnskap for 2010 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 8 287 623,99 kroner, og investeringsregnskapet ble gjort opp med et resultat på 0,- kroner. Nøkkeltallet netto driftsresultat ble positivt med ca 21,1 mill kroner, og utgjør ca 7,0 prosent av sum driftsinntekter. Dette er godt innenfor anbefalt nivå som ligger på 3 prosent. Rådmannen foreslår at overskuddet for 2010 i sin helhet settes av på fond. Saksopplysninger Vedlagt følger regnskap og rådmannens årsmelding og revisjonsberetning for 2010. Regnskapet med noter gir detaljert oversikt over de regnskapstekniske forholdene, mens årsmeldingen gir tilbakemelding på hovedresultatene for økonomi og tjenesteproduksjonen. Østfold kommunerevisjon IKS har i skriv av 15.04.2011 lagt fram revisjonsberetning for kommunens regnskap for 2010 og de har konkludert og presisert følgende: Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen i Hvaler kommune per 31. desember 2010, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Presisering Uten at det har betydning for konklusjonen over vil revisor presisere følgende: - Det er ikke avgitt pliktig note om selvkost vedrørende byggesak og oppmåling. - Det er ikke mottatt underskrevet fullstendighetserklæring fra kommunen innen fristen for revisjonsberetning. Kontrollutvalget har i møte 19. mai 2011 behandlet regnskapet for 2010 og avgitt følgende uttalelse til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2010 for Hvaler kommune. Sammen med årsregnskapet forelå rådmannens årsmelding og revisjonsberetningen for 2010. Kommunens årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter etter gjeldende tidsfrist. Møteinnkalling side 8 av 25

Revisor har avlagt en revisjonsberetning. Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2010 inneholder ingen merknader, men har to presiseringer. Følgende presisering er gitt: det er ikke avgitt pliktig note om selvkost vedrørende byggesak og oppmåling revisjonen har ikke mottatt underskrevet fullstendighetserklæring fra kommunen innen fristen for revisjonsberetningen Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskiftet 2010/11. Kommunens driftsregnskap 2010 viser et positivt netto driftsresultat på kr. 21 101 144,97 og er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 8 287 623,99. Kontrollutvalget merker seg kommunens gode regnskapsresultat i 2010, og at kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntekter utgjør + 7 %. Kontrollutvalget presiserer at resultatet i all hovedsak skyldes ekstraordinære hendelser som økt skatteinntekt på kr. 7,5 mill., og et positivt premieavvik på kr. 4,3 mill. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til regnskapet for Hvaler kommune for 2010 og slutter seg til revisors beretning av 15. april 2011. Skattedirektoratet stiller ikke lenger krav til formell behandling av skatteregnskapet i kommunestyre/kontrollutvalg, men anser det som naturlig at dette oversendes til de respektive parter. Årsrapport for 2010 for skatteregnskapet fra kemneren i Fredrikstad og Hvaler kommune ligger vedlagt og viser bl.a. at kommunes andel av skatteinntektene viser en merinntekt på nesten 4,8 mill kroner i forhold til budsjettet. Kemneren legger også til at resultatene på innfordring av skatt og avgift er tilfredsstillende, og at restanseprosentene ligger på et stabilt lavt nivå. Arbeidsgiverkontrollen er gjennomført i henhold til målkrav om kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne i Hvaler kommune. Skatteregnskapet blir ført og kontrollert på betryggende måte og månedsoppgjør blir avlagt til fastsatt tid. Kontrollrapport fra skatteetaten vedrørende skatteoppkreverfunksjonen på Hvaler for 2010 var bra og innehold ingen pålegg. Vedlegg - Regnskap 2010 - Årsmelding 2010 - Vedlegg 1 til årsmelding 2010 - Årsrapport 2010 for skatteoppkreverfunksjonen i Hvaler kommune - Revisjonsberetning for Hvaler kommune for 2010 Hjemmelsgrunnlag Vurdering - Kommuneloven 48 om Årsregnskap og årsberetning - Forskrift om årsregnskap og årsberetning med tilhørende noter - Kommunal regnskapsskikk og foreløpige regnskapsstandarder Året 2010 har vært preget av de samme hovedutfordringene som i de nærmeste årene før. Det vil primært si utfordringen med å unngå regnskapsmessig underskudd. Vi lyktes heldigvis med det. Kommunens regnskapsmessige overskudd, om lag 8,3 mill kroner, bør etter rådmannens mening i det alt vesentlige avsettes til fond. Begrunnelsen for at overskuddet bør avsettes til fond, har sammenheng med grunnene til at overskuddet oppsto. Kommunens avsetninger er foreløpig alt for små i forhold til det vi trenger som permanent støtpute for å møte negative resultater i regnskapet. Inntil vi har en tilstrekkelig slik støtpute, bør vi begrense oss til å bruke av disposisjonsfondet (overskuddet) til rene nødstilfeller. Kommunestyret ga i sak 44/10 i sak om årsmelding og regnskap 2009 sin tilslutning til en intern handlingsregel om å tilstrebe et disposisjonsfond på 3 % i forhold til sum driftsinntekter. Kommunens driftsresultat kan ved første øyekast se veldig godt ut, men det er viktig å påpeke at overskuddet i stor grad skyldes økte inntekter som man ikke kan påregne fremover. Det tenkes da spesielt på gunstige pensjonsføringer som forbedret resultatet med ca 4,3 mill kroner og økte skatteinntekter som ble ca 7,5 mill bedre enn forventet. Disse svingningene i inntektene tilsier at man bør sette av en større buffer for å kunne håndtere også svikt i inntektene. Resultatet i driftsregnskapet skyldes i hovedsak følgende forhold: Positive premieavvik medførte pensjonsføringer som forbedret driftsresultat ca 4,3 mill kroner. Møteinnkalling side 9 av 25

Merinntekt på skatt med 7,5 mill kroner. Mindreinntekt på rammetilskudd på 3,3 mill kroner. Mindreutgift på renter og avdrag med ca 1,2 mill kroner. Merinntekt på kapitalinntekter på 1,4 mill kroner. Merforbruk hos seksjonene med ca 1,9 mill kroner. Flere av årsakene til det gode driftsresultatet for 2010 skyldes forhold vi ikke kan regne med i fremtiden, og som i varierende grad kan forutses på forhånd. Dette gjelder i hovedsak premieavvik på pensjon som må regnskapsføres etter gitte retningslinjer etter en aktuarberegning fra våre pensjonsleverandører. Det er viktig å være klar over at premieavvik på pensjon som inntektsføres et år, må kostnadsføres de påfølgende 15 år. Et positivt premieavvik for 2010, inntektsføres i 2010 i sin helhet. Dette skal altså kostnadsføres med 1/15-del de påfølgende 15 år, og vil ikke være fullt ut kostnadsført før i år 2025. Dette gjør at resultateffekten av premieavviket over tid vil være lik null. For at kostnadsføringene ikke skal få driftsmessige konsekvenser er det ønskelig fra administrasjonens side at positive premieavvik avsettes til bundne fond som igjen kan benyttes for å dekke opp fremtidige kostnadsføringer innen pensjon. Rådmannen vil derfor foreslå det positive premieavviket for pensjonsføringen fra 2010, 4,3 mill kroner, avsettes til bundet fond for premieavvik pensjon. Avslutning av byggeregnskap for bryggefront ved Skjærhalden torg anmodes fullfinansiert i denne saken om behandlingen av regnskapet for 2010. Investeringen ble bevilget midler av kommunestyret i sak 45/08 med 780 000 kr og i sak 47/08 med 2 250 000 kr og sist i sak 68/10 med 327 900 kr til sammen 3 357 900 kroner. Sluttregnskapet viser imidlertid et forbruk på 3 895 161 kroner altså et merforbruk på 537 261 kroner som det må skaffes dekning for. Det har vært stor uenighet mellom kommunen og berørte parter i denne saken som har medført at byggeregnskapet har dratt ut i tid og vanskeliggjort hvilke økonomiske størrelser de ulike partene skal svare for. Partene har ikke for lenge siden blitt enige om å løse saken i minnelighet slik at byggeregnskapet nå kan avsluttes. Det foreslås derfor i denne saken å sluttfinansiere denne investeringen med 537 261 kroner med låneopptak. Rådmannen vil minne om kommunestyrets vedtak i sak 24/11 i møte 07.04.2011 om økonomisk balanse i eksisterende drift revurdering av budsjett og økonomiplan. En del av vedtaket omfattet bruk av årsresultatet for 2010 med 1 308 000 kroner for å balansere årsbudsjettet for 2011. Dermed må beløpet på drøye 1,3 mill kroner tas hensyn til når overskuddet for 2010 skal fordeles av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anbefales å avgi til kommunestyret slik innstilling: 1. Årsmelding for 2010 tas til etterretning. 2. Regnskapet for 2010 godkjennes. 3. Sluttfinansiering for bryggefront på Skjærhalden dekkes med låneopptak på 537 261 kroner. 4. Regnskapsmessig overskudd for 2010, 8 287 623,99 kroner avsettes i sin helhet til følgende fond: - Bundet fond (pensjon premieavvik) med 4 300 000 kroner - Disposisjonsfond med resterende av årsresultatet for 2010, 2 679 623,99 kroner (Kommunestyret vedtok i sak 24/11 om revurdering av budsjett 2011, bruk av 1 308 000 kroner av årsresultatet fra 2010 for å balansere årsbudsjett 2011). Hvaler kommune, 27.04.2011 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 10 av 25

Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2011/109 - Prosjekt samhandlingsreform - Doknr 18 F09 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet 07.06.2011 18/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 07.06.2011 Utvalget for kultur og personrettede tjenester 08.06.2011 Utvalget for miljø og teknikk 08.06.2011 Arbeidsmiljøutvalget 09.06.2011 Formannskapet 09.06.2011 Kommunestyret 22.06.2011 Samhandlingsreformen - veien videre i Hvaler. Sammendrag Stortinget vedtok i 2010 St.meld.nr.47, samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen gir kommunen nye og krevende oppgaver innen forebyggende folkehelsearbeid og helse og omsorgstjenester. Hvaler kommune har valgt å møte disse utfordringene først i samarbeid med Fredrikstad kommune. Fra mars 2011 har seks arbeidsgrupper arbeidet i Hvaler med ulike utfordringer i prosjekt Samhandlingsreformen Hvaler kommune. Målet med prosjektet i Hvaler er å utrede konsekvensen ved innføring av samhandlingsreformen Hvaler kommune. Fremskaffe grunnlag og utarbeide saker for politiske beslutninger. Denne saken gir en oversikt over seks av arbeidsgruppenes resultater og anbefalinger for videre fremdrift. Saken fokuserer på de oppgavene som vi på nåværende tidspunkt vet at kommunen vil få på kort sikt som følge av samhandlingsreformen, og hvordan rådmannen mener at vi i prinsippet kan løse disse oppgavene. I prinsippet dreier alternativene seg om å løse oppgavene i kommunens egen regi, eller ved kjøp av tjenester fra andre, oftest Fredrikstad kommune. Kommuneproposisjon 2012 viser at Hvaler kommune blir tilført 4,482 millioner kroner i 2012, endelig beløp vil komme i forslag til statsbudsjett for 2012 og rådmannen anbefaler at disse midler øremerkes til tjenester og oppgaver som kommer på bakgrunn av samhandlingsreformen. Saksopplysninger Stortinget sluttet seg til samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid, 28. april 2010. Et budskap som forsterkes gjennom stortingsbehandlingen er betydningen av å satse mer på forebygging og behandling av sykdom i en tidlig fase. Med samhandlingsreformen ønsker man at den forventede behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad må finne løsninger i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tjeneste med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). I samhandlingsreformen fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunen skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid rettet mot grupper i befolkningen. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av Møteinnkalling side 11 av 25

kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom flere virkemidler, blant annet med frie midler i statsbudsjettet og nye lover (ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid). Helsedirektoratet ber kommunene prioritere å sikre det forebyggende arbeidet en tydelig organisatorisk plassering i kommunen og en god forankring i plan- og budsjettsystemene. Helse og omsorgsdepartementet sendte forslag til nye lover på høring med høringsfrist 18. januar 2011. Etter tilråding fra samme departement ble lovforslag godkjent i statsråd 8. april 2011. Disse lovforslagene ligger til grunn for Hvaler kommunes arbeid med å møte og tilrettelegge for utfordringer og krav i reformen. Hvaler kommune har sammen med Fredrikstad kommune arbeidet i prosjekt sammen i lengre tid. Ansatte fra Hvaler har representert kommunen og høstet mye erfaringer fra dette arbeid. Kommunestyret er tidligere orientert om dette i orienteringssak 17. februar 2011 og rådmannen har jfr vedtak i samme sak inngått intensjonsavtale med Fredrikstad kommune om samarbeid og planlegging av gjennomføring samhandlingsreformen. 17.03. 2011 ble arbeid med prosjektplanen startet i Hvaler kommune. Denne sak bygger sine konklusjoner og erfaringer fra dette prosjektet. Økonomi. Ved gjennomføringen av samhandlingsreformen er det sagt at den skal fullfinansieres av staten. Kommuneproposisjon 2012 viser at Hvaler kommune blir tilført 4,482 millioner kroner i 2012, endelig beløp vil komme i forslag til statsbudsjett for 2012. Rådmannen anbefaler at disse midler øremerkes til tjenester og oppgaver som kommer på bakgrunn av samhandlingsreformen og fordeles i budsjettmøte i desember 2011 til de virksomheter som får økte kostnader på grunn av reformen. Samhandlingsreformen Hvaler kommune, prosjekt Det er utarbeidet prosjektplan for samhandlingsreformen Hvaler kommune. Prosjektplanen vedlegges som vedlegg til saken (se kapitel vedlegg). Prosjektet har meget korte tidsfrister for flere arbeidsgrupper. De korte tidsfrister skyldes at det vil være nødvendig for Hvaler å søke samarbeid med Fredrikstad kommune på flere områder. Fredrikstad kommune har tidsfrist i forhold til helsehus på Værste og er avhengig av Hvalers behov i sin planlegging. Formålet med prosjektplanen i Hvaler er å utrede konsekvensene ved innføring av samhandlingsreformens intensjoner i Hvaler kommune. Fremskaffe grunnlag og utarbeide saker for politiske beslutninger i forbindelse med dette. For at prosjektet i mest mulig grad skal innfri samhandlingsreformens forventninger er prosjektet organisert i to delprosjekt. Delprosjekt 1 - Helse og sosial Delprosjektet ledes av spesialkonsulent Andres Bekkevold og har åtte arbeidsgrupper. Delprosjekt 1 tar for seg de utfordringer rådmannen mener er de mest nødvendige å utrede på nåværende tidspunkt og med føringer i forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Beskrivelse/gruppe Tidsfrist for sluttrapport 1. Koordinerende enhet 15.09.2011 2. Utskrivningsklare pasienter (USK) 12.05.2011 /behandlingssenger 3. Rehabilitering 12.05.2011 4. Legevakt 12.05.2011 5. Rus og psykiatri 12.05.2011 6. IT 15.09.2011 7. Frisklivssentral 12.05.2011 8. Læring og mestringssenter 12.05.2011 Delprosjekt 2 Forebyggende folkehelse Møteinnkalling side 12 av 25

Forebyggende folkehelse har foreløpig ingen prosjektleder og har ikke startet opp sitt arbeid. Delprosjekt 2 vil ta utgangspunkt i lov om folkehelsearbeid og dennes hovedtrekk om at kommunen i sitt folkehelsearbeid skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse og ikke bare helsesektoren. Forebyggende arbeid vil i stor utstrekning bygge på dokumentasjon over kommunes og nasjonens oversikt over helseutfordringer. I tidligere politisk sak ble rådmannen delegert myndighet til å søke medlemskap i Østfoldhelsa. Østfoldhelsa vil med sitt arbeid og dokumentasjon om helse i fylket være en nyttig samarbeidspartner for forebyggende folkehelsearbeid. Hvaler kommune har søkt om og fått medlemskap i Østfoldhelsa, og det vil være nødvendig for prosjektets arbeid at kommunen får på plass en folkehelsekoordinator som også vil være prosjektleder for delprosjekt 2. Hvaler kommune vil motta kr 50 000.- fra Østfoldhelsa i 2011 og som skal benyttes til folkehelsearbeid. Funksjonen som folkehelsekoordinator og organiseringen av dette arbeidet vil bli foreslått løst som del av en noe større omorganisering i kommunen. Beskrivelse/gruppe Tidsfrist for sluttrapport 9. Folkehelse Helsetilstand Avklares senere Resyme og konklusjoner fra arbeidsgrupper (utredninger fra arbeidsgruppene vedlegges i saken og kan bestilles, se kapitel vedlegg). Metoder for arbeidsgruppenes arbeid. Representanter fra Hvaler kommune har deltatt i møter og prosjekt sammen med Fredrikstad kommune. Det foreligger egne prosjektplaner fra arbeidet som er utført i samarbeid med Fredrikstad. Planer og erfaring fra disse gruppene danner grunnlag for arbeider i egne prosjekter i Hvaler. I Hvaler har det vært interne møter hvor avdelingsleder, virksomhetsledere og seksjonssjef har deltatt. I tillegg har det vært møter med virksomhetenes plasstillitsvalgte. Resultater med anbefalinger fra arbeidsgruppene har fremkommet med føringer i samhandlingsreformen som utgangspunkt, kombinert med status, kompetanse og utvikling den siste tiden på områdene. Stortingsmelding 47 (2008-2009), forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forslag til ny folkehelselov og stortingsmelding 16 (2011-2015) Nasjonal helse- og omsorgsplan ligger til grunn for anbefalinger i saken. USK og behandlingssenger. Samhandlingsreformen gir nye føringer for oppgave og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på mange områder. Fredrikstad kommune har startet et prosjekt sammen med Hvaler for å forberede kommunene på nye oppgaver og ansvar. Representanter for Hvaler kommune har vært representert i flere arbeidsgrupper i samhandlingsprosjektet i Fredrikstad kommune. To av gruppene har hatt som oppdrag å gi innspill til utfordringer knyttet til utskrivningsklare pasienter og til kommunens ansvar i forbindelse med behandlingssenger/øyeblikkelig hjelp funksjon - døgntilbud. Arbeidsgruppa i Hvaler har skilt mellom utskrivningsklare pasienter og behandlingssenger. Samhandlingsreformen stiller nye krav til oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Regjeringen foreslår i Stortingsmelding nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen, å overføre det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fullt og helt til kommunene fra og med 2012, hvilket betyr at kommunene får en betalingsplikt for pasienter som av sykehuset er definert utskrivningsklare. Kommunene har betalingsplikt også i dag, men forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter definerer i dag at kommunene betaler fra dag 10 etter at pasienten er definert utskrivningsklar og med en døgnpris på 1600,-. Forskjellen med ny lov er at kommunen skal betale fra dag 1 og at døgnprisen settes til kroner 4000,- pr døgn. Det foreslås også en plikt for kommunen til å etablere en øyeblikkelig hjelp funksjon med døgntilbud. Dette for å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Det foreslås en innfasingsperiode før plikten trer i kraft, der midler overføres gradvis fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av tilbud fullfinansieres. Dette skal gjelde de pasienter som kommunen selv har mulighet for til å utrede, behandle og yte omsorg for. Det foreslås at kommunene oppretter behandlingssenger / intermediæravdelinger / lokal medisinske sentre for å kunne imøtekomme behovet om og kravet til at kommunene har øyeblikkelig hjelp - Møteinnkalling side 13 av 25

døgntilbud. Det anbefales fra ekspertgrupper og annet faglig hold at slike avdelinger må ha tilgang til diagnostisk utstyr som labratoriefunksjon, røntgen, annen medisinsk utredning og legetilgang 24 timer i døgnet. Definisjon av utskrivningsklare pasienter: Pasienter som har vært innlagt i sykehus og fått diagnostisk avklaring og evt behandling/startet behandling. Etterbehandling og rehabilitering kan skje i kommunal døgnavdeling. Definisjon av pasienter som skal ligge i kommunale behandlingssenge r(før og i stedet for innleggelse): Før innleggelse på sykehus: Pasienter som får kommunalt tilbud før innleggelse blir aktuelt. Det er et mål å avdekke funksjonssvikt og tegn på sykdom i en tidlig fase. Dette fordrer tett samarbeid mellom fastlege og hjemmetjeneste. I stedet for innleggelse i sykehus: Pasienter som legges direkte inn i kommunal døgnavdeling. Dette forutsetter god tilgang på legetjenester, høy kompetanse hos pleiepersonalet og god tilgang på diagnostiske hjelpemidler som laboratorium og røntgen. Kommunens øyeblikkelig hjelp funksjon ligger i dag også på legevakten og skal fortsatt ligge der. Det planlegges i tillegg 4 observasjonssenger i tilknytning til legevakten. Disse sengene kan ikke kompensere for problemstillingen over med innleggelse før og i stedet for innleggelse i sykehus, men er ment å gi mulighet for korte observasjoner ikke innleggelse. Hvaler kommune status i dag på område utskrivningsklare pasienter: Hvaler kommune har i dag 28 sykehjemsplasser i drift hvorav 6 er korttidsplasser. Kommunen har i dag en dekningsgrad på sykehjemsplasser på 16 %, noe som ligger vesentlig lavere enn anbefalt dekning på 25 %. Med befolkningsfremskrivning som finnes i dag vil det i 2020 være en dekning på 13 % hvis antall plasser ikke økes. Omsorgsboliger er ikke medregnet i dekningsgrad her. Sykehjemmet har en bemanningsfaktor på 0,9. Det er sykehjemslege i 12 timer pr uke hvorav 8 timer er tilstedetid og 4 timer er beredskap. Hjemmetjenesten er en viktig aktør i forhold til å gi tilbud til utskrivningsklare pasienter. Omsorgstjenesten håndterer i dag presset på tjenester på en effektiv måte med streng prioritering av tjenester som innvilges. Brukere med behov for nødvendig helsehjelp får dekket dette uten ventetid. Det er ikke venteliste på sykehjemsplass. Hvaler kommune betalte ikke for utskrivningsklare pasienter på sykehuset i 2010. Det er bygget opp en aktiv korttidsavdeling på 6 plasser hvor det allerede i dag foregår utstrakt vurderinger, behandling, opptrening og palliativ pleie. Omsorgstjenesten har mye faglig kompetanse blant annet med kreftsykepleier. Det er startet opp et eget team som skal jobbe med tjenester til denne gruppen. Hva kan / bør Hvaler kommune gjøre for å møte kommunens fremtidige krav til å ta hånd om de utskrivningsklare pasienter? Plasser: Det anbefales at resterende 4 senger på sykehjemmet settes i drift for å møte utfordringer med antall pasienter. Dessuten bør Hvaler kommune planlegge bygging av nye sykehjemsplasser for å møte fremtidige behov, både i forhold til antall eldre og i forhold til nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen. Statistisk bør Hvaler kommune ha minimum 40 sykehjemsplasser. Økonomisk ramme til økte utgifter til medisinsk behandling bør avsettes. Kostnad: Drift av 4 sykehjemsplasser netto: ca 2,8 millioner kroner. Inkludert lønnsutgifter pleie, renhold, medisinsk utstyr og forbruksvarer, mat, medisiner m.m. Hvaler kommune status i dag på område behandlingssenger, før og i stedet for sykehusinnleggelse: Hvaler kommune har liten erfaring med denne pasientgruppen i dag. Det skjer i dag at det legges inn pasienter på sykehjemmet i samarbeid med fastlegen hvor det er behov for mer pleie og behandling enn det kan gis i hjemmet. Det kan være observasjon og vurdering osv. Men som hovedsak har kommunen ikke tilbud til denne pasientgruppen i dag. Hva kan / bør Hvaler kommune gjøre for å møte kommunens fremtidige krav til å ta hånd om pasienter med behov for opphold i behandlingssenger? Når kommunen får ansvar for å ha øyeblikkelig hjelp funksjon døgntilbud og legevakt med 4 observasjonssenger sammen med Fredrikstad kommune ikke er tilstrekkelig, kan ikke Hvaler kommune Møteinnkalling side 14 av 25

gi et slikt tilbud i egen kommune. Det vil ikke være forsvarlig å legge inn pasienter på sykehjemmet med uklare medisinske problemstillinger for observasjon med den kompetansen og det utstyret som er tilgjenglig på sykehjemmet. Man er da avhengig av å samarbeide med andre kommuner om kjøp av plasser der inntil pasienten kan overflyttes til sykehjemmet eller utskrives til hjemmet. Kostnad: Svært usikkert. Hvis man legger til grunn en kostnad på 4000,- pr seng/døgn som sykehuset tar for utskrivningsklare pasienter, vil en seng koste 1,5 millioner kroner pr år. Konklusjon for: Når det gjelder utskrivningsklare pasienter med en avklart medisinsk problemstilling hvor det er tatt stilling til behandling bør kommunen kunne ta hånd om sine egne pasienter på sykehjemmet og i hjemmetjenesten under forutsetning av at det styrkes som beskrevet over (beskrevet detaljert i rapport fra arbeidsgruppa). Dette gjelder også palliative pasienter i eget hjem og på sykehjem. Hvaler kommune hadde i 2010 80 døgn på sykehuset etter utskrivningsklar dato, men ingen utløste betalingsansvar. Det vil si at ingen pasienter lå utover 10 døgn etter utskrivningsklar dato. Dette er pasienter som er avklarte og som kommunen skal ta hånd om også i dag. Med hensyn til behandlingssenger og kommunens plikt til å opprette øyeblikkelig hjelp døgntilbud, kan Hvaler kommune vanskelig ivareta dette i egen kommune og må samarbeide med andre kommuner om kjøp av plasser til dette formålet. Plikten til å ha øyeblikkelig hjelp- døgntilbud foreslås lovfestet nå, men iverksettes først etter innfasing over flere år. Det vil være uklare grenseganger mellom hvem som skal innlegges i behandlingssenger og hvem som kommunen kan ivareta i eget hjem og i eget sykehjem. Omfanget av antall pasienter med behov for et slikt tilbud er følgelig uklart og vanskelig å sette tall på. Anbefalt løsning for USK/behandlingssenger og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utskrivningsklare pasienter: Hvaler kommune styrker antall plasser, kompetanse, årsverk og utstyr, etter oppsatt plan med gradvis økning, slik at kommunen etter hvert blir i stand til å ta hånd om sine egne utskrivningsklare pasienter. Dette vil gi kommunens innbyggere et godt tilbud i egen kommune og med nærhet til oppfølgningstjenester fra eventuell hjemmetjeneste, fysioterapi eller fra institusjon. Kommunen vil sammen med pasienten fort kunne vurdere hvor det gis det beste tilbudet. Dette fordrer et fortsatt bra samarbeid mellom de ulike tjenestene. Behandlingssenger/øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Hvaler kommune inngår avtale med andre kommuner om kjøp av plasser. Søknader fra Hvaler kommune vurderes på lik linje som søknader fra vertskommune og Hvaler kommune betaler en avtalt døgnpris for faktisk medgått liggedøgn. Rehabilitering. Samhandlingsreformen gir nye føringer for oppgave og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på mange områder. Representanter for Hvaler kommune har vært representert i flere arbeidsgrupper i samhandlingsprosjektet i Fredrikstad kommune. En av gruppene har hatt som oppdrag å gi innspill til rehabilitering/habilitering. Rapport fra arbeidsgruppe rehabilitering er utarbeidet som en del av et beslutningsgrunnlag for hvordan Hvaler kommune skal håndtere Samhandlingsreformen område rehabilitering. Samhandlingsreformen stiller nye krav til oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rehabilitering er avgrenset til planlagte tidsavgrensede prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering forstås på samme måte, men dreier seg om tiltak rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- eller funksjonsproblemer. Opptrening er primært rettet mot å gjenvinne funksjon eller trene opp skadet kroppsdel. Habilitering og rehabilitering foregår både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens ansvar er å sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av pasienter med behov for habilitering og rehabilitering. De skal også sørge for trening og oppøvning av funksjoner som krever spesiell tilrettelegging, veiledning, intensiv trening og sørge for tiltrettelagt opplæring. Møteinnkalling side 15 av 25

Kommunene skal ha en generell oversikt over behovet for rehabilitering og habilitering blant innbyggerne. Alle som bor og oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendig utredning og oppfølgning ved behov. Dette kan også bety tjenester som pratisk bistand, tilrettelegging og hjelpemiddelformidling. Habilitering og rehabilitering kan skje både i eget hjem, på dagsenter og på sykehjem. Når det gjelder rehabilitering er føringene for nye ansvarsforhold uklare i samhandlingsreformen. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å gjennomgå rehabiliteringsfeltet for å avklare hva som skal være kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver. Både kommunene, spesialisthelsetjenesten, private rehabiliteringsinstitusjoner og brukerorganisasjoner skal involveres. Det gis føringer for at det ved oppbygging av lokal medisinske sentre i kommunene vil sette kommunen i stand til å ta et større ansvar for habilitering og rehabilitering. Helse og omsorgsdepartementet skal vurdere hvordan økonomiske og juridiske virkemidler skal innrettes for å oppnå ønsker faglig utvikling. Det skal også vurderes om de private rehabiliteringsinstitusjoner skal knyttes nærmere til kommunene enn det som er tilfelle i dag. Det er også et ønske at kommunene skal ta større ansvar for innholdet i den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Status på rehabiliteringsområdet i Hvaler kommune i dag er at kommunen ikke har tilbud om rehabilitering i egen kommune. Hvaler kommune har kommunal fysioterapeut i 75/50 % stilling som skal dekke alle kommunale oppgaver fra barn/unge til eldre hjemmeboende og beboere i sykehjem. Ressursene er svært begrenset og mesteparten av ressursene går i dag til barn og unge. Kommunen har ingen ressurser knyttet til yrkesgrupper som ergoterapi, logoped m.m. Kommunen har i dag en avtale med privat fysioterapeut i 100 % stilling som gir tjenester til pasienter som er henvist fra lege. Gruppen eldre: Hvaler kommune kan ivareta opptrening i institusjon og til en vis grad i hjemmet. Men har i dag allerede utfordringer knyttet til rehabilitering av eldre også. Det har flere ganger vært inngått avtale om kjøp av rehabiliteringsplass i Fredrikstad kommune til slagpasienter som allerede i dag er kommunens ansvar og det har også vært kjøpt ergoterapiressurser til yngre slagpasienter med kognitive utfall. Det blir i Omsorgstjenesten brukt ressurser i forhold til formidling av hjelpemidler til innbyggere i kommunen og det brukes ressurser på funksjoner som syn og hørselskontakt som er personer som formilder hjelpemidler til alle syns- og hørselshemmede i kommunen. Samlet tidsbruk på disse oppgavene tilsvarer ca 50 % stilling. Kommunen er pålagt å ha en koordinerende enhet som skal være en enhet som er et henvendelsessted for brukerne og som skal ha ansvar for at tjenester rundt rehabilitering blir koordinert til beste for brukeren. Denne funksjonen er i dag lagt til hhv Omsorgstjenesten for voksne og til Tiltak for funksjonshemmede for de under 18 år. Som beskrevet i avsnitt over er konklusjonen vedrørende oppgaver og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke avklart og dette skal nærmere beskrives. Likevel gis det i st. meld.16(2010-2011) - klare føringer for at et større ansvar skal overføres til kommunen. Men utgangspunkt i status på området i dag hvor Hvaler kommune ikke alene har ressurser og kompetanse til å ivareta rehabilitering som pr i dag er forventet at kommunen skal ivareta og føringer i st. meld 16 om ytterligere overføring av ansvar til kommunen, er Hvaler kommune avhengig av et interkommunalt samarbeid på området eller kjøp av tjenester for å kunne ivareta sitt ansvar, alternativt er en kraftig styrkning av ressurser på området i egen kommune en mulig løsning. Det foreligger egen rapport på området frisklivssentral derfor er det kun kort berørt her fordi man ved en styrkning av ressursene på rehabiliteringsområdet i Hvaler kommune kan se det i sammenheng med en frisklivssentral, da det kan være personer med samme kompetanse som driver frisklivssentral som jobber med rehabilitering. Ideelt sett har Hvaler kommune et bra tilbud om rehabilitering både i hjemmet og i institusjon til kommunens innbyggere. Kommune har et bredt tverrfaglig sammensatt team som kan ha fokus på rehabilitering og sette inn ressurser der det er behov for både forebygging, behandling og tidlig intervensjon for å hindre innleggelse med mer. En slik løsning vil kreve økte fysioterapiressurser, avsetning av sosionom ressurser, ergoterapiressurser, logoped ressurser og legetimer tilknyttet teamet. Forslag til styrkning i ressurser er 1,5 årsverk fysioterapi, 1 årsverk ergoterapi, 0,1 årsverk legeressurser og midler til kjøp av logoped og sosionomtjenester ved behov. Møteinnkalling side 16 av 25

Dette anses likevel ikke som en optimal løsning da tjenesten vil være sårbar ved fravær og det må planlegges for lokaliteter til både kontorer og muligheter for trening/behandling noe som er vaskelig i eksisterende bygg. Anbefalt løsning for rehabilitering. Hvaler kommune inngår et forpliktende samarbeid med andre kommuner eller private aktører om kjøp av institusjonsrehabilitering og et samarbeid i forhold til rehabiliterende team til hjemmerehabilitering som det skal satses på i andre kommuner. Omfang av behov er vanskelig å anslå og den beste løsningen for Hvaler kommune er at man kan søke på tjenester i andre kommuner på lik linje som innbyggerne i vertskommunen dog gjennom Hvaler kommune og at Hvaler kommune faktureres for faktisk bruk av tjenester. Man bør også med denne løsningen styrke fysioterapitjenesten i kommunen med 0,5 årsverk og ergoterapitjeneste med 0,5 årsverk for å kunne ivareta dagens og kommende utfordringer på området. Hvaler kommune har pr i dag ikke tilbud om ergoterapitjenester noe som er et behov for. Hvaler kommune vil med denne løsningen kunne ivareta all opptrening og en del enkel rehabilitering og samtidig være sikret ved å kunne kjøpe tjenester i andre kommuner eller hos private aktører ved behov. Løsningen vil også gjøre tjenesten mindre sårbar ved fravær. Det vil også med denne løsningen være utfordringer knyttet til kontorer og behandlingsrom i eksisterende bygg. Kostnad anslås til: 600.000,- til årsverk fysioterapeut og ergoterapeut. I tillegg må det avsettes midler til kjøp av institusjonsplass. Usikkert å anslå behov, men legger man til grunn en døgnpris på 4000,- som det koster på sykehuset for utskrivningsklare pasienter, vil en seng koste 1,5 millioner kroner pr år. Forsiktig anslått behov 750.000,-. Utgifter til lokaliteter kommer evt i tillegg. Det vil være behov for nye kontorer til fysio- og ergoterapeut, noe som vanskelig kan løses innenfor dagens bygningsmasse. Frisklivssentral. Et av hovedmålene i samhandlingsreformen er styrking av forebyggende helsearbeid i kommunene. Hvordan kan Hvaler kommune imøtekomme og styrke forebyggende helsearbeid i henhold til samhandlingsreformens formål? Målgruppen er voksne personer som har økt risiko for, eller har, sykdommer eller lidelser som kan ha helsemessig nytte av økt fysisk aktivitet, endret kosthold eller røykeslutt. Kroniske ikke smittsomme sykdommer utgjør en vesentlig del av helseutfordringene i Norge. 35 % av alle dødsfall er pga hjerte kar lidelser, ca 25 % er årsak kreftsykdommer. Sentrale risikofaktorer for disse sykdommer er fysisk inaktivitet, tobakksbruk og usunt kosthold. Det er positiv sammenheng mellom helsetilstand og høyere utdanning og inntekt. Hjerte- og lungelidelser samt type 2 diabetes har høyere forekomst blant dem med lavere sosioøkonomisk status. Type 2 diabetes er doblet siste 30 år. Det er tre ganger så mange som røyker blant dem med kun grunnskoleutdanning som blant dem med høyskole eller universitetsutdanning. 25% av alle med høyere utdanning tilfredstiller anbefalingene om fysisk aktivitet, mens bare 16 av dem med grunnskoleutdanning gjør det. Også innen kosthold er det sosial ulikhet, med mer usunt kosthold blant de med lavere utdanning. Stortingsmelding nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen peker på at helsetjenesten gjør for liten innsats for å forebygge sykdom og igangsette tidlig intervensjon. Helsesektoren har en unik mulighet for å identifisere og følge opp risikoindivider og grupper. Det er behov for å styrke og målrette helsefremmende og forebyggende innsats, også innen helse sektoren. I Norge er 4 av 5 voksne ikke fysisk aktive nok til å oppnå full helseeffekt. De fleste spiser for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett. 21% røyker daglig. Etablerte tilbud om aktivitet benyttes i stor grad av personer med høy utdanning og inntekt. Fysisk aktivitet benyttes som oftest av personer som allerede er fysisk aktive. Det er behov for lavterskel tilbud rettet mot personer og grupper som har behov for hjelp til å endre helseadferd. Opplysninger hentet fra Veileder for kommunale frisklivssentraler. IS-1896 Sett i lys av Stortingsmelding nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen og forslag til ny folkehelselov, ny lov for kommunale helse- og omsorgstjenester og helse og omsorgsplan (2011-2015) kan Møteinnkalling side 17 av 25

frisklivssentraler være ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid. For å imøtekomme forventinger og krav i reformen bør Hvaler kommune etablere en frisklivssentral. Dette begrunnes i at det bør være et lokalt tilbud med kort reiseavstand samt at alle nødvendige lokaliteter befinner seg i kommunen. Hvalers Frisklivssentral kan som eksempel legges til en av skolene da det der finnes nødvendige lokaliteter som skolekjøkken, gymsal og kursfasiliteter samt at Hvalers natur i størst grad benyttes. En frisklivssentral kan lokaliseres og driftes på samme sted som frivillighetssentralen. Henvisning til frisklivssentralen og tilbud kan være via grønn resept forordnet av samarbeidspartnere. Grønn resept vil si at det er de naturlige samarbeidspartnere som henviser til tjenester i frisklivssentralen. Naturlige samarbeidspartnere kan være fastleger, NAV, ASVO, Fysioterapeuter, Omsorgstjenesten eller andre. Det bør også være mulig å ta direkte kontakt med en frisklivssentral. Når du har fått en slik resept kan du for eksempel få følgende tilbud: Et eks fra Kristiansand: - Individuell samtale med leder med fokus på selvopplevd helse og livskvalitet. - Aktivitet ute i naturen i gruppe 2 gr i uka i 12 uker. - Avsluttende samtale med fokus på å fortsette i passende type aktivitet. - Egenandel 300.- - Skriftlig tilbakemelding til henvisende lege Dette kan være et tilbud i sammen med kostveiledning, røykeslutt osv. Informasjon om Grønn resept skal være lett tilgjengelig. Anbefalt løsning for frisklivssentral: 100 % stilling som fysioterapeut, idrettpedagog, ergotereapeut, ernæringsfysiolog eller annen relevant høgskoleutdannet helsepersonell med hovedvekt på forebyggende helsearbeid. En kombinasjon av disse kan også være aktuelt. Det vil være ønskelig at stillingen er delt i flere personer da tilbudet da ikke blir så sårbart med hensyn til fravær etc., men dette må ses opp mot stillingsstørrelse og rekruttering. Stillingen bør være tett knyttet opp mot et lærings og mestringssenter. Stillingsinnehavers fokus må være forebyggende og ikke sykdomsrettet. Det er av nødvendighet at stillingen må påregne arbeid 1-2 kvelder pr. uke. Da mye av gruppene og kursene avvikles på kveldstid. Stillingen bør knyttes opp mot frivilligsentralens arbeid og plassering. Den som innehar stillingen bør ha eller skaffe seg kompetanse for å drive; kurs i motiverende samtale, Bra mat-kurs, røykesluttkurs, prosjektledelse. Dersom stillingen deles anbefales det at stillingen deles i 50 % ergoterapeut da kommunen ikke innehar denne kompetanse i dag og evt en 50 % fysioterapeut eller idrettspedagog. Stillingen bør være sentral med tanke på å være koordinator mot et lærings og mestringssenter. Den anbefalte løsning er den optimale løsning i utredningen fra arbeidsgruppa og rådmannen vil anbefale kommunestyret en slik løsning på sikt. I første omgang vil det være fornuftig å bygge opp tjenesten trinnvis og rådmannen anbefaler i første omgang løsningen som beskrevet, men med ansettelse av en mindre stilling fra 2012. Læring og mestringssenter Lærings- og mestringssentrene har frem til nå vært lokalisert som en del av sykehusenes tilbud. Dette er i dag helseforetakenes ressurs for å støtte opp under pasient- og pårørendeopplæring som en del av spesialisthelsetjenestens hovedoppgave. Samhandlingsreformen sier at: Etablering av lærings og mestringstilbud i kommunene vil kunne sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukerne over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte: Foreløpig er det kun Sandefjord kommune som har opprettet et lærings og mestringssenter. Der får innbyggerne tilbud om livsstilstiltak, endringer i helseadferd, veiledning og informasjon. Eksempler fra Sandefjord: - Mestringskurs: å leve et friskere liv - Livsstilskurs diabetes type 2. - Trening for slagpasienter - Selvhjelpsgrupper - Treningsgrupper med og uten fysioterapeut. Møteinnkalling side 18 av 25

- Læringstilbud diagnoserelatert og på tvers av diagnoeser. - Kurs for søsken og barn av personer med helseutfordringer. - Veiledningsordning på kontor kafe og apotek. - Samarbeider tett opp mot interessegrupper. I Østfold er det sykehuset som har ivaretatt denne funksjonen fram til nå. De tilbyr kurs, selvhjelpsgrupper og har informasjonsmateriell tilgjengelig om diverse sykdommer. De har utarbeidet egen kurskatalog med informasjon om diverse lærings og mestringstilbud. Samhandlingsreformen sier: Ved å utvikle lærings- mestringstilbud i kommunene kan kommunene også ivareta en viktig koordinatorfunksjon og søke etter mulige samarbeidspartnere som ikke på samme måte eksisterer i spesialhelsetjenesten, f.eks frivilligsentral, lokale foreninger e.t.c. Lærings- og mestringssentrene kan eksempelvis etableres i kombinasjon med andre tilbud for egenbehandling og rådgivings- veiledningstjenester og gjennom dette sikres en helhetlig oppfølging av den enkelte bruker. LMS skal være: - Et bindeledd mellom fagfolk og brukere, og legge til rette for samarbeid. - Pådriver og inspirator for å få i gang læringstilbud. - Støttespiller, koordinator og praktisk tilrettelegger. - Sørge for at læringstilbudene evalueres og kvalitetssikres. Målgruppe for lærings- og mestringssenter: Personer med langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Dette kan være hjerneslag, MS, Parkinson, muskel og skjelettlidelse, overvekt og ernæringsproblematikk, diabetes, kols, tinitus, rus, psykiatri, ME med flere. I det videre arbeidet med samhandlingsreformen vil departementet vurdere hvilke lærings og mestringstjenester som kan overføres til kommunene. Hvaler kommune har pr i dag ikke etablert lærings- mestringssenter. Eneste kommune som har etablert dette er Sandefjord. Hvaler kommune har ikke egnede lokaler til å drive lærings- og mestringssenter. Det vil være behov for lokaler med grupperom, fellesrom med kjøkken, kontor til ansatte og et større undervisningsrom. Hvorvidt dette er mulig å skaffe ved f.eks en av skolene/evt Hvalerhallen er ukjent. Foreløpig er dette et tilbud som gis ved Sykehuset Østfold. Det er usikkert hvilke lærings- og mestringstjenester som kan, og skal overføres kommunene. I Sykehusene skal fortsatt pasient og pårørende behandling inngå som en del av behandlingen og være den enkelte avdelings ansvar. Jevnfør Lov om spesiallisthelsetjeneste 3-8. Skal Hvaler kommune starte opp med lærings- og mestringssenter vil det være behov for flere nye årsverk. Det vil være behov for helsepersonell med 3- årig utdanning, som også innehar kompetanse med hovedvekt på forebygging. Den eller de ansattes hovedoppgave vil bli å koordinere de fleste tilbudene samt arrangere kurs. Mange kurs kan arrangeres ved innleie av eksterne personer med kompetanse på området. Det forutsettes et nært samarbeid med interesseorganisasjoner. Hvaler kommunes innbyggere trenger mestringskurs i forhold til kroniske lidelser. Medisinsk behandling alene kan ikke avhjelpe alle helseproblemer. Samhandlingsreformen forventer at den enkelte skal ivareta egen helse og klare dagliglivets mange utfordringer selv. Kommunen må derfor legge til rette for at innbyggerne skal klare dette best mulig. En viktig oppgave etter endt mestringskurs blir å veilede deltakere over i andre aktiviteter. Tjenesten bør organiseres under omsorgstjenesten. For en liten kommune som Hvaler vil det være svært vanskelig og lite hensiktsmessig å etablere et lærings og mestringssenter på egen hånd. Behovet for tjenestene vil i antall pasienter være så små så det vil ikke være drivverdig å etablere dette i en kommune på Hvaler sin størrelse. I samhandlingsreformen sies det at det skal etableres lærings- mestrings senter i kommunene. Foreløpig er det usikkert hvilke områder som skal ta over etter spesialisthelsetjenesten. Møteinnkalling side 19 av 25

Hvordan kan Hvaler kommune etablere lærings mestringssenter for å etterkomme intensjonene i Samhandlingsreformen? Estimert behov og økonomi: Med et estimert opptreningsbehov for 10 pasienter i året på institusjon og ca 30 med behov for kurs/trening/gruppeterapi vil dette beløpe seg til kr 500 700 000.- årlig. Estimatet er svært usikkert da det ikke foreligger tallmateriell på dette samt at det ikke er avklart hvilke områder som er tenkt overført kommunen. Leder for arbeidsgruppa har vært i kontakt med Læring og mestringssenteret på Sykehuset Østfold som heller ikke har noe tallmateriell. Administrativt samarbeidsutvalg foreslår sannsynligvis at de store kommunene lager egne læring og mestringssenter, mens de små kommunene går sammen eller samarbeider med store kommuner. Legevakt Fredrikstad- og Hvaler kommune har med bakgrunn i samhandlingsreformen og dennes utfordringer prosjektorganisert arbeidet i styringsgruppe, prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. En av arbeidsgruppene har tatt for seg status og utfordringer for Fredrikstad- og Hvaler legevakt, overgrepsmottaket. Bakgrunn for konklusjoner og anbefalte fremtidige løsninger for Hvaler kommune bygger på dette prosjektarbeid og tidligere erfaringer med drift av egen legevakt i Hvaler kommune (jfr sak i UKPT 6/06). I mars 2011 ble oppstart på prosjekt Samhandlingsreformen i Hvaler kommune etablert. I delprosjekt 2, Helse og sosial er det etablert en arbeidsgruppe som skal ta for seg legevakt i Hvaler. Arbeidsgruppa i Hvaler har bestått av seksjonssjef Lars H Larsen som også har vært Hvaler kommunes representant og sekretær i prosjektet i Fredrikstad. Resultatet fra prosjektarbeidet i Fredrikstad kommune legges til grunn i denne prosjektplan. Gruppa har ikke hatt møter, men planen fra Fredrikstad er sendt til alle fastleger og kommuneoverlegen i Hvaler for kommentarer og innspill. Oppsummering Hvaler kommune driftet egen legevakt med kommunens fastleger frem til avtale med Fredrikstad kommune om felles legevakt 10. mars 2006. Fra 2006 og til d.d. samarbeider kommunene Fredrikstad og Hvaler om felles legevakt. Hvaler kommune plikter å delta i legevaktturnus med vår stab av fastleger. Hvaler kommune har en representant fra administrasjonen og en tillitsvalgt lege med i samarbeidsutvalget som behandler saker som vedrører legevakten. Det er ut i fra tidligere erfaringer (jfr politisk sak til UKPT 6/06) ikke vurdert drift av egen legevaktsordning i Hvaler kommune. Problemstilling Kommunene fikk i Lov om helsetjenester av 19. desember 1982 ansvar for allmennlegetjenester og legevaktordninger. Inntil da hadde legevaktarbeid vært basert på frivillige ordninger mellom legene. Kommunene har etter kommunelegeavtalen mellom kommunenes sentralforbund og Den norske legeforening ansvar for å planlegge og organisere legevakttjenesten. Kommunene får et skjerpet krav gjennom samhandlingsreformen og de nye lover for øyeblikkelig hjelp. Gjennom beredskapsordningen for fastlegene i kommunen og legevakta vil Hvaler kommune ivareta den øyeblikkelige hjelp som kreves av kommunene. I tillegg vil samhandlingsreformen gi ytterligere krav til kommunene i form av øyeblikkelig hjelp og døgntilbud som foreslås løst ved behandlingssenger. Behandlingssenger og øyeblikkelig hjelp er behandlet i egen utreding. I dette prosjektarbeid er tidligere erfaringer med drift av egen legevakt og samarbeidet med felles legevakt med Fredrikstad kommune lagt til grunn. Det er på bakgrunn av dette ikke vurdert drift av egen legevakt i Hvaler kommune. Anbefalt løsning for legevakt i Hvaler kommune. Hvaler kommune fortsetter legevaktsamarbeid med Fredrikstad kommune. Utredning fra arbeidsgruppa i Fredrikstad, hvor Hvaler kommune har deltatt, konkluderer med at Fredrikstad og Hvaler legevakt flyttes til et lokalmedisinsk senter. Ved flytting til lokalmedisinsk senter foreslås det at det opprettes fire observasjonssenger. Videre anbefaler utredningen at en ny legevakt har døgnåpent og med lege til stede hele døgnet fra 01.01.2013. Døgnåpen legevakt med observasjonssenger vil ivareta kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp, ha en høy faglig og utstyrsmessig standard og gi innbyggerne i kommunen en god og trygg tjeneste. Rus og psykiatritjeneste. Møteinnkalling side 20 av 25